Bodin. Skole: Bodin videregående skole Dato: 6 oktober 2015

Transkript

1 Fylkesutdanningssjefens skolebesøk - ID UTS.F Versjon 0.00 Gyldig fra Forfatter KMA Verifisert TEV, ØJ Godkjent <ikke styrt> Side 1 av8 Skole: videregående skole Dato: 6 oktober 2015 Ansvarlig: Teknisk ansvarlig: Fylkesutdanningssjef Tone Vangen Rådgiver Kari Mette Aas Deltakere: Fra utdanningsavdelinga: Fylkesutdanningssjef Tone Vangen Assisterende fylkesutdanningssjef Øystein Johannessen Rådgiver Kari Mette Aas Fra skoleledelsen: Rektor Leif Magne Eggestad Assisterende rektor Marit Hernes Inspektør Roald Ovid Isaksen Inspektør Laila Grytvik Inspektør Espen Bekkelund Avdelingsleder Bjarklind Einarsdottir Avdelingsleder Katrine Kalvig Avdelingsleder Bjørn Lien Tillitsvalgte: Utdanningsforbundet: Liv Sandbakk Tekna: Geir Sandvei Norsk lektorlag: Dorothea Blix Fagforbundet: Karin Jacobsen NITO: Jørn With-Hansen Delta: Jonny Heggen Elever: Camilla Andersen, ST3D Ask Johannes Grande, ST3B Simon Lyngvær Torbergsen, EL2A Ole Marcelius Sivertsen, ST2A Mats Engmark, ID3B Synne Hollås, ST1E Dialogmøtet bygger på Mål for videregående opplæring i Nordland, Bedre læring strategiplan , Tilstandsrapport 2014, skolens resultater slik de fremkommer i PULS, skolens plandokumenter samt Veiledningsmateriell felles nasjonalt tilsyn Utdrag av dette er sammenfatta i et skolebesøkskompendium som skolen har mottatt på forhånd. Generelt om skolen

2 Ver.0.00 Side: 2 av 8 Studietilbud: Antall elever: Antall ansatte: Ordinære elever: 928 (+ 82 fagskolestudenter) Pedagogisk ansatte: 138 Vg3 i skole: 8 Ikke-pedagogisk ansatte: 64 Særskilt-elever: 26 Lærlinger: 2 Hovedområder for evaluering under skolebesøket: Bedre Læring Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringa Timetelling Samspillet på skolen, medbestemmelse og elevdemokrati Bedre læring strategiplan Profesjonell skoleledelse I sin innledningspresentasjon retta rektor søkelyset på skolens gode resultatutvikling gjennom år, og han satte dette i sammenheng med skolens planarbeid og tydelige målsettinger. Skolens visjon har i mange år vært Lyst til læring for alle, og for å omsette visjonen til praksis, har satt opp tre hovedmål; skal ha

