Godt nytt år? Januar 2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Godt nytt år? Januar 2010"

Transkript

1 Januar 21 Godt nytt år? Framtidsutsiktene er blitt langt betre det siste året, men framleis er investeringslysta minimal. Verkstadsindustrien har tøffe tak med vesentleg svakare ordresituasjon. Næringsbarometeret er utarbeidd i samarbeid mellom Asplan Analyse og partnarane bak barometeret:

2 2 Næringsbarometeret tek pulsen på næringslivet Næringsbarometeret byggjer på statistikk, intervju og nye undersøkingar gjennomført for prosjektet. Undersøkingane for Næringsbarometeret er gjennomført av Asplan Analyse. Det er gjennomført ei bedriftsundersøking i november 29 som omfattar 132 bedrifter i Hordaland og Sogn og Fjordane. I tillegg er det gjennomført ei kommuneundersøking som omfattar 34 kommunar i dei to fylka. Leiar: Godt nytt år? 3 Oppsummering: Det lysnar forsiktig 4 Arbeidsmarknaden: Svakare auke i arbeidsløysa 6 Spesialartikkel arbeidsmarknad: Greier vi å mobilisere nok arbeidskraft i framtida? 8 Norsk og internasjonal økonomi: Forsiktig vekst 1 Eksport: Nedgangen i eksporten flatar ut 11 BYGGJE- OG ANLEGGSNÆRINGA VENTAR BETRE TIDER I 21, etter å ha lagt bak seg eit vanskeleg år med redusert aktivitetsnivå og sterkt prispress i marknaden. Tre av fire bedrifter ventar stabil eller auka omsetning i 21. Side 12 DEI SISTE MÅNADENE HAR AUKEN I ARBEIDSLØYSA I HORDALAND OG SOGN OG FJORDANE BLITT MINDRE. NAV reknar med at arbeidsløysa vil halde fram med å stige i 21, men auken vil truleg bli mindre enn i 29. Side 6 NESTEN 3 INDUSTRI- ARBEIDSPLASSAR I HORDALAND OG SOGN OG FJORDANE HAR FORSVUNNE I 29. Framleis er sysselsetjinga venta å minke. Store delar av industrien slit med slunkne ordrebøker. Side 14 Utviklingstrekk og forventningar innanfor enkeltnæringar: Bygg og anlegg 12 Industri 14 Petroleumsnæringa 16 Vindkraft til havs 18 Fiskeri og fiskeindustri 2 Havbruk 22 Transport 24 Reiseliv 26 Landbruk 28 Forretningsmessig tenesteyting 3 Varehandel 32 Offentleg sektor og privat personleg tenesteyting 34 Eigedom 36 Kulturnæringane 37 Kjelder 38 Regional utvikling 38 LØNNSEMDA I OPPDRETTSNÆRINGA VAR EKSTREMT GOD I 29. Finanskrisa ser ut til å ha hatt liten effekt på næringa. Men to store utfordringar for næringa er lus og sjukdom. Side 22 AKTIVITETSNIVÅET I PETROLEUMSNÆRINGA FLATAR UT. Investeringane på norsk sokkel vil framleis vere høge dei neste åra, men nivået kan komme til å falle i 21. Redusert nybyggingsaktivitet bidreg til å svekkje ordresituasjonen til leverandørindustrien. Side 16 Partnarane bak Næringsbarometeret Innovasjon Norge Hordaland Innovasjon Norge Sogn og Fjordane NAV Hordaland NAV Sogn og Fjordane NHO Hordaland NHO Sogn og Fjordane Hordaland fylkeskommune Sogn og Fjordane fylkeskommune Sparebanken Vest FOTO SIDE 1 - Ikkje rett opp - nye utfordringer. Foto: Pål Kristian Haugetun, Sparebanken Vest Foto: Marit Hommedal/ Eksportutvalget for fisk

3 LEIAR 3 Godt nytt år? Vestlandet og verda har gjennom 29 arbeidd seg gjennom konjunkturomslag og finanskrise. Næringsbarometeret for Hordaland og Sogn og Fjordane viser at bedriftene trur at 21 skal gi betre tider. Begge fylka ventar auka omsetning og investeringar. Men biletet har mange nyansar. Delar av industrien og byggje- og anleggssektoren er avventande. Sysselsetjinga i Sogn og Fjordane ser ut til å gå ned på grunn av fallande industriproduksjon, og fleire industribedrifter i Hordaland kan få kraftig reduksjon i aktivitetane. Næringslivet på Vestlandet byggjer i vesentleg grad på naturressursar, utvikla gjennom forsking og innovasjon kort sagt kommersialisert kunnskap. Olje- og gassutvinninga på sokkelen og energisektoren elles er gode døme på det. Kunnskap er òg grunnlaget for utviklinga innanfor mellom anna metallindustrien, marine næringar og sjømat. Kompetansebygging har vore eit stikkord for Sparebanken Vest gjennom 29, og det blir eit satsingsområde i år òg. I framtida vil næringslivet i endå sterkare grad vere kunnskapsbasert, og her har Vestlandet eit godt utgangspunkt. EUs fornybardirektiv og klimaforliket i Stortinget vil føre til auka merksemd på fornybar energiproduksjon. Dei sterke og kunnskapsrike shipping- og offshoremiljøa på Vestlandet kan spele ei viktig rolle innanfor vindkraftinstallasjonar til havs. I fjor haust blei det gjennom ein kombinasjon av offentleg og privat satsing sett i gang arbeid med å etablere ei industriell klyngje for offshore vind på Vestlandet Arena Norwegian Offshore Wind. Ein kan alltid satse på å vidareutvikle kompetanse. Vestlandsnaturen er ettertrakta som turistmål. Også innanfor reiseliv er det behov for å vidareutvikle kompetansen. I fjor vår blei det etablert eit nasjonalt ekspertsenter, Norwegian Center of Expertice, i tilknyting til den regionale reiselivsorganisasjonen Fjord Norge i Bergen. Vestlandsk næringsliv har alltid levd med store svingingar i konjunkturar og marknader. Langsiktigheit, evne til tilpassing og vilje til nyutvikling har ført oss vidare. Næringsbarometerets samansette bilete av situasjonen tyder på at vi vil få sjå både lyspunkt og smertefulle endringar i tida som kjem, i kjølvatnet av konjunkturomslag og finanskrise. Det er mange faktorar ein på kort sikt ikkje kan påverke. Men det er alltid éin ting ein kan satse på: å vidareutvikle kompetanse. Direktør for bedriftsmarkedsdivisjonen i Sparebanken Vest Henning Nordgulen Januar 21 Administrerande direktør i Sparebanken Vest Stein Klakegg Stein Klakegg Administrerande direktør Sparebanken Vest Henning Nordgulen Direktør for bedriftsmarkedsdivisjonen Sparebanken Vest

4 4 OPPSUMMERING Det lysnar forsiktig Samla sett peiker dei fleste pilene no den rette vegen for næringslivet i Hordaland og Sogn og Fjordane. Samstundes er den positive utviklinga vi no ser svært sårbar. Foto: Per Ivar Birkeland. Verdsøkonomien viser teikn til betring etter snart to år med negativ utvikling. Veksten er rett nok forsiktig og sårbar, og det vil truleg ta fleire år før økonomien kan seiast å vere ute av lågkonjunkturen. Totalt sett trur bedriftene i Hordaland og Sogn og Fjordane at 21 skal gi betre tider, men delar av industrien og byggje- og anleggsnæringa er avventande. Samla sett signaliserer bedriftene i Hordaland ein vekst i sysselsetjinga på 3 prosent i 21, mens bedriftene i Sogn og Fjordane ventar ein nedgang på,5 prosent. I 29 forsvann meir enn 25 arbeidsplassar i dei to fylka.

5 OPPSUMMERING 5 Fall i sysselsetjinga i 29 Det siste året har vore svært utfordrande for store delar av næringslivet på Vestlandet. Sysselsetjinga i privat sektor har falle med over 2 i Hordaland og over 6 i Sogn og Fjordane. Det viser den siste bedriftsundersøkinga for Næringsbarometeret, som omfattar over 13 bedrifter. Sysselsetjinga har minka meir enn bedriftene trudde ved inngangen til året, men fallet er mindre enn fallet i aktivitet skulle tilseie. Årsakene til det er truleg at mykje av aktivitetsopptrappinga dei siste åra har vore i form av leigd arbeidskraft utanfor regionen, og at bedriftene prøver å halde fast på sine eigne tilsette mens dei ventar på at aktivitetsnivået skal ta seg opp igjen. Sjølv om sysselsetjinga innanfor viktige næringar minkar, er arbeidsløysa i Hordaland og Sogn og Fjordane framleis relativt låg og godt under landsgjennomsnittet. Gjennom 29 har arbeidsløysa auka mykje, men den negative utviklinga ser ut til å ha bremsa noko opp, og NAV ventar at utviklinga i 21 vil vere mindre negativ enn for 29. Nedgangskonjunkturen har særleg slått ut i auka arbeidsløyse innanfor byggje- og anleggsnæringa og industrien. På tampen av året var arbeidsløysa på 2,4 prosent i Hordaland og 1,8 prosent i Sogn og Fjordane. I Noreg er utviklinga prega av to separate spor. Mens delar av det heimemarknads baserte næringslivet aukar aktiviteten i takt med stadig større privat konsum, er den marknads- og kostnadsmessige usikkerheita stor i eksportnæringar og valutaintensivt næringsliv. Det same biletet finn vi tydeleg igjen på Vestlandet. Pilene snur Samla sett peiker dei fleste pilene no den rette vegen for næringslivet i Hordaland og Sogn og Fjordane. Forventingsindeksen for Hordaland viser ein aukande tendens både for omsetning, sysselsetjing, lønnsemd og investeringar i Hordaland. Nærmare halvparten av bedriftene ventar auka omsetning neste år, og rundt 45 prosent ventar auka lønnsemd. Når det gjeld omsetning, er biletet det same for Sogn og Fjordane, men sysselsetjinga ser ut til å halde fram med å falle i 21 samla sett. Det er venta ein nedgang på,5 prosent i Sogn og Fjordane, og det kjem i stor grad av at industriproduksjonen held fram med å falle. Næringslivet i Hordaland trur på ein sysselsetjingsvekst på 3 prosent. Industrien i Hordaland ventar ikkje like stor nedgang som i Sogn og Fjordane, og dessutan bidreg dei tenesteytande næringane til ei positiv utvikling samla sett. Situasjonen er likevel alvorleg i Sunnhordland, der fleire industribedrifter kan få eit kraftig fall i aktiviteten i 21. Hordaland Omsetning Ansatte Lønnsemd Investeringar Bedrifter i prosent Figur 1: Forventingsindeks, målt som differansen mellom dei som ventar auke, og dei som ventar nedgang neste år, med omsyn til omsetning, sysselsetjing, lønnsemd og investeringar. Kjelde: Næringsbarometeret. Ordresituasjonen kraftig svekt Den positive utviklinga vi no ser, er svært sårbar. Ordresituasjonen til bedriftene er blitt mykje dårlegare gjennom 29, og mange er heilt avhengige av å vinne nye ordrar i løpet av våren for å halde aktivitetsnivået oppe. Nesten halvparten av bedriftene innanfor industri og bygg og anlegg melder om lågare ordrereserve og kortare ordrehorisont enn for eitt år sidan. Særleg er situasjonen kritisk i verkstadindustrien. Framleis finansproblem Finansnæringa både nasjonalt og internasjonalt er friskmeld etter kollapsen i dei internasjonale finansmarknadene hausten 28. Men framleis slit delar av næringslivet med etterverknader etter krisa i form av redusert kapitaltilgang. Rundt halvparten av industribedriftene har utsett investeringar som følgje av mangel på finansiering. Nesten halvparten av industribedriftene melder vidare om at situasjonen har ført til ein generell reduksjon i kapitaltilgangen. Prosent Oppseiingar Inntak av færre lærlingar Permitteringar Auka innsats på produktutvikling/fou Utsetjing av investeringar Orientering mot nye marknader Auka innsats på kompetanseutvikling Sogn og Fjordane Omsetning Ansatte Lønnsemd Investeringar Bedrifter i prosent Forsiktig vekst i offentleg sektor Næringsbarometeret har gjennomført ei eiga undersøking blant kommunane i Hordaland og Sogn og Fjordane. Den viser at det store fleirtalet ventar uendra sysselsetjing i 21. Unntaket er pleie- og omsorgstenester, der 3 prosent av kommunane ventar vekst. Også innanfor barnevern og sosiale tenester ventar kommunane vekst. Samla sett ligg det an til ein forsiktig vekst i sysselsetjinga i offentleg sektor i 21. Satsar på eigne tilsette Dei fleste bedriftene har prøvd å møte utfordringane som følgjer av nedgangskonjunkturen, med positive tiltak. Godt over halvparten av bedriftene har gjennomført eller planlegg kompetanseutviklingstiltak, og berre nokre få ser på oppseiingar og inntak av færre lærlingar som eit relevant tiltak. Dermed kan det sjå ut til at bedriftene i Hordaland og Sogn og Fjordane er opptekne av å halde på og vidareutvikle dei tilsette. Også orientering mot nye marknader er eit tiltak som er aktuelt for mange bedrifter, særleg innanfor industri og reiseliv Figur 2: Delen bedrifter som planlegg å gjennomføre ulike tiltak for å møte utfordringane som følgjer av nedgangskonjunkturen (n = 12). Kjelde: Næringsbarometeret.

