Bodø. Bodø videregående skole fredag 29. november 2013

Transkript

1 Fylkesutdanningssjefens skolebesøk, videregående skole fredag 29. november 2013 ID UTS.F Versjon 0.00 Gyldig fra Forfatter Else Lindvig Verifisert Kurt Henriksen Godkjent <ikke styrt> Side 1 av8 1. Deltakere Fra utdanningsavdelingen: Fylkesutdanningssjef Tone Vangen, rådgiver Kurt Henriksen, rådgiver Kari Mette Aas, rådgiver Else Lindvig. Fra skoleledelsen: Rektor Anne Berit Vikhals, studierektor SF Odd- Ivar Søvik, personal- og administrasjonsleder Per- Arne Imøy, avdelingsleder ST Janne Nilsen, avdelingsleder TIP Andre Aspmo, avdelingsleder spesialundervisning Hilde Nystadbakk, leder elevtjenesten John-Arne Hunstad, leder eksamen/dokumentasjon Sissel Opdal. Fra tillitsvalgte ansatte: Bård Ingar Gullvik, Norsk sykepleierforbund, Steinar Pedersen, MFO, Brian Morsund, NITO, Catrine Albrigtsen, utdanningsforbundet, Dagfinn Normann, Parat, Marit Lind, utdanningsforbundet, Inga- Lill Johnsen, SL, Hege Haugmo, lektorlaget. Fra tillitsvalgte elever: Ayla Mari Kristensen, dans 3.kl, Ståle Abelsen, elevrådskontakt, Sindre Bollestad, SF Vg3, Amanda Bjørnsen, reiseliv Vg2, Robin Mikalsen, bygg/anlegg Vg1, Elise Bolla Nergaard, SF Vg3, Ellinor Ø. Staurbakk, dans vg2, Marte Sandjord, påbygg Vg3, Nora Bendixen, SF Vg2, Marius Mosås, SF Vg1. Skolebesøket bygger på mål for videregående opplæring i Nordland og skolens resultater slik de fremkommer i PULS, tilstandsrapporten for NFK, Skoleporten og KS-systemet. Ut fra en vurdering gjort i forkant på ble det foretatt et valg av tema som ble tatt opp i forbindelse med skolebesøket. Hensikten med skolebesøkene er å få til en god dialog og utvikle en felles kultur for skolebasert vurdering, med sikte på å styrke kvaliteten på læringsarbeidet. I Forskrift til opplæringslova 2-1 om skolebasert vurdering fremgår at: «Skolen skal jamnleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigar har ansvar for å sjå til at vurderinga vert gjennomført etter føresetnadane» Fylkesutdanningssjefens skolebesøk er et ledd i dette arbeidet.

2 Ver.0.00 Side: 2 av 8 2. Faktaopplysninger om skolen Antall ansatte: 336. Antall elevplasser: Økonomisk ramme: Utdanningsprogram: - Studiespesialisering. - Musikk, dans og drama. - Påbygging Vg3. - Byggfag. - Design og håndverk. - Elektrofag. - Helse og oppvekstfag. - Restaurant og matfag. - Service og samferdsel. - Teknikk- og industriell produksjon 3. Elevenes forutsetninger gjennomsnittlig karaktersum Karakterpoengsum fra ungdomsskole Snitt vgs 40,64 vgs - STUD 45,15 vgs - YRK 35,97 Nordland 40,27 videregående skole ligger om lag på gjennomsnittet for Nordland når det gjelder elevenes karakterpoengsum fra ungdomsskolen. De beste forutsetningene har elevene på studieforberedende utdanningsprogram, hvor en stor andel av elevene har høy inntakspoengsum. På flere yrkesfag er det en høy andel av elevene som har inntakspoengsum på laveste nivå.

