Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Kompetanse Maria Duus

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Kompetanse Maria Duus"

Transkript

1 Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Kompetanse Maria Duus

2 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag

3 Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk (fellesfaget og 2P/2T) Naturfag Norsk Samfunnsfag Læreplaner for hørselshemmede Læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

4 Reviderte læreplaner (forts) Elever med opplæring i samisk Parallelle, likeverdige planer, LK06-S Naturfag Samfunnsfag Læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Læreplan i samisk 1 og samisk 2/3 Samisk innhold i de reviderte planene er gjennomgått

5

6 Hva er endret i læreplanene? Formålet Hovedområder Tekstene om de grunnleggende ferdighetene Kompetansemålene Grunnleggende ferdigheter Faglige endringer Vurdering

7 Endringer i formålet Formålstekstene er endret for å tydeliggjøre helheten i læreplanen grunnleggende ferdigheter - Eksempel fra matematikk: Elevane må utfordrast til å kommunisere matematikk både skriftleg, munnleg og digitalt. fagspesifikke forhold - Eksempel fra norsk: Formålet med opplæringen er å ( ) gi et godt grunnlag for mestring av begge målformene i samfunns- og yrkesliv

8 Endringer hovedområder Noen hovedområder er nye eller delt Eksempel fra samfunnsfag: Hovedområdet utforskeren er nytt, men innholdet sees i sammenheng med andre hovedområder Enkelte hovedområder er slått sammen eller tatt ut Eksempel fra norsk: Hovedområdet sammensatte tekster er tatt ut, men innholdet er ivaretatt i andre hovedområder

9 Endringer kompetansemål Fagspesifikke endringer Eksempel fra matematikk: Nye kompetansemål i algebra på barnetrinnet bruke matematiske symbol og uttrykksmåtar for å uttrykkje matematiske samanhengar i oppgåveløysing (4. årstrinn) Eksempler fra norsk og engelsk: Ingen detaljerte sjangerlister drøfte ulike typer engelskspråklige litterære tekster fra ulike deler av verden (engelsk Vg1) skrive enkle fortellende, beskrivende og argumenterende tekster (norsk 4. årstrinn)

10 TIMSS 2011 Prestasjoner i emner i matematikk på 8. trinn Kilde: Liv Sissel Grønmo, UiO 600 ALGEBRA Tall Algebra Geometri Statistikk 400 Tall Algebra Geometri Statistikk Finland Norge Sverige Australia Italia Japan Norge Slovenia

11 Endringer sluttvurdering Lokalt gitt muntlig eksamen Ingen endring i lokalt gitt skriftlig, muntlig-praktisk eller praktisk eksamen i Vg Én karakter i norsk på yrkesfag Forsøksordning med én eller to karakterer i norsk på Vg1 og Vg2 studieforberedende Overgangsordning i norsk som andrespråk forlenget ett år Privatisteksamen i naturfag

12 Veiledninger til læreplaner i fag Målgruppe lærere Hjelp i det lokale læreplanarbeidet viser praktiske eksempler på hvordan lærere kan arbeide med de reviderte læreplanene viser hvordan grunnleggende ferdigheter kan integreres i opplæringen kan bidra til refleksjon rundt det lokale arbeidet med læreplanen og det faglige innholdet i faget

13 Underveisvurdering, veiledningen i matematikk Underveisvurdering Underveisvurdering og elevenes egenvurdering er en naturlig del av læringsprosessen. I eksemplene vil læringsmålene vise elevene hva de bør kunne etter endt undervisningsopplegg. Læringsmålene kan brukes i egenvurdering og underveisvurdering. Har eleven nådd målene? Tenk ut gode spørsmål og utfordringer du kan gi elevene knyttet til læringsmålene. La elevene tenke gjennom og gjerne markere hver for seg hva de mener de kan, og hva de fremdeles er usikre på. For korte undervisningsopplegg kan det være tilstrekkelig å vurdere elevenes måloppnåelse ut fra læringsmålene, og ikke lage egne kjennetegn for måloppnåelse.

