Forsiktig, men sårbar vekst

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forsiktig, men sårbar vekst"

Transkript

1 Mai 21 Forsiktig, men sårbar vekst Næringsbarometeret er utarbeidd i samarbeid mellom Asplan Viak og partnarane bak barometeret:

2 2 LEIAR 3 Næringsbarometeret tek pulsen på næringslivet Næringsbarometeret byggjer på statistikk, intervju og nye undersøkingar gjennomført for prosjektet. Undersøkinga er den årlege arbeidskraftsundersøkinga som NAV i Hordaland og Sogn og Fjordane gjennomfører for Næringsbarometeret, og blei gjennomført i februar og mars. Undersøkinga omfattar svar frå 1525 bedrifter, 935 i Hordaland og 59 i Sogn og Fjordane. I tillegg er analysane baserte på statistikk og intervju. Leiar: Gje rom for fleire 3 Samla vurdering: Sysselsetjinga tek seg opp 4 Arbeidsmarknaden: Auken i arbeidsløysa flatar ut 6 Norsk og internasjonal økonomi: Vekst men svak og sårbar 8 Utsikter for 21: Konsolidering og gryande optimisme 1 Arbeidskraftsbehov og rekrutteringsproblem: Over 4 fleire sysselsette i privat sektor i Eksport: Positiv eksportutvikling 18 Spesialartikkel maritim næring: Maritime bedrifter er ramma av finanskrisa 2 Regional utvikling Hordaland 22 Regional utvikling Sogn og Fjordane 24 Regional utvikling tabellar og kart 26 Kjelder 27 Partnarane bak Næringsbarometeret Innovasjon Norge Hordaland Innovasjon Norge Sogn og Fjordane NAV Hordaland NAV Sogn og Fjordane NHO Hordaland NHO Sogn og Fjordane Hordaland fylkeskommune Sogn og Fjordane fylkeskommune Sparebanken Vest Sysselsetjinga tek seg opp Arbeidskraftsbehovet er no aukande i Hordaland, mens det held seg meir stabilt i Sogn og Fjordane. Side 4 Foto: Bjørn Winsnes Positiv eksportutvikling Det har vore ein sterk eksportvekst i Hordaland og Sogn og Fjordane i første kvartal samanlikna med fjoråret, og årsveksten for norsk eksport er venta å bli relativt høg. Side18 foto side 1 John Klette jobbar med MF Sveio for Bergen Group på Laksevåg. Foto: Marit Hommeldal. Vekst - men svak og sårbar Aktiviteten i norsk økonomi er venta å utvikle seg positivt, men ein klar konjunkturoppgang er framleis noko fram i tid. Side 8 Konsolidering og gryande optimisme I Bedriftsundersøkinga for Næringsbarometeret melder 8 prosent om stabilitet eller auke i både marknad og omsetning. Side 1 Foto: Maritimt Forum Bergensregionen. maritime bedrifter er ramma av finanskrisa Inga næring er blitt hardare ramma av finanskrisa enn maritim næring. Side 2 Anne Kverneland Bogsnes Fylkesdirektør NAV Hordaland Tore Thorsnes Fylkesdirektør NAV Sogn og Fjordane Gje rom for fleire Eit av måla med Næringsbarometeret for Hordaland og Sogn og Fjordane er å ta pulsen på endringar og utvikling i nærings- og arbeidsliv i dei to fylka. Slik ønskjer partnarane bak barometeret å bidra til eit felles kunnskapsgrunnlag og ei felles forståing av utfordringane. Kvar på vårt område vil vi dermed bli betre rusta til å møte næringslivet sine behov. Ein av hovudkonklusjonane i denne utgåva er at det er ein forsiktig optimisme i næringslivet. Ifølgje NAVs prognose for utviklinga på arbeidsmarknaden som blei lagd fram i mars, vil arbeidsløysa i Noreg auke med i gjennomsnitt 14 prosent i 21. Det er ein langt mindre auke enn vi hadde i 29. Kanskje kan vi få ein nedgang i arbeidsløysa allereie mot slutten av året. Bedriftsundersøkinga til NAV, som ligg til grunn for denne utgåva av Næringsbarometeret, viser at bedriftene i Hordaland og Sogn og Fjordane ventar ein auke i sysselsetjinga i 21. I Hordaland er det venta større auke enn for eitt år sidan, i Sogn og Fjordane ein noko mindre auke. Samla sett peiker dette mot at vi om ikkje lenge igjen kan komme i ein situasjon med mangel på arbeidskraft. Då er det viktig at avgangen frå arbeidsstyrken blir redusert, og at vi klarer å inkludere fleire av dei April 21 Anne Kverneland Bogsnes Fylkesdirektør NAV Hordaland som i dag ikkje deltek på arbeidsmarknaden. Vi nyttar igjen høvet til å peike på at mange personar som er på attføring, og personar med nedsett funksjonsevne med enkel tilrettelegging vil kunne dekkje arbeidskraftsbehova til arbeidsgivarane. Dette er ikkje minst NAVs utfordring, og etter snart fire år med etablering av NAV-kontor, innføring av nye verktøy, metodar osv. er tida kommen til å konsolidere og fokusere på det som er målet med NAVreforma: å gi menneske moglegheiter. Med dette som bakteppe må NAV i tida framover ha sterkt fokus på å følgje opp ledige, yte hjelp til informasjonsformidling og bruke arbeidsmarknadstiltak for å kvalifisere personar utanfor arbeidslivet til arbeid som marknaden har behov for. Ein føresetnad for det er at NAV må kunne levere dei rette tenestene både til verksemder og enkeltindivid. Det krev ein tett og god dialog både med arbeidslivet for å sikre god marknadskunnskap, og med andre aktørar for å utvikle riktige kvalifiseringstenester. Samtidig skal NAV leggje forholda til rette for at arbeidsgivarar og arbeidstakarar raskt kan finne kvarandre. Målretta marknadsarbeid vil alltid vere svært viktig for å hindre at arbeidslause blir gåande passive og for lenge i køen av arbeidslause. Tore Thorsnes Fylkesdirektør NAV Sogn og Fjordane

3 4 SAMLA VURDERING SAMLA VURDERING 5 Særleg innanfor industri og bygg og anlegg aukar bedriftene innsatsen på kompetanseutvikling. Foto: Strukturplast i Sandane, Oskar Andersen. Sysselsetjinga tek seg opp prosent av bedriftene i industri og bygg og anlegg melder at ordresituasjonen framleis forverrar seg. Marknaden er framleis noko laber, og det er årsaka til at vekstoverslaga for 21 blir nedjusterte samanlikna med målinga i november 29. For å sikre aktivitetsnivået er bedriftene heilt avhengige av å få nye ordrar i nær framtid. Arbeidsløysa aukar framleis Trass i ein markert nedgang i talet på utførte timeverk og ein litt mindre nedgang i talet på sysselsette har arbeidsløysa hittil berre auka moderat. Fallet i sysselsetjinga er motverka av redusert yrkesaktivitet, spesielt gjennom auka tilstrøyming til høgare utdanning, samtidig som fleire eldre har blitt mottakarar av ulike typar pensjon. Ved utgangen av mars var arbeidsløysa i Hordaland og Sogn og Fjordane på høvesvis 2,8 og 2,5 prosent av arbeidsstyrken. Siste året har arbeidsløysa auka med,3 prosentpoeng i Hordaland og,2 prosentpoeng i Sogn og Fjordane. Auken er ein god del mindre enn det NAV spådde for eit år sidan, særleg i Hordaland. NAV ventar no at arbeidsløysa i Hordaland og Sogn og Fjordane kjem til å auke ytterlegare gjennom 21, men at det kan bli ein nedgang allereie mot slutten av året. Sysselsetjinga tek seg opp Sidan finanskrisa slo inn hausten 28, har etterspurnaden etter arbeidskraft gått ned. Samla minka talet på sysselsette i privat sektor i Hordaland og Sogn og Fjordane med 26 i 29, går det fram av Næringsbarometeret. Arbeidskraftsbehovet er no aukande i Hordaland, mens det held seg meir stabilt i Sogn og Fjordane. I Hordaland ventar privat sektor ein auke i sysselsetjinga på 43, mens offentleg sektor ein nedgang på 1. I begge fylka ventar industrien at nedgangen i sysselsetjinga held fram. Investeringane aukar forsiktig Sjølv om utlånsundersøkinga til Noregs Bank viser at bankane har lempa på kredittpraksisen overfor bedriftene, har delar av næringslivet enno vanskar med å finansiere investeringar. Bedriftsundersøkinga for Næringsbarometeret viser mellom anna at 3 prosent av industribedriftene framleis opplever redusert kapitaltilgang. Særleg er dette kritisk i verftsindustrien. Sjølv om nær 8 prosent av bedriftene i Hordaland og Sogn og Fjordane planlegg eit stabilt eller aukande investeringsnivå i 21, er nettodelen framleis negativ. Tala for 21 tyder foreløpig på at investeringane i industrien held seg låge. Over 2 prosent av bedriftene reknar med ein nedgang i investeringsnivået i 21, mens rundt 15 prosent ventar ein auke. Framleis sterkt fokus på kompetanseutvikling Gjennom heile konjunkturnedgangen har Næringsbarometeret spurt bedriftene kva tiltak dei gjennomfører for å møte utfordringane som har følgt i kjølvatnet av nedgangen. Kvar gong har auka satsing på kompetanseutvikling skåra høgast. Det vitnar om langsiktig tenking blant bedriftsleiarane. I denne siste undersøkinga seier heile 5 prosent at dei aukar innsatsen på kompetanseutvikling. Særleg er det mange innanfor industri og bygg og anlegg som opplyser det. Mange bedrifter bruker no dette kvileskjeret til å oppgradere arbeidsstokken så fleire får fagbrev. Det er svært positivt. Foto: Maritimt Forum Bergensregionen. Heile 4 prosent av industribedriftene melder at ordresituasjonen framleis forverrar seg. Den mest akutte krisa i verdsøkonomien ser ut til å vere over, og i dei fleste delar av verda er det no vekst i produksjonen igjen. I Noreg stoppa nedgangskonjunkturen i fjor vår, men enno er kapasitetsutnyttinga låg, og lågare enn venta. Sjølv om også næringslivet i Hordaland og Sogn og Fjordane er over den verste kneika, viser den siste bedriftsundersøkinga at optimismen er noko svekt sidan november. Ordresituasjonen blir framleis svakare i ei rekkje næringar, men overslaga over sysselsetjingsvekst i privat sektor held seg likevel uendra på rundt 45. Moderat vekst på kort sikt Finanskrisa som slo inn med full tyngd hausten 28, bidrog til eit sterkt fall i verdsøkonomien og forsterka den norske konjunkturnedgangen. Kraftige politiske grep i finansmarknadene og ekspansiv penge- og finanspolitikk bremsa nedgangen. Både norsk og internasjonal økonomi har begynt å vekse igjen, men nokon klar konjunkturoppgang er ikkje venta før rundt årsskiftet 212/213. Det ligg såleis an til auka arbeidsløyse og moderat lønnsvekst i fleire år framover. Framtidsutsiktene blir betre Oppsvinget i både norsk og internasjonal økonomi har betra marknadssituasjonen og framtidsutsiktene for næringslivet i Hordaland og Sogn og Fjordane. Forventingsindeksen i begge fylka viser eit kraftig oppsving samanlikna med fjoråret, sjølv om vekstoverslaga framleis er forsiktige. I den siste bedriftsundersøkinga for Næringsbarometeret, som omfattar rundt 15 bedrifter, signaliserer bedriftene konsolidering og gryande optimisme. Over 8 prosent melder om stabilitet eller auke i både marknad og omsetning, men det er store forskjellar næringane imellom. Varehandel og ulike typar tenesteyting er dei næringane der flest ventar vekst, mens bygg og anlegg og verfts- og verkstadindustri framleis er noko avventande. Optimismen er betrakteleg større enn for eit år sidan, men likevel noko mindre enn i november i fjor. Svakare ordresituasjon Sjølv om næringslivet er inne i ei meir positiv utvikling, er situasjonen svært sårbar. Heile 4 Hordaland Sogn og Fjordane Omsetning Tilsette Omsetning Tilsette Lønnsemd Investeringar Lønnsemd Investeringar Bedrifter i prosent Figur 1: Forventingsindeks, målt som differansen mellom dei som ventar auke, og dei som ventar nedgang neste år, med omsyn til omsetning, sysselsetjing, lønnsemd og investeringar. Kjelde: Næringsbarometeret. Bedrifter i prosent

