Sortland. Skole: Sortland vgs Dato:

Transkript

1 Fylkesutdanningssjefens skolebesøk - ID UTS.F Versjon 0.00 Gyldig fra Forfatter KMA Verifisert TEV, ØJ Godkjent <ikke styrt> Side 1 av8 Skole: vgs Dato: Ansvarlig: Fylkesutdanningssjef Tone Vangen Teknisk ansvarlig: Rådgiver Anita Sletbakk Deltakere: Fra utdanningsavdelinga: Fylkesutdanningssjef Tone Vangen Assisterende fylkesutdanningssjef Øystein Johannessen Rådgiver Anita Sletbakk Fra skoleledelsen: Rektor Rune Lødemel Assisterende rektor/personalleder Leif Roald Borgersen Studieleder Tor Grindstein OPUS-leder Siri A Hella Avdelingsleder idrett Anette V Berg Hansen Avdelingsleder kontor/økonomi Werna Steffensen Avdelingsleder musikk, dans, drama Helene Gihle Hilde Avdelingsleder naturbruk Egil Hitland Avdelingsleder byggfag Torstein Jørgensen Avdelingsleder elevtjenesten Steinar Kjeldsen Avdelingsleder Lødingen Bente Rasch Avdelingsleder studiespesialisering Bente Benjaminsen Avdelingsleder service og samferdsel Kjartan Eilertsen Tillitsvalgte: Driftsleder Kåre Karlsen (Parat) Christine Meisterlin (Utdanningsforbundet) Indianne Torbjørnsen (Fagforbundet) Hege Monica Eskedal (Musikernes fellesorganisasjon) Jorunn Haugdal (Naturviterne) Håvard Lynghjem (Norsk lektorlag) Elever: Marthe Valvåg, ss2s, elevrådsleder Marthe Starheim, st1b, nestleder Ine Marie Gundersen, na2l, Kleiva Sindre Vie Jørgensen, st1c Maria Berg Pedersen, st1d, Øksnes Dialogmøtet bygger på Mål for videregående opplæring i Nordland, Bedre læring strategiplan , Tilstandsrapport 2014, skolens resultater slik de fremkommer i PULS, skolens plandokumenter, Veiledningsmateriell felles nasjonalt tilsyn og Strategisk plan for kompetanseutvikling i VGO i Nordland Utdrag av dette er sammenfattet i et skolebesøkskompendium som skolen har mottatt på forhånd.

2 Tallene fra PULS er hovedsakelig basert på statistikk fra skoleåret , med unntak av elevundersøkelsen som inneholder tall fra inneværende skoleår. Generelt om skolen Studietilbud: Bygg og anleggsteknikk: Vg1 Bygg og anleggsteknikk, 28 elever Vg2 Byggteknikk, 14 elever Vg2 Klima, energi- og miljøtek. 15 elever Helse- og oppvekstfag: Vg1 Helse og oppvekstfag, 29 elever Idrettsfag: Vg1 Idrettsfag, 29 elever Vg2 Idrettsfag, 15 elever Vg3 Idrettsfag, 22 elever Musikk, dans, drama: Vg1 Musikk,dans, drama, 22 elever Vg2 Musikk, 22 elever Vg3 Musikk, 18 elever Naturbruk: Vg1 Naturbruk, 20 elever Vg2 Akvakultur, 15 elever Vg2 Heste- og hovslagerfag, 9 elever Vg2 Landbruk og gartnernæring, 13 elever Vg3 Landbruk, 4 elever Restaurant- og matfag: Vg1 Restaurant og matfag, 12 elever Vg2 Matfag, 12 elever Service og samferdsel: Vg1 Service og samferdsel, 13 elever Vg2 IKT-servicefag, 9 elever Vg2 Salg, service og sikkerhet, 5 elever Studiespesialisering: Vg1 Studiespesialisering, 81 elever Vg2 Studiespesialisering, 72 elever Vg3 Studiespesialisering, 90 elever Vg3 Påbygg gen. Studiekompetanse, 55 elever Spesialundervisning: 10 elever Antall elever: Til sammen 648 elever

