Polarsirkelen. Skole: Polarsirkelen videregående skole Dato: 24 sept 2015

Transkript

1 Fylkesutdanningssjefens skolebesøk - ID UTS.F Versjon 0.00 Gyldig fra Forfatter KMA Verifisert TEV, ØJ Godkjent <ikke styrt> Side 1 av9 Skole: videregående skole Dato: 24 sept 2015 Ansvarlig: Teknisk ansvarlig: Fylkesutdanningssjef Tone Vangen Rådgiver Kari Mette Aas Deltakere: Fra utdanningsavdelinga: Fylkesutdanningssjef Tone Vangen Assisterende fylkesutdanningssjef Øystein Johannessen Rådgiver Kari Mette Aas Fra skoleledelsen: Rektor Kaia Erlandsen Assisterende rektor Børge Falch Olsen Studierektor Dag Oddvin Sætran Studierektor Svend Leif Einvik Studierektor Per Harry Steiro Personalsjef Helene K Krüger Økonomisjef Maria Rausandaksel Tillitsvalgte: Utdanningsforbundet Elin Granmo Utdanningsforbundet Kjell Gunnar Boldermo Utdanningsforbundet Karin Stothard Skolelederforbundet Ada H. Graven Norsk lektorlag Rune Løkås Skolenes landsforbund Mona Forsbakk Skolenes landsforbund Chris G Holstad Elever: Emelie Kristiansen, MD1A Mjølan Kamilla Antonsen, MD2A Mjølan Andreas Schei, ST3Q Mjølan Eivind Holm, TP2A Kongsveien Simon Zahl, EL3A Kongsveien Markus Skagtun, ST3A Moheiea Johanne Gåsland, ST2B Moheia Dialogmøtet bygger på Mål for videregående opplæring i Nordland, Bedre læring strategiplan , Tilstandsrapport 2014, skolens resultater slik de fremkommer i PULS, skolens plandokumenter samt Veiledningsmateriell felles nasjonalt tilsyn Utdrag av dette er sammenfatta i et skolebesøkskompendium som skolen har mottatt på forhånd. Generelt om skolen

2 Ver.0.00 Side: 2 av 9 Studietilbud: Antall elever: Antall ansatte: Ordinære elever: 1245 Pedagogisk ansatte: 225 Vg3 i skole: 17 Ikke-pedagogisk ansatte: 75 Særskilt-elever: særskilt språkopplæring Lærlinger: 5

3 Ver.0.00 Side: 3 av 9 Hovedområder for evaluering under skolebesøket: Bedre Læring Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringa Timetelling Samspillet på skolen, medbestemmelse og elevdemokrati Bedre læring strategiplan Profesjonell skoleledelse Skolens rektor starta sin presentasjon ved å vise hvordan sammenslåinga i 2007 av tre separate skoler på Mo til én stor skole videregående skole hadde gjort det nødvendig med et langvarig og strukturert utviklingsarbeid for å skape en felles pedagogisk plattform, en overordna strategiplan, en felles visjon og en felles skolekultur. Dette arbeidet har pågått over lang tid med svært mange involverte på alle plan. Ledelsen har hatt forståelse for at det ikke nytter å gjøre alle ting på én gang, slik at enkelte områder eller temaer har blitt valgt ut for dypdykk eller som fokusområder. Ønsket er å være god på noe før en går over til neste forbedringspunkt. Årets utvalgte temaer er: - klasseledelse - vurdering for og som læring - FYR - felles regelhåndtering I tillegg til langsiktige strategier utarbeides det hvert år en felles virksomhetsplan samt handlingsplaner for hver enkelt avdeling. Skolen har også begynt å se på endringer i organisasjonen som skal tre i kraft når skolens samles fysisk i nytt skolebygg på Mjølan. Skolens ledelse har et aktivt samarbeid med grunnskolen og deltar i lokalt samarbeidsutvalg for grunnopplæringa. Videre gikk rektor gjennom en del resultat fra foregående skoleår (gjennomføring, karakterer, elevundersøkelse, sluttere, fravær mm). Skoleledelsen har god oversikt over resultat, og er i stand til å analysere og bruke slike resultat i det videre pedagogiske arbeidet. Man er klar over at det er ulikheter i måloppnåelse og resultatoppnåelse fra avdeling til avdeling. Noe av dette skyldes elevens forutsetninger eller strukturelle forhold, men