Fellesrapport fylkesutdanningssjefens skolebesøk 2015

Transkript

1 Fylkesutdanningssjefens skolebesøk - ID UTS.F Versjon 0.00 Gyldig fra Forfatter KMA Verifisert Godkjent <ikke styrt> Side 1 av11 Fellesrapport fylkesutdanningssjefens skolebesøk 2015 Vår strategi Bedre læring understreker at en god skoleeier har elevenes og lærlingenes danning og læring som utgangspunkt, og setter tydelige ambisjoner og langsiktige mål. Skoleeiere som lykkes, er tett på det faglige livet i skoler og har klare forventninger. Skoleeier skal ha en systematisk dialog med og oppfølging av skolene. Målsettinga er å styrke kvaliteten på opplæringa og elevenes læring skolens kjerneoppgaver gjennom dialog og tettere samarbeid. Hvert andre år gjennomfører derfor fylkesutdanningssjefen skolebesøk til alle skolene i fylket. Hensikten er å skape åpen dialog og utvikle en felles kultur for skolebasert vurdering med sikte på å styrke elevenes faglige utbytte av opplæringa i skole. Skolene er pålagt å jevnlig vurdere i hvilken grad organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringa medvirker til å nå måla i læreplanverket. Skoleeier har ansvaret for å se til at slik skolebasert vurdering blir gjennomført etter forutsetningene (jf i opplæringslova og 2-1 i forskrift). Skolebesøk er en viktig del av dialogen mellom skoleeier og skolene og suppleres av rektorsamlinger, regionale ledersamlinger, opplæringskonferansen og medarbeidersamtaler med mer.

2 Ver.0.00 Side: 2 av 11 Bakgrunnsdokumenter I forkant av besøkene fikk skolen tilsendt et kompendium med resultater slik som fullført og bestått skoleår, overganger, skoleårssluttere, fravær, utvalgte karakterer og resultat fra elevundersøkelsen. Skolene ble anmoda om å reflektere over resultat på forhånd og komme med vurderinger både av gode og mindre gode elevresultat. Skolene som hadde besøk i vårhalvåret, gikk gjennom data fra skoleåret , mens i skolebesøka høsten 2015 dreide seg om skoleåret Kompendiet inneholdt også utvalgte spørsmål fra et egenvurderingsskjema for skoleledelsen som Utdanningsdirektoratet har utarbeida i forbindelse med nasjonalt tilsyn Fylkesutdanningssjefen bad skolens ledelse svare på spørsmåla og returnere skjemaet i forkant av besøket. Hensikten var at skolene på denne måten kunne forberede seg på tilsyn som antakelig vil komme til noen av skolene i løpet av Skolenes plandokumenter, lokale strategier, årsplaner, organisasjonskart med mer ble gjennomgått i forkant, de fleste av disse dokumentene finnes i system for kvalitetsstyring (SfKS). Hovedområder for evaluering under skolebesøket: Skolen oppfølging av strategien Bedre læring Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringa Timetelling Samspillet på skolen, medbestemmelse og elevdemokrati Bedre læring strategiplan Hvert besøk ble innleda ved at rektor og andre tilsatte presenterte skolen og skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringa for besøkerne og alle deltakerne (ledere, tillitsvalgte og elevrepresentanter). Disse presentasjonene var ulikt lagt opp. De fleste viste fram tiltak man har lyktes godt med, både faglige satsinger og miljøtiltak. Flere gikk igjennom hvordan skolen har jobba med planarbeid og lokale måldokumenter de siste par åra, det vil si arbeidet med profesjonell skoleledelse. Andre valgte å konsentrere seg om elevenes resultat og hvordan skolen arbeider med klasseledelse, vurdering for læring og faglig skoleutviklingsarbeid, det vil si profesjonell undervisning. Profesjonell skoleledelse Etter skolebesøkene i 2013 ble det oppsummert med at mange skoler mangla tydelige felles mål og retning, det ble også bemerka at andre hadde vansker med å operasjonalisere planene i den praktiske hverdagen. Nå i år er situasjonen på mange måter en annen, det har foregått mye godt planarbeid og skolene har alle dokumenter med mål og tiltak. Det har åpenbart foregått mange gode prosesser og skolene har i stor grad identifisert eget forbedringspotensial og områder som krever særskilt oppmerksomhet. Mange har valgt å strukturere sine lokale planer etter lesten Bedre læring strategiplan Samtalene med ledergruppa og de tillitsvalgte viste at de ansatte har vært delaktige i utforminga av planer og lokale målsettinger, om enn i ulik grad fra skole til skole. Mange har supplert

