Vest-Lofoten. Skole: Vest-Lofoten videregående skole Dato: 28 okt 2015

Transkript

1 Fylkesutdanningssjefens skolebesøk - ID UTS.F Versjon 0.00 Gyldig fra Forfatter KMA Verifisert TEV,ØJ Godkjent <ikke styrt> Side 1 av11 Skole: videregående skole Dato: 28 okt 2015 Ansvarlig: Teknisk ansvarlig: Fylkesutdanningssjef Tone Vangen Rådgiver Kari Mette Aas Deltakere: Fra utdanningsavdelinga: Fylkesutdanningssjef Tone Vangen Assisterende fylkesutdanningssjef Øystein Johannessen Rådgiver Kari Mette Aas Fra skoleledelsen: Rektor Søren Fredrik Voie Assisterende rektor Christian Gravem Avdelingsleder ST/ID Kim Unstad Avdelingsleder BA/EL Sten Kolloen Avdelingsleder/HO/RM Britt Unni Solås Avdelingsleder elevtjenesten Jan Gunvaldsen Studieleder Trond Jørgensen Leder OPUS, Per Blix Tillitsvalgte: Utdanningsforbundet, Erlend Langstrand (vara) Fagforbundet, Annie Antonsen Parat, June Bjerkli NITO, Per-Anders Bertheussen LY, Kenneth Eliassen-Winje Elever: Knut Arne Kuntze HO1C Jostein René Larsen EL1C Bendik Sebastian Hansen ST1C Erlend Hammer ST3P Tobias Mittershifftaler ST3B elevrådsleder Ida Mari Tangen Storeide ST3P Hilde Lauman ST3A Dialogmøtet bygger på Mål for videregående opplæring i Nordland, Bedre læring strategiplan , Tilstandsrapport 2014, skolens resultater slik de fremkommer i PULS, skolens plandokumenter samt Veiledningsmateriell felles nasjonalt tilsyn Utdrag av dette er sammenfatta i et skolebesøkskompendium som skolen har mottatt på forhånd. Generelt om skolen Studietilbud:

2 Ver.0.00 Side: 2 av 11 Antall elever: Antall ansatte: Ordinære elever: 571 Pedagogisk ansatte: 119 Vg3 i skole: 4 Ikke-pedagogisk ansatte: 49 Særskilt-elever: 1 Lærlinger: 11

3 Ver.0.00 Side: 3 av 11 Hovedområder for evaluering under skolebesøket: Bedre Læring Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringa Timetelling Samspillet på skolen, medbestemmelse og elevdemokrati Bedre læring strategiplan Profesjonell skoleledelse Skolen tok i sin presentasjon utgangspunkt i hvordan man har arbeida med ulike prosjekter som man har fått tiltaksmidler til for å understøtte arbeidet med strategien Bedre læring. Ved videregående skole har man en lang tradisjon for å organisere skoleutviklingsarbeid i prosjekt. Slike prosjekt gjennomføres med klart definert prosjektledelse, prosjektbeskrivelse, målsetting, gjennomføring og ei avsluttende prosjektevaluering. Prosjekt som gir gode resultat, fases inn i normal drift etter at prosjektet er avslutta. Skolen presenterte seks prosjekt de har gående for å øke elevenes læringsutbytte og hindre frafall. De ble etter tur presentert av prosjektleder. Skolen har også øvrige prosjekter i drift som ikke ble spesifikt presentert under skolebesøket. Klasseledelse er et prosjekt som har eksistert sida 2009, men man skifter fokusområde fra år til år, for eksempel kollegabasert veiledning, den profesjonelle lærer, læringsstrategier eller felles håndheving av regelverk. Det har vært god sammenheng mellom de ulike hovedtemaene, og den røde tråden har vært at den trygge og profesjonelle læreren skaper den trygge eleven. Skolen har enda ikke landa på hvilket fokusområde som skal settes for , det kan bli klasseledelse i en digital verden eller veiledning av elever med psykiske problem. Skolen innhenter fageksperter til å forlese for skolens lærere i det utvalgte temaet. IKT for læring er et prosjekt som skal heve kompetansenivået til både lærere og elever slik at IKT kan nyttes på en rasjonell måte i opplæringa. En tar sikte på å utdanne superbrukere som kan ta seg av intern kursing. IKT-satsinga