Evaluering av Senter for yrkesrettleiing

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Evaluering av Senter for yrkesrettleiing"

Transkript

1 Evaluering av Senter for yrkesrettleiing Nr AUD-rappor t

2 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) Tittel: «Evaluering av Senter for yrkesrettleiing» Publikasjonsserie/nr: AUD-rapport nr: Dato: 6. desembernovember 2012 Forfattar: Kristin Iversen Tlf: E-post: 1

3 Innhald: Innleiing og bakgrunn for evalueringa... 3 Metode... 5 Lærarane og verksemdene sine erfaringar... 6 Funksjon... 6 Geografisk fordeling... 7 Kjennskap til SYR... 9 Deltaking på dei ulike tilboda frå SYR Ungdomsskolelærarane Lærarane i vidaregåande skole Verksemdene Vurdering av dei ulike tilboda frå SYR Informasjonsmøte på skolen Etterutdanningskurs i utdanningsval Foreldrekurs om vidaregåande opplæring for rådgjevarar Tokt med skolebåten «Stø Kurs» Kurs i grupperettleiing Verksemder sine vurderingar av kurs og samlingar Utplassering av elevar i verksemder Logistikkverktøy for koordinering av utprøving i vidaregåande skole Logistikkverktøy for utplassering i bedrift Nettportalen mittyrke.no Lokale bransjemøter hos NAV i regi av SYR Skolebesøk i vidaregåande skole I kva grad har SYR styrka utdannings- og yrkesrettleiinga i fylket? Elevane sine erfaringar Val av skole og utdanning Faget utdanningsval Mittyrke.no Utdanningsmesser Rettleiing frå rådgjevar Kven lyttar elevene til? Framtida I kva grad har SYR lukkast med arbeidet sitt? Korleis fungerer dei ulike tenestene/tilboda? I kva grad dekkjer dei ulike tenestene/tilboda senteret sine eigendefinerte hovudoppgåver? I kva grad bidreg tenestene/tilboda til å oppnå senteret sine overordna målsetnader?

4 Innleiing og bakgrunn for evalueringa Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) har på oppdrag frå Opplæringsavdelinga i Hordaland fylkeskommune gjennomført ei evaluering av Senter for yrkesrettleiing (SYR). Bakgrunnen for evalueringa er at ein ønskjer meir informasjon om korleis senteret sine tenester fungerer, og i kva grad senteret når måla sine. Senter for yrkesrettleiing (SYR) starta som eit 3-årig prosjekt med RUP (Regionalt utviklingsprogram)- finansiering. Prosjektet vart initiert av både partane i arbeidslivet i Hordaland, og på bakgrunn av sentrale myndigheiter sine forventingar om fylkeskommunale partnarskap for karriererettleiing. I styringsgruppa satt NHO, LO, Hordaland fylkeskommune, NAV og KS. I 2008 vart senteret gjort permanent og lagt inn under Opplæringsavdelinga i fylkeskommunen, i Pedagogisk seksjon. I følgje fylkestingvedtak frå 2007 er SYR sine målsettingar som følgjer: Å arbeide for ei heilskapleg og effektiv yrkes- og utdanningsrettleiing i Hordaland Å gjere innhald og potensiale i yrkesfaga kjent for elevar og arbeidssøkjarar Å gjere ungdomen kjent med yrkeslivet sine kompetansebehov Å gjere ungdom og vaksne betre i stand til å gjere kvalifisert utdannings- og yrkesplanlegging Å auke tilgangen på kvalifisert arbeidskraft for arbeidslivet SYR si oppgåve med å arbeide for ei heilskapleg og effektiv yrkes- og utdanningsrettleiing er også eit fylkeskommunalt tiltak i arbeidet med å redusere fråfallet i vidaregåande opplæring. SYR sine aktivitetar i dag består mellom anna av: - Ulike kurs og samlingar for rådgjevarar/lærarar knytt til yrkes- og utdanningsrettleiing - Informasjonsmøte i ungdomsskolen, der verksemder presenterer yrker/bransjar for elevane - Nettstaden mittyrke.no - Logistikkverktøy for koordinering av utprøving i vidaregåande skole - Logistikkverktøy for koordinering av utprøving i bedrift - Lokale bransjemøte hos NAV SYR inngår også som ein del av den fylkeskommunale partnarskapen mellom Hordaland fylkeskommune og NAV. Denne partnarskapen har tre underavtalar, og ein av desse er mellom NAV og SYR. Føremålet med denne underavtalen er: å styrke yrkesrettleiinga for ungdom og vaksne i 3

5 NAV og i skulesektoren i fylket. SYR har eit samarbeid med NAV i dag, men evalueringa dekkjer ikkje denne delen av aktiviteten utover at verksemder som har delteke på bransjemøte hos NAV i regi av SYR vurderer desse møta i evalueringa. Med utgangspunkt i målsettingane for verksemda, eigne erfaringar frå praksisfeltet og evalueringar/undersøkingar, har SYR definert tre hovudoppgåver for sin aktivitet: Samordning (fokus: koordineringsverktøyet) Styrke senteret som formidlar av arbeidslivskunnskap og tydelege relasjonar til bransjar i fylket (fokus: samarbeidet med NAV) Gjere senteret til eit ressurssenter innan rettleiing (fokus: tilby tenester i eit systemperspektiv) Evalueringsspørsmål: Evalueringa skal gje kunnskap om følgjande: Korleis fungerer dei ulike tenestene/tilboda I kva grad dekkjer dei ulike tenestene/tilboda senteret sine eigendefinerte hovudoppgåver I kva grad bidreg dei til å oppnå senteret sine overordna målsetnader Hovudfokuset i evalueringa vil vere på dei tenestene og tilboda SYR har i dag, men ho vil også prøve å kaste lys over i kva grad SYR oppnår sine eigne målsetnader og overordna måla til senteret. 4

6 Metode Datamaterialet denne evalueringa byggjer på er spørjeundersøkingar som er gjennomført blant elevar, lærarar og verksemder i fylket. Undersøkingane er gjennomført elektronisk. ELEVUDERSØKINGA I elevundersøkinga er det elevar som våren 2011 gjekk i 10. klasse i ungdomsskolen i Askøy kommune som har deltatt. Årsaka til at denne kommunen er vald ut, er at dei mellom anna var tidleg ute med å ta i bruk SYR sine verktøy, noko som gjer at desse elevane potensielt har grunnlag for å vurdere tenestene. Spørjeundersøkinga var gjennomført elektronisk via It s learning. Det var om lag 350 elevar som gjekk i 10.-klasse i Askøy våren av desse har delteke i undersøkinga. Dette gjev ein svarprosenten på ca. 59 %. LÆRAR- OG VERKSEMDUNDERSØKINGA I SYR sitt arbeid for å styrke yrkes- og utdanningsrettleiinga i fylket er rådgjevarane i ungdomsskolen og i vidaregåande skole svært sentrale samarbeidspartnarar og som brukarar av senteret sine tenester. Spørjeundersøkinga vart difor sendt til alle rådgjevarane i fylket på desse to nivåa. I tillegg er skjemaet sendt til lærarar (og avdelingsleiarar i vidaregåande) som har delteke på kurs/aktivitetar eller på andre måtar samarbeida med SYR. Til ungdomsskolane vart det sendt ut spørjeskjema til 205 lærarar og 83 av desse har delteke i undersøkinga. Dette gjev ein svarprosent på 40 %. I vidaregåande skole vart det sendt ut spørjeskjema til 152 lærarar og 47 av desse har delteke i undersøkinga. Dette gjev ein svarprosent på 31 %. Det vart sendt ut spørjeskjema til 534 ulike verksemder. 171 av desse har delteke i undersøkinga. Dette gjev ein svarprosent på 32 %. 5

