SVNS. Skole: Skolen ved Nordlandssykehuset Dato:

Transkript

1 Fylkesutdanningssjefens skolebesøk, ID UTS.F Versjon 0.00 Gyldig fra Forfatter Kurt Henriksen Verifisert Tone Vangen Godkjent <ikke styrt> Side 1 av10 Rapport - fylkesutdanningssjefens skolebesøk. Skole: Skolen ved Nordlandssykehuset Dato: Ansvarlig: Fylkesutdanningssjef Tone Vangen Teknisk ansvarlig: Rådgiver Kurt Henriksen Deltakere: Fra utdanningsavdelinga: Fylkesutdanningssjef Tone Vangen, rådgiver Anne Marie Strømhaug og rådgiver Kurt Henriksen Fra skoleledelsen: Rektor Ellen Tinnan Tillitsvalgte: Gunn Berg og Vidar Ellingsen Dialogmøtet bygger på mål for videregående opplæring i Nordland og skolens resultater slik de fremkommer i PULS, tilstandsrapporten for NFK, skoleporten, tilsynsrapporter fra fylkesmannen og KS-systemet. Ut fra en vurdering gjort i forkant etter gjennomgang av PULS, tilstandsrapporten og ledelsens gjennomgang vil fylkesutdanningssjefen foreta et valg av tema som vil bli etterspurt på skolen. Vurdere sterke og svake sider ved skolen og se på trusler og muligheter. Hvor har skolen god praksis og hvor er det mulig å forbedre?

2 Ver.0.00 Side: 2 av 10 Skolevurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Forskrift til opplæringslova 2-1. Skolebasert vurdering «Skolen skal jamnleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigar har ansvar for å sjå til at vurderinga vert gjennomført etter føresetnadane» Fylkesutdanningssjefens skolebesøk er et ledd i dette arbeidet. Generelt om skolen: (Jfr dokumenter og opplysninger gitt i forkant) Antall ansatte: 21 Antall elever: Avdelinger: Skolen ved Akuttenhet for ungdom Skolen ved fagenhet for familiebehandling Skolen ved kortidsenhet for ungdom Skolen ved Nordlandssykehuset sentrum Skolen ved Valnesfjord helsesportsenter Voksenopplæringssenteret Økonomisk ramme: 14, 5 mill ( 2013) Skolen ved Nordlandssykehuset er en institusjonsskole som på vegne av Nordland fylkeskommune ivaretar Opplæringsloven 13-2 og 13-3a som gir barn, unge og voksne rett til opplæring når de er pasienter i helseinstitusjoner. Skolen gir tilbud om grunnskoleopplæring og videregående opplæring. Elevtallet varierer i løpet av året og hvor mange elever det er på den enkelte skoleenhet, avhenger av pasientgruppen på sykehusets enheter. Skoleenheten ved Valnesfjord helsesportsenter er unntaket. Her er det stort sett stabilt 16 barn fordelt på to grupper der alle har opphold på 2 2,5 uker. For skoleenheten i sentrum, har det vært et uvanlig år med forholdsvis lange perioder så godt som uten elever. Dette skyldes stengte enheter i sykehuset grunnet smittevern. Øvrige enheter har hatt mer eller mindre normale svingninger gjennom året. Hovedområder for evaluering under skolebesøket: (Opplæringsloven og Rundskriv Udir ) Aktuelle tema. Under finner dere eksempler på tema som kan være aktuelle. Tidsrammen tillater ikke at alle tema får oppmerksomhet. 1. Elevens bakgrunn og forutsetninger. Hvor henter skolen opplysninger om eleven og hvordan samarbeider dere med avgiverskolen? Opplæring eller helsehjelp?