14 Underveisvurdering Eksempel, veiledningen i matematikk 3.-4.trinn Eleven skal kunne: bruke matematiske symbol og uttrykksmåtar for å uttrykkje matematiske samanhengar i oppgåveløysing Underveisvurdering Observer om elevene forstår problemstillingene i oppgaveteksten, og om de klarer å hente ut relevante opplysninger. Elever og lærer kan sammen vurdere om eleven har nådd målene Kjennetegn på høy måloppnåelse til bruk i underveisvurderingen. Eleven kan oversette fra en tekst/et problem til algebraiske symboler og bruke dette til å løse sammensatte oppgaver med mer enn én løsning finne verdien av algebraiske uttrykk ved innsetting

15 Nasjonale veiledende kjennetegn på måloppnåelse etter 10. årstrinn standpunktvurdering Nasjonale felles nasjonal retning for vurderingsarbeidet Veiledende frivillige å bruke Kjennetegn på måloppnåelse - beskriver kvaliteten på den samlede kompetansen i fag på tvers av hovedområder Etter 10. årstrinn støtte til standpunktvurdering etter endt grunnskoleopplæring Engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag

16 Hva kan dette bety for det lokale arbeidet med læreplaner? Er reviderte læreplaner en anledning til å revitalisere det lokale arbeidet med læreplaner? I det lokale arbeidet kan en felles forståelse av prinsipper i Kunnskapsløftet være hensiktsmessig Grunnleggende ferdigheter Kompetanse og kompetansemål Kompetansemålenes progresjon

17 Kompetanse og progresjon Vi skal nå se på kompetansebegrepet som ligger til grunn for Kunnskapsløftet og revisjonene Reflektere rundt hva ulike deler av begrepet kan innebære og bety i det lokale arbeidet med læreplaner Deretter skal vi se på ulike måter progresjon kommer til uttrykk i kompetansemålene Reflektere rundt hva dette kan bety i det lokale arbeidet med læreplaner

18 Kompetansebegrepet i LK06 Definisjon: Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan

19 Kompetansebegrepet i LK06 Definisjon: Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan

20 Mestre komplekse utfordringer Kompetanse kan være noe mer enn én ferdighet eller én kunnskap Fordi mange konkrete oppgaver eller situasjoner er komplekse, må ofte kunnskaper og ferdigheter kombineres og brukes sammen I den konkrete opplæringen kan dette noen ganger måtte oppøves hver for seg Samtidig må ikke kompetansemålene deles opp på en slik måte at helheten blir borte

21 Eksempel fra læreplan i norsk Etter Vg3 skal eleven kunne bruke kunnskap om tekst, sjanger, medium og språklige virkemidler til å planlegge, utforme og bearbeide egne tekster med klar hensikt, god struktur og saklig argumentasjon

22 Hva kan dette bety i det lokale arbeidet med læreplaner? Legge til rette for refleksjon/diskusjon rundt hva kompetansemålene uttrykker av kunnskaper, ferdigheter og kompleksitet Hvilke grunnleggende ferdigheter er innebygget i kompetansemålene? Den helhetlige kompetansen som kompetansemålet uttrykker, må ikke mistes av syne!

23 Kompetansebegrepet i LK06 Definisjon: Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan

24 Anvendelsesaspektet Anvendelsesaspektet er en del av kompetansebegrepet: Eleven kan anvende kunnskaper og ferdigheter i møtet med en konkret utfordring Det handler om at eleven må kunne vise sin kompetanse I det lokale arbeidet kan dette handle om å finne situasjoner der elevene både får øve på og vise kompetanse

25 Eksempel fra læreplan i matematikk Etter 1T Vg1 studieforberedende utdanningsprogram skal eleven kunne tolke, bearbeide, vurdere og drøfte det matematiske innhaldet i ulike tekstar

26 Kompetansebegrepet i LK06 Definisjon: Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan

27 Kompetanse og skolens brede samfunnsmandat Kompetansemål er formulert med tanke på at elevene trenger ulike kompetanser i nåværende og framtidig utdanning, yrke, samfunnsliv og personlig plan

28 Kompetanse og skolens brede samfunnsmandat Kompetansemål uttrykker en kompetanse i seg selv, men kan også være del av en «større kompetanse» Kommer for eksempel til uttrykk i Generell del, Prinsipper for opplæringen, fagenes formålsbeskrivelser og beskrivelser av hovedområder og grunnleggende ferdigheter

29 Eksempel demokratisk deltakelse: Læreplan i samfunnsfag Prinsipper for opplæringen Skolen og lærebedrifta skal førebu elevane på å delta i demokratiske avgjerdsprosessar og stimulere til samfunnsengasjement både nasjonalt og internasjonalt. Formål med faget Kompetansemål Vg1/Vg2 Faget skal stimulere til og gje erfaring med aktivt medborgarskap og demokratisk deltaking. bruke varierte søkjestrategiar for å finne og samanlikne informasjon som beskriv problemstillingar frå ulike synsvinklar, og vurdere formålet og relevansen til kjeldene utforske og diskutere korleis ein kan vere med i og påverke det politiske systemet gjennom å bruke ulike kanalar for påverknad gjere greie for styreforma og dei viktigaste politiske styringsorgana i Noreg, både norske og samiske, og drøfte fleirtalsdemokratiet