7 Lærarane og verksemdene sine erfaringar Funksjon Undersøkinga vart altså sendt til alle rådgjevarar, men også andre lærarar som har delteke på aktivitetar/tiltak i regi av SYR vart bedne om å uttale seg. Lærarane har ofte fleire funksjonar. Blant dei som har delteke i undersøkinga frå ungdomsskolen er det 73 % som er rådgjevarar, 45 % underviser i faget utdanningsval og 34 % er kontaktlærarar. 80% 70% 60% 50% 73% 45% Kva funksjonar har du? 40% 30% 34% Ungdomsskole 20% 10% 11% 0% Rådgjevar Lærar i faget utdanningsval Kontaktlærar Anna: Blant dei som har delteke frå vidaregåande skole, er det 61 % rådgjevarar medan 26 % er avdelingsleiarar. Sjølv om det altså er både rådgjevarar, avdelingsleiarar og andre er representert i utvalet, vil dei tilsette i skolen i det følgjande i all hovudsak verte omtala som «lærarar». 70% 60% 50% 40% 61% Kva funksjon har du? 30% 26% Vgs. 20% 10% 0% 13% Rådgjevar Avdelingsleiar Anna: 6

8 Verksemder er også viktige samarbeidspartnarar for SYR. Blant dei som har delteke i verksemdsundersøkinga er det 25 % som har svara på vegne av offentlege verksemder, 61 % på vegne av private verksemder/bedrifter og 11 % er Opplæringskontor. 70% 60% Kva type verksemd representerer du? 61% 50% 40% 30% 25% 20% 10% 11% 4% 0% Offentleg verksemd Privat verksemd/bedrift Opplæringskontor Anna: Geografisk fordeling Den største delen av lærarar frå ungdomsskolen som har delteke i undersøkinga kjem frå skoler i Bergen (35 %). Det er også ein god del frå Sunnhordland (17 %) og Nordhordland (17 %) representert i utvalet. I kva kommune ligg skolen? 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% 17% 12% 4% 2% 35% 12% 17% Ungdomsskole 7

9 Når det gjeld dei som har delteke frå vidaregåande skole, kjem 71 % frå skoler i Bergen, og 29 % frå skoler som ligg i andre kommunar i fylket. 80% 70% 60% 50% 71% Kvar ligg skolen? 40% 30% 20% 10% 29% Vgs. 0% Bergen Annan kommune Den største delen av verksemdene som har delteke i undersøkinga ligg i Bergen (33 %). I tillegg er det en stor del, 23 %, som ligg i Sunnhordland. 35% I kva kommune ligg verksemda? 33% 30% 25% 23% 20% 15% 10% 5% 16% 4% 6% 11% 6% Verksemd 0% 8

10 Kjennskap til SYR I det følgjande vert det presentert resultat frå lærar- og verksemdsundersøkingane. Dei har på mange av spørsmåla svara på ein skala frå 1 til 6, der 1= i svært liten grad og 6= i svært stor grad. Det er gjennomsnitta av svara som vert presentere i figurane. Lærarane og verksemdene som har blitt bedne om å delta i spørjeundersøkinga har alle tidlegare, på ulike måtar, vore i kontakt med SYR. Kjennskapen til senteret er større blant lærarane enn blant verksemdene. Blant lærarane er kjennskapen størst blant dei som er tilsett i ungdomsskolen, med 4,4 i gjennomsnitt mot 3,8 blant lærarane i vidaregåande skole. Blant dei som har svara på vegne av verksemder er kjennskapen til SYR 3,1 i gjennomsnitt, noko som er under middels på svarskalaen. I kva grad kjenner du til Senter for yrkesrettleiing (SYR) si verksemd? Verksemd 3,1 Vgs. 3,8 Ungdomsskole Vgs. Verksemd Ungdomsskole 4,4 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 9

11 Deltaking på dei ulike tilboda frå SYR I det følgjande vert dei ulike tilboda frå SYR, som ungdomsskole- og vidaregåande-lærarane og dei som har svara på vegne av verksemder har evaluert i spørjeundersøkinga, gjennomgått. Nokre av tilboda gjeld for alle, mens andre berre har vore for ein eller to av gruppene. Ungdomsskolelærarane Den gruppa som har hatt flest tilbod frå SYR er lærarar i ungdomsskolen. Det er flest som har nytta seg av nettportalen mittyrke.no. Heile 71 % av ungdomsskolelærarane har vore inne på denne portalen. Det er også ein stor del (58 %) av lærarane som har delteke på informasjonsmøter på skolen (der skolen får besøk av verksemder som informerer om yrke eller bransje). Når det gjeld informasjonsmøte vart lærarane først spurde om skolen deira har nytta seg av tilbodet om informasjonsmøte. 67 % oppgjev at deira skole har nytta dette tilbodet. 45 % av ungdomsskolelærarane som har delteke i undersøkinga har nytta logistikkverktøyet på mittyrke.no for koordinering av utprøving i vidaregåande skole. Når det gjeld kurstilbodet er det flest (31 %) som har delteke på etterutdanningskurs i utdanningsval (12 samlingar). Det er eit fåtal av lærarane som har delteke på etterutdanningskurs i utdanningsval, 2 samlingar, Nordhordland (8 %), og lokale bransjemøte hos NAV arrangert av SYR (8 %), EU-kurs- i utdanningsval, 2 samlingar, Sunnhordland (10 %) og som har nytta logistikkverktøyet (mittyrke.no) for koordinering av utprøving av bedrifter (10 %). At såpass få har delteke på kursa i Nordhordland og Sunnhordland er å forvente, då desse kursa er retta inn mot dei som arbeider i desse regionane. 10 % av lærarane som har delteke i undersøkinga oppgjev at dei ikkje har delteke på eller nytta noko tilbod frå SYR. 10

12 Har du delteke på eller nytta eitt eller fleire av følgjande tilbod frå SYR? 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% Informasjonsmøte (bedrifter som besøker skolane 58% EU-kurs i Utdanningsval, 12 samlingar 31% Foreldrekurs om vidaregåande opplæring for rådgjevarar 21% EU-kurs i Utdanningsval, 2 samlingar, Nordhordland 8% EU-kurs i Utdanningsval, 2 samlingar, Sunnhordland 10% Tokt med skolebåten Stø Kurs for info. om yrkene fiske og fiskeoppdrett Grupperettleiing en reiskap i utdannings- og yrkesrettleiing Logistikkverktøyet (mittyrke.no) for koordinering av utprøving i vidaregåande skole. Logistikkverktøyet (mittyrke.no) for koordinering av utprøving i bedrift (elevstillinger) 11% 13% 10% 45% Ungdomsskole Nettportalen www. mittyrke.no 71% Lokale bransjemøte hos NAV arrangert av SYR 8% Ingen av desse tilboda 10% 11

