Rentemøte. Mars Side 1

Transkript

1 Rentemøte Mars 2018 Side 1

2 Sidan sist Valuta: Sidan sist rentemøte har den norske krona styrka seg ein god del, målt mot dei fleste valutaer. Uroa som vart i kjølevatnet av oppgangen i dei lange rentene i USA, med påfølgande svekking av aksjemarknaden og oljepris, førte med seg ei svekka norsk krone. Krona styrka seg både når regjeringa sette ned inflasjonsmålet og når dei siste inflasjonstala kom. Styrkinga har ikkje gjort at Norges Bank ser på krona som faretruande sterk, og bidreg ikkje til særleg heving av rentebana. Olje: Oljeprisen har falt noko etter toppen i starten av året. Toppen var prega av geopolitisk uro. I 2018 har det vært ein markant oppgang av riggar i drift i USA, som no har blitt om lag like store oljeprodusent som Saudi Arabia. Det har også vært tendens til lagerbygging, som tyder på at produksjonen er større enn etterspurnaden. Internasjonale renter: Rentene har trekt opp både i USA og i EU. Spesielt bratt oppover gjekk det etter at det for første gang på lenge kunne sjå ut til at lønningane var på veg oppover i USA. Dette vil kunne på sikt føre til stigande inflasjon og tilhøyrande framtidige renteauker. Inflasjon: Regjeringa valde i starten av mars i år å endre inflasjonsmålet frå 2,5 til 2,0 prosent. I praksis betyr det at vi er nærmare inflasjonsmålet. Det er ikkje automatikk i at renta skal opp tidlegare av den grunn. I førre veke kom det inflasjonstal, og dei overraska på oppsida. Spesielt var det flyprisar som trakk inflasjonen oppover. Side 2

3 Arbeidsløyse: Denne har no kome ned til det vi kan kalle eit normalnivå. Tala frå SSB og NAV fortel to forskjellige historier. Norges Bank ser mot registrert arbeidsløyse (NAV). Det mest positive er at dei regionale forskjellane synest å minke. Talet på nye arbeidssøkjarar har falt kraftig og har stabilisert seg på eit lågt nivå. Arbeidsløysa har gått ned for dei fleste yrkesgrupper. Arbeidsløysa er på eit nivå no som gjer at den ikkje vil være noko hinder for ei komande renteauke. Bustadprisar og gjeld: Som venta har bustadprisane falt etter den nye bustadføreskrifta vart innført januar Kanskje har fallet vært større enn vi såg for oss. Dei siste tala som har kome viste at bustadprisane, sesongjustert, gjekk opp frå januar til februar. Det som bekymrar meir er oppgangen i gjeld hos hushaldningane. Gjeldsveksten synest å fortsette uavhengig av bustadprisar. Noko som kan gje ein brems framover, er at det vil bli vanskelegare å låne opp på bustaden, då prisane fell. Det kan og påverke dei som ynskjer å stille som kausjonistar for neste generasjon. Vekst heime: Veksten heime har det seinaste året blitt omtalt som moderat. Starten av 2018 ser ut til å ha vært lovande. I seinaste Regionalt Nettverk meldast det om auka etterspurnad frå oljesektoren. Det er samstundes første gang at oljesektoren rapporterer om produksjonsvekst etter oljeprisfallet for om lag tre år sidan. I følgje same rapport meldast det om markert vekst i investeringane i bedriftene. Særleg er auka stor når det gjeld investeringar i digitale løysingar og automatisering. Side 3

4 Vegen vidare Dei fleste piler peikar i riktig retning. Veksten heime ser ut til å auke noko i tempo. Oljeprisen er stabilt høgare enn dei siste åra. Arbeidsløysa er på eit meir behageleg nivå. Dei store utfordringane er gjeld i hushaldningane og inflasjonen. Der andre land har brukt dei låge rentene til å betale ned på lån, har vi nordmenn eigentleg berre fortsatt å låne meir. Det gjer huseigarar, med mykje gjeld, veldig sårbare med ei auke i renta. Ei høg gjeldsbelastning vil vidare føre med seg nedgang i forbruk og dertil nedgang i detaljhandel. Inflasjonen er det andre utfordrande momentet. Inflasjonsmålet er senka frå 2,5 til 2,0 prosent. Det har ført til at vi er nærmare inflasjonsmålet. Men, kjem vil til å kome dit med det første? Det forventast at krona skal styrke seg i løpet av året. Det er ikkje venta at lønsoppgjeret skal være veldig bra. Når renta i tillegg skal oppover, er dette moment som trekker inflasjonen i motsett retning, altså nedover. Det er ikkje venta noko renteheving i dette møtet. Det venta at Norges Bank kjem til å heve rentebana noko på møtet sitt førstkomande torsdag. I førre rentebane var det signalisert renteheving i Q Det er mogleg at den nye rentebana signaliserer renteoppgang mot slutten av Side 4

5 DISCLAIMER Rapporten må sjåast på som marknadsføringsmateriale med mindre den er utarbeidd i samsvar til krav for investeringsanalyse, jfr. Forskrift til verdipapirhandellova 2007/06/29 nr Rapporten er utarbeidd av Sparebanken Sogn og Fjordane (SSF). Denne baserer seg på kjelder som vert vurdert som truverdige, men SSF garanterer ikkje at informasjonen er presis, eller fullstendig. Uttalelsane i rapporten reflekterer SSF si oppfatning på det tidspunktet rapporten vart utarbeidd, og SSF tar atterhald om retten til å endre oppfatning utan varsel. Rapporten skal ikkje sjåast som eit tilbod, eller tilråding om kjøp, eller sal av finansielle instrument, eller deltaking i nokon form for investeringsstrategi. SSF tar ikkje på seg ansvar for verken direkte, eller indirekte tap, eller utgifter som skuldast forståinga av og/eller bruken av denne rapport. Informasjon om SSF sine Alminnelege forretningsvilkår er tilgjengeleg på vår heimeside Denne rapporten er berre meint å være til bruk for våre klientar, ikkje for offentleg publikasjon. SSF har org.nr i Føretaksregisteret, er medlem av Norges Fondsmeglerforbund og underlagt tilsyn av Finanstilsynet i Noreg. Ytterlegare informasjon om SSF finn ein på Kontaktinfo Jan Arne Aasen T: E: jan.arne.aasen@ssf.no Torgeir Strandenes T: E: torgeir.strandenes@ssf.no Sivert Roti T: E: sivert.roti@ssf.no Andreas Campbell Pedersen T: E: andreas.campbell.pedersen@ssf.no Meklarbordet T: E: valuta@ssf.no Side 5