Hadsel. Skole: Hadsel vgs Dato:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hadsel. Skole: Hadsel vgs Dato: 07.05.2015"

Transkript

1 Fylkesutdanningssjefens skolebesøk - ID UTS.F Versjon 0.00 Gyldig fra Forfatter KMA Verifisert TEV, ØJ Godkjent <ikke styrt> Side 1 av9 Skole: vgs Dato: Ansvarlig: Fylkesutdanningssjef Tone Vangen Teknisk ansvarlig: Rådgiver Anita Sletbakk Deltakere: Fra utdanningsavdelinga: Fylkesutdanningssjef Tone Vangen Assisterende fylkesutdanningssjef Øystein Johannessen Rådgiver Anita Sletbakk Fra skoleledelsen: Rektor Inge Holm Planinspektør Gry Schultz Kvalitetsleder Rolf-Jørgen Jenssen Studierektor Melbu Øystein Magnar Hansen Bæverud Studierektor Stokmarknes Åse Jakobsen Pedagogisk leder Gunhild Navjord Pedagogisk leder Helene Erlandsen Pedagogiske leder Janne Fredriksen Adm.- og personalleder Evy Johansen Tillitsvalgte: Helen Andersen (Parat) Anne Kristiansen Bjørk (Sykepleierforbundet) Terje Ingvaldsen (Utdanningsforbundet) Wenche Pedersen (Fagforbundet) Johan Walle (Utdanningsforbundet) Elever: Anja Rinø, ho1b Lasse Berg-Jensen, el1b Hans-Georg Nilsen, ti1c Elevrådsleder Melbu Tora Aune, st2b Elevrådsleder Stokmarknes Serine Sundberg, ho1b Dialogmøtet bygger på Mål for videregående opplæring i Nordland, Bedre læring strategiplan , Tilstandsrapport 2014, skolens resultater slik de fremkommer i PULS, skolens plandokumenter, Veiledningsmateriell felles nasjonalt tilsyn og Strategisk plan for kompetanseutvikling i VGO i Nordland Utdrag av dette er sammenfattet i et skolebesøkskompendium som skolen har mottatt på forhånd. Tallene fra PULS er hovedsakelig basert på statistikk fra skoleåret , med unntak av elevundersøkelsen som inneholder tall fra inneværende skoleår. Generelt om skolen

2 Studietilbud: Bygg og anleggsteknikk: Vg1 Bygg og anleggsteknikk, 22 elever Vg2 Byggteknikk, 6 elever Design og håndverk: Vg1 Design og håndverk, 11 elever Vg2 Frisør, 12 elever Elektrofag: Vg1 Elektrofag, 28 elever Vg2 Automatisering, 9 elever Vg2 Elenergi, 11 elever Helse- og oppvekstfag: Vg1 Helse og oppvekstfag, 30 elever Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfag, 17 elever Vg2 Helsearbeiderfag, 34 elever Vg2 Helseservicefag, 13 elever Vg3 Apotekteknikk, 6 elever Vg3 Helsesekretær, 8 elever Medier og kommunikasjon: Vg1 Medier og kommunikasjon, 16 elever Vg2 Medier og kommunikasjon, 12 elever Vg3 Stud.forb. medier og kommunikasjon, 13 elever Restaurant- og matfag: Vg1 Restaurant og matfag, 13 elever Vg2 Kokk- og servitørfag, 10 elever Service og samferdsel: Vg2 Transport og logistikk, 11 elever Studiespesialisering: Vg1 Studiespesialisering, 50 elever Vg2 Studiespesialisering, 48 elever Vg3 Studiespesialisering, 42 elever Teknikk og industriell produksjon: Vg1 Teknikk og ind. produksjon, 42 elever Vg2 Kjøretøy, 11 elever Vg2 Industriteknologi, 9 elever Spesialundervisning: Egen gruppe, 7 elever Antall elever: Til sammen 491 elever Antall ansatte: Pedagogisk: 112, Ikke-pedagogisk: 51, Lærlinger: 9

3 Hovedområder for evaluering under skolebesøket: Bedre Læring Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringa Timetelling Samspillet på skolen, medbestemmelse og elevdemokrati Bedre læring strategiplan De plandokumenter vi har hatt tilgjengelig er en skolens utviklingsplan for , skolens organisasjonskart fra august 2014, samt KS-mål for videregående skole og fagskole datert november Skolen presenterte sitt arbeid med Bedre læring ved å la elever fra forskjellige utdanningsprogram gi eksempler på hvordan de jobber i fagene og hvordan de opplever å være elev ved videregående. Det ble presentert gode eksempler på profesjonell undervisning og godt læringsmiljø. I realfagsprosjektet har skolen et samarbeid med grunnskolen. Dette har blant annet resultert i at elever som har matematikkfaget R1 på vg2 studieforberedende har leksehjelp og veiledning for elever i 10. klasse. De tar ut grupper av elever og gjennomgår fagstoff, og de deltar i klassen med veiledning og svarer på spørsmål. Dette foregår fra på faste dager, når elevene fra videregående har studietid. Elevene får erfaring og de får god repetisjon av grunnleggende fagstoff. Tilbakemeldingene fra ungdomsskoleelevene er positiv. I tysk 2 har de gjennomført et prosjekt der elevene har vært på Hurtigruta og holdt presentasjoner på tysk for turister. Elevene jobbet grundig med foredragene som hadde fire forskjellige tema: typisk norsk (om naturen, kosthold og klær), nordlys, Trollfjorden og turisme. Elevene opplever det motiverende å jobbe med foredragene når det er et annet publikum enn klassen, og de fikk veldig gode tilbakemeldinger. Elevene forteller om stor medbestemmelse i det faglige arbeidet, og varierte læringsmetoder. På Helse og oppvekst har skolen vg3 apotekteknikk som eneste skole i Nordland. I løpet av vg3 er elevene ute i praksis i 6 uker, i tillegg til 2 dager pr uke resten av skoleåret. Utdanningen er fullført etter vg3, og alle 6 elevene har fått jobb allerede. Den nære kontakten med praksisfeltet gir elevene raskt yrkesidentitet underveis i opplæringen, og elevene forteller om godt miljø, og lærere som følger dem tett opp på alle måter. Medier og kommunikasjon har høy aktivitet, høy trivsel og har markert seg på flere måter. De er klasser med 15 elever, og har dyktige lærere med mye erfaring som elevene nyter godt av. Elevene jobber prosjektbasert og tett mot arbeidslivet, blant annet leverer de stoff til aviser. På skolen har de god tilgang til utstyr, og de har ungdomsbedrift og bruker entreprenørskap som metode. Elevene er veldig fornøyd, og forteller om en motiverende skolehverdag. De har deltatt i mange ulike konkurranser, og i NM for ungdomsbedrifter vant de prisen for beste reklamefilm. Innenfor de tradisjonelle yrkesfagene får vi høre at det er fin balanse mellom teori og praksis. Elevene får jobbe med praktiske oppgaver samtidig som de får med seg teori. Det foregår mye praktisk arbeid, samtidig som det stilles krav om dokumentasjon. Vi fikk se eksempel på styringer som de jobber med på elektro, og en bålpanne med tilhørende dokumentasjon som var laget på teknikk og industriell produksjon. Vi fikk også høre om byggfag som bygger naust, og derfor ikke kunne være til stede. Elevene forteller om godt skolemiljø på tvers av linjer og trinn, de forteller om gode relasjoner både med lærere og elevene imellom, og om faglig samarbeid og varierte undervisningsmetoder. Profesjonell skoleledelse Skolen har fokus på organisasjonsutvikling, og jobber godt med kvalitetsarbeid. Det er viktig med en god sammenheng mellom skoleeiers mål, skolens utviklingsplan og kvalitetsarbeidet for øvrig. Skolen jobber godt med egen planlegging, og fokuserer nå på å sikre at de har et