kommer som et resultat av en erkjennelse at skolen er noe tilbakestående på IKT-feltet, lærere trenger å lære seg systemene før de kan nyttes pedagogisk. Skolen etterlyser tydeligere føringer og mer informasjon fra fylkesnivå på dette området. Tett på oppfølgingslærer på yrkesfag er et prosjekt som tar sikte på å hjelpe elever med svake ferdigheter i fellesfag. Tidligere satte man inn tolærer i hvert enkelt fag en elev sliter med eller satte i gang gruppeundervisning, men ofte stod ikke resultatet i stil med ressursbruken. Nå prøver skolen ut ei ordning der eleven skal undervises i vanlig klasse og der klassens faglærer er fullt ut ansvarlig for undervisning og vurdering, men der eleven får oppfølging av én lærer i alle fellesfag. Det er lettere å være tett på og oppnå helhet nå når denne oppfølgingslæreren har ansvaret for oppfølging i alle fellesfaga. Målgruppa er de faglige svakeste, men likevel ungdommer som har forutsetninger til å lykkes med å bestå. Oppfølgingslæreren skal hjelpe til med å holde motivasjonen oppe, med å strukturere skolearbeidet, skape refleksjon og gi veiledning. Eleven slipper med å forholde seg til én fast lærer som har ansvaret for oppfølging. Ønska effekt er bedre oppmøte, bedre resultat og færre sluttere. Sommerskole for ungdomsskoleelever før Vg1 er et opplegg der enkeltelever i 10. klasse får tilbud om tre uker med opplæring i kombinasjon med arbeid. Det er rådgivere på

4 Ver.0.00 Side: 4 av 11 ungdomsskolene og OT-lærer som velger hvilke elever som får tilbudet. I de tre ukene er de to dager på og får undervisning og tre dager i lønna arbeid (300 kroner per dag). På skoledagene arbeider de med norsk, engelsk, naturfag og matematikk. Ingen av de som gikk sommerskolen 2014, slutta i løpet av Vg1. Samarbeid med grunnskolene er et prosjekt der en ønsker å skape sømløse overganger mellom ungdomsskole og videregående, særlig i fag som har en sammenhengende læreplan. Dette arbeidet kan til tider være vanskelig fordi mange kommuner er små og har liten skoleadministrasjon til å drive slikt arbeid. har imidlertid nå fått på plass samarbeidsavtaler med alle kommunene i regionen der det er fastslått at lederne skal møtes to ganger per år. Der samarbeidet har lengst tradisjon og der det fungerer best, er på rådgiversida. Der har man et fellesforum, og det er god infoflyt om elever i overgangen. I faget Utdanningsvalg hospiterer ungdomsskoleelever på videregående, og dette fungerer ifølge skolen meget godt. Det man nå ønsker å gå videre med, er å få i gang fagsamarbeid. I første omgang forsøker skolen å samle naturfaglærere i begge skoleslag, så vil man eventuelt bygge dette ut. Det har tidligere vært et tilsvarende tiltak for kroppsøvingslærere, men erfaringsmessig er det vanskelig for ungdomsskolelærere å få fri for å delta. Det sjette prosjektet skolen har i gang, er FYR arbeidet med fellesfag, yrkesretting og relevans som ledes av Utdanningsdirektoratet. Skolen opplever det som et skolebasert utviklingsprosjekt og det opplyses at det har vært jobbet godt på området. Skolen har årlig revisjon og evaluering av tiltak og prosjekt. Da avgjøres det hvorvidt det lykkes og skal fortsette, eller om man ikke ser resultater slik at tiltaket skal legges bort. Det er også mulig å gå inn og justere eller revidere tiltaket. Skolens ledelse legger vekt på analyse og at det formidles til alle ansatte hvordan man ligger an for eksempel går man gjennom våren eksamensresultat og karakteroppgjør ved skolestart om høsten. Elevundersøkelsen legger premisser for videre satsinger. Skolen har