Aust Lofoten. Skole: Aust-Lofoten vgs Dato:

Transkript

1 Fylkesutdanningssjefens skolebesøk, ID UTS.F Versjon 0.00 Gyldig fra Forfatter Kurt Henriksen Verifisert Tone Vangen Godkjent <ikke styrt> Side 1 av9 Rapport - fylkesutdanningssjefens skolebesøk. Skole: Aust-Lofoten vgs Dato: Ansvarlig: Fylkesutdanningssjef Tone Vangen Teknisk ansvarlig: Rådgiver Kurt Henriksen Deltakere: Fra utdanningsavdelinga: Fylkesutdanningssjef Tone Vangen, rådgiver Pål Sjåvik, rådgiver Sten Tennfjord og rådgiver Kurt Henriksen Fra skoleledelsen: Fungerende rektor Bård Flesjø Følgende avdelingsledere: Hege Robertsen, Erik Olsen, Wenche Iversen og Marte Valør Fra elevrådstyret: Trine Iversen, Margrethe Grunvoll, Elisabeth Sire Tillitsvalgte: Janne Tetlie (SL og hovedverneombud), Mona Berg Brede (Utdanningsforbundet), Marit Gjelle (Parat) og Guro Molaug (Lektorlaget) Dialogmøtet bygger på mål for videregående opplæring i Nordland og skolens resultater slik de fremkommer i PULS, tilstandsrapporten for NFK, skoleporten, tilsynsrapporter fra fylkesmannen og KS-systemet. Ut fra en vurdering gjort i forkant etter gjennomgang av PULS, tilstandsrapporten og ledelsens gjennomgang vil fylkesutdanningssjefen foreta et valg av tema som vil bli etterspurt på skolen. Vurdere sterke og svake sider ved skolen og se på trusler og muligheter. Hvor har skolen god praksis og hvor er det mulig å forbedre? Skolevurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Forskrift til opplæringslova 2-1. Skolebasert vurdering «Skolen skal jamnleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigar har ansvar for å sjå til at vurderinga vert gjennomført etter føresetnadane» Fylkesutdanningssjefens skolebesøk er et ledd i dette arbeidet.

2 Ver.0.00 Side: 2 av 9 Generelt om skolen: (Jfr dokumenter og opplysninger gitt i forkant) Antall ansatte: 94 Antall elever: elever på NESO-klassene Utdanningsprogram: Kabelvåg: Medier- og Kommunikasjon Vg 1 og Vg 2 Helse og oppvekstfag Vg1 Barne- og ungdomsarbeid Vg2 Helsearbeider Vg2 Design og håndverk Vg1 Interiør og utstillingsdesign Vg2 Service og samferdsel Vg1 Reiseliv Vg2 Svolvær: Studiespesialiserende Vg1, Vg2 og Vg3 (realfag og språk/samf/økonomi) Teknikk og industriell produksjon Vg1 Industriteknologi Vg2 Påbygning Vg3 Økonomisk ramme: Kr Hovedområder for evaluering under skolebesøket: (Gjennomføring, faglig resultat og læringsmiljø) Tallene fra PULS er i hovedsak basert på statistikk knyttet til skoleåret Årsaken er at dette er siste året alle skolene var med i elevundersøkelsen. Fra er tidspunkt for elevundersøkelsen endret slik at bare noen få skoler deltar. Skolebesøket ved Aust-Lofoten vg har berørt de fleste av områdene nevnt nedenfor. Det foreligger ikke grunnlag for omfattende kommentarer på alle punkt. 1. Elevens forutsetninger karakternivå. Elevenes forutsetninger Nordland (12-13) Nordland (11- Nasjonalt (12-13) (12-13) (11- Gjennomsnitt karakterpoengsum 40,1 40,2 40,0 41,2 41,4 1 Høy kompetanse (>= 50 poeng) 13,2 % 13,0 % 12,6 % 16,6 % 16,8 % 2 God kompetanse (40,0 < 50 poeng) 3 Grunnleggende kompetanse (30 - < 40 poeng) 40,7 % 41,0 % 41,0 % 41,5 % 41,7 % 34,8 % 35,2 % 34,2 % 32,6 % 33,3 % 4 Enkel kompetanse (< 30 poeng) (I 11,3 % 10,8 % 12,3 % 9,3 % 8,1 %

