Vest-Lofoten vgs. Skole: Vest-Lofoten videregående skole torsdag 17. oktober 2013

Transkript

1 Fylkesutdanningssjefens skolebesøk, ID UTS.F Versjon 0.00 Gyldig fra Forfatter Kurt Henriksen Verifisert Tone Vangen Godkjent <ikke styrt> Side 1 av13 Skole: videregående skole torsdag 17. oktober Deltakere Fra utdanningsavdelingen Fylkesutdanningssjef Tone Vangen, rådgiver Espen Hepsøe og rådgiver Kurt Henriksen. Fra skolen Fellesledelsen: Rektor Søren Fredrik Voie, assisterende rektor Christian Gravem, avdelingsleder LOSA Gert Westblad, studieleder Viggo Løslett, avdelingsleder HORM Britt-Unni Solaas, avdelingsleder NA, TIP og LMP Kenneth Eliassen Winje, avdelingsleder drift og renhold Arne Lunde, avdelingsleder ST Kim Unstad, avdelingsleder elevtjenester Jan Gunvaldsen, avdelingsleder BY og EF Sten Kolloen, avdelingsleder OPUS Bjørn Kjensli, avdelingsleder IF Trond Ketil Jørgensen, informasjonsmedarbeider Marit Martinsen og kvalitetsleder Thor Høydahl. Tillitsvalgte: Tone Larsen, Utdanningsforbundet. Astrid Kalvik, Lærernes Yrkesforbund. Ivar Bø, Fagforbundet. Elevrådet: Maja Sørvang Dahl, Martine Hoseth Myklebust, Ida M. Storeide, Oda Jakobsen og Lasse A. (?) Hanssen. Skolebesøket bygger på mål for videregående opplæring i Nordland og skolens resultater slik de fremkommer i PULS, tilstandsrapporten for NFK, skoleporten og KS-systemet. Ut fra en vurdering gjort i forkant ble det foretatt et valg av tema som ble tatt opp i forbindelse med skolebesøket. Hensikten med skolebesøkene er å få til en god dialog og utvikle en felles kultur for skolebasert vurdering, med sikte på å styrke kvaliteten på læringsarbeidet. I Forskrift til opplæringslova Skolebasert vurdering fremgår at: «Skolen skal jamnleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigar har ansvar for å sjå til at

2 Ver.0.00 Side: 2 av 13 vurderinga vert gjennomført etter føresetnadane» Fylkesutdanningssjefens skolebesøk er et ledd i dette arbeidet. 2. Faktaopplysninger om skolen Rektor: Søren Fredrik Voie Antall ansatte: 190 Antall elever: 626 Utdanningsprogram: Helse- og oppvekstfag Elektrofag Teknikk og industriell produksjon Naturbruk Restaurant og matfag Bygg og anleggsteknikk Idrettsfag. Budsjett 2013:

3 Ver.0.00 Side: 3 av Hovedområder for evaluering under skolebesøket Hovedområdene for skolebesøket var gjennomføring, faglig resultat og læringsmiljøet 3.1 Elevenes forutsetninger Elevenes forutsetninger Nordland Bygg- og Elektrofag - Helse- og matfag - Teknikk og industriell produksjon (12-13) - Bygg- og Elektrofag - Helse- og matfag - Teknikk og industriell produksjon (11-12) Gjennomsnitt karakterpoengsum 1 Høy kompetanse (>= 50 poeng) 2 God kompetanse (40,0 < 50 poeng) 3 Grunnleggende kompetanse (30 - < 40 poeng) 4 Enkel kompetanse (< 30 poeng) (I faresonen) 40,3 40,3 40,5 45,0 44,8 35,6 36,1 13,6 % 12,3 % 12,1 % 22,3 % 21,8 % 3,1 % 2,8 % 41,2 % 42,4 % 41,5 % 59,4 % 55,9 % 24,8 % 25,8 % 34,3 % 35,8 % 38,3 % 17,9 % 21,0 % 53,1 % 55,3 % 10,9 % 9,5 % 8,1 % 0,4 % 1,3 % 19,0 % 16,1 % De elevene som kommer inn ved videregående skole ligger omtrent på gjennomsnittet i Nordland når det gjelder forutsetninger. Med unntak av naturbruk og teknikk og industriell produksjon (TIP) har alle studietilbud elever med høg kompetanse. Både Helse og oppvekst fag og Restaurant og matfag har et høgt antall elever med et slikt utgangspunkt i forhold til andre skoler. TIP er det fagområdet som siste skoleår hadde den største gruppa med elever med enkelt kompetanse (36,4%). Som ved andre skoler i Nordland har idrettsfag og studiespesialiserende spesielt mange elever med høg kompetanse.