3 Ver.0.00 Side: 3 av 8 - høg kvalitet på opplæringa - meget kompetente medarbeidere - tydelig lederskap Skolens ledelse setter denne visjonen i sammenheng med samfunnsoppdraget som er nedfelt i opplæringslovas formålsparagraf, og skolens kollektive elevsyn, kunnskapssyn og læringssyn skal speile dette overordna oppdraget. Med dette som bakteppe fortsatte rektor med å presentere tiltak som skolen har satt i verk som skal bidra til å oppfylle måla. Skolen har tatt utgangspunkt i fylkets felles strategidokument Bedre læring, og det har vært brukt i lærerkollegiet på planleggingsdager. Rektor legger vekt på å involvere alle skolens ansatte i samtalen rundt måldokumenter. Skoen er stolt over å ha lave sluttertall som nå ligger under fylkets måltall. En positiv utvikling tilskrives blant anna gode rutiner og ikke minst en vel fungerende elevtjeneste som arbeider systematisk og planmessig med oppfølging av elever i faresonen. Dagfraværet går ned, og det gjør også andelen elever med over 20 dager fravær per år. Skolen kan også vise til meget gode resultater på eksamen, og en oversikt viser at skolen har eksamensresultat over landssnittet i for eksempel ei rekke realfag. Andelen elever som får 1 på eksamen har gått ned mange år på rad, og dette fører igjen til skolen ligger godt an på indikatoren fullført og bestått skoleår. Men skolen har ønsker om og planer for å utvikle seg videre. Ledelsen vil samle seg om skolens kjerneoppgaver og bruke forskningsbasert kunnskap om undervisning og læring. Som eksempel viser rektor til at alle ledere og mellomleder har lest boka Elevsentrert ledelse av Vivian Robinson, og de har diskutert og arbeida med boka på lederseminarer for å bli trygg på teorien bak effektiv pedagogisk ledelse. Skolen har ambisjon om å revidere måldokumentet Resultatmål og kriterier for suksess, slik at vegen fra ord til handling blir tydeligere og hvilke tiltak som skal settes inn, kommer klarere fram. Skolen arbeider videre med tema vurdering og vurderingskvalitet. Egenvurdering er et område der både lever og lærere må utvikle større forståelse. Skolen drøfter også internt hvor mye av underveisvurderinga som skal skriftliggjøres. Direkte og muntlige tilbakemeldinger er den typen underveisvurdering som gir størst læringseffekt, samtidig må noe dokumenteres. Skolen har innarbeida skriftlige midt-i-terminen-meldinger for å hjelpe kontaktlærere som skal ha foreldresamtaler om elevers faglige utbytte, men dette arbeidet oppleves av noen som en tidstyv. Profesjonell undervisning Skolen har hatt et tilsyn fra Fylkesmannen som blant retta seg mot elevens utbytte av opplæringa og der skolen ble bedt om å dokumentere at elevene får kjennskap til opplæringas mål, at de får underveisvurdering og egenvurdering og at skolen kontinuerlig vurderer elevenes faglige utbytte av opplæringa. På denne måten fikk skolen etterprøvd at rutiner og etterprøvbar praksis er på plass. Rektor trekker fram bruk av It s Learning som et godt verktøy for å gi elevene framdriftsplaner og vurderingskriterier. Skolen har et system for framdriftsmålinger. Mye av de faglige diskusjonene foregår i skolens fagseksjoner, som er et viktig ledd i det pedagogiske utviklingsarbeidet.

4 Ver.0.00 Side: 4 av 8 Skolen har et system for at elever skal delta i undervisningsvurdering i klassene, men kom frem at dette følges opp i varierende grad. På studiespesialiserende ble det sagt at dette skal gjøres to ganger per år som minimum. Det er læreren som eier resultatet fra undervisningsvurderinga elevene kommer med, men leder kan etterspørre resultatet i medarbeidersamtale. Det kom fram at skolens opplegg for undervisningsvurdering har vært uendra noen år, så skolen anbefales å se på det på nytt og tydeliggjøre hva som er hensikten og unngår å ha obligatoriske systemer som i realiteten ikke følges opp. har tidligere skåra noe lågt på indikatoren kollegafellesskap i personalundersøkelser. Ledelsen har derfor lagt vekt på å skape gode og støttende aktiviteter som felles planleggingsdager, dialogkafé som arbeidsform. Ny personalundersøkelse denne høsten vil vise om dette hat lyktes. Ledelsen ser på kontaktlæreren som en meget viktig funksjon, og ønsker å styrke kontaktlærerrollen med ressurser og tid. Dette gjøres for eksempel ved å dele kontaktlærerarbeidet mellom to personer i store klasser slik at ingen har mer enn 15 kontaktelever. Skolen har også gjort tilpasninger i fylkets kontaktlærerhefte til for eksempel s årshjul er inkludert. Det er ikke alltid lett for ledere å vite hva som foregår i klasserommet eller vite sikkert hvordan den enkelte faglærer fyller lærerrollen sin, men skolen går raskt inn ved elevklager. Her har skolen en plan som følges. Skolen prøver å utvikle delingskultur både innad på skolen og i samarbeid med andre skoler (her trekkes Elektro og maritime fag fram som eksempler på avdelinger med stor grad av samarbeid med andre skoler). Det nevnes også at FYR-arbeidet har vært en pådriver for å skape dialog mellom de forskjellige avdelingene internt på skolen og mellom ulike fagmiljøer. For å få ned andelen av elever som slutter i løpet av skoleåret, har skolen styrka elevtjenesten. Rektor nevner også stadige påminnelser om regler og rutiner for alle parter. Skolen har forholdsvis lite frafall i form av IV i faget kroppsøving. Rektor tilskriver dette at skolens har mange og svært varierte undervisningslokaler for kroppsøving, slik at faget ikke blir kjedelig og ensformig, og det er lettere å få til tilpassa opplæring. Dessuten har man et prinsipp om at timer skal gå! også dersom faglærer melder forfall. Vikar skal settes inn om mulig, og uansett skal avdelingsleder inn slik at strukturene opprettholdes og elevene ikke kommer i drift. Rektor nevnte også de utfordringene har som både er en regulær videregående skole og en fagskole. Dette innebærer at rektor må forholde seg til to ulike styringssystem med to ulike regelverk. Fagskolen var ellers ikke del av dette skolebesøket. Profesjonell fag- og yrkesopplæring Skolen har dette året har stor framgang med formidlingsarbeidet. Skolen har et par undervisningstilbud der det er vanskelig å få nok læreplasser (maritime fag, IKT-servicefag og automatisering), men har i stor grad lyktes med å hjelpe elevene til læreplass denne høsten. Skolen står igjen med åtte elever på alternativ Vg3 i skole, og har skaffa praksisplasser til flere av disse elevene (3 motormenn, 3 IKT-servicefag, 2 BUA). Når det gjelder faget Prosjekt til fordypning, så har Helse- og oppvekstfag et meget godt opplegg der alle elevene er utplassert begge åra. På TIP og Elektro har man på Vg1 et