3 Ver.0.00 Side: 3 av 9 faresonen) Aust-Lofoten vgs har et svært stabilt snitt på inntakspoengene ved skolen. Totalt ligger det noe over NFK som helhet. Forskjellen mellom inntakspoeng ved y-fag og studiespesialiserende er stor. I hadde elevene på studiespesialiserende høgt karaktergrunnlag ved oppstart Aust-Lofoten vgs (46,1) /Nordland (45,1). Studiespesialiserende har et høgt antall elever på høyeste nivå, mens det er motsatt på y-fag. Både TIP og DH har ca 80% av elevene på de svakeste poengsummene. Litt overraskende er det at elevene på MK har svakere karaktergrunnlag enn ellers på skolene i Nordland. Ledelsen ga uttrykk for at de hadde mange «underytere» og mange svake gutter med IOP. Skolen har jobbet med å styrke praksisopplæringa på yrkesfagene. De har også gjort mye arbeid knyttet til læringsmiljøet. Skolen har et meget vellykket samarbeid med NESO rundt byggfag (vekslingsmodell) og ser at det kan være mulig å se på denne organiseringa også som en mulighet på TIP. Ved NESO skolen er det blant annet slik at elevene evaluerer lærerne og dette har fungert godt. Skolen har sammen med verkstedindustrien hatt rekrutteringskampanje knyttet til TIP med det resultat at søkertallet har gått opp/ flere søkere med bedre forutsetninger. De ansatte mente at det var svært ulike rutiner for vurderingspraksis ved skolene i kommunen. Det gjorde at elever kom inn med svakere grunnlag enn karakterene tilsa. Dette tilsier at det er behov for tettere samarbeid med grunnskolen. 2. Fullført og bestått. 3. Overgang fra Vg1 til Vg2 Nordland og for hver skole, samt skille mellom yrkesfag og studieforberedende. 4. Overgang fra Vg2 til læreplass/vg3 Nordland og for hver skole, samt skille mellom yrkesfag og studieforberedende. 5. Sluttere 6. Fravær Indekser Snitt Nordland (12-13) Nordland (11- (12-13) (11- Nasjonalt ( Bestått-prosent alle fag 1.termin 75,7 77,73 64,26 73,98 79, Fullført og bestått-prosent 0,05 70, ,35 75,2 2.3 Sluttet i prosent 4,67 5,96 4,13 7,35 4, Antall fraværsdager 7,93 13,84 9,06 17,42 13,3 2.5 Andel elever med karakter 1 / ikke vurdert (T1) 24,3 22,27 35,74 26,02 20, Andel elever med karakter 1 / ikke - 12,59-15,64 10,07

4 Ver.0.00 Side: 4 av 9 vurdert (T2) 2.7 Andel elever med karakter 1 / ikke vurdert (Standpunkt) 2.8 Andel elever med karakter 1 / ikke vurdert (Eksamen) 10,0 13,25 0,0 17,47 11,92 26,29 12,32 27,27 12,09 11,5 Skoleåret hadde Aust-Lofoten vgs 65,35% fullført og bestått (NFK 70,38). Dette viser at dette er en av skolene som har utfordringer med å få elevene til å gjennomføre. Utfordringen ligger i hovedsak på yrkesfagene. Studiespesialiserende har et svært lite antall elever som slutter. Vi ser at fraværet ved skolen er høgt. Utfordringen er størst på yrkesfag. 