Andøy. Skole: Andøy videregående skole Dato:
|
|
- Lasse Magnussen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fylkesutdanningssjefens skolebesøk, ID UTS.F Versjon 0.00 Gyldig fra Forfatter Kurt Henriksen Verifisert Tone Vangen Godkjent <ikke styrt> Side 1 av10 Rapport - fylkesutdanningssjefens skolebesøk Skole: videregående skole Dato: Ansvarlig: Fylkesutdanningssjef Tone Vangen Teknisk ansvarlig: Rådgiver Kurt Henriksen Deltakere: Fra utdanningsavdelinga: Fylkesutdanningssjef Tone Vangen, seksjonsleder Inger-Lise Pettersen, seksjonsleder Torild Nilsen og rådgiver Kurt Henriksen Fra skoleledelsen: Rektor Ellen Ingebrigtsen Øvrige ledere: Egil Brensholm, Geir Klæboe og Inge Andreassen. Fra elevrådstyret: Benjamin Høyning Petersen (elevrådsleder), Caroline Kind, Martin Opsanger, Karina Alsos, Fredrik Gundersen, Henrik Lund og Marita Åbergsjord. Tillitsvalgte: Trine Pareli Seines (UF), Ingeborg Huus Christensen (Akademikerne), Irene Aaen (Bibliotekarforbundet), Monica Jacobsen (Fagforbundet), Tone Lødding Haugen (Fagforbundet) og Renate Cadow (Hovedverneombud) Dialogmøtet bygger på mål for videregående opplæring i Nordland og skolens resultater slik de fremkommer i PULS, tilstandsrapporten for NFK, skoleporten, tilsynsrapporter fra fylkesmannen og KS-systemet. Ut fra en vurdering gjort i forkant etter gjennomgang av PULS, tilstandsrapporten og ledelsens gjennomgang vil fylkesutdanningssjefen foreta et valg av tema som vil bli etterspurt på skolen. Vurdere sterke og svake sider ved skolen og se på trusler og muligheter. Hvor har skolen god praksis og hvor er det mulig å forbedre? Skolevurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Forskrift til opplæringslova 2-1. Skolebasert vurdering «Skolen skal jamnleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigar har ansvar for å sjå til at vurderinga vert gjennomført etter føresetnadane» Fylkesutdanningssjefens skolebesøk er et ledd i dette arbeidet.
2 Ver.0.00 Side: 2 av 10 Generelt om skolen: (Jfr dokumenter og opplysninger gitt i forkant) Antall ansatte: nettlærere LOSA Antall elever: 151 Utdanningsprogram: Studiespesialiserende Vg1, Vg2 og Vg3. TIP Vg1 Elektrofag Vg1 Romteknologi Vg3 LOSA Økonomisk ramme: (20 Hovedområder for evaluering under skolebesøket: (Gjennomføring, faglig resultat og læringsmiljø) Tallene fra PULS er i hovedsak basert på statistikk knyttet til skoleåret Årsaken er at dette er siste året alle skolene var med i elevundersøkelsen. Fra er tidspunkt for elevundersøkelsen endret slik at bare noen få skoler deltar. Skolebesøket ved a vg har berørt de fleste av områdene nevnt nedenfor. Det foreligger ikke grunnlag for omfattende kommentarer på alle punkt.
3 Ver.0.00 Side: 3 av Elevens forutsetninger karakternivå. Elevenes forutsetninger Nordland (12-13) ANDØY VGS (12-13) Nordland (11- ANDØY VGS (11- Gjennomsnitt karakterpoengsum 40,1 37,6 40,2 39,8 1 Høy kompetanse (>= 50 poeng) 13,2 % 8,3 % 13,0 % 6,6 % 2 God kompetanse (40,0 < 50 poeng) 40,7 % 34,6 % 41,0 % 49,6 % 3 Grunnleggende kompetanse (30 - < 40 poeng) 4 Enkel kompetanse (< 30 poeng) (I faresonen) 34,8% 41,0% 35,2% 33,9% 11,3 % 16,0 % 10,8 % 9,9 % videregående skole hadde en nedgang i inntakspoeng skoleåret i forhold til Rundt 40 % av elevene ligger på de to høyeste karakternivåene inneværende skoleår, mot 55 % skoleåret Tilsvarende økte elevgruppen med svakt karaktergrunnlag. Lav gjennomsnittlig inntakspoeng skoleåret har sammenheng med lav søking til TIP og EL. Klassene ble fylt opp med elever med lave inntakspoeng, deriblant mange minoritetsspråklige elever. Over 80 % av elevene på TIP og EL hadde grunnleggende eller enkel kompetanse. Det er viktig at skolen videreutvikler samhandlingen med grunnskolen. 2. Fullført og bestått. 3. Overgang fra Vg1 til Vg2 Nordland og for hver skole, samt skille mellom yrkesfag og studieforberedende. 4. Overgang fra Vg2 til læreplass/vg3 Nordland og for hver skole, samt skille mellom yrkesfag og studieforberedende. 5. Sluttere 6. Fravær Indekser Snitt Nordland (11- ANDØY VGS (11- ANDØY VGS - Studiespesialisering (11- ANDØY VGS - Elektrofag (11- ANDØY VGS - Teknikk og industriell produksjon ( Bestått-prosent alle fag 1.termin 77,73 84,56 88,24 84,44 53,85
4 Ver.0.00 Side: 4 av Fullført og beståttprosent 70,38 71,03 66,67 78, Sluttet i prosent 5,96 3,45 0 6,38 13, Antall fraværsdager 13,84 13,56 13,94 12,57 10, Andel elever med karakter 1 / ikke vurdert (T1) 2.6 Andel elever med karakter 1 / ikke vurdert (T2) 2.7 Andel elever med karakter 1 / ikke vurdert (Standpunkt) 2.8 Andel elever med karakter 1 / ikke vurdert (Eksamen) 22,27 15,44 11,76 15,56 46,15 12,59 7,06 7, ,18 13,25 6,87 5,97 9,3 0,0 12,32 18,75 22,39 13,64 - Skolen har totalt sett et meget lavt antall elever som slutter og de utmerker seg positivt på studiespesialiserende. På TIP hadde skolen større utfordringer med hensyn til elever som sluttet i 2011/12, men det er positivt at de som velger å fullføre får et faglig løft mens de er ved skolen. På elektrofag med romteknologi utmerker skolen seg med hensyn til gode inntakspoeng, få elever som slutter og mange som gjennomfører med fullført og bestått. Man kan godt si at dette er en skole hvor det svinger på mange måter. Dette skoleåret har skolen tatt inn mange minoritetsspråklige elever som har gitt skolen ekstra utfordringer. LOSA-klassen har flere elever med IOP enn vanlig og når elevene skal ha ulike fag i tillegg skaper dette organisatoriske utfordringer i arbeidet med å gi god veiledning. De tillitsvalgte mente elevene som søker LOSA har et stadig dårligere karaktergrunnlag. For å styrke arbeidet med å redusere fraværet og få flere til å gjennomføre har skolen etablert et møtepunkt mellom ledelse, rådgiver, miljøtjeneste mfl for å klargjøre ansvar og sette i gang prosesser rundt elever de bekymrer seg for. Her trekker de også foreldrene inn om nødvendig. Når eleven har passert myndighetsalder er de nøye med å etterlyse eleven ved fravær. På den måten gir de foreldrene indirekte beskjed om eventuelt stort fravær. Skolen har kun overganger på studiespesialiserende. I år er det full klasse med 30 elever. En så stor klasse oppleves som en utfordring og de regner med at noen av elevene vil gjøre omvalg. videregående skole har kun ordinære klasser på Vg1 nivå på yrkesfag. I tillegg har de elever på LOSA i programtilbud de ikke gir. Skolen mener deltakelse i Prosjekt fagopplæring vil gi dem nye muligheter til å styrke tilbudet til denne elevgruppen. Gjennom å få et tettere samarbeid med lokalt næringsliv vil de jobbe med direkte overganger til læreplass/lærekandidat etter Vg1. Ved at flere elever får opplæring lokalt mener de at styrker muligheten for at flere gjennomfører.