3 Ver.0.00 Side: 3 av 8 Indekser 4. Gjennomføring vgs vgs - STUD Snitt vgs - YRK Nordland 2.1 Bestått-prosent alle fag 1.termin 71,4 75,81 67,16 75, Fullført og bestått-prosent 66,06 74,11 58,94 68, Sluttet i prosent 6,18 2,15 9,76 5, Antall fraværsdager 8,58 7,91 9,2 9, Andel elever med karakter 1 / ikke vurdert (T1) 2.6 Andel elever med karakter 1 / ikke vurdert (T2) 2.7 Andel elever med karakter 1 / ikke vurdert (Standpunkt) 2.8 Andel elever med karakter 1 / ikke vurdert (Eksamen) 28,6 24,19 32,84 24,34 16,89 9,14 28,11 12,95 14,0 11,2 16,69 12,84 11,19 14,34 7,35 10,17 videregående skole har hatt en fin økning i antall elever som har fullført og bestått siste skoleår. Fra 61,5 % som fullførte og bestod skoleåret 2011/2012 til 68,08 % i 2012/2013. Økningen finner man både på yrkesfag og på studieforberedende. På yrkesfag er økningen god sett i forhold til lavere inntakspoeng, men først og fremst er det resultatene på studiespesialiserende som er blitt bedre. Oversikten viser også at andelen elever med karakter 1/ikke vurdert er redusert fra første til andre termin, spesielt på studieforberedende. Størst reduksjon mellom første og andre termin innenfor yrkesfag finner vi på restaurant og matfag hvor bare 47,46% fikk bestått alle fag termin 1, men hele 64,41 % bestod og fullførte. Av yrkesfagene er det elektrofag som kommer best ut med at 78,2 % får fullført og bestått. På studieforberedende er det musikk, dans og drama med 79,7 % fullført og bestått og studiespesialiserende med 78,3 % som kommer best ut. Når det gjelder fravær ligger skolen under snittet for Nordland både når det gjelder dag og timefravær, men det er forskjeller mellom de ulike utdanningsprogrammene. Vi oppfatter det slik at skolen har tydelig oppmerksomhet omkring elevens fravær, og at elever med begynnende fravær blir fulgt opp. Skolen har iverksatt flere tiltak som de mener har bidratt til den positive utviklingen med hensyn til økt gjennomføring. Blant annet gjelder dette etableringen av samarbeidsteam for en koordinert oppfølging av elevene (S-team). Dette oppfattet vi omfatter alle avdelingene. Et annet eksempel som ble nevnt var at avdelingsleder på studiespesialisering følger elevkullene fra Vg1 til Vg3, og at dette bidrar til å bli god kjennskap til elevene. Elevveileder og «Torsdagsklubben» ble nevnt som et konkrete miljørettet tilbud for elevene som har betydning for elevenes trivsel og motivasjon. Innledningsvis presenterte skolen arbeidet innenfor matematikkundervisning på yrkesfag, der det særlig ble vist til hvordan man arbeidet for å møte utfordringene knyttet til det store behovet for differensiering og det forhold at læremidler og fellesundervisningen i liten grad er tilpasset de svakest presterende elevene. Skolen har egen matematikkoordinator på yrkesfag. For øvrig legges det stor vekt på relasjon lærer- elev, mestringsopplevelser og «virkelighetsretting» av matematikken jf arbeidet i FYR prosjektet ( Fellesfag yrkesfag og relevans). Skolen sier at de har god nytte av FYR og legger vekt på samarbeid mellom fellesfag og programfaglærere.

4 Ver.0.00 Side: 4 av 8 Skolen har også valgt å satse på, i samarbeid med Bodin vg og to skoler i Trondheim, SUNprosjektet. Dette dreier seg om skolebasert utvikling i naturfag gjennom ekstern veiledning og egenrefleksjon. Mer utforskende læring som skaper større engasjement er den grunnleggende ideen, og det tas utgangspunkt i skolens ståsted og behov. Kompetanseutviklingen er obligatorisk for alle lærere i matematikk og naturfag. 5. Avvik standpunkt eksamen, Avvik mellom standpunkt- og eksamenskarakterer vgs vgs - STUD Snitt vgs - YRK Nordland NOR -0,6-0,6 0-0,5 MAT/REA -0,6-0,4-1 -0,5 ENG -0,5-0,5-0,5-0,7 Skolen har god sammenheng mellom standpunkt og eksamen både i norsk, engelsk og matematikk. 6. Elevundersøkelsen 1. Motivasjon og mestring vgs (12 Vår) vgs - STUD (12 Vår) vgs - YRK (12 Vår) Nordland (12 Vår) 1.1 Motivasjon (interesse for å lære) 3,89 3,78 3,99 3, Mestring 3,73 3,77 3,69 3, Faglig utfordring 4,23 4,24 4,22 4, Innsats 3,68 3,55 3,79 3, Indre motivasjon 3,40 3,26 3,53 3, Lyst til å lære 4,05 3,92 4,17 4,12 2. Arbeidsmiljø 2.1 Sosial trivsel 4,21 4,16 4,26 4, Mobbing på skolen 4,73 4,75 4,71 4, Mobbing på nett 4,64 4,70 4,58 4, Fysisk læringsmiljø 2,80 2,73 2,86 3,03 3. Klasseledelse 3.1 Faglig støtte 3,69 3,58 3,80 3, Engasjerende lærere 3,32 3,07 3,54 3, Trivsel med lærerne 3,83 3,68 3,96 3, Tilpasset opplæring 3,41 3,42 3,40 3, Kunnskap om mål og krav 3,71 3,61 3,80 3, Arbeidsro 3,25 3,22 3,27 3, Felles regelhåndtering 2,75 2,60 2,89 2,84 4. Vurdering for læring 4.1 Trygghet 4,14 4,02 4,25 4, Læringsmål og vurdering 2,86 2,69 3,00 2,89