30 Eksempel historisk forståelse: Læreplan i samfunnsfag Formål med faget Beskrivelsen av hovedområdet historie Kompetansemål etter 4. årstrinn Som menneske inngår vi i ein historisk samanheng, og ei lang rekkje historiske hendingar har påverka utviklinga av samfunnet. Hovudområdet dreier seg om å utvikle historisk oversikt og innsikt, og å undersøkje og drøfte korleis menneske og samfunn har forandra seg gjennom tidene. bruke omgrepa fortid, notid og framtid om seg sjølv og familien sin finne informasjon om og presentere eigen familie for ein til to menneskealdrar sidan og fortelje om korleis levevis, levekår og kjønnsroller har endra seg

31 Hva kan dette bety i det lokale arbeidet med læreplaner? Legge til rette for refleksjon/diskusjon rundt Hva er kompetanse i fag? Hva er kompetanse innenfor hovedområdene og på tvers av hovedområdene? Hva innebærer det at grunnleggende ferdigheter er en del av kompetanse i faget og hvordan kommer de til uttrykk i læreplanen?

32 Progresjon i læreplanene Kompetansemålene i en læreplan uttrykker en faglig progresjon gjennom opplæringsløpet Progresjon uttrykkes på ulike måter, for eksempel gjennom: Verb i kompetansemålene Konteksten verbene står i Kvaliteten på det eleven skal kunne

33 Progresjon uttrykt gjennom verb I noen sammenhenger kan enkelte verb oppfattes som mer krevende enn andre verb For eksempel kan diskutere et tema oppfattes som mer krevende enn å beskrive eller gjøre greie for samme tema

34 Progresjon uttrykt gjennom konteksten Samme verb kan brukes i kompetansemål på ulike trinn Det kan da være hva som skal beskrives, diskuteres eller vurderes som angir vanskegraden i kompetansemålet

35 Eksempler fra læreplan i naturfag Etter 2. årstrinn skal eleven kunne gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter i nærområder og sortere dem i grupper Etter Vg1 skal eleven kunne beskrive kjennetegn ved ulike typer ioniserende stråling og gi eksempler på hvordan slik stråling utnyttes til teknisk og medisinsk bruk

36 Progresjon fra «det nære» til «det fjerne» Flere kompetansemål på lavere årstrinn tar utgangspunkt i det nære, kjente og konkrete Flere kompetansemål på høyere årstrinn beveger seg over mot det mer fjerntliggende, ukjente og abstrakte.

37 Eksempler fra læreplan i samfunnsfag Etter 4. årstrinn skal elevene kunne finne informasjon om og presentere eigen familie for ein til to menneskealdrar siden og fortelje om korleis levevis, levekår og kjønnsroller ha endra seg Etter 10. årstrinn skal elevene kunne gjere greie for framveksten av velferdsstaten og beskrive trekk ved Noreg i dag

38 Progresjon gjennom beskrivelser av kvalitet Progresjon kan også komme til uttrykk gjennom kvaliteten på det elevene skal kunne Kvalitet kommer ofte til uttrykk ved hjelp av adjektiv

39 Eksempler fra læreplan i engelsk Etter 4. årstrinn skal eleven kunne bruke noen høflighetsuttrykk og enkle fraser for å få hjelp til å forstå og å bli forstått Etter 10. årstrinn skal elevene kunne uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasse formål og situasjon Etter Vg1/Vg2 skal eleven kunne uttrykke seg på en nyansert og presis måte med god flyt og sammenheng tilpasset formål og situasjon

40 Verb, kontekst og kvalitet Alle de ulike måtene progresjon kommer til uttrykk på har relevans i arbeidet med kompetansemål i de reviderte læreplanene Kompetansemålene er en liten tekst der alle delene gir informasjon om hva eleven skal kunne Det kan være for snevert kun å se på en av delene, for eksempel verb

41 Kompetansemål og tilpasset opplæring Kompetansemålene skal kunne nås av de fleste elever og lærlinger, men med ulik grad av måloppnåelse Kompetansemålene er forskriftsfestet verb eller formulering kan ikke endres

42 Illustrasjon ved bruk av kjennetegn på måloppnåelse etter 10. trinn i samfunnsfag Karakteren 2 Karakteren 3 og 4 Karakteren 5 og 6 Gjengir deler av relevant innhold i faglige framstillinger Argumenterer ut fra antakelser om årsak og virkning Gjengir sentralt innhold i faglige framstillinger Argumenterer og vurderer ut fra forståelsen av årsak og virkning Gjengir sentralt og relevant innhold i faglige framstillinger Argumenterer og vurderer ut fra forståelsen av komplekse årsaksforhold Ulike elever kan jobbe med og nå kompetansemålene på ulike nivåer