4 6 arbeidsmarknaden arbeidsmarknaden 7 Auken i arbeidsløysa flatar ut 5,5 5, 4,5 Heilt ledige Tiltaksdeltakarar 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5 Situasjonen på arbeidsmarknaden i Hordaland og Sogn og Fjordane er i betring. Framleis aukar arbeidsløysa samanlikna med same månad året før, men auken blir stadig mindre. NAV trur likevel ikkje at arbeidsløysa vil begynne å gå ned før i tidlegast mot slutten av året. Lågast arbeidsløyse i Sogn og Fjordane Ved utgangen av mars var 779 personar i Hordaland 2,8 prosent av arbeidsstyrken heilt utan arbeid. Det er ein auke på 14 prosent frå mars 29. I Sogn og Fjordane var det 149 heilt ledige 2,5 prosent av arbeidsstyrken. Auken her var på 17 prosent. I 1. kvartal i år hadde Hordaland ein auke i arbeidsløysa på 21 prosent, mens Sogn og Fjordane hadde ein auke på 28 prosent. På landsbasis var det ein auke på 22 prosent. I 29 hadde Hordaland ein auke på 59 prosent og Sogn og Fjordane 72 prosent. Medrekna personar på arbeidsmarknadstiltak blir auken i 1. kvartal i år på 21 prosent i Hordaland og 29 prosent i Sogn og Fjordane. Den større prosentvise auken i Sogn og Fjordane må sjåast på bakgrunn av den låge arbeidsløysa i dette fylket. Sogn og Fjordane hadde lågast arbeidsløyse i landet i 1. kvartal 21. Fylket hadde i gjennomsnitt 2,5 prosent av arbeidsstyrken registrert som heilt utan arbeid, mot 3,2 prosent på landsbasis. Også Hordaland, med ei arbeidsløyse på 2,8 prosent, er blant fylka som hadde lågast arbeidsløyse i 1. kvartal (figur 1). Auke i arbeidsløysa i nær alle yrkesgrupper I både Hordaland og Sogn og Fjordane har gjennomsnittleg arbeidsløyse auka i alle dei større yrkesgruppene frå 1. kvartal 29 til 1. kvartal 21 (figur 2). I Hordaland er auken størst innanfor industriarbeid, bygg og anlegg og helse, pleie og omsorg. I Sogn og Fjordane er auken størst innanfor bygg og anlegg, butikk- og salsarbeid og reiseliv og transport. Prognosen for 21 er ei arbeidsløyse på 2,7 prosent for Hordaland og 2,2 prosent for Sogn og Fjordane. Prosent Oslo Telemark Østfold Aust-Agder Finnmark Vestfold Størst auke i arbeidsløysa i Sunnhordland Arbeidsløysa aukar framleis i alle regionar i Hordaland og Sogn og Fjordane. Frå 1. kvartal 29 til 1. kvartal 21 er det Sunnhordland og ytre Sogn / ytre Sunnfjord, med høvesvis 59 prosent og 55 prosent, som har størst prosentvis auke. Deretter kjem Sunnfjord-regionen med 34 prosent. Mykje av auken i desse regionane er industrirelatert. Dei andre regionane har ein auke på rundt 2 prosent. Størst auke i arbeidsløysa blant menn I begge fylka er auken i arbeidsløysa klart størst blant menn. Grunnen til det er at arbeidsløysa har auka mest i mannsdominerte yrke i industri og bygg og anlegg, mens kvinnedominerte yrke i offentleg sektor er lite ramma. I 1. kvartal 21 har menn ein auke i arbeidsløysa på 26 prosent i Hordaland og 37 prosent i Sogn og Fjordane. Kvinner har ein auke på høvesvis 12 og 1 prosent. Arbeidsløysa aukar mest blant arbeidsinnvandrarar I både Hordaland og Sogn og Fjordane har innvandrarar frå OECD-land større auke i arbeidsløysa enn innvandrarar frå land utanom OECD og etniske norske. Frå 1. kvartal 29 til 1. kvartal 21 har arbeidsløysa i denne gruppa auka med 35 prosent i Hordaland og heile 129 prosent i Sogn og Fjordane. Det er mange arbeidsinnvandrarar frå dei nye EU-landa i Aust-Europa i denne gruppa. Svært mange av dei er innleigd arbeidskraft i industri og bygg og anlegg. Dei er ofte dei første som må gå, når konjunkturane snur. Innvandrarar frå land utanfor OECD har ein auke i arbeidslysa på 16 prosent i Hordaland og 34 prosent i Sogn og Fjordane, mens etniske norske har ein auke på høvesvis 2 og 18 prosent. Mange ledige stillingar Frå 1. kvartal 29 til 1. kvartal 21 har Hordaland hatt ein reduksjon i stillingstilgangen på 14 prosent, mens Sogn og Fjordane har hatt ein reduksjon på 15 prosent. Det gjeld Vest-Agder Sør-Trøndelag Figur 1: Arbeidsledige og deltakarar på arbeidsmarknadstiltak i fylka, i prosent av arbeidsstyrken. Gjennomsnitt 1. kvartal 21. Kjelde: NAV. Landet Sogn og Fjordane Helse, pleie og omsorg Meklarar og konsulentar Kontorarbeid Butikk- og salsarbeid Bygg og anlegg Industriarbeid Reisliv og transport Serviceyrke o.a. Andre yrkesgrupper Prosent I alt Nord-Trøndelag Buskerud Hordaland Hedmark Nordland Figur 2: Prosentvis endring i gjennomsnittleg tal på heilt ledige frå 1. kvartal 29 til 1. kvartal 21, etter yrkesbakgrunn. Kjelde: NAV. stillingar som er lyste ut offentleg gjennom media og NAV. I Hordaland er den prosentvise nedgangen størst i kategoriane jordbruk, skogbruk og fiske, barne- og ungdomsarbeid, industri og serviceyrke. I Sogn og Fjordane er det butikk- og salsarbeid, kontorarbeid, jordbruk, skogbruk og fiske og industri som har størst nedgang. Trass i redusert stillingstilgang er det framleis mange ledige stillingar i begge fylka. Ved utgangen av mars var det 3338 ledige stillingar i Hordaland og 99 i Sogn og Fjordane. I Hordaland er det flest ledige stillingar innanfor helse, pleie og omsorg, bygg og anlegg, butikkog salsarbeid og ingeniør- og IKT-fag. I Sogn og Fjordane er det flest ledige stillingar innanfor Troms Hordaland Oppland Akershus Møre og Romsdal Rogaland Sogn og Fjordane bygg og anlegg, reiseliv og transport, og innanfor helse, pleie og omsorg. Mange av dei ledige stillingane i bygg og anlegg er offshore. Nedgang i 211 Ifølgje dei siste prognosane frå NAV kan arbeidsløysa på landsnivå auke med i gjennomsnitt 14 prosent i 21. NAV trur ikkje at arbeidsløysa vil begynne å gå ned før tidlegast mot slutten av året. Dersom Hordaland og Sogn og Fjordane får ei liknande utvikling, kan det gjennomsnittlege talet på arbeidslause i Hordaland i 21 bli om lag 695, mot 695 i 29. Sogn og Fjordane kan få om lag 123 arbeidslause, mot 177 i 29. For Hordaland tilsvarer det ei arbeidsløyse på 2,7 prosent i 21, og for Sogn og Fjordane 2,2 prosent. Slår prognosen til, vil landsgjennomsnittet i år bli 3,1 prosent. 5 Arbeidsløysa aukar minst i kvinnedominerte yrker. Foto: Høgskulen i Sogn og Fjordane, Oskar Andersen.

5 8 norsk og internasjonal økonomi 9 Utsiktene for den internasjonale økonomien er igjen positive, men utviklinga er moderat. Mange land i Europa og Amerika slit med høg og aukande arbeidsløyse. Store underskot i statsfinansane og aukande statsgjeld vil òg gjere sitt til at veksten i industrilanda er svak og sårbar. I Noreg har kraftig rentenedgang saman med auka offentlege utgifter og høge oljeinvesteringar vore med på å halde aktivitetsnivået oppe. Konjunkturnedgangen i landet har vore relativt mild samanlikna med andre land. Aktiviteten i norsk økonomi er venta å utvikle seg positivt, men nokon klar konjunkturoppgang er ikkje venta før i årsskiftet 212/213. Alle foto Hardangerfjord Hotell: Mariusz Marczak. Vekst men svak og sårbar Moderat vekst Hausten 29 begynte dei fleste OECD-økonomiane å vekse igjen, etter fire fem kvartal med til dels kraftig fall i BNP. Det er likevel mykje som tyder på at veksten er sårbar. Det er framleis låg etterspurnad i hushald og næringsliv, og ei rekkje land slit med høg offentleg statsgjeld som følgje av ekstraordinære finanspolitiske tiltak. Det er derfor venta ei moderat internasjonal konjunkturutvikling dei nærmaste åra, og ein reknar ikkje med at konjunkturbotnen er nådd før tidleg i 212. Vekst i eksport Oppsvingen i internasjonale marknader har resultert i at den tradisjonelle vareeksporten frå Noreg igjen aukar, etter ein periode med kraftig eksportfall. Ein reknar med at delar av denne veksten kjem av gjenoppbygging av lagerbehaldningar, og at marknadsutviklinga vil vere meir moderat i tida som kjem. Svekt kostnadsmessig konkurranseevne er òg venta å leggje ein dempar på utviklinga i norsk eksport dei neste åra. Høg oljepris Den internasjonale finanskrisa førte til kraftig fall i etterspurnaden etter olje, noko som førte til at oljeprisen gjekk frå 145 dollar fatet i juni 28 til 4 dollar i byrjinga av januar 29. Etter denne botn-noteringa har oljeprisen stige jamt, som ein konsekvens av både aukande etterspurnad og redusert produksjon i OPEC-landa. International Energy Agency forventar at den globale etterspurnaden etter olje kjem til å auke i 21, særleg på grunn av Det er venta aukande investeringsnivå i perioden større etterspurnad frå Kina, Midtausten, India og andre asiatiske land. Ved inngangen til 21 låg oljeprisen på 8 dollar fatet. SSB og Noregs Bank ventar positiv utvikling i oljeprisen i tida framover og legg til grunn for sine prognosar at oljeprisen vil stige til rundt 9 dollar fatet fram mot 213. Høg konsumvekst Trass i høg inntektsvekst var det ingen auke i konsumet til private hushald i 29. Ein må heilt tilbake til 1989 for å finne ei svakare årleg utvikling. Frå andre halvår i 29 snudde denne utviklinga, og det er rekna med ein konsumvekst på 5,5 prosent for 21. Fallet i bustadprisane har stansa opp, og vi ser no ei positiv utvikling. Det høge prisnivået er venta å føre til auke i bustadinvesteringane i åra som kjem, etter snart tre år med fallande investeringar. Hardangerfjord Hotell, Øystese: Smart å satse når marknaden er tøff I mange år har kurs- og konferansemarknaden vore levebrødet for Hardangerfjord Hotell i Øystese, og det er det framleis. Dette er ein marknad med hard konkurranse, og lågkonjunkturen har ført til generell nedgang. Ved Hardangerfjord Hotell, som er med i hotellgruppa Brakanes Group, har dei erfart at bedriftene no er meir avventande før dei bestiller, og at bestillingane kjem mykje seinare. Det gir utfordringar med tanke på hotellets planleggingshorisont. Men samanlikna med vinteren 29 opplever dei at marknaden har teke seg opp igjen. Vi opplever stadig at vi har for liten kapasitet, og har derfor planar om å utvide, fortel dagleg leiar Per Kristiansen. Sidan vi tok over i 26, er heile hotellet, som blei etablert i 1965, renovert. Ønsket vårt no er å auke møteromskapasiteten og byggje ut med 4 nye rom i tillegg til dei 87 vi har i dag. Dessutan planlegg vi saman med andre aktørar å byggje eit badeland vegg i vegg med hotellet. Eg trur badelandet vil bli positivt for heile regionen. For hotellet vil det bety at vi får meir turisme på vinteren, og at fleire familiar kjem hit, seier Kristiansen. Det at hotellet ligg berre ein dryg times køyretur frå Bergen, gjer at marknaden er stor. Samtidig fører det til at ein merkar konkurransen frå nettopp Bergen godt. Trass i at konkurransen er tøff, trur eg at det er no det lønner seg å satse, seier Kristiansen. Gjennom å utvide og tenkje nytt styrkjer vi posisjonen vår i fleire marknadssegment, samtidig som vi nyt godt av at presset i bygg- og anleggsnæringa er mykje mindre enn det var under høgkonjunkturen. Framleis fall i investeringar Investeringar i fastlandsnæringane har falle kraftig heilt sidan 2. kvartal 28, og det er venta at investeringane vil gå ned også i 21. Betra konjunkturar og normalisering av kredittmarknadene er venta å føre til aukande investeringsnivå i perioden , særleg grunna sterk investeringsvekst i tenesteytande næringar. Dei siste åra har oljeinvesteringane på norsk sokkel lege på eit historisk høgt nivå, men etter eit foreløpig toppnivå i 1. kvartal 29 ventar Statistisk sentralbyrå (SSB) at oljeinvesteringane vil gå noko ned i både 21 og 211, for så å vekse igjen i 212 og 213. Det er venta ein vekst i privat konsum i Noreg på 5,5 prosent i år. Foto: Shutterstock. Gjennom å utvide og tenkje nytt styrkjer vi posisjonen vår. Per Kristiansen, Hardangerfjord Hotell Per Kristiansen, dagleg leiar Hardangerfjord Hotell, Øystese.