4 Ver.0.00 Side: 2 av 9 felles ståsted i ledergruppen og i kollegiet, før de fortsetter arbeidet med mer konkretisering av utviklingsplanen. Det pedagogiske arbeidet skal inn i mer systematiske former. Ledelsen jobber med tydeliggjøring av mål, og i en skole med store variasjoner på mange områder er det behov for avdelingsvise målsettinger på enkelte områder. Det skal jobbes i fellesskap med oppfølgingskultur, og det skal utvikles en enda bedre delingskultur i kollegiet enn det er i dag. Det er utfordrende å måle effekt av tiltak som blir gjort. Ved store undersøkelser som elev- og personalundersøkelsen har skolen gode rutiner, og gjør grundige evalueringer. For andre typer undersøkelser og tiltak varierer oppfølgingen noe mer. De ansatte er kjent med utviklingsplanen, og nå er utfordringen å konkretisere tiltakene og sørge for god kvalitet i gjennomføringen av denne. Dette får skolen støtte til gjennom deltakelse i EIKA-prosjektet. Skolen vil foredle det gode arbeidsmiljøet, og bygge et enda sterkere fellesskap i kollegiet. Aktivitetsnivået er høyt, og det jobbes kontinuerlig med relasjonsledelse og relasjonsbygging. Skolen er godt i gang med å etablere et samarbeid med de nærmeste videregående skolene og kommunene for å få en bedre overgang fra ungdomsskolen til videregående skole for elevene. Formelle samarbeidsavtaler kommer på plass i løpet av kort tid. Det er også et tett samarbeid med NAV og med opplæringskontor. Profesjonell undervisning Skolen har jobbet med relasjonsledelse og løsningsfokusert kommunikasjon. Dette er et felles grunnlag som er godt fundert i kollegiet. Elevsynet er positivt, og når det snakkes om elever er det gjennomgående fokus på hvordan den enkelte elev kan hjelpes best mulig. I personalet er det ofte pedagogiske diskusjoner hvor det også tas opp etiske problemstillinger. I undervisningen brukes det gjennomgående varierte undervisningsmetoder. Det jobbes mye med reelle praktiske oppdrag, noe som er veldig motiverende for elevene. Det brukes også prosjektbaserte læringsmetoder, i tillegg til mer tradisjonell kunnskapsformidling. Skolen har 4 FYR-kontakter som jobber godt med yrkesretting av fellesfagene. De har presentert sine metoder både internt og eksternt, og i egne team fungerer dette bra. Det er god vilje til å dele, men det er en del praktiske utfordringer med å få delt gode opplegg på tvers av team og avdelinger. Skolen jobber med å utvikle delingskulturen. I pedagogiske fagseksjoner og i fellesforum deler lærere erfaringer og gode eksempler, og ved skolestart er erfaringsdeling en del av programmet. Dette skoleåret er vurdering for læring et prioritert arbeidsområde. Skolen er midt i en prosess for å etablere en felles forståelse for hva vurdering for læring er, og hva egenvurdering betyr i praksis. I dag er det stort sprik i kollegiet, og arbeidet på dette feltet vil fortsette neste skoleår. Fra høsten av har skolen på plass en god avtale for helsesøstertjenesten. Da får begge studiesteder tilgang til helsesøster 3 dager pr uke. Helsesøster vil inngå i temaet psykisk helse, og skal jobbe tett sammen med oppfølgingstjenesten. Profesjonell fag- og yrkesopplæring Skolen jobber med å bli mer systematisk i sitt samarbeid med næringslivet. Det er etablert avtaler både med helsevesenet og med en rekke andre bedrifter, og skolen jobber kontinuerlig med å få på plass flere avtaler. Skolen vil gjerne delta i prosjektet «Samarbeid skolearbeidsliv» med utprøving av digitalt verktøy for registrering av avtaler (prosjektets del 2). Skolen har tiltak for tett og tidlig kontakt med kommende lærlinger, og det jobbes med å skaffe læreplasser til alle, eller alternative løsninger der det er aktuelt. Et viktig tiltak er å spre kunnskap om alternative utdanningsløp, og jobbe med holdningsarbeid mot elever, bedrifter, rådgivere og foresatte. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringa Gjennomføring

5 Ver.0.00 Side: 3 av 9 Mangel på gjennomføring kan i noen grad knyttes til enkelte fag som norsk, matematikk, engelsk og kroppsøving hvor elever får karakteren 1 eller IV. IV har nær sammenheng med høyt fravær, som igjen øker faren for å slutte i løpet av skoleåret. Elevene følges tett opp gjennom skoleåret. Det gjennomføres møter i teamene rundt klassene 3 mandager pr måned. Der blir enkeltelever tatt opp, og for elever som er i faresonen blir nærmere tiltak besluttet. Dersom en elev ikke møter til undervisning skal lærer ta kontakt, og ha en samtale med eleven. Dersom det ikke fungerer, så skal saken videre til rådgiver. Det kan noen ganger vært uklart hvem som har ansvar for å følge opp en sak videre. Skolen har dokumentert rutine for dette, men må jobbe mer med ansvarsavklaring rundt denne type saker. Skolen har stort fokus på den enkelte elev, og er opptatt av å ha gode relasjoner mellom elever og lærere, og at elevene skal oppleve et godt skolemiljø. Når skoleåret starter er skolen godt forberedt. Det gjennomføres mottakssamtaler for elever i faresonen, og elever som søker spesialundervisning inviteres til skolen på våren for å lette overgangen mellom ungdomsskole og videregående. Skolen jobber kontinuerlig med elevenes læringsmiljø. Faglige resultater De faglige resultatene for skoleåret ligger i overkant av fylkesgjennomsnittet. Ut fra elevenes kompetanse fra ungdomsskolen ser det ut til at skolens bidrag ligger over gjennomsnittet, spesielt innenfor enkelte yrkesfag. NFK vgs (13-14) YRK YRK BA DH EL HO MK RM SS TI Gjennomsnitt karakterpoengsum 1 Høy kompetanse (>= 50 poeng) 2 God kompetanse (4 < 50 poeng) 3 Grunnleggende kompetanse (30 - < 40 poeng) 4 Enkel kompetanse (< 30 poeng) (I faresonen) 35,5 34,5 28,9 32,6 36,8 32,5 45,2 30,3 32,0 34,4 3,0 1,8 26,9 48,2 21,9 26,5 45,5 26,2 18,2 22,7 59,1 9,5 52,4 38,1 Det er likevel potensiale til ytterligere forbedringer. Innenfor enkelte fellesfag kan det være spesielle utfordringer. Ut fra opplysninger i PULS ser det ut som om skolen har størst utfordringer i fagene kroppsøving og matematikk. Skolen har ikke opplevd kroppsøving som utfordrende for elevenes gjennomføring, og kjenner ikke igjen det relativt høye tallet for IV som fremkommer i statistikken. Skolen har mange elever med enkel kompetanse fra ungdomsskolen, og for mange elever er matematikkfaget en stor utfordring. På studieforberedende og på helse og oppvekst har skolen mindre grupper i matematikkfaget, og det gjennomføres studieøkter i faget, hvor elever som 32,7 61,5 5,8 2,0 16,0 53,0 29,0 7,9 86,8 2,6 2,6 12,5 45,8 41, ,7 20,3 66,1 11,9