13 Lærarane i vidaregåande skole Lærarane i vidaregåande har hatt færre tilbod frå SYR enn lærarane frå ungdomsskolen. I likskap med ungdomsskolelærarane er det størst del av lærarane i vidaregåande som har nytta nettportalen mittyrke.no (66 %). Det er også ein stor del (28 %) som har nytta logistikkverktøyet for koordinering av utprøving av utdanningsprogram i vidaregåande skole. Det er relativt få lærarar som har delteke på kurs i grupperettleiing (11 %) og tokt med båten «Stø Kurs» (9 %) Det er ein større del av lærarane frå vidaregåande som svarar at dei ikkje har delteke på eller nytta tilbod frå SYR (28 %) enn det som er tilfelle for ungdomsskolelærarane. Har du delteke på eller nytta eitt eller fleire av følgjande tilbod frå Senter for yrkesrettleiing? 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% Grupperettleiing ein reiskap i utdannings- og yrkesrettleiing? 11% Tokt med skolebåten Stø Kurs 9% Logistikkverktøy for koordinering av utprøving av utdanningsprogram i vidaregåande skule for ungdomsskoleelevar (mittyrke.no) 28% Vgs. Nettportalen 66% Ingen av desse tilboda 28% 12

14 Verksemdene Blant dei som har svara på vegne av verksemder, er det flest som oppgjev at verksemda har delteke på informasjonsmøter i ungdomsskolen (56 %). Litt under halvparten (44 %) har tatt imot elevar i utplassering. Det er få som har delteke på kurs i regi av SYR. Dette gjeld både etterutdanningskurs om vidaregåande opplæring og arbeidsliv (4 %) og rådgjevarsamlingar (6 %). 18 % av verksemdene oppgjev at dei ikkje har delteke i nokon tiltak eller aktivitetar. Kva for tiltak eller aktivitetar i regi av Senter for yrkesrettleiing har verksemda delteke i? 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% Informasjonsmøte i ungdomsskolen (for å informere elever om yrke/bransjen) 56% Bransjemøte hos lokale NAV-kontor (for å informere NAV-tilsette om yrket/bransjen) 15% Etterutdanningskurs om vidaregåande opplæring og arbeidsliv i regi av SYR (for lærarar/rådgjevarar i ungdomsskolen) 4% Tatt i mot elever som har fått prøve ut et yrke (i ein eller fleire dagar NY GIV elever og/eller arbeidsvekeelevar) 44% Rådgjevarsamlingar for rådgjevarar i grunn- og vidaregåande skoler i Hordaland 6% Ingen av desse 18% 13

15 Vurdering av dei ulike tilboda frå SYR I det følgjande vert lærarane og verksemdene sine vurderingar av dei ulike aktivitetane og tilboda frå SYR gjennomgått. Informasjonsmøte på skolen Ungdomsskolelærarane og dei som har svara på vegne av ei verksemd, har uttalt seg om informasjonsmøta. Begge grupper er langt på veg nøgde med tiltaket der verksemder besøker skoler for å informere om yrke/bransje. Tiltaket får over middels score på alle spørsmåla. Både lærar og verksemder er om lag like nøgde med møta: 4,2 (verksemd) og 4,4 (ungdomsskolelærar) i gjennomsnitt. Verksemdene trur at slike møte vil styrke utdannings- og yrkesrettleiinga i ganske stor grad (4,4). Dei som har svara på vegne av verksemder vart også spurde om kor mange møte slike møte verksemda har delteke på. Her er det stor variasjon i svara: frå 1 til 30. Det mest vanlege er å ha delteke på to møte, mens snittet er på ca. 1,5. Lærarane meiner i stor grad at slike informasjonsmøte er nyttige for dei som underviser i utdanningsval (5,0). Dei meiner i litt mindre grad at møta gjer dei betre rusta til å gje utdannings og yrkesrettleiing ( 4,6) og at møta ar nyttige for elevane (4,7), men resultata er jamt over gode. Informasjonsmøte (bedrifter som besøker skolane) I kva grad meiner du at slike informasjonsmøte er nyttige for dei som underviser i faget utdanningsval? 5,0 I kva grad meiner du at slike informasjonsmøte med bedrifter gjer deg betre rusta til å gje utdannings- og yrkesrettleiing? 4,6 I kva grad meiner du at slike informasjonsmøte er nyttige for elevane? I kva grad trur du at slike møte bidreg til å styrke utdannings- og yrkesrettleiinga? 4,4 4,7 Verksemd Ungdomsskole Kor nøgd var du med informasjonsmøta? 4,2 4,4 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 14

16 Etterutdanningskurs i utdanningsval Utdanningsval blei innført som fag i ungdomsskolen i Utdanningsval er altså eit relativt nytt fag og behovet for opplæring av dei som skal undervise i faget er truleg høgt. NIFU si evaluering av faget utdanningsval viser at fire av fem lærarar som underviser i faget på ungdomstrinnet oppgjer at tilboda om kompetanseheving for å ivareta denne oppgåva, er mangelfulle (NIFU: «Utdanningsval som fag og utfordring på ungdomstrinnet», 2012). Kursing i faget i utdanningsval er noko SYR har satsa på dei siste åra. Det er berre ungdomsskolelærarane som har uttalt seg om etterutdanningskurs i utdanningsval. Dei som har delteke er svært godt nøgde med kurset og meiner i stor grad at kurset har gjort dei betre rusta til å gje utdannings- og yrkesrettleiing (5,5 i gjennomsnitt på begge spørsmåla). Når det gjeld i kva ungdomsskolelærarane vurderer kurset som nyttig for dei som underviser i utdanningsval, gjer dei nesten topp score. Alle har svara enten 5 eller 6 på dette spørsmålet, noko som gir eit gjennomsnitt på heile 5,8. Kurset vert altså vurdert til å vere svært nyttig for dei som underviser i utdanningsval. EU-kurs i Utdanningsval, 12 samlingar. I kva grad meiner du at kurset er nyttig for dei som underviser i faget utdanningsval? 5,8 I kva grad meiner du at kurset gjer deg betre rusta til å gje utdannings- og yrkesrettleiing? 5,5 Ungdomsskole Kor nøgd var du med kurset? 5,5 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 15

17 I tillegg til etterutdanningskurset med 12 samlingar, har SYR også arrangert etterutdanningskurs i utdanningsval over to samlingar både i Nordhordland og Sunnhordland. Det er berre 7 (Nordhordland) og 8 (Sunnhordland) lærarar blant dei som har svara på undersøkinga som har delteke på desse kursa. Det er nesten ikkje skilnad på korleis dei to kursa vert vurderte og jamt over oppnår kursa gode resultat i undersøkinga. Lærarane som har delteke på kurs i Sunnhordland gir kurset 5,5 i gjennomsnitt. Tilsvarande i Nordhordland er 5,3. Lærarane meiner langt på veg at kurset har gjort dei betre ruste til å gje utdannings- og yrkesrettleiing (5,0 for begge kursa) og at det er nyttig for dei som underviser i utdanningsval (5,5 for begge kursa). EU-kurs i Utdanningsval, 2 samlingar, Nordhordland (ungdomsskole) I kva grad meiner du at kurset er nyttig for dei som underviser i faget utdanningsval? 5,5 5,5 I kva grad meiner du at kurset gjer deg betre rusta til å gje utdannings- og yrkesrettleiing? 5,0 5,0 Sunhordland Nordhordland Kor nøgd var du med kurset? 5,3 5,5 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 16