3 Ver.0.00 Side: 3 av 11 måldokumentene med årshjul, og på mange skoler har avdelingene satt egne mål i tillegg til målsettinger felles for hele skolen. Vi ser at neste skritt for en del skoler er å vise hvordan de kan kontrollere at tiltak og planer virkelig følges opp, det vil si spesifisere sjekkpunkter og oppfølging. Dette handler om sammenhengen mellom plan og implementering, der implementeringskvalitet er sentralt. En rektor uttrykte det slik: Vi må vite om vi gjør det vi sier at vi gjør. Samtalene med tillitsvalgte avdekka at en del planer kan sovne hen, og disse må revitaliseres. Nå når planene er på plass, er neste steg handling. En annen utfordring er at noen skoler nok har for mange tiltak, målsettinger og satsninger på én gang, da er faren stor for at lite blir realisert. De skolene som har valgt seg ut ett eller et par satsinger (dypdykk) per skoleår, synes å lykkes best. Fylkesutdanningssjefen anbefaler at rektor og ledelsen gjør prioriteringer som kommuniseres klart og tydelig til de ansatte, og at temaet kan løpe som en rød tråd gjennom planleggingsdager, møter og andre aktiviteter. Alle skolene arbeider med ledelse og å utvikle ledergruppa og mellomlederne, men vi erfarer at det kan komme til syne ulikheter i elevsyn og evne til å ta grep der dette er nødvendig. Det er viktig at alle ledergrupper arbeider for å framstå som et enhetlig og samla team. Ledergruppa må sende entydige signal om felles standarder på skolen for eksempel ved å forankre kjennetegn på profesjonell undervisning. Når alt kommer til alt, dreier skoleledelse seg om pedagogisk arbeid. Ledelsen ved alle skolene forventes å ha et tydelig system for arbeidet med å lede lærernes læring og utvikling, og det forventes at ledere på en systematisk måte forsikrer seg om at kvaliteten på undervisninga holder mål. Mange skoler og ledergrupper har satt skolevandring på planene, men nesten ingen klarer å gjennomføre det slik det var tenkt. De tillitsvalgte sier stort sett at de ønsker mer pedagogisk ledelse og imøteser ledere som viser interesse for klasseromsarbeidet. Skolene bør sette opp planer for skolevandring, men legge lista på et nivå som gjør det realistisk at man faktisk klarer å gjennomføre planene. Planene og hensikten må drøftes med lærerne på forhånd. Utdanningsavdelinga vil ta temaet opp i kommende samlinger. Profesjonell undervisning Gjennom samtalene med ledere, tillitsvalgte lærere og elever på skolene, danner det seg et bilde av skoler der det foregår svært mye opplæring av høg faglig standard og der elevene opplever at lærere bryr seg om elevene sine. Når elever skal rose lærerne sine (og det var det mange som gjorde!), trekkes det fram to faktorer: At de er flinke og at de bryr seg. Oversatt til fagspråk, så etterlyser elevene altså fagkompetanse og relasjonell kompetanse. I skolenes egenpresentasjoner fikk vi dessuten demonstrert mange pedagogiske utviklingsarbeid som tar sikte på å møte elevenes læringsbehov og skape engasjerende undervisning. Skolene har særlig oppmerksomhet retta mot de svakeste elevgruppene for å hindre frafall, her er det et stort arbeid som legges ned med sommerkurs i overgangen mellom ungdomsskole og videregående, BRUA, supplerende og intensive kurs, eksamenskurs og mye anna. Mange kan vise til gode resultat på en del av disse tiltaka, og Utdanningsavdelinga vil følge med på nye måter å arbeide på slik at gode idéer kan spres og deles.