3 Ver.0.00 Side: 3 av Fullført og bestått. (Sluttere) Hva vet vi om disse elevene i forhold til fullføring og gjennomføring av videregående opplæring etter avsluttet opphold og behandling ved Nordlandssykehuset? 3. Hvordan følger skolen opp at opplæringen er i tråd med læreplanmålene og tar utgangspunkt i den opplæringen eleven har hatt tidligere? 4. Hvordan forholder skolen seg til ivaretakelse av programfagene når det er elever som går på yrkesfag? 5. Fravær. Møter elevene til opplæring? Hvordan følges de opp når de ikke møter på skolen? 6. Læringsmiljø: Mestring, faglig utfordring, sosial trivsel, mobbing på skolen, mobbing på nett, fysisk læringsmiljø, nødvendig undervisningsmateriell, faglig støtte, trivsel med lærerne, tilpasset opplæring, arbeidsro, felles regelhåndtering, karriereveiledning, medbestemmelse, elevdemokrati, bruk av digitale verktøy. ( De samme områdene som vi har med i tilstandsrapporten for 2012) 7. Hvordan dokumenterer skolen at eleven ikke har vært i stand til å motta opplæring på grunn av sykdom? 8. Samarbeid skole heim. Samarbeid avgiverskole Skolen ved NLSH. 9. Foregår det opplæring i hjemmet organisert av skolen? 10. Hvordan tilrettelegges det for spesialundervisning? 11. Hvilket system har skolen i samarbeid med fylkeskommunen for oppfyllelse av rettigheter etter opplæringsloven for beboere/pasienter i institusjon? Jfr 13 10? 12. Hvordan bruker og samarbeider ledelsen og de ansatte med det øvrige fylkeskommunale skolesystemet ved for eksempel kompetanseheving, kurs, konferanser, bruk av IKT i opplæringen, spesialundervisning osv.? Rammebetingelser økonomi og personell

4 Ver.0.00 Side: 4 av 10 Organisasjonskart: Informasjon fra skolen v/rektor. Skoleledelse Korttidsenhet (KE) 400% pedagog Familieenheten 200% pedagog Rektor Inspektør Kontor og drift 200% "kontormedarbeid er" IKT rådgiver 150% Akuttenhet 300% pedagog Voksenopplægi ns enheten 270% pedagog Sentrum - somatisk enhet 245% pedagog Valnessport helsesportsent er 200% pedagog I følge arbeidsavtale ligger det undervisning til IKT rådgiver og inspektør. IKT rådgiver har blitt benyttet til noe fast undervisning og noe vikar. Ulike farger symboliserer beliggenhet. Lik farge = samme bygg. Eksamen våre 2013: 21.mai 10.trinn, Matematikk 4 elever 24.mai: VGO matematikk 1 elev 27.mai: VGO matematikk 1 elev 28.mai: VGO norsk hovedmål 6 elever 30.mai: VGO psykologi skriftlig 1 elev 31.mai: norsk sidemål 7 elever Økonomi: Ut fra min kjennskap til skolen, har vi god økonomi pr dd. Ut fra foreløpige beregninger ser det ut til at vi får et positivt resultat inneværende år. I tillegg har skolen avsatt på Balansen fra tidligere år. En god del av disse pengene bruker vi på følgende måte: Innkjøp av IPad til bruk i undervisningen Ny innredning til skolekjøkkenet på Mellomåsen Nye møbler til personalrommet på Mellomåsen* Rammer/ressurs: Skolen har nok lærerressurs på alle sine enheter ved Nordlandssykehuset. Ved skoleenheten i Valnesfjord har elevtallet økt betydelig dette året da sentret har

5 Ver.0.00 Side: 5 av 10 endret sine rutiner for inntak av pasienter. Dette har medført en betydelig økning av antall elever. Her må vi se på hvilke muligheter som ligger for å styrke lærertettheten ved denne enheten. Når det gjelder øvrige ressurser, skal jeg i vår se på måter å utnytte både IKT rådgiverressursen og lederressursen på en annen og kanskje mer effektiv måte. Lokalisering Skolen har en krevende organisering med mange og små enheter. 4 enheter jobber innenfor psykiatrien, 1 enhet jobber mot somatisk avdeling og 1 enhet jobber opp mot rehabilitering. Utfordringen er å få skolen og skolens ansatte til å identifisere seg som en skole med en felles ledelse og under NFK paraplyen. Tanker omkring skolens utvikling Som ny rektor ved skolen og med bakgrunn fra det ordinære skoleverket, har jeg enda ikke rukket å gjøre meg ordentlig kjent med alle sider av skolens virksomhet. Gjennom heldags besøk på enhetene, observasjon, medarbeidersamtaler med mer har jeg blitt godt kjent med personalet og sett noe av hvordan det jobbes. Det er høy kvalitet på det pedagogiske arbeidet ved skolen. Jevnt over samarbeides det godt på teamene (enhetene), teamene har stor frihet til å organisere dagene sine selv. Gjennom egne observasjoner, tilbakemelding fra TV og medarbeidersamtaler ser jeg følgende områder som må jobbes med og innarbeides rutiner i forhold til: Skolens virksomhetsplan med Virksomhetsbeskrivelse (finnes en som er oppdatert i 2007), beskrivelse av skolens pedagogiske plattform (pedagogisk grunnsyn, elevsyn, arbeidsmetoder med mer), beskrivelse av skolens satsningsområder, beskrivelse av hvordan skolen ivaretar behov for egen kompetanseheving samt beskrivelse av samarbeid med institusjonene. System for fraværsregistrering og fraværsoppfølging Organisering av arbeidet i administrasjonen: o Lederkultur o Avklaring av roller o fordeling av oppgaver Gjennomgang av regelverk o Forsvarlig system o HMS Samle skolen til EN skole så langt som mulig gjennom å fokusere på felles utviklingsarbeid, erfaringsdeling og sosiale møtepunkter. Dette har vært et gjennomgående ønske i medarbeidersamtalene. *Når nytt personalrom prioriteres, er det fordi vi trenger et hyggelig sted å kunne samle alle ansatte i en mer uformell atmosfære gjennom året. Pr dags dato er ikke det mulig.