18 Foreldrekurs om vidaregåande opplæring for rådgjevarar Foreldrekurs om vidaregåande opplæring for rådgjevarar er det berre rådgjevarar i ungdomsskolen som har hatt moglegheit til å delta på. Også for dette kurset er tilfredsheita høg (5,1) og rådgjevarane meiner lagt på veg at kurset er nyttig for dei som underviser i utdanningsval (5,0) og at kurset har gjort dei betre rusta til å gje utdannings- og yrkesrettleiing (4,8). Foreldrekurs om vidaregåande opplæring for rådgjevarar. I kva grad meiner du at kurset er nyttig for dei som underviser i faget utdanningsval? 5,0 I kva grad meiner du at kurset gjer deg betre rusta til å gje utdannings- og yrkesrettleiing? 4,8 Ungdomsskole Kor nøgd var du med kurset? 5,1 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 17

19 Tokt med skolebåten «Stø Kurs» Både lærarar frå ungdomsskolen og vidaregåande skole har delteke på tokt med skolebåten «Stø Kurs». Av dei som har delteke i undersøkinga er det 9 lærarar frå ungdomsskolen og 4 frå vidargåande som har delteke på dette tilbodet. Tokt med «Stø Kurs» er eit opplegg der lærarane på ein båttur får informasjon og praktisk demonstrasjonar knytt til utdanningane innan fiske og fiskeoppdrett. Også dette tiltaket oppnår svært gode resultat. På spørsmål om kor nøgde dei var med toktet svarar begge grupper heile 5,8 i gjennomsnitt. Dei meiner også i stor grad at toktet gjer dei betre rusta til å gje utdannings- og yrkesrettleiing (5,3 for ungdomsskole og 5,0 for vidaregåande). Dei som har deltatt frå ungdomsskolen meiner også at dette opplegget er nyttig for dei som underviser i utdanningsval (5,1). Tokt med skolebåten Stø Kurs for info. om yrkene fiske og fiskeoppdrett. I kva grad meiner du at toktet er nyttig for dei som underviser i faget utdanningsval? 5,1 I kva grad meiner du at toktet gjer deg betre rusta til å gje utdannings- og yrkesrettleiing? 5,0 5,3 Vgs. Ungdomsskole Kor nøgd var du med toktet? 5,8 5,8 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 18

20 Kurs i grupperettleiing Både lærarar frå ungdomsskolen og vidaregåande har delteke på kurs i grupperettleiing. 11 lærarar frå ungdomsskolen og 5 frå vidaregåande oppgjev i undersøkinga å ha delteke på dette kurset. Også for dette tiltaket må resultata seiast å vere gode, men litt svakare enn for dei føregåande tiltaka. Både lærarane frå ungdomsskolen (5,1) og vidaregåande er (4,8) er godt over middels nøgde med kurset. Lærarane frå vidaregåande (3,8) meiner i noko mindre grad enn lærarane frå ungdomsskolen (4,7) at kurset har gjort dei betre rusta til å gje utdannings- og yrkesrettleiing. Ungdomskolelærarane meiner i ganske stor grad (4,6) at kurset er nyttig for dei som underviser i utdanningsval. Ungdomsskolelærarane er altså meir nøgde enn lærarane frå vidaregåande når det gjeld dette kurset. Kurset: Grupperettleiing - en reiskap i utdannings- og yrkesrettleiing I kva grad meiner du at kurset er nyttig for dei som underviser i faget utdanningsval? 4,6 I kva grad meiner du at kurset gjer deg betre rusta til å gje utdannings- og yrkesrettleiing? 3,8 4,7 Vgs. Ungdomsskole Kor nøgd var du med kurset? 4,8 5,1 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 19

21 Verksemder sine vurderingar av kurs og samlingar Dei som har delteke i undersøkinga på vegne av verksemder vart og bedne om å vurdere delar av senteret si kursverksemd. Det er få som har hatt grunnlag til å vurdere desse tilboda, men dei som har det, er godt nøgde med både etterutdanningskurs om vidaregåande opplæring og arbeidsliv (5,2) og rådgjevarsamlingar (4,9). Dei meiner også i stor grad at både etterutdanningskursa (4,8) og rådgjevarsamlingane (4,5) bidreg til å styrke utdannings- og yrkesrettleiinga. Etterutdanningskursa vert vurdert som litt betre på begge områder av verksemdene. Dei som har svara på vegne av verksemder vart også spurde om kor mange etterutdanningskurs om vidaregåande opplæring i regi av SYR verksemda har delteke på. Svara varierer frå 1 til 5. Snittet ligg på 2,5. Kurs/samlingar (verksemder) I kva grad trur du at slike tiltak bidreg til å styrke utdanningsog yrkesrettleiinga? 4,5 4,8 5,2 Etterutdanningskurs om vidaregåande opplæring og arbeidsliv i regi av SYR Rådgjevarsamlingar for rådgjevarar i grunn- og vidaregåande skoler i Hordaland Kor nøgd er de med tiltaket? 4,9 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 20

22 Utplassering av elevar i verksemder Som vist tidlegare, er mottak av elevar som har fått prøve ut eit yrke, eit av dei tiltaka som flest verksemder har delteke på, og dermed har grunnlag for å vurdere. Verksemdene er godt nøgde med både sjølve tiltaket (4,4) og trur i langt på veg at tiltaket bidreg til å styrke utdannings- og yrkesrettleiinga (4,5). Tatt i mot elever som har fått prøve ut eit yrke (i ein eller fleire dagar- NY GIV elevar og/eller arbeidsveke) I kva grad trur du at slike tiltak bidreg til å styrke utdannings- og yrkesrettleiinga? 4,5 Verksemder Kor nøgd er de med tiltaket? 4,4 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 21

23 Logistikkverktøy for koordinering av utprøving i vidaregåande skole Eit av satsingsområda til SYR har vore utarbeidinga av eit elektronisk logistikkverktøy for koordinering av ungdomsskoleelevar si utprøving i vidaregåande skole og utplassering i bedrift. Utprøving i vidaregåande er det lærarane i ungdomsskolen og vidaregåande som har uttalt seg om. Dette er ei arbeidsoppgåve som til no har blitt gjort manuelt, gjerne av rådgjevarane. Det er ein tendens til at lærarane på ungdomsskolen generelt er meir nøgde med verktøyet enn det lærarane på vidaregåande er. Systemet scorar høgt på brukarvennlegheit både blant lærarane i ungdomsskolen (5,2) og i vidaregåande (4,5). Lærarane på begge nivå meiner også i stor grad at opplæring og brukarstøtte har vært god, at verktøyet gjer at dei kan koordinere samarbeidet mellom grunnskole og vidaregåande på ein betre måte, og at verktøyet er nyttig for elevane si utprøving i vidaregåande skole. Det området begge grupper er minst nøgde med verktøyet på, er tidsbruken. Dei meiner i mindre grad at bruken av verktøyet til å koordinere utprøvinga har ført til at dei har fått frigjort tid til andre arbeidsoppgåver. Lærarane i ungdomsskolen svarar 4,1 i snitt på dette spørsmålet, mens dei som er tilsett i vidaregåande svarar 3,3 noko som er under middels. Noko av årsaka til at lærarane ikkje opplever at verktøyet frigjer tid, kan ha samanheng med at det endå er relativt nytt, og at effekten vil kome når verktøyet har blitt meir innarbeida. Generelt er lærarane i ungdomsskolen noko meir positiv på alle områder når det gjeld verktøyet enn lærarane i vidaregåande. 22