5 Ver.0.00 Side: 5 av Faglig nivå/karakterer avvik mellom standpunkt og eksamenskarakterer i norsk på Vg3 studieforberedende, matematikk Vg1 og Vg2 yrkesfag og studieforberedende, engelsk Vg2 yrkesfag. Faglig oppfølgning Her må en være oppmerksom på hva tallene faktisk viser. Jfr små elevgrupper som er oppe til eksamen Avvik mellom standpunktog eksamenskarakterer Snitt Nordland (11- ANDØY VGS (11- ANDØY VGS - Studiespesialisering (11- ANDØY VGS - Elektrofag (11- ANDØY VGS - Teknikk og industriell produksjon (11- NOR -0,4-0,9-0,9 0 0 MAT/REA -0,7-1,1-1,4-0,4 0 ENG -0, Avvik over 0,5 regnes som høgt. Spesielle resultat som en bør gi ekstra oppmerksomhet. Skolen har relativt store avvik mellom standpunktkarakterer og eksamenskarakterer i mange fag på studiespesialiserende. Karakterer oversikt Karakterutvikling Karakterutvikling fra ungdomsskolen beregnes som «karakterpoengsum trinn» - «karakterpoengsum fra ungdomsskolen» for alle elevrader hvor begge verdiene eksisterer. Karakterutvikling trinn beregnes som «karakterpoengsum trinn» - «karakterpoengsum forrige skoleår» for alle elevrader hvor begge verdiene eksisterer. Snitt Karakterpoengsum fra ungdomsskole ANDØY VGS - Studiespesialisering (11-42,42 ANDØY VGS - Elektrofag (11-38,4 ANDØY VGS - Teknikk og industriell produksjon (11-30,63 ANDØY VGS (11-39,82 Nordland (11-40,42 Karakterpoengsum nåværende trinn ANDØY VGS - Studiespesialisering (11-36,42 ANDØY VGS - Elektrofag (11-35,36
6 Ver.0.00 Side: 6 av 10 ANDØY VGS - Teknikk og industriell produksjon (11-35,0 ANDØY VGS (11-36,04 Nordland (11-36,55 Karakterpoengsum forrige skoleår ANDØY VGS - Studiespesialisering (11-38,77 ANDØY VGS - Elektrofag (11-38,11 ANDØY VGS - Teknikk og industriell produksjon (11-29,54 ANDØY VGS (11-37,63 Nordland (11-37,94 Mens karakterutviklingen på TIP ved a vgs er positiv ser vi at utviklingen på studiespesialiserende har en nedgang. Dette kan skyldes at mange fag, spesielt realfag, på studiespesialiserende utfordrer elevene mer enn de er vant med. På yrkesfag kan resultatet være både at elevene får innfridd flere av forutsetningene for å lykkes i skolen, eks praktiske fag og lærere som er bevisst elevenes forutsetninger. Totalt sett har skolen til dels store svingninger fra år til år. Skolen la fram egen statistikk for samtlige studietilbud. Alle elevene som har søkt skolen kommer inn på ønsket tilbud og det er tidvis utfordringer knyttet til elevenes forutsetninger. Skolen har fokus på å øke andelen elever som får fullført og bestått. Skolen gjennomfører kartleggingsprøver, men bør jobbe mer systematisk med oppfølgingen. Elevene som trenger oppfølging i grunnleggende ferdigheter er spredt på mange tilbud og det gjør det vanskelig å finne fellestid til organisering av styrket opplæring. Til høsten kommer det i tillegg NY GIV elever som dermed utfordrer skolen ytterligere. Det skal gjennomføres sommerskole 2013, og skolen har eksamenskurs som har gitt gode resultat for de som stryker til eksamen og må ta ny eksamen på høsten. Skolen har gode rutiner for samarbeid med grunnskolen på a i forhold til spesialundervisning, men de mener faglig samarbeid kunne vært bedre. I forbindelse med Ny Giv har de fått til et samarbeid om matematikk. Skolen har dette året en utfordrende elevgruppe med gutter på studiespesialiserende. De er uten ambisjoner og usikker på videre valg. Dette kombinert med ambisiøse jenter medfører en del støy. For å få bedre gjennomføring har skolen i dette tilfelle hatt fokus på enkelteleven og forberedelse til eksamen. I tillegg har det store antall elever minoritetsspråklige som kom ved skolestart ført til problemer. Det er løst gjennom tilleggsressurs til rådgiver. Det har vært en suksess. TIP elevene har hatt en fin utvikling og lærerne har her vært bevisst å legge praksis så nært opp til elevenes hverdag som mulig. De har også jobbet med å tydeliggjøre karakterkravene for å komme inn på Vg2. Vurderingspraksis ved skolen vil være tema høsten 2013.
