Fauske. Skole: Fauske vgs Dato:

Transkript

1 Fylkesutdanningssjefens skolebesøk, ID UTS.F Versjon 0.00 Gyldig fra Forfatter Kurt Henriksen Verifisert Tone Vangen Godkjent <ikke styrt> Side 1 av10 Rapport - fylkesutdanningssjefens skolebesøk. Skole: vgs Dato: Ansvarlig: Fylkesutdanningssjef Tone Vangen Teknisk ansvarlig: Rådgiver Kurt Henriksen Deltakere: Fra utdanningsavdelinga: Fylkesutdanningssjef Tone Vangen, rådgiver Espen Hepsøe, rådgiver Else Lindvig og rådgiver Kurt Henriksen Fra skoleledelsen: Rektor Ingunn Mikalsen Øvrige ledere: Roger Kristensen, Alf Skjevik, Henny Evjenth, Trygg Ove Tiberg, Bjørn Viggo Berg, Idun Gravem, John Eirik Eilertsen, Olga Kvitblikk og Tom Erik Holteng. Fra elevrådstyret: Merethe Hasselbergsen, Nils Olav Rønning, Emil Arntsen, Sondre Hamran og Ruben Fevell Tillitsvalgte: Toril Johansen (Utdanningsforbundet), Ellen Kristin Sollund (Utdanningsforbundet), Harold Jensen (Fagforbundet), Marita Martinussen (Lektorlaget), Truls Larsen (SL), Geir Otto Hjemås (NITO) og Yvonne Marie Breivik (Delta) Dialogmøtet bygger på mål for videregående opplæring i Nordland og skolens resultater slik de fremkommer i PULS, tilstandsrapporten for NFK, skoleporten, tilsynsrapporter fra fylkesmannen og KS-systemet. Ut fra en vurdering gjort i forkant etter gjennomgang av PULS, tilstandsrapporten og ledelsens gjennomgang vil fylkesutdanningssjefen foreta et valg av tema som vil bli etterspurt på skolen. Vurdere sterke og svake sider ved skolen og se på trusler og muligheter. Hvor har skolen god praksis og hvor er det mulig å forbedre?

2 Ver.0.00 Side: 2 av 10 Skolevurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Forskrift til opplæringslova 2-1. Skolebasert vurdering «Skolen skal jamnleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigar har ansvar for å sjå til at vurderinga vert gjennomført etter føresetnadane» Fylkesutdanningssjefens skolebesøk er et ledd i dette arbeidet. Generelt om skolen: (Jfr dokumenter og opplysninger gitt i forkant) Antall ansatte: 151 Antall elever: 420 (Søbbesva 145 og Vestmyra 352) Utdanningsprogram: Studiespesialiserende Vg1, Vg2 og Vg3 Idrettsfag Vg1, Vg2 og vg3 Restaurant og matfag Vg1 Kokk og servitør vg2 Helse og oppvekst Vg1 Barne og ubngdomsarbeid Vg2 Helsefagarbeider Vg2 Bygg og anleggsteknikk Vg1 Anleggsteknikk Vg2 (landslinje) Byggteknikk Vg2 Klima, energi og miljø Vg2 Service og samferdsel: IKT servicefag Vg2 Teknikk og industriell produksjon Vg1 Arbeidsmaskiner Vg2 Anleggsmaskinreperatør Vg3 Toppidrett tilbys til alle Vg1 tilbud ved skolen OPUS-virksomhet Teknisk fagskole med fordypning bergverk Økonomisk ramme: ( 2012) Hovedområder for evaluering under skolebesøket: (Gjennomføring, faglig resultat og læringsmiljø) Tallene fra PULS er i hovedsak basert på statistikk knyttet til skoleåret Årsaken er at dette er siste året alle skolene var med i elevundersøkelsen. Fra er tidspunkt for elevundersøkelsen endret slik at bare noen få skoler deltar. Skolebesøket ved vgs har berørt de fleste av områdene nevnt nedenfor. Det foreligger ikke grunnlag for omfattende kommentarer på alle punkt.