svært gode styringsdokumenter. Skolen har også et vel fungerende KS-system, og kvalitetsstyringa styrkes av at skolen har regelmessige tilsyn fra Veritas og sjøfartsmyndigheter fordi man har en maritim fagskole. Som et ledd i kvalitetssystemet har skolen prosedyrer for å kvalitetssikre opplæringa, dette er beskrevet i årshjulet. Det omfatter sjekklister for elevsamtaler, fagsamtaler, framdriftsplaner og liknende, og dette gjøres til gjenstand for internrevisjon. Profesjonell undervisning er skole som ligger nær fylkessnittet på mange kvalitetsindikatorer for læringsresultat, men det siste året synes det som man har lyktes bedre på yrkesfag enn på studieforberedende utdanningsprogram. Dette gjelder både fullført og bestått skoleår, eksamensresultat og overganger. Både Vg3 studieforberedende og påbygging hadde i en del svakere resultat enn fylket ellers på indikatoren fullført og bestått skoleår. Skolen har flere gode prosjekt på gang, og mange av dem synes mest retta mot svake elever på yrkesfag. Det kan være noe tidlig å trekke konklusjoner, men det vil kanskje bli mulig etter hvert å se at disse tiltaka retta mot yrkesfagelever i faresonen gir gode resultat, for eksempel sommerskole og oppfølgingslærer. Det er færre tiltak som er spesifikt retta mot undervisninga på studieforberedende, men det er kan hende her skolen nå har noe å hente.

5 Ver.0.00 Side: 5 av 11 Profesjonell fag- og yrkesopplæring I forrige skoleår fullførte og bestod nesten 83 % av elevene på Vg2 yrkesfag og de hadde også svært gode resultat på avsluttende tverrfaglige eksamen. Det er også forholdsvis få skoleårssluttere på yrkesfag på, særlig på Vg2. Skolen har lyktes godt med å hjelpe elevene sine til å skaffe seg lærekontrakt. Skolen har Karrieresenteret som en av sine hjelpere for å veilede ungdommen om muligheter i arbeidsmarkedet. Det er kun tre elever på alternativ Vg3 i skole, én av disse er lærekandidat, de to andre er fra elektro, og de er foreløpig utplassert i bedrift. Skolen har et utstrakt samarbeid med næringslivet, slikt samarbeid er det lange tradisjoner for ved skolen. Nå har man blant anna fått på plass en avtale om hospitering med Lofotprodukt AS der to lærere og to instruktører fra bedriften skal hospitere hos hverandre. Dessuten legger man stor vekt på å rekruttere ungdomsskoleelever til de yrkesfaglige Vg1-klassene ved skolen slik at bredden i tilbudet opprettholdes. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringa Gjennomføring har hatt noe ujevn utvikling på indikatoren fullført og bestått skoleår de siste åra. Skoleåret fullførte og bestod 83 % av elevene på Vg2 yrkesfag skoleåret, noe som er meget sterkt og framgang fra tidligere år. Derimot er tilsvarende prosent for Vg3 studieforberedende bare på 66 %, noe som er en del svakere. Også gjennomføring på påbygging ligger en del lavere enn fylkessnittet med 62 %, men dette er allikevel ei forbedring fra forrige skoleår. Man skal lese slike tall med forsiktighet, for det er ikke unaturlig med svingninger. Skolen hadde forrige skoleår 22 elever som slutta i løpet av året, dette utgjør 3,9 % av elevene, og er under fylkessnittet. Andelen elever med normal progresjon fra Vg1 til Vg2 var høsten 2015 utmerka seg positivt med 85 % - hvilket er nært fylkets måltall på 87 %. Også overgangen fra Vg2 til Vg3 yrkesfag er svært god med 65 %, her ser vi resultatet av godt arbeid med PtF og formidling. Dagfraværet blant elevene har gått ned med et par dager i snitt de siste åra og ligger på 8,2 dager. Timefraværet er 17 timer, og her er det rom for nedgang.