4 Ver.0.00 Side: 4 av 11 Det skal imidlertid ikke stikkes under stol at elevene på flere skoler også kunne vise til eksempler på lærere som ikke fungerer slik man må kunne forvente. Elever rapporterer om undervisning som er tung og kjedelig, lærere som virker slitne og uengasjerte (og dermed uengasjerende) og lærere som mangler lærergenet. Videre ble det på flere skoler fortalt om lærere som ofte kommer for seint til timene eller som forlater klasserommet/verkstedet mens elevene overlates til seg sjøl. Slike opplevelser fører ofte til klager, og fylkesutdanningssjefen forutsetter at ledere tar slike klager alvorlig og følger opp. De tillitsvalgte elevene er ivrige og ønsker å bidra. Ett tiltak som ofte ble nevnt, er ønsket om undervisningsevaluering, det vil si muligheten til å gi tilbakemeldinger til lærere på ulike sider av undervisninga. En god del lærere har praktisert dette lenge, men det er ønskelig at det gjennomføres på en regelmessig og enhetlig måte på skolene og avdelingene. Både elevundersøkelsen og tilbakemeldinger fra elevene viser at det er ulikheter innad i skolene når det gjelder tilfredshet med underveisvurderinger og ulikhetene innad i skolene følger i mange tilfeller skillet mellom yrkesfag og studieforberedende. Mens elevene på yrkesfag ofte rapporterer at de får hyppige og nyttige tilbakemeldinger og god rettleiing, er studieforberedende elever mindre fornøyd med metodene for egenvurdering og med underveisvurderingene. På enkelte skoler har det tilsynelatende utvikla seg en praksis der lærere tilbyr fagsamtaler dersom elevene ber om det. Dette er ikke god praksis, forskrift bestemmer at elevene har krav på underveisvurderinger og samtaler om faglig utvikling. Skolenes ledere må ha betydelig oppmerksomhet på at elevene rett til underveisvurdering, faglig veiledning og egenvurdering blir ivaretatt. I sum er fylkesutdanningssjefen tilfreds med at skoler setter pedagogisk utvikling og innovasjon på kartet. Samtidig kan det investeres mer i dette, blant anna gjennom en sterkere delingskultur og gjennom det nære pedagogiske lederskapet fra alle skolens ledere. Profesjonell fag- og yrkesopplæring Alle skolene har tatt tak i problemet med svak gjennomføring av yrkesfagelever i Nordland, og en stor del av skoleutviklinga som skjer er på yrkesfag. Den nasjonale FYR-satsinga med yrkesretting av fellesfag har fått stort gjennomslag. Det var heller ikke klager å høre fra elevrådsrepresentanter fra yrkesfag når det gjelder undervisning i fellesfag. Skolene bruker dessuten en god del ressurser på å følge opp elever på yrkesfag med svake forutsetninger og sviktende grunnleggende ferdigheter fra ungdomsskolen etter kartlegginger ved skolestart. De fleste skolene har fått i gang forum for faget Prosjekt til fordypning. Skolene har som mål at alle yrkesfagelever skal få praksis i bedrift, men en del steder er det ikke nok plasser slik at Vg2-elevene prioriteres. Det kan virke som om Helse- og oppvekstfag er et utdanningsprogram stort sett klarer å få ut både Vg1- og Vg2- elevene, kommunene er stort sett velvillige til slik utplassering. Der det ikke er mulig å finne praksisplasser til alle, organiseres Vg1-elevene i praktisk arbeid på skolen. Det er stor bevissthet rundt viktigheten av PtF som en mulighet for elever til å