3 Ver.0.00 Side: 3 av Elevens forutsetninger karakternivå. Elevenes forutsetninger Nordland (12-13) vgs - Byggog anleggsteknikk - Helse- og oppvekstfag - Restaurant- og matfag - Teknikk og industriell produksjon (12-13) vgs - Byggog anleggsteknikk - Helse- og oppvekstfag - Restaurant- og matfag - Teknikk og industriell produksjon vgs - Idrettsfag - Studiespesialisering (12-13) vgs - Idrettsfag - Studiespesialisering vgs (12-13) Gjennomsnitt karakterpoengsum 40,1 34,4 34,1 43,9 44,4 38,7 1 Høy kompetanse (>= 50 poeng) 2 God kompetanse (40,0 < 50 poeng) 13,2 % 1,9 % 2,6 % 22,5 % 23,2 % 40,7 % 19,8 % 17,5 % 51,1 % 51,6 % 11,1 % 34,8 % 3 Grunnleggende kompetanse (30 - < 40 poeng) 4 Enkel kompetanse (< 30 poeng) (I faresonen) 34,8% 52,7% 50,5% 24,2% 24,2% 39,3% 11,3 % 25,6 % 29,4 % 2,2 % 1,1 % 14,8 Elever inntatt ved vgs dette aktuelle året ligger noe under gjennomsnittskarakteren for Nordland når det gjelder inntakspoeng. I likhet med de fleste andre skoler er det stor forskjell mellom yrkesfag og studiespesialiserende. Totalt har en svakere elevgruppe på y-fag enn skolene ellers i Nordland. Skolen er oppmerksom på utfordringene og jobber bevisst gjennom ulike tiltak for å styrke sammenhengen mellom teori og praksis og legge til rette for et godt sosialt tilbud utenfor skolen. 2. Fullført og bestått. 3. Overgang fra Vg1 til Vg2 Nordland og for hver skole, samt skille mellom yrkesfag og studieforberedende. 4. Overgang fra Vg2 til læreplass/vg3 Nordland og for hver skole, samt skille mellom yrkesfag og studieforberedende. 5. Sluttere 6. Fravær

4 Ver.0.00 Side: 4 av 10 Indekser Snitt vgs - Byggog anleggsteknikk - Helse- og oppvekstfag - Restaurant- og matfag - Teknikk og industriell produksjon (12-13) vgs - Byggog anleggsteknikk - Helse- og oppvekstfag - Restaurant- og matfag - Teknikk og industriell produksjon vgs - Idrettsfag - Studiespesialisering (12-13) vgs - Idrettsfag - Studiespesialisering vgs (12-13) Nordland 2.1 Beståttprosent alle fag 1.termin 73, ,54 77,44 75,12 77, Fullført og bestått-prosent 0,42 70, ,8 0,23 70, Sluttet i prosent 3,78 7,23 0 2,02 2,05 5, Antall fraværsdager 9,88 13,17 7,73 13,22 8,94 13, Andel elever med karakter 1 / ikke vurdert (T1) 26,73 25,0 22,46 22,56 24,88 22, Andel elever med karakter 1 / ikke vurdert (T2) 2.7 Andel elever med karakter 1 / ikke vurdert (Standpunkt) ,28-0,0 8,33-10,16 0,0 12,59 13, Andel elever med karakter 1 / ikke vurdert (Eksamen) 5,26 4,32 50,0 13,19 22,58 12,32 Skolen har svært liten forskjell mellom antall elever som får karakter termin 1 og termin 2 fullført og bestått. Det kan se ut som om en streng vurderingspraksis på termin 1 har ført til at flere elever skjerper seg og gjør det bedre på termin 2. Dette gjelder studiespesialiserende. Andelen elever med karakteren 1 og IV har gått kraftig ned fra termin 1 til termin 2. Det er ting som tyder på at skolen har jobbet godt med elevene slik at færre slutter. Gjennom prosjektet «Drømmeklassen» og prosjekt i faget kroppsøving har skolen arbeidet bevisst med å få flere elever til å fullføre. Drømmeklassen bidrar til å styrke og forbedre relasjon mellom elevene i klassen og forholdet lærere/elev. Elevene ga uttrykk for at tiltaket har bidratt til at de har fullført. Kroppsøving er et fag hvor det generelt er mange elever som ikke fullfører og skolen så at spesielt mange elever på yrkesfag ikke var fysisk aktiv.