43 Hva kan dette bety for det lokale arbeidet med læreplaner? Refleksjon rundt progresjonen i læreplanen kan bidra til å sette opplæringen på et konkret årstrinn inn i en større sammenheng Hva har eleven lært tidligere og hvilken kompetanse skal eleven tilegne seg videre? Refleksjon rundt hvilken kompetanse kompetansemålet uttrykker og ulike nivåer av måloppnåelse, kan være et utgangspunkt for å tenke tilpasset opplæring

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk

Detaljer

Reviderte læreplaner

Reviderte læreplaner Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Maria Duus Utdanningsdirektoratet Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/

Detaljer

No society educates its young to live in a different society. David B. Olson

No society educates its young to live in a different society. David B. Olson The most dangerous experiment we can conduct with our children is to keep schooling the same at a time when every other aspect of our society is dramatically changing. Chris Dede No society educates its

Detaljer

Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Kompetanse Maria Duus

Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Kompetanse Maria Duus Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Kompetanse Maria Duus Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/

Detaljer

Læreplanforståelse og de reviderte læreplanene. Maria Duus og Mary Ann Ronæs

Læreplanforståelse og de reviderte læreplanene. Maria Duus og Mary Ann Ronæs Læreplanforståelse og de reviderte læreplanene Maria Duus og Mary Ann Ronæs Først litt om læreplanforståelse Er reviderte læreplaner en anledning til å ta opp igjen det lokale arbeidet med læreplaner?

Detaljer

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk

Detaljer

Læreplan og vurdering - to sider av samme sak? v/utdanningsdirektoratet

Læreplan og vurdering - to sider av samme sak? v/utdanningsdirektoratet Læreplan og vurdering - to sider av samme sak? v/utdanningsdirektoratet Formålet med økten Å reflektere over o o o validitet i opplæringen å «lese" læreplan hvordan vurdering kan være et verktøy for å

Detaljer

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk

Detaljer

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepets relevans for realkompetansevurdering Realkompetansevurdering skal ta utgangspunkt i kompetansemålene Læreplanene for fag angir læringsutbyttet (kompetanser),

Detaljer

Forståelse for kompetansebegrepet må ligge til grunn for arbeidet med læreplaner og vurdering.

Forståelse for kompetansebegrepet må ligge til grunn for arbeidet med læreplaner og vurdering. Å forstå kompetanse Med Kunnskapsløftet ble det innført kompetansebaserte læreplaner i fag. Det vil si at læreplanene beskriver den kompetansen eleven skal tilegne seg i faget. Å forstå hva kompetanse

Detaljer

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører

Detaljer

Hvordan er progresjon uttrykt i læreplanene for fag og hva er det lokale handlingsrommet for å tilpasse progresjon?

Hvordan er progresjon uttrykt i læreplanene for fag og hva er det lokale handlingsrommet for å tilpasse progresjon? Å forstå progresjon Hvordan er progresjon uttrykt i læreplanene for fag og hva er det lokale handlingsrommet for å tilpasse progresjon? ARTIKKEL SIST ENDRET: 04.08.2016 Læreplanene inneholder progresjon

Detaljer

Fra forskrift til praksis muligheter og utfordringer i arbeidet med læreplaner og vurdering

Fra forskrift til praksis muligheter og utfordringer i arbeidet med læreplaner og vurdering Fra forskrift til praksis muligheter og utfordringer i arbeidet med læreplaner og vurdering Ragnhild Sperstad Lyng Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Ida Large - Utdanningsdirektoratet Hensikten med underveisvurdering

Detaljer

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Klasseledelse FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva

Detaljer

Eksamen 2014. Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1

Eksamen 2014. Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1 Eksamen 2014 Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1 En time om sluttvurdering 1. Læreplankompetanse 2. Eksamen lokalt gitt muntlig 3. Eksamen lokalt gitt skriftlig 2 Forskriften om vurdering

Detaljer

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Høring om endringer i læreplaner for gjennomgående fag Engelsk Engelsk for døve og sterkt tunghørte Matematikk Naturfag Naturfag samisk Norsk Norsk for elever med samisk som førstespråk Norsk for døve

Detaljer

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling INNHOLD Innføring av grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving, klasseledelse Rundtur i nettressursene Verktøy for implementering

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn?

