Utfordringar i vente. Januar 2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utfordringar i vente. Januar 2009"

Transkript

1 Januar 9 Utfordringar i vente Bedriftene ventar redusert aktivitetsnivå. Prognosar bedriftene gav i desember 8 tyder på nullvekst i sysselsetjinga i 9. Næringsbarometeret er utarbeidd i samarbeid mellom Asplan Analyse og partnarane bak barometeret:

2 Innhald Næringsbarometeret tek pulsen på næringslivet Næringsbarometeret byggjer på statistikk, intervjuer og nye undersøkingar gjennomført for prosjektet. Undersøkingane for Næringsbarometeret er gjennomført av Asplan Analyse, delvis i samarbeid med NHO sitt Økonomibarometer. Det er gjennomført to bedriftsundersøkingar; ein i oktober 8 som omfattar 1628 bedrifter og ein oppdatert undersøkning i desember 8 som omfattar 798 bedriftar. Det er òg gjennomført ein kommuneundersøking som omfattar 31 kommunar i Hordaland og Sogn og Fjordane. Leiar: Eit nyskapande og berekraftig Vestland 3 Oppsummering: Utfordringar i vente 4 Arbeidsmarknaden ved eit vendepunkt 6 Norsk og internasjonal økonomi: Mot vanskelegare tider 8 Finansuro og oppbremsing i verdsøkonomien får konsekvensar 9 Spesialartikkel: Effektiv transport ein føresetnad for vidare vekst Utviklingstrekk og forventningar innanfor enkeltnæringar: Bygg og anlegg 12 Industri 14 Petroleumsnæringa 16 Vindkraft til havs 18 Fiskeri og fiskeindustri Havbruk 22 Transport 24 Reiseliv 26 Landbruk 28 Forretningsmessig tenesteyting 3 Varehandel 32 Offentleg sektor og personleg tenesteyting 34 Eigedom 36 Kulturnæringane 37 Kjelder 38 Regional utvikling 38 Arbeidsmarknaden ved eit vendepunkt. I 8 har den positive utviklinga på arbeidsmarknaden i Hordaland og Sogn og Fjordane bremsa opp, og dei siste månadene har vi sett eit tydeleg trendskifte. Side 6 Mot ein tøffare reiselivsmarknad. Etter fleire år med sterk vekst i turistrafikken går reiselivsnæringa no tøffare tider i møte. Side 26 Utfordringar i vente. I desember 8 svarte over 4 prosent av bedriftene i Hordaland og Sogn og Fjordane at dei ventar redusert omsetning i 9. Side 4 Finansuroen får konsekvensar. Halvparten av bedriftene i Hordaland og Sogn og Fjordane revurderer eller utset investeringane på grunn av finansuroen. Side 9 Vestlandet kan bli den leiande energiregionen i europa. Vestlandet har dei beste vindressursane i Europa. Tek vi dei i bruk, kan vi mangedoble norsk energiproduksjon med fornybar energi. Side 18 Partnarane bak Næringsbarometeret Innovasjon Norge Hordaland Innovasjon Norge Sogn og Fjordane NAV Hordaland NAV Sogn og Fjordane NHO Hordaland NHO Sogn og Fjordane Hordaland fylkeskommune Sogn og Fjordane fylkeskommune Sparebanken Vest foto side 1 Foto: Liv Næss, Sparebanken Vest. 2

3 Eit nyskapande og berekraftig Vestland Rett før jul la regjeringa fram ei stortingsmelding om innovasjon, Et nyskapende og bærekraftig Norge. Stortingsmeldinga peiker framover og skal vere eit langsiktig verktøy. I den situasjonen vi no er midt oppe i, er det mange som har fokus på kortsiktige og raske tiltak. Det er viktig og nødvendig, men samtidig bør også slike tiltak ha langsiktige perspektiv og bidra til langsiktig berekraft og nyskaping i Hordaland og Sogn og Fjordane. Det aller viktigaste bedriftene kan gjere i vanskelege tider som no, er å behalde trua på at det blir oppgangstider att. Næringslivsleiarar bør formidle framtidstru og ha ein kontinuerleg dialog om innovasjon, både internt og eksternt. Nina Broch Mathisen Direktør Innovasjon Norge Hordaland Vi sit på verktøy, kompetanse, finansiering og nettverk som kan bidra til nyskaping og berekraft. Styrking av nasjonens evne til å spreie og nytte kunnskap slik at innovasjon skjer, føreset at det blir lagt til rette for innovasjon gjennom effektiv kopling mellom næringsliv, offentleg verksemd, universitet, høgskular og forskingsinstitutta. I den krisa vi no er på veg inn i, er tilrettelegging for næringsretta forsking og utvikling særleg viktig. Då kan vi leggje grunnlaget for verdiskaping i framtida. Men skal ein lykkast, må ein ha ein solid langsiktig strategi og ei forståing for at marknaden går i konjunkturar. Dei som berre surfar på oppgangstider, forsvinn ofte når nedgangstidene kjem. Det ser vi tydeleg i desse dagar. Vi utfordrar etablert næringsliv og skapande menneske til å satse i dag. Dei vil dra nytte av at varer og tenester blir lettare tilgjengelege og billegare. Partnarskapet som står bak barometeret, er viktige hjelparar og pådrivarar for å skape optimisme og pågangsmot, slik at den negative trenden vi no er inne i, kan snu. Vi sit på verktøy, kompetanse, finansiering og nettverk som kan bidra til eit nyskapande og berekraftig Vestland. Januar 9 Halvor Flatland Direktør Innovasjon Norge Sogn og Fjordane Nina Broch Mathisen Direktør Innovasjon Norge Hordaland Halvor Flatland Direktør Innovasjon Norge Sogn og Fjordane 3

4 Sunnfjord Kraft. Foto: Oskar Andersen. Utfordringar i vente Norsk økonomi bremsar opp Arbeidsløysa aukar Over 4 prosent av bedriftene ventar redusert aktivitetsnivå i 9 Det går mot nullvekst i sysselsetjinga Svakare konjunkturutvikling Dei siste åra har næringslivet i Hordaland og Sogn og Fjordane hatt ein uvanleg god vekstperiode. Arbeidsløysa har vore svært låg, og presset i arbeidsmarknaden har vore høgt. Tilgang på nok arbeidskraft har vore ei av dei største utfordringane i dei fleste bransjane. Nye prognosar for den internasjonale konjunktursituasjonen gir no eit dystert bilete. Dei siste prognosane peiker mot stagnasjon og nedgang i BNP-veksten i mange vestlege land for 9. Finanskrise og svakare internasjonal konjunkturutvikling har ført til ei oppbremsing også i norsk økonomi. Mens vi dei siste åra har fått høge prisar på sal av eksportvarer, også utanom olje, samtidig som vi har kunna importere billig, peiker utviklinga no i motsett retning. Fleire ventar aktivitetsnedgang Dette trendskiftet kjem tydelig fram i opplysningane som Næringsbarometeret har henta inn frå næringslivet. Verdsøkonomien har endra seg raskt den siste tida. Derfor har Næringsbarometeret denne gongen gjennomført to bedriftsundersøkingar, éi i oktober og éi i desember. Det er resultata frå oktober 8 som er grunnlaget for bransjeanalysane i dette Næringsbarometeret. 45 prosent av bedriftene oppgir at dei vil redusere investeringane i 9. Dei to undersøkingane viser at bedriftene det siste året har blitt mykje meir tilbakehaldne med å signalisere vidare vekst, og det er no mange bedrifter som ventar redusert aktivitetsnivå. Det er eit tydeleg trendskifte frå oktober 7 til oktober 8. Undersøkingane viser at bedriftene dei siste månadene er blitt meir pessimistiske når det gjeld utsiktene for 9. I desember svarte over 4 prosent av bedriftene i Hordaland og Sogn og Fjordane at dei ventar redusert omsetning i 9. I oktober var delen 25 prosent. Samtidig er delen som ventar auka omsetning, blitt redusert frå oktober til desember. Det er viktig å understreke at biletet er nyansert, og at det er nesten 6 prosent av bedriftene som ventar at aktivitetsnivået skal halde 4

5 Oppsummering seg på eit høgt nivå. Mange er likevel usikre, ikkje berre på grunn av den uoversiktlege situasjonen i internasjonal økonomi, men òg fordi vi enno ikkje kjenner det endelege omfanget av og effekten av rentenedgang og offentlege stimuleringstiltak. Svakare sysselsetjingsvekst Etter nokre år med ein årleg sysselsetjingsvekst på går no næringslivet i Hordaland og Sogn og Fjordane inn i ei tid med svakare vekst. Prognosane bedriftene gav i desember, tyder på at vi i 9 kan få nullvekst i sysselsetjinga. Prognosane er svakare enn i oktober. Det er venta nedgang i sysselsetjinga innanfor transport, forretningsmessig tenesteyting, bygg og anlegg og industri, mens det er venta vekst i dei marine næringane og i varehandel. I Sogn og Fjordane held bedriftene i stor grad fast på prognosane frå oktober med ein svak vekst i privat sektor. Delar av industrien har framleis behov for meir arbeidskraft, mens bygg og anlegg ventar nedgang. inntektene på 8,4 prosent frå 8 til 9. I Hordaland er den nominelle veksten i dei frie inntektene til kommunane berekna til 6,9 prosent. Samla ventar kommunane i Hordaland og Sogn og Fjordane ein investeringsvekst på 6 prosent. Kommunane ventar at sysselsetjinga blir stabil i 9. Hordaland 55 Ned Stabil Opp Transportinfrastruktur viktig for konkurranseevna Næringslivet på Vestlandet har hatt sterk vekst dei siste åra. Ein føresetnad for vidare vekst er at transportinfrastrukturen er god og velfungerande. I bedriftsundersøkinga for Næringsbarometeret i haust har vi sett søkjelys på dette viktige temaet. Tilbakemeldingane frå bedriftene stadfester at samferdselsspørsmål engasjerer. Det er i første rekkje effektive leveransar og distribusjon av varer og gods som er viktig. Ved val av transportmiddel blir det lagt særleg vekt på framkomstforhold og påliteleg drift. Skal Vestlandsregionen bli sterkare og utvikle seg vidare, må transportinfrastrukturen i regionen bli betre. For å lykkast i eit felles samferdselsløft må regionale og nasjonale aktørar, offentlege og private jobbe saman. Arbeidsløysa aukar Dei siste månadene har det blitt fleire arbeidslause i Hordaland og Sogn og Fjordane. Frå desember 7 til desember 8 auka talet på heilt ledige med 23 prosent i Hordaland og 64 prosent i Sogn og Fjordane. Det er òg færre nye stillingar. NAV ventar at arbeidsløysa vil auke i tida framover. På landsbasis er det venta at arbeidsløysa vil auke med 58 prosent i 9. I Hordaland og Sogn og Fjordane er det venta at arbeidsløysa vil auke med høvesvis 71 og 4 prosent. Fleire kuttar i investeringane Forventingar om redusert aktivitetsnivå og usikker tilgang på kapital gjer at mange bedrifter kuttar i investeringsbudsjettet. I begge fylka oppgir rundt 45 prosent av bedriftene at dei vil redusere investeringane i 9, mens berre 16 prosent ventar ein auke. Kvar tredje bedrift oppgir at dei som følgje av utviklinga den siste tida har revurdert eller utsett planlagde investeringar. Bedrifter i prosent Omsetning Tilsette Lønnsemd Investeringar Figur 1: Prosentdelen bedrifter som ventar oppgang, stabilitet eller nedgang i omsetning, tilsette, lønnsemd og investeringar i 9 (n = 613). Kjelde: Næringsbarometeret, desember 8. Sogn og Fjordane Ned Stabil Opp Lågare lønnsemd Etter fleire gode år med høg lønnsemd førebur bedriftene seg på lågare marginar og omstillingskostnader. Over 45 prosent av bedriftene i begge fylka ventar at driftsmarginen vil gå ned i 9. Særleg i industri og varehandel ventar bedriftene lågare lønnsemd. Bedrifter i prosent Stabil sysselsetjing i kommunane Kommuneøkonomien har vore i fokus det siste året, og regjeringa har lova å ta grep for å auke dei kommunale inntektene. Tal frå Finansdepartementet viser at kommunane i Sogn og Fjordane får ein nominell vekst i dei frie 5 Omsetning Tilsette Lønnsemd Investeringar Figur 2: Prosentdelen bedrifter som ventar oppgang, stabilitet eller nedgang i omsetning, tilsette, lønnsemd og investeringar i 9 (n = 185). Kjelde: Næringsbarometeret, desember 8. 5