5 Ver.0.00 Side: 5 av 8 samarbeid med Bodø videregående skole der elevene tilbys praksis på skolene i en del fag, mens alle Vg2-elevene får PtF i bedrift. Det er ikke tilstrekkelig næringsliv i Bodø til å kunne absorbere både Vg1 og Vg2-elevene, så dette fungerer tilfredsstillende. Elevene på maritime fag får Vg2-praksis om bord på Hurtigruta, et meget godt opplegg. På Design og håndverk og Medier og kommunikasjon er det ikke praksisplasser å oppdrive til alle, så fylles det på med opplæring i relevante programfag, gjerne i kombinasjon med opplæring i elevbedrift. Skolen har hatt langvarige samarbeid med partnere i næringslivet, og en del av dette er formalisert. Skolen har etablert PtF-forum. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringa Gjennomføring ligger godt an når det gjelder fullført og bestått skoleår, og skolen ligger godt over snittet både på Vg2 yrkesfag og på påbygging. Talla har vært jevnt høge gjennom flere år, slik at dette er ikke tilfeldige utslag. Skolen kan også vise til bedre overgangstall enn fylkessnittet fra Vg1 til Vg2 og fra Vg2 til Vg3 på yrkesfag, og slutterandelen på ca 3,1 % ligger under fylkets måltall på 4 %. Skoleåret hadde skolen ingen utdanningsprogram med alarmerende høge sluttertall. Faglige resultater Skolen har som tidligere vist svært gode karakterresultat og færre stryk (1 som sluttvurdering) eller IV enn fylket ellers. Flere fag har resultat som ligger betydelig over landssnittet, for eksempel norsk hovedmål på påbygging og en del resultat i matematikk og andre realfag. Skolens elever har da også med seg noe høgere karaktersnitt fra ungdomsskolen enn andre videregående skoler i fylket, og på yrkesfagsida har utdanningstilbud som appellerer til over middels motiverte elevgrupper. Dette gir skolen et godt utgangspunkt. Læringsmiljø Elevundersøkelsen fra høsten 2014 viser at er en skole der elevene trives, der miljøet er trygt og der elevene møter faglige utfordringer. Denne undersøkelsen viser framgang på ei rekke indikatorer sammenlikna med resultatet våren Elevene på yrkesfag er klart bedre fornøyd enn elevene på studieforberedende. Sjøl om det også på studieforberedende var framgang på en rekke viktige indikatorer (vurdering for læring, medvirkning, trygt miljø), så bør det bekymre ledelsen at studieforberedendeelevene rapporterer om låg grad av motivasjon og at undervisninga ikke oppleves som relevant. Skolebasert vurdering Skolen har en plikt til jevnlig å vurdere i hvilken grad organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringa bidrar til at elevene når måla i den generelle delen av læreplanen og de enkelte læreplanene for fag. Skolebasert vurdering er skolens interne vurdering av kvaliteten på det arbeidet som gjøres, med sikte på å utvikle og forbedre læringsarbeidet til beste for elevene. Som et ledd i forberedelsene til skolebesøket besvarte skoleledelsen på utvalgte spørsmål fra egenvurderingsskjema laget i forbindelse med felles nasjonalt tilsyn Skolen har for det vesentlige opplyst at de har nødvendige rutiner på plass, jamfør også Fylkesmannens tilsyn.