6 1 utsikter for 21 utsikter for Konsolidering og gryande optimisme Næringslivet i Hordaland og Sogn og Fjordane signaliserer konsolidering og gryande optimisme etter snart halvtanna år med nedgangstider innanfor dei fleste næringane. Bedriftsundersøkinga for Næringsbarometeret blei gjennomført i mars 21, og av dei rundt 15 bedriftsleiarane som har svart, melder over 8 prosent om stabilitet eller auke i både marknad og omsetning. Det er likevel klare forskjellar mellom dei ulike næringane, og særleg for verfts- og verkstadsindustrien er det framleis utfordringar i vente. Aukande aktivitet i bygg og anlegg Tal for 29 tyder på at aktiviteten i byggjenæringa i Hordaland og Sogn og Fjordane er i ferd med å ta seg opp igjen, etter ein nedgangsperiode som har strekt seg frå starten av 28 til andre halvåret av 29. Også innanfor anleggsnæringa ser det ut til å vere stadig større aktivitetsnivå i dei to fylka. Verdiindeksen for ordresituasjonen i anleggsnæringa for 4. kvartal 29 viser ein auke på heile 41 prosent samanlikna med same kvartalet i 28. Også tala frå bedriftsundersøkinga tyder på at næringa ventar større stabilitet i tida som kjem. Over halvparten av dei 95 bedriftene i bygg- og anleggsnæringa som har svart på undersøkinga, ventar stabile marknadsforhold i 21, og nærmare 75 prosent ventar stabil eller svakt aukande omsetning inneverande år samanlikna med 29. Bedriftene i Hordaland er gjennomgåande litt meir positive enn bedriftene i Sogn og Fjordane. Det er framleis nærmare ein tredjedel av bedriftene som ventar reduksjon i omsetninga, og ein tilsvarande del som reknar med at 21 skal føre med seg eit svekt driftsresultat for verksemda. Investeringsnivået vil framleis vere lågt i bransjen. Om lag 35 prosent av bedriftene reknar med å redusere investeringsnivået i 21, og berre 1 prosent reknar med auka investeringar. Trass i tal som tyder på at aktivitetsnivået stabiliserer seg, melder nærmare halvparten av bedriftene om ein nedgang i ordrebehaldninga frå august 29 til mars 21. Gode tider for laksenæringa Laksenæringa hadde eit godt år i 29, med høgt produksjonsvolum og gode prisar. Verdien av eksport av fersk laks auka med heile 28 prosent frå 28 til 29, noko som er resultat av auke i både volum og pris. Omsetnings- auken held fram også i første kvartal 21. For næringa er utfordringa å halde produksjonskostnadane nede, mellom anna gjennom god kontroll med sjukdomsutvikling. Mykje av den positive prisutviklinga i verdsmarknaden skriv seg frå store problem innanfor den chilenske laksenæringa, som har ført til redusert tilbod og auka pris. Etter fleire år med kraftig vekst i både omsetning og produksjon ventar no fleirtalet av næringsaktørane at marknaden skal stabilisere seg. 12 av dei 22 oppdrettsbedriftene som har svart på undersøkinga til Næringsbarometeret, reknar med stabil marknadsutvikling og omsetning i 21 samanlikna med 29, og berre eit fåtal ventar nedgang. Sjølv om det har vore mykje snakk om auka kostnadsnivå og press på lønnsemda i oppdrettsnæringa, viser undersøkinga at næringa sjølv ventar uendra eller aukande driftsresultat inneverande år. Problematisk for verftsindustrien Produksjonsnivået i norsk industri viser teikn til stabilisering, etter ein lengre periode med fallande aktivitetsnivå. Det er likevel klare forskjellar mellom bransjane i industrien. Innanfor metall og kjemiske råvarer aukar produksjonen, mens produksjonen av skip og plattformer fell. Det fører òg til fallande aktivitetsnivå i andre delar av verkstadsnæringane. Redusert produksjon i verftsindustrien heng saman med låg ordretilgang og markert fall i ordrereservane det siste året. Sterk konkurranse frå utlandet og problem med finansiering av nye oppdrag er med på å påverke denne utviklinga. Bedriftsundersøkinga for Næringsbarometeret omfattar 36 industribedrifter i Hordaland og Sogn og Fjordane. Undersøkinga ser ut til å stadfeste at industrien samla sett er over den verste kneika. Over halvparten av industriverksemdene i undersøkinga melder om stabile marknadsutsikter for 21, og 75 prosent ventar stabil eller aukande omsetning. Mest optimisme finn ein innanfor næringsmiddelindustrien, der rundt 85 prosent av bedriftene ventar uendra eller betre marknadsforhold i 21. Verftsindustrien, metallvare og maskineringsindustrien er framleis prega av vanskelege marknadsforhold, og her melder kvar tredje bedrift om dårlegare utsikter for 21. Over halvparten av desse bedriftene melder òg om redusert verdi på ordrebehaldninga i mars 21 samanlikna med august 29. Endelege tal for 29 viser at utførte investeringar i industri, bergverksdrift og kraftforsyning på landsbasis var på 39,1 milliardar kroner målt i løpande prisar. Det er 2 prosent lågare enn i 28, men resultatet ligg godt over det historiske gjennomsnittet. Foreløpige tal for 21 tyder på at det framleis vil vere låg investeringsaktivitet i industrien. Om lag kvar tredje industribedrift i Hordaland og Sogn og Fjordane reknar med ein nedgang i investeringsnivået i 21, og berre 15 prosent ventar ein auke. Frå nybygg til modifikasjon Investeringsnivået på norsk sokkel er framleis høgt, men det er teikn som tyder på at den kraftige veksten ein har sett dei siste åra, er i ferd med å flate ut. I 29 kom investeringane opp i 135,1 milliardar kroner, ein auke på 11,2 milliardar samanlikna med nivået i 28. Investeringane til olje- og gassverksemda for 21, inkludert røyrtransport, blir anslått til 135,6 milliardar kroner og indikerer eit relativt stabilt investeringsnivå frå 29 til 21. Investeringsanslaget frå 1. kvartal 21 viser ein nedgang i forhold til leiteverksemd og feltutbygging, mens anslaga for investeringar i felt i drift er aukande. Utviklinga i retning av lågare investeringar innanfor feltutbygging og aukande investeringar for felt i drift gir seg utslag for norsk leverandørindustri. Særleg i marknaden subsea/ marine operasjonar ventar ein kraftig reduksjon etter fleire år med svært høg aktivitet. Dette vil ramme underleverandørane til Milliardar kroner Land og røyr Leiting og konseptstudiar Bedriftene innanfor petroleumsrelatert verksemd er meir optimistiske enn industriverksemdene. Feltutbygging Felt i drift Figur 1: Investeringar på norsk sokkel, inkl. prognose for 21. Kjelde: SSB 21. denne delen av verdikjeda gjennom auka konkurranse og kortare tidshorisont. Også innanfor vedlikehalds- og modifikasjonsmarknaden går tendensen i retning av redusert storleik på dei enkelte kontraktane og kortare tidshorisontar. Bedriftsundersøkinga for Næringsbarometeret viser at bedriftene innanfor petroleumsrelatert verksemd likevel er gjennomgåande meir optimistiske enn industriverksemdene. Nærmare 85 prosent ventar stabile eller betra marknadsforhold i 21, og 75 prosent ventar stabil eller auka omsetning. Ordresituasjonen er likevel meir pressa også i denne næringa, og nærmare 4 prosent av dei petroleumsrelaterte bedriftene melder om redusert verdi på ordrebehaldninga i mars 21 samanlikna med august 29. Future Operations Management AS, Bømlo: Har teknologi for å redusere kostnader Future Operations Management (FOM) hjelper oljeselskap, leverandørane deira og andre selskap til å ta i bruk integrerte operasjonar (IO). Kjenneteikn for IO er bruken av samhandlingsrom der ein har kontinuerlege videokonferansar og gode forbindelsar for deling av data. Bedrifta har kunnskap om å leie prosessar der arbeidsoppgåver, organisering og tekniske løysingar vert endra ved innføring av IO. Dei leverer totalpakkar som inkluderer organisatoriske løysingar og opplæring av dei tilsette. FOM blei etablert i 25 og har no sju tilsette. Vi opplever at etterspurnaden etter tenestene våre er god, fortel dagleg leiar Are Pedersen. Dersom det hadde vore meir pengar og mindre usikkerheit i marknaden, hadde nok etterspurnaden vore endå større. Samtidig er tenestene våre ein medisin for å redusere kostnadsnivået i bedrifter, noko det ikkje hadde vore like stort behov for i ein varm marknad. Vi ventar at marknaden for tenestene våre kjem til å vekse framover, understrekar Pedersen. Bedrifta utfører arbeidet sitt både nasjonalt og internasjonalt frå Bømlo. Dei bruker IT-verktøy, IT-applikasjonar, Foto: IBOX. video- og audioutstyr også i sitt eige arbeid, og det gjer at dei kan vere kostnadseffektive. Vi ønskjer å utvide staben vår, anten gjennom samarbeid med andre bedrifter eller gjennom å sysselsetje fleire sjølve. For tida opplever vi at det er lettare å selje enn det er å rekruttere og ha ressursar til å lære opp folk, seier Pedersen. Are Pedersen, dagleg leiar Future Operations Management, Bømlo. Foto: IBOX.

7 12 utsikter for 21 utsikter for Svak optimisme i transportnæringa Transportnæringa har vore inne i ein vanskeleg periode, som ein konsekvens av lågare aktivitet i andre delar av næringslivet. Totalt fall omsetninga for næringsområdet transport og lagring med 8,3 prosent i fjor samanlikna med året før. Nedgangen var mest markant for sjøfartsnæringa, som rapporterte om ein omsetningssvikt på heile 15 prosent på landsbasis i 29. Nedgangen skuldast både redusert volum og fallande prisar. Tal frå SSB viser at prisindeksen for godstransport på veg er redusert med,5 prosent frå 4. kvartal 28 til same kvartalet i 29, mens prisratane for sjøverts godstransport er reduserte med heile 4,6 prosent. Det er særleg fallande ratar for utanriks frakt av kjemikalier og gassar som har ført til nedgangen. Innanfor kollektivtrafikken tyder statistikken på stabile volum. Henriette Møll, dagleg leiar Strukturplast, Sandane. Foto: Strukturplast. Strukturplast AS, Sandane: Samarbeider med kundane om utvikling I 29 blei Strukturplast på Sandane kåra til gasellebedrift, noko som kjem som eit resultat av ein kraftig vekst i omsetninga dei siste par åra. I 27 fekk den snart 3 år gamle bedrifta nye eigarar og ein ny giv. Bedrifta utviklar plastprodukt og hybridprodukt av plast og aluminium. Som ei knoppskyting frå bedrifta dei siste åra er selskapa Norteo, som tilverkar aluminiumsprofilar, og Tron Industrier, som set saman baderomsskap, etablerte. Dei tre selskapa har felles leiing og administrasjon og 17 tilsette totalt. Vi har fokus på tre marknader, og dei har blitt ramma av finanskrisa i ulik grad, fortel dagleg leiar Henriette Møll. Helsesektoren har halde seg stabil, mens den maritime marknaden har hatt ein kraftig nedgang. Innanfor offshorebransjen har vi klart å vekse takka vere støtte til utviklingsprosjekt frå Innovasjon Norge. Aktiviteten har dei siste åra vridd seg frå meir standardiserte produkt til spesialprodukt utvikla i tett samarbeid med den enkelte kunden. Det ligg mykje spennande framfor oss, men samtidig krev det hardt arbeid, seier Møll. Eg trur vi får vekst framover, men har moderate forventingar til kor fort han kjem. Vi må våge å satse på utviklingsprosjekt også i den tida vi no er inne i. Særleg i offshoreindustrien trur vi at utviklingspotensialet for plastprodukt er svært stort, understrekar Møll. Nærmare 6 prosent av transportbedriftene i undersøkinga ventar stabil marknadsutvikling i 21, mens nærmare 3 prosent ventar at året vil gi betre marknadsutsikter. Det er særleg bedriftene som er knytte til lager og transporttenester på veg, som er mest optimistiske, men også innanfor sjøtransport ventar nærmare halvparten av respondentane at 21 skal gi betre tider. Ein fjerdedel av transportbedriftene ventar auka lønnsemd i 21, og berre 15 prosent reknar med at året skal føre til reduksjon i driftsresultatet. Framleis vanskar for reiselivsnæringa 29 blei eit vanskeleg år samanlikna med åra før for norske overnattingsbedrifter. Totalt fall omsetninga for hotell og andre overnattingsbedrifter med 5,2 prosent samanlikna med 28. Fallet i omsetninga skriv seg frå både færre gjestedøgn og dårlegare prisar. For Hordaland og Sogn og Fjordane er det særleg svikt i internasjonale marknader og høg kronekurs som har ført til utfordringar for mange aktørar. Tal for dei to første månadene i 21 tyder på at den negative trenden held fram i Hordaland, mens trafikken til Sogn og Fjordane har hatt ein aukande tendens samanlikna med same perioden i 29. Det er særleg nedgang i talet på yrkesovernattingar som har ført til den reduserte aktiviteten i Hordaland. Talet på overnattingar knytte til ferie/ fritid har hatt ei positiv utvikling. Også i serveringsbransjen har 29 vore eit vanskeleg år, men tal for siste kvartal kan tyde på at trenden er i ferd med å snu. Samlikna med 4. kvartal 28 hadde denne delen av næringa ein omsetningsvekst på 3 prosent i 4. kvartal 29. I Sogn og Fjordane har talet på tinglyste omsetningar av eigedommar våre stabilt gjennom både 28 og 29. Foto: Jens Henrik Nybo, Innovasjon Norge. Bedriftsundersøkinga kan tyde på at bedriftene i reiselivsnæringa er avventande til marknadsutviklinga i 21. Nærmare 6 prosent av bedriftene ventar ein uendra marknadssituasjon, og berre 25 prosent trur at året vil by på vekst i marknaden. Det er likevel nærmare 35 prosent av bedriftene som reknar med auka omsetning i 21, og ein like stor del som ventar styrkt driftsresultat. Dersom ein samanliknar resultata med målingar som Næringsbarometeret gjennomførte i desember 29, ser vi at reiselivsbedriftene var klart meir optimistiske til utviklinga i 21 ved inngangen til året enn dei er etter å lagt bak seg det første driftskvartalet. Nedgang i annonse- og reklamebransjen For mange bedrifter innanfor forretningsmessig tenesteyting var 29 eit vanskeleg år samanlikna med åra før. Samla sett hadde næringa ein reduksjon i omsetninga på 6,5 prosent frå 28 til 29. Det er særleg bedrifter som driv med utleige av arbeidskraft samt reisebyrå som har opplevd størst omsetningsnedgang. Innanfor området fagleg, vitskapleg og teknisk tenesteyting gjekk omsetninga ned med 3,8 prosent, mellom anna på grunn av kraftig nedgang i annonse- og reklamebransjen. Omsetningsreduksjonen heng saman med redusert volum, for det er framleis prisvekst knytt til tenestene frå næringa. Tal frå SSB tyder likevel på at prisveksten bremsar opp. Bedriftsundersøkinga for Næringsbarometeret viser at bedriftene innanfor forretningsmessig tenesteyting ventar ei konsolidering i marknaden i 21. Berre eit fåtal bedrifter reknar med betre marknadsforhold i 21, og det store fleirtalet reknar med stabile marknader. Dette står i kontrast til vurderingar frå desember 29, då nærmare 4 prosent av bedriftene rekna med betra marknadsforhold i 21. Om lag kvar tredje bedrift ventar auka omsetning i 21, men ein like stor del ventar nedgang. Bedriftene innanfor finans og forsikring er meir optimistiske. Nærmare 9 prosent av dei ventar uendra eller positiv utvikling i marknadssituasjonen, og halvparten av bedriftene reknar med å auke omsetninga i 21. Vi har fokus på tre marknader, og dei har blitt ramma av finanskrisa i ulik grad. Henriette Møll, Strukturplast Auke i eigedomsprisane Talet på tinglyste omsetningar av eigedommar auka med 2 prosent frå 4. kvartal 28 til 4. kvartal 29, og på landsbasis var omsetningsnivået tilbake der det var ved utgangen av 27. Det var vekst i alle fylke, med unntak av Sogn og Fjordane, der omsetningstala har vore rimeleg stabile gjennom både 28 og 29. Bustadprisane i Hordaland aukar og låg i mars 21 på eit gjennomsnittleg nivå på 25 6 kroner per kvadratmeter. Det er ein auke på 11 prosent frå året før. Prisutviklinga i Bergen følgjer snittet for fylket. Målt etter formidlingstida, det vil seie den tida det tek frå ein bustad er lagd ut for sal, til han er seld, er det aukande temperatur i eigedomsmarknaden i Bergen og Hordaland. I mars 21 var formidlingstida på berre 15 dagar i Bergen, og 21 dagar i resten av Hordaland. Til samanlikning låg landsgjennomsnittet på 28 dagar. Oppsvinget i eigedomsmarknaden gir betre tider for bedriftene innanfor næringsområdet omsetning og drift av fast eigedom. Omsetningsindeksen til SSB viser ein auke på 1,2 prosent for denne næringa frå 28 til 29. Sjølv om mange piler peiker oppover i eigedomsnæringa, er bedriftene enno noko avventande til utviklinga i marknaden. Nesten alle eigedomsbedriftene som er med i bedriftsundersøkinga til Næringsbarometeret, ventar ei stabil utvikling i 21, og berre rundt 2 prosent ventar at omsetninga skal auke i 21. Pris per kvm Endring frå mars 21 mars 29 Oslo % Bergen % Trondheim % Stavanger % Kristiansand % Tromsø % Tabell 1: Kvadratmeterpris for bustader i dei største byane i landet. Kjelde: NEF, april 21.