6 Arbeidsmarknaden ved eit vendepunkt I 8 har den positive utviklinga på arbeidsmarknaden i Hordaland og Sogn og Fjordane stansa opp, og dei siste månadene har vi sett eit tydeleg trendskifte. Likevel er arbeidsløysa framleis forholdsvis låg i begge fylke. Auke i arbeidsløysa mot slutten av året Reduksjonen i arbeidsløysa, samanlikna med same månad året før, har blitt stadig svakare i både Hordaland og Sogn og Fjordane. Dei siste månadene har arbeidsløysa auka. Ved utgangen av desember var personar i Hordaland, 1,8 prosent av arbeidsstyrken, heilt utan arbeid. Dette er ein auke på 23 prosent frå desember 7. I Sogn og Fjordane var det 781 heilt ledige, 1,4 prosent av arbeidsstyrken. Auken her var på heile 64 prosent. I 8 hadde både Hordaland og Sogn og Fjordane ein reduksjon i gjennomsnittleg arbeidsløyse, samanlikna med 7. I Hordaland var reduksjonen på 12 prosent, mens Sogn og Fjordane hadde ein reduksjon på prosent. Landsgjennomsnittet var ein reduksjon på åtte prosent. Medrekna personar på arbeidsmarknadstiltak, blir reduksjonen på prosent i Hordaland og sju prosent i Sogn og Fjordane. Med gjennomsnittleg 1,1 prosent av arbeidsstyrken registrert som heilt utan arbeid i 8 er Sogn og Fjordane, saman med Rogaland, det fylket som har lågast arbeidsløyse. Hordaland ligg om lag på landsgjennomsnittet med 1,6 prosent (figur 1). Arbeidsløysa redusert i dei fleste yrkesgrupper Både i Hordaland og Sogn og Fjordane er det nedgang i arbeidsløysa i dei fleste yrkesgrupper, året sett under eitt. I Hordaland er nedgangen særleg sterk innan helse, pleie og omsorg, undervisning og blant leiarar (figur 2). I Sogn og Fjordane er det sterkast nedgang i arbeidsløysa innan kontorarbeid og helse, pleie og omsorg. I begge fylke er det ein auke i arbeidsløysa innan bygg og anlegg. Hordaland har også ein auke innan industriarbeid, mens Sogn og Fjordane har ein auke innan serviceyrke og blant leiarar. Størst reduksjon i Sunnhordland Alle regionar har reduksjon i gjennomsnittleg arbeidsløyse frå 7 til 8. Sunnhordland har størst reduksjon, med -15 prosent, mens Sogn har minst reduksjon. Gj.snitt 8 Endr. frå 7 Hordaland Bergen og Os % Hardanger og Voss 27 - % Nordhordland % Sunnhordland % Region vest 52-9 % Sogn og Fjordane Nordfjord % Sunnfjord % Sogn % Tabell 1: Gjennomsnittleg arbeidsløyse 8 og prosentvis endring frå 7 etter region. Kjelde NAV. Størst nedgang i arbeidsløysa blant kvinner Kvinner har større reduksjon i gjennomsnittleg arbeidsløyse enn menn frå 7 til 8. Kvinner har ein reduksjon på 19 prosent i Hordaland og 17 prosent i Sogn og Fjordane. Menn har ein reduksjon på fire prosent i Sogn og Fjordane og seks prosent i Hordaland. Denne utviklinga skuldast mellom anna ei god utvikling i offentleg sektor, der det er overvekt av kvinner. Frå desember 7 til desember 8 har arbeidsløysa blant innvandrarar frå OECD-land auka med heile 79 prosent i Sogn og Fjordane og 42 prosent i Hordaland. God utvikling for dei eldste i Sogn og Fjordane I Sogn og Fjordane er det aldersgruppene år og over 6 år som har størst reduksjon i arbeidsløysa frå 7 til 8. Aldersgruppene i midten har minst reduksjon. I Hordaland er det liten forskjell mellom aldersgruppene. Ungdom under år har minst reduksjon, men denne gruppa er svært lita. Arbeidsløysa aukar blant arbeidsinnvandrarar Innvandrar frå land utanfor OECD har ein reduksjon i gjennomsnittleg arbeidsløyse på ni prosent i Sogn og Fjordane og to prosent i Hordaland. Innvandrarar frå OECD-land har ein auke på 48 prosent i Sogn og Fjordane og 12 prosent i Hordaland. Frå desember 7 til desember 8 har arbeidsløysa blant innvandrarar frå OECD-land auka med heile 79 prosent i Sogn og Fjordane og 42 prosent i Hordaland. Denne store auken skuldast at det er mange arbeidsinnvandrar frå dei nye EU-landa i Aust-Europa i denne gruppa. Svært mange av desse er engasjert gjennom vikarbyrå, og innleigd arbeidskraft er ofte den første som må gå når konjunkturane snur. Dette gjeld særleg i bygg og anlegg, men også i industrien. Sterk reduksjon i langtidsarbeidsløysa Gjennomsnittleg tal på langtidsledige (over 26 veker) er redusert med 29 prosent i Sogn og Fjordane frå 7 til 8. I Hordaland er reduksjonen på 26 prosent. I same perioden er talet på korttidsledige redusert med sju prosent i begge fylke. I Sogn og Fjordane har 59 prosent av dei heilt ledige i 8 vore utan arbeid mindre enn åtte veker. I Hordaland er talet 5 prosent. 6

7 Arbeidsmarknaden Etter nokre særs gode år på arbeidsmarknaden, reknar NAV med at arbeidsløysa kjem til å auke i 9. Foto: Oskar Andersen. 4, 3,5 3, 2,5 Heilt ledige Tiltaksdeltakarar Prosent 2, 1,5 1,,5 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Landet Figur 1: Arbeidsledige og deltakarar på arbeidsmarknadstiltak i fylka i prosent av arbeidsstyrken. Gjennomsnitt 8. Kjelde: NAV. Nedgang i stillingstilgangen Frå 7 til 8, året sett under eitt, har Sogn og Fjordane hatt ein reduksjon i stillingstilgangen på ni prosent, mens Hordaland har hatt ein reduksjon på fem prosent. Dette gjeld stillingar som er lyste ut offentleg gjennom media og NAV. I desember hadde Hordaland ein reduksjon på 37 prosent og Sogn og Fjordane på 24 prosent. Frå 7 har stillingstilgangen i Hordaland gått mest ned i kategoriane reiseliv og transport og butikk- og salsarbeid. I gruppene leiarar, akademiske yrke, jordbruk, skogbruk og fiske og i bygg og anlegg, har stillingstilgangen auka, året sett under eitt. Hordaland Leiarar Ingeniør og IKT-fag Undervisning Akademiske yrke Helse, pleie og omsorg Barne- og ungdomsarbeid Meklarar og konsulentar Kontorarbeid Sogn og Fjordane I Sogn og Fjordane er stillingstilgangen mest redusert innan bygg og anlegg og barne- og ungdomsarbeid. Akademiske yrke har størst auke. Butikk- og salsarbeid Jordbr./skogbr./ fiske Bygg/anlegg Høgare arbeidsløyse i 9 Etter nokre særs gode år på arbeidsmarknaden, reknar NAV med at arbeidsløysa kjem til å auke i 9. I følgje NAV sine siste prognosar, kan arbeidsløysa på landsnivå auke med i gjennomsnitt 58 prosent. I Sogn og Fjordane kan det bli ein auke på 4 prosent og i Hordaland på 71 prosent. Industriarbeid Prosent Reiseliv og transport Serviceyrke og anna arbeid Artikkelen er utarbeidd for Næringsbarometeret av NAV, desember 8. Figur 2: Prosentvis endring i gjennomsnittlege tal på heilt ledige frå 7 til 8 etter yrkesbakgrunn. Kjelde: NAV. 7