6 Ver.0.00 Side: 6 av 11 Faglige resultater Elevene ved videregående skole har et faglig grunnlag som ligger nær fylkessnittet. Det er derfor ikke overraskende at også eksamensresultat fra skriftlig sentralgitt eksamen ligger tett opptil fylkessnittet i de fleste fag. Karakteren i matematikk på Vg2 studieforberedende skiller seg ut i positiv lei, mens det var svake resultat i treningslære 2 og sosialkunnskap. Skolen har jevnt over meget godt nivå på de tverrfaglige praktiske eksamenene på Vg2 yrkesfag. På Bygg- og anleggsteknikk, Helse- og oppvekstfag samt på Restaurant- og matfag er det en noe stor andel av elevene som IV. Dette er utdanningsprogram der det er nødvendig å kontinuerlig arbeide mot fravær. Læringsmiljø Elevundersøkelsen høsten 2014 har særdeles gode resultat: er en skole der de fleste elevene trives og mener de mottar relevant opplæring. De opplever at skolens lærere gir dem støtte og at det er felles regelforståelse på skolen. Også rådgivingstjenesten får topp skår. Det er i særdeleshet på yrkesfag at elevene er storfornøyde, mens elevene på studieforberedende er mer mellomfornøyde med opplæring, underveisvurdering og egenvurdering. De rapporterer dessuten om vesentlig lavere motivasjon og innsats enn elevene på yrkesfag. Om man derimot bryter resultata ned på utdanningsprogram, finner man to utdanningsprogram som høsten 2014 skiller seg ut, det vil si der elevene er mer misfornøyde. Det eine programmet er Naturbruk der flere indikatorer lyser rødt. Noen av disse angår elevenes trygghet på skolen og det psykososiale miljøet (trygt miljø, mobbing, arbeidsro, felles regler), og vi må forutsette at skolen allerede høsten 2014 satte inn tiltak. Det er også urovekkende at elevene på Naturbruk opplever seg sjøl som lite motiverte og at de har lav innsats. Det andre utdanningsprogrammet som skiller seg negativt ut, er Idrettsfag. Det er besynderlig at elevene her vurderer at de har lav innsats og at opplæringa ikke er relevant. De savner også arbeidsro. Det legges til grunn at skolen har særlig oppmerksomhet retta mot disse programma i forbindelse med årets elevundersøkelse og umiddelbart setter inn tiltak dersom tilbakemeldingene ikke er vesentlig bedre. Skolebasert vurdering Skolen har en plikt til jevnlig å vurdere i hvilken grad organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringa bidrar til at elevene når måla i den generelle delen av læreplanen og de enkelte læreplanene for fag. Skolebasert vurdering er skolens interne vurdering av kvaliteten på det arbeidet som gjøres, med sikte på å utvikle og forbedre læringsarbeidet til beste for elevene. Som et ledd i forberedelsene til skolebesøket besvarte skoleledelsen på utvalgte spørsmål fra egenvurderingsskjema laget i forbindelse med felles nasjonalt tilsyn Skolen har for det vesentlige opplyst at de har nødvendige rutiner på plass. Skolen må likevel arbeide videre for å sørge for at rutinene dokumenteres og benyttes av alle. Skolene har et solid planverk på plass og også rutiner for å følge opp at rutiner blir fulgt. Skolen har på plass prosedyrer for internrevisjon. Kvalitetssystemet har lenge vært på plass siden skolen har sertifiseringskrevende utdanninger. Styringsdokumentene slik som mål- og strategidokumentet er proffe og viser at skolen har en langsiktig strategi for skolens utvikling. Skolen har som én av få tatt i bruk PULS for å sette opp mål for tiltak og for å sjekke tilstanden og resultatoppnåelse.