3 Hovedområder for evaluering under skolebesøket: Bedre Læring Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringa Timetelling Samspillet på skolen, medbestemmelse og elevdemokrati Bedre læring strategiplan Rektor fremhevet i sin presentasjon at alt arbeid på skolen dreier seg om bedre læring, og at skolen kontinuerlig jobber for at flere elever skal lykkes. Som et ledd i arbeidet med bedre læring har skolen hatt motivasjonsdag med Håvard Tjora hvor det ble jobbet med hvordan få elevene til å bli klar til å utvikle seg best mulig. De plandokumenter vi har hatt tilgjengelig er en oversikt over skolens satsningsområder, skolens plattform, tiltaksplan for bedre resultater (2013) og beskrivelser av stillinger i ledelsen ved skolen ansvarsområder arbeidsoppgaver (januar 2014). Fokus på positivt elevsyn og relasjonspedagogikk er gjennomgående i mange dokumenter, og relasjonsledelse er i fokus på skolen. Skolen har lærerevaluering satt i system, selv om metodene er ulike ved de forskjellige avdelingene. Alle lærere skal be elevene om tilbakemelding på undervisningen som blir gitt, og alle elever skal få anledning til å gi tilbakemelding på hvordan de opplever undervisningen. Formen på evalueringen kan variere fra tre punkter på en gul lapp til undersøkelser via its learning. Skolen er godt i gang med å etablere et samarbeid med de nærmeste videregående skolene og 4 kommuner for å få en bedre overgang fra ungdomsskolen til videregående skole for elevene. Det påregnes at man får på plass formelle samarbeidsavtaler. UiT rekrutterer mange studenter fra Nord-Norge, og de melder om at elever som kommer fra videregående er for dårlig i norsk, noe som gjør det vanskeligere å studere enn nødvendig. Skolen jobber derfor med et prosjekt i samarbeid med nynorsksenteret med mål om økt motivasjon og kunnskap når det gjelder både norsk og nynorsk. Skolen har hatt og har betydelige omstillingsutfordringer knyttet til nedlegging/endring av tilbud i Bø, Lødingen og på Kleiva. Dette påvirker alle på skolen, ikke bare de direkte berørte. For eksempel ble det vist til at dette fører til merarbeid for merkantilt personell. Det er også spenning knyttet til det forhold at det foreligger et vedtak som tilsier at antall tilbud innenfor programområdene MDD og ID kan bli redusert. Det skjer mye positivt på skolen og noe av dette dokumenteres gjennom media, blant annet fra byggfag hvor «ingen» elever slutter. Skolen har beste skolelag i volleyball for jenter 3 år på rad. Skolen har tre satsingsområder: Skolevandring kollegabasert veiledning Hensikten er samhandling for å forbedre kvaliteten. Skolen har brukt ressurser på dette, prøvd ut forskjellige varianter, og jobber nå mest med kollegabasert veiledning. Skolens viktigste arena for pedagogisk utviklingsarbeid er faglige team i avdelingene. Det er et krav at det skal være en form for skolevandring eller kollegabasert veiledning ovenfor alle pedagoger, og at det skal foregå vurdering av undervisning. Samme rammer for alle, men med faglige tilpasninger. Dette er en pågående prosess og ansvar for oppfølging ligger hos avdelingsleder. Skolen har positive erfaringer med skriftlig lærervurdering satt i system. Elevene svarer skriftlig på et skjema, og lærer reflekterer over dette sammen med kolleger. Klasseledelse læringskompetente og studieklare/yrkesklare elever Klasseledelse handler om samhandling rundt eleven. Skolen har stort fokus på et positivt elevsyn og rektors tydelighet på dette området blir trukket frem. Skolen har også som målsetting at elever skal ha et positivt lærersyn!