6 6 ARBEIDSMARKNADEN Svakare auke i arbeidsløysa Dei siste månadene har auken i arbeidsløysa i Hordaland og Sogn og Fjordane blitt mindre. NAV reknar med at arbeidsløysa vil halde fram med å stige i 21, men auken vil bli mykje mindre enn i 29. Lågast arbeidsløyse i Sogn og Fjordane Ved utgangen av desember var 62 personar i Hordaland 2,4 prosent av arbeidsstyrken heilt utan arbeid. Det er ein auke på 37 prosent frå desember 28. I Sogn og Fjordane var det 12 heilt ledige 1,8 prosent av arbeidsstyrken. Auken her var på 31 prosent. I 29 hadde Hordaland, året sett under eitt, ein auke i arbeidsløysa på 59 prosent, mens Sogn og Fjordane hadde ein auke på 72 prosent. På landsbasis var det ein auke på 65 prosent. Medrekna personar på arbeidsmarknadstiltak blir auken på 56 prosent i Hordaland og 64 prosent i Sogn og Fjordane. Den større auken i Sogn og Fjordane må sjåast på bakgrunn av den svært låge arbeidsløysa i dette fylket i 28. Sogn og Fjordane hadde lågast arbeidsløyse i landet i 29. Fylket hadde i gjennomsnitt 1,9 prosent av arbeidsstyrken registrert som heilt utan arbeid, mot 2,7 prosent på landsbasis. Også Hordaland, med ei arbeidsløyse på 2,4 prosent, er blant fylka som hadde lågast arbeidsløyse i 29 (figur 1). Auke i arbeidsløysa i nær alle yrkesgrupper I både Hordaland og Sogn og Fjordane har gjennomsnittleg arbeidsløyse auka i nær alle yrkesgrupper frå 28 til 29 (figur 2). Berre innanfor undervisning i Hordaland er det nedgang i arbeidsløysa. I begge fylka er auken størst innanfor bygg og anlegg, industri og ingeniør- og IKT-fag. Også blant meklarar og konsulentar har arbeidsløysa auka mykje i begge fylka. Andre yrkesgrupper som har sterk auke, er jordbruk, skogbruk og fiske i Hordaland og leiarar i Sogn og Fjordane (lita gruppe). Størst auke i arbeidsløysa i Sogn og Sunnfjord-regionen Alle regionar i Hordaland og Sogn og Fjordane har auke i gjennomsnittleg arbeidsløyse frå 28 til 29. Sogn og Sunnfjord-regionen har størst prosentvis auke (høvesvis 84 prosent og 89 prosent). Sogn hadde svært låg arbeidsløyse frå før, og den store auken i Sunnfjordregionen kjem av at Høyanger, som har svært stor auke i arbeidsløysa, er med i denne regionen. I Hordaland er det Hardanger og Voss som har størst auke (76 prosent). Nordfjord og Bergen/Os har minst auke i arbeidsløysa (55 prosent og 54 prosent). Størst auke i arbeidsløysa blant menn I begge fylka er auken i arbeidsløysa klart størst blant menn. Grunnen til det er at arbeidsløysa har auka mest i mannsdominerte yrke i industri og bygg og anlegg, mens kvinnedominerte yrke i offentleg sektor er lite ramma. I 29 har menn ein auke i arbeidsløysa på 84 prosent i Hordaland og 15 prosent i Sogn og Fjordane. Kvinner har ein auke på høvesvis 3 og 35 prosent. Arbeidsløysa aukar mest blant arbeidsinnvandrarar I både Hordaland og Sogn og Fjordane har innvandrarar frå OECD-land større auke i arbeidsløysa enn innvandrarar frå land utanom OECD og etniske norske. Frå 28 til 29 har arbeidsløysa i denne gruppa auka med 166 prosent i Hordaland og 129 prosent i Sogn og Fjordane. Den store auken kjem av at det er mange arbeidsinnvandrarar frå dei nye EU-landa i Aust-Europa i denne gruppa. Svært mange av dei er innleigd arbeidskraft i industri og bygg og anlegg. Dei er ofte dei første som må gå når konjunkturane snur. Innvandrarar frå land utanfor OECD har ein auke i arbeidsløysa på 45 prosent i Hordaland og 43 prosent i Sogn og Fjordane, mens etniske norske har ein auke på høvesvis 53 og 73 prosent. Nedgang i stillingstilgangen Frå 28 til 29 har Hordaland hatt ein reduksjon i stillingstilgangen på 27 prosent, mens Sogn og Fjordane har hatt ein reduksjon på 21 prosent. Det gjeld stillingar som er lyste ut offentleg gjennom media og NAV. I Hordaland er den prosentvise nedgangen størst i kategoriane industri, jordbruk, skog- 4,5 4, 3,5 3, Heilt ledige Tiltaksdeltakarar Prosent 2,5 2, 1,5 1,,5 Oslo Finnmark Østfold Vestfold Telemark Aust-Agder Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Vest-Agder Nordland Hedmark Troms Landet Buskerud Oppland Hordaland Møre og Romsdal Akershus Sogn og Fjordane Rogaland Figur 1: Arbeidsledige og deltakarar på arbeidsmarknadstiltak i fylka, i prosent av arbeidsstyrken. Gjennomsnitt 29. Kjelde: NAV.

7 ARBEIDSMARKNADEN 7 I begge fylka er auken i arbeidsløyse størst innanfor bygg og anlegg, industri og ingeniør- og IKT-fag. Foto: NCC Region Anlegg DK Vest. bruk og fiske og innanfor kontorarbeid. I Sogn og Fjordane er det, i tillegg til industri, meklarar og konsulentar og ingeniør- og IKT-fag som har størst nedgang. Trass i redusert stillingstilgang er det framleis mange ledige stillingar i begge fylka. Ved utgangen av desember var det 2499 ledige stillingar i Hordaland og 714 i Sogn og Fjordane. I Hordaland er det flest ledige stillingar innanfor helse, pleie og omsorg, bygg og anlegg og innanfor butikk- og salsarbeid. I Sogn og Fjordane er det flest ledige stillingar innanfor bygg og anlegg, industri og reiseliv og transport. Mange av dei ledige stillingane i bygg og anlegg er offshore. Svakare auke i 21 Ifølgje dei siste prognosane frå NAV kan arbeidsløysa på landsnivå auke med i gjennomsnitt 13 prosent i 21. NAV Hordaland reknar med ein auke på 24 prosent og NAV Sogn og Fjordane ein auke på 2 prosent. Det gjennomsnittlege talet på arbeidslause i Hordaland i 21 kan dermed bli om lag 755, mot 61 i 29. Sogn og Fjordane kan få om lag 13 arbeidslause, mot 11 i 29. Hordaland Prosent Leiarar Ingeniør og IKT-fag Undervisning Akademiske yrke Helse, pleie og omsorg Barne- og ungdomsarbeid Meklarar og konsulentar Kontorarbeid Butikk- og salsarbeid Jordbr./skogbr./ fiske Bygg/anlegg Industriarbeid Reiseliv og transport Serviceyrke og anna arbeid -2 Sogn og Fjordane Figur 2: Prosentvis endring i gjennomsnittleg tal på heilt ledige frå 28 til 29, etter yrkesbakgrunn. Kjelde: NAV

8 SPESIALARTIKKEL: ARBEIDSMARKNAD Greier vi å mobilisere nok arbeidskraft i framtida? Arbeidsløysa har halde seg på under 3 prosent1 gjennom den kraftigaste internasjonale nedgangskonjunkturen etter krigen. Framleis melder verksemder om problem med å skaffe kvalifisert arbeidskraft. Kva skjer når oppgangskonjunkturen kjem? Greier vi å mobilisere nok arbeidskraft, eller vil utviklinga bli bremsa av mangelen på folk? Det er arbeidskrafta som er Noregs største ressurs, ikkje oljefondet. Vi har ikkje råd til at mange blir gåande heilt eller delvis utanfor arbeidslivet, sa finansminister Sigbjørn Johnsen då han i fjor haust tok imot rapporten til det internasjonale pengefondet om norsk økonomi. Framskrivingar viser at talet på innbyggjarar over 65 år kjem til å auke markant meir enn den totale befolkninga fram mot 22. At vi lever lenge, er eit stort velferdsgode, men det skaper òg mange utfordringar. Dei to viktigaste er balansen mellom personar i arbeid og personar på trygd, og dei auka kostnadene og behovet for auka bemanning innanfor helse og eldreomsorg. og oppfølging er det som må til for å mobilisere gruppene utanfor arbeidsmarknaden til å vere lenger knytte til arbeidslivet. Både auka pensjonsalder og redusert fråfall frå arbeidslivet høyrer til kjernen i NAV-reforma. Omfattande samarbeid mellom NAV og arbeidsgivarane må til for å nå måla i reforma. 22 viser høg vekst i befolkninga i Hordaland. Halvparten av veksten kjem i aldersgruppa mellom 16 og 66 år, noko som med uendra sysselsetjingsgrad medfører ein vekst i arbeidsstokken på om lag 27 i løpet av ti år. Det tilsvarer veksten i sysselsette i Hordaland dei fire siste åra. Sogn og Fjordane får eit stabilt folketal dei nærmaste ti åra, med stabil storleik på arbeidsstokken dersom sysselsetjingsgraden ikkje blir endra. Arbeidsstyrken i Sogn og Fjordane voks med 16 frå 2 til Rom for vekst i sysselsetjinga i Hordaland, status quo i Sogn og Fjordane SSB si framskriving av folketalet fram mot Hordaland Region Vest Nordhordaland Sunnhordaland Bergensregionen Hardanger/Midthordaland 2,5 1, ,5 Figur 1: Forholdet mellom ungdom (19-25 år) på veg inn i arbeidsmarknaden og eldre arbeidstakarar (59-65 år) på veg ut av arbeidsmarknaden. Faktisk utvikling fram til 29, prognose videre til 22 (SSB sin prognose for middelvekst). Kjelde: SSB/Asplan Viak. Sogn og Fjordane Sunnfjord Nordfjord Ytre Sunnfjord/Ytre Sogn Sogn Forholdstall 1 betyr at like mange unge kjem inn på arbeidsmarknaden som det er eldre som går ut av arbeidslivet. 2,5 2, 1,5 1, Figur 2: Forholdet mellom ungdom (19-25 år) på veg inn i arbeidsmarknaden og eldre arbeidstakarar (59-65 år) på veg ut av arbeidsmarknaden. Faktisk utvikling fram til 29, prognose videre til 22 (SSB sin prognose for middelvekst). Kjelde: SSB/Asplan Viak , Må mobilisere for å møte eldrebølgja Det framtidige behovet for arbeidskraft er ei viktig drivkraft både for arbeidet med eit inkluderande arbeidsliv, NAV-reforma og pensjonsreforma. Dersom vi klarer å mobilisere fleire til å stå lenger i arbeid og fleire kvinner til å ta fulltidsjobb, vil Noreg stå betre rusta i møte med framtida. Eldrebølgja kan best møtast med å satse på auka yrkesdeltaking og verdiskaping i dagens befolkning. Ein viktig jobb blir å stoppe trenden med at stadig fleire blir uføretrygda. Erfaring viser at kvalifisering 1, Skal vi kunne halde oppe den økonomiske veksten og velferdsgoda, er det avgjerande at vi har ein integreringspolitikk som fungerer, og at dei gruppene som kjem til landet, finn sin plass i eit høgproduktivt, ope og demokratisk samfunn. 2, Forholdstall Er arbeidsinnvandring løysinga? Innvandring av arbeidskraft har vore sett på som eit sesam for å løyse problemet med mangel på arbeidskraft. Det kan vere rett på kort sikt og for dei konjunkturutsette bransjane. På lang sikt er det likevel ikkje så enkelt. I det lange løp, og i økonomisk forstand, må innvandring og arbeidsinnvandring kunne forsvarast ved at innvandrarbefolkninga gir det same bidraget til bruttonasjonalproduktet (BNP) som befolkninga elles. Noko anna vil setje den norske samfunnsmodellen under press. Forholdstall 8