det er også en bevissthet om at ikke alle ledd i organisasjonen jobber like godt. Ledelsen arbeider sammen om en kultur der ledere skal bli trygge når de må ta den vanskelige samtalen med en medarbeider eller faglærer som viser seg å ikke prestere som forventa, dvs utvise relasjonelt mot. Skolen har lang tradisjon for å samle inn data, og analysere, reflektere og diskutere resultat jevnlig og systematisk. Disse analysene og diskusjonene skjer i ledergruppa, i avdelingene og i drøftingsmøter og skal ende opp som tiltak og revisjon av virksomhetsplanen og avdelingenes handlingsplaner. Profesjonell undervisning har hatt framgang når det gjelder elevens gjennomføring med bestått resultat av skoleåret, og rektor gikk gjennom en del av de pedagogiske grepa skolen har tatt i bruk for å oppnå dette. Man har rutiner for en god skolestart der elevene får en rask startsamtale med kontaktlærer og der det den første tida skal gjennomføres et program med kartleggingsprøver, avdekking av sosiale relasjoner mellom elevene i klassen, oppgaver som gir elevene følelse av mestring i begynnelsen og anna som skal til for å skape motivasjon og et trygt miljø. Lærerne får tilgang til elevenes vitnemål fra grunnskolen for å kunne

4 Ver.0.00 Side: 4 av 9 nyttiggjøre seg av denne kunnskapen i dialogen med elevene ( for eksempel ta fram det eleven har lyktes godt i). Klasseteam skal ha regelmessige møter gjennom hele året, og TPO-team (tilpassa opplæring) er organisert. Skolen har rutiner rundt evaluering midt-i-terminen og elevsamtaler, evt også foreldresamtaler. I forbindelse med gjennomføring av elevundersøkelsen, skal klassene i etterkant bli gjort kjent med resultatet og det skal skje samtaler og refleksjon på alle nivå tiltak settes inn der det avdekkes problem med mistrivsel eller mobbing. En viktig rutine for økt gjennomføring er at overgangen fra første til andre termin undersøkes. For elever med 1 eller IV settes det raskt inn tiltak som intensivkurs, gruppedeling med mer. Elever som har 1 eller IV fra forrige skoleår, skal følges opp med eksamenskurs på høsten. Slike eksamenskurs har hatt god effekt. Skolen er ikke fornøyd med at fraværet er høgere enn fylkessnittet, og det er satt måltall for fravær. Rektor aksepterer ikke et snitt dagfravær på 10 dager per år, og ønsker fokus på arbeidsmoral og holdningsendringer på alle nivå. Dessuten må alle spørre seg og elevene hva som motiverer til nærvær og tilstedeværelse. Skolen skal dette året ta et dypdykk i temaet vurdering av og for læring. Skolen ønsker å utvikle en kollektiv vurderingskultur fordi lærerrollen er en profesjon der vurdering er en av de viktigste målbare oppgavene. Derfor settes det av møtetid til felles profesjonell refleksjon og kunnskapsdeling på vurderingsfeltet gjennom hele dette skoleåret. Det skjer samarbeid på tvers, for eksempel ved at skolested Moheia søker å få inspirasjon i tema egenvurdering fra lærere på elektrofag. Skolen har ikke noe enhetlig opplegg for undervisningsevaluering. Skolevandring er et tiltak, men det har vært for krevende å holde dette tiltaket i gang. Det er positivt at skolen i sin virksomhetsplan har trukket frem pedagogisk innovasjon. Dette er et viktig område og kan også sees opp mot elevenes motivasjon og opplevelse av fags relevans. Å jobbe mer systematisk med dette vil kunne føre kvaliteten et steg videre. Profesjonell fag- og yrkesopplæring er en stor yrkesfaglig skole, og arbeidet med å skaffe elevene relevant praksis i faget Prosjekt til fordypning er viktig. Skolen prøver å finne strategiske samarbeidsavtaler både med tanke på PtF og med tanke på formidling