6 Ver.0.00 Side: 6 av 10 Tilbakemelding og vurderinger under skolebesøket. Møte med rektor: I dialogen fremkom det følgende; Rektor har gjennomført medarbeidersamtaler med alle ansatte. I denne samtalen har de ansatte blitt utfordret på hva de tenker om skolen framover? Skolens ansatte er godt oppdatert på hva som skjer i ordinær skole, men ønsker i større grad å delta i erfaringsdeling. De ansatte ved denne skolen har stor kompetanse, stor entusiasme og er tett på elevene og dette ønsker de å styrke, De ansatte er bevisst at de en del av et større skolesystem og identifiserer seg med NFK. Men; i mange sammenhenger jobber de mye nærmere sykehusene. Dette gjør at de er svært bevisst på at de skal representere normaliteten i hverdagen til elevene. Om sitt eget arbeid bruker de begrepet «behandlingsstøttende pedagogikk». Internt ønsker de en felles møtearena med tydelig fokus. Har etablert møtetid hver tirsdag mellom kl Her har de satt ned en egen plangruppe som fastsetter tema. Etablert informasjonsskriv «Oss i skolen» som kommer med ukentlig informasjon. Skolens ledelse skal sette virksomhetsplan på dagsorden. Har planer fra 2007 som må endres. Rektor har lagt opp til en prosess sammen med de ansatte for å få dette på plass jf etablering av plangruppe. Skolen har vedtatt å gi alle ansatte Ipad for bruk i opplæringen. Skolen ser at dette kan være et motiverende hjelpemiddel som også kan bidra til økt læring hos elevene. Informasjonsskrivet inneholder derfor noe de kaller ukens App. Rektor betegnet den administrative ressursen som god, men ser at variasjon, med hensyn til ressursbehov, kan variere sterkt i forhold til hvilke elever som til en hver tid er ved skolen. Familieenheten er mer forutsigbar og kan planlegges mens akutten er mye mer uforutsigbar. Det at skolen har ulike fysiske undervisningssteder gir utfordringer. På den somatiske avdelinga ved Nordlandssykehuset er det store utfordringer knyttet til ombygging og utbyggingsarbeidet. Sykehuset skal stå ferdig i 2018 og det har vært krevende for lærerne å få til god undervisning. Lærene deltar i møter om pasienten /eleven sammen med behandlingsapparatet. Det gjør at de sitter med god kunnskap om elevens sykdomsbilde og er derfor godt forberedt på å takle de problemene eleven har i undervisningssituasjoner. Med de erfaringene og den kunnskapen som er ved skolen må vi i fremtiden diskutere om denne kompetansen i større grad kan deles med de øvrige skolene i NFK. Jobben innebærer stor grad av følelsesmessige utfordringer. Lærene møter elever og familier i svært vanskelige og noen ganger tragiske livssituasjoner. Opplevelsen må bearbeides på en profesjonell måte gjennom debrifing og samtale om de utfordringene de har hatt. Lærerne