24 Logistikkverktøyet (mittyrke.no) for koordinering av utprøving i vidaregåande skole I kva grad meiner du at verktøyet er nyttig for elevane si utprøving i vidaregåande skule? 4,2 4,8 I kva grad har bruken av verktøyet til koordinering av utprøving i vidaregåande skule ført til at du har fått frigjort tid til andre arbeidsoppgåver? 3,3 4,1 I kva grad meiner du at dette verktøyet gjer at du kan koordinere samarbeidet mellom vidaregåande skule og grunnskulen på ein betre måte? 4,3 4,9 Vgs. Ungdomsskole Kor nøgd er du med opplæring og brukerstøtte i samband med bruken av verktøyet? 4,3 5,2 I kva grad meiner du systemet er brukarvennleg? 4,5 5,2 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 23

25 Logistikkverktøy for utplassering i bedrift Logistikkverktøyet for utplassering i bedrift er det lærarane i ungdomsskolen og dei som har svara på vegne av verksemder som har uttalt seg om. Det er få ungdomsskolelærarar i undersøkinga som har nytta verktøyet (8). Ungdomskolelærarane meiner i mindre grad at verktøyet til utplassering i bedrift er brukarvennleg (3,8) enn verktøyet for utplassering i vidaregåande skole (5,2). Verksemdene si vurdering av brukarvennlegheit ligg om lag på nivå med lærarane si vurdering(4,0). Det punktet ungdomsskolelærarane er mest nøgde med når det gjeld dette verktøyet er opplæring og brukarstøtte (5,0). Dei gjev lågast score på spørsmålet om i kva grad verktøyet har frigjort tid til andre arbeidsoppgåver (3,3). Dette er same tendens som vi såg for verktøy for utplassering i vidaregåande skole (4,1), men gjennomsnittsscoren er altså endå lågare når det gjeld verktøyet for koordinering av utprøving i bedrift. Ungdomsskolelærarane meiner i ganske stor grad at verktøyet gjer at dei kan koordinere samarbeidet mellom skolen og arbeids- og næringslivet på ein betre måte (4,3) og at systemet er nyttig for eleven si utprøving i bedrift (4,5). Dei som har svara på vegne av verksemder, vart bedne om å vurdere i kva grad dei meiner at systemet bidreg til å betre samarbeidet mellom skole og næringsliv. Dei svarar i snitt 3,9 på dette spørsmålet, noko som er litt over middels bra. Logistikkverktøyet (mittyrke.no) for koordinering av utprøving i bedrift (elevstillingar) 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 I kva grad meiner du systemet er brukarvennleg? 3,8 4,0 Kor nøgd er du med opplæring og brukerstøtte i samband med bruken av verktøyet? 5,0 I kva grad meiner du at verktøyet gjer at du kan koordinere samarbeidet mellom grunnskolen og arbeids- og næringslivet på ein betre måte? I kva grad har bruken av verktøyet til koordinering av utprøving i bedrift ført til at du har fått frigjort tid til andre arbeidsoppgåver? 3,3 4,3 Ungdommskole Verksemd I kva grad meiner du at verktøyet er nyttig for elevane si utprøving i bedrift? 4,5 I kva grad trur du at systemet bidreg til å betre samarbeidet mellom skole og arbeidsliv? 3,9 24

26 Nettportalen mittyrke.no Lærarane har også uttalt seg om sjølve nettportalen mittyrke.no. Hovudtendensen er slik som tidlegare; ungdomsskolelærarane er generelt meir positive enn lærarane frå vidaregåande skole. Begge grupper er nøgde med informasjonen dei finn på nettportalen (ungdomsskolelærarar: 4,8 og vidaregåande: 4,2). Ungdomsskolelærarane meiner også i større grad at nettportalen gjer dei betre rusta til å gje utdannings- og yrkesrettleiinga (4,7) enn lærarane frå vidaregåande (3,9). Det same er tilfelle for i kva grad dei meiner at nettportalen bidrar til å styrke utdannings- og yrkesrettleiinga generelt (ungdomsskole: 4,7, vidaregåande: 4,0). Nettportalen I kva grad meiner du at nettportalen bidrar til å styrke utdannings- og yrkesrettleiinga generelt? 4,0 4,7 I kva grad meiner du at nettportalen gjer deg betre rusta til å gje utdannings- og yrkesrettleiing? 3,9 4,7 Vgs. Ungdomsskole Kor nøgd er du med informasjonen du finn på nettportalen? 4,2 4,8 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 53 % av verksemdene i undersøkinga oppgjev at dei har registrert seg på mittyrke.no. Desse vart vidare spurde om kva for aktiviteter dei kunne tenke seg å delta i framover. 73 % svarar at dei kunne tenke seg å delta på informasjonsmøte og 80 % er villig til å ta imot elevar for utprøving av yrke. 25

27 Lokale bransjemøter hos NAV i regi av SYR Dei tilsette i ungdomsskolen og dei som har svara på vegne av verksemder, har også vurdert tiltaket: lokale bransjemøter hos NAV arrangert av SYR. Verksemdene er i større grad nøgde med desse møta (4,2) enn det ungdomsskolelærarane er (3,3). Lærarane meiner i middels stor grad at slike møte gjer ein betre rusta til å gje yrkes- og utdanningsrettleiing (3,5). Både ungdomsskolelærarane (4,0) og verksemdene meiner i ganske stor grad at møta bidreg til å styrke yrkes- og utdanningsrettleiinga (4,4). Tal bransjemøter verksemdene har delteke på varierer frå 1 til 13. Det er mest vanleg å ha delteke på to møte. Snittet er 2,4. Lokale bransjemøter hos NAV arrangert av SYR. I kva grad meiner du at slike møte bidrar til å styrke utdannings- og yrkesrettleiinga generelt? 4,0 4,4 I kva grad meiner du at slike møte gjer deg betre rusta til å gje utdannings- og yrkesrettleiing? 3,5 Verksemd Ungdomsskole Kor nøgd er du med møta? 3,3 4,2 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 26

28 Skolebesøk i vidaregåande skole Lærarane frå vidaregåande har vurdert tiltaket: skolebesøk i vidaregåande skole. Dette går ut på at dei vidaregåande skolene tar i mot rådgjevarar og lærarar frå ungdomsskolen som har delteke på etterutdanningskurs om vidaregåande opplæring og arbeidsmarknad i regi av SYR. Av dei som har delteke i undersøkinga er det 32 % som oppgjev at deira skole har tatt i mot slike besøk. Det er ein relativt stor del, 25 %, som svarar ikkje sikker på dette spørsmålet. 50% 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Har din skole tatt i mot besøk frå rådgjevarar/lærarar i ungdomsskolen som har delteke på etterutdanningskurs om vidaregåande opplæring og arbeidsmarknad i regi av Senter for yrkesrettleiing 32% 43% 25% Ja Nei Ikkje sikker Vgs. Blant dei som har hatt skolebesøk er det flest som har hatt besøk på utdanningsprogramma restaurant og matfag (4 skoler) og design og handverk og helse og sosialfag (3 skoler). 27