6 Ver.0.00 Side: 6 av 8 4 Timetelling Krav til årstimetall er gitt i det enkelte fags læreplan. Etter tilsyn fra fylkesmannen i 2008 ble fylkeskommunens rutiner og dokumentasjon av undervisning godkjent. Dette fordrer imidlertid at den enkelte skole bruker systemet. Timetelling er også tema for vedtak i fylkestinget FT-024/14, der tilstandsrapporten for videregående skoler ble behandlet. Vi har derfor tatt noen stikkprøver, og lagt inn i kompendiet. Stikkprøven på Vg1 Idrettsfag viser at rutinene for føring av avvik fra timeplanlagte timer i temmelig stor grad blir fulgt noe som viser at disse rutinene er gjort kjent i organisasjonen. Det er opp til leder å følge opp der enkeltlærere ikke gjør dette. I en Vg2-klasse på IKT-servicefag ser vi at fellesfaglærere dokumenterer timetallet elevene får, mens programfaglærerne unnlater å gjøre dette. Det er derfor nødvendig å sørge for at alle deler av organisasjonen kan dokumentere at elevene får det timetallet som forskrift bestemmer. Rektor skriver i kommentarene at det forventes at faglærerne registrerer dette fortløpende, men her kan det synes som om at det krever noe tettere oppfølging før alt er på plass. Samhandling. Medbestemmelse og elevdemokrati Tillitsvalgte: De tillitsvalgte informerte om at skolens ledelse har regelmessig medbestemmelsesmøter med skolens ledelse, stort sett ukentlig. Det formelle systemet fungerer, med innkallinger, sakslister og referat. Samarbeidsklimaet er godt og møtene skjer i en åpen tone. De tillitsvalgte var opptatt av at de i visse tilfeller mottar sakspapirer for seint slik at de ikke får diskutert sakene med medlemmene sine. Dette gjelder særlig en av årets tyngste saker, nemlig budsjettet. Representantene fortalte at de etterspør budsjettet og at de ønsker større åpenhet. De ønsker også opplæring i å forstå budsjettet - og tid til det. De mener at har et trangt budsjett siden så stor andel er bundet til lønnsutgifter slik at skolen disponerer stadig mindre frie midler. Det ble nevnt at posten for elevmaterialer er redusert med 30 % sida De tillitsvalgte ønsker også å forstå budsjettprosessen: Hva bestemmer skolen? Hva bestemmer fylkesadministrasjonen? Hva bestemmer politikerne? Sjøl om medbestemmelsessystemet fungerer godt, så hadde tillitsvalgte eksempler på personalsaker og tilsettinger der de mener at det har skjedd uregelmessigheter. De mener å ha eksempler på overtallighet som seinere viser seg å ikke være reell. Dette skaper uro og usikkerhet. Arbeidsmiljøet oppleves på mange måter som god, og fruktbar delekultur og sosialt samvær ble nevnt som eksempler. På avdeling for tilrettelagt opplæring, rapporteres det om noe uro og misnøye med dårlig informasjon, at ikke alt arbeidet er timeplanlagt og uro over at sårbare elever kan bli sittende uten tilsyn eller beskjeftigelse på grunn av sviktende organisering. De ansatte er klar over at de arbeider ved en skole som har gode resultat, og de nevnte ei rekke tiltak som kan forklare suksessen: - leksekafé - støtteundervisning i realfag - kurs: Hvordan lykkes på eksamen? - kort veg til rådgiver - status å komme inn på

