Fauske. Skole: Fauske vgs Dato: Teknisk ansvarlig: Rådgiver Anita Sletbakk Deltakere: Fra utdanningsavdelinga:

Transkript

1 Fylkesutdanningssjefens skolebesøk - ID UTS.F Versjon 0.00 Gyldig fra Forfatter KMA Verifisert TEV,ØJ Godkjent <ikke styrt> Side 1 av8 Skole: vgs Dato: Ansvarlig: Fylkesutdanningssjef Tone Vangen Teknisk ansvarlig: Rådgiver Anita Sletbakk Deltakere: Fra utdanningsavdelinga: Fylkesutdanningssjef Tone Vangen Assisterende fylkesutdanningssjef Øystein Johannessen Seksjonsleder Inger-Lise Pettersen Rådgiver Anita Sletbakk Fra skoleledelsen: Rektor Ingunn Mikaelsen Assisterende rektor Roger Kristensen Planinspektør Alf Skjevik Elevinspektør Henny Evjenth Avdelingsleder Bjørn Viggo Berg Avdelingsleder Olga Kvitblik Avdelingsleder Trygg Ove Tiberg Fagansvarlig Kjell Ivar Berg (for John Eirik Eilertsen) Tillitsvalgte: Utdanningsforbundet Toril Johansen Utdanningsforbundet Ellen Sollund Lektorlaget Marita Martinussen Skolenes Landsforbund Truls Larsen NITO Jan Martin Svendsen DELTA Eva Fjeld Hugaas Fagforbundet Harold Jensen Elever: Marie Melvik, st2b Are Nibe, ba2r Arne Strand, ba2s Stine-Mari Sørensen Wikberg, ho2d 1

2 Dialogmøtet bygger på Mål for videregående opplæring i Nordland, Bedre læring strategiplan , Tilstandsrapport 2014, skolens resultater slik de fremkommer i PULS, skolens plandokumenter, Veiledningsmateriell felles nasjonalt tilsyn og Strategisk plan for kompetanseutvikling i VGO i Nordland Utdrag av dette er sammenfattet i et skolebesøkskompendium som skolen har mottatt på forhånd. Tallene fra PULS er hovedsakelig basert på statistikk fra skoleåret , med unntak av elevundersøkelsen som inneholder tall fra inneværende skoleår. Generelt om skolen Studietilbud: Bygg- og anleggsteknikk: Vg1 Bygg- og anleggsteknikk, 16 elever Vg2 Anleggsteknikk, LAL, 56 elever Vg2 Byggteknikk, 8 elever Helse- og oppvekstfag: Vg1 Helse- og oppvekstfag, 24 elever Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfag, 16 elever Vg2 Helsearbeiderfag, 15 elever Idrettsfag: Vg1 Idrettsfag, 25 elever Vg2 Idrettsfag, 23 elever Vg3 idrettsfag, 11 elever Restaurant- og matfag: Vg1 Restaurant- og matfag, 8 elever Vg2 Kokk- og servitørfag, 9 elever Service og samferdsel: Vg2 IKT servicefag, 13 elever Studiespesialisering: Vg1 Studiespesialisering, 53 elever Vg2 Studiespesialisering, 50 elever Vg3 Studiespesialisering, 33 elever Teknikk og industriell produksjon: Vg1 Teknikk og ind. produksjon, 30 elever Vg2 Arbeidsmaskiner, 14 Vg3 Anleggsmaskinmekaniker, LAL, 14 elever Spesialundervisning: Egen gruppe, 5 elever Antall elever: Til sammen 423 elever Antall ansatte: Pedagogisk ansatte: 88 Ikke-pedagogisk ansatte: 46 2

3 Hovedområder for evaluering under skolebesøket: Bedre Læring Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringa Timetelling Samspillet på skolen, medbestemmelse og elevdemokrati Bedre læring strategiplan Vi har hatt tilgjengelig følgende plandokumenter; skolens visjon, skolens utviklingsarbeid for 2014/15 med utdyping av tiltakene «PULS EIKA», «Utdanningsverksted» og «FYR», samt aktivitetsplan (H-2014), timeplan for møtestruktur (H-2014) og årsplan for elever med særskilte behov (2014/15). Vi har også hatt tilgjengelig skolens presentasjon og notater om vurdering, og strategiplan for vgs. fra I forbindelse med skolebesøket ble det presentert mange gode og relevante utviklingsområder/ tiltak som skolen jobber særskilt med. Deltagelse i EIKA prosjektet Målet med prosjektet er å utvikle og teste ut prosesser og teknologi som skal støtte kvalitetsarbeidet i henhold til oppdatert forskning på området. Skolen skal videreutvikle måten å jobbe med kvalitetsarbeid, og vil heve lederkompetansen i bruk av PULS. Skolebasert vurdering er en viktig del av dette arbeidet. Yrkesretting av fellesfag Skolen deltar i FYR prosjektet. Gjennom opplæring av lærere og arbeid i avdelingene og klassene har skolen fått bredere kompetanse innenfor feltet. FYR implementeres forskjellig på hvert enkelt programområde, og det jobbes videre med å finne best mulig organisering av arbeidet. Programfaglærere har fått et spesielt ansvar for å initiere samarbeid med klassens fellesfaglærere. Fellesfaglærere har vært sammen med elever og programfaglærere i praktisk arbeid i programfag, og knytter oppgaver i fellesfagene til programfagene. Dette har ført til at elevene får en mer positiv holdning til fellesfagene. Det er en utfordring at læreplanmålene i fellesfag for yrkesfag er de samme som læreplanmålene for studiespesialisering, og at det derfor kan bli lite yrkesretting av oppgavene på eksamen. Skolen er godt i gang, og er oppmerksom på at FYR også krever omfattende samarbeid og derfor kan sees på som et organisasjonsutviklingsprosjekt. Det må jobbes videre for å styrke FYR arbeidet ved skolen. Utdanningsverksted / Åpen skole Skolen har etablert et utdanningsverksted som tilbyr faglig hjelp til elever som har utfordringer i fag. Det foreligger også et sosialt tilbud til elever som ønsker det, spesielt hybelboere. Det er åpen skole hver onsdag hvor det er subsidiert middag, sosiale aktiviteter og faglig oppfølging. Hybelboere, lærlinger, ungdom i oppfølgingstjenesten og andre elever benytter seg av tilbudet, både fra yrkesfag og studieforberedende utdanningsprogram. Det er alltid pedagogisk kompetanse til stede på utdanningsverkstedet, og for mange elever som sliter i fagene, så viser erfaringer at det er struktur og studieteknikk som er problemet. Skolen har flere rådgivere som ivaretar både faglig og sosialpedagogisk veiledning, i tillegg til helsesøster og elev/miljøtjeneste. Veiledningsdelen av utdanningsverkstedet må utvikles videre. Den sosiale delen må ikke undervurderes, og da er det viktig at skolen har riktige personer som er aktiv i miljøet tilgjengelig for elevene. Læreplasskurs og vg3 i skole Skolen hadde 16 deltakere fra og Saltdal som startet på 4 uker læreplasskurs sist høst. Innholdet i kurset handlet om arbeidslivskompetanse, motivasjon, bevisstgjøring, forberedelse til utplassering og læreplass, samt kroppsøving og litt om kosthold. Kurset hadde dyktige veiledere som deltok aktivt og fikk gode tilbakemeldinger. Skolen startet planleggingen tidlig, og kurset må ansees som vellykket, selv om noen av deltakerne manglet motivasjon. En del

4 Ver.0.00 Side: 2 av 8 elever var ikke klar over hva de gikk til. Hittil har 13 av deltakerne fått læreplass, to er fortsatt i vg3 i skole, og en har valgt å slutte. Skolen ser utfordringer med å skaffe tilstrekkelig antall utplassering- og læreplasser fremover. Prosjekt fagopplæring Skolen har gjennom prosjektet fått på plass en felles mal for alle læreplaner i PTF, og har jobbet med like vurderingskriterier. Det har også blitt ryddet i den delen av elevens læreplan som omhandler tilpasning til lokal bedrift. Det er ønskelig å etablere et PFO forum på skolen for mer samordning. Det er etablert system for besøk i vg2 klassene av formidlingskoordinator og opplæringskontor hvor elevene blant annet får informasjon og trening i søknadsskriving. Erfaringer viser at det er nødvendig å informere mer i ungdomsskolen og til foresatte om hvilke krav som stilles i fagopplæringen og hva lærekandidatordningen går ut på. Skolen har i dag 177 praksisplasser, hvilket er et imponerende tall som bekrefter at det gjøres en god jobb. Det jobbes videre med å få på plass flere intensjonsavtaler med aktuelle bedrifter. Avtalene gjelder både praksisplasser, PTF og læreplasser. I PTF deltar lærere ute i bedriftene sammen med elevene. Et av målene med utplassering i bedrift er at elev og bedrift skal bli kjent med hverandre, og hvis mulig avtale læreplass. Drømmeskolen Dette er et helsefremmende program som skal bidra til et godt psykososialt læringsmiljø, og gjennomføres i alle vg1 klassene. Konseptet er gratis, ferdig utarbeidet og klart til bruk (Voksne for barn). Sentralt i programmet er elevmentorer som melder seg om våren, får skolering og går inn i vg1 klasser sammen med representanter fra skolens ressursgruppe og gjennomfører et opplegg i klassen. Dette leder fram til klassevise handlingsplaner, og har gitt positive resultater i elevundersøkelsen. Alle ansatte er skolert i programmet. Miljøtjenesten er sentral i ressursgruppen, samtidig som kontaktlærer har et stort ansvar i den enkelte klasse. Det er en utfordring å få opplegget innarbeidet i skolen, spesielt på studiespesialisering hvor klassene er splittet i flere fag, og kontaktlærer treffer sine kontaktelever få timer hver uke. Erfaringer viser at opplegget starter bra på høsten, men at det er utfordrende å holde oppe engasjement utover i skoleåret, og at det er nødvendig med en eller flere personer som driver programmet videre. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringa Gjennomføring Tallene gjengitt i kompendiet som forberedelse til skolebesøket viser at skolen har hatt en liten nedgang i fullført og bestått skoleår fra 2012/13 til 2013/14. Overgangen vg1-vg2 har økt betydelig, mens overgangen vg2-vg3 på yrkesfag er på omtrent samme nivå. Antall elever som slutter i løpet av skoleåret har gått noe opp. Når det gjelder studieforberedende utdanningsprogram vg3 har skolen bedre gjennomføring enn fylkesgjennomsnittet, noe som er bra. Det kan likevel stilles spørsmål om resultatet kan heves ytterligere sett ut fra elevenes kompetanse fra ungdomsskolen. Til tross for at yrkesfagelevene i elevundersøkelsen melder at de trives svært godt på skolen, så har fullført og bestått gått ned på vg2 yrkesfag. Gjennomføringen på yrkesfag er likevel god sett i et fylkesperspektiv, og det gjøres en meget god jobb på de forskjellige avdelinger og fagseksjoner. Manglende gjennomføring ved skolen kan i noen grad knyttes til enkelte fag som norsk, matematikk og engelsk hvor elever får karakteren 1 eller IV. IV har nær sammenheng med høyt fravær, som igjen øker faren for å slutte i løpet av skoleåret. Det gjennomføres tiltak både etter kartleggingsprøver og etter at resultatene fra første halvår er klar. Skolen bør videreutvikle/ styrke systematikken mht. å iverksette tiltak etter at resultatene fra første halvår er klare.

5 Ver.0.00 Side: 3 av 8 I kroppsøving har skolen god gjennomføring. Dette er et resultat av strukturert arbeid i kroppsøvingsseksjonen. I begynnelsen av skoleåret kartlegges elevene, og elever som ikke deltar i faget de første gangene kalles inn til samtale med faglærer for å avklare situasjonen. Gjennom dialog med eleven tilbys det etter behov et alternativt opplegg i faget, og faglærer lager individuell opplæringsplan for den enkelte, og følger opp eleven gjennom skoleåret. Når det gjelder fravær, så har dagsfraværet gått ned, men det er fortsatt høyere enn gjennomsnittet i fylket. Timefraværet er under gjennomsnittet i fylket. Elevrådet har engasjert seg i problematikken rundt fravær, og det er iverksatt flere miljøtiltak, blant annet frokost på skolen. Elever på studieforberedende er inne til rådgiversamtaler hvor innstramning av inntaksregler og konsekvenser av høyt fravær er tema. På yrkesfag er representanter fra bedrifter som er inne i klassene tydelig overfor elevene om betydningen av fravær. Faglige resultater De faglige resultatene skoleåret ligger i stor grad på fylkesgjennomsnittet. Innenfor fellesfagene er det spesielt i matematikk at skolen har utfordringer, og skolen iverksetter tiltak som ekstra timer i enkelte klasser/grupper når faglærere ber om det. Elever følges opp gjennom fagsamtaler, og svake elever oppfordres til å bruke utdanningsverkstedet. Skolens arbeid med FYR på de yrkesfaglige programmene er positivt. I begynnelsen av skoleåret skal den enkelte lærer gå gjennom kompetansemålene i hvert enkelt fag slik at elevene vet hva de skal lære. Utover i skoleåret følges dette opp gjennom det faglige arbeidet, spesielt i vurderingssituasjoner. Læringsmiljø Skolen har rutiner for gjennomføring og oppfølging av elevundersøkelsen. Kontaktlærer går gjennom resultatene fra undersøkelsen i klassen og tar tak i resultatene, spesielt mobbing. Spørsmålene i elevundersøkelsen er gjennomgått i klassene på forhånd. Parallelt med dette jobber rektor sammen med elevrådet. Resultatene drøftes i ledelsen, og tas opp i kollegiet. Elevundersøkelsen viser svært gode resultater for elever på yrkesfag, mens resultatene på studieforberedende programområde er lavere enn på tilsvarende programområder ellers i fylket. Indikatorer som motivasjon, relevant opplæring, vurdering for læring, egenvurdering og rådgivning vg2 og vg3 kommer veldig dårlig ut. Når det gjelder mobbing, så ligger resultatene på gul+ for både yrkesfag og studieforberedende. De aller fleste elevene på skolen opplever et trygt miljø. Det kan likevel være enkeltelever som opplever mobbing. Det er viktig at kravene i opplæringslovens kapittel 9a er kjent for de ansatte, og at skolen har rutine på plass slik at i en mobbesituasjon blir nødvendige tiltak iverksatt og dokumentert. Et bidrag til det sosiale miljøet for elevene er to subsidierte middager i uka, samt subsidiert frokost hver dag. Skolen har dessverre ikke klart å organisere frokosten slik at også elever som tar buss til og fra skolen kan benytte seg av tilbudet. Skolebasert vurdering Skolen har en plikt til jevnlig å vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen bidrar til at elevene når målene i den generelle delen av læreplanen og de enkelte læreplanene for fagene. Skolebasert vurdering er skolens interne vurdering av kvaliteten på det arbeidet som gjøres, med sikte på å utvikle og forbedre læringsarbeidet til beste for elevene. Skolens ledelse ser behov for en systematisk satsing på klasseledelse, og vil ha dette som tema neste skoleår. Det er viktig å sikre at skolens ansatte har et felles verdi- og elevsyn, og ha positivt fokus på relasjoner til elevene. Skolen opplyser at dette blir tema i medarbeidersamtaler. Lærerens kompetanse skal også settes i fokus, og skolen skal jobbe videre med kollegaveiledning. Det skal jobbes med å styrke kvalitet i undervisningen,

6 Ver.0.00 Side: 4 av 8 herunder innhold og tydelige mål i ei god læringsøkt. På studieforberedende utdanningsprogram reduseres motivasjonen til elevene og fraværet øker med tiden. Det synes som om elevene i for liten grad er med på å diskutere evaluering- og undervisningsmetoder, og opplever undervisningen som lite relevant. Refleksjon og deling foregår i stor grad i fagseksjonene, i tillegg til uformelle arenaer som arbeidsrom hvor lærere med samme fag har sine arbeidsplasser. I fagseksjonene jobbes det med undervisningsopplegg og med vurderingsmetoder. Ansatte som har deltatt på kurs og konferanser deler ofte med kolleger i etterkant. Undervisningsevaluering er ikke satt i system. Det er varierte undervisningsmetoder, men dette er avhengig av hver enkelt lærer. Når det gjelder faglig støtte, veiledning og vurdering, så har skolen jobbet med dette, og driver blant annet med noe kollegabasert veiledning og samarbeid ved å vurdere arbeid til hverandres elever. Dette har imidlertid vært personavhengig, og bør settes i system. Skolen opplyser at de vil jobbe videre med felles forståelse for vurderingspraksis. Elevene må få større kunnskap om egenvurdering, og det må utarbeides vurderingskriterier i fag der dette ikke er gjort. Som et ledd i forberedelsene til skolebesøket besvarte skoleledelsen på utvalgte spørsmål fra egenvurderingsskjema laget i forbindelse med felles nasjonalt tilsyn Skolen har for det vesentlige opplyst at de har nødvendige rutiner på plass. Skolen må likevel arbeide videre for å sørge for at rutinene dokumenteres og benyttes av alle. 4 Timetelling Krav til årstimetall er gitt i det enkelte fags læreplan. Etter tilsyn fra fylkesmannen i 2008 ble fylkeskommunens rutiner og dokumentasjon av undervisning godkjent. Dette fordrer imidlertid at den enkelte skole bruker systemet. Timetelling er også tema for vedtak i fylkestinget FT-024/14, der tilstandsrapporten for videregående skoler ble behandlet. Kunnskapsministeren har gitt signaler om at han vil ha kartlagt undervisningsomfanget i fag i videregående skoler, det gjelder skolens planlegging og gjennomføring av opplæringen, herunder også rutiner for bruk av vikar. Vi har derfor tatt noen stikkprøver, og lagt inn i kompendiet. I klasse SS2I kan det se ut som om bare deler av året/faget er timeplanlagt i programfag og PTF. Dette forklares med deling av fag mellom flere lærere, og at fag med kode ikke er med i kompendiet. Skolen oppfordres til å bruke iskole til uttak av rapporter, fraværsføring og andre løpende oppgaver (det er kun timeplanleggingen hvor det i dag kan være en fordel å bruke TP skole). TP skole er utdatert på en rekke områder, og kan føre til redusert datakvalitet. På studieforberedende er det samsvar mellom lovpålagte timer og timeplanlagte timer, og det ser ut til at både timer som går bort og kommer til føres. Der det tilsynelatende er få timer som går bort og kommer til, så kan det forklares med god planlegging og «ploging» av fag, eller at ikke alle avvik blir ført inn i systemet. Samhandling. Medbestemmelse og elevdemokrati Tillitsvalgte: Det gjennomføres medbestemmelsesmøter som ledes av rektor. Det har tidligere vært fast plan for disse møtene, men de tillitsvalgte mente at det i år har det vært utfordringer med å få strukturen på plass. De tillitsvalgte opplyser at de ønsker mer deltagelse i planleggingsprosessene (for eksempel planleggingsdager, rekrutteringsmesse, fagdager, o.l).

7 Ver.0.00 Side: 5 av 8 Fagmøtene er i dag en arena for deling og pedagogisk utviklingsarbeid, og pedagogene ønsker å bruke mer fellestid til dette og ønsker at behovene for andre typer møter vurderes. På noen avdelinger fungerer det pedagogiske utviklingsarbeidet fint. Ledelsen er velvillig overfor de ansatte, og lyttende når saker tas opp, men de tillitsvalgte mener at ledelsen har forbedringspotensial mht. kommunikasjon internt i gruppa. Det arbeides med kompetanseheving for ansatte, noe både ledelsen og de ansatte er positiv til. Oppfølging av saker og struktur i arbeidet kan variere, noe som kan komme av noe sykdom i ledergruppen. Trivsel i personalet varierer noe, og spesielt på studieforberedende har det vært noen saker der ansatte ikke har følt at de er blitt godt nok ivaretatt. Når det gjelder skoleutvikling så har det vært en god prosess i vinter, og de ansatte er nå noe avventende til det videre arbeidet. Alle ønsker å ta elevene på alvor, og ser viktigheten av å jobbe med felles elevsyn. På yrkesfag brukes det mye tid i klassene til å jobbe med mestring, trivsel og trygghet. FYR fungerer bra, men ansatte opplever utfordringer med struktur og ansvar i dette arbeidet. Elevene utplasseres i bedrifter i PTF, og det gjøres en god jobb på alle avdelingene med oppfølging av elevene, og oppfølging mot bedriftene. På studieforberedende er det utfordringer med ivaretakelse av kontaktlærerrollen. Hittil har det vært mye opp til den enkelte lærer hvordan elevene skal trekkes inn i undervisningspraksis og vurdering. Samarbeid mellom lærere kan også bli bedre. Det er positivt at helsesøster, PPT og miljøtjeneste er samlet. Elevene: Elevene vi møtte opplyste at de valgte denne skolen på grunn av beliggenhet, studietilbud, gode lokaliteter og kjente som hadde vært fornøyd med skolen. På spørsmål om hva som er bra med skolen fokuserer elevene på at det er mange dyktige lærere, det er høy trivsel blant elevene, hyggelige fellesområder, en god miljøtjeneste og bra tilbud på kveldstid. Utfordringer elevene peker på er for høye fraværstall og at det kan jobbes mer med variasjon i undervisningen og klassemiljø. Elevrådet har fast kontakt med skolens ledelse. Det avholdes møter i elevrådet, men er til tider vanskelig å engasjere elevene. Det er egen kontaktlærere for elevrådet som deltar på møtene. Elevene er opptatt av å redusere fraværet. Det er store forskjeller mellom programområdene. På yrkesfag er det lite timefravær, men høyere dagsfravær, mens det er motsatt på studieforberedende. Manglende motivasjon kan bidra til høyt fravær, og elever som kommer med skolebuss får mye venting, spesielt på studieforberedende der antallet uketimer er mindre enn på yrkesfag. Elevene har det bra på skolen og gir uttrykk for at det er godt miljø. Frokost på skolen er et godt tiltak. Elever på studieforberedende opplever en del kjedelig undervisning og ønsker større variasjon i undervisningsmetodene, gjerne bedriftsbesøk knyttet til fagene. Elevene vet stort sett hva som blir lagt vekt på i vurderingen av fagene, og får være med å påvirke undervisningen. På studieforberedende varierer dette noe mer enn på yrkesfag. Ved mobbing opplever elevene at denne typen saker raskt blir tatt tak i. Oppsummering Under skolebesøket møtte vi en engasjert ledere, tillitsvalgte og elever som bidro til et nyttig skolebesøk. Skolen har mange plandokumenter, og har fokus på utviklingsarbeid. Skolen jobber med gode og relevante utviklingsområder/ tiltak som henger godt sammen med

8 Ver.0.00 Side: 6 av 8 strategiplan «Bedre Læring». Det er viktig at plandokumentene forankres godt blant ansatte, at det gjøres tydelige prioriteringer og at beslutninger om tiltak følges opp. Skolen vil fremover fokusere på klasseledelse og vi støtter skolens ledelse i at det er viktig å starte med at skolen diskuteres sitt felles verdigrunnlag og setter fokus på elevsyn. Det synes som om at det er store variasjoner i praksis mellom avdelingene. Det er tydelig at skolen lykkes godt innenfor fagopplæring. Toppidrett og kroppsøving gir veldig gode resultater over tid, noe som er veldig bra. Skolen bør se om det finnes overføringsverdi fra disse fagene til andre. Elevene på skolen er i det vesentlige fornøyd. De opplever at miljøet er bra, og de er opptatt av å jobbe for å redusere fraværet. Hovedutfordringen synes å være på studieforberedende der både ansatte og elever ikke er fullt ut tilfredse med arbeidsforhold / læringsforhold. Det ser ut til å være en konflikt om bruk av fellestid, og dermed blir det også utfordringer med møteplan. De ansatte ønsker mer struktur for møter. Oppfølgningspunkter: Skolen bør gjennomgå, fornye sine plandokumenter og tydeliggjøre hvordan man videre skal jobbe med satsningsområdene. Skolen må fokusere på gode rutiner og godt samspill mellom ledelse og tillitsvalgte. For eksempel kan man begynne med tett samarbeid om oppsett av møteplan for høsten. Arbeidet ved studieforberedende avdeling må gis et særskilt fokus, herunder samspillet mellom ledelse og ansatte. Det er særlig viktig å fokusere på klasseledelse, få på plass systematikk for undervisningspraksis og undervisningsevaluering. Lektor 2 ordningen er en fin måte å få relevans og yrkesinformasjon inn i undervisningen for disse elevene. Dette arbeidet må skje i sammenheng med arbeidet med å styrke arbeidsmiljøet ved studieforberedende avdeling. Interne referanser Eksterne referanser