4 Ver.0.00 Side: 4 av Gjennomføring Indekser Snitt Nordland Bygg- og Elektrofag - Helse- og matfag - Teknikk og industriell produksjon (12-13) - Bygg- og Elektrofag - Helse- og matfag - Teknikk og industriell produksjon (11-12) 2.1 Beståttprosent alle fag 1.termin 2.2 Fullført og bestått-prosent 2.3 Sluttet i prosent 2.4 Antall fraværsdager 2.5 Andel elever med karakter 1 / ikke vurdert (T1) 2.6 Andel elever med karakter 1 / ikke vurdert (T2) 2.7 Andel elever med karakter 1 / ikke vurdert (Standpunkt) 2.8 Andel elever med karakter 1 / ikke vurdert (Eksamen) 75,62 77,69 79,3 83,76 87,5 71,31 70,87 68,63 74,64 69,7 80,99 76,98 72,83 68,01 5,7 4,74 4,46 2,48 1,19 6,42 6,62 11,94 10, ,89 11,17 11,02 15,25 24,38 22,31 20,7 16,24 12,5 28,69 29,13 12,99 6,94 12,36 6 5,88 7,97 21,24 12,81 7,29 11,53 6,25 7,39 7,08 15,98 10,19 11,78 16,02 9,66 18,23 12,62 6,25 Ut fra elevenes forutsetninger har videregående skole siste skoleår hatt en meget fin økning i antall elever som har fullført og bestått. Fra 69,7 % som fullførte og bestod 11/12 til 74,64 % i 12/13. Økningen har vært både på y- fag og studiespesialiserende. Vi kan ikke se at noen andre skoler kan vise til så positiv utvikling.

5 Ver.0.00 Side: 5 av 13 I tillegg har skolen samlet oppnådd meget gode resultat på eksamen jf pkt 3.3. Skolen kan også vise til store forbedringer med hensyn til antall sluttere og fravær. Flere av de yrkesfaglige studietilbudene har gjort store forbedringer siste skoleår, og fylkesutdanningssjefen understreket at det var viktig at skolen gjorde seg selv oppmerksom på hva som var årsaken til de positive forbedringene. I forhold til gjennomføring spesielt arbeider skolen tett opp mot lokalt næringsliv og har fokus på å knytte opplæring i skole tett opp mot praksis i næringslivet. Skolen har flere formelle partnerskapsavtaler og bransjemøter med lokalt næringsliv. I møte med næringslivet er det fokus på den 4-årige opplæringen ikke «to pluss to». Tema som har vært tatt opp i disse møtene er: Prosjekt til fordypning (PTF), læreplanforståelse, roller skole bedrift osv. Skolens ledelse viste også til at avdelingene ved avdelingslederne skulle ha et tett samarbeid med elever og foresatte. De har fokus på klasseledelse og et tett samarbeid med grunnskolen. Det siste året har de i samarbeid med grunnskolen spesielt sett på fagene matematikk og kroppsøving. Skolen har utmerket seg i arbeidet med minoritetsspråklige for å styrke forutsetningene og bedre gjennomføring. Skolen er av fylkesmannen i Nordland utpekt til å være fokusskole for flerkulturell og tospråklig opplæring. Skolen har ansvaret for språkopplæringen av minoritetsspråklige i Vestvågøy kommune og elevene som fortsetter på videregående skole oppnår gode resultat etter deltakelse på denne opplæringen. Skolen har jobbet aktivt for å redusere fraværet og skolen mener at ved å få redusert fraværet har de fått økt gjennomføring. Skolen har gjennomført risikoanalyse i forhold til sluttere og fravær. Det har vært gjennomført kurs i risikovurdering som har gitt de ansatte et tydeligere bilde av utfordringene rundt elevene. De ansatte og elevene er flink til å bruke støtteapparatet ved skolen. Oppfølgningstjenesten følger tett opp sammen med rådgiver og skolens PPtjeneste. Støtteapparatet har jevnlige møter i «S-team «eller samhandlingsmøte rundt elevene, for å koordinere og fordele ansvar for å følge opp elevene som har fravær. Både elever, ansatte og ledelse påpekte betydningen av KS (kvalitetssystemet). Gode rutiner og fellesforståelse har gjort at skolen totalt sett har en bedre og felles oppfølging av kjernevirksomheten. Alle partene bruker systemet for å tilkjennegi forbedringsområder, og systematisk oppfølging har gitt resultat. Jfr risikoanalyse i forhold til sluttere og fravær.