7. Faglig nivå/karakterer avvik mellom standpunkt og eksamenskarakterer i norsk på Vg3 studieforberedende, matematikk Vg1 og Vg2 yrkesfag og studieforberedende, engelsk Vg2 yrkesfag. Faglig oppfølgning Avvik mellom standpunkt- og eksamenskarakterer Snitt Nordland (12-13) Nordland (11- (12-13) (11- Nasjonalt (11- NOR 0-0,4 0-0,3-0,4 MAT/REA 0-0,7 0-0,2-0,7 ENG - -0,6 0-0,4-0,4 Avvik over 0,5 regnes som høgt. Samsvaret mellom standpunkt og eksamen er meget godt ved Aust-Lofoten vgs. Uvanlig godt samsvar også sammenlignet med nasjonalt nivå. Viser til at skolen også har et godt samsvar mellom karakterer 1. termin og fullført og bestått. Karakterer oversikt Karakterutvikling Karakterutvikling fra ungdomsskolen beregnes som «karakterpoengsum trinn» - «karakterpoengsum fra ungdomsskolen» for alle elevrader hvor begge verdiene eksisterer. Karakterutvikling trinn beregnes som «karakterpoengsum trinn» - «karakterpoengsum forrige skoleår» for alle elevrader hvor begge verdiene eksisterer. Karakterpoengsum fra ungdomsskole Nordland (12-13) 40,1 Nordland (11-40,25 (12-13) 41,25 Snitt

5 Ver.0.00 Side: 5 av 9 (11-41,4 Nasjonalt (11-39,97 Karakterpoengsum nåværende trinn Nordland (12-13) 35,37 Nordland (11-36,55 (12-13) 33,06 (11-34,7 Nasjonalt (11-37,25 Karakterpoengsum forrige skoleår Nordland (12-13) 37,99 Nordland (11-37,95 (12-13) 38,61 (11-38,12 Nasjonalt (11-38,12 Tabellen viser at elevene ved Aust-Lofoten vgs burde ha et bra utgangspunkt for å lykkes. Imidlertid er det store utfordringer på yrkesfagene og ledelsen mente det kom av mange «underytere». Det ble i dialogen vist til at det på skolen ikke alltid var «tøft å være flink». Regionen har få alternativer innenfor tradisjonelle «guttfag». Det gjør at mange velger yrkesfag andre steder mens mange svake elever blir igjen og da må er TIP eneste valgmulighet av rene «guttefag». Alle elever som søker studiespesialisering kommer inn. Skolen har også hatt møter med opplæringskontoret angående uengasjerte gutter. Skolen jobbet spesielt godt opp mot opplæringskontoret i Vest-Lofoten. Videre har dette vært tema i et møte med utdanningsavdelinga tidligere i år. Skolen presenterte flere gode prosjekter innenfor den realfaglige satsningen. Det vises til som en suksessfaktor at det er realfagslærerne som har jobbet frem prosjektene selv. Deltagelse i Lektor 2 programmet har vært vellykket og skolen deltar i Nordpluss- rakettfysikk i Norden, Den naturlige skolesekken og «Fysikk i fokus» Skolen hadde stor bevissthet rettet mot samhandling skole næringsliv også knyttet til studiespesialiserende utdanningsprogram. Entreprenørskap har vært et vellykket satsningsområde for skolen i flere år. Skolen har gode resultat på påbygning. Skolen viser til at de har en del voksne elever i denne klassen. Faget kroppsøving ble av elevene oppfattet som et positivt fag på avdelinga i Kabelvåg. Elevene ble involvert i innholdet. Dette savnet elevene fra avdelinga i Svolvær.