8 Norsk og internasjonal økonomi Mot vanskelegare tider Stagnasjon og nedgang i BNP i mange vestlege land Svakare inntektsutvikling for hushald og bedrifter i 9 Færre investeringar i Fastlands-Noreg Stagnasjon i mange land Nye prognosar for den internasjonale konjunktursituasjonen gir no eit dystert bilete av konjunkturane. Dei siste prognosane peiker mot stagnasjon og nedgang i BNP-veksten i mange vestlege land for 9. Eurolanda kan oppleve BNP-nedgang frå 8 til 9 dersom prognosane slår til. Også økonomien i asiatiske land veks svakare enn tidlegare, sjølv om utslaget her enno ikkje er så stort som for vestlege industriland. Effektane av den internasjonale finansuroa og raskt fallande aktivitetsvekst i USA og Europa har alt gitt merkbare utslag i norsk økonomi. Råvareprisane er gått kraftig ned, og Oslo Børs har akkurat som børsar over heile verda falle sterkt. Den norske kredittmarknaden fungerer heller ikkje slik han skal, og sentralbanken har dei siste månadene hatt mykje mindre kontroll over renteutviklinga. Svakare inntektsutvikling Dei faktorane som har gitt norske bedrifter, hushald og offentleg sektor sterk inntektsvekst sidan 3, ser no ut til å vere meir usikre. Mens vi dei siste åra har fått høge prisar på eksportvarer, også utanom olje, samtidig som vi har importert billeg, peiker utviklinga no i motsett retning. Det såkalla bytteforholdet med utlandet, det vil seie forholdet mellom eksport- og importprisar, verkar med motsett forteikn. Vi reknar med at både hushald og bedrifter står overfor ei markant svakare inntektsutvikling i tida som kjem. Alt før finansuroa dei siste månadene hadde norske hushald begynt å stramme inn på forbruket. Det var dei tvungne til på grunn av høg prisstiging, kraftig auke i renteutgiftene og nedgang i bustadformue som følgje av fallande bustadprisar. I 9 vil låg vekst i realinntektene og meir sparing dempe forbruksveksten ytterlegare, men utsiktene til lågare renteutgifter gjer at det ikkje nødvendigvis blir nedgang. Investeringane i Fastlands-Noreg fell Investeringane i bustader og fastlandsbedrifter har vore ei sentral drivkraft i konjunkturoppgangen sidan 3. I 8 har vi likevel sett eit sterkt og tiltakande fall i bustadinvesteringane, mens avmattinga i investeringane til bedriftene viser seg sterkare og sterkare. Mykje taler for at nedgangen i bustadinvesteringane kan forsterke seg endå meir i 9, mellom anna fordi også marknaden for fritidsbustader no blir raskt svekt. Nedjusteringa av bustadprisane og reduksjon i rentene vil truleg bidra til ein meir velfungerande bustadmarknad i 9. Vi ventar òg eit kraftig omslag i investeringane til bedriftene. Låg etterspurnadsvekst frå utlandet, nedgang i sysselsetjinga og stagnerande forbruksvekst vil dempe investeringsiveren i dei fleste næringar kraftig. Kredittproblem og auka risikoaversjon i banksektoren vil òg gjere det langt tyngre og dyrare og skaffe nødvendig kapital til nye prosjekt. Offentleg investeringsauke kan bidra til å dempe nedgangen noko, men det er ikkje nok til å unngå ein sterkt fallande investeringsmarknad i Fastlands-Noreg. I 9 får vi truleg det første aktivitetsfallet i norsk fastlandsøkonomi sidan Oljeinvesteringane ei drivkraft Oljeinvesteringane vil derimot vere ei drivkraft for norsk økonomi også i 9. Dei førebelse overslaga tyder på ein relativt sterk vekst frå 8 til 9, og sjølv om oljeprisen har gått mykje ned, blir truleg dei fleste prosjekt gjennomførte. Dersom oljeprisen ikkje snur og går oppover igjen neste halvår, noko som verkar lite sannsynleg, kjem vi nok til å sjå ein nedgang i petroleumsinvesteringane i, sjølv om aktivitetsnivået framleis vil vere høgt. Høgare arbeidsløyse I 9 får vi truleg det første aktivitetsfallet i norsk fastlandsøkonomi sidan Eit sentralt spørsmål er likevel kor mykje og kor raskt arbeidsmarknaden gir etter. Sjølv om arbeidsløysa framleis er på eit rekordlågt nivå, er det klare teikn til at ho aukar i byggje- og anleggssektoren og industrien, og denne trenden kjem til å halde fram og bli forsterka i 9. Det er tydeleg at privat sektor står overfor nedgang i sysselsetjinga i 9. Korleis utslaget blir i arbeidsløysa, er meir usikkert sidan fleksibiliteten i den norske arbeidsmarknaden har auka gjennom EØS-utvidinga i 4. Stor usikkerheit Prognosane framover er svært usikre, ikkje berre på grunn av den uoversiktlege situasjonen i internasjonal økonomi, men òg fordi vi enno ikkje kjenner omfanget og den endelege effekten av rentenedgang og offentlege stimuleringstiltak. Den klart største risikoen for både norsk og internasjonal økonomi i 9 er at ustabilitet og risikomotvilje får halde fram å prege lånemarknadene, slik vi har sett i haust. Det rammar bedrifter og hushald direkte. Den internasjonale samanvevinga av finansmarknadene tilseier at dersom ikkje problema blir løyste ute, kjem situasjonen i norsk finanssektor også til å halde fram med å vere vanskeleg. Artikkelen er utarbeidd for Næringsbarometeret av NHO, desember 8. 8

9 Finansuroen Næringsbarometeret har spurt bedriftene i Hordaland og Sogn og Fjordane om utviklinga den siste tida har hatt konsekvensar for investeringar, aktivitet, kapitaltilgang og finanskostnader. Resultata viser tydeleg at situasjonen skaper utfordringar for bedriftene på Vestlandet. Finansuro og oppbremsing i verdsøkonomien får konsekvensar Halvparten av bedriftene i Hordaland og Sogn og Fjordane oppgir at dei revurderer eller utset investeringar på grunn av konjunkturutviklinga den siste tida. 4 prosent av bedriftene hevdar at konjunkturutviklinga den siste tida har ført til redusert aktivitet. Kvar fjerde bedrift opplever redusert tilgang på kreditt. Over 4 prosent av bedriftene oppgir at dei har fått auka finanskostnader som følgje av finansuroa. Har utviklinga den siste tida bidrege til at bedrifta har revurdert/utsett planlagde investeringar? 8 7 Nei Ja Bedrifter i prosent Industri Bygg og Handel Hotell og anlegg restaurant Transport Forretningsmessig tenesteyt. Off., privat personlege tenesteyt. Figur 1: Slik vurderer bedriftene konsekvensane av oppbremsing i verdsøkonomien og uro på finansmarknadene (n = 88). Kjelde: Næringsbarometeret, desember 8. Foto: Siv Nerø/Innovasjon Norge. 9

10 Effektiv infrastruktur ein føresetnad for vidare vekst Næringslivet på Vestlandet har hatt ein sterk vekst dei siste åra. I løpet av denne tida har vegstandarden blitt mykje dårlegare. Resultatet er ein hardt pressa transportinfrastruktur. Skal Vestlandsregionen bli sterkare og utvikle seg vidare, må transportinfrastrukturen i regionen bli betre. Skal vi få til eit felles samferdselsløft, må regionale og nasjonale aktørar, offentlege og private jobbe saman. Etterlyser større veginvesteringar Effektiv transport er svært viktig for konkurranseevna til næringslivet. I bedriftsundersøkinga for Næringsbarometeret har vi sett søkjelyset på samferdsel. Tilbakemeldingar frå bedriftene stadfester heilt klart at samferdselsspørsmål engasjerer næringslivet. Nesten 15 bedrifter i Hordaland og Sogn og Fjordane har svart på undersøkinga. Det er i første rekkje effektive leveransar og ditto distribusjon av varer og gods som er viktig. Ved val av transportmiddel blir det lagt særleg vekt på framkomstforhold og påliteleg drift. Heile 7 prosent av bedriftene innanfor industri og varehandel oppgir at transport har mykje eller svært mykje å seie for konkurranseevna. For næringslivet samla er prosentdelen nærmare 6. På spørsmål om kva delar av transportinfrastrukturen som er viktige, svarer tre av fire at vegane er viktige eller svært viktige. På spørsmål om kor stort investeringsbehovet er i dei ulike transportsektorane, er det vegsektoren som ser ut til å dominere behovet. 82 prosent av bedriftene i Hordaland og 92 prosent av bedriftene i Sogn og Fjordane meiner at investeringsbehovet er stort eller svært stort. Flyplass viktig for Sogn og Fjordane Når det gjeld jernbane, hamn og flyplass varierer svara naturleg nok fordi dei i svært ulik grad er avhengige av eller har tilgang til denne infrastrukturen. Til dømes svarer 5 prosent av næringslivet i Hordaland at investeringsbehovet i jernbanen er stort eller svært stort. I Sogn og Fjordane meiner nesten halvparten at investeringsbehovet i flyplassar er svært stort eller stort. Denne delen er nesten dobbelt så høg som i Hordaland. Framkomstforhold og påliteleg drift Bedriftsundersøkinga underbyggjer elles at det bedriftene legg aller mest vekt på når dei skal velje transportmiddel, er påliteleg drift. I Sogn og Fjordane meiner vel 9 prosent av bedriftene at det er viktig eller svært viktig. I Hordaland er delen på vel 8 prosent. Bjørnefjorden. Foto: Terje Rakke/Nordic Life AS/ Fjord Norge AS. Vestlandet skaper balanse Trendforskarar meiner at det sentrale Austlandet kjem til å utvikle seg til ein superregion den neste 3 4-årsperioden. Dei andre regionane står i fare for å stagnere og få redusert folketalet og næringsverksemda. Her kan Vestlandet, med Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, vere med på å balansere utviklinga. Regionen har eit sterkt og verdiskapande næringsliv. Undersøkingar viser at attraktiviteten til ein region i stor grad er knytt opp mot storleik og arbeidsmarknadsintegrasjon. I denne samanhengen vil ein ferjefri kyststamveg vere ein berebjelke i utviklinga av Vestlandet. Samarbeid er nødvendig EUs reviderte kvitbok for transportpolitikken erkjenner at EU og nasjonalstatane ikkje klarer å finansiere den nødvendige infrastrukturbygginga. Ulike former for offentleg og privat samarbeid (OPS) er eit nødvendig grep for å løfte investeringane opp på eit tilfredsstillande nivå. Stamvegutgreiinga frå Statens Vegvesen hevdar at det vil ta 5 år å byggje ut vegnettet til akseptabel standard. NHO har i policydokumentet Samferdselsløftet argumentert sterkt for at tidshorisonten må reduserast til år. Då må investeringane løftast kraftig gjennom samarbeid mellom offentleg og privat sektor. Bedrifter i prosent Vi er ei bedrift som leverer til ferskvaremarknaden, og vi er totalt avhengige av stor frekvens på avgangar til Oslo og vidare nedover i Europa. Vi har gjort ei undersøking der vi har samanlikna transportkostnadene i Noreg, og det viser seg dessverre at Vestlandet har svært høge kostnader i forhold til andre distrikt. Det er svært uheldig, for det svekkjer konkurranseevna på Vestlandet Hordaland Framkomstforhold/fart Påliteleg drift Bedriftsleiar Sogn og Fjordane Frekvens Pris Figur 1: Delen bedrifter som meiner at framkomstforhold/fart, påliteleg drift, frekvens og pris er viktig eller svært viktig når ein skal velje transportmiddel (n = 1446). Kjelde: Næringsbarometeret, oktober 8.

11 Spesialartikkel: Samferdsel Dårlege vegar og lang avstand til marknaden påfører Lerum høgare kostnadar enn konkurrentar i sentrale strøk. Foto: Lerum AS. Trine Lerum Hjellhaug, konsernsjef i Lerum AS: Den dårlege vegstandarden på Vestlandet er konkurransevridande I fire generasjonar, sidan 197, har Lerum produsert varer til norske familiar. I dag er Lerum ein landsdekkjande leverandør av saft, syltetøy og jus både gjennom daglegvarebutikkar og storhushald. Dårleg transportinfrastruktur fører til store ekstrakostnadar for oss som driv verksemd ute i distrikta, seier Trine Lerum Hjellhaug, som nettopp har overteke som konsernsjef i familieselskapet Lerum. auka transportkostnadar. Riksveg 52 og riksveg 7 er spesielt ille, og her er det nødvendig med strakstiltak, seier Lerum Hjellhaug. Hovudårene frå Lerum i Sogndal går til Oslo, Sørlandet, Trondheim, Bergen/Stavanger og Ålesund/Molde. Levering til stader nord for Namsos går til Bergen og vidare nordover med Hurtigruta. Vi har svært høge utgifter til bompengar og ferjer, og det er konkurransevridande, seier Lerum Hjellhaug. TRINE LERUM HJELLHAUG Konsernsjef i Lerum AS, Sogndal All frakt av ferdige varer ut til kundane skjer med vogntog i eigen regi. Kvar arbeidsdag går det om lag ti lass med saft, jus og syltetøy ut frå fabrikken. Den dårlege vegstandarden er derfor ei av hovudutfordringane våre. Dårlege vegar og lang avstand til marknaden påfører oss høgare kostnadar enn konkurrentar i sentrale strøk. Dei dårlege vegane fører til auka slitasje og drivstofforbruk, og tidsbruken medfører Nøkkeltal for Lerums transport (8): Transporterte ferdigvarer: 6 tonn Bilar i fast drift: 15 Utgåande lass per arbeidsdag: Kostnader til bom/ferjer (fullpris): ca. 4,5 millionar kroner 11