5 Ver.0.00 Side: 5 av 10 vgs har de siste årene gjennomført et flott prosjekt hvor spesielt utsatte elever får alternative tilbud for å få vurderingsgrunnlag og karakter i faget. Resultatet har vært meget godt for de elevene som har deltatt. Skolen har gjennom en 10% stilling plukket ut elever i faresonen for deltakelse i et frivillig tiltak. Av 40 elever som har deltatt mellom 2010 og 2013 har kun 4 fått IV. Dette er et tiltak som kan spres til andre skoler. 1. Faglig nivå/karakterer avvik mellom standpunkt og eksamenskarakterer i norsk på Vg3 studieforberedende, matematikk Vg1 og Vg2 yrkesfag og studieforberedende, engelsk Vg2 yrkesfag. Faglig oppfølgning NOR ,4 0 MAT/REA 0 0-0,3 0-0,8 0 ENG Avvik over 0,5 regnes som høgt. Avvik mellom standpunkt og eksamen er relativt høgt i matematikk. (Skoleåret ) Karakterutvikling Karakterutvikling fra ungdomsskolen beregnes som «karakterpoengsum trinn» - «karakterpoengsum fra ungdomsskolen» for alle elevrader hvor begge verdiene eksisterer. Karakterutvikling trinn beregnes som «karakterpoengsum trinn» - «karakterpoengsum forrige skoleår» for alle elevrader hvor begge verdiene eksisterer. Karakterpoengsum fra ungdomsskole Nordland (12-13) 40,21 vgs - Idrettsfag - Studiespesialisering 44,61 Snitt vgs - Bygg- og anleggsteknikk - Helse- og oppvekstfag - Restaurant- og matfag - Teknikk og industriell produksjon 34,06 Karakterpoengsum nåværende trinn Nordland (12-13) 35,37 vgs - Idrettsfag - Studiespesialisering 38,02 vgs - Bygg- og anleggsteknikk - Helse- og oppvekstfag - Restaurant- og matfag - Teknikk og industriell produksjon 35,08 Karakterpoengsum forrige skoleår Nordland (12-13) 37,91 vgs - Idrettsfag - Studiespesialisering 41,16 vgs - Bygg- og anleggsteknikk - Helse- og oppvekstfag - Restaurant- og matfag - Teknikk og industriell produksjon 34,59