7 Ver.0.00 Side: 7 av 10 LOSA «ploger» fellesfag. Pedagogisk er dette en utfordring i forhold til yrkesretting. Skolen har ikke vært nok aktiv i forhold til FYR-prosjektet, og vil se på muligheten for å få representanter til Andenes for å «markedsføre» satsningen. PTF er vanskelig å organisere ute i bedrift pga mangelen på bedrifter. Det er blant annet vanskelig å få forsvaret, som er en stor arbeidsplass på stedet, med på opplæringsarbeidet. PTF gjennomføres derfor i hovedsak på skolen i hele praksisuker (6 uker totalt). Skolen «ploger» fellesfag gjennom hele skoleåret. Skolen utnytter digitale verktøy godt, spesielt på studiespesialiserende og elektrofag. Utfordring på TIP siden det i for stor grad distraherer elevene. Læringsmiljø resultater fra elevundersøkelsen Elevundersøkelsen blir formidlet til hele skolen. Ledelsen tar først en gjennomgang før den følges opp på avdelingsnivå og i hver enkelt klasse. I følge PULS og de tilbakemeldinger vi fikk under skolebesøket er læringsmiljøet ved skolen godt. Det er en liten oversiktlig skole hvor elever og ansatte kommer tett innpå hverandre. Det gjennomføres startsamtaler med alle elevene når de kommer til skolen for å bli kjent med eleven og kunne gi innspill på hva de kan forvente av skolen. Skolen har en bevisst holdning til hvem som skal være kontaktlærere og gir dem økt kompetanse i relasjonsledelse og LØFT. For å styrke læringsmiljøet og bli bedre kjent med elevene har skolen et oppstartprogram hvor de nevnte samtalene med elevene er lagt inn og aktiviteter ute i det fri. Den siste aktiviteten er i hovedsak styrt av kroppsøvingslærerne, men skolens ledelse ønsker at flere lærere skal engasjere seg og bidra i denne sammenhengen. Det gjør det mindre sårbart og arbeidsbelastende for de som har initiativet i dag. Skolen har en god rådgivertjeneste og karriereveiledning, også på studiespesialiserende. Skolen har helsesøster annen hver uke. Det gjør denne tjenesten ustabil og at det ved for eksempel sykdom eller helsesøster er på kurs den dagen hun skulle vært ved skolen, kan bli lang tid mellom hver gang hun er til stede. Også denne skolen ser at antall elever med psykiske vansker øker og skulle derfor ønske de hadde større tilgang til helsesøster. Skolen ser at de av samme årsak også bør styrke elev- og miljøtjenesten for å få flere elever til å fullføre. De tillitsvalgte mente det var nødvendig å ta en diskusjon rundt elevenes prestasjoner ikke bare karakterer. Mange elever får stadig nye sjanser og det oppleves at de ikke setter pris på at de får skolegang. Liten konkurranse for å komme inn på ulike studietilbud og skolen har ingen konsekvenser om elevene uteblir. De ser positivt på at flinke elever skal få større fokus. Håndbok for psykososialt miljø er ikke godt nok kjent ved skolen. Den ligger i kvalitetssystemet og skolen skulle gjøre den mer tilgjengelig for elevene. Elevrådet mente samarbeidet med ledelsen var god. 2-3 møter dette året. Både tillitsvalgte og varamedlemmer deltar i møter i elevrådet. Det har vært greit å få tillitsvalgte i de ulike klassene, men en utfordring å finne tidspunkt for felles møter. De har god hjelp av elevrådskontakt, spesielt i starten av skoleåret. Informasjon om møter skjer over facebook.
8 Ver.0.00 Side: 8 av 10 Elevene vi møtte var fornøyd med opplæringen de får ved skolen og mente relasjonen lærer elev var god. Elevene tok opp at de ønsket at lærerne på romteknologi var mer «tett på». Det ble vist til at det var vanskelige fag og det var behov for mye hjelp fra lærerne. Det ble også tatt opp at veiledning knyttet til programfag i Losa ble opplevd som en utfordring. Generelt mente elevene at det burde være bedre koordinering mellom lærerne ved planlegging av prøver og heimearbeid som kommer til samme tider. Lærerne burde være flinkere til å følge prøveplanene som var lagt. Skolen sliter med fravær og elevene mente det var mange årsaker. For eksempel mente de at «kjedelige» fellesfag på starten av dagen var lite heldig og at disse fagene burde flyttes til slutten av dagen. Elever på studiespesialiserende har UB hvor de gir leksehjelp til elever i grunnskolen. Det er elever som deltar i fagene spansk, matematikk og samfunnsfag. Tiltaket har fått så god oppslutning at de har vært nødt til å sette begrensning. Elevene ga uttrykk for at de valgte skolen fordi den var nær heimplassen og at skolen hadde godt læringsmiljø. De mente samholdet på skolen var godt mellom elevene. Det var greit å være god og de fikk god faglig veiledning. Noen av elevene ga uttrykk for at «trynefaktoren» kunne være avgjørende ved vurdering og ønsket seg anonym vurdering i fag. Jentene var kritisk til vurdering i kroppsøving og mente det var mye fotball. 7. Samarbeid foreldre/ hjem skole. Skolen hadde foreldremøter og elevsamtaler med foreldrene. I tillegg gjennomføres startsamtaler med den enkelte elev. Skolen har romteknologi med elever fra hele landet. Her har de laget gode rutiner for å holde kontakt med foreldre siden en god del av disse elevene er over 18 år. Elevene gir skolen tillatelse til å holde kontakt med foreldrene og dette var elevene fornøyd med. 8. Ledelse, struktur, organisasjonsutvikling, rammebetingelser videregående skole er en liten og oversiktlig skole. De har en stabil ledelse som har vært ved skolen lenge, og mye «sitter i veggene». Dette er også en utfordring i forhold til at en kan bli «husblind». Dette er skolens ledelse klar over. Sykefraværet er lavt og de ansatte opplever skolen som en god arbeidsplass. Utfordring framover blir synkende elevtall og kvalifisert personale. Skolens ledelse er klar på at læringsmiljø og arbeidsmiljø henger sammen. Gjensidig positiv oppmerksomhet skaper et bedre klima for samarbeid og påvirker måten ansatte og elever samarbeider på. Det legges vekt på å ha en kultur hvor en bryr seg om hverandre. Skolen har hatt en egen utviklingsplan gjennom flere år. Den skulle vært revidert men det er en utfordring å starte en slik prosess når de har en så liten ledelse. Det er kun rektor som ikke underviser i ledergruppa. Ledelsen sier de klarer det daglige trykket, men det er vanskelig å få til det gode utviklingsarbeidet. Ledelsen har allikevel startet et arbeid med å utarbeide tydelige planer for neste skoleår. Målene og hovedsatsingene er klare og etter oppfordring fra fylkesutdanningssjefen vil de her også legge inn verdigrunnlaget for skolen, som i dag «sitter i veggene».
