Saltdal. Skole: Saltdal vgs Dato:

Transkript

1 Fylkesutdanningssjefens skolebesøk, ID UTS.F Versjon 0.00 Gyldig fra Forfatter Kurt Henriksen Verifisert Tone Vangen Godkjent <ikke styrt> Side 1 av8 Rapport - fylkesutdanningssjefens skolebesøk. Skole: vgs Dato: Ansvarlig: Fylkesutdanningssjef Tone Vangen Teknisk ansvarlig: Rådgiver Kurt Henriksen/ Else Lindvig Deltakere: Fra utdanningsavdelinga: Fylkesutdanningssjef Tone Vangen, rådgiver Else Lindvig, rådgiver Sten Tennfjord, rådgiver Øystein Olsen og rådgiver Kurt Henriksen Fra skolen: Rektor Kjell Magne Johansen Ass rektor Håvard Pettersen Avdelingsleder TIP/EL Knut Ersvik Avdelingsleder ST/DH Svein Inge Andreassen Elevinspektør Elisabeth Kristoffersen Driftsleder/KS leder Jan Inge Johansen Renholdsleder Hilma Oseng Fra elevrådstyret: Elise B Sæter Lars Odin Johansen Andrei Cosmin Nyheim Tillitsvalgte: Berit Monsen (Utdanningsforbundet) Stine Mette Ersvik (Utdanningsforbundet) Marissa K Eriksen (Fagforbundet) Dialogmøtet bygger på mål for videregående opplæring i Nordland og skolens resultater slik de fremkommer i PULS, tilstandsrapporten for NFK, skoleporten, tilsynsrapporter fra fylkesmannen og KS-systemet. Ut fra en vurdering gjort i forkant etter gjennomgang av PULS, tilstandsrapporten og ledelsens gjennomgang vil fylkesutdanningssjefen foreta et valg av tema som vil bli etterspurt på skolen. Vurdere sterke og svake sider ved skolen og se på trusler og muligheter. Hvor har skolen god praksis og hvor er det mulig å forbedre? Skolevurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Opplæringslova 2-1. Skolebasert vurdering «Skolen skal jamnleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigar har ansvar for å sjå til at vurderinga vert gjennomført etter føresetnadane» Fylkesutdanningssjefens skolebesøk er et ledd i dette arbeidet.

2 Ver.0.00 Side: 2 av 8 Generelt om skolen: (Jfr dokumenter og opplysninger gitt i forkant) Rektor Kjell Magne Johansen Antall ansatte: ca 65 Antall elever: ca 233 Utdanningsprogram: Studiespesialiserende vg1, vg2 og vg3. (22)(17)(27) Påbygging til generell studiekompetanse vg3(26) Design og håndverk vg1 (10 +3) Elektrofag vg1 (21) Elenergi vg2 (13) Automasjon vg2 (14) Automatiseringsfaget vg3 (16) Teknikk og indistruell produksjon vg1(17) Industriteknologi vg2 (9) LOSA - Design og håndverk, Elektro og TIP (6)(7?)(6?) + vg 3 Industrimekaniker(8) vg 3 Elektrikerfaget(11) Hovedområder for evaluering under skolebesøket: (Gjennomføring, faglig resultat og læringsmiljø) Skolebesøket ved vg har berørt de fleste av områdene nevnt nedenfor. Det foreligger ikke grunnlag for omfattende kommentarer på alle punkt. 1. Elevens forutsetninger karakternivå. Elevenes forutsetninger Nasjonalt (11-12) Nordland (11-12) vgs (11-12) Gjennomsnitt karakterpoengsum 39,0 39,9 40,6 1 Høy kompetanse (>= 50 poeng) 10,4 % 12,4 % 15,0 % 2 God kompetanse (40,0 < 50 poeng) 38,7 % 39,4 % 37,8 % 3 Grunnleggende kompetanse (30 - < 40 poeng) 36,1% 36,2% 39,4% 4 Enkel kompetanse (< 30 poeng) (I faresonen) 14,8 % 11,9 % 7,8 % Gjennomsnittlig karakterpoengsum for skolen ligger 0,7 prosentpoeng over Nordland som helhet og 1,6 over nasjonalt nivå i går en inn i tallene ser en at det stor forskjell på kompetansenivået hos elevene på studiespesialiserende og yrkesfag. Skolen er oppmerksom på denne utfordringen og gjennomfører tiltak for å ta høyde for elver med både gode og svake forutsetninger for å lykkes. 2. Fullført og bestått Nordland og hver skole.