7 Ver.0.00 Side: 7 av 10 viser til at de har et tett samarbeid med legene, men rektor skal likevel se på prosedyrene for å ha gode rutiner for bearbeiding av opplevelser ved skolen. Skolen tar imot elever fra både grunnskole og videregående skole. I og med at denne skolen tilhører NFK skifter elever fra grunnskolen forvaltningsområde. Det medfører i prinsippet at de skal ha ny sakkyndig vurdering, nytt vedtak om spesialundervisning og IOP når de er elever i en fylkeskommunal skole. Dette kan bli et byråkratisk og sendrektig system når eleven skal være så vidt kort tid i skolen. Utdanningsavdelinga og skolens ledelse skal ha møte med fylkesmannen for å utforme rutiner på området som er i samsvar med opplæringslovens krav. Under vårt besøk hadde skolen mange jenter blant elevene. Skolen har system slik at lærere ikke er alene med elever som har med seg spesielle utfordringer knyttet til kjønn. Spesielt er dette aktuell problemstilling på akuttenheten. I ressurssammenheng må en være spesielt oppmerksom på dette forholdet. Møte med tillitsvalgte: Medbestemmelse ble ivaretatt gjennom faste møter. Når det var større saker møtte begge tillitsvalgte. Ved mindre saker møtte en av de tillitsvalgte, fortrinnsvis Vidar. Tillitsvalgte ga uttrykk for at de hadde god dialog, og de fikk innkalling med sakliste og referat fra møtene. Utfordringen er at skolen har stor spredning på institusjonene. Referatene blir sendt ut til alle. Tillitsvalgte opplever at de blir hørt på men får ikke alltid siste ordet. Etter nedleggingen av andre spesialinstitusjoner i fylket var de tillitsvalgte bekymret for denne arbeidsplassen. Fylkesutdanningssjefen forklarte situasjonen for de andre og ga tilbakemelding på at denne skolen ikke i noen sammenheng var diskutert nedlagt i sammenheng med nedleggingen av de spesialpedagogiske sentrene i fylket. De ansatte ar godt fornøyd med muligheten for faglig oppdatering. Skolens ansatte får faglig oppdatering både gjennom sykehuset, NFK og kommunen. I forhold til debrifing knyttet til krevende situasjoner sa de tillitsvalgte at de følte seg godt ivaretatt. Ved somatisk avdeling deltar de sammen med legeteam for eksempel i arbeid med døende barn og unge. I tillegg til deltakelse sammen med leger, er lærerne flink til å snakke med hverandre når de har opplevd spesielle hendelser. De ansatte har fleksibel vinterferie for å kunne ta høyde for akutte innleggelser. Også de tillitsvalgte er opptatt av å få på plass gode styringsdokumenter med klare mål for skolen. Lærerne ved skolen har brukt mye tid på å diskutere opplæring kontra behandling eks fag som kroppsøving kontra fysioterapi, mat og helse kontra kjøkkentjeneste. Dette mente de var viktig for å avklare egen profesjonelle rolle som lærer. Lærerne samarbeider tett med avgiverskolen og har også kontakt med skolen i etterkant av behandling. De reiser ofte ut til skolene for å bidra til at disse elevene får riktig oppfølging og kan gi god informasjon til skolene om videre skolegang. Det er avgiverskolene som alltid har

8 Ver.0.00 Side: 8 av 10 ansvaret for elevene og lærerne her følger planer og tilrettelegger opplæring i tråd med det faglærerne ved avgiverskolene har lagt opp til. De tillitsvalgte var opptatt av å bli mer synlig i det fylkeskommunale system og så for seg at de burde bli presentert på regionale samlinger. Slik kunne de få vise hva de jobbet med og bidra til å synliggjøre sin egen eksistens. Skolens personale har ressurser og kunnskap om psykisk helse som mange skoler i Nordland kan lære og dra nytte av. Møte med elever: Representantene fra utdanningsavdelinga hadde korte samtaler med 4 elever som deltok i undervisning den aktuelle dagen. Elevene ga skolen gode tilbakemeldinger. Møte med alle ansatte: Fylkesutdanningssjefen innledet med å si noe om bakgrunn og hensikt med besøket. Rektor startet med en presentasjon av skolen slik hun opplevde den etter tre måneder ved skolen. Annerledesskole mangfoldig lite homogen elevgruppe. Elevgruppe som stadig skiftes. «Hvordan kan man sy sammen en enhetlig skole med et slikt utgangspunkt?» Annerledesskolen driver «Behandlingsstøttende pedagogikk». Dette krever bevissthet rundt egen rolle som pedagog og ikke behandler. Elevgruppen er utfordrende. Det er en elevgruppe som det er lite å hente hos og kan derfor utfordre energien i opplæringa. Dette krever dyktige lærere som blir utfordret på fleksibilitet, vanskelige valg og hensyn til elevenes spesielle behov. De ønsker å være et springbrett for fremtida. Pr i dag har de liten oversikt over hva som egentlig skjer med elevene etter at de er ferdig, men der de har tilbakemelding er den god. Det går bra med svært mange! Presentasjon av innføring Ipad: To av lærerne presenterte begrunnelsen og forarbeidet som var gjort for å tilrettelegge for økt bruk av Ipad i opplæringa. Den ene siden er knyttet til å øke motivasjonen og møte ungdommen på deres arena. Den andre siden er for eksempel knyttet til somatisk avdeling for dette vil redusere smittefaren. Enkelt å gjøre rent og læreren kan slippe å drasse på en masse bøker. Anne Marie Strømhaug innledet dialogen : Strømhaug viste til at at skolebesøket var et ledd i kvalitetssikringa av opplæringa ved de videregående skoler i Nordland. Denne skolen er annerledes en andre skoler og det finnes lite kvalitative data. Anne Marie ønsket derfor å få innspill på hvilke kvalitetskjennetegn vi kunne bygge våre tilbakemeldinger på. Dette vil styrke synliggjøringen av skolen og ikke minst de oppgaver som løses her. De ansatte viste til at dette var vanskelig siden de bare hadde elevene til låns, de tilhører en annen skole. I tillegg består elevgruppen av elever fra både grunnskole og videregående skole. De viste til at skolen sender utfyllende rapporter til de skolene som tar imot elevene etter