6 Ver.0.00 Side: 4 av 9 sliter blir pålagt å delta. Skolens beste lærere er satt på disse matematikkgruppene. Andre tiltak som gjennomføres er at spreke pensjonister møter elever på åpen skole på kveldstid. I tillegg oppfordres flinke elever til å veilede andre elever. Skolen er i gang med et samarbeid med grunnskolen der det jobbes felles i matematikk med fokus på grunnleggende ferdigheter. Resultater av dette arbeidet vil komme etter hvert. Det gjennomføres eksamensforberedende kurs for elever som får 1 til eksamen. Læringsmiljø I elevundersøkelsen har skolen framgang på mange indikatorer. Resultatene viser at elever på yrkesfaglige programområder i hovedsak er mer fornøyd enn elever på studiespesialiserende programområder. Skolen har en positiv utvikling på mange indikatorer, og i all hovedsak er resultatene veldig bra. Når undersøkelsen brytes ned på de enkelte avdelinger, så er det likevel variasjoner. Elevsyn og relasjoner gir seg utslag på resultatene i elevundersøkelsen. Det er jobbet prosess på den enkelte avdeling, og diskusjoner i kollegiet rundt resultatene har vært nyttig. De aller fleste elevene på skolen opplever et trygt miljø. Det kan likevel være enkeltelever som opplever mobbing. Det er viktig at kravene i opplæringslovens kapittel 9a er kjent for de ansatte, slik at skolens rutine for slike saker blir fulgt og nødvendige tiltak iverksatt og dokumentert dersom det er nødvendig. Skolen har null toleranse for mobbing. Slike saker skal følges opp umiddelbart. Skolebasert vurdering Skolen har en plikt til jevnlig å vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen bidrar til at elevene når målene i den generelle delen av læreplanen og de enkelte læreplanene for fagene. Skolebasert vurdering er skolens interne vurdering av kvaliteten på det arbeidet som gjøres, med sikte på å utvikle og forbedre læringsarbeidet til beste for elevene. Når det gjelder evaluering av undervisningen så har ikke skolen etablert faste rutiner for dette. Det foregår likevel undervisningsevaluering i forskjellige varianter i mange klasser. Fra ledelsens side følges dette opp i medarbeidersamtaler og delvis gjennom skolevandring. Elevrepresentanter har vært invitert til ledelsen for å snakke om undervisningen, og de er både frittalende og konstruktive i sine tilbakemeldinger. Overgangen mellom ungdomsskole og videregående er viktig. Skolen jobber mot 13 ungdomsskoler i nærområdet for å sikre at overgangen blir best mulig for den enkelte elev. For elever som er i faresonen for å falle fra kan det være utfordrende å få på plass alternative opplæringsløp. Mange personer er involvert, og det må avklares hva som ligger i de forskjellige rollene i støtteapparatet, samt at ansvaret må tydeliggjøres. Det kan være utfordrende å rekruttere lærere, særlig innenfor yrkesfaglige programmer, og skolen har en relativt høy andel ufaglærte lærere. Noen av dem er i videreutdanning, noe som kan være utfordrende i form av økonomi og mangel på vikarer. Spesielt er det vanskelig å rekruttere lærere til yrkessjåfør, noe som i verste fall kan føre til reduksjon i elevtallet. Som et ledd i forberedelsene til skolebesøket besvarte skoleledelsen på utvalgte spørsmål fra egenvurderingsskjema laget i forbindelse med felles nasjonalt tilsyn Skolen har for det vesentlige opplyst at de har nødvendige rutiner på plass. Skolen må likevel arbeide videre for å sørge for at rutinene dokumenteres og benyttes av alle. Skolen jobber også med rutiner for hva slags oppfølging som skal gjøres for enkeltelever i forkant av avklaringsmøter. 4 Timetelling

7 Ver.0.00 Side: 5 av 9 Krav til årstimetall er gitt i det enkelte fags læreplan. Etter tilsyn fra fylkesmannen i 2008 ble fylkeskommunens rutiner og dokumentasjon av undervisning godkjent. Dette fordrer imidlertid at den enkelte skole bruker systemet. Timetelling er også tema for vedtak i fylkestinget FT-024/14, der tilstandsrapporten for videregående skoler ble behandlet. Kunnskapsministeren har gitt signaler om at han vil ha kartlagt undervisningsomfanget i fag i videregående skoler, det gjelder skolens planlegging og gjennomføring av opplæringen, herunder også rutiner for bruk av vikar. Vi har derfor tatt noen stikkprøver, og lagt inn i kompendiet. Ut fra rapportene ser det ut til at elevene får for lite undervisning i alle fag i forhold til kravene i regelverket. Videre er det svært få avvik når det gjelder ekstra timer eller timer som går bort. Når det gjelder avvik i timetallet ved prøver og liknende, så er forklaringen at den enkelte klasses timeplan blir justert for den enkelte uke slik at timeplanen til enhver tid er satt opp med det korrekte antall timer i hvert fag. Angående det totale timetallet som er for lavt, så vil skolen umiddelbart ta tak i dette for å finne ut hvorfor det fremkommer et avvik i rapporten, og de vil sørge for å korrigere dette. Skolen mener at det må være feil eller mangler i registreringene som er gjort, og mener bestemt at elevene får den undervisningen de har krav på. Samhandling. Medbestemmelse og elevdemokrati Tillitsvalgte: Det gjennomføres medbestemmelsesmøter etter fastsatt plan. Møtene avholdes omtrent en gang i måneden, og rektor kaller inn og leder møtene. Ledelsen er inkluderende og grei å snakke med, og totalt sett går det riktig vei. Det er stor takhøyde og godt samarbeid med ledelsen. Aktuelle saker som har vært og opp er blant annet byggesak på studiested Stokmarknes som har tatt mye tid, arbeidstidsavtale og tilsettinger/overtallighet. Det blir gjort en grundig jobb med å få følge riktige prosedyrer ved tilsettinger. Skolen har en del yrkesfaglærere som holder på med PPU, og det kan være utfordrende å få kabalen med vikarer til å gå opp. Det er et godt og inkluderende arbeidsmiljø på skolen, høy trivsel og godt samspill mellom alle yrkesgrupper. Det har vært et generasjonsskifte i kollegiet, og det er positivt å ha fått inn nye kolleger som har med seg nye ideer, teorier og metoder. Elevsynet i kollegiet er grunnleggende positivt. Det er viktig å se den enkelte elev, og de ansatte jobber for at den enkelte skal utvikle seg best mulig. Det foregår mye faglig samarbeid i kollegiet, og dette er blitt bedre på alle programområder. Metoder blir diskutert og erfaringer utveksles på møter i team og seksjoner. Delingskulturen er blitt bedre, og et eksempel på det er at lærere samarbeider og retter hverandres prøver. Det foregår mye uformelt samarbeid på arbeidsrommene. Skolen er i utvikling, og det har blitt mer fokus på resultater enn det var tidligere. De tillitsvalgte er positive til evaluering av resultater, og deltar gjerne i arbeidet for at skolen skal bli enda bedre. Det er viktig å komme fram til konstruktive arbeidsmåter slik at dårlige resultater ikke går ut over enkeltlærere. I dag deltar elevene mer i planlegging av fagene enn de gjorde tidligere. For å øke gjennomføringen vil det være en fordel å vite mer om elevene på forhånd, for bedre å kunne legge til rette for dem. Det er viktig med god rådgivning og samtaler med foreldre til elever som har ekstra utfordringer. IKO (Identifisering Kartlegging Oppfølging) som er satt i system henger sammen med arbeidet skolen gjør, og kan være nyttig i denne sammenhengen.