av elever til læreplass. Formidlingskoordinatorrollen er under utforming, og mye står og faller på den enkelte faglærers bransjekontakter. En resultatgjennomgang (jf kompendiet) viser at en større andel yrkesfagelever ved enn fylkessnittet gikk ut av skoleåret med 1 i standpunktkarakter eller med IV. Det er også en del elever som slutter på yrkesfag. Det var dårlige resultat i elevundersøkelsen på enkelte utdanningsprogram (Service og samferdsel), og mange sluttere. På utdanningsprogrammet Helse og oppvekstfag var andelen elever med IV og standpunkt 1 en god del høgere enn fylkessnittet. På den annen side har man ved svært gode resultat på utdanningsprogrammet Elektrofag. Det finnes sikkert grep, erfaringer og metoder her som med fordel kan deles med andre avdelinger som har dårligere resultat. Denne høsten begynte 23 elever på læreplasskurset, tre av disse slutta underveis. Ca 10 elever har takka ja til alternativ Vg3 i skole. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringa Gjennomføring Skolen har hatt en markert framgang når det gjelder fullført og bestått skoleår, og denne framgangen synes å være en stabil tendens som vitner om målbevisst arbeid. Skolens strategi med å være tett på elevene fra første stund og ha tydelige sjekkpunkter på elevenes læring

5 Ver.0.00 Side: 5 av 9 gjennom året, gir resultat. Videre framgang vil være avhengig av at man på skolen lykkes i kampen mot fraværet. For å bedre resultatet på yrkesfag, må skolen rette søkelyset mot de trefire avdelingene som peker seg negativt ut med stort fravær, mange skoleårssluttere og stor andel elever med 1 og IV som sluttresultat. På påbygging var det forrige skoleår svært god gjennomføring, slik at her må man videreføre fjorårets suksessfaktorer. Faglige resultat Hovedinntrykket er at elevene ved ligger rundt fylkessnittet, men at det på en slik stor skole finnes både positive og negative avvik. Læringsmiljø Høsten 2014 lå stort sett på samme nivå som fylkes ellers, og det var noe framgang fra forrige undersøkelse. Skolen må merke seg at på studieforberedende trives elevene godt, men de har lav motivasjon og svak innsats. Her kan det være mye å hente. På yrkesfag er det bemerkelsesverdig store forskjeller på elevenes oppfatning av skolen fra et utdanningsprogram til det andre. Elektrofag preges av motivasjon og trivsel, mens elevene både på Byggfag og på Service og samferdsel opplever skolen som utrygg. Service og samferdsel-elevene var høsten 2014 svært misfornøyde, men skolen kunne opplyse at resultatet førte til at det ble gjort endringer og tiltak. Skolebasert vurdering Skolen har en plikt til jevnlig å vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen bidrar til at elevene når måla i den generelle delen av læreplanen og de enkelte læreplanene for fag. Skolebasert vurdering er skolens interne vurdering av kvaliteten på det arbeidet som gjøres, med sikte på å utvikle og forbedre læringsarbeidet til beste for elevene. Som et ledd i forberedelsene til skolebesøket besvarte skoleledelsen på utvalgte spørsmål fra egenvurderingsskjema laget i forbindelse med felles nasjonalt tilsyn Skolen har gjennom år arbeida systematisk med å få på plass planer og strategier, og viser vilje til å ta med seg resultat og erfaringer for å endre og justere planer der det viser seg nødvendig. Skolen har et godt system for å følge opp elevene og elevenes resultat gjennom skoleåret og sette inn tiltak. Skolen har god oversikt over resultat og elevdata og viser evne til analyse og refleksjon. 