5 Ver.0.00 Side: 5 av 11 presentere seg i bedrifter som potensielle lærlinger. Der det finnes alternativer, bør skolene velge bedrifter eller virksomheter som også tar inn lærlinger. Mye av samarbeidet mellom skoler og bedrifter har skjedd via uformelle kanaler og har i stor grad vært personavhengig. Enkelte skoler har lang tradisjon for å formalisere samarbeidet i skriftlige og mer forpliktende avtaler, og dette gjøres i stadig større grad. Noen er likevel forsiktige med dette fordi de ikke ønsker å utsette bedrifter for press. Mange ledere i privat virksomhet og kommuner har lite tid til samarbeid, men mange skoler har god erfaring med å invitere til frokostmøter eller lunsjmøter. Det forventes at prosjektet som er satt i gang for å skape tettere samarbeid mellom skole og arbeidsliv, vil styrke utviklinga på området. Det er unison enighet om at ordninga med formidlingskoordinatorer på alle skolene har vært et vellykka grep for å lette elevenes overgang fra Vg2 i skole til Vg3 i bedrift. Den store søkerdagen synes å ha blitt etablert praksis ved de fleste skolene, og søkertallet til Vg3 i bedrift har klart økt de siste par åra, så dette har god effekt. Alle skolene har som mål å få ut alle søkerne i lære og ikke måtte starte en klasse med alternativ Vg3 i skole. Skolene som hadde besøk i høst, hadde svært god oversikt over formidlingsarbeidet og hvilke elever som eventuelt gjenstod. Dette er ei meget positiv endring sida forrige runde med skolebesøk. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringa Gjennomføring Fylkesutdanningssjefen og skoleledelsen gjennomgikk en del indikatorer som viser fullført og bestått skoleår, overganger, skoleårssluttere med mer som på forhånd var innhenta fra PULS og sendt til skolene. Hovedinntrykket var at skolene nå har god kjennskap til slike data og at de brukes internt i skolene for å vurdere egen innstas. Rektorer og andre ledere har utvikla bedre analysekompetanse, og resultat fra Skoleporten og PULS brukes som styringsverktøy. Vi finner mange indikatorer på at gjennomføringsgraden i fylket er på veg opp, men det kan være store variasjoner. Noen av disse er mer tilfeldige i tilfeller der det dreier seg om få elever på et utdanningsprogram. En del av gjennomføringsproblematikken knytter seg til elevgrunnlaget på enkelte utdanningsprogram det er stabile og nasjonale trender. Men vi ser også skoler som helt klart har færre sluttere og bedre gjennomføring enn andre. Det finnes et par utdanningsprogram der noen skoler lykkes klart bedre enn andre, og Helse- og oppvekst fag er ett av dem: Skole A Skole B Skole C Skole D Fullført og bestått skoleår 82,5 % 86,5 % 68,5 % 54,5 % Fullført og ikke bestått 3,5 % 7,5 % 13,5 % 20,5 % Gjennomført med IV 5,5 % 6,0 % 8,5 % 12,5 % Slutta 8,5 % 0 % 9,5 % 12,5 % Elevtall 167 elever 66 elever 105 elever 97 elever Inntakspoeng 37,0 poeng 35,5 poeng 35,0 poeng 33,0 poeng

6 Ver.0.00 Side: 6 av 11 Inntakspoeng fra ungdomsskolen kan forklare noen av skilnadene, men ikke alt. Det var også ulikheter i måten ledere omtalte elevene fra Helse- og oppvekstfag på om de ble sett på som en ressurs eller som problem. Det er ønskelig at det skjer noe mer deling og erfaringsutveksling også mellom skoler, særlig i slike tilfeller når det virker som om noen lykkes, men ikke andre. Skoleledere må derfor i enda større grad reflektere over hvorfor så store variasjoner oppstår og hva som kan gjøres for å endre bildet. Alle skoler har god oversikt over skoleårssluttere, og det settes inn tiltak når en oppdager elever med stort fravær og ansatser til frafall. Dessuten har skolene blitt mer bevisst på arbeidet mot skulk, og de har rutiner for hva kontaktlærer skal gjøre når elever får for stort fravær. De fleste har organisert slikt arbeid i S-grupper eller andre liknende fora der kontaktlærer kan melde inn problem og få veiledning. Kampen mot frafall blir dermed et felles ansvar. Arbeidet for å hindre frafall er nært forbundet med fravær. Det er variasjon hvor godt man lykkes i arbeidet for å redusere fravær. Utfordringa er å skape en nærværskultur. Fylkesutdanningssjefen anbefaler at skolene trekker elevene med seg i diskusjonene om hva som kan være gode tiltak mot skulk. Skolene er kjent med forskriftsendring som trer i kraft