6 Ver.0.00 Side: 6 av 13 Orden og atferd ved skolen er god. 3.3 Avvik standpunkt og eksamen/ Resultat (se ny overskrift fra Tone) Avvik over 0,5 regnes som høyt Avvik mellom standpunkt- og eksamenskarakterer Snitt Nordland Bygg- og Elektrofag - Helse- og matfag - Teknikk og industriell produksjon (12-13) - Bygg- og Elektrofag - Helse- og matfag - Teknikk og industriell produksjon (11-12) NOR -0,5-0,4-0,7-0,4-0,7 0 0 MAT/REA -0,5 - -1,2 - -1,2 0 0 ENG -0,7-0,6 - -0,5 0-0,7 - Skolen har god sammenheng mellom standpunkt og eksamen. Det er en positiv utvikling i karakterer fra ungdomsskolen til vgs både på yrkesfag og studiespesialiserende. Dette kan få av våre videregående skoler vise til. Under pkt 3.2. viste vi til at skolen hadde en positiv utvikling med fullført og bestått på flere programfagområder. Dette har tydeligvis også slått ut på eksamensresultatene. Skolen har totalt sett oppnådd meget gode resultat i forhold til gjennomsnitt for Nordland. Vi kan ikke vise til lignende resultat ved andre skoler i Nordland. Her er noen eksempler: Resultat eksamen (snittkarakter) 12/13: NFK: : Fag: 3,89 4,9 Historie 4,18 5,0 Religion 3,98 4,14 Byggfag 3,71 4,29 Elektro 3,96 4,54 Helse og oppvekst

7 Ver.0.00 Side: 7 av 13 3,85 4,03 Idrettsfag 3,93 4,2 Restaurant og matfag Norsk Vg3 lå både på hovedmål, sidemål og muntlig noe over resten av Nordland. Skolens ledelse var oppmerksom på de gode resultatene og assisterende rektor hadde presentert resultatene for de ansatte ved åpningen av nytt skoleår. Fylkesutdanningssjefen oppfordret skolen til å bevisstgjøre seg suksessfaktorene for å bruke det i videre utvikling av skolen. Flere avdelingsledere ga uttrykk for at undervisninga hadde endret seg ved at de er blitt tydeligere fokus på målkrav og vurderingskriterier. Dette gjorde at elevene var mer bevisst hva som skulle til for å få bedre karakterer. Fokus på eksamen hele skoleåret og vurdering for læring har vært en suksess. Skolen har hatt fokus på fagsamtalene og viste til at det er avgjørende at lærerne har gode holdninger og har fokus på at elevene skal lære noe. Implementering og forståelse for elevenes læringsprosess har blitt bedre gjennom å bruke av Kvalitetssystemet. Skolen har jobbet mye med kjennetegn for måloppnåelse og vurderingskriterier. Skolen pekte på at elevene som kommer fra grunnskolen kan dette og det er viktig at det blir fulgt opp i vgs. I vår samtale med elevene gav de uttrykk for at de gjerne ville høre om skolens gode resultater. Her har skolen en jobb å gjøre. Elevene bør som samlet gruppe få høre om de positive resultatene de oppnår.