7 Ver.0.00 Side: 7 av 11 I egenvurderingsskjemaet kommer det fram at skolen har rutinene som etterspørres på plass, men i tilfelle et tilsyn vil skolen måtte dokumentere systemet i mer detalj enn det som er gjort her. 4 Timetelling Krav til årstimetall er gitt i det enkelte fags læreplan. Etter tilsyn fra fylkesmannen i 2008 ble fylkeskommunens rutiner og dokumentasjon av undervisning godkjent. Dette fordrer imidlertid at den enkelte skole bruker systemet. Timetelling er også tema for vedtak i fylkestinget FT-024/14, der tilstandsrapporten for videregående skoler ble behandlet. Vi har derfor tatt noen stikkprøver, og lagt inn i kompendiet. Kontrollen av en Vg1-klasse Restaurant- og matfag. Med unntak av to-tre fellesfaglærere er det ingen som følger rutinene for å føre avvik fra timeplanlagte timer slik at leder og lærere her ikke kan fastslå om elevene får dem undervisninga de har krav på. Sjøl om skolen hevder at det ved lærerfravær byttes timer slik at undervisningstida blir dekket uten at dette kommer til uttrykk i regnskapet og at også timeplanen endres ved arrangementer, så virker det lite sannsynlig at det ikke også ellers har vært noen uforutsette avvik. Denne mistanken ble bekrefta ved at elevene i elevrådsstyret uttrykte stor misnøye med mange lærerløse timer. Også de lærertillitsvalgte meldte fra om at rutinene ikke blir fulgt eller fulgt opp av lederne slik som skoleeier forutsetter. Kontrollen av Vg1 Idrettsfag viste også avvik fra rutinene kun én av lærerne fører avvik når timer ikke blir avholdt som forutsatt eller når timer kommer i tillegg. Videre ble timetallet i faget Aktivitetslære 1 diskutert, læreplanen fastslår minste undervisningstimetall til 140, mens skolen fag- og timefordeler kun 111 undervisningstimer. Denne saken ble ikke tilfredsstillende avklart, og vi har derfor sett på fag- og timefordelinga i inneværende skoleår i faget aktivitetslære: Aktivitetslære 1 Aktivitetslære 2 Aktivitetslære 3 Læreplanfesta minste timetall Fag-/timefordelt med lærer og ressurs Aktivitetslære tur uten lærer og ressurs Ledelse i aktivitetsuka uten lærer og 32 ressurs Programfag i programfagsuka u. lærerressurs 30? 30? Vi minner om tilsynet i 2008 og de krav tilsynsmyndigheten stilte til skoler og skoleeier. (F er nå erstatta av Udir )

8 Ver.0.00 Side: 8 av 11 Vi kan ikke se at det ved stilles til rådighet ressurs til faget aktivitetslære 1/2/3, og vi kan ikke se at skolen tilordner læreplanfesta årstimetall i faget. Med ressurs mener det her at undervisninga ledes av en faglærer. At noe av undervisninga i praksis blir gjennomført i form av tur eller at elevene arrangerer ei aktivitetsuke, er normalt, men dette må inn i ramma for faget og skal være en pedagogisk aktivitet leda av en lærer. Samhandling. Medbestemmelse og elevdemokrati Tillitsvalgte: I møtet med skolens tillitsvalgte møtte representanter for fem foreninger. Rektor og de tillitsvalgte møtes etter planen én gang per måned, det er vanlig at også assisterende rektor deltar. De tillitsvalgte var imidlertid ikke fornøyde med at møter ofte blir utsatt. De opplever det også som problematisk at det er en del saker som får ikke en konklusjon. Det er, sier de, til enhver tid for mange saker som henger og venter på avklaring eller beslutning og oppfølgning. De tillitsvalgte ønsker å få avslutta sakene med en konklusjon, ikke med at noen skal se på det. En grunn til at saker på sakslista ikke får noen konklusjon, er ifølge de tillitsvalgte at det kun er satt av én time til medbestemmelsesmøtene. Da blir gjerne tida knapp og saker må settes på vent. De tillitsvalgte er nøgde med at organisasjonene har fått avsatt tid til å ha medlemsmøter, men de opplever det som om det ikke er likeverd mellom de tillitsvalgte og ledelsen i medbestemmelsesmøter. De tillitsvalgte var opptatt av viktigheten av etterlevelse av regler og retningslinjer, særlig i tilsettingssaker. Det savnes en gjennomgang i kollegiet av fylkeskommunens etiske retningslinjer, men at de ikke har blitt bønnhørt av ledelsen