4 Timetelling Krav til årstimetall er gitt i det enkelte fags læreplan. Etter tilsyn fra fylkesmannen i 2008 ble fylkeskommunens rutiner og dokumentasjon av undervisning godkjent. Dette fordrer imidlertid at den enkelte skole bruker systemet. Timetelling er også tema for vedtak i fylkestinget FT-024/14, der tilstandsrapporten for videregående skoler ble behandlet. Vi har derfor tatt noen stikkprøver, og lagt inn i kompendiet. Stikkprøvene av en Vg1-klasse yrkesfag (Medier og kommunikasjon) viser at få lærere synes å følge registreringsrutinene, slik at det ikke er mulig å fastslå hvorvidt elevene får sin rett til minste undervisningstimetall i fag. I en Vg2-klasse IKT-servicefag er det kun tre faglærere som har fulgt rutinene. Situasjonen er noe bedre på Vg1-klassen studiespesialisering som er undersøkt, men også her

6 Ver.0.00 Side: 6 av 9 er det færre enn halvparten som fører avvik. Men en del tyder på at ikke alle lærere fører alle avvik, det kan synes som om for eksempel heldagsprøver i fag ikke føres som ekstratimer for alle klasser. Da vil faget komme ut med et negativt avvik som ikke er reelt. Skolen og skolens ledere kan derfor gjøre en innsats for at systemet brukes fullt ut, og man vil da få et nyttig verktøy for å føre kontroll med at elevene får sin rett til undervisning oppfylt. Samhandling. Medbestemmelse og elevdemokrati Tillitsvalgte: De tillitsvalgte beskriver samarbeidsklimaet med ledelsen som ok. Det er regelmessige medbestemmelsesmøter med innkalling og referat, men det beklages at noen saker kommer seint eller at de tillitsvalgte får sakspapirene rett før møtet. Dersom de ikke får sakspapir i god tid, så klarer ikke de tillitsvalgte å være forberedt eller kunne opptre som likeverdige aktører. Representantene for lærerorganisasjonene ønsker også å få avholde klubbmøter i arbeidstida for å få involvert de tilsatte i diskusjoner om aktuelle saker. Det vises til at samlokaliseringsprosessen også fører til større press på de tillitsvalgtes arbeid. Sammenslåinga som skjedde for noen år sida beskrives av lærerorganisasjonene som en god prosess. Skolen er nå inne i en ny prosess retta mot samlokalisering. De tillitsvalgte har vært involvert i og drøfta forslag til ny organisasjonsplan, men det er likevel usikkerhet rundt nye organisasjonsendringer i forbindelse med at alle skal samles fysisk på ett skolested. Det er usikkerhet og frykt for overtallighet, særlig i støttefunksjoner. Lærerne er ikke helt fornøyd med organiseringa av skolestart. De mener de ikke får være med å bestemme hvordan planleggingstida skal brukes, og de hevder at ting ikke er på stell når skolen begynner. Fellesledelsen oppfattes ikke som tilstrekkelig omforent, de ansatte opplever større ulikheter mellom studiestedene enn det bør være. Dersom det er slik at det trekkes i ulike retninger, får ikke strategiene og planene den tyngde om gjennomslagskraft som forutsettes for at de skal bli realisert i alle avdelinger. Det de tillitsvalgte for lærerorganisasjonene allikevel trekker fram som vellykka, er at skolen har tydelige fokusområder som gjennomføring, klasseledelse, FYR og vurderingsarbeid. Generelt må det sies at dialogen med de tillitsvalgtes fra lærerorganisasjonene var prega av misnøye med en sak som har gått i flere år, knytta til organisering av arbeidet ved skolen. Saken har vært drøfta også på fylkesnivå uten at de tillitsvalgte har fått medhold i omlegging av praksis. De tillitsvalgte fra lærerorganisasjonene viste til at denne saken henger skolen over på en negativ måte, og det ble uttrykt misnøye med Fylkesutdanningssjefens håndtering. Fylkesutdanningssjefen viste til at saken har vært drøfta i særskilte møter, og at det ikke var naturlig på