3 Ver.0.00 Side: 3 av 8 3. Overgang fra Vg1 til Vg2 Nordland og for hver skole, samt skille mellom yrkesfag og studieforberedende. 4. Overgang fra Vg2 til læreplass/vg3 Nordland og for hver skole, samt skille mellom yrkesfag og studieforberedende. 5. Sluttere 6. Fravær Pkt 2 6 blir kommentert felles i dette pkt Gjennomføring Indekser Snitt Nasjonalt (11-12) Nordland (11-12) vgs (11-12) 2.1 Bestått-prosent alle fag 1.termin 79,94 77,73 86, Fullført og bestått-prosent 74,96 70,41 76,1 2.3 Sluttet i prosent 3,98 5,96 4, Antall fraværsdager 13,1 13,84 10, Andel elever med karakter 1 / ikke vurdert (T1) 20,06 22,27 13, Andel elever med karakter 1 / ikke vurdert (T2) 10 12,59 6, Andel elever med karakter 1 / ikke vurdert (Standpunkt) 11,85 13,26 6, Andel elever med karakter 1 / ikke vurdert (Eksamen) 11,45 12,32 12,61 Pr skoleåret har vg 76,1 % fullført og bestått ( NFK 70,41 %) vgs har flere tiltak som rettet å få flest mulig elever til å gjennomføre med fullført og bestått. Skolen viste til tiltak rettet både mot pedagogisk personale i form av kursing av kontaktlærere og tiltak mot elevene knyttet til styrking av læringsmiljøet og tiltak rettet mot fag. Skolen har helt konkrete tiltak knyttet til oppfølgning av fravær. Skolens lærere satte en lapp ute på døra etter opprop første time. Denne ble hentet inn av elevtjenesten som umiddelbart ringte opp eleven. Skolen så at de hadde en voksende gruppe elever med «tyngre» psykiske utfordringer. Her hadde de et godt samarbeid med helsesøster for oppfølging. Skolen mente at tiltakene ga positive resultater. Praksisnær undervisning på TIP ( teknisk og industriell produksjon) var viktig, og skolen har tett samarbeid med lokalt næringsliv. Skolen deltar i «Prosjekt fagopplæring» og har satt i gang tiltaket «Den store søkerdagen» hvor skolen med elevene og næringslivet møtes i forbindelse med søkning til læreplass. I tillegg har skolens rektor tatt initiativ til PTF-forum for lærerne på yrkesfag, for å få til en omforent forståelse for organiseringen av prosjekt til fordypning ( PTF). Skolen har partnerskapsavtaler med lokale bedrifter, men sliter med å få forhåndsavtaler for læreplass. «Mappemodellen» var savnet som vurderingsform av næringslivet.

4 Ver.0.00 Side: 4 av 8 Felles utfordring skole og utdanningsavdelinga: Stort antall elever som består 1. termin i forhold til Nordland (11/12), men har også et større antall elever som ikke får vurdering ved avslutning 2. termin. Denne utfordringen oppfordres skolen til å følge opp. 7. Faglig nivå/karakterer avvik mellom standpunkt og eksamenskarakterer i norsk på Vg3 studieforberedende, matematikk Vg1 og Vg2 yrkesfag og studieforberedende, engelsk Vg2 yrkesfag. Faglig oppfølgning Avvik mellom standpunkt- og eksamenskarakterer Snitt Nasjonalt (11-12) Nordland (11-12) vgs (11-12) NOR -0,4-0,4-0,4 MAT/REA -0,7-0,7-0,9 ENG -0,4-0,6-0,3 Karakterer oversikt Karakterutvikling Karakterutvikling fra ungdomsskolen beregnes som «karakterpoengsum trinn» - «karakterpoengsum fra ungdomsskolen» for alle elevrader hvor begge verdiene eksisterer. Karakterutvikling trinn beregnes som «karakterpoengsum trinn» - «karakterpoengsum forrige skoleår» for alle elevrader hvor begge verdiene eksisterer. Karakterpoengsum fra ungdomsskole Nasjonalt (11-12) 38,97 Snitt Nordland (11-12) 39,86 vgs (11-12) 40,57 Karakterpoengsum nåværende trinn Nasjonalt (11-12) 37,22 Nordland (11-12) 36,55 vgs (11-12) 38,15 Karakterpoengsum forrige skoleår Nasjonalt (11-12) 37,97 Nordland (11-12) 38,0