12 Støypinga av råvaresiloar for Ewos i Florø. Foto: NCC. Tøffare tider Tilgangen på nye byggjeprosjekt stoppar opp Næringa ventar færre tilsette i 9 Usikkerheita er stor, og over halvparten av bedriftene ventar at marknadssituasjonen blir verre i 9 Bedriftsleiarar i Sogn og Fjordane er gjennomgåande mindre pessimistiske enn kollegaene i Hordaland Aktiviteten bremsar opp Finanskrisa og mindre sal av nye bustader gir seg utslag også i Hordaland og Sogn og Fjordane. Etter fleire år med høg aktivitet og vekst i ordrereservane opplever næringa no eit tilbakeslag. Særleg i byggjesektoren er nedgangen stor. Tilgangen på nye byggjeprosjekt blei redusert med 9 prosent i første halvår av 8 samanlikna med same perioden året før. Det er særleg svikt i nye bustadprosjekt som forklarer nedgangen i ordrereserven. I Hordaland var det registrert 21 prosent færre igangsette bustader per september 8 samanlikna med den same perioden i fjor. I Sogn og Fjordane var den tilsvarande reduksjonen på 5 prosent. I anleggssektoren var det faktisk ein auke i ordrereserven den første halvdelen av 8 på prosent. Aktivitetsnivået i anleggssektoren er vesentleg meir stabilt enn i byggjesektoren, men også her merkar aktørane at marknaden har blitt meir avventande den siste tida. Når det gjeld omsetninga, kan BA-næringa vise til ein vekst i første halvår 8 på prosent i Hordaland og 12 prosent i Sogn og Fjordane samanlikna med den same perioden i 7. Framleis vekst innanfor næringsbygg Sjølv om bustadbyggjinga blei redusert i 8, var det framleis ein positiv vekst i marknaden for næringsbygg i begge fylka. Per september 8 var det igangsett 281 m 2 næringsbygg i Hordaland, 3 prosent høgare aktivitet enn i same perioden året før. I Sogn og Fjordane var det òg vekst i denne marknaden, men langt meir moderat. Det er likevel grunn til å vente nedgang også innanfor næringsbyggmarknaden i året som kjem. I begge fylka har det vore bygd langt færre fritidsbustader. I Hordaland var nedgangen på nærmare 3 prosent, mens han i Sogn og Fjordane blei tilnærma halvert. Låge forventingar for 9 Av dei 24 bedriftene innanfor BA-næringa som er med i bedriftsundersøkinga, rapporterer berre 34 prosent at dei er godt eller svært godt 12

13 Bygg og anlegg FAKTA Bygg- og anleggsnæringa sysselset vel 18 personar i Hordaland og 4 i Sogn og Fjordane. Det utgjer 7,5 prosent av sysselsetjinga i begge fylka. Vi har merka stor nedgang på nybygg av bustader og leilegheiter, mens det har vore ein stor auke på næringsbygg. Bedriftsleiar bygg og anlegg nøgde med marknadssituasjonen. Det er ein skarp kontrast til bedriftsundersøkinga i fjor, der talet var heilt oppe i 8 prosent. Nærmare halvparten av bedriftene ventar ei forverring av marknadssituasjonen i 9, og berre 6 prosent ventar ei betring. Tre av fire bedrifter ligg an til uendra eller auka omsetning i 8 samanlikna med 7, men dei er vesentleg meir usikre på kva framtida byr på. Nærmare halvparten ventar redusert omsetning i 9, mens berre 18 prosent tør å tru på framleis vekst i omsetninga. Over ein tredjedel av bedriftene ventar betre driftsresultatet i 8, mens rundt ein fjerdedel ventar eit forverra driftsresultat. For 9 reknar 8 prosent av bedriftene med at lønnsemda blir stabil eller fallande. Det kan verke som om næringsaktørane i Sogn og Fjordane ikkje er like påverka av dei dårlege tidene som kollegaene i Hordaland. Dei har gjennomgåande meir positive forventingar til både driftsresultat og omsetning. Færre tilsette Rundt 6 prosent av bedriftene ventar uendra sysselsetjing i 9 samanlikna med 8, mens nærmare 15 prosent ventar ein nedgang. Mens bedriftene dei to siste åra har venta ein årleg sysselsetjingsvekst på mellom 5 og 8 prosent, varslar dei no ein nedgang i sysselsetjinga. Fleire av dei store entreprenørane har varsla relativt stor nedbemanning, noko som vil skape ringverknader for dei små og mellomstore underleverandørane. Det er framleis noko usikkert korleis det vil slå ut på lengre sikt. Hordaland NCC Anlegg Vest: Fleire om beinet i anleggssektoren Henning Simonsen, distriktssjef for NCC Anlegg Vest, ser med bekymring på utviklinga for dei neste åra. Han reknar med at omsetninga innanfor anlegg blir redusert med prosent det neste året. Byggmarknaden er venta å bli redusert med rundt prosent. Anleggsnæringa har ein vesentleg meir stabil tilgang på oppdrag enn byggjenæringa. Men mindre aktivitet i byggjenæringa vil føre til at fleire dreier over mot anleggssida. Dermed ventar vi ein mykje hardare kamp om oppdraga i tida som kjem. Simonsen merkar òg at fleire byggherrar legg nye prosjekt på is i påvente av at prisane skal gå ned. Han åtvarar mot at det kan føre til problem også i anleggssektoren, og peiker på at norske anleggsaktørar er klart konkurransedyktige på pris. Då resultata frå den internasjonale anbodskonkurransen om bygging av Hardangerbrua blei evaluerte, var norske entreprenørar billegast på tre av fire delentreprisar. NCC Anlegg Vest har tilsette, og 145 av dei er fagarbeidarar. Bedrifta har lagt ned mykje arbeid i rekruttering og har knytt til seg både lærlingar og nye ingeniørar. Simonsen er uroleg for dette arbeidet når næringa no går inn i vanskelege tider. Det er viktig at næringa tek ansvar for nyrekruttering til faget også i nedgangstider. Sjølv har dei ingen konkrete planar om å redusere talet på tilsette, men utelukkar ikkje at det kan bli aktuelt etter kvart. HENNING SIMONSEN distriktssjef for NCC Anlegg Vest Bedrifter i prosent Bedrifter i prosent Sogn og Fjordane Tilsette Omsetning Investeringar Lønnsemd Figur 1: Nettodelen bedrifter som ventar vekst i 9 samanlikna med forventingane for 8 (n = 194). Kjelde: Næringsbarometeret, oktober Tilsette Omsetning Investeringar Lønnsemd Figur 2: Nettodelen bedrifter som ventar vekst i 9 samanlikna med forventingane for 8 (n = 46). Kjelde: Næringsbarometeret, oktobr 8. 13

14 Veksten kraftig svekt Produksjonsvolumet i industrien minkar Arbeidskraftsbehovet er svært redusert Verftsindustrien slit Investeringane går ned Rolls-Royce på Hordvikneset har ein total ordrereserve på rundt 3,5 milliardar kroner knytt til offshore, skip og landanlegg. Det gjeld både diesel- og gassmotorar. Det gir arbeid til midten av. Foto: Siv Nerø/Innovasjon Norge. Framleis høgt produksjonsvolum For første gong på lang tid minkar no produksjonsvolumet i norsk industri. Frå andre kvartal til tredje kvartal 8 gjekk SSBs produksjonsindeks for industrien ned med 1,6 prosent. Samla ligg produksjonsvolumet likevel på eit høgt nivå, men norsk industri ventar ei svakare utvikling framover. Marknadene er svekte, og utsiktene for industrien i Hordaland og Sogn og Fjordane er prega av utflating i aktivitetsnivået. Det viser bedriftsundersøkinga for Næringsbarometeret, som omfattar 285 industribedrifter 193 i Hordaland og 92 i Sogn og Fjordane. Bedriftene rapporterer om større usikkerheit og svekt etterspurnad. Det er likevel mange som framleis har ein god ordresituasjon og ein stabil marknad. Heile 4 prosent av industribedriftene i Hordaland ventar auka omsetning i 9, mens nesten 3 prosent budsjetterer med nedgang. I Sogn og Fjordane er biletet omtrent det same. Dersom vi samanliknar med forventingane for eitt år sidan, går tendensen klart i retning av utflating i produksjonsvolum. Nettodelen som ventar vekst i omsetninga (dei som ventar vekst, minus dei som ventar nedgang), har gått kraftig ned i begge fylka. Nettodelen som ventar auka omsetning, er på 12 prosent i Hordaland og 14 prosent i Sogn og Fjordane, mot høvesvis 7 og 6 prosent for eitt år sidan. FAKTA Industrien sysselset 3 personar i Hordaland og nesten 8 i Sogn og Fjordane. Det tilsvarer høvesvis 13 prosent og 15 prosent av sysselsetjinga. I begge fylka er dei største undergruppene mekanisk industri og produksjon av nærings- og nytingsmiddel. 14