29 Kva for utdanningsprogram har de tatt i mot besøk på? Studieførebuande; Studieførebuande; Musikk/dans/drama Studieførebuande; Studiespesialisering Bygg og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Ikkje sikker Vgs. Lærarane i vidaregåande meiner at desse besøka er om lag like nyttige for dei som mottar (4,0), som for dei som kjem på besøk (4,1). På spørsmål om i kva grad ein trur at denne typen besøk kan bidra til å gje betre yrkes- og utdanningsrettleiing for ungdomsskoleelevane, svarar dei 5,2 i gjennomsnitt, noko som er eit godt resultat. Skolebesøk i vidaregåande I kva grad trur du at denne typen besøk kan bidra til betre utdannings- og yrkesrettleiing for ungdomsskoleelevane? 5,2 Kor nyttig har du inntrykk av at desse besøka har vore for din skole og for dei som har vore på besøk? - For dei som kjem på besøk: 4,1 Vgs. Kor nyttig har du inntrykk av at desse besøka har vore for din skole og for dei som har vore på besøk? - For din skole: 4,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 28

30 I kva grad har SYR styrka utdannings- og yrkesrettleiinga i fylket? Eit viktig spørsmål i evalueringa er i kva grad SYR har oppnådd måla sine. Respondentane i lærar- og verksemdsundersøkingane vart spurde om i kva grad dei meiner at SYR har lukkast med å styrke utdannings- og yrkesrettleiinga i fylket. Lærarane i ungdomsskolen meiner i større grad enn dei andre gruppene at senteret har lukkast i dette arbeidet. Gjennomsnittet for ungdomsskolelærarane er 4,6, mot 3,7 for dei som har svara på vegne av verksemder og 3,8 for lærarane i vidaregåande skole. Årsaka til at ungdomsskolelærarane er dei som er mest positive til SYR sitt arbeid, kan tenkast å vere at dette er den gruppe som flest av SYR sine tiltak har vore retta mot. Når det gjeld lærarane i vidaregåande skole og dei som har svara på vegne av verksemder, er det på dette spørsmålet ein stor del som har svara «ikkje sikker». Dette er tilfelle for 28 % av lærarane i vidaregåande og 34 % av verksemdene. SYR arbeider for å styrke utdannings- og yrkesrettleiinga i Hordaland. I kva grad meiner du at dei lukkast med arbeidet? Verksemd 3,7 Vgs. 3,8 Ungdomsskole Vgs. Verksemd Ungdomsskole 4,6 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 Alle grupper fekk i undersøkinga moglegheit til å gje andre kommentarar til i kva grad SYR har lukkast med arbeidet sitt. Noko som går igjen her er at fleire seier at dei ikkje veit nok om senteret til å uttale seg. Dette heng saman med at ein stor del av både lærarane i vidaregåande og verksemdene ikkje tok stilling til spørsmålet over. I tillegg viste vi tidligare at kjennskapen til SYR er relativt dårleg blant verksemdene og til dels blant lærarane i vidaregåande. Det er altså rom for forbetring med tanke på 29

31 å gjere SYR sitt arbeid og sine tenester betre kjent blant både lærarar og bedrifter. I tillegg til at fleire ønskjer meir informasjon om SYR og senteret sine tenester, er det fleire som i dei opne svarar skryter av dei tilboda senteret har i dag. Til dømes er det fleire som framhevar at kursa har vore gode. 30

32 Elevane sine erfaringar SYR arbeider ikkje direkte med elevane i ungdomsskolen, men indirekte via til dømes skolering av lærarar og arbeidet med nettportalen mittyrke.no. Undersøkinga blant ungdomsskoleelevane omhandlar ei rekkje tema knytt vil val av yrke og utdanning og dei tilboda elevane får gjennom skolen i samband med dette. Val av skole og utdanning Elevane blei i undersøkinga spurde om kva for utdanning og skole dei hadde søkt på for hausten Den største delen av elevane har søkt på vidaregåande skolar andre stader i fylket enn Askøy vidaregåande skole (52 %), men det er også ein stor del (46 %) som har Askøy vidaregåande skole som sitt førsteval. Det er ein større del av gutane som har Askøy vidaregåande som sitt førsteval (51 %) enn det er blant jentene (36 %). Totalt 1 % har søkt skolar utanfor fylket og 1 % oppgjev at dei ikkje har søkt. I mars gjekk fristen ut for å søkje vidaregåande skole for skoleåret 2012/2013. Kva vidaregåande skole har du søkt (førstevalet) 60% 50% 46% 52% 40% 30% 20% 10% 0% 1% 1% Askøy vgs. Vidaregåande skole andre stadar i Hordaland Vidaregåande skole utanfor Hordaland Har ikkje søkt på vidaregåande skole neste år Når det gjeld utdanningsprogram, hadde den største delen, 40 %, søkt studiespesialiserande som sitt førsteval. Av yrkesfaga er det TIP, elektrofag og helse og sosialfag som er dei mest populære. Blant jentene er det 23 % som har søkt helse og sosialfag. Ingen av gutane i undersøkinga har søkt denne utdanninga. Blant gutane er det 22 % som har søkt TIP, mens berre 3 % av jentene har søkt denne studieretninga. 31

33 Kva for utdanningsprogram har du søkt (førstevalet)? 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% 45% Studiespesialiserande Studiespes. med formgivingsfag Musikk, dans og drama Idrettsfag Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon (TIP) Anna 1% 3% 3% 6% 2% 3% 0% 1% 2% 11% 10% 9% 13% 40% På spørsmål om kva som er viktigast ved val av utdanning, er skole og utdanningsprogram like viktig for over halvparten av elevane (53 %). Det er ein noko større del som seier at utdanningsprogram er viktigast (27 %) enn dei som seier at skole er viktigast (10 %). Dei som svarar at skole er viktigast, grunngjev dette mellom anna med geografisk nærleik. Blant dei som meiner at utdanningsprogram er viktigast, er det ein del som har bestemt seg for kva dei vil bli, og som derfor meiner at utdanningsprogram er viktigare enn skole. 32

34 Faget utdanningsval Ei sentral målsetting med det nye faget utdanningsval på ungdomstrinnet er å redusere feilval og fråfall i vidaregåande opplæring. Faget er også tenkt som ein reiskap for å knytte ungdomstrinnet og vidaregåande opplæring tettare saman (NIFU, 2012). Elevane i Askøy har vurdert i kva grad dei ulike delane av faget utdanningsval har vore til hjelp når dei skulle søke vidaregåande utdanning. Hospitering i vidaregåande (3,8) og yrkesdagar i bedrift (3,7) er dei to delane som i størst grad har vore til hjelp. Fagdagar oppnår 3,5 i gjennomsnitt, som er akkurat midt på treet. Jobbskygging, bedriftsbesøk på skolen og undervisning i klassen får alle under middels skår (3,1). Dette må seiast å vere dårlege resultat, og indikerer at det er rom for forbetringar på området. NIFU si evaluering av utdanningsval viser at relativt få av elevane på 10. trinn gjer støtte til eit utsegn om at faget utdanningsval har gjort dei sikrare på val av utdanningsprogram i vidaregåande opplæring (NIFU, 2012). Resultata i vår undersøking må kunne seiast å samanfalle med NIFU sitt funn på dette området. I ungdomsskolen trinn har du hatt faget Utdanningsval. Dette faget omfattar fleire delar. I kva grad synest du at dei ulike delane av faget har vore til hjelp når du skulle søkje vidaregåande skole? Hospitering i vidaregåande skole 3,8 Yrkesdagar i bedrift 3,7 Fagdagar 3,5 Jobbskygging 3,1 Bedriftsbesøk på skolen 3,1 Undervisning i klassen 3,1 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 Forsking viser at arbeidsveke eller jobbskygging er effektivt fordi det er til fordel for dei svakt presterande elevane. Men praksisforløpet må organiserast systematisk og det må inngå i ein større 33