4 Ver.0.00 Side: 2 av 8 Skolen jobber med mange gode tiltak, og felles regelhåndtering er et av tiltakene det har vært jobbet med. For å få elevene til å møte opp i rett tid, har skolen etablert vekketjeneste som en del av elevtjenesten. Dette er et meget velfungerende tiltak (omtalt i NRK dagsrevyen 17.februar 2015). Hver enkelt elev følges opp med elev og fagsamtaler. 70% av elevene på skolen går på studiespesialiserende program. Det fremkommer ikke gjennom skolens styringsdokumenter, men gjennom dialogen kom det frem at skolen også har betydelig fokus på kvalitetsarbeid innenfor yrkesfag. På byggfag avholdes det ukentlige mandagsmøter med faste tema. Der blir blant annet fravær gjennomgått, og det blir lettere å følge opp hver enkelt klasse og elev. Avdelingen ønsker å ha færrest mulig fellesfaglærere, noe som gir mulighet til bedre samhandling. Fellesfaglærere blir bedre kjent med programfagene, og deltar i felles prosjekt på avdelingen. Prosjekt til fordypning foregår helt og fullt ute i bedrift, noe som gir store muligheter for læreplass. For å få korrekte timetall ploges derfor fellesfag. Skolen deltar i FYR-prosjektet. Utvikling av lærende møter Skolen jobber med å utvikle en annen møteform enn tidligere. Skolens forarbeid til skolebesøket er eksempel på en lærende møteform. På avdelingene er arbeidet et stykke på vei, mens det fortsatt er en vei å gå i felles møter. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringa Gjennomføring I forbindelse med forberedelsene til skolebesøket oppsto det utfordringer med tallmaterialet da skolens tall ikke stemmer med de tall som Utdanningsavdelinga henter ut av PULS, hvilket indikerer registreringsfeil. Det antas at gjennomføringsprosenten ved skolen er betydelig bedre enn tallene fra PULS viser. Mangel på gjennomføring kan i noen grad knyttes til enkelte fag som norsk, matematikk og kroppsøving hvor elever får karakteren 1 eller IV. IV har nær sammenheng med høyt fravær, som igjen øker faren for å slutte i løpet av skoleåret. I matematikkfagene 1P-Y, 2P-Y og 2P har skolen bonusgrupper, hvor elevene er delt i mindre grupper enn ellers. Dette for å kunne følge opp den enkelte elev bedre i faget. I norskfaget jobber skolen blant annet med nynorskprosjektet som skal bidra til bedre kompetanse hos elevene og økt gjennomføring i faget. Kroppsøving er et av fagene der elever i relativt stor grad får IV og dette er en utfordring som krever oppmerksomhet. Elevene følges opp med fagsamtaler og elevsamtaler, og vekketjenesten brukes for å få elevene på skolen. Gjennomsnittlig fravær går ned. Avdelingene følger opp på noe forskjellig vis. Her kan det ligge potensiale for deling av gode tiltak. Som et ledd i forberedelsene til skolebesøket besvarte skoleledelsen på utvalgte spørsmål fra egenvurderingsskjema laget i forbindelse med felles nasjonalt tilsyn Skolen har for det vesentlige opplyst at de har nødvendige rutiner på plass. Skolen må likevel arbeide videre for å sørge for at rutinene dokumenteres og benyttes av alle. Faglige resultater De faglige resultatene skoleåret ligger i stor grad på fylkesgjennomsnittet. Sett i forhold til at relativt mange elever ved skolen har høy kompetanse fra ungdomsskolen stilles spørsmålet om ikke skolen bør kunne ligger over fylkesgjennomsnittet når det gjelder resultater. Innenfor fellesfagene er det spesielt tre fag hvor skolen har utfordringer. Det gjelder kroppsøving, matematikk og norsk. I kroppsøving er det for mange elever som får IV på grunn av høyt fravær. Tiltak som fungerte tidligere gjør ikke det lenger.