8 Ver.0.00 Side: 6 av 9 Det er viktig at vi jobber i fellesskap for å heve statusen til yrkesfagene. Elevene er gode ambassadører i denne sammenhengen. Det er utfordrende med elever som tas inn som ordinære elever uten å kunne språket. Det er ønskelig med innføringsklasser til de som trenger det. Elevene: Det er to forskjellige elevråd på skolen, et på hvert studiested. Elevrådene har lærere som er kontaktpersoner for dem, og forholder seg ellers mest til studierektor. De kan også kontakte rektor, og opplever åpne dører hos ledelsen. Representanter fra elevrådet har deltatt på skolering. Elevrådet har fått uttale seg i byggesaken, og de har jobbet med saker som kommer fra de enkelte klassene. På Melbu har de vært opptatt av å redusere fravær ved å gjøre avtaler med elevtjenesten om vekking, eller ved at det er etablert egen vekketjeneste innad i enkelte klasser. På Stokmarknes har de etablert en kosekomite som jobber med sosiale aktiviteter for å bedre trivselen. Det er gode relasjoner mellom elever og lærere, og elevene opplever at de har mange gode lærere. På yrkesfagene på Melbu er undervisningen godt tilpasset den enkelte elev og evaluering av undervisningen er satt i system. Det er mye praktisk arbeid i yrkesfagene, godt samarbeid mellom lærerne og god oppfølging av den enkelte elev. Også på Stokmarknes er det gode tilbakemeldinger på undervisningsmetoder, elevinvolvering og evaluering av undervisningen. Her kan det likevel være noe ensformig undervisning i enkelte fag, og av og til lite utfordringer for flinke elever. Evaluering av undervisningen foregår i noen fag. Elevene opplever at det er godt miljø på skolen, og at kontaktlærere og andre lærere følger elevene tett. Elevene får gode muligheter til å delta i elevrådsarbeidet og de får ansvar i det faglige arbeidet. De mener at det er godt samspill på skolen og at alle elevene opplever at de blir sett. I noen klasser er det en utfordring med mange lærere, slik at elever og lærere blir lite kjent, og det finnes enkelte personer i skolen som kan være «vanskelig å ha med å gjøre». Elevene ga eksempler på saker de har tatt opp med enkelte lærere, og som har blitt løst. Mobbesaker blir tatt kraftig tak i med en gang, og da blir elevrådsleder informert. På spørsmål om hva som er det beste med skolen så mener elevene at det det viktigste er gode lærere og et oversiktlig, trygt og inkluderende miljø. De største utfordringene elevene ser er noen av klasserommene på Stokmarknes som ikke holder mål og en kantine der den sunneste maten er dyrest. Den viktigste utfordringen elevene peker på er at de ønsker at alle skal ha gode holdninger til alle programområdene. Elevene er også opptatt av frafallet på yrkesfag mellom vg2 og vg3, og utfordringene med å skaffe læreplasser. De mener også at det er en fordel å være elev ved en relativt liten skole der det er små og oversiktlige forhold. Oppsummering Under skolebesøket møtte vi engasjerte ansatte og elever i en hyggelig atmosfære. Skolebesøket bekrefter at vgs. er i en positiv utvikling. Skolen har selv identifisert forbedringspunkter og utfordringer og arbeider målrettet for å heve kvaliteten. Resultatmessig presterer skolen bedre enn gjennomsnittet i Nordland, også elever som har svakt grunnlag lykkes i stor grad ved skolen. Skolen bør ha muligheter for å få til enda bedre resultater. Dette kan blant annet skje gjennom å «skalere opp» den beste praksisen på skolen slik at variasjonene i kvalitet blir ennå mindre. Det er viktig at man i et fellesskap reflekterer over hva som er god praksis og deler eksempler på god praksis. Det er et godt samarbeidsklima på skolen, både mellom ledere og tillitsvalgte, og mellom ansatte og elever.

9 Ver.0.00 Side: 7 av 9 Vi mener at dialogen ifbm. skolebesøket bekreftet at det ved skolen et grunnleggende godt elevsyn. Det er økende kultur for deling i det pedagogiske personalet, og det foregår evaluering av undervisning i mange fag. Lærere får jevnt over svært gode tilbakemeldinger fra elevene, dette ble bekreftet i samtalene med elever og gjennom elevundersøkelsen. Elevene opplever stor grad av undervisningsevaluering, selv om det oppleves å være en god del variasjoner blant lærerne. Oppfølgningspunkter: Passe på at skolens plandokumenter gjøres om fra ord til handlinger. Skolen bør diskutere målsettinger på avdelingsnivå fordi avdelingene har ulike forutsetninger i sin jobb. Fortsette fokuset på elevsentrert læring og sette undervisningsevaluering i system. Fortsette arbeidet med å utvikle delingskultur og dele de gode eksemplene som foregår i dag. Jobbe mer systematisk med identifisering av elever som står i fare for å falle fra. Her kan man hente erfaring fra skoler/fylker som benytter seg av IKO-systemet (Identifisering Kartlegging Oppfølging). Diskuter mulige tiltak for å ivareta flinke elever, og gi dem utfordringer. Jobbe mer systematisk i samarbeidet skole-arbeidsliv. Interne referanser Eksterne referanser

Knut Hamsun. Skole: Knut Hamsun vgs Dato: 29.01.2015

Knut Hamsun. Skole: Knut Hamsun vgs Dato: 29.01.2015 Fylkesutdanningssjefens skolebesøk - ID UTS.F.3.7.4.33 Versjon 0.00 Gyldig fra 20.01.2016 Forfatter KMA Verifisert TEV,ØJ Godkjent Side 1 av7 Skole: vgs Dato: 29.01.2015 Ansvarlig: Teknisk

Detaljer

Sortland. Skole: Sortland vgs Dato: 11.02.2015

Sortland. Skole: Sortland vgs Dato: 11.02.2015 Fylkesutdanningssjefens skolebesøk - ID UTS.F.3.7.4.37 Versjon 0.00 Gyldig fra 20.01.2016 Forfatter KMA Verifisert TEV, ØJ Godkjent Side 1 av8 Skole: vgs Dato: 11.02.2015 Ansvarlig: Fylkesutdanningssjef

Detaljer

Brønnøysund. Skole: Brønnøysund videregående skole Dato: 10 sept 2015

Brønnøysund. Skole: Brønnøysund videregående skole Dato: 10 sept 2015 Fylkesutdanningssjefens skolebesøk - ID UTS.F.3.7.4.26 Versjon 0.00 Gyldig fra 20.01.2016 Forfatter KMA Verifisert TEV, ØJ Godkjent Side 1 av7 Skole: videregående skole Dato: 10 sept 2015

Detaljer

Fauske. Skole: Fauske vgs Dato: 03.05..2013

Fauske. Skole: Fauske vgs Dato: 03.05..2013 Fylkesutdanningssjefens skolebesøk, ID UTS.F.3.7.4.15 Versjon 0.00 Gyldig fra 19.12.2013 Forfatter Kurt Henriksen Verifisert Tone Vangen Godkjent Side 1 av10 Rapport - fylkesutdanningssjefens