9 SPESIALARTIKKEL: ARBEIDSMARKNAD 9 29, hovudsakleg på grunn av sterk vekst i 26 og 27. Verksemdene i bedriftsundersøkinga forventar ein vekst på rundt 65 nye sysselsette i Hordaland i 21, mens verksemdene i Sogn og Fjordane ventar ein nedgang på om lag 6. Meir effektive meir fritid Stadig lengre utdanningar og ønske hos ungdommen om å sjå verda senkar sysselsetjingsgraden i aldersgruppa under 3. Til gjengjeld er denne gruppa høgproduktiv mens ho er i arbeid. Veksten i arbeidsproduktivitet har sidan byrjinga av 199-talet vore særleg høg i Noreg samanlikna med andre OECD-land, også når vi ser bort frå petroleumsnæringa. Den auka arbeidsproduktiviteten skriv seg hovudsakleg frå auka total faktorproduktivitet. Det vil seie at gevinsten i stor grad kjem av auka kompetanse hos dei sysselsette, betre kvalitet på kapitalutstyret og at ressursar er blitt flytta frå lågproduktive til høgproduktive område. Det er god grunn til å tru at Noreg kan auke arbeidsproduktiviteten ytterlegare fram mot 22, sjølv om vi ikkje kan vente at vi vil ha så mykje betre vekst enn dei viktigaste handelspartnarane våre. Vekst i BNP og i arbeidseffektivitet fører til auka etterspurnad etter ferie og fritid. Sjølv om arbeidseffektiviteten aukar, vil meir fritid føre til større behov for arbeidskraft, spesielt innanfor helse- og omsorgstenester. Med utfordringane som ligg framfor oss med mangel på arbeidskraft, kan det bli vanskeleg å innfri ønska om meir fritid til arbeidstakarane. Unge gutar fell utanfor Den norske modellen for styring av samfunnet inneber ei sterk satsing på barns oppvekst, utdanning, forsking og utvikling, og eit omfattande fellesfinansiert velferdssystem. Dette har gitt god omstillingsevne, høg yrkesdeltaking og relativt jamn inntektsfordeling i samfunnet. Dei siste åra har likevel gruppa som fell utanfor, auka betydeleg. Særleg alarmerande er situasjonen for ei gruppe unge menn. Urovekkjande mange gutar manglar grunnleggjande lese- og skrive-kompetanse når dei går ut av ungdomsskulen. Det fører til at om lag 2 prosent av gutane forlèt skuleverket utan fagbrev eller studiekompetanse. Det går ikkje dårleg på arbeidsmarknaden med alle desse. Mange unge finn ein jobb og tek kanskje utdanning seinare i livet. Likevel er erfaringa at mange av dei slit med å tilpasse seg i jobb og risikerer å gå rett ut i uførepensjon. Å få sikra desse ungdommane ein varig plass i arbeidslivet er ei av dei viktigaste oppgåvene om ein skal oppnå ei høg nok sysselsetjing i åra som kjem. Skal vi greie å stoppe lekkasjen frå arbeidslivet, er det her vi må begynne. 1) Arbeidsløysa var 3 prosent i juli 29 og har elles vore lågare. Foto: Innovasjon Norge/Heidi Widerø. Det blir stadig fleire eldre på veg ut av arbeidsmarknaden i forhold til talet på unge som kjem inn på arbeidsmarknaden. Global Future, Sogn og Fjordane: Global framtid I Sogn og Fjordane planlegg NHO eit prosjekt kalla Global Future. Prosjektet skal skape felles møteplassar for innvandrarar og arbeidsgivarar. Spesielt legg prosjektet vekt på at innvandrarar med høgare utdanning får relevant arbeid, slik at kompetansen deira kjem samfunnet til gode. Fleirkulturelle personar representerer nødvendig kompetanse for næringslivet i eit konkurranseprega og globalt næringsliv, seier prosjektleiar i NHO Sogn og Fjordane, Hege Karin Johnson. Kvar deltakar får ein mentor blant arbeidsgivarane i fylket. Vi skil ikkje mellom private og offentlege arbeidsgivarar. Det viktige er at det blir ein god match mellom dei to, og at begge kan lære av kvarandre, fortel Johnson. Det er ein viktig del av prosjektet at også mentoren skal lære noko og få impulsar frå andre kulturar og land, legg ho til. Ho viser til at internasjonale impulsar gjennom alle tider har vore viktig for utvikling og nyskaping i næringslivet. HEGE KARIN JOHNSEN prosjektleiar, NHO Sogn og Fjordane Prosjektet tek mål av seg å bidra til å få fleire innvandrarar i leiarposisjonar, i styreverv og på den politiske arenaen. Vi treng rollemodellar på desse arenaene. Vi veit at det finst uslipte diamantar i fylket, og vi vil vere med og opne nokre dører og skape moglegheiter for fleire, seier Johnson. Ho trekkjer fram at prosjektet er ein viktig del av NHO si satsing på eit inkluderande arbeidsliv. Programmet startar hausten 21 og går over tre semester. 15 til 2 personar med fleirkulturell bakgrunn kan delta i programmet, som er gratis. Deltakarane vil bli rekrutterte i løpet av våren. Dei må ha høgare utdanning og meistre arbeidsnorsk. Dei som ønskjer å delta, kan melde si interesse til prosjektleiar Hege Karin Johnson.

10 1 NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI Forsiktig vekst Verdsøkonomien viser teikn til betring etter snart to år med negativ utvikling. Dermed kan det sjå ut som om botnen i lågkonjunkturen er nådd. Det private konsumet er venta å auke i Noreg, og nedgangen i næringslivsinvesteringane er venta å stanse opp i 21. Ein reknar likevel med moderat vekst både i 21 og 211, og landet er truleg ikkje ute av lågkonjunkturen før i 212. Internasjonalt oppsving Verdsøkonomien har igjen begynt å vekse. Både i USA, euroområdet og Japan auka BNP i tredje kvartal 29, etter fire-fem kvartal med nedgang. Dei framveksande økonomiane i Asia leier an i omslaget. Land som Kina, India og Sør-Korea fekk eit markert oppsving i industriproduksjon og handel alt tidleg i 29. Dei siste månadene har det vore ein aukande industriproduksjon i USA og Japan òg, men i mange europeiske land er han framleis svakt fallande. Industriproduksjonen i USA og Japan er framleis på eit svært lågt nivå, og sjølv om ein reknar med at veksten tek seg opp, er kapasitetsutnyttinga venta å halde seg svært låg dei neste to tre åra. Framleis moderat vekst Norsk økonomi er prega av konjunkturnedgangen som starta tidleg i 28, og som blei kraftig forsterka etter at finanskrisa trefte verdsøkonomien med full tyngde hausten 28. Nedgangen i BNP for Fastlands-Noreg gjennom sist vinter er eit tilbakelagt kapittel, men auken gjennom sommarhalvåret er likevel ikkje sterk nok til å kunne karakteriserast som ein konjunkturoppgang. Statistisk sentralbyrå (SSB) ventar at veksten framleis vil vere moderat i 21, og at norsk økonomi ikkje vil vere ute av lågkonjunkturen før mot slutten av 212. Utviklinga er svært avhengig av den økonomiske politikken som blir ført, særleg på kort sikt. Dersom det blir stramma til før etterspurnadsveksten i hushald og næringsliv blir meir berekraftig, kan lågkonjunkturen vare lenger. Konsumvekst i 21 Auka bustadformue, låg rente, høgare inntekter og lysare framtidsutsikter var hovudårsakene til at konsumet snudde til oppgang i andre og tredje kvartal 29 etter eitt år med fall. SSB reknar med ytterlegare vekst i konsumet, slik at veksten i 21 kan komme opp i heile 5,5 prosent. I 211 og 212 ventar dei at lågare inntektsvekst og høgare renter bidreg til at konsumveksten minkar. Nedgangen i bedriftsinvesteringar stansar opp Dei private investeringane har falle noko mindre i Noreg enn i enkelte andre land det siste året, trass i at bedriftsinvesteringane også her har falle markert. Kredittveksten til føretaka minkar, men Noregs Bank si utlånsundersøking for tredje kvartal 29 tyder på at det er blitt lettare for bedriftene å få banklån, og at denne tendensen vil halde fram. Samtidig er det blitt lettare og billigare å låne i obligasjonsmarknaden. Noregs Bank ventar derfor at nedgangen i bedriftsinvesteringane kjem til å stanse opp i 21 etter kvart som veksten tek seg opp, tilgangen på finansiering blir endå betre og rentene framleis er låge. Stabile oljeinvesteringar Oljesektoren bidreg til å stabilisere den samla etterspurnaden i norsk økonomi, både gjennom nyinvesteringar, vedlikehald og drift. Investeringane i petroleums- Norsk økonomi vil ikkje vere ute av lågkonjunkturen før mot slutten av 212. verksemda har auka k r a f t i g dei siste åra, men ser ut til å falle noko mot slutten av 29. Investeringsteljinga for petroleumssektoren frå SSB tyder på at petroleumsinvesteringane vil vere høge i 21 òg. Utgiftene til produksjonsboring ser ut til å auke markert, men det blir motverka av lågare kjøp av varer og tenester til feltutbygging og felt i drift. Utgiftene til leiting blir omlag uendra. Den endra samansetjinga av investeringane vil bidra til å redusere etterspurnaden mot norsk leverandørindustri. Oljeprisen har stige noko sidan i sommar og er no dobbelt så høg som han var på sitt lågaste, i desember 28. Stigande oljepris Oljeprisen har stige noko sidan i sommar og er no dobbelt så høg som han var på sitt lågaste, i desember 28. Vi må sjå oppgangen i oljeprisen i samanheng med låg vekst i oljeproduksjonen, meir positive forventingar til verdsøkonomien og ein svakare amerikansk dollar. På den andre sida er oljelagra i OECD-landa framleis store, det er meir ledig produksjonskapasitet i OPEC enn dei siste åra, og etterspurnaden etter olje er framleis svak. Fall i sysselsetjinga Konjunkturnedgangen har bidrege til at sysselsetjinga på landsbasis fall med 1,5 prosent frå tredje kvartal i 28 til tredje kvartal i 29. Trass i det har arbeidsløysa auka lite i 29, etter ein klar oppgang gjennom andre halvår i 28. Fallet i sysselsetjinga har blitt motverka av redusert yrkesaktivitet, spesielt ved auka tilstrøyming til høgare utdanning. Sysselsetjinga har minka mindre enn fallet i aktiviteten skulle tilseie. Den låge arbeidsløysa kan dels komme av at det har teke tid for bedriftene å tilpasse arbeidsstokken til det brå fallet i produksjonen, dels av at bedriftene vel å halde på arbeidstakarane i påvente av at etterspurnaden skal ta seg opp. I mange sektorar er nivået på sysselsetjinga likevel høgt i forhold til produksjonen, og produktivitetsutviklinga det siste året er den svakaste sidan 1988.