8 14 utsikter for 21 utsikter for Vest Buss Industri AS, Stryn: Volumauke i detaljhandelen Detaljhandelen har hatt ei svak utvikling i 29, men ting kan tyde på at aktivitetsnivået er i ferd med å ta seg opp i 21. Omsetningsvolumet for detaljhandelsbedriftene auka med,3 prosent frå januar til februar 21. Veksten var størst innanfor varegruppene IKT-utstyr, elektriske hushaldsapparat, møblar og klede. Målt i verdi og ikkje justert for prisendringar omsette detaljhandelsbedriftene for 3,9 prosent meir i februar 21 enn i same perioden i termin i 29, ein auke på 2,5 prosent samanlikna med tilsvarande periode året før. I Hordaland hadde denne næringa ein vekst på heile 4,1 prosent, mens utviklinga i Sogn og Fjordane var uendra frå sist år. I detaljhandelen var omsetningsveksten på kun 1,4 prosent i 29. Foto: Terje Rakke/Nordic Life/Fjord Norge AS. Likevel ser det ut som om aktørane i denne næringa ikkje ventar seg store endringar i omsetning eller marknad i 21. Tre av fire bedrifter reknar med uendra omsetning, og berre eit fåtal ventar vekst. Barnehage på hjul Bedriftsundersøkinga tyder på at bedriftene innanfor detaljhandelen ventar stabilitet eller vekst i året som kjem. Kvar tredje detaljhandelsbedrift ventar betre marknadsforhold i 21, og 4 prosent ventar ein omsetningsauke. Det er svært få bedrifter som reknar med at året skal føre til nedgang eller svekt marknad. Dei fleste bedriftene reknar òg med uendra eller styrkt driftsresultat i 21, og investeringsnivået er venta å halde seg stabilt. Foto: Helianthus, Stockholm. Engros-vekst i Sogn og Fjordane Forventingsindeks for Sogn og Fjordane Den negative utviklinga innanfor engroshandelen held fram, og på landsbasis viser omsetningsstatistikken ein nedgang på 7,6 prosent frå 28 til 29 (per oktober). Sogn og Fjordane skil seg klart ut frå landsgjennomsnittet som det einaste fylket utanom Aust-Agder med vekst i engroshandelen også i 29. Engroshandelen i Hordaland gjekk ned med 2,2 prosent i den same perioden. Prisane i engroshandelen gjekk opp i 4. kvartal 29 samanlikna med same kvartalet i 28. Bedrifter i prosent Foto: Tonning Barnehage, Stryn. Trass i negativ utvikling i omsetningsstatistikken signaliserer dei fleste agentur- og engrosbedriftene i undersøkinga at dei reknar med stabilisering og vekst i 21. Nærmare 4 prosent av bedriftene ventar auke i omsetninga i 21, og berre 15 prosent ventar ein nedgang. Fleirtalet av bedriftene ventar òg stabil eller positiv utvikling av driftsresultatet. Halvparten av bedriftene melder om uendra verdi på ordrebehaldninga i mars 21 samanlikna med august 29, og nærmare 3 prosent melder om auke i ordrebehaldninga. Avventande tenesteleverandørar Prognosar for utviklinga i det private konsumet tyder på ein konsumvekst på heile 5,5 prosent i 21. Auka bustadformue, låg rente og høgare inntekter er vesentlege faktorar for denne utviklinga. For bedriftene innanfor privat personleg tenesteyting er dette gledeleg nytt. Omsetninga innanfor frisering og skjønnheitspleie, som utgjer den største delen av næringa, var på 1,3 milliardar kroner i Industri Bygg og anlegg Varehandel Reiseliv Transport Forretningsm. tenesteyting Personleg tenesteyting Figur 1: Nettodelen bedrifter i Sogn og Fjordane som ventar vekst i omsetninga inneverande år samanlikna med året før (per april 29 og mars 21). Kjelde: Næringsbarometeret. Forventingsindeks for Hordaland Bedrifter i prosent Industri Bygg og anlegg Varehandel Reiseliv Transport Forretningsm. tenesteyting Personleg tenesteyting Figur 2: Nettodelen bedrifter i Hordaland som ventar vekst i omsetninga inneverande år samanlikna med året før (per april 29 og mars 21). Kjelde: Næringsbarometeret. Vest Buss Industri har valt å tenkje nytt for å hevde seg i ein krevjande marknad og har derfor supplert tradisjonell bussproduksjon med skreddarsaum og spesialløysingar. Ei av dei siste nyvinningane er barnehagebussar, som har blitt utvikla og produsert dei siste to åra. Industribedrifta i Stryn har 14 tilsette og produserer årleg bussar. Ideen til barnehagebussane kom frå ei dame i Stockholm, fortel Inge Arne Bøe, som er ansvarleg for marknadsføring og sal av barnehagebussane. Ho likte det forslaget vi utarbeidde, og bestilte to bussar. Vi samarbeider framleis med henne fordi ho har utvikla ein mobil pedagogikk som vi gir opplæring på til dei som skal arbeide i barnehagebussane, seier Bøe. Foto: Tonning Barnehage, Stryn. Sidan den gong har verksemda levert 12 barnehagebussar til Sverige og Noreg og arbeider for tida med 15 nye prosjekt som dei håper skal resultere i like mange nye sal. Motivet for å utvide ein eksisterande barnehage med ei avdeling på hjul er gjerne plassmangel og behov for rask tilgang på nye plassar. Samtidig skaper barnehagebussane nye rom for samhandling mellom barn og vaksne og gir rom for nye opplevingar for barna. Vi har stor tru på at dette er ein marknad i vekst, og på god ordretilgang i år, seier Inge Arne Bøe. Den største kunden vår så langt er Uppsala kommune, som har kjøpt fem bussar, og dei har planar om å kjøpe endå fleire, avsluttar han. Inge Arne Bøe, ansvarleg for marknadsføring og sal av barnehagebussane. Foto: Atle Sunde, Vest Buss.

9 16 arbeidskraftsbehov og rekruttering arbeidskraftsbehov og rekruttering 17 Arbeidskraftsbehovet er aukande i Hordaland, mens det held seg meir stabilt i Sogn og Fjordane. Tenesteytande næringar er blant dei næringane som ventar størst vekst i 21, og som samtidig opplever at det er krevjande å rekruttere nok relevant arbeidskraft. Askadam AS, Gulen: Skaper interessante og godt betalte arbeidsplassar Med ein visjon om å byggje opp fleire merkevarer for digitale tenester blei AskADAM starta opp våren 28 på øya Mjømna i Gulen. På kort tid er AskADAM blitt ei etablert merkevare som leverer innhald frå Wikipedia og andre Internett-kjelder på SMS. 15 deltidstilsette er operatørar for tenesta. I tillegg har det som dei kallar gründerløkka, seks fast tilsette som arbeider med denne tenesta og med andre digitale tenester. For industrien samla sett ser nedbemanning ut til å prege dette året. Foto: Hydro Aluminium Årdal, Helge Hansen. Over 4 fleire sysselsette i privat sektor i 21 Ventar vekst i sysselsetjinga I Hordaland ventar det private næringslivet ein vekst i sysselsetjinga på om lag 4, noko som reflekterar vesentleg sterkare forventingar enn næringslivet hadde til 29. Dei forventingane bedriftene har no, samsvarer med forventingane ved inngangen til 21, som blei presenterte i førre utgåva av Næringsbarometeret. Også i Sogn og Fjordane er forventingane positive, sjølv om det samla sett er venta noko mindre vekst i 21 enn det var i 29. Det viser resultata frå bedriftsundersøkinga som NAV gjennomførte for Næringsbarometeret i mars. Undersøkinga omfattar 1532 bedrifter 935 i Hordaland og 59 i Sogn og Fjordane. Tala for venta vekst er framkomme gjennom å berekna vekst for dei ulike næringane samla sett med utgangspunkt i dette utvalet. Heile 7 prosent av bedriftene i Sogn og Fjordane ventar uendra sysselsetjing i 21. I Hordaland ventar 55 prosent uendra sysselsetjing, mens nærmare 3 prosent ventar vekst. I Sogn og Fjordane er det 2 prosent som ventar ein auke i sysselsetjinga. Industrien slit framleis Mange industribedrifter har vore gjennom krevjande tider dei siste to åra med omstilling, nedbemanning og knallhard konkurranse. For industrien samla sett i begge fylka ser det ut til at nedbemanning òg kjem til å prege dette året. Industribedriftene ventar eit bortfall av rundt 9 arbeidsplassar, noko som i begge fylka tilsvarer ein reduksjon i industrisysselsetjinga på rundt 2,5 prosent. Forskjellane innanfor dei ulike delane av industrien er likevel store. Trevareindustrien, som tidlegare har vore gjennom nedbemanningar, ventar no ei stabil sysselsetjing, mens metall- og maskinvareproduksjon ser ut til å slite, særleg i Sogn og Fjordane. I Hordaland er det venta over 4 prosent reduksjon i nærings- og nytingsindustrien, mens denne industrien ventar ein svak vekst i Sogn og Fjordane. Bygg- og anleggsnæringa veks I begge fylka er det venta ei positiv sysselsetjingsutvikling i bygg- og anleggsnæringa. Næringa ventar ein vekst på rundt 3,5 prosent både i Hordaland og Sogn og Fjordane. Tradisjonelt er dette ei næring som varierer ein del i storleik fordi ho er følsam for aktiviteten i økonomien. Det påverkar kontinuiteten og rekrutteringa til næringa, og dermed òg produktiviteten. Resultata frå bedriftsundersøkingane tyder på at det var relativt stabil sysselsetjing i næringa i 29. Det at den faste sysselsetjinga i næringa ikkje ser ut til å gå ned i Hordaland og Sogn og Fjordane trass i lågkonjunktur, er positivt for kompetansen og kapasiteten i næringa samla sett. Forretningsmessig tenesteyting er på offensiven Innanfor forretningsmessig tenesteyting er det venta ein sysselsetjingsvekst på heile 7 Næring Sogn og Fjordane Hordaland Industri Bygg og anlegg 15 6 Varehandel Overnatting og servering 5 95 Transport 1 Forretningsmessig tenesteyting, bank og finans Offentleg sektor -5-1 Personleg tenesteyting Andre næringer 5 45 I alt Tabell 1: Venta vekst i talet på sysselsette fordelt på næring i 21. Kjelde: Næringsbarometeret. prosent i Hordaland i år. I Sogn og Fjordane ventar denne næringa ein vekst på rundt 2,5 prosent. Desse forventingane kan i nokon grad forklarast ved at det i ein lågkonjunktur gjerne er fleire bedrifter som vel å setje ut tenester og i større grad konsentrere seg om kjernekompetansen sin enn det som er tilfellet når det er høgkonjunktur. Slike val kjem denne næringa til gode. I Sogn og Fjordane er det innanfor varehandel og informasjons- og kommunikasjonstenester at det er venta prosentvis størst vekst. Hotell- og restaurantnæringa i Hordaland ventar ein overraskande høg vekst i sysselsetting samanlikna med det som går fram frå undersøkinga elles, der reiselivsbedriftene er avventande til utviklinga dette året. Ein skal òg vere merksam på at utvalet som har delteke frå denne næringa i Hordaland, er noko avgrensa. Framleis mangel på arbeidskraft i enkelte yrkesgrupper Dei siste par åra har det vore ein nedgang i talet på bedrifter som har problem med å rekruttere relevant arbeidskraft. No er det om lag 15 prosent av bedriftene som har problem med å rekruttere relevant arbeidskraft, ein nedgang på 1 prosentpoeng frå i fjor. Særleg innanfor forretningsmessig tenesteyting og i bygg- og anleggsnæringa er rekrutteringsproblema framleis store. Yrkesgrupper bedriftene peikar på at dei særleg opplever det vanskeleg å rekruttere, er FoU-personell, personar med IT-kompetanse, advokatar, førskulelærarar og anna barnehagepersonell. I industrien er det særleg etterspurnad etter mekanikarar og operatørar til treforedlingsindustrien. Njål Hansen Wilberg, dagleg leiar AskADAM, Gulen. Begge foto: Harald Hjellum. Line Birknes, Linn Dyveke Wilberg, Njål Hansen Wilberg, Therese Trefall, Simen Wilberg, Hans Martin Martinussen. Ein annan del av visjonen vår er å tilby interessante og godt betalte arbeidsplassar i Gulen, fortel dagleg leiar og gründer Njål Wiberg. Vi skulle gjerne hatt fleire tilsette innanfor både systemutvikling og økonomi, men må i påvente av dei leige inn tenester frå andre selskap. For oss er det viktig å synleggjere dei interessante moglegheitene som finst her hos oss og i området vårt. I løpet av 29 blei tenesta AskADAM tilgjengeleg i Noreg, Sverige og Danmark, og til sommaren blir ho lansert i England. Målgruppa er i hovudsak åringar, og marknadsføringa har vore særleg sterk mot nettopp denne gruppa. Det å etablere ei merkevare er svært kostbart, og marknaden vi er i, endrar seg stadig, seier Wiberg. Men i år har vi som mål at drifta skal gå med overskot. Vi ønskjer heile tida å vidareutvikle miljøet vårt, og i april lanserte vi ein ny distribusjonskanal for digital musikk i Noreg BEAT. Etter kvart ønskjer vi òg å kunne levere meir sanntidsinformasjon frå ei rekkje ulike kjelder på SMS, avsluttar han.