9 Ver.0.00 Side: 9 av 10 Det er en utfordring for skolen å skaffe kvalifisert personale på flere fagområder. I dag er det en del godt voksne stabile lærere som dekker for eksempel sentrale realfag. Av erfaring vet de at det blir en utfordring å få rekruttert nye lærere i fremtiden. Ledelsen jobber også med å organiserer og finne en bedre bruk av fellestid ved skolen. Delingskulturen kunne vært bedre ved skolen. Det oppleves også at det kan være litt forskjellig praksis hos lærerne og gjennom erfaringsdeling kan skolen bli bedre på felles forståelse av regelverket. Fra høsten vil de sette av tid til faste tema i tråd med utviklingsplan. Et tema som vil bli satt på dagsorden er «multitasking». De tillitsvalgte var også opptatt av at fellestida også ble brukt til refleksjon og drøfting i forhold til utviklingsarbeid. Tillitsvalgte er fornøyd med at det skal bli bedre styring på disse møtene og synes erfaringen fra arbeidet med utviklingsmålene var positive. Lærerne spesielt føler at ved å få satt tema på dagsorden i fellestiden kan gjøre at de føler seg mindre alene. De tillitsvalgt ba om at det også ble satt av tid til tema/oppgaver for ikke-pedagogisk personale. KS-systemet er ikke på plass, men det skal tilsettes KS-leder fra Skolen kom med i siste runde i dette arbeidet. Skoleledelsen påpekte at intranett i NFK fungerte dårlig slik systemet var i dag. Lokal informasjon må vike for fort for sentral informasjon fra NFK. Det gjør det mindre attraktivt å bruke intranett som informasjonskanal lokalt. NFK må finne løsninger som tydeliggjør hva som skal ligge hvor. Oversikt over gjennomført opplæring (timetelling) er god ved skolen Bibliotekar fikk mye positiv oppmerksomhet både fra ledelse, elever og ansatte. Alle mente dette var blitt en stor ressurs for skolen som bidro godt for å styrke opplæringen ved skolen. Skolen har et godt samarbeid med de tillitsvalgte som opplever å bli tatt på alvor og får god informasjon. Det kommer innkalling med sakliste og det er enighet om at møtene gjennomføres etter behov. Tillitsvalgte mente ledelsen var god på å involvere de ansatte i starten og slutten av skoleåret. De kunne ønske seg mer engasjement gjennom hele skoleåret. Tillitsvalgte mente det var godt kollegialt samarbeid og det var lett å spørre andre om hjelp når det var nødvendig. Kontorpersonalet savner regionale samlinger for utveksling av kunnskap og bygge nettverk. Dette er en liten skole hvor de ikke har flere å dele med og blir derfor mer avhengig av å komme på kurs i for eksempel lønn, reiseregninger osv. Elever og ansatte opplever å ha et godt forhold til skoleledelsen. Trivselen er god ved skolen og gjennomføringsgraden er høg. Resultatene er på det jevne, og det bør reflekteres over hvordan kan en løfte hele elevgruppen et steg videre.
10 Ver.0.00 Side: 10 av 10 Videre oppfølgning 1. Videreutvikling av det analytiske arbeidet I likhet med våre øvrige skoler er det viktig at a vgs videreutvikler den analytiske kompetansen. Hva gjør man når man lykkes? Hvordan bruker de denne kunnskapen for å utvikle skolen videre? Oppmerksomheten rundt hva som egentlig skjer i klasserommet må styrkes ytterligere. Skolen oppfordres til hele tiden å ha oppmerksomhet rundt egne resultater og hva som kan gjøres for å styrke elevenes læringsresultat og læringssituasjon. 2. Vurderingspraksis Skolen må sette fokus på dette arbeidet. Elevene bekreftet at vurderingspraksis ikke var god og viste spesielt til kroppsøving. De kjenner for lite til hva som skal til for å forbedre karakterene. Dette må følges opp i god gjennom fagsamtaler slik at elevene gis anledning til å kunne forbedre seg. 3. Yrkesretting av fellesfag Skolen oppfordres til å bruke FYR prosjektet aktivt og invitere lærere fra signalskolen til a. 4. Systematisk bruk av fellestid Både ledelse og tillitsvalgte var opptatt av å finne bedre måter å ivareta fellestiden på. Fylkesutdanningssjefen oppfordrer skolen til tematisere samlingene slik at de styrker grunnlaget for refleksjon og samhandling. 5. Visjon og pedagogisk plattform - utviklingsplan Skolen har tidligere hatt en tydelig plan men den har ikke blitt revidert de senere år. Fylkesutdanningssjefen oppfordrer skolen til følge opp det arbeidet som er satt i gang våren 2013 og få på plass en helhetlig utviklingsplan. I dette arbeidet blir det viktig å engasjere de tillitsvalgte. Avsluttende merknader Skolen har et godt lærings og arbeidsmiljø og har mange gode tiltak for å forbedre elevenes læringsresultat og bevare et godt læringsmiljø. videregående skole må strekke seg for å nå de målene vi har satt for utdanningssektoren i Nordland, men bør ha gode muligheter. Skolen bes innen gi en skriftlig tilbakemelding på om en har merknader til rapporten etter skolebesøket, samt kommentere hvordan en tenker å følge opp de forbedringsområdene som er påpekt i rapporten. Skolen bes også gi tilbakemelding om det i tilknytning til oppfølgningspunktene ønskes særskilt oppfølgning fra/samarbeid med utdanningsavdelingen. Tone Vangen Fylkesutdanningssjef
Knut Hamsun. Skole: Knut Hamsun vgs Dato: 04.04.2013
Fylkesutdanningssjefens skolebesøk, ID UTS.F.3.7.4.17 Versjon 0.00 Gyldig fra 19.12.2013 Forfatter Kurt Henriksen Verifisert Tone Vangen Godkjent Side 1 av11 Rapport - fylkesutdanningssjefens
DetaljerFauske. Skole: Fauske vgs Dato: 03.05..2013
Fylkesutdanningssjefens skolebesøk, ID UTS.F.3.7.4.15 Versjon 0.00 Gyldig fra 19.12.2013 Forfatter Kurt Henriksen Verifisert Tone Vangen Godkjent Side 1 av10 Rapport - fylkesutdanningssjefens
DetaljerAust Lofoten. Skole: Aust-Lofoten vgs Dato: 16.04.2013
Fylkesutdanningssjefens skolebesøk, ID UTS.F.3.7.4.4 Versjon 0.00 Gyldig fra 02.09.2013 Forfatter Kurt Henriksen Verifisert Tone Vangen Godkjent Side 1 av9 Rapport - fylkesutdanningssjefens
DetaljerSaltdal. Skole: Saltdal vgs Dato: 08.03.2013
Fylkesutdanningssjefens skolebesøk, ID UTS.F.3.7.4.7 Versjon 0.00 Gyldig fra 02.09.2013 Forfatter Kurt Henriksen Verifisert Tone Vangen Godkjent Side 1 av8 Rapport - fylkesutdanningssjefens
DetaljerBrønnøysund. Rapport fylkesutdanningssjefens skolebesøk Skole: Brønnøysund videregående skole - tirsdag 17. september 2013
Fylkesutdanningssjefens skolebesøk, ID UTS.F.3.7.4.11 Versjon 0.00 Gyldig fra 28.11.2013 Forfatter Kurt Henriksen Verifisert Tone Vangen Godkjent Side 1 av9 Rapport fylkesutdanningssjefens
DetaljerMosjøen. Fra utdanningsavdelingen møtte fylkesutdanningssjef Tone Vangen, rådgiver Else Lindvig og rådgiver Bjørnar Nystrand.