5 Ver.0.00 Side: 5 av 8 vgs (11-12) 39,52 Trendpilene viser en positiv utvikling både når det gjelder forholdet mellom standpunkt og eksamen for sentrale fag på studiespesialiserende og generell karakterutvikling fra elevene kommer til skolen og gjennom skoleåret. Skolen har satt egne mål for forbedring av karakterer. Tiltak som leksehjelp og bruk av elever som veiledere har gitt gode resultat. Skolen legger til rette for differensierte tiltak for enkeltelever, eks en elev som tok matematikk på universitetsnivå. Tilsvarende hadde de tilbud for elever i ungdomsskolen for å kunne starte med matematikk fra vgs. Spesielle leksehjelptiltak for elever på påbygning har gitt gode resultat og også redusert fraværet. Skolen har også sett på hva man kan gjøre av tiltak opp mot det såkalte «stammespråket» for å styrke elevene som kom fra y-fag for å forstå terminologien på studiespesialiserende. Elevene pekte på at riktig karaktersetting i kroppsøving ble oppfattet som en utfordring. Elevene ga uttrykk for at kvaliteten på undervisningen var varierende. Noen er gode i faget, men kunne forbedre det metodisk repertoaret. Bruk av mentorordning hadde vært en mulighet i denne sammenheng. Elevene ga også uttrykk for at den faglige kompetanse hos lærerne innenfor IKT var for svak. Dette var skolen oppmerksom på. Vi har også merket oss at skolen praktiserer skolevandring, dvs at skoleledelsen gjennomfører regelmessig besøk i klasserommet i samarbeid med faglærer. 8. Læringsmiljø resultater fra elevundersøkelsen Skolen har gode rutiner for oppfølging av elevundersøkelsen. Gjennom dialogmøter hvor både elever, ansatte og ledelse deltar blir innholdet i elevundersøkelsen analysert og konkrete tiltak utformet. vgs har mange tiltak knyttet til læringsmiljø. Både ansatte og elever ga uttrykk for at forholdene var gode. Skolen har styrket og tydeliggjort arbeidet rundt miljøtjenesten. Tiltak som ble vist til var; vekketjeneste, åpen skole, hybelmiddag, åpent verksted, lunsj i elevstua og åpen miljøstue på kveldstid en dag i uka. Skolen ser en økende utfordring med hensyn til elevens psykisk helse. De har etablert et godt samarbeid med kommunen om helsesøstertjenesten. Når det gjelder elevdeltakelse og elevdemokrati har skolen tidligere fått dårlige tilbakemeldinger i elevundersøkelsen, men både skolens ansatte og elevene har dette året gjort en meget god jobb for å synliggjøre elevrådets arbeid og muligheten for elevdeltakelse.

6 Ver.0.00 Side: 6 av 8 Det er arbeidet med tydeliggjøring av rollen og gjort brukt av sosiale medier for å bekjentgjøre elevrådets arbeid. Videre har man styrket kontaktlærers rolle i forhold til tillitsvalgte elever og rektor har månedlige møter med elevrådsstyret. Utfordringen blir å opprettholde dette gode engasjementet i skoleårene som kommer. Når det gjaldt fysisk arbeidsmiljø ble de også betegnet som gode. Skolen hadde fulgt opp pålegg fra arbeidstilsynet etter kontroll i Elevene ga tilbakemelding på at personalet ikke fulgte reglene for bruk av verneutstyr på verksted. Dette reagerte de kraftig på og mente skolen burde få orden på snarest. Saken hadde vært tatt opp med skolen ved flere anledninger uten synlig endring. Når det gjaldt det psykososiale læringsmiljøet hadde skolen flere tiltak som fikk positiv omtale både blant ansatte og elever. Håndbok for elevenes psykososiale skolemiljø var ikke godt kjent blant elevene og lærerne ga uttrykk for at den ikke var godt nok fulgt opp. Tydelig rutiner for samarbeidet mellom lærer og elev, og elev elev, var nedfelt i virksomhetsplanen. 9. Samarbeid foreldre/ hjem skole. Samarbeid med foreldre/ hjem er omhandlet i skolens virksomhetsplan. Det ble ikke gått nærmere inn på temaet. 10. Ledelse, struktur, organisasjonsutvikling, rammebetingelser Skolen har gode strukturer med hensyn til møter /fellesarenaer ved skolen og det arbeides for at det på disse arenaene legges til rette for å kunne gi tilbakemeldinger og ha gode faglige diskusjoner. Som eksempel nevnes pedagogisk forum. De tillitsvalgte mente at det nøye måtte vurderes nødvendighet av referat fra alle møtene jf byråkratisering. Den generelle utfordringen blir å vedlikeholde og følge dette opp slik at systemet automatiseres og de gode arbeidsvanene innarbeides. Rektor har meddelt at han vil jobbe for å utvikle den gjennomgående ledelsen ved skolen. Det er meget god dialog/samhandling mellom skolens ledelse og de tillitsvalgte. Den gode dialogen ved skolen er et godt utgangspunkt for utvikling. Skolens ledelse har også god kontakt med tillitsvalgte elever. Skolen har ingen vesentlige utfordringer knyttet til økonomi / økonomistyring. Skolen har en god virksomhetsplan, men må arbeide for at denne ytterligere forankres i organisasjonen. Skolen er godt i gang med å bygge opp KS-systemet, og har kommet imponerende langt i dette arbeidet på kort tid. Det er behov for å se nærmere på/følge opp skolens dokumentering/sikring av elevenes årstimetall.