10 18 eksport eksport 19 I første kvartal i år har Hordaland og Sogn og Fjordane hatt ein vekst i eksporten på nesten 2 prosent frå same periode i 29. Foto: Bjørn Winsnes/Norwegian Seafood Export Council. Etter ein kraftig reduksjon i eksporten av tradisjonelle varer i 29 har det i første kvartal 21 vore ein sterk vekst samanlikna med tilsvarande månader i 29. Det er venta ein relativt høg årsvekst for norsk eksport i år. Hittil i år er det store variasjonar i utviklinga for ulike eksportprodukt. Bedriftsundersøkinga for Næringsbarometeret viser at eksportbedriftene er meir optimistiske til dette året enn dei var til fjoråret, sjølv om fleirtalet ventar uendra eksport. oljepris no enn for eitt år sidan. Eksporten av råvarer har auka med 19 prosent. Tilverka varer har hatt ein vekst på 1 prosent. Trass i dette er ikkje eksportverdien av verken råvarer eller tilverka varer tilbake på same nivået som han var i første kvartal 28. Eksportverdien av fisk har auka med 17 prosent i perioden, og det blei eksportert 1 tonn meir fisk enn i same perioden året før, noko som tilsvarer ein auke på 15 prosent. Maskiner og transportmiddel har hatt ein kraftig reduksjon i eksportverdien hittil i år. Det har særleg vore nedgang i eksport av maskiner til spesielle industriar, noko som speglar det låge investeringsnivået for industrien i mange land. Eksporten av metallvarer har òg gått ned samanlikna med første kvartal i 29. Eksporten frå Sogn og Fjordane er så langt i år i stor grad prega av den positive utviklinga for tilverka varer, fisk og metall. I Hordaland kan den positive eksportutviklinga vi har sett så langt i år, forklarast av dei same faktorane som i Sogn og Fjordane, i tillegg til ei svært positiv utvikling i eksporten av raffinerte oljeprodukt som utgjer ein stor del av samla eksport frå Hordaland. Samtidig er det delar av eksportnæringane i begge fylka som står overfor utfordringar som skriv seg frå lågare internasjonal etterspurnad etter varene dei eksporterer. Eksportbedriftene trur 21 blir betre enn fjoråret Den norske krona er nesten tilbake på same høge nivået som i 22/23 og 27/28. Det heng saman med at rentebanen i Noreg skil seg frå den i eurosona. Dette saman med aukande lønnskostnader er med på å forsterke problem knytte til lønnsemd og konkurransedyktigheit for norske eksportbedrifter og påverkar derfor framtidsutsiktene for eksportbedriftene. Samanlikna med fjoråret ser bedriftene i år meir optimistisk på eksportutviklinga, viser bedriftsundersøkinga. På denne tida i fjor venta 3 prosent av bedriftene nedgang i eksporten samanlikna med året før, og berre 5 prosent venta vekst. I år er det dobbelt så mange som ventar vekst, og 15 prosent som ventar nedgang samanlikna med 29. For industribedriftene samla sett finn vi òg den same tendensen, med noko større optimisme enn det var til fjoråret. Dei fleste industribedriftene ventar likevel ingen endringar i eksporten frå fjoråret. Positiv eksportutvikling Ventar relativt høg eksportvekst i år I første kvartal i år hadde dei fleste fylka, inkludert Hordaland og Sogn og Fjordane, ei positiv utvikling i eksporten av tradisjonelle varer samanlikna med same perioden året før. Dette følgjer trenden frå andre halvår i fjor, der det var ein viss auke i etterspurnaden i dei norske eksportmarknadene. SSB har forventingar om at det kan bli ein relativt høg årsvekst for norsk eksport i år. På landsbasis auka eksporten med 9 prosent i første kvartal 21 samanlikna med same perioden i 29. I Hordaland og Sogn og Fjordane var veksten dobbelt så høg. Størst fall i starten av 29 November 28 var den første månaden der eksporten frå Noreg fall kraftig på grunn av finanskrise og internasjonal lågkonjunktur. I 29 fall eksportverdien av varer frå Fastlands-Noreg med 15 prosent frå året før. Det samla volumet var uendra, men sterk prisreduksjon for dei fleste varegruppene førte til nedgang. Fallet i eksportinntektene var størst tidleg på året og tok seg gradvis opp igjen. Ved utgangen av 29 var eksportinntektene berre på nivå med tala frå 26. Eksporten til viktige marknader i Vesten gjekk kraftig ned i 29, men dette blei til ein viss grad kompensert av ein sterk eksportvekst til Kina og andre asiatiske land. Veksten til Kina var på heile 41 prosent. Eksport av industriprodukt fall med 2 prosent og eksport av metall med 36 prosent i fjor. Samtidig auka eksporten av fisk. Ein kombinasjon av vekst i volum og pris på laks har særleg påverka utviklinga i fiskeeksporten. I Sogn og Fjordane utgjorde eksport av tilverka varer 56 prosent av den totale eksportverdien i 29, mens fisk utgjorde 42 prosent. I Hordaland var eksporten fordelt med 48 prosent på brenselsstoff, 27 prosent på tilverka produkt og 14 prosent på fisk. Vekst i eksport av fisk og tilverka varer I første kvartal har enkelte varegrupper hatt ein sterk vekst samanlikna med same perioden i fjor, mens andre varegrupper er prega av nedgang. Størst auke finn vi for raffinerte oljeprodukt, med ein auke på heile 5 prosent, noko som er sterkt prega av vesentleg høgare Milliardar NOK Hordaland Rogaland Møre og Romsdal Vest-Agder Vestfold Telemark Nordland Østfold Buskerud Sogn og Fjordane Figur 2: Fylkesfordelt eksport, tradisjonelle varer januar mars Kjelde: SSB. Oslo Akershus Sør-Trøndelag Oppland Nord-Trøndelag Troms Finnmark Hedmark Aust-Agder Bedrifter i prosent Ned Stabilt Opp Petroleum og kjemisk produksjon Bygging og reparasjon av skip, båtar og plattformer Metallvare Maskiner og utstyr Trevare Datamaskiner, el. og optiske instrument Annan industri Figur 1: Bedriftene sine forventingar til utviklinga i eksport i 21. Kjelde: Næringsbarometeret. Byggje- og anleggsverksemd Transport og lager Bergverk og utvinning Informasjon og kommunikasjon Finans og forsikring Fagleg, vitskapleg og teknisk tenesteyting Dei høge prisane på laks gir gode tider for oppdrettsnæringa, men òg utfordringar for Sotra Fiskeindustri og andre som foredlar laks og aure. Sotra Fiskeindustri har lakseslakteri, røykjeri og fileteringsavdeling. Bedrifta har mellom 11 og 15 tilsette, alt etter kva sesong det er. Dei tek imot laks som kjem frå Stadt i nord til Stavanger i sør. Alle som held på med foredling av laks, slit for tida med dei høge råstoffprisane, seier dagleg leiar Kjell Inge Eide. I mange tilfelle har vi kontraktar på seks månader med dei som sel produkta vidare, og då er det krevjande når råvareprisane blir så høge. For oss er det ein styrke at vi har både slakteri, røykjeri og fileteringsavdeling. Det gjer oss mindre sårbare for prissvinging på råvarene, understrekar Eide. Norsk laks blir eksportert til stort sett heile verda. Italia er den viktigaste marknaden for røykjelaksen frå Sotra Fiskeindustri, som blir seld under merkenamnet Sotra Seafood. Noreg er den nest viktigaste marknaden for røykjelaksen. Fileteringsavdelinga blir i desse dagar utvida, slik at det kan produserast 25 tonn filet per skift. Det ligg investeringar på 3 millionar kroner til grunn for denne utvidinga. I juli tek vi i bruk den nye utstyrslinja vår i fileteringsavdelinga. Då kan vi tredoble kvantumet utan å auke arbeidsstokken, avsluttar Eide. Kjell Inge Eide, dagleg leiar i Sotra Fiskeindustri, Sotra. Foto: Marit Kalgraf, Vestnytt. 18

11 2 spesialartikkel maritim næring spesialartikkel maritim næring 21 Maritime bedrifter er ramma av finanskrisa Bergen Group, Bergen: Teikn til betring i marknaden men tøffare internasjonal konkurranse Inga anna næring er så internasjonal som den maritime, og det er heller inga næring som er blitt hardare ramma av finanskrisa. I ei undersøking Maritimt Forum Bergensregionen utførte i november 29, sa 1 prosent av dei maritime bedriftene at dei var påverka av den globale finanskrisa. Over 5 prosent var påverka i betydeleg grad. Dessverre kjem mange bedrifter til å oppleve ein utfordrande marknad det kommande året. Nær 6 prosent av bedriftene i undersøkinga seier at dei ventar ein reduksjon i omsetninga i 21, og dei ventar permitteringar og ytterlegare oppseiingar. Maritim næring i Hordaland og Sogn og Fjordane opererer på den globale marknaden og er verdsleiande i sine segment. Då finanskrisa braut ut hausten 28, gjekk det i hovudsak ut over reiarlaga. Over natta forsvann mange marknader, og reiarlaga sleit tungt med låg inntening og låge ratar. Fem år med eventyrleg vekst var over, og det var ikkje lenger behov for alle skipa som var bestilte. Sjølv om ordrar er blitt kansellerte og utsette, har verft og leverandørar i denne perioden stort sett levd godt på alle ordrane som kom inn frå 26 til 28. Men framtidsutsiktene for denne delen av industrien er dessverre lite hyggjelege. I 29 kom det berre inn sju ordrar ved norske verft, fortel Hogne Haugsdal, dagleg leiar i Maritimt Forum Bergensregionen. Sjølv om situasjonen for verft og utstyrsleverandørar har betra seg litt i starten av 21, er det ikkje nok ordrar til å halde fram med den aktiviteten som har vore dei siste åra. Nokre bedrifter vil forsvinne, og det er stort fokus på omstilling i næringa. Forvitring av verdsleiande kompetanse Noreg og Bergensregionen har ei maritim klynge som er komplett, og den maritime verdikjeda, som omfattar reiarlag, verft, utstyrsprodusentar og maritime tenesteleverandørar, leverer produkt og tenester i verdsklasse. Dei ulike delane av verdikjeda er avhengige av kvarandre, og kvar gjer sitt til at Noreg er ei internasjonal maritim stormakt. Men finanskrisa har utfordra den internasjonale posisjonen vår. Ein lengre periode med ordretørke vil medføre at den høgteknologiske innovasjonen og kompetansen som det har teke generasjonar å byggje opp, kan forvitre. Norske verft har i stor grad spesialisert seg på høgteknologiske offshore spesialfartøy, og over 8 prosent av ordrane dei siste åra er offshorerelaterte, seier Haugsdal. Den usikre situasjonen for verfts- og leverandørindustrien har vore eit framtredande tema i den offentlege debatten, og næringsminister Trond Giske har hatt svært god dialog med næringa om kva tiltak som bør setjast i verk for å halde oppe aktiviteten. Sentrale moment i denne debatten har mellom anna vore å auke leiteaktiviteten på norsk sokkel, styrkje maritim FoU, tilpasse finansierings- og garantiordningane, auke avskrivingssatsane og framskunde bygginga av forsvarsskip, kystvaktskip, skip for kystverket, ferjer, fiskefartøy og skip i nærskipsfart. Undersøkinga til Maritimt Forum Bergensregionen viste at eksportfylka Hordaland og Sogn og Fjordane er hardt ramma av krisa, men historia viser òg at desse fylka og den maritime næringa der har vore flinke til å sjå moglegheitene i krisetider. Eg trur dei klarer det denne gongen òg, avsluttar Haugsdal. Bedrifter i prosent I liten grad I nokon grad I stor grad Figur 1: I kva grad maritime bedrifter opplever å ha blitt påverka av finanskrisa (n = 5). Kjelde: Maritimt Forum Bergensregionen, november 29. Foto: Maritimt Forum Bergensregionen. Fakta om maritim næring Den maritime næringa er den nest største næringa i Hordaland og Sogn og Fjordane målt i verdiskaping. Den maritime næringsklynga utgjer ei komplett næringskjede med reiarlag (alle skip utanom fiskeflåten), verft (medrekna riggar og andre flytande installasjonar), maritime utstyrsleverandørar og maritime tenesteytarar (bank, forsikring, rådgiving). I 29 hadde næringa ei omsetning på over 9 milliardar kroner, over 2 tilsette og ei verdiskaping på nær 2 milliardar kroner. I tonnasje og tal på skip er Bergen den desidert største skipsfartsbyen i Noreg og er internasjonalt leiande innanfor maritim drift, operasjon og internasjonal shipping. Fleire av reiarlaga er blant dei største i verda på sine marknader, og Bergen er blant dei fremste byane i verda når det gjeld kjemikalietransport. Også i produksjon av skipsutstyr er Bergen eit internasjonalt senter med fleire bedrifter som opererer på ein global marknad. Dei siste åra har det vore ein markant auke i maritim offshoreverksemd i området. Det er om lag 15 maritime bedrifter i Hordaland og Sogn og Fjordane. Bergen Group registrerer teikn til forbetringar i marknaden for den maritime industrien. Men den svake ordreinngangen i fjor fører til vanskar med å halde oppe stabil sysselsetjing dei to neste åra. Samtidig aukar den internasjonale konkurransen. Bergen Group har sidan oppstarten gått frå å vere ein rein leverandør til maritim sektor til å ha etablert seg som eit maritimt industrikonsern med hovudfokus på offshorenæringa og avanserte spesialskip. Konsernet passerte 5,1 milliardar kroner i omsetning 29. Bergen Group har rundt 2 fast tilsette og leiger i gjennomsnitt inn årsverk på prosjektbasis i tillegg. I bergensområdet sysselset Bergen Group rundt 5 personar, med skipsverftet Bergen Group BMV som største arbeidsgivar med 25 fast tilsette. Ein stor del av den maritime industrien er prega av aktivitetsnivået i olje- og gassverksemda. Det same gjeld Bergen Group. I 29 opplevde både skipsbyggings- og leverandørindustrien ein vesentleg reduksjon i tildelinga av nye kontraktar. Det førte til redusert ordrereserve også for Bergen Group, og konsernet er førebudd på lågare omsetning i 21. Foto: Bergen Group. Når det gjeld marknadsutsiktene, har ein dei fire første månadene i 21 sett teikn til forbetringar både i skipsbygging og oppdrag for offshoresektoren. Bergen Group har til dømes teikna kontrakt på bygging av to nye cruiseferjer med ein samla verdi på rundt 1,65 milliardar for levering i 212. Desse kontraktane gir først og fremst aktivitet ved verftet i Fosen i Trøndelag. Ved Bergen Group BMV i Bergen er det historisk høg aktivitet i stort sett heile 21, men midt i april står verftet med tomme ordrebøker når 1. kvartal 211 er omme. Nye kontraktsinngåingar i 21 genererer ikkje nødvendigvis utrustingsarbeid ved verftet før lenger ut i 211. Som andre norske utrustingsverft står Bergen Group BMV dermed i fare for å oppleve periodar med låg aktivitet neste år, sjølv om det blir inngått nye kontraktar i løpet av våren og sommaren i år. Bergen Group ventar auka internasjonal konkurranse i verftsindustrien framover. Noreg er heilt i verdstoppen når det gjeld bygging av avanserte offshore- og spesialskip, men for å halde på denne posisjonen må det framleis satsast sterkt på innovasjon og kompetansebygging i alle ledd.