6 Ver.0.00 Side: 6 av 9 Aust-Lofoten er god på fagsamtaler/elevsamtaler. De ansatte at kollegial støtte og hjelp var godt utviklet. I skoleåret har elevene ved skolen et høyt fravær. Dette må det reflekteres over og arbeides slik at dette reduseres. Årsakene til fraværet er selvsagt sammensatt, men elevene trakk frem manglende motivasjon som en vesentlig årsak. Ledelsen / de ansatte pekte på at det var noen få elever med svært høyt fravær og ba fylkesutdanningssjefen komme tilbake med en orientering om når omfattende fravær kan føre til utvisning fra skolen. Vedrørende prosjekt til fordypning (PTF) presenterte ledergruppa arbeidet på de ulike fagområdene. De hadde et godt system for å synliggjøre bredden på Vg1. Elevene var utplassert i bedrifter og jobbet spesielt med å finne ut av fremtidige sluttkompetanser. Skolen har godt samarbeid med mange næringer, men de hadde få partnerskapsavtaler. TIP har partnerskapsavtaler med alle samarbeidsbedriftene. Avtalene gjorde at samarbeidet var mer formalisert og forpliktet begge parter. De har også utarbeidet vurderingsskjema som brukes ved evaluering av elevene. 8. Læringsmiljø resultater fra elevundersøkelsen Elevundersøkelsen blir formidlet til hele skolen. Ledelsen tar først en gjennomgang før den følges opp på avdelingsnivå. Elevrådet blir også engasjert og de har også prøvd å la elevene presentere resultatene for de ansatte. Det ble ikke spesielt vellykket. Kontaktlærer foretar en gjennomgang i alle klassene og alle faglærerne oppfordres til å delta. Elevene vi møtte kjente ikke til elevundersøkelsen og den var ikke diskutert i år. Dette har sammenheng med at undersøkelsen ikke er gjennomført ved alle skoler pga omlegging av tidspunkt for undersøkelsen. I tillegg gjennomfører skolen egne fagvurderinger før de har medarbeidersamtaler. Elevene fra studiespesialiserende mente at slike evalueringer i fag ikke var gjort dette skoleåret. I forbindelse med tiltak knyttet til elevenes arbeidsmiljø har skolen et godt samarbeid med helsesøster. Skolen gjennomfører antimobbing kampanje uke 36, men håndbok knyttet til oppfølgning av psykososialt miljø (opplæringslovens kapittel 9a) var ikke godt kjent blant elever og ansatte. Skolen fikk negativ tilbakemelding på fysisk miljø ved siste elevundersøkelse, men dette viste seg å være knyttet til Våganhallen. Skolen har gitt tilbakemelding til kommunen på dette. Det var egne elevråd for de to enhetene. Hovedstyret består av seks personer fra alle avdelingene ved skolen. Det har vært en utfordring å holde elevrådet samlet pga av avstandene. For å holde oppe aktiviteten i elevrådet over sommeren valgte de et midlertidig elevråd på våren som fungerte til nytt elevråd var på plass på høsten. Smart! Elevrådet brukte facebook og hadde egen facebookside for å informere medelevene. Elevmiljøet i Kabelvåg ble av elevene oppfattet som mer samlet enn i Svolvær. Elevrådet har i vinter jobbet med å skape et felles miljø for elevene ved Aust-Lofoten vgs. De var opptatt av å redusere skillene både mellom de to avdelingene og mellom studiespesialiserende og yrkesfag. De ville ha bort «de» og «oss» ved skolen. Elevene tok initiativ til innebandyturnering hvor også ansatte deltok. Dette var meget vellykket og et godt initiativ fra elevene for å skape felles kultur. Elevenes tanker og ideer rundt hvordan man kunne motvirke