5 Ver.0.00 Side: 5 av Kriteriebasert vurdering 3,23 3,03 3,41 3, Faglig veiledning 3,09 2,88 3,28 3,05 5. Veiledning 5.1 Planlagte samtaler 3,22 3,13 3,30 3, Karriereveiledning 3,13 2,79 3,44 3,19 6. Elevinnflytelse 6.1 Medbestemmelse 2,48 2,35 2,59 2, Elevdemokrati 3,09 3,06 3,12 3,20 7. Digitale verktøy 7.1 Bruk av digitale verktøy 3,46 3,27 3,63 3, Nettvett 3,57 3,53 3,61 3,67 8. Vurdering av fag 8.1 Fornøydhet med programfag 3,52 3,37 3,63 3, Fornøydhet med prosjekt til fordypning 3,67-3,67 3, Arbeidsmåter i engelsk 3,54 3,76 3,47 3, Arbeidsmåter i kroppsøving 3,57 3,45 3,66 3, Arbeidsmåter i norsk 3,35 3,31 3,38 3, Arbeidsmåter i matematikk 3,46 3,33 3,63 3, Arbeidsmåter i samfunnsfag 3,43 3,43 3,43 3, Arbeidsmåter i naturfag 3,57 3,73 3,45 3,57 9. Øvrige variabler 9.1 Forholdet lærer-elev 3,98 3,97 4,00 3, Tilbakemelding 2,62 2,36 2,86 2, Lette eller vanskelige oppgaver? 2,62 2,59 2,65 2, Bruk av arbeidsplaner 2,80 2,80 2,80 2, Støtte og hjelp 2,75 2,74 2,77 2, Valg av utdanningsprogram 1,49 1,49 1,49 1,46 7. Læringsmiljø resultater fra elevundersøkelsen Resultateten fra elevundersøkelsen våren 2012 viser at skolen totalt sett har et godt læringsmiljø hvor elevene trives. Ser en nærmere på ulike variabler i elevundersøkelsen har skolen utfordringer på området klasseledelse, dette gjelder både felles regelhåndtering, arbeidsro og tilpasset opplæring. Det er også utfordringer innen flere utdanningsprogram på områdene vurdering for læring og vurdering av fag, mens på andre utdanningsprogram er elevene mer fornøyd. Resultatene viser at elevene ikke er fornøyd med det fysiske læringsmiljøet, og at det forekommer noe mobbing på skolen. Det fysiske læringsmiljøet vil bli betydelig bedre når ombygging og nybygg står ferdig 2014/2015. I våre samtaler med skolens ansatte ble det opplyst at man i stor grad som en del av skolehverdagen må håndtere elever med rusproblemer og elever med psykiske problemer.