fra høsten 2016 som sier at elever med mer enn 10 % fravær i et fag skal miste halvårsvurdering med karakter og standpunkt. Både lærere og elever må rustes til å møte denne endringa. Faglige resultater På samme måte som med gjennomføring ble det reflektert rundt noen enkelte standpunkt- og eksamenskarakterer. Med tanke på gjennomføring, så vi særskilt på andelen av elever som mangler vurderingsgrunnlag, og eventuelt hvilke tiltak skolen setter inn. Ellers vil karakternivået variere en del fra år til år uten at dette kan koples direkte til kvaliteten på opplæringa. Skolene må imidlertid være oppmerksomme dersom elever skårer dårligere enn forventa flere år på rad. Skolene har god oversikt over karakternivået. Læringsmiljø Skolebesøket omfatta en gjennomgang av noen hovedfunn i elevundersøkelsen fra høsten De fleste skolene har slik som fylket som helhet hatt framgang på flere viktige indikatorer. Det er et gjennomgående funn at yrkesfagelevene i større grad enn elever på studieforberedende opplever undervisninga som relevant. Yrkesfagelever virker også å trives bedre på skolen og de er mer fornøyd med lærerne og underveisvurderinga. Men går man inn på de enkelte utdanningsprogramma, vil en på nesten alle skolene finne ett eller et par utdanningsprogram som skiller seg negativt ut. Rektorer og ledere er vel kjent med dette, og de kan også legge fram hvordan skolen rutinemessig følger opp resultat fra elevundersøkelsen. Elevene på studieforberedende har i mindre grad forståelse for nytteverdien av undervisning og fag. De er noe mindre motivert for læring, og de er ikke fornøyd med de faglige tilbakemeldingene og rettleiingene de får. Flertallet av elevene på studieforberedende uttrykker at de ikke får være med å vurdere eller reflektere over egen faglige utvikling. Dette er noe av årsaken til at et flertall av skolene har vurdering for læring og egenvurdering som et hovedsatsingsområde.

7 Ver.0.00 Side: 7 av 11 Skolebasert vurdering Skolen har en plikt til jevnlig å vurdere i hvilken grad organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringa bidrar til at elevene når måla i den generelle delen av læreplanen og de enkelte læreplanene for fag. Skolebasert vurdering er skolens interne vurdering av kvaliteten på det arbeidet som gjøres, med sikte på å utvikle og forbedre læringsarbeidet til beste for elevene. Som et ledd i forberedelsene til skolebesøket besvarte skoleledelsen på utvalgte spørsmål fra egenvurderingsskjema laget i forbindelse med felles nasjonalt tilsyn Skolene har for det vesentlige opplyst at de har nødvendige rutiner på plass. Skolene må likevel arbeide videre for å sørge for at rutinene dokumenteres og benyttes av alle. Timetelling Krav til minste årstimetall er gitt i det enkelte fags læreplan. Etter tilsyn fra fylkesmannen i 2008 ble fylkeskommunens rutiner og dokumentasjon av undervisning godkjent. Dette fordrer imidlertid at den enkelte skole bruker systemet. Timetelling er også tema for vedtak i fylkestinget FT-024/14, der tilstandsrapporten for videregående skoler ble behandlet. Før skolebesøket ble det foretatt en sjekk i det skoleadministrative systemet av et par klasser, både studieforberedende og yrkesfag var med i utvalget. Stikkprøvene ble lagt inn i kompendiet med kommentarer slik at skolene fikk anledning til å forberede seg. Stikkprøvene avdekka at rutinene nå blir fulgt opp bedre enn ved forrige skolebesøk i 2013, men det ble også avdekka forskjeller mellom skoler og nesten i alle tilfellene var det klare forskjeller internt mellom avdelinger på skolene. Det er visse vansker i systemet, men vi ser at disse i stor grad er overvunnet på enkelte skoler. Vanskene er størst på yrkesfag der elevene i perioder er utplassert i Prosjekt til fordypning, eller den er knytta