7 Ver.0.00 Side: 7 av 9 skiller på skolen (Kabelvåg Svolvær / Yrkesfag Studiespesialiserende) kan være verdt å ta med seg i videre organisasjonsutviklingsarbeid. Arbeidet med OD ( operasjon dagsverk) fungerer godt på skolen men god samhandling mellom lærere og elever. Dette har resultert i nasjonale priser. 9. Samarbeid foreldre/ hjem skole. Skolen hadde foreldremøter og elevsamtaler med foreldrene. I tillegg var det egne møter hvor foreldrene kunne komme og bli informert om fagvalg. Utover dette var det Iskole som blir brukt som kontakt med foreldrene. Skolen hadde en utfordring med å få tilstrekkelig kontakt med foreldrene til svake elever. Skolen ønsket større engasjement fra flere foreldre. Skolen har gjennomført et møte angående nettmobbing. Dette var åpent fra foreldrene uten at særlig mange møtte opp. Innholdet i kurset ble godt mottatt av elevene. 10. Ledelse, struktur, organisasjonsutvikling, rammebetingelser Skolen har en engasjert og reflektert ledelse. Av ulike årsaker har det vært stor utskifting i rektorrollen ved skolen de senere år, og dette har påvirket ledelsens kapasitet og gjennomføringskraft. I tillegg er skolen inne i en prosess med nytt bygg og samlokalisering og dette krever ekstra arbeidsinnsats fra ledelsen. Dette er en utfordrende situasjon for skolen. Det synes å være en god og åpen dialog mellom aktørene på skolen, men strukturene for å ivareta elevdemokrati og medbestemmelse må følges opp bedre enn det som har vært gjort store deler av dette skoleåret. Både elevene og enkelte tillitsvalgte pekte på at det hadde vært for liten kontakt med rektor. Skolen har dårlig styring på AMU-møtene og ledelsen kunne ikke gi noen god begrunnelse for hvorfor de ikke var gjennomført. Prosessene rundt byggeprosessen har så langt for det vesentlige fungert godt. Brukergruppen opplever å ha reell medvirkning. Skolen har en pedagogisk plattform fra Slik vi vurderte den var det dårlig sammenheng mellom planen og det skolen presenterte av tiltak og planen ble oppfattet som utydelig. Skoleledelsen sa seg enig og var klar på at dette måtte de gjøre noe med. Ledelsen har startet et arbeid i tilknytning til dette og de har nylig hatt professor Eirik Irgens, NTNU, til å foredra om organisasjonslæring. Dette ble gjort i sammenheng med et ønske fra de ansatte om å styrke arbeidet med felles kultur. Skolen ser at det også vil være nødvendig å produsere tydelige styringsdokumenter. Skolen har pedagogisk forum ved alle avdelinger. Her tas tema knyttet til pedagogisk praksis opp. Men det etterlyses fra de ansatte i ennå større grad fora for samhandling der man kan diskutere tema så som felles regelhåndtering, lojalitet ovenfor vedtak etc Aust-Lofoten vgs har innført skolevandring (lederne observerer og gir tilbakemelding på praksis i klasserommet). Det er laget en felles mal for skolen som skal være utgangspunktet. Lederne ble på forhånd enig med læreren hvilke tema innenfor klasseledelse de skulle se på. Observasjonen ble fulgt opp i etterkant og også tatt opp i medarbeidersamtale og det er i

8 Ver.0.00 Side: 8 av 9 ledermøtene reflektert over hva man har lært. De ansatte var fornøyd med ordningen og synes det var godt å bli sett og at det var en fin måte for ledelsen å få innsikt i hva som foregikk i klasserommet. Ledelsen mente de hadde godt utbytte og elevene likte de kom ut. Etter hvert ble det for en del av lederne stopp på grunn av tidsmangel jf arbeidspresset i ledelsen. Skolen ønsker å videreutvikle kollegabasert veiledning, men sier der en vei å gå før man får til dette på en systematisk måte. Dette er imidlertid et viktig arbeid. Elevens tilbakemeldinger tydet på stort sprik i kvaliteten på undervisningspraksis / oppfølgning av elevene. Fungerende rektor viste til at de ventet på analyser som oppfølgning av PWCs gjennomgang av utdanningssektoren i Nordland. Økonomien oppleves som stram. Utstyr til nye skolelokaler kan bli en utfordring. Fylkesutdanningssjefen anbefalte at de laget en oversikt over behov som presenteres utdanningsavdelinga Det