15 Industri Ein av bransjane som opplever sterkast nedgang i aktiviteten, er trevareindustrien. Bråstopp i store delar av nybyggverksemda får store konsekvensar. Mekanisk industri, som mellom anna omfattar verftsindustrien, er òg svært nøktern i vurderinga av den framtidige omsetningsveksten. Næringsmiddelindustrien og tekstilindustrien er på den andre sida relativt optimistiske. Behovet for arbeidskraft minkar For eitt år sidan rekna industribedriftene i Hordaland og Sogn og Fjordane med at sysselsetjinga skulle auke med høvesvis 6 og 1,5 prosent i 9. Det tilsvarte om lag 16 sysselsette. Resultata frå den siste bedriftsundersøkinga viser at veksten blei på 2,5 prosent i Hordaland, mens nivået i Sogn og Fjordane var uendra. Årsaka til den låge veksten er ein kombinasjon av sterkt press i arbeidsmarknaden og svekt vekst i andre halvår 8. Sjølv om arbeidskraftsbehovet er redusert det siste året, er det framleis fleire delar av industrien som slit med å skaffe nok arbeidskraft. Over prosent av industribedriftene seier at dei har ledige stillingar på grunn av rekrutteringsproblem, men talet er mykje lågare enn for eitt år sidan. Investeringslysta minkar Redusert behov for kapasitetsauke kombinert med større usikkerheit og vanskelegare tilgang på kapital gjer at få industribedrifter planlegg å auke investeringane. Kvar tredje bedrift kuttar investeringsbudsjettet for 9. Størst nedgang er venta i Hordaland. Ein generell nedgang i investeringane vil svekkje marknaden ytter- legare for den delen av industrien som produserer investeringsvarer. Lønnsemda svakare 8 var eit godt år for industrien. Nesten 3 prosent av bedriftene i begge fylka rapporterer om ein driftsmargin på 9 prosent eller meir. Metallvareindustri, grafisk industri og kjemisk industri er dei bransjane som har hatt best lønnsemd i 8. Når det gjeld 9, er usikkerheita stor. Fleire har dårleg oversikt over korleis marknaden vil utvikle seg. Nettodelen som ventar auka driftsresultat, er 15 prosent i Hordaland og 6 prosent i Sogn og Fjordane. Dei mest optimistiske er næringsog nytingsmiddelindustrien. Marknaden for kortreist kvalitetsmat aukar. Mindre byggjeaktivitet gjer at alle dei 3 trevareprodusentane i undersøkinga ventar eit dårlegare driftsresultat i 9. Verftsindustrien slit Sjølv om ordrebøkene til norske skipsverft er fulle, er det fleire verft som slit. Noko av problemet er at kostnadene har stige, og at verfta har teke på seg oppdrag som ligg i grenselandet i forhold til kompetansen og kapasiteten deira. Mange har hatt store tap. Verfta har den siste tida hatt store problem med å få byggjelånsfinansiering av båtane som er i ordre. Rammeauken til Garantiinstituttet for Eksportkreditt (GIEK) og Eksportfinans som kom i november, var derfor svært viktig for næringa. Mindre behov for tonnasje fører mest truleg til at ordrar blir kansellerte i 9. Det vil ramme ordresituasjonen til verfta. Allmenngjeringa av tariffavtalen er òg med på å forsterke den vanskelege situasjonen for verfta. Hordaland Bedrifter i prosent Bedrifter i prosent Sogn og Fjordane Tilsette Omsetning Investeringar Lønnsemd Figur 1: Nettodelen bedrifter som ventar vekst i 9 samanlikna med forventingane for 8 (n = 193). Kjelde: Næringsbarometeret oktober Tilsette Omsetning Investeringar Lønnsemd Figur 2: Nettodelen bedrifter som ventar vekst i 9 samanlikna med forventingane for 8 (n = 92). Kjelde: Næringsbarometeret, oktober 8. Eidsvik Skipsbyggeri: Utfordringar for verftsnæringa Eidsvik Skipsbyggeri i Uskedalen, ytst i Hardangerfjorden, kan illustrere nokre av utfordringane verftsindustrien har opplevd den siste tida. Dagleg leiar Svein Arne Eidsvik fortel at verfta har teke for stor risiko i forhold til fortenesta dei sit igjen med. Dersom noko går galt, sit verftet igjen med heile rekninga, hevdar Eidsvik. På dei to siste skipa vi bygde, hadde vi store tap fordi skroga blei leverte med mindre detaljering enn vi hadde rekna med. Vi måtte ta mykje ekstraarbeid for eiga rekning. Dei store økonomiske tapa vi har hatt den siste tida, har gjort banken uroleg. Det har blitt vanskeleg å finansiere nye båtar, og vi er derfor avhengige av at reiarlaga stiller kapital. Vi opplever at bankane har vore lite villige til å diskutere løysingar i ein vanskeleg situasjon. Også den siste båten som vi skal i gang med, har vi vore uheldige med. Då skroget skulle slepast frå Tyrkia, kantra det, og vi stod plutseleg utan arbeid. Heldigvis har andre delar av bransjen behov for kapasitet, og folka våre er leigde ut til Fjellstrand og Bergen Group. Når skroget kjem, truleg i april, har vi arbeid i sju åtte månader. Då treng vi å leige personar i tillegg til dei vi har sjølve. Eidsvik har spesialisert seg på nybygg, vedlikehald og reperasjon av fiskebåtar. Foto: Eidsvik Skipsbyggeri. 15

16 Foto: Ketil Alsvik/D&F Group. Låg oljepris svekkjer veksten på sikt Investeringane på norsk sokkel er rekordhøge Fleire utbyggingar kan bli utsette Leverandørindustrien ventar framleis vekst i 9 Behovet for arbeidskraft flatar ut Investeringane aukar i 9 Dei siste åra har investeringane på norsk sokkel lege på eit historisk høgt nivå, med årlege investeringar på meir enn 8 milliardar kroner. Foreløpige tal for 8 viser at investeringane på norsk sokkel kom opp i vel 127 milliardar kroner, nesten milliardar høgare enn året før. Mange spør seg om den sterke nedgangen i oljeprisen det siste halve året kjem til å få konsekvensar for den planlagde utbyggingsaktiviteten på norsk sokkel. Signala som Næringsbarometeret har fått frå store utbyggjarar, er at det på kort sikt vil få minimale konsekvensar. Dei prosjekta som har starta, blir gjennomførte etter planen. Investeringsprognosane som SSB har utarbeidd for 9, ligg derfor på rekordhøge 145 milliardar kroner. Bransjen sine egne prognosar er på 136 milliardar kroner. Dei planlagde investeringane fordeler seg med om lag 25 prosent i leiting, 25 prosent i nye felt og om lag 5 prosent i felt i drift. Investeringsprognosane for røyr og landanlegg er låge. Fleire utbyggingsprosjekt kan bli utsette Dersom oljeprisen stabiliserer seg på eit nivå under 5 dollar per fat, blir mange av dei planlagde prosjekta på norsk sokkel ulønnsame. Det vil føre til utsetjingar og dermed reduserte investeringar frå. I dag er prisnivået på varer og tenester til petroleumsverksemda svært høgt, og det bidreg òg til å svekkje prosjektøkonomien. På sikt ventar bransjen at dei høge prisane blir pressa nedover. Dei gode tidene held fram 8 har vore eit veldig godt år for det oljerelaterte næringslivet. Etterspurnaden har vore svært høg, og over to tredjedelar av bedriftene i denne marknaden har auka omsetninga det siste året. Utsiktene ser òg bra ut for året som kjem. Det viser den siste bedriftsundersøkinga for Næringsbarometeret, som omfattar 286 oljerelaterte bedrifter i Hordaland og Sogn og Fjordane. Rundt halvparten av bedriftene ventar ytterlegare auke i omsetninga i 9, mens ein fjerdedel budsjetterer med ein nedgang. Bedriftene har meir nøkterne forventingar i år enn i fjor, noko som kan tyde på at aktivitetsnivået flatar ut på eit svært høgt nivå. 16

17 Petroleumsnæringa Framleis stort behov for ingeniørar Det siste året har vore prega av ein svært stram arbeidsmarknad og særleg stor rift om ingeniørar og fagarbeidarar innanfor petroleumsrelatert verksemd. I 8 auka sysselsetjinga i leverandørindustrien med 7,5 prosent, litt under det bedriftene rekna med ved inngangen til året. Når det gjeld vidare vekst, er det venta utflating. Størst er behovet for arbeidskraft i bedriftene som leverer tenester til olje- og gassverksemda. Rekrutteringsproblema minkar Signala frå bedriftene viser tydeleg at presset i arbeidsmarknaden minkar. I fjor rapporterte heile 7 prosent av dei oljerelaterte bedriftene om rekrutteringsproblem. No er talet redusert til 3 prosent. Det er særleg industrien som slit med å få tak i nok folk. Innanfor mekanisk industri melder over halvparten av bedriftene om rekrutteringsproblem. Tener godt 8 gav svært god inntening for store delar av leverandørindustrien. Heile 45 prosent av petroleumsbedriftene fekk ein driftsmargin på 9 prosent eller betre. Svært få kom ut med negativt resultat. Forventingane til 9 er og store. Over 4 prosent av bedriftene budsjetterer med auka driftsmargin inneverande år, mens kvar fjerde bedrift ventar ein driftsmargin på nivå med 8. Investeringane i 9 kjem truleg til å liggje på same nivå som i 8. Også her skil det oljerelaterte næringslivet seg frå resten av utvalet, som ventar ein nedgang i investeringane. Milliardar kroner FAKTA Næringa omfattar olje- og gassutvinning og leverandørar til denne verksemda. Petroleumsnæringa står for ein fjerdedel av verdiskapinga i landet og for meir enn ein fjerdedel av inntektene til staten. Rundt personar er sysselsette i verksemder som er direkte knytte til petroleumsnæringa. Petroleumsnæringa medrekna leverandørane sysselset om lag personar i Hordaland rundt 14 av dei er i Bergensregionen. I Sogn og Fjordane er det rundt sysselsette i petroleumsnæringa. Figur 1: Realiserte og planlagde investeringar på norsk sokkel. Løpande kroner. Kjelde: SSB. Safety Tools Allmet: Grundig forsking har gitt resultat REIDAR OLSEN gründer Safety Tools Allmet, Straume For 25 år sidan begynte Reidar Olsen å jobbe med verdas første slipesystem til bruk i gassoner i Nordsjøen. For ti år sidan starta han Safety Tools Allmet saman med sonen Kjetil og to andre. Forretningsideen er enkel, men teknologien er avansert. Når ein bruker vanleg kutte- og skjereutstyr på måla flater, dannar det seg så mykje friksjonsvarme at målinga blir spalta til ei mengd helsefarlege kjemiske sambindingar. Men vi bruker kaldt arbeidsutstyr, og det fører til mindre støv, støy, vibrering og gassing, forklarer gründeren Reidar Olsen. Testar viser at utstyret vårt gir frå seg over hundre gon- ger mindre dose av avgassar ved aktivt arbeid. I tillegg kan vi jobbe i gassoner utan fare for eksplosjonar, sidan utstyret vårt ikkje gir frå seg gneistar ved arbeid. Det vil seie at ein slepp brannvakter når prosessane er i gang. Ein kan òg slipe og kutte utan at produksjonen må stengjast ned. Det sparer selskapa for store kostnader. Vegen fram til der selskapet er i dag, har ikkje berre vore enkel. I fleire år har selskapet drive med underskot. No ser det ut til at mange år med grundig forsking, prøving, feiling og enorme utgifter gir resultat. Dei siste tre åra har vi drive med overskot. Vi har eit unikt produkt og har gått frå ei omsetning på 9 millionar i 7 til 15 millionar i 8. Budsjettet for 9 er på millionar. Vi har styrkt administrasjons- og salsavdelinga og har stor tru på framtida, seier Olsen. Marknaden er stor, og på kundelista har han mellom anna Aker, Abel, Statoil- Hydro og BP. 17