5 Ver.0.00 Side: 3 av 8 I matematikk-fagene er det P-matematikk som er utfordringen. For å redusere andelen elever som får karakteren 1 eller IV settes det inn tiltak i form av ekstra undervisning i tillegg til at gruppestørrelsen i disse fagene er mindre enn i andre fag. Nynorskprosjektet er et tiltak fra skolen for å øke elevenes kompetanse i norskfaget. Det gjennomføres også leksehjelp. Innenfor yrkesfagene jobbes det på forskjellige måter innenfor de forskjellige avdelingene. I programfagene er det gode resultater. I fellesfagene er resultatene noe mer varierende. Skolen deltar i FYR, og det er et ønske fra de enkelte avdelingene at fellesfaglærere skal være tett knyttet til avdelingen der elevene er, og delta i planlegging og oppfølging av elevenes arbeid, og kunne knytte fellesfagene tettere sammen med det øvrige faglige arbeidet. I noen avdelinger fungerer dette veldig godt, mens andre har noe mer å gå på. Læringsmiljø Skolen er svært bevisst på at det er viktig å ha gode relasjoner til elevene. Elevene på skolen opplever at de møter åpne dører, og at ansatte er positive og vil det beste for dem. Elevtjenesten får svært gode tilbakemeldinger, og fremheves spesielt. I elevundersøkelsen har skolen framgang på mange indikatorer. Resultatene viser at elever på yrkesfaglige programområder i hovedsak er mer fornøyd enn elever på studiespesialiserende programområder. Gjennom dialogen med elevene kom det frem at det i enkelte klasser også finnes en god del utfordringer knyttet til klassemiljøet og samspillet mellom elevene. Skolen forteller at de opplever at psykiske vansker hos elevene er økende. Skolen har styrket rådgivningstjenesten, som sammen med skolehelsetjenesten og elevtjenesten blir mye brukt. Disse tjenestene har et bra samarbeid og er uvurderlig, også for pedagogene. Systemet med overgangsskjema fra ungdomsskolen er etablert og det er et årlig møte med rådgiverne på grunnskolen. Foreldremøtene avholdes veldig tidlig. Skolebasert vurdering Skolen har en plikt til jevnlig å vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen bidrar til at elevene når målene i den generelle delen av læreplanen og de enkelte læreplanene for fagene. Skolebasert vurdering er skolens interne vurdering av kvaliteten på det arbeidet som gjøres, med sikte på å utvikle og forbedre læringsarbeidet til beste for elevene. Dokumentet «Beskrivelse av stillinger i ledelsenansvarsområder arbeidsoppgaver» er et godt eksempel på at skolen har gjort en vurdering av egen virksomhet og deretter fattet beslutninger for veien videre. Skolens plattform er fremkommet gjennom felles utviklingsarbeid, og er overgripende for hele organisasjonen. Plattformen er en operasjonalisering av skolens visjon, ble vedtatt i juni 2013, og er en del av grunnlaget skolen drives etter. Tiltaksplaner skal brukes, men har blitt mindre tema etter at plattformen ble etablert. Organisasjonskartet er revidert flere ganger, og viktige endringene er opprettelse av elevtjenesten, og plassering av en del viktige oppgaver. 4 Timetelling Krav til årstimetall er gitt i det enkelte fags læreplan. Etter tilsyn fra fylkesmannen i 2008 ble fylkeskommunens rutiner og dokumentasjon av undervisning godkjent. Dette fordrer imidlertid at den enkelte skole bruker systemet. Timetelling er også tema for vedtak i fylkestinget FT-024/14, der tilstandsrapporten for videregående skoler ble behandlet.