Detaljer

Andøy. Skole: Andøy videregående skole Dato: 6.5.2013

Andøy. Skole: Andøy videregående skole Dato: 6.5.2013 Fylkesutdanningssjefens skolebesøk, ID UTS.F.3.7.4.3 Versjon 0.00 Gyldig fra 02.09.2013 Forfatter Kurt Henriksen Verifisert Tone Vangen Godkjent Side 1 av10 Rapport - fylkesutdanningssjefens

Detaljer

HADSEL VIDEREGÅENDE SKOLE OG FAGSKOLE UTVIKLINGSPLAN FOR 2013 2014

HADSEL VIDEREGÅENDE SKOLE OG FAGSKOLE UTVIKLINGSPLAN FOR 2013 2014 HADSEL VIDEREGÅENDE SKOLE OG FAGSKOLE UTVIKLINGSPLAN FOR 2013 2014 VISJON: Utvikling for framtida Foto: Trym Ivar Bergsmo HVSF vil være en lærende og samarbeidende organisasjon. Elevene skal få en helhetlig

Detaljer

Utviklingsarbeid 2014/2015

Utviklingsarbeid 2014/2015 Utviklingsarbeid 2014/2015 ID UTS.Fau.F.4.2.3.1 Versjon 0.04 Gyldig fra 04.02.2015 Forfatter Ingunn Mikaelsen Verifisert Godkjent Side 1 av5 Tiltak for bedre læring Profesjonell skoleledelse

Detaljer

Hadsel. Skole: Hadsel vgs Dato: 23.04.2013

Hadsel. Skole: Hadsel vgs Dato: 23.04.2013 Fylkesutdanningssjefens skolebesøk, ID UTS.F.3.7.4.5 Versjon 0.00 Gyldig fra 02.09.2013 Forfatter Kurt Henriksen Verifisert Tone Vangen Godkjent Side 1 av10 Rapport - fylkesutdanningssjefens

Detaljer

Mosjøen. Fra utdanningsavdelingen møtte fylkesutdanningssjef Tone Vangen, rådgiver Else Lindvig og rådgiver Bjørnar Nystrand.

Mosjøen. Fra utdanningsavdelingen møtte fylkesutdanningssjef Tone Vangen, rådgiver Else Lindvig og rådgiver Bjørnar Nystrand. Fylkesutdanningssjefens skolebesøk, ID UTS.F.3.7.4.9 Versjon 0.00 Gyldig fra 05.09.2013 Forfatter Else Lindvig Verifisert Tone Vangen Godkjent Side 1 av7 Rapport fylkesutdanningssjefens skolebesøk

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

Aust Lofoten. Skole: Aust-Lofoten vgs Dato: 16.04.2013

Aust Lofoten. Skole: Aust-Lofoten vgs Dato: 16.04.2013 Fylkesutdanningssjefens skolebesøk, ID UTS.F.3.7.4.4 Versjon 0.00 Gyldig fra 02.09.2013 Forfatter Kurt Henriksen Verifisert Tone Vangen Godkjent Side 1 av9 Rapport - fylkesutdanningssjefens

Detaljer

Bodø. Skole: Bodø videregående skole Dato: 29 sept 2015

Bodø. Skole: Bodø videregående skole Dato: 29 sept 2015 Fylkesutdanningssjefens skolebesøk - ID UTS.F.3.7.4.22 Versjon 0.00 Gyldig fra 20.01.2016 Forfatter KMA Verifisert TEV, ØJ Godkjent Side 1 av9 Skole: videregående skole Dato: 29 sept 2015

Detaljer

VIKTIG! Spansk eller Tysk. Fordypning i Engelsk. Eller.. Arbeidslivsfag. Altså Din sønn el. datter skal nå velge enten:

VIKTIG! Spansk eller Tysk. Fordypning i Engelsk. Eller.. Arbeidslivsfag. Altså Din sønn el. datter skal nå velge enten: ARBEIDSLIVSFAG Valgets kvaler. VIKTIG! Altså Din sønn el. datter skal nå velge enten: Spansk eller Tysk Fordypning i Engelsk (Tidligere tilbød vi også Fransk, men for få elever ønsket det hos oss.) Eller..

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1 Ståstedsanalyse videregående skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering. Hele personalet involveres i en vurdering av skolens praksis

Detaljer

Rådmannsforum Trondheimsregionen Inger Johanne Christensen

Rådmannsforum Trondheimsregionen Inger Johanne Christensen Rådmannsforum Trondheimsregionen Inger Johanne Christensen 14 videregående skoler utenfor Trondheim 8 videregående skoler i Trondheim Stjørdal, Malvik, Trondheim, Klæbu, Melhus, Skaun, Orkdal, Midtre Gauldal,

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

VIKTIG! Spansk eller Tysk. Fordypning i Engelsk. eller. Arbeidslivsfag. Din sønn eller datter kan på Froland skole velge mellom:

VIKTIG! Spansk eller Tysk. Fordypning i Engelsk. eller. Arbeidslivsfag. Din sønn eller datter kan på Froland skole velge mellom: ARBEIDSLIVSFAG Valgets kvaler. VIKTIG! Din sønn eller datter kan på Froland skole velge mellom: Spansk eller Tysk Fordypning i Engelsk eller Arbeidslivsfag Hvorfor mere språk? Hvem bør velge Fremmedspråk?

Detaljer

Greveskogen videregående skole. Utviklingsplan 2013/2014

Greveskogen videregående skole. Utviklingsplan 2013/2014 Greveskogen videregående skole Utviklingsplan 2013/2014 Viktige premisser for utviklingsplanen 1. Skolens visjon: Greveskogen: gode opplevelser og læring for livet 2. FOKUS 5 :Strategisk plan for videregående

Detaljer

2-årig utviklingsplan for Nord-Østerdal videregående skole Behandlet i skoleutvalget 23.september 2011

2-årig utviklingsplan for Nord-Østerdal videregående skole Behandlet i skoleutvalget 23.september 2011 2-årig utviklingsplan for Nord-Østerdal videregående skole Behandlet i skoleutvalget 23.september 2011 1 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Knut Hamsun. Skole: Knut Hamsun vgs Dato: 04.04.2013

Knut Hamsun. Skole: Knut Hamsun vgs Dato: 04.04.2013 Fylkesutdanningssjefens skolebesøk, ID UTS.F.3.7.4.17 Versjon 0.00 Gyldig fra 19.12.2013 Forfatter Kurt Henriksen Verifisert Tone Vangen Godkjent Side 1 av11 Rapport - fylkesutdanningssjefens

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

Referat fra medbestemmelsesmøte i utdanningssektoren 18. november 2015

Referat fra medbestemmelsesmøte i utdanningssektoren 18. november 2015 Vår dato: Vår referanse: 23.11.2015 15/61796 Org.nr: 964 982 953 Referat fra medbestemmelsesmøte i utdanningssektoren 18. november 2015 Tilstede fra arbeidstaker: Tilstede fra arbeidsgiver: Åse Jektvik,

Detaljer

Prosjektet vurdering for læring.