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Cecilie vil ha 5 eller 6! Hvordan skal C vite hva som forventes av en 5-er eller en 6-er? For å innfri forventningene trenger C kjennetegn

Detaljer

Kursrekke Bergen kommune Skriftlig eksamen i norsk 2014 Marit Røine 30. oktober 2013

Kursrekke Bergen kommune Skriftlig eksamen i norsk 2014 Marit Røine 30. oktober 2013 NOR0214 NOR0215 NOR1415 EKSAMEN 2013: HEILT HELT? EKSEMPELOPPGAVER: EN HELT HAR MANGE ANSIKTER 2014??? Kursrekke Bergen kommune Skriftlig eksamen i norsk 2014 Marit Røine 30. oktober 2013 Eksamen i norsk

Detaljer

Vurderingsveiledning 2009

Vurderingsveiledning 2009 Vurderingsveiledning 2009 ENG1002/ENG1003 Engelsk Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen etter Kunnskapsløftet 2009 Denne

Detaljer

Vurderingsveiledning 2008

Vurderingsveiledning 2008 Vurderingsveiledning 2008 Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen etter Kunnskapsløftet 2008 Fremmedspråk nivå I og II Nynorsk/Bokmål Bokmål Denne veiledningen består av en felles del

Detaljer

Vurderingsveiledning 2008

Vurderingsveiledning 2008 Vurderingsveiledning 2008 ENG0012 Engelsk i grunnskolen Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen etter Kunnskapsløftet 2008 Bokmål Bokmål Denne veiledningen består av en felles del (Del

Detaljer

Veiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve

Veiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve Veiledning til læreplanen i samfunnsfag 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve Oppdraget vårt Veiledningen skulle lages over fire kapitler Kapittel 1: Innledning Kapittel 2: Fagets egenart Skulle

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 TEKNIKK OG INDUSTRIEL PRODUKSJON KJEMI OG PROSESSFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller

Detaljer

Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet

Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet RETNINGSLINJER FOR UTFORMING AV LÆREPLANER FOR FAG Fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Læreplan i engelsk Kommentarer til formål med faget: Kommentarer til hovedområder i faget

Læreplan i engelsk Kommentarer til formål med faget: Kommentarer til hovedområder i faget Læreplan i engelsk Kommentarer til formål med faget: Beskrivelsene er lettleste og ryddige. Skillet mellom skriftlig og muntlig kommunikasjon er viktig og riktig. Rekkefølgen i beskrivelsene bør gjennomføres

Detaljer

Vurderingsveiledning 2010

Vurderingsveiledning 2010 Vurderingsveiledning 2010 Fremmedspråk Elever og privatister Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2010 Denne veiledningen består av en felles del (Del 1) med informasjon om eksamen

Detaljer

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande Fastsett som forskrift av Kunnskapsdepartementet 8. mars 2006. Gjeld frå 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/geo1-01 Føremål Føremålet med geografifaget

Detaljer

FASTSATT LÆREPLAN JUNI 2013, Kompetansemål etter Vg1/ Vg2

FASTSATT LÆREPLAN JUNI 2013, Kompetansemål etter Vg1/ Vg2 FASTSATT LÆREPLAN JUNI 2013, Kompetansemål etter Vg1/ Vg2 Utforskaren : formulere ei aktuell samfunnsfagleg problemstilling og skrive ein drøftande tekst ved å bruke fagomgrep, variert kjeldetilfang og

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG 1. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG 1. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG 1. TRINN Årstimetallet i faget: 38 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i

Detaljer

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter Fotograf Jannecke Jill Moursund Innhold Innledning... 3 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram Fastsett som forskrift av Kunnskapsdepartementet 8. mars 2006. Fastsett: 08.03.2006 Gyldig fra 01.08.2006 Føremål Føremålet med geografifaget

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag. Dag Fjæstad NAFO

Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag. Dag Fjæstad NAFO Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag Dag Fjæstad NAFO Innføringstilbud Departementet har foreslått at innføringstilbud skal bli lovlig «regelverket ikke bør være til

Detaljer

Eksempel på refleksjonsspørsmål/sjekkliste for å ivareta helheten i læreplanverket i lokalt arbeid med læreplaner:

Eksempel på refleksjonsspørsmål/sjekkliste for å ivareta helheten i læreplanverket i lokalt arbeid med læreplaner: Vedlegg 2: Refleksjonsspørsmål til skolenes arbeid med LK06 som helhet Matrisen inneholder forslag til refleksjonsspørsmål som kan brukes i prosessen med å sikre at lokale læreplaner ivaretar LK06 som

Detaljer

Vedlegg 1 Høringsnotat om endringer i læreplan i engelsk og læreplan i engelsk for døve og sterkt tunghørte i grunnskolen og videregående opplæring

Vedlegg 1 Høringsnotat om endringer i læreplan i engelsk og læreplan i engelsk for døve og sterkt tunghørte i grunnskolen og videregående opplæring Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 1 Høringsnotat om endringer i læreplan i engelsk og læreplan i engelsk for

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Læreplan i engelsk. Læreplankode: ENG1-03. Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 21.06.2013. Gjelder fra 01.08.2013