11 EKSPORT 11 Vi har hatt eit bortfall på 6 prosent av eksporten som følge av konjunkturnedgang og styrking av den norske krona. Vi produserer alt i Noreg og det blir for dyrt for utlendingane. Bedriftsleiar industri Nedgangen i eksporten flatar ut Eksportinntektene blir framleis reduserte, men nedgangen flatar no ut. Statistikk frå november viste ein nedgang på berre 2,4 prosent samanlikna med november året før, og fleire av dei sterke eksportregionane viser framgang. I løpet av dei elleve første månadene av 29 gjekk den samla eksporten ned med 15,8 prosent. Tal for november tyder på at nedgangen i eksporten er i ferd med å stanse opp. Det er auke i både volum og prisar for viktige produkt, men samtidig viser tala at maskineksporten blir redusert, og den har tidlegare i 29 bidrege positivt. Per november 29 hadde eksporten frå Hordaland komme opp i 44,6 milliardar kroner, ein nedgang på 14 prosent frå året før. Eksporten av brenselsstoff (raffinerte oljeprodukt) utgjer nesten halvparten av eksporten herifrå. Utanom den er det fiskeeksport og industrivarer som er dei største eksportvarene. Eksporten frå Sogn og Fjordane kom i 29 (januar november) opp i 1,5 milliardar kroner, ein nedgang på nesten 7 prosent frå året før. Fiskeeksporten utgjer rundt 4 prosent, mens industrivarer står for resten. Per november 29 var det reduksjon i eksportinntektene for alle varegrupper for Fastlands-Noreg utanom fiskeprodukt Milliardar kroner Hordaland Rogaland Møre og Romsdal Vest-Agder Vestfold Nordland Telemark Østfold Buskerud Sogn og Fjordane Akershus Sør-Trøndelag Oslo Oppland Troms Nord-Trøndelag Hedmark Aust-Agder Finnmark Figur 1: Fylkesfordelt eksport. Tradisjonelle varer januar-november, 28 og 29. Kjelde: SSB.

12 12 BYGG OG ANLEGG Ventar auka aktivitet i 21 Byggje- og anleggsnæringa ventar betre tider i 21, etter å ha lagt bak seg eit vanskeleg år med redusert aktivitetsnivå og sterkt prispress i marknaden. Tre av fire bedrifter ventar stabil eller auka omsetning i 21, og like mange ventar stabilt eller aukande driftsresultat. Bedriftene melder om nedgang i sysselsetjinga i 29, men ventar å auke sysselsetjinga igjen i 21. Ordresituasjonen i næringa er likevel usikker, og halvparten av bedriftene melder om reduksjon i ordrebehaldninga. Færre næringsbygg Byggjenæringa har vore gjennom ei tøff omstilling i 29. Nedgangen som starta i siste kvartal 28, har halde fram, og ved inngangen til siste kvartal 29 var det registrert ein aktivitetsnedgang på 16,7 prosent samanlikna med same perioden i 28. Det er særleg aktiviteten knytt til næringsbygg som har svikta. Innanfor denne marknaden har det vore ein nedgang på nærmare 3 prosent i perioden. Bustadmarknaden har vore meir stabil, og sjølv om det også her har vore ein aktivitetsnedgang på 3,4 prosent, er det framleis relativt høg aktivitet i denne marknaden i Hordaland og Sogn og Fjordane samanlikna med resten av landet. Prognosesenteret ventar at aktiviteten både på bustadmarknaden og næringsmarknaden kjem til å halde seg låg også i 21, for så å auke igjen i 211. Frode Sekkingstad, teknisk direktør i Brødrene Ulveseth i Bergen, trur at også 21 blir eit utfordrande år for næringa. Sjølv om vi har sett ein svakt positiv tendens i bustadmarknaden frå april 29, er han likevel ikkje sterk nok til å vege opp for det kraftige fallet innanfor både bustad- og næringsmarknaden det siste året, seier Sekkingstad. Kortare ordrehorisont For byggjenæringa blei ordrereserven redusert med 8 prosent i tredje kvartal 29 samanlikna med same kvartal i 28. Tal frå bedriftsundersøkinga stadfester tendensen. Halvparten av bedriftene rapporterer om at både ordrehorisonten og ordreverdien er kortare i november 29 enn han var ved inngangen til året. Dermed har næringa vesentleg kortare horisont for aktiviteten sin enn det Bygg- og anleggsnæringa har vesentleg kortare horisont for aktiviteten sin enn det som har vore tilfellet dei siste to-tre åra. Foto: Jatak, Kaupanger.

13 BYGG OG ANLEGG 13 Bustadmarknaden har hatt ei svakt positiv utvikling frå april 29. Frode Sekkingstad, Brødrene Ulveseth som har vore tilfellet dei siste to tre åra. Situasjonen er betre i anleggsnæringa, der ordrereserven framleis er stor, og også aukande. I tredje kvartal 29 auka ordrereserven for anlegg med 25 prosent og var verdimessig på høgd med høgkonjunkturen i 27. Det er likevel ting som tyder på at 21 kan føre med seg ein nedgang. Fleire prosjekt, mellom anna Bybanen i Bergen, nærmar seg sluttføring, og det er venta eit opphald før ein for alvor kjem i gang med nye prosjekt. Lågare omsetning Redusert aktivitet har òg ført til redusert omsetning. I Hordaland blei omsetninga redusert med 14 prosent frå første halvår 29 samanlikna med same perioden året før, mens næringa i Sogn og Fjordane har hatt ein nedgang på 3 prosent. Tal frå bedriftsundersøkinga tyder likevel på at situasjon kan bli noko betre neste år. Av dei 21 bedriftene innanfor BA-næringa som er med i bedriftsundersøkinga, er det nærmare 4 prosent som ventar ein auke i omsetninga i 21. Det er likevel mange som melder om større konkurranse og sterkt prispress i marknaden, og 25 prosent av bedriftene er redde for at det vil føre til redusert omsetning også i 21. Ventar auka driftsmargin Om lag halvparten av bedriftene ventar eit svakare driftsresultat i 29 samanlikna med 28, men det er færre verksemder som rapporterer om negativ driftsmargin. Tre av fire bedrifter ventar stabilt eller auka driftsresultat for 21. Det er likevel berre eit fåtal som ventar ein auke i investeringsnivået neste år. Uendra sysselsetjing Etter fleire år med sterk sysselsetjingsvekst i BA-næringa melder bedriftene om ein nedgang i sysselsetjinga i 29. Det kan sjå ut som om denne nedgangen blir forbigåande, for nærmare 9 prosent av bedriftene varslar om uendra eller auka sysselsetjing i 21 og signaliserer at sysselsetjinga i 21 vil vere på nivå med inngangen til 29. FAKTA Bygg- og anleggsnæringa sysselset vel 18 personar i Hordaland og 45 i Sogn og Fjordane. Det utgjer høvesvis 7 og 8 prosent av sysselsetjinga i dei to fylka. Sogn og Fjordane Bedrifter i prosent Tilsette Omsetning Investeringar Lønnsemd Figur 1: Nettodelen bedrifter som ventar vekst i 29, samanlikna med forventingane for 28 (n = 46). Kjelde: Næringsbarometeret. Hordaland Bedrifter i prosent Tilsette Omsetning Investeringar Lønnsemd Figur 2: Nettodelen bedrifter som ventar vekst i 29, samanlikna med forventingane for 28 (n = 162). Kjelde: Næringsbarometeret. Jatak, Kaupanger: Trur på auka omsetning i 21 Jatak i Kaupanger, tidlegare Kaupanger Tre AS, er ei trevarebedrift som lagar skreddarsydde konstruksjonspakkar for alt reisverk til hus og hytter. Dei har ein marknad som strekkjer seg over store deler av Sør-Noreg. Dagleg leiar, Odd Tufte, er vel nøgd med aktivitetsnivået i bedrifta det siste året. Den første halvdelen av 29 vart ein svak periode for oss, men etter sommaren har omsetninga vore svært god. Samla sett reknar vi med å komme ut med ei omsetning på rundt 44 millionar kroner, noko vi er godt nøgde med. Vi har ein god ordrereserve og har tru på at 21 vil gi oss betydeleg auke i omsetninga, seier Tufte. Bedrifta har ei sysselsetjing på om lag 3 årsverk, men har vesentleg høgare sysselsetjing i hovudsesongen, som går frå mars til september. I 26 var dei med på å etablerte ei landsdekkjande kjede av seks sjølvstendige bedrifter som alle produserer berande konstruksjonar i tre. Overbygningen har gitt bedriftene eit større og breiare fagmiljø å spele på og blir nytta til samarbeid om mellom anna marknads- føring, innkjøp, produktutvikling, kurs og kompetanseheving. Jatak Kaupanger har nytta tida med låg aktivitet i marknaden til omfattande satsing på bedriftsintern opplæring og produktutvikling. Vi har investert mykje i robotteknologi, og det har vore behov for å oppdatere kompetansen på alle plan i bedrifta. Dermed blei det ikkje aktuelt for oss å permittere eller seie opp medarbeidarar i perioden med låg aktivitet i marknaden. ODD TUFTE dagleg leiar, Jatak i Kaupanger

14 14 INDUSTRI Forsiktig lysning for industrien Det siste året har industriproduksjon gått ned med 4,4 prosent. Sjølv om vi no ser lys i tunnelen, slit store delar av industrien med slunkne ordrebøker. Heile 4 prosent av bedriftene innanfor verftsindustri og annan verkstadsindustri rapporterer at verdien på ordrereserven er vesentleg redusert det siste året. Nesten 3 industriarbeidsplassar har forsvunne i 29, og framleis er sysselsetjinga venta å minke. Pilene snur Etter fire kvartal med nedgang har pilene snudd for norsk industriproduksjon. Nye tal frå Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at produksjonen auka med 1,4 prosent frå andre til tredje kvartal i 29. Det er særleg næringsmiddelindustrien og papirvareindustrien som bidreg til oppgangen. Men trass i oppgang frå september 28 til september 29 har industriproduksjonen gått ned med 4,4 prosent, ifølgje SSB. Svekt ordresituasjon Den ordrebaserte industrien har framleis ei usikker tid framfor seg, for tredje kvartal 29 blei ordrebøkene endå meir slunkne enn før. På landsbasis minka ordrereservane med ein tredel i denne perioden. Situasjonen er den same for industribedriftene i Hordaland og Sogn og Fjordane. Bedriftsundersøkinga for Næringsbarometeret viser at ordresituasjonen er svekt for 4 prosent av dei 234 bedriftene som har svart på undersøkinga. Verftsindustrien og mekanisk industri er særleg hardt ramma; her oppgir heile 4 prosent at ordreverdien er vesentleg redusert i 29. Eit lyspunkt er at trevareindustrien ser ut til å ha nådd eit vendepunkt i marknaden, for nesten halvparten av bedriftene har auka ordrebehaldninga det siste året. Vi har hatt ein markant nedgang i aktiviteten det siste året, men no ser vi ei utflating og konturar til ei svak auke. Bedriftsleiar industrien Noko høgare produksjon i 21 Trass i svekt ordresituasjon budsjetterer rundt 4 prosent av industribedriftene i Hordaland og Sogn og Fjordane med ein moderat omsetningsauke i 21, mens 2 prosent ventar framleis nedgang i produksjonen. Næringsmiddelindustrien merkjer seg ut med å vere mest optimistisk, mens verftsindustrien ventar at nedgangen held fram. Over halvparten av industribedriftene oppgir at dei har hatt ein nedgang i omsetninga frå 28 til 29, mens berre 2 prosent har hatt ein omsetningsvekst. I tillegg reduserte bedriftene lagerbehaldninga gjennom fjoråret. Salsprisane blir pressa Svikten i marknaden i kjølvatnet av finanskrisa har ført til høgare konkurranse og press på salsprisane. Mest dramatisk har det vore for mekanisk industri, der 4 prosent av bedriftene oppgir at salsprisane blei reduserte i 29. Det er òg den delen av industrien som er minst optimistisk med tanke på prisutviklinga i 21. STX Europe i Florø. Foto: Oskar Andersen. Nesten 3 industriarbeidsplassar er borte I 29 minka industrisysselsetjinga med rundt 7 prosent i Hordaland og Sogn og Fjordane. Overslaget er basert på resultata frå bedriftsundersøkinga for Næringsbarometeret og tilsvarer mellom 25 og 3 arbeidsplassar. Industrien ventar at sysselsetjinga vil halde fram å minke i 21, men nedgangen blir mykje mindre. Samla sett er det venta ein nedgang på 2 3 prosent; den største nedgangen er venta i Sogn og Fjordane. Det er bedriftene innanfor metallvareproduksjon og skipsbygging som i størst grad vil kutte bemanninga.