nytt å drøfte denne under skolebesøket. Elevene: Siden elevene ved videregående skole er fordelt på tre studiesteder, har hvert studiested et eget elevråd og elevrådsstyre, men de skal også ha ett hovedstyre som skal ta seg av saker som er felles for hele skolen, og der leder og nestleder fra de tre skolestedstyrene møter. Hovedstyret var helt nyetablert da skolebesøket fant sted, men elevene kunne fortelle at det i forrige skoleår hadde vært for få møter, og at det overordna hovedstyret ikke hadde fungert særlig godt. Det meste av aktivitet skjedde på de tre skolesteda, og da også med

7 Ver.0.00 Side: 7 av 9 varierende resultat. Elevrepresentantene var enige i at det var store ulikheter mellom skolestedene i måten elevrådet fungerte i fjor. Elevene på de tre studiesteda var i og for seg fornøyd med at de hadde en elevrådskontakt og at de når som helst kunne drøfte saker med sin studierektor. Det var et felles ønske om å få til noe felles, vi forstod det slik at dette gjelder både elevrådsarbeid og aktiviteter av mer sosial art. Det kom fram at skolen mangler arenaer eller møteplasser som kan bygge opp under en skoleidentitet. Siden elevundersøkelsen (både på skole og i fylket ellers) viser noe svakt grad av tilfredshet med elevdemokrati og medvirkning, bør vi se på hva som kan gjøres for å hjelpe elevrådet og styrene. Dersom skolen hjelper elevene til et mer planmessig, regelmessig og formalisert samarbeid både med rektor for skolens som helhet og med studierektor for hvert enkelt studiested, så kan de oppleve at deres stemmer blir bedre hørt. De elevtillitsvalgte var engasjerte og ivrige, så skolen kan tjene på å trekke dem mer med i saker som angår miljø, undervisning og planer. Elevene hadde sterke ønsker om at ting skal være mer likt på de tre studiestedene, slik at her har elevrådsstyret og skolen ledelse en felles agenda. Solen bør få inn møter mellom elevrådsstyre og studierektor/rektor på en årsplan. Med tanke på framtidig samlokalisering, bør elevene med sitt engasjement trekkes med i prosessen med å bygge en felles skolekultur. Det kan også være lurt å ta med elevene når det gjelder å planlegge felles aktiviteter på skolen slik som turdag, felles kulturelle opplevelser eller ting på ettermiddagstid. Det kom godt fram at elevene har god trivsel og de mener skolemiljøet er trygt og at det er lite mobbing. Det ble nevnt at lærerne er raske til å ta tak dersom de får greie på mobbing. Derimot kom det fram storvariasjon når det gjelder kvalitet på undervisninga. Elev fra yrkesfag (Kongsvegen) rapporterte om kjempegode lærere og at arbeidsforholda var mye bedre enn på ungdomsskolen. Elevene fra Moheia hadde eksempler på lærere som ikke fungerte tilfredsstillende. De nevnte som eksempler lærere som ikke tar seg a de svakeste elevene, som gir opp svake elever for raskt, og som bare retter oppmerksomheten til flinke, godt motiverte elever. De beskrev en del av lærerne som lite motiverte og lite motiverende. Elevene var usikre på hvordan man skal gå fram ved klage på mangelfull undervisning, og de virka redde for å klage siden de frykter at dette kan slå tilbake på dem sjøl. Det kan tyde på at skolen må ta en ny gjennomgang av slike retningslinjer. Oppsummering Det er en styrke at skolen har arbeida analytisk med tydelige tiltak over lengre tid, og skolen har åpenbart hatt ei positiv utvikling de senere årene. Skolen har identifisert viktige områder som det må arbeides med for å øke kvaliteten. De tillitsvalgte trakk fram flere satsinger som mulige suksessfaktorer: meget tydelig fokus på økt gjennomføring, tett oppfølgning av elever, oppmerksomhet på klasseledelse, FYR ( fellesfag, yrkesretting og relevans) og vurderingsarbeid. Skolen er kommet lengre i sin delingskultur enn ved forrige skolebesøk. Vi merker oss særlig at lærere fra Elektro er invitert inn til studiespesialiserende avdeling for å ha dialog om vurderingsarbeid. videregående skole er en stor organisasjon, og det vil hele tida være utfordrende å vite om det som besluttes, følges opp av hver enkelt ansatt. I dialogen med elevene kom det