til turaktiviteter på Idrettsfag der noe opplæring skjer utafor normal skoletid. Her må skolene endre timeplanene i de periodene timeplanen avviker fra normalen slik at kartete stemmer med terrenget. Det avtegner seg et klart mønster ved at lærere på studieforberedende og til dels fellesfaglærere følger opp rutinene, mens det i mindre grad gjøres registreringer av avvik av programfaglærere på yrkesfag. I henhold til de vedtatte rutinene er det skolens ledelse som skal se til dette gjøres. Alle avvik ble påtalt i de enkelte skolerapportene. Samhandling. Medbestemmelse og elevdemokrati Tillitsvalgte Alle fagorganisasjonene på skolen var invitert til å møte fylkesutdanningssjefen til samtale. Her tok man opp både forhold som angår medbestemmelse og de ansattes trivsel i hverdagen og også forhold som angår skolens arbeid med elevenes læring og skolens faglige resultat. Alle tillitsvalgte ble bedt om å beskrive hvordan systemet for medbestemmelse fungerer på egen skole for å undersøke om medbestemmelsesrutinene er i henhold

8 Ver.0.00 Side: 8 av 11 til avtaleverket. Det ble spurt om formelle rutiner som innkalling, sakspapirer og referat, hvem som deltar i møtene, møtehyppighet med mer. Alle kunne melde om at det er rutiner og et system, men mange fortalte også om avlyste møter eller møter der rektor ble representert ved stedfortreder. En gjenganger er beklagelsen at sakspapirer kommer de tillitsvalgte for seint i hende slik at de ikke får tid til å drøfte saker med medlemmene. Dette oppleves som beklagelig særlig i saker som angår budsjett og økonomi. Mange ønsker seg anledning til å avholde klubbmøter i arbeidstida eller i felles møtetid fordi det er vanskelig å samle medlemmene til kveldsmøter. De tillitsvalgte var i overveiende grad enige om at tonene i møtene mellom rektor og ansatte er god, og at det er takhøgde for uenighet. Generelt sett er det godt samarbeid mellom ledere og tillitsvalgte på skolene våre, men ved enkelte skoler må det arbeides mer for et enda bedre samspill. Rektor må prioritere tid til medbestemmelse og sørge for gode og forutsigbare rutiner og vel planlagte møter. Da vil medbestemmelsen oppleves som reell. Det virker som om de ansatte, i alle fall lærerne, er godt informert om rikets tilstand på egen skole når det gjelder læringsresultat, eksamenskarakterer og liknende. På den annen side kunne vi få inntrykk av at strategiplaner, handlingsplaner og liknende nok ikke var like godt forankra i personalet som ledelsen kanskje trur. De tillitsvalgte kunne som regel bekrefte at de hadde vært involvert i en prosess, men i det øyeblikk disse planene legges på intranett eller i kvalitetssystemet, så har de en lei tendens til å sovne litt hen. Det samme kan sies om tiltak slik som skolevandring: De tillitsvalgte har på ett eller anna tidspunkt vært med å lage planer til et system, mens så har de ikke sett at det følges opp slik intensjonen var. Et inntrykk som ble lufta på enkelte av skolene, er at ledergruppene eller mellomlederleddet ikke alltid er i takt med hverandre. Dette oppleves kanskje mest på skoler som er spredt på ulike studiesteder der det kan utvikle seg lokale subkulturer, men det rapporteres også på skoler som er samla. Utfordringa her er å samle ledergruppa i et felles team der man er enige i saker og satsinger internt før de tas videre. Hovedinntrykket er for øvrig at det er trivsel og arbeidsglede blant ansatte. Byggeprosesser er alltid en belastning, men de fleste blir oppglødd når de kommer inn i nye bygg. Elevene Alle skolene har elevrådsstyrer som består av engasjerte og flinke ungdommer. På skolene som fikk skolebesøk tidlig på høsten var ikke alltid elevrådsstyret kommet skikkelig i gang med arbeidet, men valg var avholdt. Det er noe større variasjon mellom skoler i