6 Ver.0.00 Side: 4 av 8 Kunnskapsministeren har gitt signaler om at han vil ha kartlagt undervisningsomfanget i fag i videregående skoler, det gjelder skolens planlegging og gjennomføring av opplæringen, herunder også rutiner for bruk av vikar. Vi har derfor tatt noen stikkprøver, og lagt inn i kompendiet. Lærere er kjent med regelverk for føring av timer, og dette blir fulgt opp i noen grad. Det er likevel forbedringspotensial her, samtidig som det er noen utfordringer knyttet til hvordan store fellesfaglige prosjekt utenfor skoletida, spesielt innenfor musikkfagene, skal håndteres. De tillitsvalgte forklarte underrapportering med at lærerne er redd for at deres timetall skulle bli sett opp mot lærerens timer slik at man ender opp med å bli «skyldig» timer. Samhandling. Medbestemmelse og elevdemokrati Tillitsvalgte: Det gjennomføres medbestemmelsesmøter som ledes av assisterende rektor. Møtene avholdes etter behov, og tillitsvalgte kalles inn. Det er et ønske at disse møtene legges fast i årsplanen slik at møtetidspunkter blir mer forutsigbare, og at sakslister sendes ut i god tid. Det blir dermed enklere å forberede seg og sikre reell medbestemmelse. De ansatte er interessert i skolens og egen utvikling, og er åpen for dialog og positive til mer utvikling av delingskultur. De vil gjerne delta i viktige beslutninger og det er viktig at skolens ledelse legger til rette for dette. De ansatte opplever skolens satsning på relasjonsledelse/relasjonspedagogikk som riktig og viktig og ser frem til videre oppfølgning. Omstillingsutfordringene er tatt opp i medbestemmelsesmøter og prosessene oppleves som krevende. Informasjonsbehovet er stort. Det er mye usikkerhet rundt hva vedtak som er gjort om Kleiva i realiteten betyr. Det er viktig for de ansatte at ledelsen og skoleeier er åpen om hva som foregår, og at alle beskjeder som blir gitt er tydelig og ikke gir rom for tolkning. De tillitsvalgte mener de ansatte på skolen trives på jobb, og oppfatter skolen som en god arbeidsplass. Det formelle rundt personalhåndtering kan det jobbes mer med. Ved skolevandring og kollegabasert veiledning, så er det viktig at den som får besøk er med på å bestemme tema. Dette jobbes det mye med blant annet på studiespesialisering. Når det gjelder klasseledelse så foregår det mye godt arbeid på skolen. Mandagsmøtene på byggfag er eksempel på det. Elevtjenesten som blant annet har vekketjeneste for elever som sliter med å komme seg på skolen er bra. Det er mange faglige team som jobber godt innenfor forskjellige fag, og det er ofte små viktige møter med få personer. Elevsynet er positivt, og gode relasjoner til elevene er viktig. De tillitsvalgte pekte på at skolen har noen markeringer dette året, musikklinja er 25 år, mens skolen runder 100 år. Elevene: Både elevundersøkelsen og dialogen med elevene viser at elevene opplever trivsel på skolen og god støtte fra lærerne. Det er flott når man på spørsmål om hva som er det beste med skolen får svaret; «gode lærere». Det vises også til elevene som i bladet Vesterålen den 11.februar uttalte «Vi har jo så snille lærere. Jeg tror det er mest på grunn av dem at så få slutter på skolen». Elevene gir også miljø/elevtjenesten veldig gode tilbakemeldinger. Følgende siteres «Miljøtjenesten gjør en ufattelig god jobb. Det gjelder kantina og.» Det settes opp halvårsplaner i fagene i god tid slik at arbeidsbelastning og prøver blir fordelt. Lærerevaluering er satt i system, og lærerne ber elevene om tilbakemeldinger på undervisningen. Til tross for dette scorer skolen rødt på temaet egenvurdering på elevundersøkelsen på ST. For første gang er det nå felles elevråd ved skolen, og felles møter holdes på. Elevrådsleder har faste møter med rektor rett etter elevrådsmøtene, og kan ellers komme