7 Ver.0.00 Side: 7 av 8 Skolen har selv identifisert sine forbedringsområder, og analyserer og reflekterer over resultater. Skolen har tatt i bruk PULS som et redskap i dette arbeidet. Det analytiske arbeidet ved skolen bør følges opp og videreutvikles. Videre oppfølgning 1. Videreutvikling av det analytiske arbeidet I likhet med våre øvrige skoler er det viktig at vg videreutvikler den analytiske kompetansen. Hva gjør man når man lykkes? Hvordan bruker de denne kunnskapen for å utvikle skolen videre? Mentorordningen ble introdusert for skolene gjennom opplæring fra UIN i Hvordan kan de best bruke denne kompetansen for å styrke muligheten til å veilede de lærerne som trenger mer hjelp for å lykkes bedre med opplæringen? Oppmerksomheten rundt hva som egentlig skjer i klasserommet må styrkes ytterligere og skolen oppfordres til hele tiden å ha oppmerksomhet rundt egne resultater og hva som kan gjøres for å styrke elevenes læringsresultat og læringssituasjon. 2. Skolens egne fokusområder Skolen har meddelt at man gjennom eget utviklingsarbeid vil ha fokus på Tilpasset opplæring Tilbakemelding/faglig veiledning Jobbe for at en økt andel elever opplever motivasjon/godt miljø. Fylkesutdanningssjefen støtter at dette er viktige områder for utviklingsarbeid. 3. Dokumentering av at elevenes årstimetall sikres Fagforeninger, elevorganisasjonene og politikerne har etterlyst en bedre praksis ved skolene for å garantere at elevene får det timetallet med opplæring de har krav på. vgs har lærere som ikke følger opp dette kravet. De tillitsvalgte tok opp at «kode 2» i retningslinjene ikke er hensiktsmessig. Fylkesutdanningssjefen vil sørge for gjennomgang av retningslinjene for dokumentering av årstimetall. 1. Prosjekt til fordypning ( PTF) Skolen må ytterligere styrke arbeidet med PTF i tråd med fagets hensikt. Det er viktig å ha en felles forståelse for hvordan en organiserer faget ved skolen og skaper et best mulig samarbeid med lokale bedrifter. 2. Fysisk arbeidsmiljø. HMS-rutiner verksted. Elevrepresentantene mente at rutinene og holdningene til lovverk for bruk av verneutstyr ved skolens verksteder ikke ble tilstrekkelig fulgt opp av de ansatte. Dette må skolen umiddelbart ta tak.

8 Ver.0.00 Side: 8 av 8 3. IKT-kompetanse blant personalet må styrkes? Elevene tok opp at mye tid går bort ved oppstart av timer fordi lærerne mangler kompetanse på bruk av digitalt utstyr. Skolen må vurdere om det må settes inn tiltak i så måte. 4. Opplæringslovens kapittel 9A elevenes psykososiale arbeidsmiljø Håndbok for psykososialt miljø er lite kjent blant elever og ansatte. Innholdet i håndboken må bekjentgjøres og følges. Fylkesutdanningssjefen vil følge opp innspill fra skolen som berører områder ivaretatt av utdanningsavdelinga. Avsluttende merknader vg er en veldrevet skole og både ansatte og elever gav uttrykk for stor trivsel. Også vg må strekke seg for å nå de målene vi har satt for utdanningssektoren i Nordland, men skolen bør ha gode forutsetninger for bedrede resultater. Skolen bes innen gi en skriftlig tilbakemelding på om en har merknader til rapporten etter skolebesøket, samt kommentere hvordan en tenker å følge opp de forbedringsområdene som er påpekt i rapporten. Skolen bes også gi tilbakemelding om det i tilknytning til oppfølgningspunktene ønskes særskilt oppfølgning fra / samarbeid med utdanningsavdelingen. Tone Vangen Fylkesutdanningssjef Interne referanser Eksterne referanser