6 Ver.0.00 Side: 6 av 8 Karriereveiledning er et område elevene synes å være lite fornøyd med. Dette gjelder også elevene på noen yrkesfag. Det samme gjelder elevinnflytelse. Forholdet lærer og elev er generelt godt ved skolen. Resultatene fra elevundersøkelsen følges opp i ledermøte hvor skolens resultater drøftes på et generelt grunnlag. Resultatene drøftes også på avdelingene hvor tiltak vurderes. I vårt møte med elevene kom det fram at de har et godt samarbeid med skoleledelsen, og har to faste møter hvert halvår, med mulighet for flere møter ved behov. Elevene gir uttrykk for at de trives på skolen. Engasjementet i elevrådet kunne vært større, og yrkesfag er relativt dårlig representert i elevrådsstyret. Kanskje blir det lettere når skolen blir mer fysisk samlet? Elevene vi samtalte med opplyste at de generelt sett er fornøyd med undervisningen, men at det savnes større variasjon i undervisningen i enkelte fag. Det pekes også på store variasjoner i lærergruppen mht til variasjon i undervisningsformer. Elevene gir uttrykk for at underveisvurderingen kunne vært bedre. De bruker iskole og skulle ønske at dette systemet var mer tilgjengelig på mobilen, kanskje gjennom en «iskole app»? Elevene ønsker seg flere parkeringsplasser i tilknytning til den nye skolen. Antallet parkeringsplasser besluttes i byggeprosjektet, men antallet er i utgangspunktet begrenset på grunn av utbygget areal på skolens tomt. Sykkel og scooterparkering for elevene vil bli prioritert. 8. Ledelse, struktur og organisasjon, utfordringer Skolens visjon er «Læring for framtida». Visjonen er fundamentert i skolens pedagogiske plattform hvor skolen i fellesskap har utdypet og konkretisert visjonen i form av mål, verdier og pedagogisk plattform. Plattformen er et godt fundament for arbeidet ved skolen. Målene konkretiseres i en egen virksomhetsplan som bygger på de fylkeskommunale målene og som innleder med å klargjøre sammenhengen mellom arbeidsoppgavene på ulike nivå i fylkeskommunen. Planen viser på en oversiktlig måte de ulike tiltakene skolen har iverksatt for å nå målene, og synes å være bra forankret på avdelingene og hos de ansatte. Elevene vi samtalte med kjente ikke til skolens pedagogiske plattform. Skolen jobber bevisst med tilbakemeldingskultur og har egen handlingsplan som gjelder for perioden I handlingsplanen er det definert en rekke tiltak. Skolen opplyser at denne satsingen er et resultat av tilbakemelding fra elevene i elevundersøkelsen. Skolen har en fast møteplan med oversikt over interne møter og aktiviteter gjennom skoleåret. Vårt inntrykk er at skolen legger til rette for deling av god praksis og er bevisste på at pedagogisk praksis skal diskuteres. Dette gjøres både i avdelingsmøter, seksjonsmøter og i møter mellom avdelingene. Skolen har en ryddig og fin heimeside med lett tilgjengelig informasjon om viktige sider ved skolen. De tillitsvalgte for ansatte mener at skolen har en god struktur på medbestemmelse, og de opplever å ha en god dialog med ledelsen. De tillitsvalgte ønsker seg imidlertid generelt mer informasjon og er opptatt av at tilsettingsprosesser er godt kvalitetssikret. De tillitsvalgte opplevde å ha muligheter for pedagogiske refleksjoner i interne møter, men det ble vist til at «samarbeidsarenaene» tidvis kolliderer med undervisning og at de noen ganger blir mer intensjoner enn oppfølgning i praksis. Det ble vist til erfaringer med kollegaveiledning som bør utvikles videre. Det ble videre fremhevet at det svært viktig at det holdes fokus på at de strukturene som skal hjelpe lærerne til å hjelpe elevene (utenfor fag) fungerer godt.