Prosjektet vurdering for læring. Prosjektet vurdering for læring. Janne A Fredriksen pedagogisk leder og prosjektansvarlig studiested Melbu Kyrre Kristiansen lærer teknikk og industriell produksjon Arne Holand lærer industriteknologi

Detaljer

Hvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere

Hvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere Hvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere Rammebetingelser. Tilrettelegging. Motivasjon. Finnmark, mars 2007 Ingvill Merete Stedøy-Johansen 7-Mar-07 Vil vi? JA! Vi gjør det!!! Ledelsen Personalet

Detaljer

Videregående opplæring - Muligheter og utfordringer. Oppland fylkeskommune Jørn Olav Bekkelund

Videregående opplæring - Muligheter og utfordringer. Oppland fylkeskommune Jørn Olav Bekkelund Videregående opplæring - Muligheter og utfordringer Oppland fylkeskommune Mulighetenes Jørn Olav Bekkelund Oppland 09.2018 Sluttere Gjennomføring Mangel på læreplasser Ny yrkesfag struktur Fagfornyelsen

Detaljer

Aust-Lofoten. Skole: Aust-Lofoten videregående skole Dato: 27 okt 2015

Aust-Lofoten. Skole: Aust-Lofoten videregående skole Dato: 27 okt 2015 Fylkesutdanningssjefens skolebesøk - ID UTS.F.3.7.4.21 Versjon 0.00 Gyldig fra 20.01.2016 Forfatter KMA Verifisert TEV, ØJ Godkjent Side 1 av9 Skole: videregående skole Dato: 27 okt 2015 Ansvarlig:

Detaljer

Analyse av søkertall 2010

Analyse av søkertall 2010 Analyse av søkertall 2010 En analyse av søkertallene til videregående opplæring 2010/2011 viser at langt flere gutter enn jenter søker yrkesfaglige utdanningsprram. Forskjellen er særlig stor tredje året,

Detaljer

Polarsirkelen videregående skole

Polarsirkelen videregående skole videregående skole Utdanningsprogram Studieforberedende Idrettsfag ID Musikk, dans og drama MDD Studiespesialisering SP Medier og kommunikasjon MK Kunst, Design og Arkitektur KDA Yrkesforberedende Bygg

Detaljer

Brønnøysund. Rapport fylkesutdanningssjefens skolebesøk Skole: Brønnøysund videregående skole - tirsdag 17. september 2013

Brønnøysund. Rapport fylkesutdanningssjefens skolebesøk Skole: Brønnøysund videregående skole - tirsdag 17. september 2013 Fylkesutdanningssjefens skolebesøk, ID UTS.F.3.7.4.11 Versjon 0.00 Gyldig fra 28.11.2013 Forfatter Kurt Henriksen Verifisert Tone Vangen Godkjent Side 1 av9 Rapport fylkesutdanningssjefens

Detaljer

Utdanningsavdelingen Buskerud fylkeskommune. Til regionrådet i Midt-Buskerud

Utdanningsavdelingen Buskerud fylkeskommune. Til regionrådet i Midt-Buskerud Utdanningsavdelingen Buskerud fylkeskommune Til regionrådet i Midt-Buskerud INVITASJON TIL INNSPILL TIL REVIDERING AV LANGSIKTIG VIDEREGÅENDE SKOLETILBUD I BUSKERUD Bakgrunn Fylkestinget vedtok i desember

Detaljer

Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar

Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar Utdanningsprogram - de ulike programmene - fag- og timefordeling Hvor kan du på skole? Hvilke rettigheter/plikter har du? Vi snakker litt om: - 3 alternativer

Detaljer

VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE

VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE Læring og trivsel et felles ansvar Alstad barneskoles visjon Læring og trivsel et felles ansvar Alstad skole, varm og nær, Dær vi leka, dær vi lær

Detaljer

Fauske. Skole: Fauske vgs Dato: 05.03.2015. Teknisk ansvarlig: Rådgiver Anita Sletbakk Deltakere: Fra utdanningsavdelinga:

Fauske. Skole: Fauske vgs Dato: 05.03.2015. Teknisk ansvarlig: Rådgiver Anita Sletbakk Deltakere: Fra utdanningsavdelinga: Fylkesutdanningssjefens skolebesøk - ID UTS.F.3.7.4.31 Versjon 0.00 Gyldig fra 20.01.2016 Forfatter KMA Verifisert TEV,ØJ Godkjent Side 1 av8 Skole: vgs Dato: 05.03.2015 Ansvarlig: Fylkesutdanningssjef

Detaljer

19.01.2015 Endres i topp-/bunntekst 1

19.01.2015 Endres i topp-/bunntekst 1 19.01.2015 Endres i topp-/bunntekst 1 Gjennomføring i videregående opplæring 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem år etter at de begynte i videregående

Detaljer

Innledning. For å medvirke til å nå disse mål, har virksomhetsplanen følgende mål:

Innledning. For å medvirke til å nå disse mål, har virksomhetsplanen følgende mål: Virksomhetsplan Skedsmo videregående skole 2014 1 Innledning. I et overordnet perspektiv handler kvalitet i skolen om at tre viktig forutsetninger må være tilstede, pedagogikk, struktur og kultur. Mens

Detaljer

Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole

Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole Presentasjon «Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gøre, uden at han holder noget af dets liv i sin hånd. Det kan være meget lidt, en forbigående

Detaljer

Narvik. Skole: Narvik videregående skole Dato: 13 okt 2015

Narvik. Skole: Narvik videregående skole Dato: 13 okt 2015 Fylkesutdanningssjefens skolebesøk - ID UTS.F.3.7.4.27 Versjon 0.00 Gyldig fra 20.01.2016 Forfatter KMA Verifisert TEV, ØJ Godkjent Side 1 av9 Skole: videregående skole Dato: 13 okt 2015 Ansvarlig:

Detaljer

Bodø videregående skole. Informsjon om vgs

Bodø videregående skole. Informsjon om vgs Bodø videregående skole Informsjon om vgs 06.12.2017 1 06.12.2017 2 06.12.2017 3 Bodin vgs 06.12.2017 4 Fakta om Bodø VGS S-team Skoledag fra 0835-1540 1450 elever Nye lokaler Største vgs skole i Nordland

Detaljer

Vedlegg til tilstandsrapporten 2012

Vedlegg til tilstandsrapporten 2012 Vedlegg til tilstandsrapporten 2012 Videregående opplæring, Buskerud fylkeskommune skoleåret 2010/11 Samlerapporter fra PULS per skole (til sammen13) 1. Hvordan lese rapportene 2. Buskerud/nasjonalt 3.

Detaljer

Ny GIV i Akershus - reisen så langt, og veien fram mot målet. Prosjektsamling 8. mars 2013

Ny GIV i Akershus - reisen så langt, og veien fram mot målet. Prosjektsamling 8. mars 2013 Ny GIV i Akershus - reisen så langt, og veien fram mot målet. Prosjektsamling 8. mars 2013 Ny GIV i Akershusskolen Hvorfor har Ny GIV slått an? Hvilke valg har vi gjort? Hvor er vi nå? Hva tenker vi videre?