7 Ver.0.00 Side: 7 av 8 - sterkt faglig miljø oppegående fagseksjoner - lærerspesialister - setter inn ressurser når elev begynner å slite - samarbeid fellesfag- og programfagslærere Elevene: Vi møtte både fire styremedlemmer i elevrådet og to elever som satt i skolemiljøutvalget i fjor. Alle klasser velger tillitsvalgt og vararepresentant. Hele elevrådet møtes én gang per måned, mens styret har hyppigere møter. Styret velges på nyåret for å få kontinuitet i arbeidet. Forrige skoleår var elevrådet opptatt av sosiale engasjement og med fraværsgrensesaken. Elevrådsstyret har ikke faste møter med rektor, det er hovedsakelig elevrådsleder som tar uformell kontakt. Ellers har de støtte av en lærer som fungerer som skolens elevrådskontakt, noe de mener fungerer bra. Elevene trives godt, og forteller at Vg1-elevene tas imot på en god måte med et startkurs første uka. Her får de informasjon av praktisk art, de blir kjent i bygget, de lærer å bruke It s Learning, iskole og andre dataverktøy. Dette mener elevene er nyttig og viktig. Noen klasser går gjennom VIP-makkerskap for å bygge godt klassemiljø helt fra begynnelsen. Elevene var i stor grad fornøyd med lærere og med undervisninga. Særlig representanten fra klassen med forskerlinje mente lærerne var engasjerte og dyktige, men også idrettsfageleven og de andre var stort sett fornøyd, men ordet varierende ble brukt om undervisninga på studiespesialisering. Det ble retta kritikk mot at enkelte programfag har lærere som kan være mye borte og der det ikke er mulig å skaffe vikarer. Slike lærerløse timer skaper misnøye. Elevene mener at programfag med dårlig lærerdekning ikke bør tilbys. Elevene hadde mye godt å si om skolen sin her i stikkords form: - godt læringsmiljø - super frokost - cred til lærerne - Norges beste Idrettsfagsskole - kort vei til skoleledelsen - skolebygget og flotte kroppsøvingsanlegg Oppsummering Skolen har særdeles gode resultat og er i stadig utvikling. Sjøl om skolen rekrutterer elever med bedre forutsetninger enn fylkesgjennomsnittet, er det tydelig at godt arbeid ved skolen fører elevene videre. Det har skjedd ei positiv utvikling med hensyn til delingskultur ved skolen. Skolen har identifisert utviklingsområder og tiltak. Skolen må arbeide videre med en handlingsplan som omfatter hele skolen, og ledelsen bør identifisere konkrete tiltak som alle skal gjøre. I tillegg bør også avdelingene ha sine planer og sine mål. Skolen må også tydeliggjøre eget system for å sørge for at planer og tiltak faktisk følges opp. Oppfølgingspunkter for skolen: - Skolen har gode forutsetninger for å lykkes med undervisningsevaluering, men bør vurdere om det eksisterende opplegget bør justeres eller revideres

8 Ver.0.00 Side: 8 av 8 - Rektor bør sette av tid til å gjennomgå budsjettet med de tillitsvalgte og gi dem mulighet til å drøfte det med sine medlemmer - Ledelsen må har særskilt oppmerksomhet rettet mot utfordringer ved avdeling for tilrettelagt opplæring - Skolen bør drøfte om ViP makkerskap kan tilbys elever ved hele skolen ( Vg1) - Elevrådsstyret kan med fordel ha faste og planfesta møter med rektor gjennomført i formelle former (innkalling saksliste, referat) - Rutinene for saker der elev klager på lærer/undervisning, bør gjennomgås slik at alle kjenner dem Oppfølgingspunkter for skoleeier: - Nyankomne flyktninger - Romsituasjonen for Basen som egentlig er bygd for fire elever, men som nå har sju. Skolen har sendt brev til Eiendom med kopi til Utdanning. - Nytt skoleadministrativt system vil bli tema på rektormøtet i desember - Situasjonen for sikkerhetssenteret: Skolen sender brev og ber om møte Interne referanser Eksterne referanser