6 Ver.0.00 Side: 6 av 10 Mens karakterutviklingen på yrkesfag ved vgs er positiv ser vi at utviklingen på studiespesialiserende har hatt en liten nedgang. Skolen vil jobbe bevisst med vurdering for læring i tiden framover. Skolen har mange svake elever spesielt på yrkesfag og de jobber bevisst med å finne gode måter å vurdere elevene på. Her vil de trekke veksler på de gode erfaringene med prosjektet i kroppsøving. I arbeidet med vurdering har de jobbet sammen med UIN ved Nils Ole Nilsen. Skolen har et tett samarbeid med lokalt og regionalt næringsliv og offentlige institusjoner for å synliggjøre for elevene mulige yrkesvalg og ikke minst for at elevene skal få en realistisk opplæring i bedrift. De samarbeider med mellom 90 og 100 bedrifter i lokalt og regionalt. Skolen viste spesielt til Brakstadmodellen hvor de i samarbeid med lokalt næringsliv og kommune skal bygge passivhus for salg. Gjennomføring av PTF er ulik ved de forskjellige studiestedene, men skolen har et godt samarbeid med lokalt, regionalt og nasjonalt næringsliv. De har tett samarbeid med næringslivet og jobber målrettet med å få elevene ut i bedriftene og offentlige institusjoner under praksis. Elevene må søke om praksis ved samarbeidsbedriftene gjennom skolen. Elevene jobber på Its learning når de har opplæring i bedrift slik at lærerne kan følge dem og foreta vurdering. Skolen mener at alle elevene som ønsker det har fått læreplass. Læringsmiljø resultater fra elevundersøkelsen Elevundersøkelsen følges opp på avdelingsnivå og klassenivå. Den presenteres for de ansatte først før den presenteres og diskuteres med elevene. Alle elevene vi møtte var ikke like godt kjent med elevundersøkelsen. I enkelte klasser var den brukt som grunnlag for diskusjoner om læringsmiljøet, mens i andre klasser hadde de liten kjennskap til den. Elevundersøkelsen viser at skolen har utfordringer på flere områder som for eksempel felles regelhåndtering, klasseledelse, elevmedvirkning, og har lagt spesielt vekt på arbeidet med arbeidsro og trivsel. Fraværet er en utfordring for skolen og læringsmiljøet i mange klasser. Elevene mente at noe av skulkingen i fag vare et resultat av kjedelig og lite engasjerende opplæring. Ledelsen var opptatt av fraværet på Vg3 studiespesialiserende. Skolen jobber bevisst med å være «Tett på» og tror at ved å få ned fraværet kan de også forbedre resultatene. De har utarbeidet nye rutiner for å avklare fravær og komme i en tidligere dialog med elevene. Avhengig av hvilke utfordringer eleven har vil de kunne få samtale med den som best kan hjelpe dem. For eksempel kan elevene få hjelp til vekking. De ga uttrykk for at dette var et tema de gjerne mottok hjelp fra utdanningsavdelinga på. Skolen hadde gode rutiner for informasjon knyttet til Håndbok for psykososialt miljø. Den ligger ute på skolens heimeside og er lett tilgjengelig for de som ønsker innsyn i den. vgs har plan for oppstart av skoleåret. Det gjennomføres aktiviteter for at elevene skal bli kjent med skolen, fagene og stedet. Det er mange hybelboere fra hele landet og de har derfor også for eksempel fokus på trafikksikkerhet. Skolen har et felles elevråd, men oppmøtet fra tillitsvalgte på studiespesialiserende har vært dårlig. Når praksis i noen tilfeller gjør at enkelte elever ikke kan møte er det til tider svært få på elevrådsmøtene. Elevrådet har ingen faste møter med rektor, men får møter når de har

7 Ver.0.00 Side: 7 av 10 behov for det. Hvordan klassens time ble håndtert ved studiespesialiserende ble av elevene fremhevet som en utfordring. Generelt mente elevene at det var dårlig kommunikasjon mellom lærerne ved planlegging av prøver og heimearbeid som kommer til samme tider. Dette bør skolen diskutere. videregående skole har mange hybelboere. De lokale elevene valgte skolen fordi den var nær heimplassen. Alle elevenemente at skolen hadde godt læringsmiljø, mye praksis og godt utstyr. Elevene ga uttrykk for at enkelte lærere var en utfordring i forhold til motivasjon i fagene. Hvordan følger skolen opp lærere som trenger hjelp og veiledning bør diskuteres internt. 2. Samarbeid foreldre/ hjem skole. Skolen hadde foreldremøter og elevsamtaler med foreldrene. Fra høsten 2013 vil skolen ha eget møte med foreldrene til borteboere før skolestart. 3. Ledelse, struktur, organisasjonsutvikling, rammebetingelser Skolen er fordelt på to studiesteder og er inne i en byggeprosess. videregående skole har utarbeidet egen strategiplan som omfatter visjon, pedagogisk plattform og tydelige fokusområder. Man har jobbet i ulike arbeidsgrupper for å forankre dette i hele organisasjonen. De har brukt ulike case og fått tilbakemelding fra de ansatte. Ledelsen var fornøyd med prosessen hadde vært god og opplevde å ha fått god tilbakemelding fra de ansatte. De tillitsvalgte mente at forankringen burde bli bedre og det måtte nøyere vurderes hvordan de ansattes tid ble disponert. Skolen vil arbeide videre for å tydeliggjøre sammenhengen mellom pedagogisk praksis forankret i strategiplanen og kvalitetssystemet. De er svært bevisst at KS-systemet ikke skal oppfattes som et system på siden av den ordinære virksomheten og kvalitetsleder har høgt fokus på at KS-systemet skal være naturlig å bruke i det daglige arbeidet. I arbeidet med implementering av KS-systemet vil skolen prioritere å skolere avdelingslederne. Skolen har innført skolevandring med påfølgende medarbeidersamtale. Skolen har i utgangspunktet valgt å ha forskjellig fokus avhengig av utfordringer på de enkelte avdelinger. Ledelsen mente de fikk god innsikt i skolehverdagen gjennom besøkene. De tillitsvalgte var noe mer skeptisk og mente at det ikke fungerte like godt over alt. På TIP savnet de klarhet i tema før og oppfølging etter besøket. HO og ST var meget godt fornøyd med måten det var organisert på. De tillitsvalgte mente kollegabasert veiledning ville gitt en bedre effekt. Fylkesutdanningssjefen påpekte at kunne skolevandringen føre til at skolen kom i gang med kollegabasert veiledning ville det bare styrke arbeidet med å bli kjent med skolens praksis i klasserommet. Skolen med ledelsens i spissen har sterk fokus på elevenes psykososiale miljø. Gjennom prosjektet Drømmeklassen holder de høgt fokus på å tilrettelegge for best mulig klasse- og læringsmiljø. Skolen har egne elevmentorer om spiller en viktig rolle i dette arbeidet, og