i dette ønsket. De tillitsvalgte gav uttrykk for at de ansatte stort sett trives godt ved skolen og folk gleder seg til at skolen samles på ett studiested. Det ble blant anna trukket fram positiv utvikling ved maritim avdeling, og at på studiespesialisering opplever lærerne at de har armslag og tillit fra ledelsen. Lærerne er generelt fornøyd med elevtjenesten som avlaster dem i arbeidet, miljøtjenesten får også ros. Det er mange flyktninger på Vestvågøy, så det er utfordrende med mange elever som har svake norskkunnskaper og dette temaet krever en stadig oppfølgning både fra skolen og skoleeier. Kollegabasert veiledning synes foreløpig kun å ha fått gjennomslag på Helse- og oppvekstfag og på Restaurant- og matfag. Skolevandring er ikke gjennomført i særlig grad på yrkesfag, ifølge de tillitsvalgte, men de har et bra system for dette på Studiespesialiserende. De ansatte

9 Ver.0.00 Side: 9 av 11 ønsker at lederne setter av tid til pedagogisk ledelse, og de etterlyser mer tydelige ledere som gjør avtaler der det kreves. Elevene: Elevrådet består av sju medlemmer, og det har god spredning på trinn og utdanningsprogram. Tre av styremedlemmene var også med i styret i fjor, slik at det er kontinuitet i arbeidet. Elevene opplever ledelsen som inkluderende og opptatt at av elevene er med for eksempel i byggeplanarbeidet. Elevrådet får kroner per år for å gjennomføre trivselstiltak. Elevrådsstyret vurderer det slik at de har god plan for og organisering av arbeidet sitt. Elevrådsstyret møter rektor til samtale to ganger per år. De mener de kan vinne fram i saker som gjelder sosiale tiltak, men at det er vanskeligere å nå fram i politiske saker. Årets styre har lyst til å være med å påvirke og de ønsker å bli tatt på alvor. I deres øyne fungerte elevrådet ikke så godt forrige skoleår, men de har ambisjoner og ønsker mer trøkk i år. Elevrådet bistås av en miljøarbeider veldig godt å ha ho, sier de. Det elevene var mest bekymra for, er at noen lærere er svært slappe med å følge opp undervisninga. De refererte til lærere som har mange sjukmeldinger eller permisjoner, og at det ikke alltid settes inn vikar. De nevnte også eksempler på lærere som forsvinner fra undervisninga i lengre tid og lar elevene arbeide på egen hånd uten veiledning eller tilsyn. De hadde inntrykk av at dette er lærere som er lei, og derfor ikke ønsker å være i klasserommet i timene. Det ble gitt eksempler fra både studieforberedende og fra yrkesfag på slike fraværende lærere. Noen lærere tilbyr ikke elevene fagsamtaler, men skriver på iskole at elevene har mulighet til å be om slik samtale. Dette opplever elevene som problematisk. Elever på studieforberedende opplever undervisninga til enkelte lærere som så vidt problematisk eller mangelfull at noen er tvunget til å bli privatist i faget. Oppsummering Fylkesutdanningssjefen oppsummerte dagen med at hun hadde hatt mange gode samtaler og møtt mange folk som er ærlige, konstruktive og engasjerte. Det leveres gode resultat fra skolen, og skoleeier er klar over at noe svingninger mellom år er naturlige variasjoner. Skolen ligger godt an på indikatoren fullført og bestått skoleår, og vi ser særlig god utvikling på yrkesfag. Dette kan åpenbart knyttes til skolens arbeid og ikke kun tilfeldigheter. Det kom særlig fram eksempler på god praksis ved Helse- og oppvekstfag og Elektro. Få sluttere ved skolen er et solid kvalitetstegn. er skole som ligger nær fylkessnittet på mange kvalitetsindikatorer for læringsresultat, men det siste året synes det som man har lyktes bedre på yrkesfag enn på studieforberedende utdanningsprogram. Dette gjelder både fullført og bestått skoleår, eksamensresultat og overganger. Både Vg3 studieforberedende og påbygging hadde i en del svakere resultat enn fylket ellers på indikatoren fullført og bestått skoleår. Fylkesutdanningssjefen regner med at skolen ikke er fornøyd med dette. Vi oppfatter det slik at skolen har få tiltak som er spesifikt retta mot kvalitetsutvikling av undervisninga på studieforberedende.

10 Ver.0.00 Side: 10 av 11 Elevtjenesten og miljøtjenesten oppleves som et godt støtteapparat som bidrar til elevenes trivsel og tilstedeværelse. Behovet for disse tjenestene oppleves som økende da et stort antall elever trenger mye omsorg utover det rent faglige. Skolen har gode og proffe styringsdokumenter og ledelsen arbeider strukturert og langsiktig. Klarer skolen å følge opp de standarder og tiltak som er beskrevet i plandokumentene, vil dette garantert føre til positiv utvikling. Særlig er skolen opptatt av strategier for å beholde det breie tilbudet på yrkesfag slik at skolen fortsatt kan virke som en god regional motor for å skaffe kompetanse og relevant arbeidskraft. Planarbeidet er godt og kvalitetssystemet er på plass i større grad enn mange andre steder, men hvordan ting følges opp er varierende. Samtalene avslørte at det er stor variasjon internt på skolen, både mellom enkeltpersoner og mellom avdelinger. Vi har blitt kjent med eksempler på ypperlig praksis, men elevene kunne også fortelle om det de opplever som slitne lærere som forlater klasserommet og blir borte fra undervisninga. Dette er ikke akseptabel praksis. For å hindre slik atferd kreves det pedagogiske mellomledere som følger lærere og læringsarbeidet tett opp, skolevandring kan være en egna metode her, undervisningsvurdering er en anna. Elevene i elevrådsstyret er engasjerte og ivrige etter å få være med og bidra. Elevrådskontakten fungerer godt, men bør kanskje elevene få større reell mulighet til å være med å påvirke? En mulighet til å involvere elevene er å revitalisere ordninga med undervisningsvurdering som ble lagt fram for et par-tre år sida, men som ikke egentlig kan sies å være i drift som ei etablert ordning på skolen. Skolen arbeider langsiktig, strategisk og planmessig, og man har god kapasitet på analyse og prosjektstyring. Utfordringa er å virkeliggjøre planene fra ord til praksis. Det er et forbedringspotensial med hensyn til samspillet mellom ledelse og tillitsvalgte. Skolen arbeider svært aktivt med egen rolle som regional utviklingsaktør og har stor virksomhet innafor OPUS. Rektor opplyste at man savnet at dette arbeidet også er tema under fylkesutdanningssjefens skolebesøk. I forbindelse med denne runden skolebesøk er det bevisst avgrensa mot dette tema, men det kan vurderes på nytt i forbindelse med framtidige skolebesøk. Oppfølgingspunkter for skolen: Elevene har rett til fagsamtaler, og de skal ikke være nødt til å be om å få dette Timetellingsrutinene er ikke godt implementert og følges ikke tilstrekkelig opp av verken alle ledere eller av alle lærere, inntrykket fra stikkprøver ble befesta i møtet med elevene. Skolens ledelse og avdelingsledere på etterse at alle lærere fører timeregistrering (timetelling) slik at skolen har et forsvarlig kvalitetssystem også på dette punktet Skolen må sende en redegjørelse til fylkesutdanningssjefen der man redegjør for hvordan elevene får minste forskriftsfesta undervisningstimer med tildelt lærerressurs i alle fag der det er avvik mellom registreringer i det skoleadministrative systemet og forskriftskrav Elevrådsstyret har samtale med rektor to ganger per år, det kan være nødvendig å utvide dette dersom elevene skal kunne være med å påvirke skolens utvikling Ledelsen skal regelmessig sørge for at de ansatte gjøres kjent med de etiske retningslinjene og varslingsrutiner i fylkeskommunen

11 Ver.0.00 Side: 11 av 11