8 Ver.0.00 Side: 8 av Elevundersøkelsen Indikatorer Snitt Nordland Bygg- og Elektrofag - Helseog matfag - Teknikk og industriell produksjon - Bygg- og Elektrofag - Helseog matfag - Teknikk og industriell produksjon Sosial trivsel 4,27 4,34 4,33 4,33 4,33 4,34 4, Trivsel med lærerne 3,93 3,9 3,95 3,82 3,95 3,99 3, Mobbing på skolen 4,71 4,72 4,71 4,83 4,71 4,6 4, Motivasjon 3,9 3,89 4 3,78 4 4, Innsats 3,68-3,72-3,72-3, Lyst til å lære 4, Indre motivasjon 3,42-4,19 3,59-4,19-4,19-3,59-3, Forholdet lærer-elev 3,98 3,97 3,96 4,03 3,96 3,91 3, Arbeidsro 3, Fysisk læringsmiljø 3,03 3,33 3,23 3,03 3,07 3,3 3,23 3,36 3,23 2,89 3,07 3,2 3,07 har ikke gjennomført elevundersøkelsen i Ut fra undersøkelsen i har elevene ved skolen det meget bra og trives godt. Både resultatet fra elevundersøkelsen og i møte med elevene gir de uttrykk for at de trives godt på skolen. Elevene ga uttrykk for at de hadde kompetente lærere og de følges godt opp i fagene. De opplever å bli tatt på alvor og får god hjelp. Elevsamtalene blir tatt seriøst. Elevundersøkelsen blir tatt opp i klassene. Vurderingspraksis ved skolen er svært forskjellig blant lærerne. Elevene mener det er lite mobbing ved skolen.

9 Ver.0.00 Side: 9 av 13 Skolen har et elevrådsstyre for skolen. De kommuniserer gjennom facebook, «dassnytt», og har faste møter med skolens ledelse. De var glade for at de hadde fått avtale om å møte rektor hver 2. mnd. De viste til at de hadde godt samarbeid med elevrådskontakt. Elevene mente at lærefravær har vært en utfordring på skolen, men at dette er blitt mye bedre den senere tid. Elevene bruker KS-systemet. Skal gjennomføre opplæring i klagestigen for å unngå at elevene foretar henvendelser i feil rekkefølge og legger inn for eksempel klager på lærer uten at det er tatt opp med den det gjelder. Klagestigen er det elevrådet selv som skal gi opplæring i. Arbeidsro har vært en utfordring ved skolen. Elevene mener det knytter seg til spesielle klasser. Plassproblemer en utfordring. Elevene har tatt opp saker knyttet til fysisk læringsmiljø. Det meste av dette blir utsatt av ledelsen i påvente av nybygg. Det opplever elevene som frustrerende. Elevrådet jobber med: Elevrådsrommet. Malt og pusset opp. Bli mer aktiv i skolen for å gjøre de andre elevene kjent med elevrådet. «Gameification» ; konkurranse for å øke aktiviteten blant elevene Klage på kantinematen, dusjanlegg idrettshall, stoler/utstyr og de ønsker grafiske kalkulatorer som kan leies ut til elevene. 4. Ledelse, struktur og organisasjon Skolens visjon er: «For fulle seil mot framtida» Mål og strategidokument fra 2010 og man har i den senere tid nåjobbet med en revidering av dokumentet. Dokumentet som ble fremlagt viser en tydelig plan med målkrav og ansvarliggjøring. De nye målene for utdanningssektoren i Nordland skal hensyntas. Revidert plan blir kraftig redusert med hensyn til omfang og mål og resultat tydeliggjøres i samme fargekode som brukes i PULS.