12 22 regional utvikling regional utvikling 23 Regionale utviklingstrekk i Hordaland Foto: Terje Rakke/Nordic Life/Fjord Norge AS. Bergensregionen Region Vest NORDHORDLAND sunnhordland Hardanger/Midthordland Mange vil auke sysselsetjinga og rekrutteringsproblem fins framleis Optimismen er tydeleg og ei av tre bedrifter vil sysselsetje fleire i år Pessimisme med tanke på sysselsetjingsutviklinga i år Svak overvekt av bedrifter som ventar vekst i sysselsetjinga, òg i industrien Heile sju av ti bedrifter ventar uendra sysselsetjing i 21 Folketalet i Bergensregionen var ved inngangen til året på 273 og utgjorde dermed 57 prosent av dei busette i fylket. Folketalsveksten i Bergensregionen har halde seg nær 2 prosent dei siste to åra, noko som er den sterkaste veksten sidan tusenårsskiftet. Sysselsetjinga auka i 28 med 2,2 prosent i regionen. Bergensregionen har ei arbeidsplassdekning på 112 prosent, som inneber fleire arbeidsplassar enn det er sysselsette som bur i regionen. Det er ein overvekst av sysselsette innanfor tenesteytande næringar i regionen og følgjeleg eit høgare utdanningsnivå enn i dei andre regionane i Hordaland, der næringslivet har ei anna samansetjing. Arbeidsløysa i regionen var i første kvartal på 2,8 prosent ein auke på 19 prosent frå same kvartalet året før. I Bergensregionen planlegg kvar tredje bedrift å auke sysselsetjinga i år, mens knappe 15 prosent ventar å redusere sysselsetjinga. Innanfor tenestyting retta mot næringslivet ventar nesten halvparten å auke sysselsetjinga i år, mens knappe 1 prosent ventar nedgang. Tre fjerdedelar av varehandelsbedriftene ventar uendra sysselsetjing. Blant industribedriftene er det ein del fleire som ventar ei positiv sysselsetjingsutvikling, enn det er bedrifter som ventar nedgang. 15 prosent av dei 555 bedriftene frå regionen som har delteke i undersøkinga, har færre tilsette enn ønskjeleg som følgje av rekrutteringsproblem. Region Vest har, med ein vekst på 2,9 prosent, lenge hatt den sterkaste auken i folketal i fylket, og regionen held oppe denne posisjonen også i 29. Sysselsetjinga auka med over 3 prosent i 28. Regionen har ei svært høg utpendling, og talet på arbeidsplassar er berre 65 prosent av folketalet i regionen. Om lag 14 6 pendlar ut av regionen, mens det er 45 som pendlar inn. Varehandelen er den viktigaste næringa for privat sysselsetjing i regionen. Bygg- og anleggsnæringa utgjer ein noko støre del av sysselsetjinga her enn i dei andre regionane i fylket, mens industrisysselsetjinga er mindre enn i dei andre regionane, med unntak av Bergensregionen. I første kvartal var 2,8 prosent av befolkninga i regionen arbeidslause ein svak vekst frå same kvartalet året før. Det er her det har vore lågast vekst i fylket. Bedriftene i Region Vest er saman med bedriftene i Bergensregionen mest optimistiske når det gjeld å auke sysselsetjinga. Heile éi av tre bedrifter planlegg å auke arbeidsstokken i 21. Det er særleg mange byggje- og anleggsverksemder som vil tilsetje fleire. Innanfor privat og offentleg personleg tenesteyting er det forholdsvis mange som ventar nedgang i sysselsetjinga i år, mens svært få ventar vekst. Berre eit fåtal av dei 13 bedriftene som har delteke i undersøkinga, har rekrutteringsproblem. Folketalet i Nordhordland auka med 1,6 prosent i 29. Austrheim skil seg klart ut med ein vekst på over 6 prosent dette året. Dei tre kommunane med lågast folketal har hatt ein nedgang siste året. Nordhordland var den regionen som i 28 hadde sterkast vekst i sysselsetjinga i Hordaland, på 3,9 prosent. Men både for denne regionen og dei andre i fylket er veksten eit par prosentpoeng lågare enn året før. Industrien er dominerande i regionen, og heile 22 prosent av arbeidsplassane finn vi her. 1 prosent finn vi i varehandelen. Mens nærmare 7 pendlar ut av regionen, er det berre vel 2 som pendlar inn. Arbeidsløysa i første kvartal var på 2,5 prosent, den lågaste i fylket. Det er ein auke på 21 prosent frå same perioden året før. I Nordhordland finn vi fleire bedrifter som ventar nedgang i sysselsetjinga i 21, enn bedrifter som ventar vekst. Dette er den einaste regionen i fylket der det er tilfellet. Samanlikna med fjoråret er langt fleire i regionen no pessimistiske med tanke på sysselsetjingsutviklinga. Undersøkinga tyder likevel på at den prosentvise nedgongen vil vera liten. Av industribedriftene er det knappe 2 prosent som ventar nedgang, og like mange som ventar vekst. Berre eit fåtal av dei 68 bedriftene i undersøkinga opplever at rekrutteringsproblem gjer at dei har færre tilsette enn ønskjeleg. Sunnhordland har det siste året hatt ein vekst i folketalet på 1,4 prosent. Det er meir enn regionen hadde året før. Med unntak av Tysnes har alle kommunane hatt vekst i folketalet dette året. Sysselsetjinga i 28 auka med 2,3 prosent. Veksten var sterkast i Sveio og Kvinnherad. Sunnhordland er den regionen i fylket som har lågast sysselsetjing i offentleg sektor, med 32 prosent. Industrien er dominerande, og 22 prosent av arbeidsplassane er å finne der. Av dei 62 industriarbeidsplassane i regionen er nøyaktig 5 prosent i verftsindustrien, mens 2 prosent er i metall- og maskinvareindustrien. Arbeidsløysa var i første kvartal 2,8 prosent. Det er ein auke på 59 prosent frå same kvartalet året før. Sunnhordland er den regionen som har hatt høgast vekst i arbeidsløysa i denne perioden, noko som særleg kjem av utfordringar for delar av industrien. På same tid i fjor skilde Sunnhordland seg ut med lågast arbeidsløyse i fylket. Halvparten av bedriftene ventar stabil sysselsetjing i år. Av dei som reknar med endringar, er det ei svak overvekt som trur på vekst i sysselsetjinga. Det gjeld òg i industrien. Industribedriftene sine forventingar til sysselsetjingsutviklinga er den same som den var for eit års tid sidan. Av dei 18 bedriftene i regionen som har delteke i undersøkinga, er det få som har færre sysselsette enn ønskjeleg grunna rekrutteringsproblem. I Hardanger og Midthordland har folketalet halde seg relativt stabilt det siste året. Ulvik har hatt størst vekst på 3,1 prosent, etterfølgt av Jondal med 1,4 prosent. Alle dei andre kommunane er prega av eit stabilt folketal for tida. Sysselsetjinga heldt seg òg stabil i regionen i 28. Industrien er sentral for sysselsetjinga med 16 prosent av arbeidsplassane. 12 prosent finn vi i varehandel og 9 prosent i bygg- og anleggsnæringa. Saman med Bergensregionen er dette regionen der reiselivsnæringa utgjer størst del av sysselsetjinga, med 4 prosent. Arbeidsløysa i regionen var i første kvartal på 2,6 prosent, ein auke på 18 prosent frå første kvartal 29. Ulvik og Kvam har høgast prosentvis arbeidsløyse, begge på over 4 prosent ved utgangen av mars. Stabilitet ser ut til å prege sysselsetjinga i regionen i år. Heile sju av ti bedrifter ventar uendra sysselsetjing. Av dei som ventar endring, er det overvekt av bedrifter som ventar vekst i sysselsetjinga. Det gjeld òg for industribedriftene, men blant dei er det berre halvparten som ventar ein uendra situasjon. Av dei 11 bedriftene som har delteke i undersøkinga, har 17 prosent færre tilsette enn ønskjeleg som følgje av rekrutteringsproblem. Samanlikna med dei andre regionane er det ein noko høgare del, og det kan tyde på at utfordringane knytte til å få tak i rett arbeidskraft er størst her. Foto: Atle Helland/Samarbeidsrådet for Sunnhordland. Bergen og Os Sund, Fjell, Askøy og Øygarden Meland, Lindås, Osterøy, Radøy, Austrheim, Masfjorden, Fedje og Modalen Stord, Sveio, Etne, Bømlo, Tysnes, Kvinnherad, Austevoll og Fitjar Eidfjord, Voss, Kvam, Fusa, Jondal, Odda, Ullensvang, Ulvik, Granvin, Samnanger og Vaksdal For fleire detaljar, sjå nøkkeltal og forventingsindeks side 27.