7 Ver.0.00 Side: 5 av 8 innom etter behov. Elevene opplever at rektor lytter og at de har innflytelse på skolehverdagen. Representantene i elevrådet finner det vanskelig å engasjere de andre elevene i elevrådsarbeidet. Elevrådet har gjennomført en del sosiale aktiviteter. De har vært involvert i etterarbeidet av elevundersøkelsen, før resultatene skal jobbes videre med i klassene. Elevene gir uttrykk for at noen av spørsmålene i elevundersøkelsen er vanskelig å forstå, og ikke er tilpasset til ungdom. I noen klasser blir ikke undersøkelsen tatt seriøst, og enkelte elevgrupper krysser av svar uten å vurdere spørsmålene. Elevene foreslår å involvere foresatte for å få flere til å ta undersøkelsen seriøst, for eksempel ved å informere om undersøkelsen på foreldremøte. Elever i små klasser peker på fordelene med tett oppfølging og tilrettelegging. Elever i store klasser kan oppleve dårlig plass. På Kleiva merker også elevene usikkerheten i forbindelse med omstillingen. Det elevene trakk frem som øvrige utfordringer var full skolebuss fredager fra Kleiva, svært glatte skoleveier og tidvis kalde klasserom. Oppsummering vgs. er en velfungerende skole med engasjert ledergruppe. Skolens tydelige fokus på å ha gode relasjoner med elevene kom svært tydelig frem gjennom dialogen under skolebesøket, dvs. man kunne finne denne røde tråden gjennom dialogen med ledelse, elever og tillitsvalgte. Skolen synes å har tjent på å jobbe med temaet relasjonsledelse. Skolen har også tydelig fokus på utvikling av pedagogisk praksis. Skolen er langt fremme når det gjelder undervisningsevaluering, og arbeidet med å styrke delingskulturen er godt i gang. Skolen får gode tilbakemeldinger fra elevene, både lærere og elevtjeneste. Skolens plandokumenter er laget før strategiplanen Bedre Læring, men skolens satsningsområder er gode og relevant og henger godt sammen med strategien. Dokumentene er innholdsmessig gode, men det kan synes som at de var litt glemt og bortgjemt? Plandokumentene trenger en oppfriskning og det er ønskelig at sammenheng med Bedre læring tydeliggjøres, og at utviklingsarbeid knyttet til fagopplæringen, som åpenbart skjer, synliggjøres bedre. Når skolen arbeider med å utvikle mer lærende møter, så kan det også være hensiktsmessig å se på møtestrukturer. Skolen har for mange elever med IV i kroppsøving, og må se nærmere på hva som kan gjøres med dette, for eksempel ved å lære av gode eksempler fra andre skoler. Skoleeier ønsker å bruke som eksempel for å gå nærmere i detalj angående tall som kommer fra PULS, og som ligger i det tilsendte kompendiet. Dette for å finne ut hva som fører til avvik mellom skolens tall, og de tall som fremkommer i PULS. Når det gjelder timetelling så har skolen et system, men har potensiale til bedre oppfølging. Planlagte avvik er registrert i systemet på forhånd, mens store musikkprosjekt er en utfordring. Kravene ligger fast, og skolen må håndtere dette. Skolen står i en tøff omstillingsprosess, og det bes om at skoleeier må være så åpen som mulig i prosessen. Det vises til at det er behov for ekstra støtte knyttet til utfordringer i personalsituasjonen. Skolen har fått ekstra midler knyttet til omstillingen og skolen har bedt om støtte til personaltiltak, og vil bli prioritert ved søknad om midler i den forbindelse. Oppfølgningspunkter: Skolen bør fornye sine plandokumenter og tydeliggjøre hvordan man videre skal jobbe med sine satsningsområder. Utviklingsarbeid innenfor fagopplæringa bør synliggjøres. Skolen må fokusere på gode rutiner og godt samspill mellom ledelse og tillitsvalgte.

8 Ver.0.00 Side: 6 av 8 Skolen må ha særskilt fokus rettet mot hva som kan få ned antall IV innenfor kroppsøving. Skolen og skoleeier må ha fokus på informasjon og god samhandling i de omstillingene som er under arbeid. Interne referanser Eksterne referanser