måten elevenes medbestemmelse ivaretas enn det som gjelder ansatte. De fleste skolene har en elevrådskontakt, dette er som oftest en miljøarbeider, men det kan også være en lærer. Disse personene fikk veldig mye skryt av elevene som følte seg vel ivaretatt. Derimot er det nok for store ulikheter når det gjelder elevrådsstyrets eller elevrådsleders kontakt med rektor. En gjenganger var uttalelser som Jeg kan bare stikke innom dersom det er noe. Bare på få skoler har rektor faste og regelmessige møter med elevrådsstyret. Fylkesutdanningssjefen mener at elevrådsarbeid er et ledd i demokratiopplæring og

9 Ver.0.00 Side: 9 av 11 opplæring i organisasjonsarbeid, slik at rektor bør ha planfesta møter med elevrådet med innkalling, saksliste og referat. Hvor hyppig slike møter avholdes, må bestemmes lokalt, det er også noen praktiske vansker på skoler med flere studiesteder. Da er det gjerne slik at det finnes et lokalt elevrådsstyre, og de bør kunne møte studierektoren. Uansett er det viktig at skolen bidrar til et planmessig, regelmessig og formalisert samarbeid mellom ledelsen og elevene slik at de kan oppleve at deres stemme blir hørt. De elevtillitsvalgte var engasjerte og ivrige, så skolene kan tjene på å trekke dem mer med i saker som angår miljø, undervisning og planer. På skolene med flere studiesteder var elevene opptatt av å skape fellesskap og identitet til skolen som helhet. De ønska seg noen aktiviteter eller arrangement som omfatter alle elevene. De snakka også om urettferdighet på grunn av ulike tolkninger av reglement og vurderinger. De ser det dessuten raskt om det er forskjeller i velferdstilbud mellom studiesteder de er opptatt av likhet og rettferdighet. Flere av elevrådsstyrene har ønsker om å få i gang undervisningsvurdering som system på skolen, men de kunne også fortelle om enkeltlærere som gjennomfører slik vurdering regelmessig uten at det er et system for hele skolen. Alle elevene fikk spørsmål om den opplæringa de får på skolen, på undervisninga og læringsutbytte. Her fikk vi vite om superflinke, omsorgsfulle og engasjerende lærere på den eine sida og undervisning som oppleves som tung, kjedelig, gammeldags på den andre. Vi hørte også om lærere som ikke alltid kommer til undervisninga eller som forlater klassen i timene og vi hørte om lærere som mangler lærergenet. Vi fikk til og med høre Han var sånn når ho mamma hadde han, også. Dette kan være en indikasjon på store kvalitetsforskjeller innad i skolene og at ledere mangler metoder for å avdekke lærere som leverer undervisning som ikke holder akseptabel standard, eller det blir for vanskelig å ta den vanskelige samtalen. Alle elevrepresentantene fikk til slutt i oppgave å fortelle én ting de ikke er fornøyd med og én ting de er svært godt fornøyd med. De fleste fant det mye lettere å finne positive ting å si om skolen sin enn ting de er misfornøyd med. Det var noen gjengangere av faktorer de er særlig fornøyd med: miljøet miljøtjenesten skolefrokost supre lærere leksehjelp. Fine og moderne skolebygg ble også nevnt, særlig nye kroppsøvingslokaler og bibliotek. Oppsummering Alle skolebesøka bød på positive opplevelser og møter med ledere, tillitsvalgte og elever som var levende opptatt av skolen sin. Fylkesutdanningssjefen merker seg at de fleste skolene nå har kommet et langs skritt videre når det gjelder planmessighet, styringsdokumenter og refleksjon rundt oppnådde resultater. Analysekompetansen har blitt tydelig bedre. Nå når planene stort sett er på plass, blir neste utfordring å bevege seg fra ord til handling: Skolen må vite at man gjør det man sier man skal gjøre. Skolene har imidlertid ei felles utfordring med å få på plass et helhetlig system for oppfølging av undervisning. Skolene sliter med sprikende undervisningspraksis.