13 Kunnskap Krysser Grenser: 24 regional utvikling regionale utviklingstrekk sogn og fjordane 25 Må utnytte moglegheitene som teknologi gir Regionale utviklingstrekk i Sogn og Fjordane Kunnskap er ein nøkkel til utvikling og konkurransekraft. For å få tilgang til spesifikk kunnskap må ein gjerne reise til ein stad der det blir halde kurs eller konferanse. Men svært ofte krev det så mykje tid og pengar at det hindrar oss frå å dra. I tillegg blir miljøet belasta av reiseverksemda. Innovasjon Norge ønskjer ikkje å akseptere at næringslivet går glipp av kunnskap som til dømes finst i Florø, Oslo eller Boston. Dei har derfor teke initiativ til eit prosjekt kalla Kunnskap kryssar grenser, og fått med seg IT-forum Sogn og Fjordane i arbeidet. Vi ønskjer at prosjektet skal stimulere fleire, både bedrifter og offentlege aktørar, til å kringkaste arrangement og konferansar på Internett og leggje til rette for at ein kan følgje kurs via Internett, seier prosjektleiar i Innovasjon Norge Heather Broomfield. Derfor har vi sett av litt midlar til å støtte bedrifter som vil prøve dette. Vi vil òg invitere til møteplassar der ein saman med andre kan følgje arrangement via Internett, til dømes frukostmøte i Oslo. Innovasjon Norge har i samband med prosjektet gjennomført ei undersøking blant 11 bedrifter i fylket. Heile 8 prosent synest det er veldig interessant å kunne auke kunnskapsnivået sitt via Internett. Rundt 9 prosent seier at dei er interesserte i å betale delar av konferanseavgifta for online-deltaking. Når vi påverkar til auka bruk av online-møteplassar, gjer vi ikkje det for å fjerne dei fysiske møteplassane, understrekar Broomfield. Vi treng å møtast av og til, men mange gonger kan det fungere like godt med videokonferanse eller nett-tv. Både ambisjonane og moglegheitene i prosjektet er store. Vi ivrar derfor for at dette skal bli eit nasjonalt prosjekt, avsluttar ho. Heather Broomfield, Innovasjon Norge. nordfjord sunnfjord Ytre sunnfjord/ytre sogn sogn Har dei sterkaste forventingane i fylket til sysselsetjingsauke dette året Varehandel dominerer, og fleire i næringa vil auke sysselsetjinga Stabil sysselsetjing pregar bedriftene sine forventingar i år Sprikande forventingar til utviklinga i sysselsetjinga Folketalet har halde seg stabilt i regionen samla sett siste året. Stryn er den kommunen som har hatt størst vekst. Nordfjord hadde ein nedgang i sysselsetjinga i 28, etter å ha hatt stabil sysselsetjing året før. Det har vore ein liten auke i arbeidsledige frå i fjor. Dei dominerande næringane i regionen er industri og varehandel. Heile 2 prosent av dei sysselsette finn vi i industrien. Størst er sysselsetjinga i næringsmiddelindustrien, der nærmare ein tredjedel av industriarbeidsplassane er å finne. Arbeidsløysa i regionen var på 2,6 prosent første kvartal om lag som gjennomsnittet for fylket. Samanlikna med same kvartal året før er Nordfjord den regionen som har hatt lågast prosentvis vekst i arbeidsledige. Nordfjord er den regionen i fylket der vi finn dei sterkaste forventingane til sysselsetjingsauke dette året. Heile 2 prosent av bedriftene ventar å auke sysselsetjinga. Kvar fjerde industribedrift vil auke bemanninga, mens berre éi av ti bedrifter ventar reduksjon. Innanfor varehandel vil nesten 2 prosent av bedriftene sysselsetje fleire, og ingen planlegg å redusere. 15 prosent av dei 186 bedriftene som har delteke frå regionen, svarer at dei har færre tilsette enn ønskjeleg som følgje av rekrutteringsproblem. I Sunnfjord har folketalet vakse med,6 prosent siste året. Førde har hatt størst auke, med vel 1,5 prosent, mens Høyanger har hatt ein tilsvarande nedgang. Regionen har ei arbeidsplassdekning på 98 prosent, som er den høgaste i fylket. Sidan begge dei mest folkerike kommunane i fylket ligg i denne regionen, er det venteleg at ein finn ein større del av arbeidsplassane her enn andre stader i fylket. Med unntak av offentleg sektor er varehandelen den næringa som sysselset flest i regionen. 15 prosent av arbeidsplassane er innanfor varehandel, mens 11 prosent er å finne i industrien og 8 prosent i bygg- og anleggsnæringa. Men variasjonane er store i næringsstruktur frå dei store kommunane til dei mindre. Arbeidsløysa var på 3 prosent i første kvartal. Det er rundt landsgjennomsnittet og den høgste i fylket. Høyanger er den kommunen i fylket som har høgast arbeidsløyse. Samla sett for regionen er forholdet mellom dei som ventar vekst i sysselsetjinga, og dei som ventar nedgang, på nivå med Nordfjord., Forventingane er positive trass i ei litt lågare samla forventing enn det var til fjoråret. Av industribedriftene ventar kvar tredje bedrift vekst i sysselsetjinga, mens kvar fjerde ventar ein reduksjon. 15 prosent av varehandelsbedriftene vil tilsetje fleire. Av dei 182 bedriftene frå regionen som har svart på undersøkinga, har 17 prosent færre tilsette enn ønskjeleg på grunn av rekrutteringsproblem. Folketalet i regionen har vore stabilt det siste året, etter at det gjekk noko ned i 28. I 28 var det òg ein nedgang i talet på sysselsette på 3 prosent. Fjaler skilde seg positivt ut med ein auke i sysselsetjinga dette året. I Sogn og Fjordane er det denne regionen som har færrast arbeidsplassar i forhold til folketalet. Industrien er den private næringa som sysselset flest, med 13 prosent, mens 1 prosent er sysselsette i primærnæringane. Regionen hadde ei arbeidsløyse på 2,5 prosent i første kvartal tilsvarande snittet for fylket. Askvoll har i mars hatt ein nedgang i talet på ledige frå mars i fjor, mens Hyllestad skil seg ut med sterkast vekst. Det er fleire bedrifter i regionen som ventar ein auke i sysselsetjinga i år, enn det er bedrifter som ventar nedgang. Langt fleire ventar ei stabil sysselsetjing enn det som var tilfellet for 29. Rundt 8 prosent ventar uendra sysselsetjing, og samanlikna med dei andre regionane i fylket er det her flest ventar ein uendra situasjon. Det er 3 prosent av industribedriftene som ventar vekst i sysselsetjinga, mens berre 1 prosent trur på nedgong. Knappe 1 prosent av dei 53 bedriftene i regionen opplever å ha færre tilsette enn dei ønskjer, på grunn av rekrutteringsproblem. I Sogn har folketalet hatt ein svak vekst i 29. Luster er den kommunen som har hatt den sterkaste veksten. I 28 auka sysselsetjinga med 1,4 prosent i regionen. Dette er den største veksten i fylket. Sogn er den regionen i fylket som har den høgaste delen arbeidsplassar i offentleg sektor, med heile 39 prosent. 16 prosent av arbeidsplassane finn vi i industrien, og 1 prosent innanfor varehandel. Saman med Sunnfjord er dette den regionen i fylket der størst del av befolkninga har universitets- eller høgskuleutdanning. Arbeidsløysa i Sogn var i første kvartal på 1,7 prosent den lågaste i fylket. Ho har auka med 2 prosent frå same kvartal året før. I mars hadde har Aurland høgast arbeidsløyse og Balestrand lågast. I industrien er det nokre fleire som ventar vekst i sysselsetjing i år, enn det er bedrifter som ventar nedgang. Det speglar òg dei samla forventingane i regionen. Ein god del ventar nedgang, samtidig som litt fleire ventar vekst. Av dei 167 bedriftene frå Sogn som har delteke i undersøkinga, finn vi flest innanfor privat og offentleg personleg tenesteyting. I denne næringa ventar nesten 2 prosent ein nedgang i sysselsetjinga i år, mens like mange ventar vekst. 1 prosent opplever at rekrutteringsproblem gjer at dei har færre tilsette enn dei ønskjer. Foto: Terje Rakke/ Nordic Life AS/Fjord Norway For fleire detaljar, sjå nøkkeltal og forventingsindeks side 27. Vågsøy, Selje, Bremanger, Eid, Gloppen, Hornindal og Stryn Førde, Flora, Naustdal, Gaular, Jølster og Høyanger Askvoll, Fjaler, Hyllestad, Solund og Gulen Luster, Årdal, Lærdal, Aurland, Sogndal, Leikanger, Vik og Balestrand

14 Partnarane bak Næringsbarometeret Innovasjon Norge Hordaland Innovasjon Norge Sogn og Fjordane NAV Hordaland NAV Sogn og Fjordane NHO Hordaland NHO Sogn og Fjordane Hordaland fylkeskommune Sogn og Fjordane fylkeskommune Sparebanken Vest

Forsiktig, men sårbar vekst

Forsiktig, men sårbar vekst Mai 21 Forsiktig, men sårbar vekst Næringsbarometeret er utarbeidd i samarbeid mellom Asplan Viak og partnarane bak barometeret: 2 LEIAR 3 Næringsbarometeret tek pulsen på næringslivet Næringsbarometeret

Detaljer

Forsiktig, men sårbar vekst

Forsiktig, men sårbar vekst Mai 2010 Forsiktig, men sårbar vekst Næringsbarometeret er utarbeidd i samarbeid mellom Asplan Viak og partnarane bak barometeret: 2 Næringsbarometeret tek pulsen på næringslivet Næringsbarometeret byggjer

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå november 2007

Arbeidsmarkedet nå november 2007 Arbeidsmarkedet nå november 2007 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jorunn Furuberg, jorunn.furuberg@nav.no, 29.

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå mars 2007

Arbeidsmarkedet nå mars 2007 Arbeidsmarkedet nå mars 2007 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jorunn Furuberg, jorunn.furuberg@nav.no, 29. mars

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING // NOTAT Arbeidsmarkedet nå september 2013 Arbeidsmarkedet nå er et månadleg notat frå Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå - oktober 2015

Arbeidsmarkedet nå - oktober 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - ober 215 Arbeidsmarkedet nå er eit månadleg notat frå Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå april 2007

Arbeidsmarkedet nå april 2007 Arbeidsmarkedet nå april 2007 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Torbjørn Årethun 26.april 2007. torbjorn.arethun@nav.no

Detaljer

jan.04 jul.04 jan.03 jul.03 jan.02 jul.02

jan.04 jul.04 jan.03 jul.03 jan.02 jul.02 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Arbeidsmarkedet nå april 2008 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå april 2014

Arbeidsmarkedet nå april 2014 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå april 2014 Arbeidsmarkedet nå er eit månadleg notat frå Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå April 2006

Arbeidsmarkedet nå April 2006 Arbeidsmarkedet nå April 2006 Aetat Arbeidsdirektoratet, Analyse, utarbeider statistikk, analyser av utviklingen på arbeidsmarkedet og evalueringer av arbeidsmarkedspolitikken. Notatet Arbeidsmarkedet

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING // NOTAT Arbeidsmarkedet nå november 2013 Arbeidsmarkedet nå er et månadleg notat frå Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Detaljer

ARBEIDSMARKNADEN I 2013

ARBEIDSMARKNADEN I 2013 ARBEIDSMARKNADEN I 2013 Av Johannes Sørbø Samandrag Arbeidsmarknaden i 2013 var prega av at veksten i norsk økonomi var noko lågare enn åra før. Dette har gitt seg utslag i lågare vekst i sysselsettinga

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå april 2016

Arbeidsmarkedet nå april 2016 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå il 216 Arbeidsmarkedet nå er eit månadleg notat frå Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Arbeidsmarkedet nå - desember 2009 Arbeidsmarkedet nå er et månadleg notat frå Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

I landet er det heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 10,9 prosent samanlikna med same periode i fjor.

I landet er det heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 10,9 prosent samanlikna med same periode i fjor. Nr.: 1/ 215 3. oktober 215 Fortsatt auke i arbeidsløysa Denne månaden har vi hatt ei auke i arbeidsløysa på nærare 3 når vi tek omsyn til dei normale sesongvariasjonane. Det er ei forventa auke, og me

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Notat 21/2018. Behovet for faglærte medarbeidarar aukar i det norske arbeidslivet

Notat 21/2018. Behovet for faglærte medarbeidarar aukar i det norske arbeidslivet Notat 21/2018 Behovet for faglærte medarbeidarar aukar i det norske arbeidslivet BEHOVET FOR FAGLÆRTE MEDARBEIDARAR AUKAR I DET NORSKE ARBEIDSLIVET FORFATTAR: LINDA BERG ISBN: 978-82-7724-328-3 KOMPETANSE

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå mai 2015

Arbeidsmarkedet nå mai 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå mai 2015 Arbeidsmarkedet nå er eit månadleg notat frå Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

I landet er det heilt ledige. Dette er 3,1 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 7,3 prosent samanlikna med same periode i fjor.

I landet er det heilt ledige. Dette er 3,1 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 7,3 prosent samanlikna med same periode i fjor. Nr.: 8/ 2015 28. august 2015 Vi er nå inne i ei utfordrande tid der arbeidsløysa stig raskt samtidig som delar av næringane i Møre og Romsdal har store utfordingar med å fylle ordrebøkene. Det gjer at

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Arbeidsmarkedet nå - februar 2012 Arbeidsmarkedet nå er eit månadleg notat frå seksjon for Utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Næringsbarometeret for Hordaland januar 2012. Utarbeidd av ideas2evidence i samarbeid med partane bak Næringsbarometeret

Næringsbarometeret for Hordaland januar 2012. Utarbeidd av ideas2evidence i samarbeid med partane bak Næringsbarometeret Næringsbarometeret for Hordaland januar 2012 Utarbeidd av ideas2evidence i samarbeid med partane bak Næringsbarometeret Partnarskapet bak Næringsbarometeret Innovasjon Norge Hordaland NAV Hordaland NHO

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Sterk auke i arbeidsløysa i januar. Mange nye arbeidssøkjarar // NOTAT

Sterk auke i arbeidsløysa i januar. Mange nye arbeidssøkjarar // NOTAT ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Arbeidsmarkedet nå januar 2009 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Auka etterspørsel etter arbeidskraft // NOTAT

Auka etterspørsel etter arbeidskraft // NOTAT ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Arbeidsmarkedet nå april 2011 Arbeidsmarkedet nå er eit månadleg notat frå seksjon for Utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Arbeidsmarkedet nå november 2008 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Godt nytt år? Januar 2010

Godt nytt år? Januar 2010 Januar 21 Godt nytt år? Framtidsutsiktene er blitt langt betre det siste året, men framleis er investeringslysta minimal. Verkstadsindustrien har tøffe tak med vesentleg svakare ordresituasjon. Næringsbarometeret

Detaljer

// NOTAT. Kjelde: NAV jan.98. jul.98. jul.99. jul.01. jul.00. jul.03. jul.02. jul.08. jul.09. jul.07. jul.06. jul.04. jul.05. jan.99. jan.

// NOTAT. Kjelde: NAV jan.98. jul.98. jul.99. jul.01. jul.00. jul.03. jul.02. jul.08. jul.09. jul.07. jul.06. jul.04. jul.05. jan.99. jan. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Arbeidsmarkedet nå - september 2009 Arbeidsmarkedet nå er et månadleg notat frå Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

KUNNSKAPSSTAB/ ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET

KUNNSKAPSSTAB/ ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET KUNNSKAPSSTAB/ ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET // NOTAT Arbeidsmarkedet nå mars 2013 Arbeidsmarkedet nå er eit månadleg notat frå seksjon for Utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrive

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå juni 2006

Arbeidsmarkedet nå juni 2006 Arbeidsmarkedet nå juni 2006 Aetat Arbeidsdirektoratet, Analyse, utarbeider statistikk, analyser av utviklingen på arbeidsmarkedet og evalueringer av arbeidsmarkedspolitikken. Notatet Arbeidsmarkedet nå

Detaljer

jul.06 jul.09 jan.10 jul.05 jan.06 jan.07 Heilt arbeidslause og ordinære tiltaksdeltakarar

jul.06 jul.09 jan.10 jul.05 jan.06 jan.07 Heilt arbeidslause og ordinære tiltaksdeltakarar ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Arbeidsmarkedet nå april 2010 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Arbeidsmarkedet nå februar 2008 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Mai 2008. Lyse utsikter - men veksten blir dempa. Næringsbarometeret er utarbeidd i samarbeid mellom Asplan Analyse og partnarane bak barometeret:

Mai 2008. Lyse utsikter - men veksten blir dempa. Næringsbarometeret er utarbeidd i samarbeid mellom Asplan Analyse og partnarane bak barometeret: Mai 2008 Lyse utsikter - men veksten blir dempa Næringsbarometeret er utarbeidd i samarbeid mellom Asplan Analyse og partnarane bak barometeret: Innhald Næringsbarometeret tek pulsen på næringslivet Næringsbarometeret

Detaljer

Fransk Spansk Tysk Andre fs. I alt Østfold 13,1 % 30,2 % 27,0 % -

Fransk Spansk Tysk Andre fs. I alt Østfold 13,1 % 30,2 % 27,0 % - Framandspråk i ungdomsskulen: Er fransk i fare? Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa Notat 1/2014 1 Utdanningsdirektoratet har publisert elevtal frå ungdomsskulen for skuleåret 2013 2014, sjå

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå mai 2006

Arbeidsmarkedet nå mai 2006 Arbeidsmarkedet nå mai 2006 Aetat Arbeidsdirektoratet, Analyse, utarbeider statistikk, analyser av utviklingen på arbeidsmarkedet og evalueringer av arbeidsmarkedspolitikken. Notatet Arbeidsmarkedet nå

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

jan.02 jan.03 jan.04 jul.01 jul.02 jul.03

jan.02 jan.03 jan.04 jul.01 jul.02 jul.03 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Arbeidsmarkedet nå juni 2009 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er

Detaljer

11 Eg i arbeidslivet

11 Eg i arbeidslivet 11 Eg i arbeidslivet Arbeidsmarknaden Arbeidsmarknaden er stadig i utvikling. Ein kan rekne med å måtte skifte yrke fleire gonger gjennom ein arbeidskarriere. Arbeidsmarknaden blir meir internasjonal.