7 Ver.0.00 Side: 7 av 8 Når det gjelder KS-systemet er det fullt ut tatt i bruk ved avdeling flyfag, og det jobbes nå med å få dette på plass ved resten av skolen. Skolen mener det vil ta ca 3 år og implementere systemet. Skolen viser til at elevene på skolen pt snakker 12 ulike språk og at det pt finnes 74 enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. Skolen har klart å lage et system for kartlegging av språkkompetanse og organiserer den særskilte språkopplæringen. Utfordringene er imidlertid såpass store at det trengs sterkere støtte fra skoleeier på dette området. Skolen er inne i et svært stort byggeprosjekt som har medført press og påkjenninger for hele organisasjonen i og med at det samtidig har vært full drift ved skolen. Å sørge for tilstrekkelig informasjon gjennom alle ledd har vært særlig utfordrende. Dette temaet har ikke vært særlig berørt under skolebesøket, men denne belastningen må selvsagt tas i betraktning i vurderingene av skolens aktiviteter. De ansatte og ledelsen roser hverandre for tålmodighet og stå på vilje i prosessen. 9. Videre oppfølging Videreutvikle delingskultur Selv om skolen synes å ha arenaer for delingskultur er dette et område som også videregående skole må videreutvikle. Det er variasjoner i resultatoppnåelsen ved skolen og det er viktig at hele skolen kan lære av det som går bra, holde fokus på god praksis og ikke minst bruke denne kompetansen for å utvikle den kollektive kunnskapen. Delingskultur handler også om å ha felles oppmerksomhet omkring de gode resultatene som oppnås i tilknytning til gjennomføring av videregående opplæring. Alle bør ha et eierforhold til i hvilken grad skolen når de målene som er fastsatt i skolens planverk. Skolen bør diskutere om man kan komme i gang med kollegaveiledning som et tiltak. Utvikle det analytiske arbeidet Hva skjer i klasserommet? Hva gjør man når man lykkes? Hvordan brukes denne kunnskapen til å utvikle skolen videre? Dette er sentrale spørsmål. Skolen bør utvikle det analytiske arbeidet og ha fokus på resultatutvikling. Skolen kan i større grad nyttiggjøre PULS som verktøy i denne forbindelse. At skolen på mange områder har en positiv resultatutvikling var ikke kjent blant de tillitsvalgte. Riktig fokus på resultatoppnåelse kan gi positive effekter. Prosjekt fagopplæring og faget Prosjekt til fordypning ( PTF) vg har en stor andel elever på yrkesfaglige program. Overgangen mellom vg 2 og lære er særlig sårbar og mange faller fra opplæringen i denne fasen. Skolen har mange elever som skal formidles og dette temaet bør ha stort og kontinuerlig fokus ved skolen. Skolen bes rette betydelig oppmerksomhet mot tiltakene som ligger i «Prosjekt fagopplæring», samt foreta en gjennomgang av hvordan skolen praktiserer faget PTF. Skolens styringsdokumenter / kvalitetssystemet Skolen har gode styringsdokumenter, og det er viktig at det kontinuerlig arbeides for å vedlikeholde disse og gjøre de kjent for nytilsatte etc. Elevene hadde lite kjennskap til skolens visjon og pedagogiske plattform. Fylkesutdanningssjefen oppfordrer skolen til å bruke dokumentet mer aktivt overfor elevene for å skape en kollektiv forståelse for hva som skal være et læringsmiljø ved skolen. Skolen er kommet sent i gang med implementering av kvalitetssystemet, og dette arbeidet krever fokus i tiden som kommer. Det er viktig at skolen sørger for sammenheng mellom de etablerte styringsdokumenter og kvalitetsstyringssystemet.

8 Ver.0.00 Side: 8 av 8 Timetelling Skoleledelsen bes påse at alle ansatte registrerer avvik i forhold til elevens timetall som forutsatt. Det vil bli foretatt kontroll av dette i forbindelse med tilstandsrapportering. Minoritetsspråklige Skolen viser til utfordringer knyttet til minoritetsspråklige elever, både mht språk og øvrig «ballast» når de starter ved skolen og ber om et sterkere fokus fra skoleeiers side. Oppfølgning av elever med psykiske vansker Skoleledelsen gir uttrykk for at det er behov for gode verktøy for utvikling av læringsmiljøet, og ønsker at skoleeier skal ta initiativ til å vurdere mulige gode verktøy som kan brukes. Spesielt er det behov for å utvikle gode modeller for oppfølging av elever med psykiske vansker. System for rapportering rundt prosjekter og prosjektmidler. Skolen ser positivt på at det er kommet et skriv om søknadsbaserte midler, men utfordret fylkesutdanningssjefen til å følge opp med opplysninger om hvordan det skal rapporteres/hvordan midlene overføres skolene Avsluttende merknader videregående skole er en skole i god utvikling og kan vise til positive resultater i forhold til gjennomføring. Skolen fremstår med en tydelig ledelse som har fokus på utvikling av kvaliteten i skolen. Skolen kunne presentere gode satsninger knyttet til økt kvalitet på undervisningen, for eksempel matematikk på yrkesfag, og skolebasert kompetanseutvikling innenfor naturfag. Resultatutviklingen er særlig positivt tatt i betraktning av at byggeprosjektet ved skolen i flere år har krevd ekstra innsats og fokus fra skolens ansatte. vgs er den største skolen i Nordland med et bredt spekter av krevende yrkesfag. Det er særlig viktig at skolen fremover fokuserer ennå sterkere på samhandlingen med arbeids- og næringslivet og hele det yrkesfaglige utdanningsløpet. Skolen har god oversikt over utfordringer og forbedringsområder, og har i stor grad planer og mål for hva de må gjøre for å bli bedre. De har også klare planer for en mer systematisk gjennomføring av skolevurdering. vg må strekke seg for å nå de målsettingene som er satt for utdanningssektoren, men skolen bør ha gode forutsetninger for kvalitetsutvikling., Tone Vangen Fylkesutdanningssjef