15 INDUSTRI 15 Naturleg nok er det no svært få industribedrifter som rapporterer om rekrutteringsproblem, langt færre enn for eitt år sidan. Fallet i investeringane minkar Over 4 prosent av industribedriftene oppgir at dei reduserte investeringane frå 28 til 29, og framleis er investeringslysta lita. Dei samla investeringane er venta å halde fram å minke i 21, men ikkje med same styrken som i prosent av bedriftene oppgir at investeringar er utsette på grunn av vanskeleg tilgang på kapital. Hordaland STX Europe i Florø. Foto: Oskar Andersen. Bedrifter i prosent Tilsette Omsetning Investeringar Lønnsemd Figur 1: Nettodelen bedrifter som ventar vekst i 21, samanlikna med forventingane for 29 (n = 164). Kjelde: Næringsbarometeret. Sogn og Fjordane STX Europe, Florø: Lang tid før verftsmarknaden tek seg opp 1. mars leverer STX Europe i Florø, tidlegare Aker Yards, det siste skipet sitt. Verftet har sagt opp 15 av dei tilsette og kjem til å sitje att med berre 6 7 personar. Årsaka til nedbemanninga er at marknaden for kjemikalieskip har falle heilt saman. kan. Ifølgje Bollestad er det avgrensa kva myndigheitene kan gjere. Marknaden har falle saman, og det er det lite å gjere med. Men det er viktig at staten bidreg med finansiering og garantiordningar, slik at gode prosjekt kan komme raskt i gang, seier Bollestad. Bedrifter i prosent Tilsette Omsetning Investeringar Lønnsemd Figur 2: Nettodelen bedrifter som ventar vekst i 21, samanlikna med forventingane for 29 (n = 7). Kjelde: Næringsbarometeret. FAKTA Industrien sysselset 3 personar i Hordaland og 84 i Sogn og Fjordane. Det svarer til høvesvis ca. 12 prosent og 15 prosent av sysselsetjinga. I begge fylka er dei største undergruppene mekanisk industri og produksjon av nærings- og nytingsmiddel. Kjemikaliemarknaden er no nesten heilt tørrlagd, og prisane blir dumpa, fortel administrerande direktør Kjetil Bollestad. Det kjem framleis fleire nye skip ut på marknaden i tida framover, og det vil truleg ta lang tid før marknaden tek seg opp igjen. Med dei låge prisane vi no ser, er det uråd for oss å vere konkurransedyktige, sjølv om vi har svært høg kompetanse. Strategien til STX Norway Florø for å komme seg gjennom denne utfordrande tida er å omstille seg til nye marknader. Vi ønskjer å jobbe tettare mot offshoremarknaden og satsar på å spesialisere oss på vedlikehald av offshoreskip og andre typar skip. Vi vil òg vere kapable til å gjere større modifikasjonar/ombyggingar. Vi har svært gode fasilitetar med tørrdokk og tilsette med høg kompetanse. På den måten kan vi halde i gang drifta ved verftet i Florø og ikkje minst halde på kjernekompetansen vår, seier Bollestad. Den siste tida har næringsminister Trond Giske vore aktiv overfor verftsnæringa for å sikre at myndigheitene bidreg der dei Situasjonen for verftet og dei tilsette er alvorleg, og det pregar lokalsamfunnet. STX har mange lokale underleverandørar i Florø, og denne situasjonen får konsekvensar for dei òg. Verftsnæringa har lange tradisjonar i Florø, og vi er vande med store svingingar. Mykje handlar om å byggje bru over dei vanskelege tidene, slik at vi kan vere med når marknaden tek seg opp igjen, som han før eller sidan kjem til å gjere, avsluttar Bollestad. KJETIL BOLLESTAD administrerande direktør, STX Europe, Florø

16 16 PETROLEUMSNÆRINGA Innanfor offshoremarknaden har det dei siste åra vakse fram fleire innovative teknologiselskap. Eit godt døme er ProAnalysis, som i 29 fekk sitt gjennombrot med argusteknologien sin. Her inspiserar operatørar ved Statoils Snorre B-plattform Argus sensorprobe. Foto: Kjetil Alsvik/Statoil. Aktivitetsnivået flatar ut Investeringane på norsk sokkel vil framleis vere høge dei neste åra, men nivået kan komme til å falle i 21. Redusert nybyggingsaktivitet bidreg til å svekkje ordresituasjonen til leverandørindustrien. Nesten halvparten av bedriftene som opererer i offshoremarknaden, melder om vesentleg svakare ordrereserve, og vel 4 prosent av bedriftene budsjetterer med lågare omsetning i 21. Investeringsnivået held seg høgt Basert på overslag som SSB har henta inn frå operatørselskapa, er det venta at investeringane på norsk sokkel kjem opp i 138,5 milliardar kroner i 21. Det er ein svak nedgong i investeringsnivået frå 29. Oljeindustrien sine eigne investeringsoverslag for 21 og 211 er på 12 milliardar kroner. Det er stor usikkerheit knytt til overslaga, og Oljedirektoratet melder om at dei har fått færre utbyggingssøknader enn venta i 29. Høgare leiteaktivitet, men færre oppdrag til norsk industri Leiteverksemda på norsk sokkel har teke seg kraftig opp dei siste åra, og den viktigaste drivkrafta har vore høg oljepris. I tillegg kjem den høge leiteaktiviteten av at mange av felta på norsk sokkel har passert toppen, og at produksjonen er avtakande. For å forlengje levetida til felt og for å optimalisere drifta leiter selskapa etter tilleggsressursar rundt eksisterande felt. Trass i fallet i oljeprisen det siste året har leiteverksemda teke seg ytterlegare opp i 29. Det er venta høg leiteaktivitet i 21 òg. Ifølgje SSB vil investeringane verte på same nivå som i 29 på 29 milliardar kroner. Auka leiteaktivitet i staden for utbygging av nye felt rammar leverandørindustrien ved at leiteboring involverer fleire utanlandske selskap, mens nybygging trekkjer mest på norske ressursar. Ordresituasjonen i leverandørindustrien kraftig forverra Etter at oljeindustrien har lagt bak seg eit år med rekordhøgt investeringsnivå på norsk sokkel, er ordresituasjonen kraftig forverra for leverandørindustrien i Hordaland og Sogn og Fjordane. Bedriftsundersøkinga for Avgjerdstida hos oljeselskapa har auka, og prosjekta trekkjer ut i tid. Bedriftsleiar leverandørindustrien i Hordaland Næringsbarometeret viser at nesten halvparten av dei oljerelaterte bedriftene har fått ordrebehaldninga vesentleg redusert det siste året. Det er meldt om liten ordretilgang i 29 og om at fleire ordrar er kansellerte. Industrien oppgir òg at fleire kontraktar er blitt reforhandla, og at prisane blir pressa. Samla sett gjekk omsetninga til leverandørindustrien ned i 29. Omsetninga fell i 21 Den oljerelaterte industrien ventar at omsetninga samla sett vil halde fram å minke noko i 21. Over 4 prosent av bedriftene budsjetterer med eit fall i omsetninga i inneverande år, mens få ventar auke. Utsiktene er likevel betre for dei som leverer tenester til offshorenæringa. Over halvparten av bedriftene innanfor offshorerelatert tenesteyting ventar vekst i omsetninga. Også engrosbedriftene er optimistiske med tanke på det kommande året. Stabil sysselsetjing hos leverandørane Offshoreverksemda gir store ringverknader på Vestlandet. Medrekna ringverknader gir

17 PETROLEUMSNÆRINGA 17 næringa grunnlag for over 2 arbeidsplassar på landsbasis. Rogaland og Hordaland er fylka med størst offshorerelatert sysselsetjing. Sysselsetjinga i Hordaland og Sogn og Fjordane har halde seg tilnærma stabil gjennom 29, i tråd med det bedriftene venta ved inngangen til året. Men biletet er nyansert, for den offshoreretta industrien har kutta i bemanninga med rundt 7 prosent i 29, mens den tenesteytande delen av næringa har hatt ein tilsvarande auke. Det kommande året held denne trenden fram, men fallet i industrien og veksten innanfor tenesteyting flatar ut. Samla sett vil sysselsetjinga vere nokså stabil i 21 òg. Rekrutteringsproblema i næringa blir oppfatta som små. Framleis god lønnsemd I 28 hadde godt over halvparten av dei petroleumsrelaterte bedriftene ein driftsmargin på over 6 prosent. Foreløpige resultat frå bedriftene tyder på at lønnsemda held seg i 29. Mange av leverandørane, særleg innanfor drift og vedlikehald, har langsiktige kontraktar som sikrar at ein veit kva ein går til. Det er ikkje venta noka stor endring i lønnsemda i 21. FAKTA Næringa omfattar olje- og gassutvinning og leverandørar til denne verksemda. Petroleumsnæringa står for ein fjerdedel av verdiskapinga i landet og for meir enn ein fjerdedel av inntektene til staten. Over 2 personar er sysselsette i verksemder som er direkte eller indirekte knytte til petroleumsnæringa Milliardar kroner Figur 1: Realiserte og planlagde investeringar på norsk sokkel. Løpande kroner. Kjelde: SSB. ProAnalysis, Bergen: Gjennombrot for ProAnalysis Innanfor offshoremarknaden har det dei siste åra vakse fram fleire innovative teknologiselskap som etter kvart hevdar seg godt internasjonalt. Eit godt døme på dette er ProAnalysis, som i 29 fekk gjennombrot med sin Argus -teknologi. Selskapet har, ved hjelp av mellom anna Forskingsrådet og Innovasjon Noreg, utvikla ein teknologi som sanntidsmåler oljeinnhaldet i produsert vatn. Når olje og gass blir pumpa opp frå brønnen, følgjer det ofte med store mengder vatn som må reinsast før det blir sleppt ut. Teknologien vår blir installert i prosessrøret og gir ei sanntidsmåling av oljeinnhaldet i det produserte vatnet. Det sikrar at utsleppa heile tida kan halde seg innanfor krava som gjeld for utslepp, fortel ein av gründerane, Jarle Skeidsvoll. Vi starta opp utviklinga av Argus -teknologien i 2, fekk Statoils heileigde investeringsselskap Statoil Innovation inn på eigarsida i 24 og introduserte det første kommersielle produktet i 25. Vi leverer no Argus til store selskap som Statoil, ConocoPhillips og Shell. Omsetninga er tredobla frå 28 til 29, og vi tener pengar, seier Skeidsvoll. Marknadspotensialet for teknologien vår er svært stort, og vi ønskjer å ekspandere vidare. Mykje av veksten vil komme internasjonalt, og vi ser store moglegheiter i Midtausten, Austen, Amerika og Brasil, avsluttar Skeidsvoll. JARLE SKEIDSVOLL teknisk direktør og gründer ProAnalysis, Bergen