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Dok.id.: 2.1.1.2.3.8 VP-S-Retningslinjer for vurdering Skrevet av: Anne Fjellanger Godkjent av: Bjørn Inge Thomasjord Versjon: 1.00 Gjelder fra: 12.08.2014 Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 10

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

INFO OM VALG AV FREMMEDSPRÅK / ENGELSK FORDYPNING ELLER ARBEIDSLIVSFAG 8. KL. 2016/2017

INFO OM VALG AV FREMMEDSPRÅK / ENGELSK FORDYPNING ELLER ARBEIDSLIVSFAG 8. KL. 2016/2017 FROLAND SKOLE Ungdomstrinnet Rådgiver ivar.salvesen@froland.kommune.no Telefon: 37 50 24 20 INFO OM VALG AV FREMMEDSPRÅK / ENGELSK FORDYPNING ELLER ARBEIDSLIVSFAG 8. KL. 2016/2017 VALGMULIGHETER OG TILBUD

Detaljer

TEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder

TEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder TEMAPLAN SKOLE 2015-2019 Mål og satsingsområder 1 Mål for Askøyskolen I Askøyskolen skal alle elevene ha et positivt læringsmiljø. Gjennom grunnleggende ferdigheter og vurdering for læring, skal de utvikle

Detaljer

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE 1 pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE Organisering og lokal forankring Ressursperson i Meløy Meløy kommune Marit Buvik Marit.Buvik@meloy.kommune.no Ekstern ressurs i nettverket Universitetet i Nordland

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2008 2009 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 - Opplæringsloven - Pålegg om retting - Vegårshei kommune

Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 - Opplæringsloven - Pålegg om retting - Vegårshei kommune Utdannings- og barnehageavdelingen Vegårshei kommune 4985 Vegårshei Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/1606 / FMAAIMS 29.06.2015 Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 - Opplæringsloven

Detaljer

Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole

Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole Kvalitetsområde : Tilpassa opplæring som grunnlag for mestring Tiltak Nærmere om gjennomføring Ansvarlig Tidspunkt Annet A: - gjennomføre systematisk kartlegging

Detaljer

Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og

Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og hindrer frafall? DEFINERE FOKUS Et fyrtårn for yrkesfagene

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN FOR VISJON: Utvikling for framtida

UTVIKLINGSPLAN FOR VISJON: Utvikling for framtida UTVIKLINGSPLAN FOR 2016 2018 VISJON: Utvikling for framtida Overordnede mål HVSF skal jobber for at elevene skal: 1. Bli gangs menneske 2. Gjennomføre og bestå 3. Erfare integrering og mangfold 4. Få framtidsrettede

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind

Detaljer

Den gode overgangen. Plan for overgangen grunnskole videregående skole i Rissa 2015-2018

Den gode overgangen. Plan for overgangen grunnskole videregående skole i Rissa 2015-2018 Den gode overgangen 2015-2018 Plan for overgangen grunnskole videregående skole i Rissa skape helhetlige opplæringsløp styrke tilpasset opplæring og økt læringsutbytte for alle hindre frafall i videregående

Detaljer

Kompetanseutvikling - personalledelse og motivasjon

Kompetanseutvikling - personalledelse og motivasjon Kompetanseutvikling - personalledelse og motivasjon Dialogkonferansen 26. april 2013 Jorunn Bekkhus, avdelingsleder Bleiker vgs Fakta om i Asker Ca. 500 elever, 130 ansatte Mange utdanningsområder: Elektrofag

Detaljer

Metodebok for praksis

Metodebok for praksis Forord Metodebok for praksis ID UTS.Mos.Avd.H&S, Versjon 1.02 Gyldig fra 11.12.2014 Forfatter Bente Tømmervik Verifisert Bente Tømmervik Godkjent Bjørg Sissel Kvannli Side 1 av13 Denne metodeboka er utarbeidet

Detaljer

Alternative veier til målet Slik gjør vi det på Jessheim videregående skole. Røros 2. okt 2013

Alternative veier til målet Slik gjør vi det på Jessheim videregående skole. Røros 2. okt 2013 Alternative veier til målet Slik gjør vi det på Jessheim videregående skole Røros 2. okt 2013 1180 elever på dagtid Ca 100 elever med alternative løp 200 elever på voksenopplæring Opplæring av ungdom på

Detaljer

Arena for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. John Arve Eide, fylkesdirektør for videregående opplæring Akershus

Arena for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. John Arve Eide, fylkesdirektør for videregående opplæring Akershus Arena for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen John Arve Eide, fylkesdirektør for videregående opplæring Akershus Modell 5 (tiltak 39) Tett på Vg2 yrkesfagelever Formålet er å gi elever på yrkesfaglige

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Etterstad vgs

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Etterstad vgs Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Etterstad vgs Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag

Detaljer

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Tiltaket Realfagskommuner inngår i den nasjonale realfagsstrategien

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn

Detaljer

Kompetanseutvikling gjennom hospitering

Kompetanseutvikling gjennom hospitering Kompetanseutvikling gjennom hospitering Om grunnlaget for en hospiteringsordning for lærere og instruktører i bygg- og anleggsfag Presentasjon på Fafo-seminar 22. april 2010 Rolf K. Andersen, Anna Hagen

Detaljer

06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE

06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE 06.05.2016 SELSBAKK SKOLE ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Side 2 av 8 Hvorfor er det viktig at hjem og skole samarbeider godt? Et godt samarbeid mellom hjem og skole, der også foreldrene har en

Detaljer

Resultat 1. inntak pr 9. juli 2013

Resultat 1. inntak pr 9. juli 2013 Resultat 1. inntak pr 9. juli Elevtall pr. NORD-GUDBRANDSDAL VGS AVD. HJERLEID BA 1 Vg1 Bygg- og anleggsteknikk 10 BA 2 Vg2 Byggteknikk 8 3 ST 1 Vg1 Studiespesialisering 24 23 24 21 ST 1 Vg1 Studiespesialisering

Detaljer

Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling.

Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling. FORELDREUTVALGET FOR GRUNNOPPLÆRINGEN, FUG FUG MENER OG ARBEIDER ETTER FØLGENDE: Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling. 1 OM FORELDRE I GRUNNOPPLÆRINGEN

Detaljer

Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: SRY-møte 4-2010. Oppfølging av oppdragsbrev om fag- og timefordeling i yrkesfagene

Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: SRY-møte 4-2010. Oppfølging av oppdragsbrev om fag- og timefordeling i yrkesfagene VEDLEGG 1 Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: Deres dato: Deres referanse: SRY-møte 4-2010 Dato: 09.12.2010 Sted: Oslo SRY-sak 20-05-2010 Dokument Innstilling:

Detaljer

Fylkesutdannings sjefens skolebesøk Sandnessjøen vgs

Fylkesutdannings sjefens skolebesøk Sandnessjøen vgs Fylkesutdannings sjefens skolebesøk ID UTS.F.3.7.4.10 Versjon 0.00 Gyldig fra 18.11.2013 Forfatter Kurt Henriksen Verifisert Tone Vangen Godkjent Side 1 av9 Skole: videregående skole onsdag

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Mål og strategi 10 % økt gjennomføring Skal vi lykkes, krever det endringer i det enkelte klasserom.