10 Ver.0.00 Side: 10 av 11 Skoler med sterk kollektiv kapasitet er de skolene som lykkes best i det lange løp. Mange er på rett veg, men må i større grad utvikle den kollektive kapasiteten. Tett oppfølgning av lærere og læringsarbeidet vil være det mest sentrale. Antakelig er det nødvendig å følge opp enkeltlærere for å heve standarden på undervisninga. Et slikt arbeid kan være ei utfordring for ledere og mellomledere, og ledergruppene må også utvikles og stå samla. I prosesser som dette kan det skje at man prøver å gape over for mye på én gang. Det kan synes som om de skolene som konsentrer seg om noen få tema lykkes best i utviklingsarbeidet sitt. De fleste skolene arbeider kontinuerlig med klasseledelse og vurdering for læring. Så må man i planene prioritere hardt og heller fordele oppgaver mellom år. Nesten alle skoler har opplevd framgang på en del av indikatorene for bedre gjennomføring, og kommer klart fram at Prosjekt fagopplæring og opprettelsen av stillinger som formidlingskoordinator har slått godt an og synes å gi resultater. På grunn av framgang har mange ledergrupper ei optimistisk holdning og god motivasjon for å sette i verk tiltak som kan ytterligere bidra til bedre læringsmiljø og bedre undervisning. Vi merker oss særlig at det satses på psykisk helse ( Du er god!, Drømmeskolen, Liv og lære, MOT er noen av mange metoder og tiltak med slikt formål). For å utvikle den pedagogiske praksisen ønsker alle skolene å dyrke fram en delingskultur der lærere eller miljøer med fremragende praksis deler metoder og erfaringer med andre. Samtidig er det kanskje noe vagt hvordan dette faktisk skjer i praksis eller om det overhodet skjer. Men en del skoler har gått nøye gjennom møtestrukturen og møtekulturen, og skrella vekk mye av rein informasjonsformidling for å skape en kultur for lærende møter. Møteteknikker slik som kafédialoger nyttes for å aktivisere hele kollegiet. Skolene presenterte svært mange faglig solide tiltak som vi forventer vil gi resultat. Elevene kunne fortelle om inspirerende opplæring og dyktige lærere. Men om man bryter resultat ned på utdanningsprogramnivå vil en på de fleste skolene også se at enkelte avdelinger eller fagmiljø har klart dårligere prestasjonsnivå med mange sluttere, dårlig skår på elevundersøkelsen og dårlig karakternivå. Dette kan ikke alltid (bort)forklares ved elevenes forutsetninger eller tilfeldige utslag sjøl om noe variasjon er naturlig. De involverte må nøye gjennomgå alle opplegg for å finne hva som må gjøres for å gi elevene bedre læringsutbytte og/eller bedre læringsmiljø. I Nordland har vi de siste åra med god grunn retta mye oppmerksomhet mot yrkesfag for å bedre gjennomføringa der. Mye tyder på at vi har lyktes bra med mange tiltak. Elevrepresentantene fra yrkesfag var stort sett godt fornøyd med skole og opplæring, mange miljøtiltak retter seg mot yrkesfagelevene i første rekke og det er mange ivrige yrkesfaglærere med godt pågangsmot som driver ulike utviklingsprosjekt. Samtidig kan det danne seg et inntrykk av at en del studieforberedende miljøer, særlig studiespesialiserende, kan ha kommet litt i skyggen. Det skjer mindre på studiespesialisering på noen av skolene, og fagmiljøer kan virke å ha stagnert noe. Dette inntrykket dersom det er korrekt observert kan stemme med det elevene forteller om slitne og lite engasjerte lærere som elevene fortalte om på enkelte av skolene. På studieforberedende burde det være mulig å dyrke fram flere fremragende prestasjoner, både blant elever og blant lærere. Det er

11 Ver.0.00 Side: 11 av 11 rom for pedagogisk innovasjon og nytenkning. Det er også et inntrykk at moderne læringsteknologi ikke er tatt tilstrekkelig i bruk slik det nå er muligheter for, og som elevene ønsker. Alt i alt kan man etter skolebesøka i 2015 konkludere med at vi har en omfattende aktivitet ute i skolene retta mot målet om økt kvalitet. Det er derfor grunn til å forvente ytterligere positiv resultatutvikling i tida framover. Interne referanser Eksterne referanser