9 Ver.0.00 Side: 9 av 10 oppholdet og at de ofte reiser ut for lette overgangen både for elev og skolen som tar imot dem. De får mange muntlige tilbakemeldinger både fra skoler og foresatte, men de innrømmet at de kanskje ikke var god nok på å holde disse data samlet og at det kunne vært en annen systematikk rundt det. Vi lurte på om en bearbeidet elevundersøkelse som elevene fylte ut etter endt opphold ville være nyttig? Utfordring ligger her i at elevene er svært individuelle. Under vårt opphold hadde de flere elever på 10. klassetrinn, men det var ingen sosiale relasjoner mellom dem. I en slik sammenheng er spørsmålet hvor relevant opplysningene blir. I andre sammenhenger bør en spørre seg hva som kan være et barometer som gir skolen nødvendige opplysninger som tilkjennegir kvalitet? Er det informasjon fra ungdommen, fra foreldrene, fra skolene? Skal det handle om ettervern, arbeidet som blir gjort av heimeskolen i ettertid? Har de oppnådd mestring faglig og sosialt? Startet opplæring på riktig nivå? Var det realistiske planer fra avgiverskolen? Hvordan skal en gi tilbakemelding når en ser at mottakerskolen ikke fungerer slik forventet? Konklusjonen er at her må vi jobbe sammen for å finne en hensiktsmessig måte å synliggjøre kvalitetsområder som er relevant for denne skolen. Lærerne ved denne skolen er et stort aktivum spesielt innenfor kunnskap om psykisk helse og opplæring, som bør og kan brukes mer i de videregående skoler i Nordland, men det er også viktig at kunnskap som er ute i skolene blir tatt inn ved denne skole. Hvordan? Forslag: Hospitering i «normalskolen» Valnesfjord har praksis med å invitere lærere til skolen under elevenes opphold. Narvik vgs har jobbet godt og vært søkende i forhold til kompetanse når elevene har vært på opphold ved skolen. Større deltakelse ved regionale samlinger. Utvikle kontakten VO-skolen har med Bodø og Bodin vgs. Skolen samarbeider med Bodø videregående i forhold til yrkesfagutdanning. Bodø videregående skole er ansvarlig ved avvikling av eksamen. Utfordring fra de ansatte: Skolen er ikke knyttet til fylkeskommunal PP-tjeneste. Det er ønske fra skolen om at de får en ordning der man har en kontaktperson i fylkeskommunal PP-tjeneste. Elever i psykiatrien som faller utenfor PPD-systemet. De har ikke diagnose eller sakkyndig vurdering, og det tar lang tid før de kommer til behandling. Anne Marie følger dette opp sammen med skolen.

10 Ver.0.00 Side: 10 av 10 Oppsummering fylkesutdanningssjef Tone Vangen: Skolen har en dyktig stab med godt kvalifisert personale. Skolen gjør en god jobb med elever som er til «låns» og i samarbeid med heimeskolene bidrar de til at mange elever som har opplevd livskriser til et godt liv. Skolen har godt omdømme og et godt arbeidsmiljø. De elevene vi møtte gav gode tilbakemeldinger til skolen. 1. Fylkesutdanningssjefen ønsker at skolen i samarbeid med utdanningsavdelinga ser på hva som definerer høg kvalitet ved denne skolen. For å kunne gi en systematisk tilbakemelding om oppgaver og tilstanden ved skolen, hvilke indikatorer er riktig å bruke? 2. På sikt må også denne skolen frambringe en fornuftig og informativ årlig tilstandsrapport. 3. Skolen må utarbeide en virksomhetsplan som inneholder en pedagogisk plattform og mål for virksomheten framover. 4. Skolen må styrke samarbeidet med de øvrige videregående skolene i NFK, og vurdere hvordan de skal få tilført og kunne bidra med kompetanse overfor andre skoler. Tone Vangen Fylkesutdanningssjef