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/868-1 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/868-1 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/868-1 Klageadgang: Nei TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLENE I LEIRFJORD 2013-2014 Administrasjonssjefens innstilling:

Detaljer

Saltdal. Skole: Saltdal vgs Dato: 08.03.2013

Saltdal. Skole: Saltdal vgs Dato: 08.03.2013 Fylkesutdanningssjefens skolebesøk, ID UTS.F.3.7.4.7 Versjon 0.00 Gyldig fra 02.09.2013 Forfatter Kurt Henriksen Verifisert Tone Vangen Godkjent Side 1 av8 Rapport - fylkesutdanningssjefens

Detaljer

for Kragerø videregående skole med tiltak for 2012-2014

for Kragerø videregående skole med tiltak for 2012-2014 VIRKSOMHETSPLAN - for Kragerø videregående skole med tiltak for 2012-2014 Visjon: - resultater gjennom samhandling. Hovedmål for videregående opplæring: - vi bidrar til at Telemark står fram som et kunnskapsfylke

Detaljer

Et felles løft for grunnopplæringen i Sør-Trøndelag KS skoleeierprogram Inger Johanne Christensen Fylkesdirektør for opplæring - STFK

Et felles løft for grunnopplæringen i Sør-Trøndelag KS skoleeierprogram Inger Johanne Christensen Fylkesdirektør for opplæring - STFK Et felles løft for grunnopplæringen i Sør-Trøndelag KS skoleeierprogram Inger Johanne Christensen Fylkesdirektør for opplæring - STFK Hovedutfordringer og utviklingstrekk Tre viktige faktorer påvirker

Detaljer

Virksomhetsplan 2011-2012

Virksomhetsplan 2011-2012 Virksomhetsplan 2011-2012 Sammen om mestring, mangfold og miljø Mestring Vi skal hver dag utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger som styrker og utvikler den enkeltes faglige og sosiale kompetanse.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013/14 Eide Kommune Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Sammendrag... 2 3.0 Årstimer til undervisning og spesialundervisning... 3 4.0 Læringsmiljø...

Detaljer

Foresattemøte, 10.trinn Velkommen alle foresatte

Foresattemøte, 10.trinn Velkommen alle foresatte Foresattemøte, 10.trinn Velkommen alle foresatte Skoleåret 2017-2018 Onsdag 13.september, 18.00 20.00 Jørgen Ramsdal- avdelingsleder Agenda 18.00 ca.18.30: Informasjon fra avdelingsleder Ca.18.30 20.00:

Detaljer

Arbeid og oppfølging av virksomhetsplanen

Arbeid og oppfølging av virksomhetsplanen Arbeid og oppfølging av ID UTS.Mos.F.1.3.26 Versjon 2.01 Gyldig fra 06.07.2016 Forfatter Trond Andersen Verifisert Kurt Henriksen Godkjent Kurt Henriksen Side 1 av6 Virksomhetsplanen for Mvs gjelder for

Detaljer

Fylkestinget i Oppland Desember 2015

Fylkestinget i Oppland Desember 2015 Fylkestinget i Oppland Desember 2015 Tilstandsrapport for vidaregåande opplæring Tilstandsrapporten 2015 13-10 i Opplæringsloven "Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport

Detaljer

Storhamar vgs. Skolens fokus og fremtidsperspektiver. Byggeprosjektet. Inntak og tilbudet for særskilt elever. Befaring: Nybygget

Storhamar vgs. Skolens fokus og fremtidsperspektiver. Byggeprosjektet. Inntak og tilbudet for særskilt elever. Befaring: Nybygget Storhamar vgs Skolens fokus og fremtidsperspektiver Kort presentasjon av skolen Byggeprosjektet Inntak og tilbudet for særskilt elever Presentasjon av innhold, organisering, inntak av elever med spesielle

Detaljer

Velkommen til Nøtterøy videregående skole!

Velkommen til Nøtterøy videregående skole! Velkommen til Nøtterøy videregående skole! Vårt tilbud er utdanningsprogrammene Helse- og oppvekstfag (HO) og Studiespesialisering (ST) En helsefremmende skole med fokus både fysisk og psykisk helse Opplæringsloven

Detaljer

Lokal kvalitetsutviklingsplan for Raumyrskole 2014 2015 og 2015-2016

Lokal kvalitetsutviklingsplan for Raumyrskole 2014 2015 og 2015-2016 VISJON Verden er min mulighet prepared for the world DET UNIKE Grunnskolens satsning på realfag i samhandling med næringslivet Læring: Lærere: Læringsmiljøer: Kongsberg skal være foregangskommune i satsingen

Detaljer

Kort informasjon

Kort informasjon 07.09.2017 Kort informasjon http://fetskolene.net/# Gutter som rollemodeller i barnehagen Utplassering i utdanningsvalg Tidsplan Forandring struktur i VGO Studier i utlandet Søknadsstatistikk NHO`s kompetansebarometer

Detaljer

Meløy. Skole: Meløy vgs Dato:

Meløy. Skole: Meløy vgs Dato: Fylkesutdanningssjefens skolebesøk - ID UTS.F.3.7.4.34 Versjon 0.00 Gyldig fra 20.01.2016 Forfatter KMA Verifisert TEV, ØJ Godkjent Side 1 av8 Skole: vgs Dato: 12.03.2015 Ansvarlig: Fylkesutdanningssjef

Detaljer

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP Generelt styrke ungdomsskoleelevers forutsetninger for rett førstevalg på videregående

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan 2016. Tonsenhagen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan 2016. Tonsenhagen skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Tonsenhagen Innhold Skolens profil... 3 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag er betydelig forbedret...4 Flere

Detaljer

Overgang grunnskole videregående opplæring

Overgang grunnskole videregående opplæring Overgang grunnskole videregående opplæring 2016-17 Søknadsfrister 1. februar 1. mars Se forskrift til Opplæringslova kapittel 6 Plan for overgangen til vgs - Utdanningsvalg 1 t/u - Karrieredager uke 40

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Plan for tilpasset opplæring

Plan for tilpasset opplæring Plan for tilpasset opplæring Horten videregående skole skoleåret 2013-2014 Fra Opplæringslova 1-3: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 1 PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 Bakgrunn for prosjektet: Ringsaker kommune søker å finne effektive tiltak for å øke læringsutbyttet til elevene. Internasjonale studier

Detaljer

BEDRE LÆRING. Strategiplan 2014-2018

BEDRE LÆRING. Strategiplan 2014-2018 BEDRE LÆRING Strategiplan 2014-2018 INNHOLD 1. Forord 2. Skoleeierrollen 3. Skolen i samfunnet 4. Profesjonell skoleledelse 5. Profesjonell undervisning 6. Profesjonell fag- og yrkesopplæring 7. Videreføring

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013 Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet Bredere

Detaljer

Frafall i videregående skole

Frafall i videregående skole Frafall i videregående skole Dato: 26.august 2015 Vårres unga vårres framtid Knut Nikolaisen og Else Marie Ness, Utdanningsavdelingen Foto: Hans Erik Elmholdt 4 grunner til frafall Elever som har: Svakt

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTROFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTROFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTROFAG Data og Elektronikk, Dataelektronikker. 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Kort informasjon

Kort informasjon 07.09.2017 Kort informasjon http://fetskolene.net/# Gutter som rollemodeller i barnehagen Utplassering i utdanningsvalg Tidsplan Forandring struktur i VGO Studier i utlandet Søknadsstatistikk NHO`s kompetansebarometer

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Nord-Trøndelag Fylkeskommune avdeling for videregående opplæring Hovedtema: Lærlingeundersøkelsen 2012 1 Innhold FORORD... 5 OM RAPPORTEN... 6 SKALAGJENNOMSNITT...

Detaljer

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom målrettet arbeid på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer

Detaljer

Plan for tilpasset opplæring

Plan for tilpasset opplæring Plan for tilpasset opplæring Nøtterøy videregående skole, 2015 Fra Opplæringslova 1-3: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Tilpasset

Detaljer

Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE

Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE Tema Kontrollområde God praksis/ dokumentasjon Lover og forskrifter Vurdering Oppfølging/tiltak Rett og plikt til opplæring Innholdet i opplæringen

Detaljer