8 Ver.0.00 Side: 8 av 9 fram eksempler på at enkeltlærere velger å ikke følge skolens felles regler, og også de tillitsvalgte trakk fram at det er for store ulikheter i praksis mellom avdelinger og skolesteder. Skolens ledelse er klar over at det krever mye energi og fokus å sikre at det man har blitt enige om og har beslutta, faktisk etterleves i alle ledd. Skolen har et system der det foreligger handlingsplaner for hvert enkelt utdanningsprogram, og der det er tatt hensyn til at utfordringene er ulike. Dette arbeidet må fortsette, og skolen bør i enda større grad tydeliggjøre sitt system for oppfølgning og dialog innad i skolen. Dette er avhengig av en klar tilbakemeldingskultur og ledere som utviser relasjonelt mot, faktorer vi oppfatta at ledelsen var opptatt av. Mellomlederkorpset er ei veldig viktig gruppe. Fellesledelsen har lagt vekt på å involvere denne gruppa, og dette arbeidet må fortsatt ha fokus. Det er lettere å få tiltak ut i hele organisasjonen når det er gjort et godt forankringsarbeid i forkant av avgjørelser. De tillitsvalgte mente det her er et forbedringspotensial, noe ledelsen må ta på alvor. Men dette forutsetter også konstruktiv involvering fra de tillitsvalgte. De tillitsvalgte mente også at fellesledelsen har et potensiale med å jobbe mer enhetlig, og dette er en utfordring fellesledelsen må ta på alvor. Det er større variasjoner innad i skolen enn det som må aksepteres, sjøl om man tar høyde for at elevenes forutsetninger er ulike. Skolen må følge opp med en intern dialog om hva man gjør med disse forskjellene. Dette kan ikke være ledelsens ansvar alene. Skolen må arbeide med å redusere fraværet. Det kom fram under skolebesøket at stort fravær både et kulturproblem, men man har også ei utfordring knytta til oppfølgning av fraværet. Videre arbeid mor stort fravær må være et felles prosjekt innad i skolen, der også elevene engasjeres. Her kan man lære av andre skoler, men det finnes gode eksempler også innad i skolen. For eksempel kom det fram at tett fraværsoppfølgning var én av suksessfaktorene til betydelig forbedrede resultat på Påbygging forrige skoleår. Fagopplæring er en viktig del av skolen og skolen bør i enda større grad tydeliggjøre det systematiske arbeidet med Prosjekt til fordypning og overgangen fra Vg2 til lære. Overgangen mellom Vg2 og Vg3 på yrkesfag må kontinuerlig ha særskilt oppmerksomhet. Når det gjelder læringsmiljøet og oppfølgning av elevene, foregår det mye positivt, og elevene roste skolemiljøet. Vi må imidlertid bemerke at videregående skole er en av få skoler som ikke presenterte særskilte tiltak rettet mot hybelboere. Det ble imidlertid opplyst at dette hadde vært et tema i høst. Elevrådsstyret bør få hjelp til å få formalisert og organisert arbeidet noe mer planmessig både på studiestednivå og på skolen som helhet. Fylkesutdanningssjefen forutsetter at rutinene for føring av avvik av timeplanlagte timer innarbeides som fast prosedyre for alle faglærere, og at ledelsen følger opp med tiltak dersom det avdekkes at noen elevgrupper ikke får det forskriftsbestemte timetallet. Interne referanser

9 Ver.0.00 Side: 9 av 9 Eksterne referanser