35 samanheng for den einskilde eleven for at ein skal unngå at val av utplassering blir ein tilfeldigheit. Førebuingar og planlegging, men også oppfølging av elevene sine erfaringar i etterkant av utprøvingsperioden, er altså kritisk for at utprøving som tiltak skal vere effektivt (NIFU, 2012). Elevane i Askøy oppgjev at dei sjølve har gjort for- og etterarbeid, i samband med aktivitetane dei har delteke på i utdanningsval, i ganske stor grad. I gjennomsnitt svarar dei 4,0 på dette spørsmålet. Over halvparten av elevane har fått oppfylt førsteønsket sitt for hospitering/utplassering på alle tre områda. Det er flest som har fått førsteønsket sitt oppfylt når det gjeld yrkesdagar i bedrift (70 %) etterfølgt av hospitering på utdanningsprogram i vidaregåande i 9. klasse (68 %). Deretter er det eit hopp ned til hospitering på utdanningsprogram i vidaregåande i 10. klasse, kor 54 % oppgjev at dei fekk førsteønsket sitt oppfylt. I ei tilsvarande undersøking i Nordhordland (AUD-rapport nr. 5-11) fekk 78 % oppfylt førsteønsket sitt for utplassering i bedrift. Når det gjeld hospitering i vidaregåande skole er det ein større del av elevane frå Nordhordland om oppgjev at dei fekk oppfylt første sitt (92 % for begge hospiteringane) enn i vår undersøking på Askøy. 34

Varsling av kritikkverdige forhold i Hordaland fylkeskommune. AUD- rapport nr. 13-09 November 2009

Varsling av kritikkverdige forhold i Hordaland fylkeskommune. AUD- rapport nr. 13-09 November 2009 Varsling av kritikkverdige forhold i Hordaland fylkeskommune AUD- rapport nr. 13-09 November 2009 Innhald: 1 Innleiing...3 2 Oppsummering...4 3 Om undersøkinga...5 4 Kjennskap til og synspunkt på varslingsrutinane

Detaljer

God betre best! Mål og strategiar for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2012 til 2015

God betre best! Mål og strategiar for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2012 til 2015 God betre best! Mål og strategiar for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2012 til 2015 God betre best! Mål og strategiar for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2012 til 2015 Side 1 1. INNLEIING

Detaljer

«Hjartetrimmen» Frå spesialisthelseteneste til kommune Helsetorgmodellen-rapport (2013/3)

«Hjartetrimmen» Frå spesialisthelseteneste til kommune Helsetorgmodellen-rapport (2013/3) Kvinge, L. M. Ek, C.E., Olsen Bøe, T., Kolnes, M., Hundseid, E. & Vikse, I. «Hjartetrimmen» Frå spesialisthelseteneste til kommune Helsetorgmodellen-rapport (2013/3) 1 Helsetorgmodellen rapport (2013/3)

Detaljer

Det nytter. Skuleinterne tiltak

Det nytter. Skuleinterne tiltak Det nytter Skuleinterne tiltak 2 Tiltak for auka gjennomføring I skuleåret 2012-13 var det til saman 28 skular som fekk tilskot til skuleinterne tiltak. 1161 elevar deltok i tilbodet. På dei fleste skulane

Detaljer

Evaluering av Reform 97

Evaluering av Reform 97 Evaluering av Reform 97 Sluttrapport frå styret for Program for evaluering av Reform 97 Utarbeidd av Peder Haug Forskingsleiar 2003 1 Norges forskningsråd 2003 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen

Detaljer

Regional plan for folkehelse - Fleire gode leveår for alle -

Regional plan for folkehelse - Fleire gode leveår for alle - Regional plan for folkehelse - Fleire gode leveår for alle - 2014 2025 Utgivar: Tittel: Hordaland fylkeskommune, Regionalavdelinga Regional plan for folkehelse - Fleire gode leveår for alle - Dato: 7.

Detaljer

Kjønnsperspektiv på rekruttering av innbyggjarar

Kjønnsperspektiv på rekruttering av innbyggjarar Marte Fanneløb Giskeødegård og Gro Marit Grimsrud Rapport nr. 52 Kjønnsperspektiv på rekruttering av innbyggjarar 2 Møreforsking Volda Postboks 325, NO-6101 Volda Tlf. 70 07 52 00 NO 991 436 502 Tittel

Detaljer

Handbok for samarbeid mellom barnevern og skole. Opplæring for barn og unge i barnevernsinstitusjonar i Hordaland

Handbok for samarbeid mellom barnevern og skole. Opplæring for barn og unge i barnevernsinstitusjonar i Hordaland Handbok for samarbeid mellom barnevern og skole Opplæring for barn og unge i barnevernsinstitusjonar i Hordaland 2 Handbok for samarbeid mellom barnevern og skole Innholdsfortegnelse Innleiing... 3 KAPITTEL

Detaljer

Resultat frå evalueringa av Reform 97. Utarbeidd av Peder Haug

Resultat frå evalueringa av Reform 97. Utarbeidd av Peder Haug Resultat frå evalueringa av Reform 97 Utarbeidd av Peder Haug Resultat frå evalueringa av Reform 97 Utarbeidd av Peder Haug, forskingsleiar for evalueringa 1 2 Forord Noregs forskningsråd har på oppdrag

Detaljer

IMPLEMENTERING AV SKULEOMFATTANDE ARBEID

IMPLEMENTERING AV SKULEOMFATTANDE ARBEID IMPLEMENTERING AV SKULEOMFATTANDE ARBEID Av Sigrun K. Ertesvåg & Svein Størksen Om Respekt Dette heftet er produsert som en del av arbeidet under Respekt programmet, som består av kurs, veiledning og

Detaljer

Rapport nr. 53 Kristiansund, Molde og Ålesund som regionale motorar Kor attraktive er «motorane» for folk med høg utdanning?

Rapport nr. 53 Kristiansund, Molde og Ålesund som regionale motorar Kor attraktive er «motorane» for folk med høg utdanning? Gro Marit Grimsrud Finn Ove Båtevik Marte Fanneløb Giskeødegård Rapport nr. 53 Kristiansund, Molde og Ålesund som regionale motorar Kor attraktive er «motorane» for folk med høg utdanning? 2 Møreforsking

Detaljer

trategisk plan for pedagogisk bruk av IKT 2010-2012 26.mars 2010 Høyringsdokument www.sfj.no

trategisk plan for pedagogisk bruk av IKT 2010-2012 26.mars 2010 Høyringsdokument www.sfj.no trategisk plan for edagogisk Strategisk plan bruk for av IKT pedagogisk bruk av IKT 2010-2012 2010 2012 26.mars 2010 Høyringsdokument www.sfj.no Innhaldsliste Strategisk plan for pedagogisk bruk av IKT

Detaljer

Kompetanse for tilpasset opplæring. Artikkelsamling

Kompetanse for tilpasset opplæring. Artikkelsamling Kompetanse for tilpasset opplæring Artikkelsamling Redaktører: Grete Dalhaug Berg, Høgskolen i Volda og Kari Nes, Høgskolen i Hedmark Copyright Layout: Wallace Design C 2007 Utdanningsdirektoratet 2 Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Når starten er god. En artikkelsamling om veiledning av nyutdannede lærere i barnehagen, grunnskolen og videregående opplæring

Når starten er god. En artikkelsamling om veiledning av nyutdannede lærere i barnehagen, grunnskolen og videregående opplæring Når starten er god En artikkelsamling om veiledning av nyutdannede lærere i barnehagen, grunnskolen og videregående opplæring Copyright C 2007 Utdanningsdirektoratet Layout: Wallace Design Ill.: Brian

Detaljer

Plansatsinga i Møre og Romsdal fylke Frå forvaltning til utvikling?