Fylkesutdanningssjefens skolebesøk, ID UTS.F.3.7.4.9 Versjon 0.00 Gyldig fra 05.09.2013 Forfatter Else Lindvig Verifisert Tone Vangen Godkjent Side 1 av7 Rapport fylkesutdanningssjefens skolebesøk
DetaljerHadsel. Skole: Hadsel vgs Dato: 23.04.2013
Fylkesutdanningssjefens skolebesøk, ID UTS.F.3.7.4.5 Versjon 0.00 Gyldig fra 02.09.2013 Forfatter Kurt Henriksen Verifisert Tone Vangen Godkjent Side 1 av10 Rapport - fylkesutdanningssjefens
DetaljerUtviklingsarbeid 2014/2015
Utviklingsarbeid 2014/2015 ID UTS.Fau.F.4.2.3.1 Versjon 0.04 Gyldig fra 04.02.2015 Forfatter Ingunn Mikaelsen Verifisert Godkjent Side 1 av5 Tiltak for bedre læring Profesjonell skoleledelse
DetaljerInformasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?
Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,
DetaljerBodin. Bodin videregående skole torsdag 19.09.2013. 1. Deltakere
Fylkesutdanningssjefens skolebesøk, ID UTS.F.3.7.4.12 Versjon 0.00 Gyldig fra 04.12.2013 Forfatter Else Lindvig Verifisert Tone Vangen Godkjent Side 1 av9 videregående skole torsdag 19.09.2013
DetaljerRETNINGSLINJER FOR VURDERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING
Dok.id.: 2.1.1.2.3.8 VP-S-Retningslinjer for vurdering Skrevet av: Anne Fjellanger Godkjent av: Bjørn Inge Thomasjord Versjon: 1.00 Gjelder fra: 12.08.2014 Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 10
DetaljerA Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1
Ståstedsanalyse videregående skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering. Hele personalet involveres i en vurdering av skolens praksis
DetaljerKnut Hamsun. Skole: Knut Hamsun vgs Dato: 29.01.2015
Fylkesutdanningssjefens skolebesøk - ID UTS.F.3.7.4.33 Versjon 0.00 Gyldig fra 20.01.2016 Forfatter KMA Verifisert TEV,ØJ Godkjent Side 1 av7 Skole: vgs Dato: 29.01.2015 Ansvarlig: Teknisk
DetaljerVest-Lofoten vgs. Skole: Vest-Lofoten videregående skole torsdag 17. oktober 2013
Fylkesutdanningssjefens skolebesøk, ID UTS.F.3.7.4.14 Versjon 0.00 Gyldig fra 19.12.2013 Forfatter Kurt Henriksen Verifisert Tone Vangen Godkjent Side 1 av13 Skole: videregående skole torsdag
DetaljerVedlegg til tilstandsrapporten 2012
Vedlegg til tilstandsrapporten 2012 Videregående opplæring, Buskerud fylkeskommune skoleåret 2010/11 Samlerapporter fra PULS per skole (til sammen13) 1. Hvordan lese rapportene 2. Buskerud/nasjonalt 3.
DetaljerRådgiverkonferanse. Valgmuligheter og regelverk. 14 des 2011 i Bodø. Foto: Crestock.com
Rådgiverkonferanse Valgmuligheter og regelverk 14 des 2011 i Bodø Foto: Crestock.com En rettelse etter 14 des Jeg kom antakelig i skade for å si at minoritetsspråklige på studieforberedende kunne omdisponere
DetaljerVELKOMMEN TIL FORELDREMØTE
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE Agenda Del 1 Felles informasjon v/ rektor Del 2 Klasseforeldremøter v/kontaktlærer Skolens tilbud DH HO EL MK ID TIP ST ST Satsning innenfor yrkesfagene - Vi trenger gode fagarbeidere
DetaljerSortland. Skole: Sortland vgs Dato: 22.04.2013
Fylkesutdanningssjefens skolebesøk, ID UTS.F.3.7.4.8 Versjon 0.00 Gyldig fra 02.09.2013 Forfatter Kurt Henriksen Verifisert Tone Vangen Godkjent Side 1 av11 Rapport - fylkesutdanningssjefens
DetaljerAnalyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.
Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Tiltaket Realfagskommuner inngår i den nasjonale realfagsstrategien
DetaljerDen gode overgangen. Plan for overgangen grunnskole videregående skole i Rissa 2015-2018
Den gode overgangen 2015-2018 Plan for overgangen grunnskole videregående skole i Rissa skape helhetlige opplæringsløp styrke tilpasset opplæring og økt læringsutbytte for alle hindre frafall i videregående
DetaljerBrønnøysund. Skole: Brønnøysund videregående skole Dato: 10 sept 2015
Fylkesutdanningssjefens skolebesøk - ID UTS.F.3.7.4.26 Versjon 0.00 Gyldig fra 20.01.2016 Forfatter KMA Verifisert TEV, ØJ Godkjent Side 1 av7 Skole: videregående skole Dato: 10 sept 2015
DetaljerFylkesutdannings sjefens skolebesøk Sandnessjøen vgs
Fylkesutdannings sjefens skolebesøk ID UTS.F.3.7.4.10 Versjon 0.00 Gyldig fra 18.11.2013 Forfatter Kurt Henriksen Verifisert Tone Vangen Godkjent Side 1 av9 Skole: videregående skole onsdag
DetaljerHadsel. Skole: Hadsel vgs Dato: 07.05.2015
Fylkesutdanningssjefens skolebesøk - ID UTS.F.3.7.4.32 Versjon 0.00 Gyldig fra 20.01.2016 Forfatter KMA Verifisert TEV, ØJ Godkjent Side 1 av9 Skole: vgs Dato: 07.05.2015 Ansvarlig: Fylkesutdanningssjef
DetaljerBodø. Bodø videregående skole fredag 29. november 2013
Fylkesutdanningssjefens skolebesøk, videregående skole fredag 29. november 2013 ID UTS.F.3.7.4.19 Versjon 0.00 Gyldig fra 24.01.2014 Forfatter Else Lindvig Verifisert Kurt Henriksen Godkjent
DetaljerSKOLENS VERDIGRUNNLAG. Visjon for vår skole
2012-2016 Strategisk plan Rå skole Side 1 Den strategiske planen bygger på nasjonale føringer gjennom Stortingsmelding 31 "Kvalitet i skolen", Stortingsmelding 30 "Kultur for læring", Kunnskapsløftet,
Detaljerfor Kragerø videregående skole med tiltak for 2012-2014
VIRKSOMHETSPLAN - for Kragerø videregående skole med tiltak for 2012-2014 Visjon: - resultater gjennom samhandling. Hovedmål for videregående opplæring: - vi bidrar til at Telemark står fram som et kunnskapsfylke
DetaljerStrategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018
Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet
DetaljerBuskerud fylkeskommune skaper resultater gjennom samhandling. Entusiasme Åpenhet Mot Raushet
Buskerud fylkeskommune skaper resultater gjennom samhandling Entusiasme Åpenhet Mot Raushet NY GIV ØKE GJENNOMFØRINGEN I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING TIL 75% I 2015 Utdanning og helse Å fullføre videregående
Detaljer19.01.2015 Endres i topp-/bunntekst 1
19.01.2015 Endres i topp-/bunntekst 1 Gjennomføring i videregående opplæring 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem år etter at de begynte i videregående
DetaljerReferat fra medbestemmelsesmøte i utdanningssektoren 18. november 2015
Vår dato: Vår referanse: 23.11.2015 15/61796 Org.nr: 964 982 953 Referat fra medbestemmelsesmøte i utdanningssektoren 18. november 2015 Tilstede fra arbeidstaker: Tilstede fra arbeidsgiver: Åse Jektvik,
DetaljerDANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA
Handlingsplan mot mobbing, rev.01.09.2014 Planen er under utarbeiding og vil bli revidert i løpet av skoleåret i samarbeid med FAU og skolens ledelse. Det er likevel et verktøy som skal tas i bruk fra
DetaljerPlan for samarbeid mellom hjem og skole
Tynset ungdomsskole Plan for samarbeid mellom hjem og skole Det er viktig for skolen at vi har et godt samarbeid mellom hjem og skole. Denne planen har til hensikt å tydeliggjøre ansvaret for ulike samarbeidsområder,
DetaljerVelkommen til foreldremøte for Vg2!
Velkommen til foreldremøte for Vg2! Vårt tilbud er utdanningsprogrammene Helse- og oppvekstfag (HO) og Studiespesialisering (ST) Våre grunnleggende verdier Faglig stolthet Inkluderende holdning Engasjert
DetaljerVerran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE
Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE Tema Kontrollområde God praksis/ dokumentasjon Lover og forskrifter Vurdering Oppfølging/tiltak Rett og plikt til opplæring Innholdet i opplæringen
DetaljerUtviklingsdialogen 2015
Utviklingsdialogen 2015 Mestring for alle - maksimering av læring og minimering av frafall For å nå hovedmålet for Kunnskapsskolen, er det nødvendig å basere seg på den mest oppdaterte forskningen om hva
DetaljerGreveskogen videregående skole. Utviklingsplan 2013/2014
Greveskogen videregående skole Utviklingsplan 2013/2014 Viktige premisser for utviklingsplanen 1. Skolens visjon: Greveskogen: gode opplevelser og læring for livet 2. FOKUS 5 :Strategisk plan for videregående
DetaljerVirksomhetsplan 2011-2012
Virksomhetsplan 2011-2012 Sammen om mestring, mangfold og miljø Mestring Vi skal hver dag utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger som styrker og utvikler den enkeltes faglige og sosiale kompetanse.
Detaljer«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO
«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind
DetaljerRUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE
RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE Rutiner for overgang fra barnehage til skole i Sunndal kommune 1. Mål og begrunnelse 1.1 Målsetting Rutinene skal sikre at overgangen fra
DetaljerORIENTERING OM FAGTILBUDET STUD.SPES.VG2-VG3
ORIENTERING OM FAGTILBUDET STUD.SPES.VG2-VG3 Skoleåret 2010/2011 UTDANNINGSPROGRAM FOR STUDIESPESIALISERING PROGRAMOMRÅDENE REALFAG, SPRÅK - SAMFUNNSFAG - ØKONOMI 2 ORIENTERING OM FAGVALG FOR SKOLEÅRET
DetaljerVIKTIG! Spansk eller Tysk. Fordypning i Engelsk. Eller.. Arbeidslivsfag. Altså Din sønn el. datter skal nå velge enten:
ARBEIDSLIVSFAG Valgets kvaler. VIKTIG! Altså Din sønn el. datter skal nå velge enten: Spansk eller Tysk Fordypning i Engelsk (Tidligere tilbød vi også Fransk, men for få elever ønsket det hos oss.) Eller..