10 Ver.0.00 Side: 10 av 13 Mål- og strategidokumentet signaliserer både langsiktighet i arbeidet med å utvikle skolen og kortsiktige tiltak for å forbedre utfordringer i nå-situasjonen på hver avdeling. Ledelsen mente dokumentet var godt forankret i skolen, men de tillitsvalgte ønsket sterkere involvering for å få et eierforhold til dokumentet. Skolens mål- og strategidokument er meget godt formulert og kan være et svært viktig redskap i utviklingsarbeidet. Det er imidlertid viktig at skolen tar seg tid til å forankre dokumentet hos de ansatte. Skolen har en tydelig ledergruppe. Selv om skolen har to studiested med betydelig geografisk avstand i mellom fremstår skolen utad som en skole. For ansatte og elever vil det i det daglige mange ganger oppleves som man er to skoler. Gjennom opplæringen med PwC fikk ledelsen tid til å fokusere og diskutere samhandling hvilket de opplevde som meget nyttig. videregående skole har satset på prosjektledelse og brukt kunnskapen for å tydeliggjøre og sette i verk tiltak. Klasseledelse, vurdering for læring og arbeid med felles holdninger har vært viktige prosjekt som har vært styrt etter dette prinsippet KS-systemet har også vært en suksessfaktor ved at rutiner og viktige dokumenter i arbeidet med elevene er samordnet. Systemet fører til at flere går i takt. ISO-sertifiseringen gjør at skolen blir kikket i kortene vært år. Elevene bruker også KS og sender avvik. Ledelsen mener at de ansatte etter hvert har fått et positivt forhold til KS og ser at det gir en gevinst i hverdagen. De tillitsvalgte var også enige i dette. Skolen har jobbet mye med å sikre virksomheten og viktige områder i opplæringen, for eksempel elevsamtaler. Denne arbeidsformen sikrer at alle blir dratt med og at det foreligger felles standarder. KS har ført til forutsigbarhet og tillitsvalgte menet de ville «føle seg naken» uten kvalitetssystemet. De ansatte mente allikevel at avviksmeldinger og oppfølging kunne bli bedre og mente skole heim samarbeid ved skolen ikke var kvalitetssikret. Samarbeidet mellom ledelsen og de tillitsvalgte for ansatte er bra. Det er faste møter med innkalling og referat. De tillitsvalgte mener at kommunikasjonen med ledelsen har utviklet seg positivt den senere tid. Det er også avsatt og organisert tid til medlemsmøte for organisasjonene. Møteinnkalling (form) ligger i KS. Begrepsbruken på møtene er forskjellig ved

11 Ver.0.00 Side: 11 av 13 denne skolen fra det en finner i organisasjonslivet for øvrig. Drøftingsmøte er i andre sammenhenger det formelle møtet. Skolen bør kanskje se på dette og legge seg på linje med resten av organisasjonen i NFK. vg er den eneste av våre skoler som har satt kollegaveiledning i system på en avdeling og har angitt dette som fremtidig satsningsområde. Dette ser vi svært positivt på- Kollegaveiledning er fastlagt i timeplanene ved avdeling Helse og Oppvekst. Avdelingsleder viser til at dette har styrket tilliten til hverandre og bidratt til faglig og personlig vekst. Kollegaveiledningen kombineres med skolevandring. Systematikken rundt kollegaveiledning og skolevandring kan ikke gjenfinnes på hele skolen. Skolen har også satt fokus på relasjonsledelse, hvor dette med relasjonelt mot og det å tørre å utfordre har vært viktig. Timetelling blir ikke gjort som forventet på hele skolen. I forkant sjekket vi IF, Na, RM og påbygning. Kun to eller tre fellesfaglærere på IF og RM fører, utover dette er det ingen som fører timene slik de skal. Skolen har vært aktiv med å ta tak i langsiktige og kortsiktige utfordringer. Utfordringen blir å makte å videreføre den fine utviklingen og få de gode tiltakene til å fungere over flere år. er en god bidragsyter til regional utvikling. Skolen ønsker mer fokus på dette området fra utdanningsavdelingen. Ledelsen mener at fylkeskommunen sentralt legger opp til en for byråkratisk søkeprosess for å få tilgang til midler i dette arbeidet. Bør kanskje samordnes og forenkles. Skolen mener også at «vanntette skott» mellom avdelingene på fylkeshuset medfører dårlig samhandling som påvirker skolen negativt.