Læreplan i engelsk. Læreplankode: ENG1-03. Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 21.06.2013. Gjelder fra 01.08.2013 Læreplan i engelsk Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 21.06.2013 Gjelder fra 01.08.2013 http://www.udir.no/kl06/eng1-03 Formål Engelsk er et verdensspråk. I møte med mennesker fra andre land,

Detaljer

Prosjekt til fordyping

Prosjekt til fordyping Virksomhet: Østfold fylkeskommune Omfatter: Prosjekt til fordyping Hjemmel: Opplæringsloven 13-10 Ansvarsomfang 2. ledd Godkjent av: Direktør for Opplæringsavdelingen Dokumentutgave: Dokumentdato: Versjon

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING

KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING kurs for prøvenemnder og faglige ledere/instuktører i Aust-Agder 11. juni 2009 Hilde Witsø 1 Mål for kurset i dag Å gi ledere og medlemmer i prøvenemnder og faglige ledere/instruktører

Detaljer

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 4. TRINN 2013/2014 Læreverk: Cumulus Faglærer: Liv Ytre-Arne

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 4. TRINN 2013/2014 Læreverk: Cumulus Faglærer: Liv Ytre-Arne ÅRPLN I MFUNNFG FOR 4. TRINN 20132014 Læreverk: Cumulus Faglærer: Liv Ytre-rne U G U T E P T. MÅL (K06) TEM RBEIDFORM VURDERING Personvern Underveisvurderin Følgje enkle reglar for personvern når ein Lære

Detaljer

Rettferdig handel pensum i skolen

Rettferdig handel pensum i skolen Rettferdig handel pensum i skolen Læreplanen utgangspunktet for alt i skolen Læreplanmål Grunnleggende ferdigheter Noen grunnleggende ferdigheter er nødvendige forutsetninger for læring og utvikling i

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON FOTOGRAFI 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Høringsnotat om endringer i læreplan i samisk som førstespråk

Høringsnotat om endringer i læreplan i samisk som førstespråk v Notáhta Notat Geasa/Til: «TilSbr_Navn» Min čuj./vår ref: 12/4172-16 Beaivi/Dato: 01.02.2013 Høringsnotat om endringer i læreplan i samisk som førstespråk Innledning Sametinget sender med dette forslag

Detaljer

Læreplan i engelsk. Læreplankode: ENG1-02. Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 24. juni Gjelder fra

Læreplan i engelsk. Læreplankode: ENG1-02. Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 24. juni Gjelder fra Læreplan i engelsk Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2010. Gjelder fra 01.08.2010 Gjelder til 31.07.2013 http://www.udir.no/kl06/eng1-02 Formål Det engelske språket er i bruk overalt.

Detaljer

Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Revidert læreplan i matematikk

Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Revidert læreplan i matematikk Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Revidert læreplan i matematikk Læreplan i matematikk Skoleforordningen 1734 Regning og matematikk Dagliglivets matematikk Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. Mediedesign Mediegrafiker

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. Mediedesign Mediegrafiker LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR MEDIER OG KOMMUNIKASJON LYD 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Årsplan i matematikk 8.trinn, 2014-2015 Faglærere: Lars Skaale Hauge, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar Lærebok: Nye Mega 8A og 8B

Årsplan i matematikk 8.trinn, 2014-2015 Faglærere: Lars Skaale Hauge, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar Lærebok: Nye Mega 8A og 8B Årsplan i matematikk 8.trinn, 2014-2015 Faglærere: Lars Skaale Hauge, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar Lærebok: 8A og 8B Grunnleggende ferdigheter i faget: Munnlege ferdigheiter i matematikk inneber

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. VG3 Dataelektroniker

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. VG3 Dataelektroniker LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 ELEKTROFAG DATA OG ELEKTRONIKK 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 2015-2016

Årsplan Samfunnsfag 2015-2016 Årsplan Samfunnsfag 2015-2016 Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Karina møgster Verpe, Erlend Andresen, Åshild Ruud og Trude Thun Kompetansemål Tidspunkt Tema/ Innhold

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 KJØRETØY LETTE KJØRETØY 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som

Detaljer

Dei mest relevante formuleringane for oss

Dei mest relevante formuleringane for oss Dei mest relevante formuleringane for oss DEI FYRSTE KAPITLA DEL LK06 HØYRINGSFRAMLEGGET Føremålet I Norge er både bokmål, nynorsk og samisk offisielle skriftspråk, og det tales mange ulike dialekter og

Detaljer

UKE TEMA Kompetansemål Læringsmål Innhold Metode Vurdering

UKE TEMA Kompetansemål Læringsmål Innhold Metode Vurdering UKE TEMA Kompetansemål Læringsmål Innhold Metode Vurdering 33 Vei Lage en oversikt over normer Bli kjent med skolen vår 46-49, 34 35 som regulerer forholdet mellom menneske og samtale om konsekvenser ved