Plansatsinga i Møre og Romsdal fylke Frå forvaltning til utvikling? Notat nr. 9/2007 Jørgen Amdam, Johan Barstad, Finn Ove Båtevik og Geir Tangen Plansatsinga i Møre og Romsdal fylke Frå forvaltning til utvikling? 2007 VOLDA Prosjekttittel Prosjektansvarleg Prosjektleiar

Detaljer

Ung i utkant tankar om framtida blant ungdom frå utkantkommunar

Ung i utkant tankar om framtida blant ungdom frå utkantkommunar Ung i utkant tankar om framtida blant ungdom frå utkantkommunar Finn Ove Båtevik Artikkelen byggjer på ei undersøking blant ungdom i utkantkommunar. Undersøkinga viser store variasjonar i kva grad ungdom

Detaljer

Handlingsplan. Handlingsplan for meir entreprenørskap blant kvinner

Handlingsplan. Handlingsplan for meir entreprenørskap blant kvinner Handlingsplan Handlingsplan for meir entreprenørskap blant kvinner Innhaldsliste 1 INNLEIING OG SAMANDRAG 5 1.1 SORIA MORIA-ERKLÆRINGA, MÅLSETJING, FØRESETNADER OG TILTAK 5 1.2 DEFINISJON AV ENTREPRENØRSKAP

Detaljer

Informasjonsforvaltning i offentleg sektor. Rapport 2013:10 ISSN: 1890-6583

Informasjonsforvaltning i offentleg sektor. Rapport 2013:10 ISSN: 1890-6583 Informasjonsforvaltning i offentleg sektor Rapport 2013:10 ISSN: 1890-6583 Forord Det har lenge vore klart at offentleg sektor må nytte informasjonen sin på ein betre måte for å bli meir effektiv, gi betre

Detaljer

Nye samhandlingsformer og strukturendringar i Nordhordland

Nye samhandlingsformer og strukturendringar i Nordhordland Mer kan Nye samhandlingsformer og strukturendringar i Nordhordland Kjetil Lie og Audun Thorstensen (Telemarksforsking), Sven Haugberg (Asplan Viak) og Tor Erik Baksås (Ernst & Young) TF-notat nr. 18/2013

Detaljer

Gratisprinsippet i grunnskulen kollektive løysingar mot individuelle rettar.

Gratisprinsippet i grunnskulen kollektive løysingar mot individuelle rettar. Gratisprinsippet i grunnskulen kollektive løysingar mot individuelle rettar. Kva for utfordringar opplever rektor når foreldre ønskjer å gjennomføre prosjekt utanfor skulen si økonomiske ramme? Asbjørn

Detaljer

Skrive seg vegar inn i tekst rapport frå eit norskprosjekt

Skrive seg vegar inn i tekst rapport frå eit norskprosjekt Skrive seg vegar inn i tekst rapport frå eit norskprosjekt Innhald: 1) Prosjektet side 1 2) Vurdering av prosjektet side 1 3) Refleksjonar etter prosjektslutt side 3 1: Prosjektet Skrive seg vegar inn

Detaljer

Fokusgruppeundersøkelse om nettbasert utdanningsinformasjon

Fokusgruppeundersøkelse om nettbasert utdanningsinformasjon RAPPORT OKTOBER 2010 Senter for IKT i utdanningen Fokusgruppeundersøkelse om nettbasert utdanningsinformasjon Senter for ikt i utdanningen Fokusgruppeundersøkelse om nettbasert utdanningsinformasjon Rambøll

Detaljer

Fjell kommune. Helse- og omsorgstenester i framtida SJEF I EIGE LIV. Frå helseområdet på Straume

Fjell kommune. Helse- og omsorgstenester i framtida SJEF I EIGE LIV. Frå helseområdet på Straume Fjell kommune Helse- og omsorgstenester i framtida SJEF I EIGE LIV Frå helseområdet på Straume Rapport desember 2012 I eit samarbeid med Husbanken Region Vest har rådmannen i Fjell laga denne rapporten.

Detaljer

Kva gjer vi når nokon blir mobba- HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Kva gjer vi når nokon blir mobba- HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kva gjer vi når nokon blir mobba- HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Skulen har nulltoleranse i forhold til mobbing, både verbalt, non-verbalt, digitalt og fysisk. Skulen aksepterer heller ikkje rasisme, vald,

Detaljer

Retningslinjer. For lokalt gitt eksamen ved vidaregåande skular i Hordaland

Retningslinjer. For lokalt gitt eksamen ved vidaregåande skular i Hordaland Retningslinjer For lokalt gitt eksamen ved vidaregåande skular i Hordaland 2014 Retningslinjer for lokalt gitt eksamen 2014 2 Revisjon av retningslinjer for lokalt gitt eksamen Retningslinjene for lokalt

Detaljer

Jo fleire kokkar, jo betre søl. medverknad i arkiv, bibliotek og museum #62. Åshild Andrea Brekke. Pantone. Pantone. c72 m64 y62 k59.

Jo fleire kokkar, jo betre søl. medverknad i arkiv, bibliotek og museum #62. Åshild Andrea Brekke. Pantone. Pantone. c72 m64 y62 k59. Jo fleire kokkar, jo betre søl Pantone Pantone Pantone medverknad i arkiv, bibliotek og museum 459 151 484 c6 m7 y55 k0 c0 m43 y87 k0 c0 m87 y83 k30 r242 g255 b140 r249 g161 b58 r179 g52 b40 Åshild Andrea

Detaljer

Rapport frå AG Kunnskap

Rapport frå AG Kunnskap Rapport frå AG Kunnskap 07.01.09 Rapport frå AG Kunnskap Hallingmoprosjektet side 1 av 12 08.10.2013 Rapport frå AG Kunnskap Hallingmoprosjektet side 2 av 12 08.10.2013 1. INNLEIING Arbeidsgruppa Kunnskap

Detaljer

NOTAT. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: Administrerande direktør DATO: 16.02.2015 FRÅ:

NOTAT. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: Administrerande direktør DATO: 16.02.2015 FRÅ: NOTAT GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.02.2015 FRÅ: Administrerande direktør SAKSHANDSAMAR: Tove Hagland SAKA GJELD: Resultatnotat ARKIVSAK: 2015/1420/ STYRESAK: 020/15 STYREMØTE:

Detaljer

Bruk av tvang i psykisk helsevern

Bruk av tvang i psykisk helsevern Internrevisjonen Bruk av tvang i psykisk helsevern Helse Vest RHF, september 2014 INNHALD Målgruppene for denne rapporten er styret og revisjonsutvalet på regionalt nivå, styra i helseføretaka, formelt

Detaljer

Ny tid for Hardanger?

Ny tid for Hardanger? Ny tid for Hardanger? Flytting mellom 27 og 21 i lys av tidlegare år Desember 211 AUD-rapport nr. 14.2-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Regionalavdelinga, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD)

Detaljer