18 18 VINDKRAFT TIL HAVS Det store kompetansemiljøet på offshore vindkraft som fins på Vestlandet, kunne vore utnytta i mykje større grad nasjonalt. Foto: OWEC Tower. ARENA NOW (Norwegian Offshore Wind) fekk hausten 29 status som prosjekt i Innovasjon Noreg, SIVA og Noregs forskingsråds klyngjeutviklingsprogram, ARENA. ARENA NOW skal satse på tiltak og prosjekt som skal posisjonere vestlandsklynga for leveransar til den raskt veksande havvindmarknaden, spesielt i Europa. I Sogn og Fjordane er det nyleg etablert eit vindkraftforum. Styrkjer samarbeidet Vestlandsklynga av bedrifter som rettar seg mot den internasjonale marknaden for botnfaste og seinare flytande offshore vindturbinar, omfattar bedrifter i heile verdikjeda frå forsking og utvikling via komponentleverandørar og EPCI-kontraktørar til utviklarar og operatørar av offshore vindparkar. Klynga har i over eit år arbeidd med å etablere eit felles initiativ for å styrkje samarbeidet mellom bedriftene med mål om å auke verdiskapinga og betre sjansane til å kapre større kontraktar. Bak søknaden om status som ARENA-prosjekt stod tolv kjernebedrifter (sjå ramma), dei fleste lokaliserte i bergensområdet, og ei rad FoU-miljø, mellom anna Christian Michelsen Research AS med sitt forskingssenter for miljøvennleg energi, Norcowe innanfor offshore vindkraft, UiB, Høgskolen i Bergen og Statoils forskingssenter i Bergen. Det er mange potensielle medlemmer av havvindkraftklynga i alle dei tre vestlandsfylka, som er eit geografisk tyngdepunkt for den nye og svært lovande havvindsatsinga i Noreg. Dei sentrale aktørane bak ARENA NOW har stifta ein interesseorganisasjon som skal vere sekretariat for klyngjeprosjektet. Det er allereie oppretta nære relasjonar mellom ARENA NOW og NCE Subsea, og begge klyngjene med utgangspunkt i Hordaland ser betydelege synergieffektar i eit tett framtidig samarbeid. lokasjon. Eit slikt pilotanlegg blir eit sentralt marknadstiltak for klyngja ettersom ein får vist fram kva løysingar klyngjebedriftene kan levere i marknaden. Det vil òg vere ein viktig reiskap i samband med utprøving av ny teknologi og langtidstesting av nye løysingar. Marknaden for havvindkraft i Europa og elles i verda er stor. Det er den europeiske marknaden som ser ut til å vekse raskast, og som er den mest lovande for norsk industri på kort sikt. Spesielt innanfor marine operasjonar og ikkje minst design og installasjon av botnfaste fundament har klyngjebedriftene stor kompetanse. Eit særdrag ved marknaden for havvindkraft er det store talet fundament som skal produserast og installerast i nordsjøområdet og tilstøytande havområde dei nærmaste åra. Her er det behov for stor produksjonskapasitet. Dette kan òg representere ein ny marknad for norsk verftsindustri, som kan posisjonere seg for den nye havvindkraftmarknaden. Vindkraftforum Sogn og Fjordane Vindkraft er óg eit sentralt satsingsområde i Sogn og Fjordane. Vindkraftforum blei nyleg skipa etter initiativ frå Sogn og Fjordane fylkeskommune. Vindkraftforum Sogn og Fjordane arbeider for utbygging, drift og leverandørutvikling knytt til vindkraft i fylket. Det første konkrete tiltaket er å sikre at den første fullskala offshore vindparken i Noreg blir realisert, med størst mogleg verdiskaping i regionen. Sogn og Fjordane har unike vindressursar både til lands og til havs, og sterke maritime industrimiljø som kan vere med og utvikle ny teknologi og ny verdiskaping knytt til vindkraft. Fylket har potensial til å bli ein av dei fremste Kjernebedrifter i ARENA NOW: Lyse Produksjon AS BKK Produksjon AS Met-senteret (s.u.) Bergen Group Engineering AS Norwind AS OceanWind AS Sway AS Scanwind AS OWEC Tower AS Troll Windpower AS Cowi AS Technocean AS Arbeidet med å konkretisere handlingsplanen for ARENA NOW er i gang. Døme på prosjekt er etablering av eit felles utstillingsvindauge for norsk leverandørindustri på internasjonale utstillingar etter mønster frå petroleumsnæringa. Eit anna tiltak er bygging av ein komplett offshore vindturbin levert og installert av klyngjebedriftene på ein eigna offshore testvindkraftregionane i landet. Både på land og til havs er dei lokale forholda slik at vindturbinar vil kunne produsere fleire kilowattimar per år enn dei fleste andre stader. For tida er fylket den einaste staden i landet der det blir bygd ut ny vindturbinkapasitet (Mehuken 2, Kvalheim Kraft / Zephyr). Eit samla næringslivs- og energimiljø i Sogn og Fjordane satsar no på vindkraft som framtidsnæring, med Vindkraftforum Sogn og Fjordane som katalysator for nye vindkraftprosjekt og ny industri.

19 VINDKRAFT TIL HAVS 19 OWEC Tower, Bergen: Lyse framtidsutsikter for offshore vindkraft Fundament til havvindmøller er produktet til OWEC Tower i Bergen. Bedrifta blei etablert i 24, men har rot tilbake til 21 og har no ti tilsette. Hausten 29 kom bedrifta på andre plass i Deloittes kåring av dei 5 raskast veksande teknologibedriftene i Noreg, noko som markerer tydeleg at både bedrifta og bransjen er i sterk vekst. Vi har hatt suksess når det gjeld å få kontraktar, fortel styreleiar August Kjerland i OWEC Tower. No har vi hatt kontrakt på to britiske felt for offshore vindkraft og eitt felt i Tyskland. Nyleg leverte vi fundament til den første offshore vindparken i Tyskland. For oss er det lyse framtidsutsikter. Vi har eit system som fungerer godt, eit produkt som er godt motteke i marknaden, og mange viktige relasjonar, seier Kjerland. OWEC Tower utviklar tårnkonstruksjonane og fundamenta som vindmøllene står på, og lisensierer desse enten til verkstader, totalleverandørar eller til sluttkundane. I tillegg utfører selskapet detaljengineering på dei enkelte prosjekta. Når det gjeld å ta i bruk offshore vindkraft, ligg Noreg etter i internasjonal samanheng. England har vore eit føregangsland innanfor offshore vindkraft og tek på alvor målsetjingane om at 2 prosent av energien skal vere fornybar innan 22, understrekar Kjerland. Særleg på Vestlandet har vi eit stort kompetansemiljø på dette feltet, og det kunne ha vore utnytta i mykje større grad nasjonalt. Gjennom Arena-prosjektet som vi deltek i, håper vi at dette miljøet skal kunne bli endå meir synleg, seier Kjerland. PER BULL HAUGSØEN administrerande direktør i OWEC Tower, Bergen.

20 2 FISKERI OG FISKEINDUSTRI Dei selskapa som er inne i fangst og oppdrett har gjennomgåande betre lønnsemd, enn selskap som sel og distribuerar foredla fisk. Foto: Kjell Ove Storvik/Eksportutvalget for fisk. Stabil storleik på fiskerinæringa Verdien av fiskefangst og råstofftilgang i Hordaland og Sogn og Fjordane var i 28 om lag på same nivået som i 23. Hordaland står for 13 prosent den totalte fangstverdien i Noreg, medan Sogn og Fjordane står for 6 prosent. Vietnamesisk pangasius er ein stadig større konkurrent til kvitfisk frå Noreg. Svak vekst i fiskefangsten Fangsten til fiskeflåten som er registrert i Hordaland hadde i 28 ein førstehandsverdi på 1,85 milliardar kroner, noko som utgjorde 13 prosent av den totale norske fangstverdien. Figur 1 viser at det er ein svak oppgang 1,5 prosent frå 27. Fiskeflåten registrert i Sogn og Fjordane har mykje mindre fangstverdi, og den utgjorde i 28 om lag 9 millionar kroner, det vil seie 6 prosent av den totale norske fangstverdien. Også her var det ein oppgang frå 27, på 6 prosent. I eit litt lengre tidsperspektiv ser vi at 28 ikkje representerer noko toppår for flåten i Hordaland. Toppåret var i 25 med ein fangstverdi på 2,1 milliardar kroner. For flåten i Sogn og Fjordane har fangstverdien vore stigande dei siste fem åra; frå 23 til 28 auka den med 65 prosent. Ingen vekst i foredlingsindustrien dei siste fem åra Om Hordaland er det største fylket målt etter fangstverdien til flåten, så har Sogn og Fjordane mykje større mottak av fisk til foredlingsindustrien (jf. figur 2). Førstehandsverdien av fisken som blei landa i Sogn og Fjordane, var på 1,3 milliardar kroner i 28, noko som utgjorde 9 prosent av norske landingar totalt. Det representerer ein vekst på 7 prosent frå året før. Men sett over dei siste fem åra har ikkje landingane vakse. I Hordaland blir det landa fisk for berre 36 millionar kroner, altså berre ein brøkdel av fangstverdien på 1,85 milliardar kroner til fiskefartøya i fylket. Heller ikkje her har det vore nokon auke dei siste fem åra. Fangst og oppdrett har best marginar For å få eit lite innblikk i korleis sjømatselskap med hovudkvarter eller store eigarinteresser i dei to fylka våre gjer det økonomisk, viser vi nokre døme i tabell 1. Her er heile verdikjeda representert, frå fangst til distribusjon til daglegvarebutikkar. I hovudsak har selskapa i tabellen opplevd vekst i inntekter og driftsmargin. Men det er stor variasjon i lønnsemda. Ein kan hevde at det er meir krevjande å skape lønnsemd seint enn tidlig i verdikjeder for sjømat. Nedstraums distribusjon, illustrert ved Naustvik Enghav og Domstein Sverige, har relativt sett svakare marginar, mens dei selskapa som er inne i fangst og oppdrett, gjer det gjennomgåande betre. Pangasius utfordring for kvitfisksektoren Torsk og annan kvitfisk utgjer 61 prosent av landingsverdien til fartøy frå Sogn og Fjordane, og 21 prosent av landingane i fylket er kvitfisk. Noko av kvitfisken frå dei to fylka våre møter i Selskap Periode Driftsinnt. (i tusen kr) Driftsmargin aukande grad konkurranse frå oppdrettsarten pangasius. Pangasius blir primært produsert i Vietnam, og venta produksjon i år er på over 1,1 millionar tonn. Dei estimerte produksjonskostnadene i vietnamesisk pangasiusoppdrett er typisk på rundt eller under ein dollar per kilo, og foredlingskostnadene er svært låge. Vietnamesarane har på kort tid utvikla store, til dels vertikalt integrerte selskap som eksporterer pangasius til mange land. Dei har lært seg eksportmarknadsføring og tilpassar seg veterinærhygieniske krav raskt. Eksporten til EU har vakse i eit imponerande tempo inn i 29 (jf. figur 3), mykje bore fram av fallande realprisar over tid. Pangasius er ei stor utfordring for villfanga kvitfisk i mange land, som ikkje har like stabil produksjon og like stabile kostnader. Dersom ein tek utfordringa frå mellom anna pangasius Kommentar Naustvik Enghav ,7,5 % Sal og distribusjon til den norske daglegvare ,9 4, % og storhushaldsmarknaden Domstein Sverige ,5 3, % Produksjon og marknadsføring av foredla ,9 % sjømat i Sverige Norway Pelagic ,6 7,1 % Prosessering og eksport av pelagisk fisk ,3 3,8 % Lerøy Seafood ,8 12, % Oppdrett av laksefisk, prosessering og ,6 1,2 % eksport av sjømat Austevoll Seafood ,5 12,5 % Fangst, oppdrett, prosessering av pelagisk ,2 12,9 % fisk, laksefisk (eigar Lerøy frå 28) Tabell 1: Driftsinntekter og driftsmargin til utvalde selskap kvartal. Kjelde: Kvartalsrapportar frå selskapa.

Godt nytt år? Januar 2010

Godt nytt år? Januar 2010 Januar 21 Godt nytt år? Framtidsutsiktene er blitt langt betre det siste året, men framleis er investeringslysta minimal. Verkstadsindustrien har tøffe tak med vesentleg svakare ordresituasjon. Næringsbarometeret

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Arbeidsmarkedet nå - desember 2009 Arbeidsmarkedet nå er et månadleg notat frå Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå mai 2015

Arbeidsmarkedet nå mai 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå mai 2015 Arbeidsmarkedet nå er eit månadleg notat frå Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

I landet er det heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 10,9 prosent samanlikna med same periode i fjor.

I landet er det heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 10,9 prosent samanlikna med same periode i fjor. Nr.: 1/ 215 3. oktober 215 Fortsatt auke i arbeidsløysa Denne månaden har vi hatt ei auke i arbeidsløysa på nærare 3 når vi tek omsyn til dei normale sesongvariasjonane. Det er ei forventa auke, og me

Detaljer

Auka etterspørsel etter arbeidskraft // NOTAT

Auka etterspørsel etter arbeidskraft // NOTAT ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Arbeidsmarkedet nå april 2011 Arbeidsmarkedet nå er eit månadleg notat frå seksjon for Utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er

Detaljer

Sterk auke i arbeidsløysa i januar. Mange nye arbeidssøkjarar // NOTAT

Sterk auke i arbeidsløysa i januar. Mange nye arbeidssøkjarar // NOTAT ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Arbeidsmarkedet nå januar 2009 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Presentasjon mai januar 2006 2010. Utarbeidet i samarbeid mellom Asplan Analyse og Partnerne bak Næringsbarometeret:

Presentasjon mai januar 2006 2010. Utarbeidet i samarbeid mellom Asplan Analyse og Partnerne bak Næringsbarometeret: Presentasjon mai januar 2006 2010 Sogn Bergen og Næringsråd Fjordane Utarbeidet i samarbeid mellom Asplan Analyse og Partnerne bak Næringsbarometeret: Samarbeid mellom ulike fagområder i to Vestlandsfylker

Detaljer

Avdeling for regional planlegging

Avdeling for regional planlegging Møte med Avdeling for regional planlegging MD Presentasjon av utfordringar i fylket Fylkesrådmann Jan Øhlckers Tysdag 22.september 2009 DN: Størst variasjon er det i Sogn og Fjordane som har 22 vegetasjonsgeografiske

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Arbeidsmarkedet nå - februar 2012 Arbeidsmarkedet nå er eit månadleg notat frå seksjon for Utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

ARBEIDSMARKNADEN I 2014

ARBEIDSMARKNADEN I 2014 ARBEIDSMARKNADEN I 2014 Av Jorunn Furuberg Samandrag Gjennom fleire år har norsk økonomi vore prega av ein høg oljepris og høge oljeinvesteringar. I fjor flata veksten i oljeinvesteringane ut, og i andre

Detaljer

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland Kompetansearbeidsplassar i Hordaland AUD-rapport nr. 8 11 September 211 1 Tal kompetansearbeidsplassar i Hordaland har vekse med 21 % i perioden 22 29, mot 17 % i landet som heile. Alle regionane i Hordaland

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

13. Sendetida på TV aukar

13. Sendetida på TV aukar Kulturstatistikk 2004 Radio og TV 3. Sendetida på TV aukar Dei siste fire åra ser det ut til at folk brukte mindre tid på radiolytting og fjernsynssjåing. Samstundes har sendetida i TV auka, medan sendetida

Detaljer

Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet

Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Mai 2010 AUD- rapport nr. 6-10 Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Dei fire vestlandsfylka Rogaland, Hordaland, Sogn

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå august 2016

Arbeidsmarkedet nå august 2016 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN Arbeidsmarkedet nå august 216 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet

Detaljer

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Reduksjonar i verksemda ved Bjølvefossen i 2001 Agnes Mowinckelsgt. 5, Postboks 7900 5020 Bergen Bergen, JUNI 2001 Rapport Rapporten er utgjeven av Avdeling for regional utvikling,

Detaljer

Fransk Spansk Tysk Andre fs. I alt Østfold 13,1 % 30,2 % 27,0 % -

Fransk Spansk Tysk Andre fs. I alt Østfold 13,1 % 30,2 % 27,0 % - Framandspråk i ungdomsskulen: Er fransk i fare? Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa Notat 1/2014 1 Utdanningsdirektoratet har publisert elevtal frå ungdomsskulen for skuleåret 2013 2014, sjå

Detaljer

Utviklinga på arbeidsmarknaden

Utviklinga på arbeidsmarknaden SAMANDRAG Aktiviteten på arbeidsmarknaden er no svært høg. I løpet av 26 auka sysselsetjinga med 65 personar og denne utviklinga held fram inn i 27. Arbeidsløysa er på det lågaste nivået på 9 år, samstundes

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå juli 2007

Arbeidsmarkedet nå juli 2007 Arbeidsmarkedet nå juli 2007 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jørn Handal, jørn.handal@nav.no, 2. august 2007.

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

2014/

2014/ Notat Til: Frå: Hovudarbeidsmiljøutvalet Administrasjonsutvalet Fylkesdirektør organisasjon Referanse 2014/12154-1 17.02.2014 Dato Sjukefråvær i Hordaland fylkeskommune 2013 Samandrag Samla sjukefråvær

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå februar 2006

Arbeidsmarkedet nå februar 2006 Arbeidsmarkedet nå februar 2006 Aetat Arbeidsdirektoratet, Analyse, utarbeider statistikk, analyser av utviklingen på arbeidsmarkedet og evalueringer av arbeidsmarkedspolitikken. Notatet Arbeidsmarkedet

Detaljer

Foto: Bjarte Brask Eriksen

Foto: Bjarte Brask Eriksen Foto: Bjarte Brask Eriksen Ras på sårbare veger Ras i Tokagjelet 15.september Ferjefri E39 4 Partnarskapen bak Næringsbarometeret Innovasjon Noreg Hordaland NAV Hordaland NHO Hordaland Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå juni 2007

Arbeidsmarkedet nå juni 2007 Arbeidsmarkedet nå juni 2007 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jørn Handal, jørn.handal@nav.no og Jorunn Furuberg

Detaljer

Mai 2008. Lyse utsikter - men veksten blir dempa. Næringsbarometeret er utarbeidd i samarbeid mellom Asplan Analyse og partnarane bak barometeret:

Mai 2008. Lyse utsikter - men veksten blir dempa. Næringsbarometeret er utarbeidd i samarbeid mellom Asplan Analyse og partnarane bak barometeret: Mai 2008 Lyse utsikter - men veksten blir dempa Næringsbarometeret er utarbeidd i samarbeid mellom Asplan Analyse og partnarane bak barometeret: Innhald Næringsbarometeret tek pulsen på næringslivet Næringsbarometeret

Detaljer

Næringsbarometeret for Hordaland januar 2012. Utarbeidd av ideas2evidence i samarbeid med partane bak Næringsbarometeret

Næringsbarometeret for Hordaland januar 2012. Utarbeidd av ideas2evidence i samarbeid med partane bak Næringsbarometeret Næringsbarometeret for Hordaland januar 2012 Utarbeidd av ideas2evidence i samarbeid med partane bak Næringsbarometeret Partnarskapet bak Næringsbarometeret Innovasjon Norge Hordaland NAV Hordaland NHO

Detaljer

Om tabellene. April 2014

Om tabellene. April 2014 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Forsiktig, men sårbar vekst

Forsiktig, men sårbar vekst Mai 21 Forsiktig, men sårbar vekst Næringsbarometeret er utarbeidd i samarbeid mellom Asplan Viak og partnarane bak barometeret: 2 LEIAR 3 Næringsbarometeret tek pulsen på næringslivet Næringsbarometeret

Detaljer

Forsiktig, men sårbar vekst

Forsiktig, men sårbar vekst Mai 2010 Forsiktig, men sårbar vekst Næringsbarometeret er utarbeidd i samarbeid mellom Asplan Viak og partnarane bak barometeret: 2 Næringsbarometeret tek pulsen på næringslivet Næringsbarometeret byggjer

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Forsiktig, men sårbar vekst

Forsiktig, men sårbar vekst Mai 21 Forsiktig, men sårbar vekst Næringsbarometeret er utarbeidd i samarbeid mellom Asplan Viak og partnarane bak barometeret: 2 LEIAR 3 Næringsbarometeret tek pulsen på næringslivet Næringsbarometeret

Detaljer

// PRESSEMELDING nr 1/2013. Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013

// PRESSEMELDING nr 1/2013. Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013 Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013 // PRESSEMELDING nr 1/2013 Stabil ledighet i Sør-Trøndelag I januar sank arbeidsledigheten i Sør-Trøndelag med 3 prosent sammenlignet med samme tid i fjor.

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Utfordringar i vente. Januar 2009

Utfordringar i vente. Januar 2009 Januar 9 Utfordringar i vente Bedriftene ventar redusert aktivitetsnivå. Prognosar bedriftene gav i desember 8 tyder på nullvekst i sysselsetjinga i 9. Næringsbarometeret er utarbeidd i samarbeid mellom

Detaljer

12. Færre besøk ved norske kinoar

12. Færre besøk ved norske kinoar Kulturstatistikk 004. Færre besøk ved norske kinoar I 004 rapporterte kinoane om millionar besøkjande. Dette er ein nedgang på litt over million eller om lag 8 prosent. Nedgangen kom sjølv om kinoane hadde

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå august 2007

Arbeidsmarkedet nå august 2007 Arbeidsmarkedet nå august 2007 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jørn Handal, jørn.handal@nav.no, 30. august

Detaljer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen har sterke kunnskapsmiljø og utviklingsaktørar innan dei prioriterte næringane i regionen: ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME

Detaljer

Om tabellene. Juni 2016

Om tabellene. Juni 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

Gode utsikter frå toppen. Januar 2008. Behovet for arbeidskraft er framleis svært høgt God lønnsemd blir teken ut i auka investeringar

Gode utsikter frå toppen. Januar 2008. Behovet for arbeidskraft er framleis svært høgt God lønnsemd blir teken ut i auka investeringar Januar 28 Gode utsikter frå toppen Behovet for arbeidskraft er framleis svært høgt God lønnsemd blir teken ut i auka investeringar Næringsbarometeret er utarbeidd i samarbeid mellom Asplan Analyse og partnarane

Detaljer

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Kulturstatistikk 200 Statistiske analysar 27 0. Arkiv Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Auke i lesesalbesøka ved dei statlege arkiva 0.. Nokre resultat Arkivverket består av Riskarkivet,

Detaljer

14. Radio og TV. Liv Taule

14. Radio og TV. Liv Taule Kulturstatistikk Liv Taule 4. Det norske radio- og TV-landskapet har varierte programtilbod. Dei fleste kanalane sender no stort sett heile døgnet. Folk ser meir på TV og lyttar meir på radio. Radio- og

Detaljer

Om tabellene. Desember 2015

Om tabellene. Desember 2015 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

Konjunkturseminar mars Lars E Haartveit

Konjunkturseminar mars Lars E Haartveit Konjunkturseminar mars 2016 Lars E Haartveit Forbrukertillit Forbrukertillitsindeksen har vært negativ i lang tid Egen økonomi nå under null i februar og mars (mens egen økonomi 12 mnd frem fortsatt er

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Arbeidsmarkedet nå juni 2008 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Arbeidsmarkedet nå - desember 2010 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Seksjon for utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

I landet er det 79 623 heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 7,4 prosent samanlikna med same periode i fjor.

I landet er det 79 623 heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 7,4 prosent samanlikna med same periode i fjor. Nr.: 9/ 215 2. oktober 215 Mindre auke i arbeidsløysa enn frykta Med tanke på utviklinga i arbeidsmarknaden hadde vi frykta ei større auke i arbeidsløysa enn det vi nå ser ved utgangen av september. Når

Detaljer

Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning

Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Av: Jorunn Furuberg Samandrag Dersom framtidige generasjonar vel utdanning og tilpassing på arbeidsmarknaden slik tilsvarande personar gjorde

Detaljer

11 Eg i arbeidslivet

11 Eg i arbeidslivet 11 Eg i arbeidslivet Arbeidsmarknaden Arbeidsmarknaden er stadig i utvikling. Ein kan rekne med å måtte skifte yrke fleire gonger gjennom ein arbeidskarriere. Arbeidsmarknaden blir meir internasjonal.

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Næringspolitikk for auka nyskaping og betre konkurranseevne

Næringspolitikk for auka nyskaping og betre konkurranseevne Næringspolitikk for auka nyskaping og betre konkurranseevne Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Næringsutvikling i Distrikts-Noreg 19. september 2003 Den nyskapande sunnmøringen Nyskaping og

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå - oktober 2014

Arbeidsmarkedet nå - oktober 2014 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - oktober 214 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå juli 2006

Arbeidsmarkedet nå juli 2006 Arbeidsmarkedet nå juli 2006 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Tormod Reiersen, tormod.reiersen@nav.no, 27. juli

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Arbeidsmarkedet nå - oktober 2013 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Omdømmemåling 2014 ARKIVSAK: 2014/816/ STYRESAK: 145/14 STYREMØTE: 08.12. 2014 FORSLAG

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå - desember 2014

Arbeidsmarkedet nå - desember 2014 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - desember 214 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Mai 2006. Utarbeidd i samarbeid mellom av Asplan Viak og:

Mai 2006. Utarbeidd i samarbeid mellom av Asplan Viak og: Mai 26 Veksten og optimismen i næringslivet held fram Halvparten av bedriftsleiarane trur på auka omsetnad Kapasitetsgrensa er i ferd med å bli nådd Næringslivet treng over 7 fleire medarbeidarar Det er

Detaljer

// PRESSEMELDING nr 6/2010

// PRESSEMELDING nr 6/2010 // PRESSEMELDING nr 6/2010 Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 30.04.2010 Ledigheten går ned i Sør-Trøndelag Mens ledigheten i landet øker, går ledigheten ned i Sør-Trøndelag. Ved utgangen av april er

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Permitteringer i en nedgangskonjunktur

Permitteringer i en nedgangskonjunktur Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Permitteringer i en nedgangskonjunktur Av: Johannes Sørbø og Magne Bråthen Sammendrag En vesentlig del av veksten i den registrerte ledigheten det siste året kommer som følge

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå - februar 2016

Arbeidsmarkedet nå - februar 2016 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN Arbeidsmarkedet nå - februar 216 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet

Detaljer

Om tabellene. Februar 2016

Om tabellene. Februar 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

Om tabellene. Mars 2015

Om tabellene. Mars 2015 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

Januar 2007. Næringslivet treng 12 000 nye medarbeidarar. Side 4. Mykje overtid og høg arbeidsbelasting. Side 10. Rekordhøg eksport.

Januar 2007. Næringslivet treng 12 000 nye medarbeidarar. Side 4. Mykje overtid og høg arbeidsbelasting. Side 10. Rekordhøg eksport. Januar 27 Næringslivet treng 12 nye medarbeidarar Næringslivets behov for nye medarbeidarar er dobla frå 26 til 27. Side 4 Mykje overtid og høg arbeidsbelasting Næringsbarometeret har spurt bedriftene

Detaljer

Næringslivets økonomibarometer.

Næringslivets økonomibarometer. Foto: Jo Michael Næringslivets økonomibarometer. Resultater for NHO Trøndelag - 4. kvartal 2014 Næringslivets økonomibarometer Trøndelag Kort om undersøkelsen 4. kvartal 2014 Utført i tidsrommet 10 20.

Detaljer

Utfordringar i vente. Januar 2009

Utfordringar i vente. Januar 2009 Januar 9 Utfordringar i vente Bedriftene ventar redusert aktivitetsnivå. Prognosar bedriftene gav i desember 8 tyder på nullvekst i sysselsetjinga i 9. Næringsbarometeret er utarbeidd i samarbeid mellom

Detaljer

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 1 EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2015 Verdiendring fra nov. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 003-6,9

Detaljer

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV, 26.11.21 Side 1 Hovedmålene til NAV flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad et velfungerende arbeidsmarked rett tjeneste og stønad til rett tid god

Detaljer

7. Sterk auke i enkeltbesøka ved musea

7. Sterk auke i enkeltbesøka ved musea Kulturstatistikk 2004 Museum 7. Sterk auke i enkeltbesøka ved musea I 2004 blei det registrert 8,6 millionar besøkjande ved dei 234 norske musea som statistikken omfattar 1. Dette er ein liten auke sett

Detaljer

Mange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring

Mange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring // Nedgang i sykepengeutbetalingene til selvstendig næringsdrivende Mange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring AV JORUNN FURUBERG SAMANDRAG Mange som avsluttar attføring kjem tilbake som yrkesvalhemma

Detaljer

Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen

Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen Verden 2050 1400 Befolkningsendring 1200 1000 800 600 400 200 0-200 5000000 BNP/Etterspørselsvirkning 4000000 3000000 2000000 1000000

Detaljer

«Årets Bedrift 2015» Slettvoll Møbler AS

«Årets Bedrift 2015» Slettvoll Møbler AS «Årets Bedrift 2015» Slettvoll Møbler AS I forbindelse med etablering av fylkesprisen for «Årets Bedrift» i 1991 uttalte Møre og Romsdal fylkesting: «Fylkestinget er av den oppfatning at næringslivet og

Detaljer

Januar 2006. 6000 fleire sysselsette i 2006. Optimismen i næringslivet på Vestlandet aukar. Eksportindustrien ventar størst vekst i omsetnaden

Januar 2006. 6000 fleire sysselsette i 2006. Optimismen i næringslivet på Vestlandet aukar. Eksportindustrien ventar størst vekst i omsetnaden Januar 26 6 fleire sysselsette i 26 Optimismen i næringslivet på Vestlandet aukar Eksportindustrien ventar størst vekst i omsetnaden Arbeidsmarknaden strammar seg til Stadig fleire nyttar utanlandsk arbeidskraft

Detaljer

Talet på bedrifter innan eigedom har auka særleg sterkt i nokre av regionane rundt Bergen.

Talet på bedrifter innan eigedom har auka særleg sterkt i nokre av regionane rundt Bergen. Endringar i talet på bedrifter i Hordaland Fleire bedrifter med tilsette Talet på bedrifter i Hordaland auka 2002-2005 med 7 %. I same periode har talet på bedrifter med tilsette auka med 4,5 %. Auken

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no

Om Fylkesprognoser.no 1 Samandrag Denne rapporten inneheld Hordaland fylkeskommune sin prognose for framtidig arbeidsstyrke i Hordaland fram mot 2030, og er basert på fylkeskommunen sin prognose for framtidig folketal som er

Detaljer

RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING (RIF) KONJUNKTURUNDERSØKELSEN 2015 MAI/JUNI 2015

RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING (RIF) KONJUNKTURUNDERSØKELSEN 2015 MAI/JUNI 2015 RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING (RIF) KONJUNKTURUNDERSØKELSEN 2015 MAI/JUNI 2015 OM UNDERSØKELSEN Formålet med konjunkturundersøkelsen er å kartlegge markedsutsiktene for medlemsbedriftene i RIF. Undersøkelsen

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Samandrag Om lag 46 400 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 2. kvartal 2007. Dette er ein nedgang frå 1. kvartal i år då 69 700 hushaldskundar skifta leverandør.

Detaljer

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 Hordaland fylkeskommune, Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon, juli 2004. www.hordaland.no/ru/aud/ Innleiing Ved hjelp av automatiske

Detaljer

5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Geir Martin Pilskog 5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi i næringslivet Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) har dei siste 25 åra vorte teke i bruk av stendig fleire føretak. I mange land

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer

1Vaksne i grunnskoleopplæring

1Vaksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Vaksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 vaksne fekk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gjekk på ordinær grunnskoleopplæring, medan 40 prosent

Detaljer

Planlegging for mangfald. Ole Helge Haugen - Fylkeplansjef

Planlegging for mangfald. Ole Helge Haugen - Fylkeplansjef Planlegging for mangfald Ole Helge Haugen - Fylkeplansjef Planlegging for mangfald KUNNSKAP Statistikk Erfaringskunnskap frå kommunane FORANKRING Organisering Korleis vert kunnskap formidla? Eige planarbeid

Detaljer

tapte årsverk i 2011

tapte årsverk i 2011 662 000 tapte årsverk i 2011 Av Jorunn Furuberg, Xu Cong Qiu og Ola Thune Samandrag I 2011 gjekk til saman 662 000 årsverk tapt på grunn av dårleg helse eller mangel på ordinært arbeid. Dette er ein auke

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav VOX-SPEGELEN 2014 OPPLÆRING GJENNOM NAV 1 kap 10 I 2013 deltok i gjennomsnitt nesten 73 000 personar per månad på arbeidsretta tiltak i regi av Nav. Omtrent 54 300 av desse hadde

Detaljer

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011

Detaljer

DATO: 20.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen/Bjørn Ivar Bø Tiltak for å auke utdanningskapasiteten for sjukepleiarar i regionen

DATO: 20.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen/Bjørn Ivar Bø Tiltak for å auke utdanningskapasiteten for sjukepleiarar i regionen STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 20.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen/Bjørn Ivar Bø SAKA GJELD: Tiltak for å auke utdanningskapasiteten for sjukepleiarar i regionen

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå oktober 2006

Arbeidsmarkedet nå oktober 2006 Arbeidsmarkedet nå oktober 2006 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Eirik Åsland, eirik.asland@nav.no, 2. november

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

13. Er ikkje film lenger best på kino?

13. Er ikkje film lenger best på kino? Kulturstatistikk Hossein Moafi 13. Er ikkje film lenger best på kino? Nøkkeltal for kinoåret viser ein nedgang både når det gjeld besøk og kinobygg samanlikna med tidlegare år. Like fullt auka talet på

Detaljer

Fylkesbygget 23.september 2010

Fylkesbygget 23.september 2010 Fylkesbygget 23.september 2010 Arbeidsmarkedet som premiss ved valg av yrke og utdanning - framtidig behov for arbeidskraft og kompetanse - kompetansesamfunnet og kvalifisering som arbeidsmarkedspolitisk

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - juli 2013 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2012 var 481 (snittvekt 5,1 kg). I 2012 vart det fanga 1075 laks (snittvekt 6,5 kg), eit av dei aller beste resultata

Detaljer

FOLKEMENGD OG ARBEIDSSTYRKE FRAM MOT 2040

FOLKEMENGD OG ARBEIDSSTYRKE FRAM MOT 2040 FOLKEMENGD OG ARBEIDSSTYRKE FRAM MOT 2040 Av Jorunn Furuberg Samandrag Dei siste ti åra har folkemengda i Noreg auka langt sterkare enn det ein såg føre seg tidlegare, hovudsakleg på grunn av høg nettoinnvandring.

Detaljer