Detaljer

NORSK-Årsplan i 9.klasse 2014-15

NORSK-Årsplan i 9.klasse 2014-15 NORSK-Årsplan i 9.klasse 2014-15 Frå kunnskapaløftet Emne: Læremiddel: Frå saga til CD 34-38 -planlegge, utforme og bearbeide egne tekster prosessen ved hjelp av kunnskap om språk og tekst. -gjenkjenne

Detaljer

Du har bedt om en oversettelse av læreplanen som ikke finnes. Viser fastsatt tekst. Følgende versjoner er tilgjengelige:

Du har bedt om en oversettelse av læreplanen som ikke finnes. Viser fastsatt tekst. Følgende versjoner er tilgjengelige: Du har bedt om en oversettelse av læreplanen som ikke finnes. Viser fastsatt tekst. Følgende versjoner er tilgjengelige: Bokmål Engelsk Læreplan i engelsk Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Av 40 kompetansemål kan 18 behandles med utgangspunkt i naturfaget.

Detaljer

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom

Detaljer

Skoleleder og skoleeiers grep i det lokale læreplanarbeidet med læreplaner og vurdering

Skoleleder og skoleeiers grep i det lokale læreplanarbeidet med læreplaner og vurdering Skoleleder og skoleeiers grep i det lokale læreplanarbeidet med læreplaner og vurdering Oslo kommune v/ Tonje Hellstrøm, Utdanningsadministrasjonen Siv Lande, rektor Bjørnsletta skole Osloskolen 2014:

Detaljer

Revisjon av læreplaner i naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Hell

Revisjon av læreplaner i naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Hell Revisjon av læreplaner i naturfag Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Hell 14.11.2012 Bakgrunn Evaluering av LK06: Læreplankravet om GRF i fagene har foreløpig ikke ført til særlige endringer på skolenivå

Detaljer

Læreplan i matematikk fellesfag 2P-Y, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Læreplan i matematikk fellesfag 2P-Y, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Læreplan i matematikk fellesfag 2P-Y, Vg3 påbygging til generell Fastsett som forskrift av Kunnskapsdepartementet 21.06.2013 Kunnskapsdepartementet har 5.11.2015 vedteke å fjerne matematikk 2T og matematikk

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Inspirasjon og motivasjon for matematikk Inspirasjon og motivasjon for matematikk Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen 13-Oct-06 Kursinnhald Hva er matematisk kompetanse? Hvordan styrke den hos elevene på en slik måte

Detaljer

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn 02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon

Detaljer

Muntlig eksamen 48 timers modell. Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune

Muntlig eksamen 48 timers modell. Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune Muntlig eksamen 48 timers modell Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune 48-timers modell på VUS Eleven kan velge å gå opp individuelt eller i par (bestemmes i forkant) Eleven får vite

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK Frisør 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag

Detaljer

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes

Detaljer

Læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk

Læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 21.08.13 Gjelder fra 01.08.2013 http://www.udir.no/kl06/nor3-03 Formål Norsk for elever med samisk

Detaljer

Høringssvar til justering av læreplan for samfunnsfag.

Høringssvar til justering av læreplan for samfunnsfag. Kontaktperson: Reidun Blehr Lånkan Globalskole Storgata 11 0155 Oslo tlf 99 60 95 93 05.03.13 Høringssvar til justering av læreplan for samfunnsfag. Fra RORG-samarbeidet, Operasjon Dagsverk, Hei Verden,

Detaljer

LÆREPLAN I ENGELSK. Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2010. Gjelder fra: 1. august 2010

LÆREPLAN I ENGELSK. Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2010. Gjelder fra: 1. august 2010 LÆREPLAN I ENGELSK Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2010. Gjelder fra: 1. august 2010 Formål med faget Det engelske språket er i bruk overalt. I møte med mennesker fra andre land,

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

Realkompetansevurdering i grunnskolen for voksne. Ylva Christiansen Sundt, JUR1 Inger Lise Stieng, VU2

Realkompetansevurdering i grunnskolen for voksne. Ylva Christiansen Sundt, JUR1 Inger Lise Stieng, VU2 Realkompetansevurdering i grunnskolen for voksne Ylva Christiansen Sundt, JUR1 Inger Lise Stieng, VU2 Formålet med retningslinjene Bidra til god kvalitet på realkompetansevurderingene Lik praksis i kommunene

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING RETNINGSLINJER FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORORD Dette heftet «Retningslinjer for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det

Detaljer

Lokal læreplan «Samfunnsfag»

Lokal læreplan «Samfunnsfag» Lokal læreplan «Samfunnsfag» Årstrinn: 4. trinn Lærer: Åshild Ruud Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Forslag Arbeidsmåter Forslag Vurdering Utforskaren