DetaljerSortland. Skole: Sortland vgs Dato: 11.02.2015
Fylkesutdanningssjefens skolebesøk - ID UTS.F.3.7.4.37 Versjon 0.00 Gyldig fra 20.01.2016 Forfatter KMA Verifisert TEV, ØJ Godkjent Side 1 av8 Skole: vgs Dato: 11.02.2015 Ansvarlig: Fylkesutdanningssjef
DetaljerVurderingsrapport Sørum skole uke 19/2015. Tema: Profesjonsutvikling og samarbeid
REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Sørum skole uke 19/2015 Tema: Profesjonsutvikling og samarbeid Rektor: Anne Marit Bråten Adresse: Bingenvegen 2 /4, 1923 Sørum E-post: anne.marit.braten@sorum.kommune.no
DetaljerAnalyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009
Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 29 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 29. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune
Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som
DetaljerID UTS.AVS.F.1.8..1 Versjon 0.00 Gyldig fra 14.08.2015 Forfatter EI / GMK Verifisert Godkjent <ikke styrt> Side 1 av7
Håndbok kontaktlærer ID UTS.AVS.F.1.8..1 Versjon 0.00 Gyldig fra 14.08.2015 Forfatter EI / GMK Verifisert Godkjent Side 1 av7 Årshjul i klasseledelse - Andøy videregående skole Revidert pr.
DetaljerKompetanse for kvalitet
Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...
DetaljerKarakterstatistikk for grunnskolen 2011-2012
Karakterstatistikk for grunnskolen 0-0 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget
DetaljerOBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN
OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt
DetaljerUTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Hovedutvalget for utdanningssektoren 19.01.2016
Saksframlegg Vår saksbehandler Sigrun Bergseth, tlf. 32 80 87 92 Vår referanse 2011/862-63 UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO Hovedutvalget for utdanningssektoren 19.01.2016 Vedlegg 1 Prosjektbeskrivelse Nettskolen
DetaljerVirkelighetens utfordringer
Virkelighetens utfordringer Fungerende rektor Lasse Eide, Godalen vgs 27.11.13 Ca 850 elever Ca 150 ansatte 5 yrkesfaglige utdanningsprogram Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Restaurant-
DetaljerKvalitetsplan for Balsfjordskolen
Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING
DetaljerSOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2015/16
SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2015/16 Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Hamarskolen som merkevare Kunnskap til styrke Økt læringsutbytte og grunnleggende ferdigheter Kommunale satsingsområder:
DetaljerHvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og
Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og hindrer frafall? DEFINERE FOKUS Et fyrtårn for yrkesfagene
DetaljerORIENTERING OM FAGTILBUD STUD.SPES.FORMGIVING VG2/VG3
ORIENTERING OM FAGTILBUD STUD.SPES.FORMGIVING VG2/VG3 Skoleåret 2010/2011 UTDANNINGSPROGRAM FOR STUDIESPESIALISERING PROGRAMOMRÅDE FORMGIVINGSFAG 2 ORIENTERING OM FAGVALG FOR SKOLEÅRET 2010/2011. Denne
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
Detaljer/ 2. Vurdering og læring; hånd i hånd
/ 2 0 1 4 Vurdering og læring; hånd i hånd / 2 0 1 4 Kort historikk - Nasjonal satsing VFL: 2010 - AFK, pulje 2: 2011-6 skoler og 4 opplæringskontor - 2 rektornettverk 2013 / 2 0 1 4 Vurdering for læring:
DetaljerPROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013
1 PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 Bakgrunn for prosjektet: Ringsaker kommune søker å finne effektive tiltak for å øke læringsutbyttet til elevene. Internasjonale studier
DetaljerVIKTIG! Spansk eller Tysk. Fordypning i Engelsk. eller. Arbeidslivsfag. Din sønn eller datter kan på Froland skole velge mellom:
ARBEIDSLIVSFAG Valgets kvaler. VIKTIG! Din sønn eller datter kan på Froland skole velge mellom: Spansk eller Tysk Fordypning i Engelsk eller Arbeidslivsfag Hvorfor mere språk? Hvem bør velge Fremmedspråk?
DetaljerGjennomføring høst 2013
Gjennomføring høst 2013 Tone Vangen 8. okotber 2013 Skulpturlandskap Nordland Meløy Foto: Aina Sprauten Videregående opplæring er viktig! SSB: Undersøkelse knyttet til ungdom som begynte i vg 1999-2000,
DetaljerOvergangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder
Overgangsprosjektet Knut Alfarnæs, prosjektleder Bakgrunn premisser status Partnerskap og Referansegruppe Oppfølgingsprosjektet Overgangsprosjektet Arbeidslivsfaget Skolelederutdanning Prosjekt til fordypning
DetaljerTilstandsrapport videregående opplæring skoleåret 2014/15
Tilstandsrapport videregående opplæring skoleåret 2014/15 FORORD Tilstandsrapporten for videregående opplæring i Hedmark gir lokale og regionale politikere viktig styringsinformasjon. I rollen som skoleeier
DetaljerVelkommen til Nøtterøy videregående skole!
Velkommen til Nøtterøy videregående skole! Vårt tilbud er utdanningsprogrammene Helse- og oppvekstfag (HO) og Studiespesialisering (ST) En helsefremmende skole med fokus både fysisk og psykisk helse Opplæringsloven
DetaljerKarakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011
Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Blindern vgs
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Blindern vgs Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå, lære
DetaljerVurdering for læring Vest-Agder fylkeskommune. Skoleeier som prosessleder. Hvordan skape arenaer for erfaringsdeling og kunnskapsutvikling?
Vurdering for læring Vest-Agder fylkeskommune Skoleeier som prosessleder. Hvordan skape arenaer for erfaringsdeling og kunnskapsutvikling? Vest-Agder fylkeskommune: 10 videregående skoler + SMI-skole Ca.
DetaljerKVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12
KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001
DetaljerTILTAKSPLAN 2011-2012
Prioriteringer TILTAKSPLAN 2011-2012 Svart uthevet skrift - overordnede målsettinger Rød skrift - hovedmålsettinger Blå skrift - ønskelige målsettinger Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap,
DetaljerKORT BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN I 2015
1 OM PLANEN Utviklingsplanen er en skriftlig framstilling av ønsket praksis og angir mål for skolen. Den er ledd i kommunens plansystem, viser prioriterte mål og gir retningslinjer for det daglige arbeidet
DetaljerEt felles løft for grunnopplæringen i Sør-Trøndelag KS skoleeierprogram Inger Johanne Christensen Fylkesdirektør for opplæring - STFK
Et felles løft for grunnopplæringen i Sør-Trøndelag KS skoleeierprogram Inger Johanne Christensen Fylkesdirektør for opplæring - STFK Hovedutfordringer og utviklingstrekk Tre viktige faktorer påvirker
Detaljer1. studieår vår mellomtrinn
Vurderingstrappa De fem områdene og utviklingen av dem 11.02.09 I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Oslo katedralskole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan Oslo katedral Strategisk Plan- Oslo katedral - Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen
Tirsdag 26. mars, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr
DetaljerHandlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule
- Gol vidaregåande skule Opplæringsloven paragraf 9a, som kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt
Detaljer«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage
«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage Bakgrunn Verktøyet Vi vurderer vår barnehage er utarbeidet av barnehagene i Meløy kommune i samarbeid med barnehager fra
DetaljerÅrsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14
Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst
DetaljerArbeid og oppfølging av virksomhetsplanen
Arbeid og oppfølging av ID UTS.Mos.F.1.3.26 Versjon 2.01 Gyldig fra 06.07.2016 Forfatter Trond Andersen Verifisert Kurt Henriksen Godkjent Kurt Henriksen Side 1 av6 Virksomhetsplanen for Mvs gjelder for
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15
DetaljerKarriereveiledning hele skolens ansvar. Innledning ved Brit Helle, Studie- og karriereveileder, Frogn vgs Grevlingen 9.
Karriereveiledning hele skolens ansvar Innledning ved Brit Helle, Studie- og karriereveileder, Frogn vgs Grevlingen 9.oktober 2008 Få karriereveiledningen ut av rådgivers lukkede kontor og inn i hele organisasjonen!
DetaljerDitt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering
Ditt valg! Videregående opplæring 2008 2009 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk
DetaljerNyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark
NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre
DetaljerNy GIV i Akershus - reisen så langt, og veien fram mot målet. Prosjektsamling 8. mars 2013
Ny GIV i Akershus - reisen så langt, og veien fram mot målet. Prosjektsamling 8. mars 2013 Ny GIV i Akershusskolen Hvorfor har Ny GIV slått an? Hvilke valg har vi gjort? Hvor er vi nå? Hva tenker vi videre?
DetaljerOm arbeidet i fagforeningenes lokale etterutdanningsutvalg. (rev. august 2015)
Kompetanseutvikling i forbundet Kom-i-gang-brosjyrer Dette er en serie av hjelpemidler for arbeidet med etterutdanning lokalt i distriktene og klubbene. Oversikt over alle dokumentene finner du på forbundets
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen
Torsdag 27. oktober, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr
DetaljerFAGVALG FOR VG2 SKOLEÅRET 2014/2015
FAGVALG FOR VG2 SKOLEÅRET 2014/201 Utdanningsprogram for studiespesialisering Innhold Side Frister fagvalg 2 Krav for å få vitnemål 3 Fag og standpunktkarakter på vitnemål etter vg1, vg2 og vg3 4 Eksamen
DetaljerKom i gang med skoleutvikling
Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordskogen skole i uke 43/2015 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen
Detaljer4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse
4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse Introduksjon til 4S Et unikt tilbud! I nært samarbeid med lokalt næringsliv tilbyr Elverum videregående skole med 4S et unikt opplæringstilbud
DetaljerAnalyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015
Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015 Sammendrag I snitt presterer elevene likt i engelsk og regning i 2014 og 2015. Endringen i prestasjoner fra 2014 til 2015 i engelsk
DetaljerTall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12
Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Innhold Sammendrag... 2 Tabeller, figurer og kommentarer... 4 Elevtall... 4 Utvikling i elevtall... 4 Antall skoler og skolestørrelse... 5 Gruppestørrelse...
DetaljerOppdatert utgave 14. januar 2016. 4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse
Oppdatert utgave 14. januar 2016 4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse Introduksjon til 4S Et unikt tilbud! I nært samarbeid med lokalt næringsliv tilbyr Elverum videregående skole
DetaljerSkolebilde skoleåret 2013 2014
Skolebilde skoleåret 2013 2014 Del I Side 1 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Skole: Jaren Elever 2011 151 2012 154 2013 146 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.
Detaljerpulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE
1 pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE Organisering og lokal forankring Ressursperson i Meløy Meløy kommune Marit Buvik Marit.Buvik@meloy.kommune.no Ekstern ressurs i nettverket Universitetet i Nordland
DetaljerVelkommen til Nøtterøy videregående skole!
Velkommen til Nøtterøy videregående skole! Vårt tilbud er utdanningsprogrammene Helse- og oppvekstfag (HO) og Studiespesialisering (ST) Våre grunnleggende verdier Faglig stolthet Inkluderende holdning
DetaljerStrategisk plan Bjørnholt skole 2010
Strategisk plan Bjørnholt skole 2010 Forelagt driftsstyret 19.01.2010 sist endret 19.01.2010 side 1 av 7 Brukerperspektiv 1.1 Strategisk mål: Elevenes grunnleggende ferdigheter er betydelig bedre enn i
Detaljer2-årig utviklingsplan for Nord-Østerdal videregående skole Behandlet i skoleutvalget 23.september 2011
2-årig utviklingsplan for Nord-Østerdal videregående skole Behandlet i skoleutvalget 23.september 2011 1 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember
DetaljerNy LederGIV i Rogaland, september 2012
Ny LederGIV i Rogaland, september 2012 Knut Alfarnæs, prosjektleder FRAFALLSPAKKA Partnerskap og Referansegruppe Oppfølgingsprosjektet Overgangsprosjektet Arbeidslivsfaget Skolelederutdanning Prosjekt
DetaljerPlan for tilpasset opplæring
Plan for tilpasset opplæring Horten videregående skole skoleåret 2013-2014 Fra Opplæringslova 1-3: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.
DetaljerReferat fra FAU-møte 6.oktober 2014
Referat fra FAU-møte 6.oktober 2014 Sted: Lærerværelset på Disen skole Tid: 19:15-20:30 Informasjon fra skoleledelsen Sak nr: Sak: Ansvar/frist: 01. 10 Informasjon fra rektor Kari Røst Linna: Skolen har
DetaljerTILTAKSPLAN MOT MOBBING, VOLD OG RASISME
TILTAKSPLAN MOT MOBBING, VOLD OG RASISME Fjære ungdomsskole Våren 2010 1 En prinsipiell tilnærming: skolens ordensreglement (innledning) Skolen er elevenes, lærernes og andre ansattes daglige arbeidsplass.
DetaljerPlan for tilpasset opplæring
Plan for tilpasset opplæring Nøtterøy videregående skole, 2015 Fra Opplæringslova 1-3: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Tilpasset
Detaljer