12 Ver.0.00 Side: 12 av Videre oppfølging 5.1 Videreutvikling av planverket og det analytiske arbeidet Skolen har en god visjon, og et mål- og strategidokument som er kjent internt. videregående skole er i ferd med å revidere strategidokumentet og skolens ledelse må på se at de ansatte blir trukket med i arbeidet slik at det skapes eierskap i hele organisasjonen. Det er et krav til samtlige videregående skoler i Nordland om å ta i bruk PULS og utvikle den analytiske kompetansen. Hva skjer i klasserommet? Hva gjør man når man lykkes? Hvordan brukes denne kunnskapen til å utvikle skolen videre? Skolen må ha fortsatt oppmerksomhet på egne resultater og hva som er med på å styrke elevenes læring og læringsresultat. Skolen har mange gode resultater å vise til, men kan bli bedre på å synliggjøre suksessfaktorene og informere ansatte, elever og omgivelsene om dette. 5.2 Skolevandring og kollegaveiledning Kollegaveiledning og skolevandring er satt på dagsorden ved skolen, men ikke fått like stort omfang på hele skolen. Fylkesutdanningssjefen oppfordrer skolen til å se på hvordan man kan systematisere og videreutvikle denne arbeidsformen. 5.3 Timetelling Skolen har et kontinuerlig pålegg om å følge opp dette og oppfordres til å søke bistand hos utdanningsavdelingen etter behov. 5.4 Vurdering for læring Elevene ga tilbakemelding på at det var stor variasjon med hensyn til lærernes vurderingspraksis. Skolen jobber aktivt med dette og oppfordres til å styrke fokus på vurdering for læring. 5.5 Prosjekt til fordypning Skoleledelsen satte i gang et arbeid i høst med samordning og styrking av faget prosjekt til fordypning. Dette er et viktig arbeid som fylkesutdanningssjefen oppfordrer skolen til å sette i system og videreføre. 5.7 Avsluttende merknader kan vise til mange gode resultat siste skoleår og ledelsen er tett på. Få andre skoler i Nordland kan vise til en så positiv utvikling. Det blir derfor viktig framover å gjøre de riktige tiltakene som fører til at skolen fortsetter å produsere gode resultat i årene framover. Skolen samarbeider godt med lokalt næringsliv og er en sterk bidragsyter til regional utvikling. I det

13 Ver.0.00 Side: 13 av 13 aktive utviklingsarbeidet som skjer ved skolen er det viktig at ledelsen er seg bevisst hva en mister på veien til fordel for nye tiltak. Medbestemmelse har vært en utfordring, men fra høsten 2013 har det fungert meget godt. Samarbeidet med elevene og de ansatte er viktig for å få til et kollektivt løft i fremtiden. videregående skole har et godt samarbeidsklima i og mellom alle nivå. Det er gode relasjoner mellom elevene og lærerne, og gjennom ulike læringsfremmende tiltak og tett oppfølging av elevene vil skolen få gode resultater både når det gjelder karakterer og gjennomføring. Skolen har gode forutsetninger for ytterligere positiv utvikling. Tone Vangen Fylkesutdanningssjef Interne referanser Eksterne referanser