har vært en utfordring for skolen å skaffe kvalifisert arbeidskraft i norsk. Vikarsystemet må sees på. Elevene var svært bekymret for mangelen på vikarer. Klassen det ble referert til hadde dette skoleåret hatt stor belastning og elevene mente at mange elever ble hjemme fordi de visste at det ikke møtte opp kvalifiserte lærere. Elevene mente det var viktig å vurdere hvor det ble satt inn vikarer og når det som i dette tilfelle var en tredjeklasse med avgangselever, burde den vært prioritert. Elevene var bekymret for det endelige resultatet ved skoleslutt. Skolen har startet arbeidet KS-systemet. Fungerende rektor har denne oppgaven til vanlig, men da han måtte tre inn i rektorrollener arbeidet med KS-systemet foreløpig nedprioritert. Dokumentering/sikring av elevenes årstimetall blir ikke utført ved skolen. Dette har vært en bevisst vurdering hos skoleledelsen. De ga uttrykk for at det flere utfordringer knyttet til systemet og at Its learning og Iskole ikke kommuniserte med hverandre. Fylkesutdanningssjefen ga tydelig tilbakemelding på at dette måtte på plass. Videre oppfølgning 1. Videreutvikling av det analytiske arbeidet Det ble vist til et stort engasjement blant medarbeiderne rundt besøket av professor Eirik Irgens. Dette engasjementet må utnyttes i arbeidet med å få en felles pedagogisk plattform og bedre styringsdokumenter på plass. I et slikt arbeid bør skolen trekke med hele personalet. I likhet med våre øvrige skoler er det viktig at Aust-Lofoten vgs videreutvikler den analytiske kompetansen. Hva gjør man når man lykkes? Hvordan bruker de denne kunnskapen for å utvikle skolen videre? Oppmerksomheten rundt hva som egentlig skjer i klasserommet må styrkes ytterligere og skolen oppfordres til hele tiden å ha oppmerksomhet rundt egne resultater og hva som kan gjøres for å styrke elevenes læringsresultat og læringssituasjon. 2. Medbestemmelse Ledelsen må sikre gode rutiner for medbestemmelse og god kontakt med tillitsvalgte elever.

9 Ver.0.00 Side: 9 av 9 3. Timetelling Skolen må starte arbeidet med å registrere gjennomført opplæring for elevene. Utdanningsavdelingen kan støtte i slikt arbeid. 4. Vikarrutiner Elevene opplevde rutinene og prioriteringene rundt vikarsystemet som frustrerende og de var bekymret for det endelige resultat. Skolen må gjennomgå sine løsninger på området og arbeide for å få gode rutiner for bruk av vikarer. 5. Ny samlokalisert skole Nye muligheter Arena for pedagogisk samarbeid og delingskultur. En ny samlokalisert skole krever også arbeid knyttet til styrking av samhandling og felles kultur. Skolens må fortsette arbeidet rettet mot gode samarbeidsrutiner og utvikling av felles kultur. I dette arbeidet er det viktig at det legges til rette for fremtidige arenaer for pedagogisk samarbeid og delingskultur ved skolen. Skolen ønsker blant annet å bruke PWC i et slikt arbeid. Utdanningsavdelingen vil støtte opp under et slikt arbeid. Avsluttende merknader Aust-Lofoten vgs er i en krevende fase og har en del utfordringer. Skolen har også mange muligheter i og med at det gjøres mye godt arbeid ved skolen og skolen skal nå inn i en endringsprosess i og med nytt bygg og samlokalisering. Aust-Lofoten vgs må strekke seg for å nå de målene vi har satt for utdanningssektoren i Nordland. Skolen bes innen gi en skriftlig tilbakemelding på om en har merknader til rapporten etter skolebesøket, samt kommentere hvordan en tenker å følge opp de forbedringsområdene som er påpekt i rapporten. Skolen bes også gi tilbakemelding om det i tilknytning til oppfølgningspunktene ønskes særskilt oppfølgning fra / samarbeid med utdanningsavdelingen. Tone Vangen Fylkesutdanningssjef Interne referanser Eksterne referanser