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Arbeidsmarkedet nå desember 2008 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Utviklinga på arbeidsmarknaden

Utviklinga på arbeidsmarknaden SAMANDRAG Aktiviteten på arbeidsmarknaden er no svært høg. I løpet av 26 auka sysselsetjinga med 65 personar og denne utviklinga held fram inn i 27. Arbeidsløysa er på det lågaste nivået på 9 år, samstundes

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå august 2016

Arbeidsmarkedet nå august 2016 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN Arbeidsmarkedet nå august 216 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet

Detaljer

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland Kompetansearbeidsplassar i Hordaland AUD-rapport nr. 8 11 September 211 1 Tal kompetansearbeidsplassar i Hordaland har vekse med 21 % i perioden 22 29, mot 17 % i landet som heile. Alle regionane i Hordaland

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Arbeidsmarkedet nå januar 2008 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Mai 2006. Utarbeidd i samarbeid mellom av Asplan Viak og:

Mai 2006. Utarbeidd i samarbeid mellom av Asplan Viak og: Mai 26 Veksten og optimismen i næringslivet held fram Halvparten av bedriftsleiarane trur på auka omsetnad Kapasitetsgrensa er i ferd med å bli nådd Næringslivet treng over 7 fleire medarbeidarar Det er

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Arbeidsmarkedet nå - oktober 2009 Arbeidsmarkedet nå er et månadleg notat frå Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Rentemøte. 21.Mars Side 1

Rentemøte. 21.Mars Side 1 Rentemøte 21.Mars 2018 Side 1 Rentemøte 21. mars Sentralbanksjef Øystein Olsen signaliserte på rentemøtet i desember og i sin årstale at Norges Bank skal auke styringsrenta frå 0,75 til 1 prosent 21. mars.

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå - desember 2014

Arbeidsmarkedet nå - desember 2014 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - desember 214 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Konjunkturseminar mars Lars E Haartveit

Konjunkturseminar mars Lars E Haartveit Konjunkturseminar mars 2016 Lars E Haartveit Forbrukertillit Forbrukertillitsindeksen har vært negativ i lang tid Egen økonomi nå under null i februar og mars (mens egen økonomi 12 mnd frem fortsatt er

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer

2014/

2014/ Notat Til: Frå: Hovudarbeidsmiljøutvalet Administrasjonsutvalet Fylkesdirektør organisasjon Referanse 2014/12154-1 17.02.2014 Dato Sjukefråvær i Hordaland fylkeskommune 2013 Samandrag Samla sjukefråvær

Detaljer

// PRESSEMELDING nr 1/2013. Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013

// PRESSEMELDING nr 1/2013. Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013 Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013 // PRESSEMELDING nr 1/2013 Stabil ledighet i Sør-Trøndelag I januar sank arbeidsledigheten i Sør-Trøndelag med 3 prosent sammenlignet med samme tid i fjor.

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå juli 2007

Arbeidsmarkedet nå juli 2007 Arbeidsmarkedet nå juli 2007 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jørn Handal, jørn.handal@nav.no, 2. august 2007.

Detaljer

5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Geir Martin Pilskog 5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi i næringslivet Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) har dei siste 25 åra vorte teke i bruk av stendig fleire føretak. I mange land

Detaljer

Avdeling for regional planlegging

Avdeling for regional planlegging Møte med Avdeling for regional planlegging MD Presentasjon av utfordringar i fylket Fylkesrådmann Jan Øhlckers Tysdag 22.september 2009 DN: Størst variasjon er det i Sogn og Fjordane som har 22 vegetasjonsgeografiske

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal God økonomisk utvikling, men økende usikkerhet Arild Hervik Mørekonferansen 2011 Molde, 23. november 2011 Hovedpunkter Møre og Romsdal har kommet godt gjennom finanskrisen

Detaljer

ARBEIDSMARKNADEN I 2014

ARBEIDSMARKNADEN I 2014 ARBEIDSMARKNADEN I 2014 Av Jorunn Furuberg Samandrag Gjennom fleire år har norsk økonomi vore prega av ein høg oljepris og høge oljeinvesteringar. I fjor flata veksten i oljeinvesteringane ut, og i andre

Detaljer

Talet på bedrifter innan eigedom har auka særleg sterkt i nokre av regionane rundt Bergen.

Talet på bedrifter innan eigedom har auka særleg sterkt i nokre av regionane rundt Bergen. Endringar i talet på bedrifter i Hordaland Fleire bedrifter med tilsette Talet på bedrifter i Hordaland auka 2002-2005 med 7 %. I same periode har talet på bedrifter med tilsette auka med 4,5 %. Auken

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå august 2007

Arbeidsmarkedet nå august 2007 Arbeidsmarkedet nå august 2007 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jørn Handal, jørn.handal@nav.no, 30. august

Detaljer

Næringsbarometer for Hordaland, januar 2013: Optimistar trass alt. Utarbeidd av ideas2evidence i samarbeid med partnarane i Næringsbarometeret

Næringsbarometer for Hordaland, januar 2013: Optimistar trass alt. Utarbeidd av ideas2evidence i samarbeid med partnarane i Næringsbarometeret Næringsbarometer for Hordaland, januar 2013: Optimistar trass alt Utarbeidd av ideas2evidence i samarbeid med partnarane i Næringsbarometeret Partnarskapen bak Næringsbarometeret Innovasjon Norge Hordaland

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen Hedmark Et stabilt arbeidsmarked

Bedriftsundersøkelsen Hedmark Et stabilt arbeidsmarked Bedriftsundersøkelsen Hedmark 215 Et stabilt arbeidsmarked NAVs bedriftsundersøkelse NAV gjennomfører årlig en landsomfattende bedriftsundersøkelse basert på svar fra et bredt utvalg av virksomheter, som

Detaljer

14. Radio og TV. Liv Taule

14. Radio og TV. Liv Taule Kulturstatistikk Liv Taule 4. Det norske radio- og TV-landskapet har varierte programtilbod. Dei fleste kanalane sender no stort sett heile døgnet. Folk ser meir på TV og lyttar meir på radio. Radio- og

Detaljer

Rentemøte. Mars Side 1

Rentemøte. Mars Side 1 Rentemøte Mars 2018 Side 1 Sidan sist Valuta: Sidan sist rentemøte har den norske krona styrka seg ein god del, målt mot dei fleste valutaer. Uroa som vart i kjølevatnet av oppgangen i dei lange rentene

Detaljer

Gode utsikter frå toppen. Januar 2008. Behovet for arbeidskraft er framleis svært høgt God lønnsemd blir teken ut i auka investeringar

Gode utsikter frå toppen. Januar 2008. Behovet for arbeidskraft er framleis svært høgt God lønnsemd blir teken ut i auka investeringar Januar 28 Gode utsikter frå toppen Behovet for arbeidskraft er framleis svært høgt God lønnsemd blir teken ut i auka investeringar Næringsbarometeret er utarbeidd i samarbeid mellom Asplan Analyse og partnarane

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Samandrag Om lag 46 400 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 2. kvartal 2007. Dette er ein nedgang frå 1. kvartal i år då 69 700 hushaldskundar skifta leverandør.

Detaljer

Foto: Bjarte Brask Eriksen

Foto: Bjarte Brask Eriksen Foto: Bjarte Brask Eriksen Ras på sårbare veger Ras i Tokagjelet 15.september Ferjefri E39 4 Partnarskapen bak Næringsbarometeret Innovasjon Noreg Hordaland NAV Hordaland NHO Hordaland Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå juni 2007

Arbeidsmarkedet nå juni 2007 Arbeidsmarkedet nå juni 2007 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jørn Handal, jørn.handal@nav.no og Jorunn Furuberg

Detaljer

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 1 EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2015 Verdiendring fra nov. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 003-6,9

Detaljer

Fleire orienterer seg mot nye marknader

Fleire orienterer seg mot nye marknader Mai 2009 Tøft for industri og bygg og anlegg Framtidsutsiktene for industrien og bygg- og anleggsnæringa er blitt ytterlegare forverra sidan nyttår. Fleire orienterer seg mot nye marknader 40 prosent av

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no

Om Fylkesprognoser.no 1 Samandrag Denne rapporten inneheld Hordaland fylkeskommune sin prognose for framtidig arbeidsstyrke i Hordaland fram mot 2030, og er basert på fylkeskommunen sin prognose for framtidig folketal som er

Detaljer

13. Sendetida på TV aukar

13. Sendetida på TV aukar Kulturstatistikk 2004 Radio og TV 3. Sendetida på TV aukar Dei siste fire åra ser det ut til at folk brukte mindre tid på radiolytting og fjernsynssjåing. Samstundes har sendetida i TV auka, medan sendetida

Detaljer

12. Færre besøk ved norske kinoar

12. Færre besøk ved norske kinoar Kulturstatistikk 004. Færre besøk ved norske kinoar I 004 rapporterte kinoane om millionar besøkjande. Dette er ein nedgang på litt over million eller om lag 8 prosent. Nedgangen kom sjølv om kinoane hadde

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå februar 2006

Arbeidsmarkedet nå februar 2006 Arbeidsmarkedet nå februar 2006 Aetat Arbeidsdirektoratet, Analyse, utarbeider statistikk, analyser av utviklingen på arbeidsmarkedet og evalueringer av arbeidsmarkedspolitikken. Notatet Arbeidsmarkedet

Detaljer

Om tabellene. April 2014

Om tabellene. April 2014 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden

Detaljer

ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008

ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008 Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundveien 9 Telefon 71 25 80 00 Telefaks: 71 25 87 21 e-post: post@mrfylke.no www.mrfylke.no ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008 Av Heidi-Iren

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Arbeidsmarkedet nå juni 2008 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Arbeidsmarkedet nå september 2008 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Omdømmemåling 2014 ARKIVSAK: 2014/816/ STYRESAK: 145/14 STYREMØTE: 08.12. 2014 FORSLAG

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

EKSPORTEN I NOVEMBER 2016

EKSPORTEN I NOVEMBER 2016 EKSPORTEN I NOVEMBER 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2016 Verdiendring fra nov. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 032 0,8

Detaljer

Næringsanalyse Kinn kommune. Februar 2019

Næringsanalyse Kinn kommune. Februar 2019 Næringsanalyse Kinn kommune Innhald 1. Kinn kommune samanlikna med andre kommunar 2. Statistikk og utvikling 3. Største bransjar 4. Oppsummering - moglegheiter og utfordringar 2 1 Kinn kommune samanlikna

Detaljer

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 Hordaland fylkeskommune, Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon, juli 2004. www.hordaland.no/ru/aud/ Innleiing Ved hjelp av automatiske

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Arbeidsmarkedet nå mai 2008 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er

Detaljer

STYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2017

STYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2017 STYRESAK GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: 29.11.2017 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2017 ARKIVSAK: 2017/1175 STYRESAK: 130/17 STYREMØTE: 14.12. 2017

Detaljer

5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Geir Martin Pilskog 5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi i næringslivet Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) vart i siste del av 1900-talet teke i bruk av stendig fleire føretak. I mange

Detaljer

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184 Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane

Detaljer

Mai Bedriftsundersøkelsen 2015 Akershus

Mai Bedriftsundersøkelsen 2015 Akershus Mai 2015 Bedriftsundersøkelsen 2015 Akershus Bedriftsundersøkelsen 2015 Landsbasert spørreundersøkelse i regi av NAV Undersøkelse basert på telefonintervjuer Svarprosent: 71 prosent, 846 bedrifter Belyser

Detaljer

EKSPORTEN I JANUAR 2016

EKSPORTEN I JANUAR 2016 1 EKSPORTEN I JANUAR 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Januar 2016 Verdiendring fra jan. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 60 354-18,7

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Kulturstatistikk 200 Statistiske analysar 27 0. Arkiv Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Auke i lesesalbesøka ved dei statlege arkiva 0.. Nokre resultat Arkivverket består av Riskarkivet,

Detaljer

Pengepolitikk og konjunkturer

Pengepolitikk og konjunkturer Pengepolitikk og konjunkturer Visesentralbanksjef Jarle Bergo Kunnskapsparken Bodø. september Pengepolitikken Det operative målet som Regjeringen har fastlagt for pengepolitikken, er en inflasjon som over

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå desember 2006

Arbeidsmarkedet nå desember 2006 Arbeidsmarkedet nå desember 2006 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Eirik Åsland, eirik.asland@nav.no, 21. desember

Detaljer

Permitteringer i en nedgangskonjunktur

Permitteringer i en nedgangskonjunktur Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Permitteringer i en nedgangskonjunktur Av: Johannes Sørbø og Magne Bråthen Sammendrag En vesentlig del av veksten i den registrerte ledigheten det siste året kommer som følge

Detaljer