8 Ver.0.00 Side: 8 av 10 skolen ser at de også kan brukes for å forebygge mobbing. I dette arbeidet samarbeider de med organisasjonen Voksne for barn og Drømmeklassen er forankret i hele organisasjonen. Gjennom fagseksjonene jobbes det med å skape en delingskultur i forhold til pedagogisk praksis. Det kan være variasjon fra avdeling til avdeling. Skolen opplever at det er en utfordring med hensyn til informasjon om elevene som kommer til skolen fra andre steder i Nordland og ikke minst fra andre skoler i landet. Mange av elevene har med seg utfordringer som de ansatte ikke kjenner og i noen tilfeller går det for lang tid før de kjenner utfordringene til eleven og kan ta hensyn til dette i opplæringen. Oversikt over gjennomført opplæring (timetelling) er svært ulikt praktisert ved skolen. Studiespesialiserende og idrettsfag har relativt god kontroll på dette, mens yrkesfagene i liten eller ingen grad fører. Fylkesutdanningssjefen påpekte at dette uansett årsak, måtte komme i orden. Samarbeid mellom de tillitsvalgte og ledelsen er i en positiv utvikling, men de tillitsvalgte ønsker seg mer involvering for eksempel i fbm kurs og planleggingsdager og det ble ønsket bedre struktur knyttet til medbestemmelse. Fylkesutdanningssjefen oppfatter det slik at ledergruppen er opptatt av gode prosess og mener samspillet vil kunne utvikles ytterligere positivt gjennom dialog. Det er også viktig at de tillitsvalgte har forståelse for ledelsens utfordringer. Skolen har en egen omfattende møteplan. De tillitsvalgte mente planen fungerte dårlig i praksis og at det er behov for ytterligere intern dialog om temaet. De tillitsvalgte pekte på en del utfordringer knyttet til ombygging og rekkefølgen i arbeidet, og utfordringer knyttet til stort samtidig fravær av lærere på yrkesfag. Slike situasjoner krever god informasjon og dialog. De tillitsvalgte påpekte utfordringer knyttet til administrative rutiner rundt stort fravær hos elevene. De oppfordret fylkesutdanningssjefen til å finne løsninger som var enkle å forholde seg til og som gir lærerne og skolen bedre sanksjonsmuligheter. De merkantile tillitsvalgte ga uttrykk for at skolen trenger hjelp til skolering i arkivering og offentlighetsloven. I tillegg ble det fremmet ønske om økt kompetanse innenfor bruk av digitale verktøy. Skolen hadde utfordringer i forhold til en økende gruppe minoritetsspråklige. De mangler begrepsforståelse og trenger mer hjelp for å kunne lykkes bedre i skolen. Fylkesutdanningssjefen kjenner dette problemet og vil følge det opp. vgs har gjennom flere år jobbet bevisst med internasjonalisering. Det ble ikke tid til å ta dette spesielt opp under besøket, men fylkesutdanningssjefen har registrert på skolens heimeside at det hadde vært besøk ved skolen og at fikk også tilbakemelding fra tillitsvalgt for elevene om at dette var et meget godt bidrag i opplæringen ved skolen Skolen melder at økonomien er utfordrende. I 2012 hadde skolen et mindreforbruk på ,-