18 Vestlandet kan bli den leiande energiregionen i Europa Fundamentsteknologi frå OWEC Tower AS, Beatrice-feltet i Skottland. Foto Talisman Energy. Saman med vasskraft utgjer olje- og gassfelta på norsk sokkel ei langsiktig og stabil kjelde til lokal energiproduksjon og energieksport. Men vi har òg dei beste vindressursane i Europa utanfor kysten vår, og tek vi dei i bruk, kan vi mangedoble norsk energiproduksjon med fornybar energi. EUs klimamål EU gir gode utsikter for industrien på Vestlandet EU har som mål at prosent av den totale elforsyninga skal komme frå fornybare kjelder i. Det betyr ei firedobling av den samla installerte vindbaserte kapasiteten i Europa per januar 7. Storbritannia åleine har estimert eit behov for å installere minst 3 ekstra offshore vindturbinar fram mot for å nå dette målet. Til samanlikning har Noreg sett i drift tre nye vindturbinar (8 MW) i 7. Kyststatar over heile EU har den same utfordringa som Storbritannia. Norske operatørar og leverandørar har alt landa konsesjonar og kontraktar i desse ekspansive eksportmarknadene og meir kjem. Kva er offshore vindkraft Teorien er enkel: Jo lenger frå land, dess kraftigare vind. Utviklinga av vindmøller til havs blir ofte delt opp i tre fasar. Første generasjons vindturbinar er vindturbinar som er fundamenterte til havbotnen på grunt vatn, ned til om lag 3 meter. Dette blir rangert som moden teknologi. Andre generasjons vindturbinar er turbinar som er fundamenterte til havbotnen på mellomdjupt vatn, ned til om lag 8 meter. Tredje generasjons vindturbinar er prosjekterte flytande turbinar som kan ankrast opp på store djup. Flytande vindturbinar blir kommersielt tilgjengelege om tre til fem år. Potensialet for offshore vindkraft NVE og Enova har nettopp kartlagt potensialet for offshore vindkraft utanfor Noreg. NVE-studien viser at potensialet for offshore vindkraft nær land for djup opptil 5 meter er på TWh per år. Enova-studien viser at potensialet utanfor km frå land er på 14 TWh per år. Det er vanskeleg å fastsetje den realiserbare delen av potensiala som er avdekte i studiane for NVE og Enova. Det kystnære potensialet ligg i til dels konfliktfylte område, der utbygging kan møte lokal motstand. Sjølv om berre éin prosent av potensialet blir realisert, kan det likevel dekkje meir enn Noregs behov for kraft. Vestlandet eit nasjonalt tyngdepunkt av leverandørar til offshore vindkraft Vestlandet er i dag det nasjonale tyngdepunktet for verksemder innanfor offshore vindkraft. Operatørar av offshore vindparkar er representerte ved StatoilHydro, Lyse, BKK, Vestavind og Norwind. Leverandørbedrifter er OWEC Tower, Norwind, Hywind og Sway. Hywind og Sway er to av tre norske konsept for flytande vindturbinar. Hywind skal teste ut prototypen sin utanfor Karmøy neste år. Sway vil bli testa ut i. Noreg er i dag leiande på utviklinga av flytande vindturbinar. OWEC Tower fokuserer på botnfaste fundament for offshore vindturbinar og deltek aktivt i ein veksande marknad utanfor kysten av Tyskland, England og Skottland. Underleverandørar i regionen er mellom andre Troll Wind Power, Bergen Group, Oceanteam, LMG Marine og Eide Contracting. 18

19 Vindkraft til havs Måløy kan bli senter for utvikling av offshore vindkraft Vestlandsregionen har eit sterkt fagmiljø innanfor maritim sektor og offshorenæringa. Regionen har altså eit svært dyktige fagmiljø innanfor offshore contracting, design, engineering, prosjektleiing, installasjon og drift. Universitetet i Bergen har delteke aktivt i utviklinga av Hywinds flytande vindturbin, og CMR har eit sterkt fagmiljø på instrumentering. CMR har søkt Forskingsrådet om å etablere eit forskingssenter for miljøvennleg energi (FME) innanfor offshore vind i Bergen. Avgjerda blir teken i januar 9. For å nå målet om å gjere Vestlandet til ein leiande region innanfor offshore vindkraft må næringa saman med forskingsmiljøa og det offentlege intensivere samarbeidet. Det må skje ved å utnytte den samla kompetansen i næringa og FoU-miljøa til vidare utvikling av teknologien for å kunne redusere både investerings- og driftskostnadene og for å vidareutvikle teknologi for vindturbinar. Gjennom eit slikt nettverkssamarbeid har Vestlandet alle føresetnader til å bli den leiande energiregionen i Europa. Artikkelen er utarbeidd for Næringsbarometeret av Innovasjon Norge Hordaland. Næringslivet i Måløy i Sogn og Fjordane har teke initiativ til eit utviklingsprosjekt av ny teknologi for offshore vindkraft med infrastruktur og støttefunksjonar. Prosjektet har komme opp i samband med Vestavind Krafts planlagde testområde for offshore vindturbinar i havet utanfor Måløy. Vi har no ein gyllen sjanse til å kople den maritime kompetansen i regionen med internasjonal vindkraftindustri i testinga av offshore vindmøller utanfor kysten av Sogn og Fjordane, seier dagleg leiar i næringsutviklingsselskapet Måløy Vekst AS, Alfred Bjørlo. Stadtvind og Stadt-test Vindkraftselskapet Vestavind Kraft, som er eigd av sju store energiselskap på Vestlandet, melde hausten 7 inn planane om Stadtvind (8 MW), ein offshore vindpark basert på flytande vindturbinar utanfor Selje og Vågsøy i Sogn og Fjordane. Området ligg på Stadhavet, det mest vindfulle havstykket langs norskekysten. Som første steg på vegen mot Stadtvind har Vestavind Kraft peikt ut eit testområde for flytande vindturbinar i same havområdet som Stadtvind, men nærmare land. I området er det fleire testposisjonar med ulik eksponering for vind og bølgjer, med ein samla vindturbinkapasitet på opptil MW. Det er venta at testområdet vil vere klart til bruk i 9. I motsetning til mange andre stader langs kysten kan nettilknyting av testturbinar skje utan større investeringar. Vestavind Kraft understrekar at testområdet ikkje skal konkurrere med det planlagde MET-senteret på Karmøy, men skal vere eit viktig supplement med tanke på fullskalatesting for å få flest mogleg testtimar av ulike konsept for flytande vindmøller på kortast mogleg tid. Startskotet for satsinga i Måløy var ein stor vindkraftkonferanse i april 8. Sidan det har industriaktørane arbeidd målretta i samarbeid med Innovasjon Norge for å utvikle konkrete industriprosjekt knytte til offshore vindkraft. Delproduksjon av vindmøllekomponentar Det er stor internasjonal etterspurnad etter vindmølleblad og anna mølleutstyr i kompositt. Fullskala offshore vindmølleteknologi vil krevje andre teknikkar og metodar enn dagens vindmøller. Desse moglegheitene blir det no arbeidd med å utnytte i bedrifta EasyForm og andre bedrifter i det som blir kalla Teknopollenmiljøet i Måløy ei gruppe bedrifter som samla sett kanskje utgjer det mest teknologisk avanserte bedriftsmiljøet innanfor kompositt i Noreg. Andre bedrifter i clusteret er alt i gang med prototyputvikling av spesialfartøy for offshore vindparkar, med drahjelp frå Innovasjon Norge. Ein kan òg teste og simulere vindmøller og driftsoperasjonar i Måløy fordi Måløy-bedrifta Stadt Towing Tank er i ferd med å ferdigstille Noregs nyaste og mest teknologisk avanserte hydrodynamiske testsenter, mens Sikkerhetssenteret i Måløy har to av landets mest avanserte navigasjonssimulatorar. Dei er alt tekne i bruk av vindkraftbransjen. Det er òg moglegheiter inkludert tilgjengeleg areal for å etablere ei produksjonsbedrift for større vindmølleblad i Måløy. ALFRED BJØRLO dagleg leiar Måløy Vekst AS 19

20 Fiskeri og fiskeindustri Konsolidert næring møter internasjonal lågkonjunktur Konsolideringa aukar i sjømatnæringa Nedgangskonjunkturane får effektar Låg krone og reduserte drivstoffkostnader verkar positivt Meir fokus på miljømerking av fiskeprodukt Auka konsolidering Konsolidering har prega sjømatnæringa i Hordaland og Sogn og Fjordane mykje i 7 og 8. To prosessar har stått sentralt. Den første var fusjonen av Domstein, Global Fish, Bergen Fiskeindustri mfl. i Norway Pelagic, og den andre var Austevoll Seafoods oppkjøp av Lerøy Seafood Group. Spørsmålet er om denne konsolideringsprosessen har styrkt konkurranseevna til sjømatnæringa i dei to fylka og evna til å møte ein global nedgangskonjunktur. Den delen av fiskeindustrien som bearbeider sild og makrell for menneskeleg konsum, har slite med dårleg lønnsemd i mange år. Det har ført til ei lang rekkje refinansieringar av bedrifter. Ein generell konsolideringsprosess i bransjen kan auke lønnsemda i den pelagiske industrien. Ein får ein nødvendig auke i kapasitetsutnyttinga. Ein auke i bestandane og dermed fangstkvotane for pelagisk fisk vil òg bidra positivt til auka kapasitetsutnytting i 9. Konsolideringa kan òg styrkje forhandlingsmakta overfor flåten, som har hatt langt høgare lønnsemd enn industrien. Også i forhold til marknadene kan konsolideringa gi auka forhandlingsmakt når dei utanlandske kjøparane får færre norske eksportørar å spele opp mot kvarandre. Det blir truleg ei ytterlegare konsolidering dei nærmaste åra før ein oppnår ei tilfredsstillande langsiktig lønnsemd i pelagisk industri. Det blir truleg ei ytterlegare konsolidering dei nærmaste åra før ein oppnår ei tilfredsstillande langsiktig lønnsemd i pelagisk industri. Den landbaserte industrien som lagar fiskemjøl og fiskeolje basert på pelagisk fisk, har vist veg med mykje høgare marginar enn det ein ser for bedriftene som produserer for menneskeleg konsum. Effektar av finanskrisa? Russland, Ukraina og Japan er hovudmarknader for norsk pelagisk industri. Alle tre landa blir truleg ramma av den globale lågkonjunkturen, og Russland kan få ein ekstra smell dersom oljeprisen etablerer seg på nivå under 5 dollar per fat. Sidan sild er eit rimeleg protein med attraktive helseeigenskapar, kjem vi kanskje til å oppleve ein relativt stabil etterspurnad framover. Så langt har sildeprisane halde seg oppe. For fiskemjøl og fiskeolje, der tidlegare nemnde Austevoll Seafood er tungt inne, vil lågkonjunkturen bidra til å halde prisane nede. No er mykje av prisreduksjonen truleg teken ut i marknaden allereie, og framover vil fangstutviklinga på viktige bestandar vere ein sentral faktor for prisutviklinga. Lågare drivstoffkostnader og lågare krone Fiskarane har opplevd ein positiv effekt av finanskrisa gjennom fallet i råoljeprisen. For mange fiskarar blei turane til fiskefelta reine tapsprosjekta då drivstoffkostnadene var på det høgaste. Den norske krona har svekt seg, noko som har ført til auka inntekter for fisken vi eksporterer til ei rekkje marknader. Ei utfordring er at importørar opplever at dei mister dei normale kredittkjeldene. Sjømatnæringa har opplevd nokre betalingsproblem hos importørar, og det kan vere eit potensial for større tap på dei. Prisutviklinga for fiskeprodukta er noko blanda. Sild har for tida ei svært positiv prisutvikling. Eksportprisen for makrell som er mindre enn 6 gram, har òg auka i det siste til høge nivå samanlikna med dei siste to åra. Prisen på større torsk har falle noko. Det er nok for tidleg å felle ein endeleg dom over priseffektane av lågkonjunkturen vi er på full fart inn i. Vi må nok eit stykke inn i første halvår av 9 før vi kan seie meir om det. Redusert sysselsetjing I fiskeindustrien i Hordaland og Sogn og Fjordane ventar fleirtalet av dei 18 bedriftene som svarte på bedriftsundersøkinga for Næringsbarometeret, auka omsetning i 9 samanlikna med 8. Når det gjeld investeringar, planlegg seks bedrifter auke og like mange nedgang. Heile ti bedrifter ventar ein moderat auke i driftsresultatet i 9, mens seks ventar det same nivået som i 8. Berre to ventar nedgang i driftsresultat. Utvalet, som representerer ei sysselsetjing på cirka personar, ventar ein moderat sysselsetjingsnedgang i 9. Auka fokus på miljømerking Internasjonalt er det aukande etterspurnad etter villfanga, miljøsertifisert fisk. Det inneber at fiskeria blir forvalta etter prinsipp som sikrar at dei er berekraftige, og dermed ikkje truar bestandane. Det er ein diskusjon om kor opptekne konsumentane eigentleg er av miljømerking. Men dei profesjonelle kjøparane, primært representerte ved kanalane fram til daglegvarekjedene, er i stadig større grad opptekne av å kunne framstå som miljøbevisste, også på fiskeprodukt. Dei driv fram veksten i volumet av miljømerkt fisk internasjonalt. Det er organisasjonen Marine stewardship Council (MSC), ei uavhengig nonprofitstifting, som har blitt internasjonalt leiande i sertifisering av fiskeri. MSC-miljømerket har no