Detaljer

Årsplan i samfunnsfag for 4. klasse 2015-2016

Årsplan i samfunnsfag for 4. klasse 2015-2016 Årsplan i samfunnsfag for 4. klasse 2015-2016 Antall timer pr : 2 timer Lærere: Helene Venheim Foss Læreverk: Gaia 4 - Gyldendal Elevbok og Arbeidsbok Nettstedet: www.gyldendal.no/gaia Grunnleggende ferdigheter:

Detaljer

Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet

Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene 16.9.2016 Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet Fornyelse av læreplanene fornyelse av læreplanen i naturfag Innføre bærekraftig utvikling

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015. Lærer: Turid Nilsen

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015. Lærer: Turid Nilsen ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Turid Nilsen Matematikkverket består av: Grunntall 1a + 1b Ressursperm Nettsted med oppgaver Grunnleggende ferdigheter Grunnleggjande ferdigheiter

Detaljer

Orientering om forslag til justert læreplan i norsk

Orientering om forslag til justert læreplan i norsk Orientering om forslag til justert læreplan i norsk I 2011 fikk jeg i oppdrag å lede en gruppe som skulle komme med forslag til justert læreplan i norsk. I skrivende stund er forslaget på høring, med høringsfrist

Detaljer

LÆREPLAN I ENGELSK Høringsutkast 05.12.12

LÆREPLAN I ENGELSK Høringsutkast 05.12.12 LÆREPLAN I ENGELSK Høringsutkast 05.12.12 Formål med faget Det engelske språket er i bruk overalt. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller på reiser, kommer vi ikke langt uten engelsk. Engelsk

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I ENGELSK PROGRAMFAG ELEVER 2014

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I ENGELSK PROGRAMFAG ELEVER 2014 RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I ENGELSK PROGRAMFAG ELEVER 2014 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: SPR3009, SPR3011, SPR3013 Programområde: Språk, samfunnsfag og økonomi Fag: Internasjonal engelsk

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Norsk for elever med samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen

Norsk for elever med samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen Norsk for elever med samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen Eksempel 3: Skrive en digital tekst med hyperkoplinger 5. 7. årstrinn I læreplanen blir begrepet sammensatte tekster brukt i forbindelse

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 PT01 Elektrofag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag innen

Detaljer

HØYRING - JUSTERTE LÆREPLANER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

HØYRING - JUSTERTE LÆREPLANER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201002976-2 Arkivnr. 522 Saksh. Hansen, Rolf Hall Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 18.05.2010 20.05.2010 HØYRING - JUSTERTE

Detaljer

Eksempel fra veiledning til læreplan i matematikk. Se skolenettet.no/veiledninger

Eksempel fra veiledning til læreplan i matematikk. Se skolenettet.no/veiledninger side 1 Detaljert eksempel om Matematikk i restaurant- og matfag Dette forslaget til undervisningsopplegg viser hvordan kompetansemål fra læreplan i matematikk kan knyttes til kompetansemål i felles programfag

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTRO Elektrikerfaget

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTRO Elektrikerfaget LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTRO Elektrikerfaget 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag

Detaljer

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Av 39 kompetansemål kan 18 behandles med utgangspunkt i naturfaget.

Detaljer

Midlertidig fastsatt læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Midlertidig fastsatt læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Midlertidig fastsatt læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Læreplanen ble midlertidig fastsatt av Kunnskapsdepartementet 05.07.2013 for skoleåret 2013-2014. 23.06.2015

Detaljer

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT 1 DEL 1 MUNTLIG EKSAMEN Hva er en god muntlig eksamen for elevene? Hvordan kan vi legge til rette for å en slik eksamenssituasjon? Hvordan finner vi frem til gode

Detaljer

Eksamensveiledning -om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning -om vurdering av eksamensbesvarelser Eksamensveiledning -om vurdering av eksamensbesvarelser 2013 ENG1002/ENG1003 Engelsk fellesfag ENG1005/ENG1006 Engelsk for døve og sterkt tunghørte For sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål ENG1002/1003

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. trinn 2014/2015

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. trinn 2014/2015 ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. trinn 2014/2015 Faglærer: Læreverk: Hege Skogly Grunntall 2a og 2b, Bakke og Bakke Ressursperm og nettsted Grunnleggende ferdigheter i faget (Fra læreplanverket for Kunnskapsløftet,

Detaljer

Midlertidig fastsatt læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Midlertidig fastsatt læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Midlertidig fastsatt læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Læreplanen ble midlertidig fastsatt av Kunnskapsdepartementet 05.07.2013 for skoleåret 2013-2014. 23.06.2015

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer