Sandnessjøen. Skole: Sandnessjøen videregående skole Dato: 9 sept 2015

Transkript

1 Fylkesutdanningssjefens skolebesøk - ID UTS.F Versjon 0.00 Gyldig fra Forfatter KMA Verifisert TEV, ØJ Godkjent <ikke styrt> Side 1 av8 Skole: videregående skole Dato: 9 sept 2015 Ansvarlig: Teknisk ansvarlig: Deltakere: Fra utdanningsavdelinga: Fylkesutdanningssjef Tone Vangen Seksjonsleder Torild Birgitte Nilsen Rådgiver Kari Mette Aas Fra skoleledelsen: Rektor Knut Pettersen Assisterende rektor Sylvi Halseth Avdelingsleder Sissel Høberg Avdelingsleder Heidi Brastad Avdelingsleder Rune Lie-Gjeseth Kvalitetsleder Linda Karlsen Tillitsvalgte: Utdanningsforbundet Ken Kosmo Utdanningsforbundet Finn Bjørsvik Fagforbundet Gunn Kaspersen Elever: Sanda Johansen, Ambulanse Vg2 Sølvi Thomassen, Påbygging Kristian Øhlén, Studspes Vg2 Fylkesutdanningssjef Tone Vangen Rådgiver Kari Mette Aas Dialogmøtet bygger på Mål for videregående opplæring i Nordland, Bedre læring strategiplan , Tilstandsrapport 2014, skolens resultater slik de fremkommer i PULS, skolens plandokumenter samt Veiledningsmateriell felles nasjonalt tilsyn Utdrag av dette er sammenfatta i et skolebesøkskompendium som skolen har mottatt på forhånd. Generelt om skolen Studietilbud: 1

2 Antall elever: Til sammen utveksling + 12 vg3 i skole elever Antall ansatte: Pedagogisk ansatte: 73 Ikke-pedagogisk ansatte: 40inkl. 5 lærling 2

3 Hovedområder for evaluering under skolebesøket: Bedre Læring Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringa Timetelling Samspillet på skolen, medbestemmelse og elevdemokrati

4 Ver.0.00 Side: 2 av 8 Bedre læring strategiplan Profesjonell skoleledelse Rektor og skolens øvrige ledelse har tydelig oppmerksomhet retta mot skolens kjernevirksomhet. Skolebesøket ble innleda med presentasjoner av skolens arbeid med elevenes læring og med skolemiljøet. Disse presentasjonene ga sammen et bilde av en ledelse der en ønsker å støtte opp under og videreutvikle den pedagogiske praksisen, og vi fikk flere gode eksempler på slikt arbeid. Skolen bruker data og resultat på en analytisk og reflektert måte som er egna til å skape tillit blant de ansatte. Ledelsen er opptatt av gode støttefunksjoner, at systemer fungerer. Gjennomtenkt fagfordeling og timeplan sørger i stor grad for at rett lærer havner på rett plass. Skolen ønsker å videreutvikle lærernes pedagogiske praksis, i år vil man for eksempel prøve ut et system for undervisningsevaluering. Profesjonell undervisning Elevene ved vgs oppnår svært gode resultater, noe som for eksempel eksamenskarakterer på sentralgitt skriftlig eksamen vitner om. Skolen analyserer resultat og har en strategi for videre oppfølging. For å nå fylkets mål, vil skolen inneværende år konsentrere oppmerksomheten på følgende områder: Klasseledelse Kunnskapsdeling Vurdering FYR Skolen har felles strukturer slik som felles huskelister for alle klasser som beskriver rutiner og informasjon ved skoleårets oppstart. Ledelsen tilstreber å avholde lærende møter og pedagogisk forum for kunnskapsdeling og felles pedagogisk refleksjon. Samarbeid bidrar til å bygge ned faggrenser og finne grep som er felles. FYR-metodikk og FYR-tenkning har nedslag både på studieforberedende og på yrkesfag. Undervisningsevaluering er i ferd med å bli innarbeida som rutine ved faste tidspunkt, dette vil bli brukt i medarbeidersamtalene mellom pedagogene og deres leder. har lenge hatt god erfaring med leksehjelp på ettermiddagstid der viderekommende elever hjelper medelever. Denne aktiviteten samkjøres med skolens ukentlige miljøkveld der det også serveres litt mat. Dette er et populært tilbud og bidrar både til faglig utbytte og sosialt. Tilbudet er særlig attraktivt ved terminslutt og før eksamen. Ellers tilbyr skolen sommerskole for å gi særlig svake elever et lite forsprang ved at de blir kjent på skolen før skolestart. Rektor har klar forventning til lærerne om at de skal varsle når ei gruppe ligger dårlig an slik at tiltak kan settes inn i forkant av for eksempel eksamen. Skolen avholder eksamenskurs om høsten for elever med rett til ny/utsatt/særskilt eksamen og til elever som trenger privatisteksamen, også tidligere elever inviteres med her. Om våren løses timeplanen opp når trekk bekjentgjøres slik at elevene får noe ekstra øving og rettleiing i eksamensoppkjøringa. Dette gjør lærerne på frivillig basis. I tillegg til å gi hjelp til svake elevgrupper, har man også satt i gang et ekstratilbud til ambisiøse elever i matematikk 1T: Elever som tar sikte på 5 eller 6 får tilbud om én ekstra undervisningstime per uke. Skolen har relativt mange elever med minoritetsbakgrunn på studiespesialisering og påbygging, og dette kan by på problem i de tilfellene slike elever har svake ferdigheter i norsk. Profesjonell fag- og yrkesopplæring

5 Ver.0.00 Side: 3 av 8 Skolen har en klar forståelse av sin rolle som regional utviklingsaktør, og har godt samarbeid både med næringsliv og med kommunene i området. Skolen pleier sine kontakter for å utplassert elevene i faget Prosjekt til fordypning eller for å skaffe læreplasser, og inviterer bransjer og bedrifter inn på skolen. Dette har ført til at alle elever (med noen få individuelle unntak) er utplassert i bedrift i faget Prosjekt til fordypning. Skolen vurderer det slik at dette styrker elevenes egenfølelse og mestringsfølelse, og at det bidrar til bedre gjennomføring. Rektor mener at opprettelsen av stilling som formidlingskoordinatorer på skolene var et godt grep som gir god effekt, men i merker man at nedgang i oljebransjen slår ut på muligheten for å få elevene ut i lære. Det er også vansker med å få plassert motormenn og matroser sjøl om det er mangel på slik arbeidskraft. Skolen ser at i framtida kan behovet i arbeidslivet endre seg, og ser for seg vekst i marin sektor og havbruksnæringa. Skolen har ellers en del spesielle tilbud og tiltak for svake eller lite motiverte elever på yrkesfag, blant anna Liv og lære, en metode for livs- og lærelyst for Vg1-elever på Helse- og oppvekstfag. Her lærer de om personlig samhandling og å omgås ulike kategorier mennesker, for eksempel gamle, barn og utviklingshemma. Dette er grupper de seinere vil møte når de blir utplassert i PtF. Det er en del minoritetsspråklige elever på yrkesfag, noen med svært kort botid og derfor dårlige norskferdigheter. Dette skaper problem for utplassering i PtF for mange steder er muntlig kommunikasjon en forutsetning. Skolens rådgivere ønsker å følge opp ei gruppe av tidligere elever som nå er førsteårslærlinger, det dreier seg om 3-5 ungdommer som var svake på skolen og som kan komme til å slite i overgangen mellom skole og arbeidslivets krav. Dette er så vidt vi kan se et ganske unikt tiltak i Nordland og vitner om skolens sterke ansvarsfølelse for elvenes/lærlingens totale utdanningsløp. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringa Gjennomføring Skolen har hatt en svært god framgang de siste åra når det gjelder andelen elever som fullfører og består skoleåret. Sluttertallet er lågt, og fraværet ligger under fylkessnittet. Elevene ved skolen har noe høgere karakternivå fra ungdomsskolen enn fylkessnittet, dette gjelder særlig yrkesfag der andelen enkel kompetanse er låg. Dette skyldes i hovedsak at TIP-avdelinga har Vg2-tilbud som trekker til seg sterke elevgrupper. Skolen har god oversikt og bruker PULS og andre datakilder til å skaffe seg informasjon om tilstanden og utviklinga. Dette gir grunnlag for analyser slik at skolen veit hvor tiltak skal settes inn. Faglige resultater Skolen har jamt over meget solide resultat, dette gjelder både standpunkt og eksamen og det gjelder både studieforberedende og på yrkesfag. Skolens ledelse har klare forventninger til det faglige arbeidet, men uten at dette skal bikke over på bekostning av elevens trivsel og skolemiljøet. Læringsmiljø Elevundersøkelsen fra høsten 2014 vitner om at elevene ved opplever et trygt og læringsfremmende skolemiljø. Skolens elever melder i høgere grad enn elever ellers i

6 Ver.0.00 Side: 4 av 8 fylket om at de opplever elevdemokrati og medvirkning, og de er fornøyd med underveisvurderinga der de opplever å få delta i egenvurdering. Skolebasert vurdering Skolen har en plikt til jevnlig å vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringa bidrar til at elevene når måla i den generelle delen av læreplanen og de enkelte læreplanene for fag. Skolebasert vurdering er skolens interne vurdering av kvaliteten på det arbeidet som gjøres, med sikte på å utvikle og forbedre læringsarbeidet til beste for elevene. Som et ledd i forberedelsene til skolebesøket besvarte skoleledelsen på utvalgte spørsmål fra egenvurderingsskjema laget i forbindelse med felles nasjonalt tilsyn Skolen har for det vesentlige opplyst at de har nødvendige rutiner på plass. Skolen må likevel arbeide videre for å sørge for at rutinene dokumenteres og benyttes av alle. Skolens strategidokument har et klart og tydelig verdimessig grunnlag som gir skolesamfunnet identitet. Deler av planen framstår som noe uferdig og skisseprega, dette gjelder i særlig grad opplistinga av delmål. Det ble også opplyst at dette var et dokument som skolen har planlagt å jobbe videre med. 4 Timetelling Krav til årstimetall er gitt i det enkelte fags læreplan. Etter tilsyn fra fylkesmannen i 2008 ble fylkeskommunens rutiner og dokumentasjon av undervisning godkjent. Dette fordrer imidlertid at den enkelte skole bruker systemet. Timetelling er også tema for vedtak i fylkestinget FT-024/14, der tilstandsrapporten for videregående skoler ble behandlet. Vi har derfor tatt noen stikkprøver, og lagt inn i kompendiet. De viser at skolen ikke har gjennomført fylkets rutiner. Skolens ledelse er klar over dette, sjøl om man viser til at dette har vært tatt opp og vi minner stadig om det. Slike utsagn tyder på noe manglende erkjennelse av at registrering av avholdte timer og alle avvik fra timeplanlagte timer er en del av kvalitetsarbeidet som på andre områder kjennetegner skolen. Både faglærer og leder må vite at elevene får oppfylt krav til antall undervisningstimer, og skolens ledelse må vite hvordan eventuelle avvik oppstår. Først når ledelsen blir kjent med faretruende avvik, kan tiltak settes inn. Samhandling. Medbestemmelse og elevdemokrati Tillitsvalgte: De tillitsvalgte melder at alle strukturer og formaliteter er på plass i medbestemmelsessystemet. Det foreligger en møteplan der alle forbund møter ledelsen én gang per måned, mens Utdanningsforbundet har hyppigere møter. Det sendes ut saksliste og skrives referat. Foreningene opplever at de står fritt til å melde inn alle typer saker, og de opplever at de blir tatt med på en skikkelig måte. Dialogen er god, sjøl i saker der det er uenighet. Skolens ledelse fikk ros for god utnytting av møtetid.

7 Ver.0.00 Side: 5 av 8 De tillitsvalgte ber skoleeier om å sørge for gode og raske prosesser i forbindelse med et framtidig rektorskifte. Elevene: Siden besøket skjedde kun kort tid etter skolestart, var elevrådet nyetablert, og hadde ikke hatt muligheter til å planlegge årets arbeid. Men siden et par representanter kjente arbeidet fra forrige skoleår, kunne de fortelle at i fjor hadde styret dabba litt av. Dessuten virka de tre elevene enige om at det kan være lite engasjement rundt elevrådsarbeidet fordi vi har det så bra!. Elevene trekker fram at det foregår mye positivt på skolen som utfyller elevrådsarbeidet, de peker særlig på tiltaket MOT, som er et sosialt og miljøskapende program som skal fremme trivsel og motarbeide mobbing. Elevrådets kontaktperson på skolen (i tillegg til rektor og ledelsen) er miljøarbeider og leder MOT-satsinga. Han er en sentral person for elevene i skolesamfunnet. En av elevene har fått opplæring som MOT-representant med ansvar for mottakelsen av nye elever. De tre elevene trekker alle fram det gode psykososiale miljøet på skolen, at det er lite mobbing og at det straks tas tak dersom noe oppstår. Det er et gjennomgående godt forhold mellom elever og lærere, men tredjeårseleven mener at noen få lærere viser liten evne til endring. Oppsummering Gjennom samtalene med tilsatte og elever ved videregående skole opplever vi at det ved skolen er et tydelig menneskesyn prega av respekt for både kollegaer og elever. Skolen har engasjerte og analytiske ledere som evner å bygge relasjoner. Både elever og tilsatte trives, og samspillet mellom ulike grupper i skolesamfunnet er godt. Det er god dialog både formelt og uformelt mellom ledelse og ansatte. Skolen har en klar oppfatning av skolen som samfunnsaktør, og den tar ansvar i lokalsamfunnet. Skolens ledelse viser tydelige forventninger både når det gjelder faglige resultat og når det gjelder å ivareta elevenes trivsel og personlige utvikling i tråd med formålsparagrafen i opplæringslova. Skolens visjon og verdigrunnlag er godt forankra i hele organisasjonen. Skolen har i stor grad identifisert sine forbedringspunkter og har støtte fra Veilederkorpset i utviklingsarbeidet. Fylkesutdanningssjefen oppfordrer skolen til i større grad å tydeliggjøre målsettinger og videreutvikler strategidokumentet sitt. Skolen når i dag i stor grad målsettingene som er satt for utdanningssektoren i Nordland, og bør derfor ha sine egne formulerte målsettinger og ambisjoner. Skolen bør vurdere å sette ulike målsettinger på de ulike avdelingene. Undervisningsevaluering er kun på et utprøvende stadium, her har skolen et utviklingsområde for skoleåret slik at ei fast ordning kan etableres i samarbeid med de ansatte og med elevene. Siktepunktet må være tydelig: økt læring både for elever og for den enkelte lærer. Timetelling: De ansatte ga ikke inntrykk av motstand mot timetelling, men det kom fram manglende forståelse for formålet. Skolens ledelse må begrunne hvorfor dette er et viktig ledd i kvalitetsarbeidet, og påse at det følges opp.

8 Ver.0.00 Side: 6 av 8 Elevrådet trenger støtte til å få struktur, og elevrepresentantene må trekkes inn i alle sammenhenger der det er relevant eller der skolens ledelse vil ha nytte av å høre elevmeningene. Det er mye uformell kontakt, men samarbeidet bør også skjeplanmessig i formelle fora. Det foregår svært mye godt arbeid knyttet til elevenes læringsmiljø, men skolen bør også ha et godt fungerende elevråd. Oppfølgingspunkter for skoleeier: Fagskolen: Skolen etterlyser tydeligere holdninger fra skoleeier til fagskolevirksomheten. Minoritetsspråklige elever: Skolen trenger hjelp til å ivareta minoritetsspråklige elever med kort botid og gi dem et godt opplæringstilbud. Skolen mener at innføringsklassen er underfinansiert. De tillitsvalgte ønsker bedre informasjon om nytt skoleadministrativt skolesystem VismaFlyt Rektor minner om at skolen har et udekt arealbehov Interne referanser Eksterne referanser