Utfordringar i vente. Januar 2009

Utfordringar i vente. Januar 2009 Januar 9 Utfordringar i vente Bedriftene ventar redusert aktivitetsnivå. Prognosar bedriftene gav i desember 8 tyder på nullvekst i sysselsetjinga i 9. Næringsbarometeret er utarbeidd i samarbeid mellom

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Næringsbarometeret for Hordaland januar 2012. Utarbeidd av ideas2evidence i samarbeid med partane bak Næringsbarometeret

Næringsbarometeret for Hordaland januar 2012. Utarbeidd av ideas2evidence i samarbeid med partane bak Næringsbarometeret Næringsbarometeret for Hordaland januar 2012 Utarbeidd av ideas2evidence i samarbeid med partane bak Næringsbarometeret Partnarskapet bak Næringsbarometeret Innovasjon Norge Hordaland NAV Hordaland NHO

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland Kompetansearbeidsplassar i Hordaland AUD-rapport nr. 8 11 September 211 1 Tal kompetansearbeidsplassar i Hordaland har vekse med 21 % i perioden 22 29, mot 17 % i landet som heile. Alle regionane i Hordaland

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Mai 2008. Lyse utsikter - men veksten blir dempa. Næringsbarometeret er utarbeidd i samarbeid mellom Asplan Analyse og partnarane bak barometeret:

Mai 2008. Lyse utsikter - men veksten blir dempa. Næringsbarometeret er utarbeidd i samarbeid mellom Asplan Analyse og partnarane bak barometeret: Mai 2008 Lyse utsikter - men veksten blir dempa Næringsbarometeret er utarbeidd i samarbeid mellom Asplan Analyse og partnarane bak barometeret: Innhald Næringsbarometeret tek pulsen på næringslivet Næringsbarometeret

Detaljer

Godt nytt år? Januar 2010

Godt nytt år? Januar 2010 Januar 21 Godt nytt år? Framtidsutsiktene er blitt langt betre det siste året, men framleis er investeringslysta minimal. Verkstadsindustrien har tøffe tak med vesentleg svakare ordresituasjon. Næringsbarometeret

Detaljer

Presentasjon mai januar 2006 2010. Utarbeidet i samarbeid mellom Asplan Analyse og Partnerne bak Næringsbarometeret:

Presentasjon mai januar 2006 2010. Utarbeidet i samarbeid mellom Asplan Analyse og Partnerne bak Næringsbarometeret: Presentasjon mai januar 2006 2010 Sogn Bergen og Næringsråd Fjordane Utarbeidet i samarbeid mellom Asplan Analyse og Partnerne bak Næringsbarometeret: Samarbeid mellom ulike fagområder i to Vestlandsfylker

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen har sterke kunnskapsmiljø og utviklingsaktørar innan dei prioriterte næringane i regionen: ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Samandrag Om lag 46 400 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 2. kvartal 2007. Dette er ein nedgang frå 1. kvartal i år då 69 700 hushaldskundar skifta leverandør.

Detaljer

ARBEIDSMARKNADEN I 2014

ARBEIDSMARKNADEN I 2014 ARBEIDSMARKNADEN I 2014 Av Jorunn Furuberg Samandrag Gjennom fleire år har norsk økonomi vore prega av ein høg oljepris og høge oljeinvesteringar. I fjor flata veksten i oljeinvesteringane ut, og i andre

Detaljer

Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen

Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen Verden 2050 1400 Befolkningsendring 1200 1000 800 600 400 200 0-200 5000000 BNP/Etterspørselsvirkning 4000000 3000000 2000000 1000000

Detaljer

// PRESSEMELDING nr 1/2013. Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013

// PRESSEMELDING nr 1/2013. Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013 Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013 // PRESSEMELDING nr 1/2013 Stabil ledighet i Sør-Trøndelag I januar sank arbeidsledigheten i Sør-Trøndelag med 3 prosent sammenlignet med samme tid i fjor.

Detaljer

Talet på bedrifter innan eigedom har auka særleg sterkt i nokre av regionane rundt Bergen.

Talet på bedrifter innan eigedom har auka særleg sterkt i nokre av regionane rundt Bergen. Endringar i talet på bedrifter i Hordaland Fleire bedrifter med tilsette Talet på bedrifter i Hordaland auka 2002-2005 med 7 %. I same periode har talet på bedrifter med tilsette auka med 4,5 %. Auken

Detaljer

Om tabellene. April 2014

Om tabellene. April 2014 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

13. Sendetida på TV aukar

13. Sendetida på TV aukar Kulturstatistikk 2004 Radio og TV 3. Sendetida på TV aukar Dei siste fire åra ser det ut til at folk brukte mindre tid på radiolytting og fjernsynssjåing. Samstundes har sendetida i TV auka, medan sendetida

Detaljer

Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet

Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Mai 2010 AUD- rapport nr. 6-10 Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Dei fire vestlandsfylka Rogaland, Hordaland, Sogn

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Avdeling for regional planlegging

Avdeling for regional planlegging Møte med Avdeling for regional planlegging MD Presentasjon av utfordringar i fylket Fylkesrådmann Jan Øhlckers Tysdag 22.september 2009 DN: Størst variasjon er det i Sogn og Fjordane som har 22 vegetasjonsgeografiske

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet FAFO 5. februar 2009 Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet Markert omslag i arbeidsmarkedet 120000 110000 100000 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Finnmarks fremtidige arbeidsmarked. Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as

Finnmarks fremtidige arbeidsmarked. Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as Finnmarks fremtidige arbeidsmarked Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as 1 Finnmarks fremtidige arbeidsmarked handla 1.1.26 om 37762 personar (35614 sysselsette og 2148 ledige), som

Detaljer

12. Færre besøk ved norske kinoar

12. Færre besøk ved norske kinoar Kulturstatistikk 004. Færre besøk ved norske kinoar I 004 rapporterte kinoane om millionar besøkjande. Dette er ein nedgang på litt over million eller om lag 8 prosent. Nedgangen kom sjølv om kinoane hadde

Detaljer

Gode utsikter frå toppen. Januar 2008. Behovet for arbeidskraft er framleis svært høgt God lønnsemd blir teken ut i auka investeringar

Gode utsikter frå toppen. Januar 2008. Behovet for arbeidskraft er framleis svært høgt God lønnsemd blir teken ut i auka investeringar Januar 28 Gode utsikter frå toppen Behovet for arbeidskraft er framleis svært høgt God lønnsemd blir teken ut i auka investeringar Næringsbarometeret er utarbeidd i samarbeid mellom Asplan Analyse og partnarane

Detaljer

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV, 26.11.21 Side 1 Hovedmålene til NAV flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad et velfungerende arbeidsmarked rett tjeneste og stønad til rett tid god

Detaljer

Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal - heile 2015

Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal - heile 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 12.02.2016 9256/2016 Lillian Sæther Sørheim Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.03.2016 Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre

Detaljer

5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Geir Martin Pilskog 5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi i næringslivet Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) har dei siste 25 åra vorte teke i bruk av stendig fleire føretak. I mange land

Detaljer

Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning

Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Av: Jorunn Furuberg Samandrag Dersom framtidige generasjonar vel utdanning og tilpassing på arbeidsmarknaden slik tilsvarande personar gjorde

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012

Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012 Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012 Steinar Johnsen, Seniorrådgivar, Innovasjon Norge Møre og Romsdal partnerskapen hoppid.no Hovudutfordring og strategi Auka tilfang

Detaljer

Mai 2006. Utarbeidd i samarbeid mellom av Asplan Viak og:

Mai 2006. Utarbeidd i samarbeid mellom av Asplan Viak og: Mai 26 Veksten og optimismen i næringslivet held fram Halvparten av bedriftsleiarane trur på auka omsetnad Kapasitetsgrensa er i ferd med å bli nådd Næringslivet treng over 7 fleire medarbeidarar Det er

Detaljer

Om tabellene. Februar 2016

Om tabellene. Februar 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

Om tabellene. Mars 2015

Om tabellene. Mars 2015 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

NORSK PETROLEUMSVERKSEMD

NORSK PETROLEUMSVERKSEMD 2014 NORSK PETROLEUMSVERKSEMD Send meininga di om Fakta 2014 til fakta@oed.dep.no Redaktør: Yngvild Tormodsgard, Olje- og energidepartementet Design: Artdirector/Klas Jønsson Papir: Omslag: Galerie art

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Omdømmemåling 2014 ARKIVSAK: 2014/816/ STYRESAK: 145/14 STYREMØTE: 08.12. 2014 FORSLAG

Detaljer

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Kulturstatistikk 200 Statistiske analysar 27 0. Arkiv Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Auke i lesesalbesøka ved dei statlege arkiva 0.. Nokre resultat Arkivverket består av Riskarkivet,

Detaljer

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bygdeforskingdagen, Trondheim 5. november 2013 Finn Ove Båtevik Ein studie av bedrifter og tilsette

Detaljer

14. Radio og TV. Liv Taule

14. Radio og TV. Liv Taule Kulturstatistikk Liv Taule 4. Det norske radio- og TV-landskapet har varierte programtilbod. Dei fleste kanalane sender no stort sett heile døgnet. Folk ser meir på TV og lyttar meir på radio. Radio- og

Detaljer

Produksjon og ringverknader i reiselivsnæringane

Produksjon og ringverknader i reiselivsnæringane HORDALAND FYLKESKOMMUNE Analyse, utgreiing og dokumentasjon NOTAT Til: Arbeidslag for reiseliv Dato: 14. august 2008 Frå: Analyse, utgreiing og dokumentasjon Arkivsak: 200705160-4/RSTR Produksjon og ringverknader

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer

I landet er det 79 623 heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 7,4 prosent samanlikna med same periode i fjor.

I landet er det 79 623 heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 7,4 prosent samanlikna med same periode i fjor. Nr.: 9/ 215 2. oktober 215 Mindre auke i arbeidsløysa enn frykta Med tanke på utviklinga i arbeidsmarknaden hadde vi frykta ei større auke i arbeidsløysa enn det vi nå ser ved utgangen av september. Når

Detaljer

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Reduksjonar i verksemda ved Bjølvefossen i 2001 Agnes Mowinckelsgt. 5, Postboks 7900 5020 Bergen Bergen, JUNI 2001 Rapport Rapporten er utgjeven av Avdeling for regional utvikling,

Detaljer

resultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.

resultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge. Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.no 09viktige resultat Design og layout: Creuna Foto: Bjørn Jørgensen/Samfoto

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - desember 2011 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra seksjon for Utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011

Detaljer

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.

Detaljer

Næringsbarometer for Hordaland, januar 2013: Optimistar trass alt. Utarbeidd av ideas2evidence i samarbeid med partnarane i Næringsbarometeret

Næringsbarometer for Hordaland, januar 2013: Optimistar trass alt. Utarbeidd av ideas2evidence i samarbeid med partnarane i Næringsbarometeret Næringsbarometer for Hordaland, januar 2013: Optimistar trass alt Utarbeidd av ideas2evidence i samarbeid med partnarane i Næringsbarometeret Partnarskapen bak Næringsbarometeret Innovasjon Norge Hordaland

Detaljer

13. Er ikkje film lenger best på kino?

13. Er ikkje film lenger best på kino? Kulturstatistikk Hossein Moafi 13. Er ikkje film lenger best på kino? Nøkkeltal for kinoåret viser ein nedgang både når det gjeld besøk og kinobygg samanlikna med tidlegare år. Like fullt auka talet på

Detaljer

Forsiktig, men sårbar vekst

Forsiktig, men sårbar vekst Mai 2010 Forsiktig, men sårbar vekst Næringsbarometeret er utarbeidd i samarbeid mellom Asplan Viak og partnarane bak barometeret: 2 Næringsbarometeret tek pulsen på næringslivet Næringsbarometeret byggjer

Detaljer

Forsiktig, men sårbar vekst

Forsiktig, men sårbar vekst Mai 21 Forsiktig, men sårbar vekst Næringsbarometeret er utarbeidd i samarbeid mellom Asplan Viak og partnarane bak barometeret: 2 LEIAR 3 Næringsbarometeret tek pulsen på næringslivet Næringsbarometeret

Detaljer

Havbruk. Bygg. Industri. Landbruk. Turid Lande Solheim, Marine Harvest. Svein Bjarte Veastad og Frank Søllesvik, Kvinnherad Bygg

Havbruk. Bygg. Industri. Landbruk. Turid Lande Solheim, Marine Harvest. Svein Bjarte Veastad og Frank Søllesvik, Kvinnherad Bygg Havbruk Turid Lande Solheim, Marine Harvest Bygg Svein Bjarte Veastad og Frank Søllesvik, Kvinnherad Bygg Industri Svein Arne Eidsvik, Eidsvik Skipsbyggeri Tor Bringedal, Sør Norge Aluminium Landbruk Lars

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2015/2106 Løpenr.: 18241/2015 Arkivkode: 150 Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret Sakshandsamar: Gry Åsne Aksvik Forvalting av særavtalekraft

Detaljer

Vegbygging eit klimatiltak?

Vegbygging eit klimatiltak? Vegbygging eit klimatiltak? Eit studie av energi- og miljøsparande tiltak i Lerum Frakt SA. Eit samarbeid mellom Lerum Fabrikker AS, Lerum Frakt SA, Transnova og Vestlandsforsking. Om Lerum Det starta

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkivsaksnr.: 14/1629-4. Selskapstrukturen - Sogndal kulturhus. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkivsaksnr.: 14/1629-4. Selskapstrukturen - Sogndal kulturhus. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkivsaksnr.: 14/1629-4 Arkiv: Selskapstrukturen - Sogndal kulturhus * Tilråding: Sogndal Kulturhus AS vert vidareførd som eit heileigd kommunalt aksjeselskap.

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

Januar 2007. Næringslivet treng 12 000 nye medarbeidarar. Side 4. Mykje overtid og høg arbeidsbelasting. Side 10. Rekordhøg eksport.

Januar 2007. Næringslivet treng 12 000 nye medarbeidarar. Side 4. Mykje overtid og høg arbeidsbelasting. Side 10. Rekordhøg eksport. Januar 27 Næringslivet treng 12 nye medarbeidarar Næringslivets behov for nye medarbeidarar er dobla frå 26 til 27. Side 4 Mykje overtid og høg arbeidsbelasting Næringsbarometeret har spurt bedriftene

Detaljer

Bustadmarknaden i Sogn. Presentasjon for Sogn Regionrådsdag Tirsdag 21.april 2015 Leikanger

Bustadmarknaden i Sogn. Presentasjon for Sogn Regionrådsdag Tirsdag 21.april 2015 Leikanger Bustadmarknaden i Sogn Presentasjon for Sogn Regionrådsdag Tirsdag 21.april 2015 Leikanger Bakgrunn Mangel på adekvate bustader for sal eller leige er i stigande grad dei siste åra trekt fram som ein viktig

Detaljer

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184 Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Høg gjeld = færre teneste? For å yte gode tenester til innbyggarane treng kommunane gode barnehage- og skulebygg, vegar, gode infrastrukturar for vassforsyning,

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Enova-tildelingar, 2008 og 2009

Enova-tildelingar, 2008 og 2009 Enova-tildelingar, 2008 og 2009 Kva fekk Hordaland? AUD- rapport nr. 1-11 Februar 2011 2 Enova-tildelingar, 2008 og 2009 Kva fekk Hordaland? AUD-rapport nr. 1-11 Innhald Innleiing... 4 Oversikt over støtteordningane

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

Permitteringer i en nedgangskonjunktur

Permitteringer i en nedgangskonjunktur Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Permitteringer i en nedgangskonjunktur Av: Johannes Sørbø og Magne Bråthen Sammendrag En vesentlig del av veksten i den registrerte ledigheten det siste året kommer som følge

Detaljer

Læringsarena 14. juni 2013

Læringsarena 14. juni 2013 Kva særpregar ungdommar og unge vaksne som har lyst til å bu og arbeide i Sogn og Fjordane? Jon Gunnar Nesse og Torbjørn Årethun Læringsarena 14. juni 2013 Tema 1. Utval: Kven har vi spurt? 2. Ønskjer

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Henrik Skovly Arkivsak nr.: 2014/2240 Arkivkode: 250 Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet NIVÅ PÅ RENTESIKRING Administrasjonen si tilråding: Formannskapet

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Fagmøte 4 og 5 mars 2015 Litt om meg sjølv; 1. Frå Finsland, om lag 30 km nordvest frå Kristiansand (Songdalen kommune, Vest Agder). 2. Utdanna

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA 2 Er slaget tapt? Fødselsoverskot, nettoflytting og folketilvekst i Møre og Romsdal 1964-2004. 2500 2000 1500 Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst

Detaljer

Regional Næringsstrategi for Hardanger. Hardangerkonferansen, torsdag 13. november 2014

Regional Næringsstrategi for Hardanger. Hardangerkonferansen, torsdag 13. november 2014 Regional Næringsstrategi for Hardanger Hardangerkonferansen, torsdag 13. november 2014 Bakgrunn Initiativ frå Hardanger Næringsråd Vedtak i Hardangerrådet Prosjektleiing frå Næringshagen i Odda Styringsgruppe

Detaljer

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi:

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi: Nordfjordeid, 23.desember 2014 FJORDVARMENYTT Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget Statistikk og økonomi: Det er no 50 varmepumper i drift i fjordvarmeanlegget.

Detaljer

Januar 2006. 6000 fleire sysselsette i 2006. Optimismen i næringslivet på Vestlandet aukar. Eksportindustrien ventar størst vekst i omsetnaden

Januar 2006. 6000 fleire sysselsette i 2006. Optimismen i næringslivet på Vestlandet aukar. Eksportindustrien ventar størst vekst i omsetnaden Januar 26 6 fleire sysselsette i 26 Optimismen i næringslivet på Vestlandet aukar Eksportindustrien ventar størst vekst i omsetnaden Arbeidsmarknaden strammar seg til Stadig fleire nyttar utanlandsk arbeidskraft

Detaljer

Finansiering av dei offentlege fagskolane

Finansiering av dei offentlege fagskolane Saksutredning: BREV FRÅ VESTLANDSRÅDET TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM FAGSKOLEUTDANNINGA Trykte vedlegg: Ingen Utrykte vedlegg:... Sett inn saksutredningen under denne linja Finansiering av dei offentlege

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015, vedteke i kommunestyremøte 11.desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015, vedteke i kommunestyremøte 11.desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 11.02.2015 Dykkar dato 06.02.2015 Vår referanse 2015/1128 331.1 Dykkar referanse Voss kommune, Postboks 145, 5701 Voss VOSS KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Arbeidsliv 2014-2030

Arbeidsliv 2014-2030 Fylkesprognosar Hordaland: Arbeidsliv 2014-2030 r appo rt DU A Nr. 03-14 Foto: Business Region Bergen Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud

Detaljer

ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008

ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008 Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundveien 9 Telefon 71 25 80 00 Telefaks: 71 25 87 21 e-post: post@mrfylke.no www.mrfylke.no ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008 Av Heidi-Iren

Detaljer

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Fylkesrådmannen

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Norge er nå inne i en høykonjunktur med lav arbeidsledighet og svært sterk sysselsettingsvekst. Arbeidsledigheten er på sitt laveste siden 1988 og går ned for alle yrkesgrupper og i alle fylker.

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 4. kvartal 2008

Leverandørskifteundersøkinga 4. kvartal 2008 Leverandørskifteundersøkinga 4. kvartal 2008 Samandrag Omlag 51 700 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 4. kvartal 2008 (veke 40 til 52). Dette er omlag det same som førre kvartal då 51 000 hushaldskundar

Detaljer

ANALYSE AV TAL PERSONAR SOM BUR INNAFOR EIN AVSTAND PÅ 45 MINUTT MED BIL FRÅ UTVALDE REGIONSENTER I SOGN OG FJORDANE.

ANALYSE AV TAL PERSONAR SOM BUR INNAFOR EIN AVSTAND PÅ 45 MINUTT MED BIL FRÅ UTVALDE REGIONSENTER I SOGN OG FJORDANE. ANALYSE AV TAL PERSONAR SOM BUR INNAFOR EIN AVSTAND PÅ 45 MINUTT MED BIL FRÅ UTVALDE REGIONSENTER I SOGN OG FJORDANE. Målsetting for analysen Målsettinga for analysen er og vise kor mange personar som

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1 Kraftfondet - alternativ plassering TILRÅDING: Kommunestyret vedtek å la kapitalen til kraftfondet stå i ro inntil vidare

Detaljer

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-21 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 26.09.2012-27.09.2012 16.10.2012-17.10.2012 FINANSRAPPORT 2.

Detaljer

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eigedomspolitikk

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eigedomspolitikk Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eigedomspolitikk Jordvern for meir mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjorda for å mette dagens og komande generasjonar. Behovet for mat er venta

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

Forsiktig, men sårbar vekst

Forsiktig, men sårbar vekst Mai 21 Forsiktig, men sårbar vekst Næringsbarometeret er utarbeidd i samarbeid mellom Asplan Viak og partnarane bak barometeret: 2 LEIAR 3 Næringsbarometeret tek pulsen på næringslivet Næringsbarometeret

Detaljer

Med fleire bein å stå på.

Med fleire bein å stå på. Med fleire bein å stå på. Forventningar til den nye fylkesplanen Ulsteinvik 15.05.08 Magne Gurskevik Kleven Maritime Adm dir Ståle Rasmussen Avdeling Myklebust ca 130 tilsette Avdeling Kleven ca 215 tilsette

Detaljer

Planlegging for mangfald. Ole Helge Haugen - Fylkeplansjef

Planlegging for mangfald. Ole Helge Haugen - Fylkeplansjef Planlegging for mangfald Ole Helge Haugen - Fylkeplansjef Planlegging for mangfald KUNNSKAP Statistikk Erfaringskunnskap frå kommunane FORANKRING Organisering Korleis vert kunnskap formidla? Eige planarbeid

Detaljer