9 Ver.0.00 Side: 9 av 10 Videre oppfølgning 1. Videreutvikling av det analytiske arbeidet Skolen har overordnede styringsdokumenter: Visjon og strategiplan med tiltak for områdene karakterer, fravær, gjennomføring, læringsmiljø jobbes det med og ledelsen vil utvikle dette videre. Skolen har satt i gang mange gode tiltak for å styrke læringsmiljøet og er i positiv utvikling. Skolens ledelse oppleves som en tydelig ledelse. I likhet med våre øvrige skoler er det viktig at vgs videreutvikler den analytiske kompetansen. Hva gjør man når man lykkes? Hvordan bruker de denne kunnskapen for å utvikle skolen videre? Skolen oppfordres til hele tiden å ha oppmerksomhet rundt egne resultater og hva som kan gjøres for å styrke elevenes læringsresultat og læringssituasjon. 2. Skolevandring / kollegabasert veiledning etc Det er viktig at skolen har et sterkt fokus på undervisningskvalitet og ser på hvordan man fremover vil følge opp skolevandringen, evt endre til kollegabasert veiledning? Skolen bør diskutere om man har tilstrekkelige arenaer der man deler og reflekterer rundt god undervisningspraksis. 3. Timetelling Skolen må styrke arbeidet med å registrere gjennomført opplæring for elevene. Ledelsen må påse at alle ansatte fører oversikt som forventet. 4. Mer involvering av de tillitsvalgte Tillitsvalgte for de ansatte ønsket å bli mer involvert. De mente dette kunne bidra til å få flere engasjerte og styrke eierskapet til utviklingsplanene for skolen. Fylkesutdanningssjefen ser at det skjer involvering, men ber skoleledelsen finne gode og mer omforente løsninger sammen med de tillitsvalgte.. 5. Klassens time I noen klasser gjennomføres ikke klassens time etter intensjonene. Ledelsen ga tilbakemelding på at de ville se på arbeidet som ble gjort rundt etablering av elevråd og valg av tillitsvalgte. I tillegg bør de se på rutinene for møtevirksomheten ved skolen slik at klassens time ikke blir prioritert bort blant mange viktige møter. 6. Minoritetsspråklige Fylkesutdanningssjefen ble gjort oppmerksom på utfordring knyttet til minoritetsspråklige og viste til at dette var etter hvert blitt en utfordring for flere skoler i Nordland. Fylkesutdanningssjefen vil følge dette opp. 7. Støtte og samarbeid omkring stort fravær elever. De ansatte ønsket at skolen og utdanningsavdelingen samarbeider om å finne gode løsninger for å tydeliggjøre konsekvensene av stort fravær og bidrag til tiltak for å øke

10 Ver.0.00 Side: 10 av 10 tilstedeværelsen til elevene. Fylkesutdanningssjefen vil med utgangspunkt i opplæringsloven og ordensregler fastsatt av Nordland Fylkeskommune se på konsekvensene ved stort fravær for elevene. Avsluttende merknader Skolen er inne i en positiv utvikling. Skolen har startet mange gode tiltak for å forbedre elevenes læringsresultat og bevare et godt læringsmiljø. vgs må strekke seg for å nå de målene vi har satt for utdanningssektoren i Nordland. Skolen bes innen gi en skriftlig tilbakemelding på om en har merknader til rapporten etter skolebesøket, samt kommentere hvordan en tenker å følge opp de forbedringsområdene som er påpekt i rapporten. Skolen bes også gi tilbakemelding om det i tilknytning til oppfølgningspunktene ønskes særskilt oppfølgning fra / samarbeid med utdanningsavdelingen. Tone Vangen Fylkesutdanningssjef