Meløy. Skole: Meløy vgs Dato:
|
|
- Egil Berge
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fylkesutdanningssjefens skolebesøk - ID UTS.F Versjon 0.00 Gyldig fra Forfatter KMA Verifisert TEV, ØJ Godkjent <ikke styrt> Side 1 av8 Skole: vgs Dato: Ansvarlig: Fylkesutdanningssjef Tone Vangen Teknisk ansvarlig: Rådgiver Anita Sletbakk Deltakere: Fra utdanningsavdelinga: Fylkesutdanningssjef Tone Vangen Assisterende fylkesutdanningssjef Øystein Johannessen Rådgiver Anita Sletbakk Fra skoleledelsen: Rektor Roar Jensen Studiestedsleder Knut-Eirik Svendsen Studiestedsleder Kirsti Kvehaugen Fagleder Monica Jane Rosting Studiestedsleder Walter Elvenes Fagleder Marianne Johansen Tillitsvalgte: Bjørn Valter Hansen, Fagforbundet Idar Lyngen, Utdanningsforbundet Johanne Kay Rasmussen, Utdanningsforbundet Kristin Riise, Plasstillitsvalgt Tove Vindvik, Plasstillitsvalgt Elever: Adrian Kjær Eriksen, st2a, elevrådsleder Dialogmøtet bygger på Mål for videregående opplæring i Nordland, Bedre læring strategiplan , Tilstandsrapport 2014, skolens resultater slik de fremkommer i PULS, skolens plandokumenter, Veiledningsmateriell felles nasjonalt tilsyn og Strategisk plan for kompetanseutvikling i VGO i Nordland Utdrag av dette er sammenfattet i et skolebesøkskompendium som skolen har mottatt på forhånd. Tallene fra PULS er hovedsakelig basert på statistikk fra skoleåret , med unntak av elevundersøkelsen som inneholder tall fra inneværende skoleår. Generelt om skolen Studietilbud: Elektrofag: Vg1 Elektrofag, 15 elever Vg2 Elenergi, 15 elever Helse- og oppvekstfag: Vg1 Helse og oppvekstfag, 18 elever Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfag, 6 elever Vg2 Helsearbeiderfag, 7 elever Naturbruk: Vg1 Naturbruk, 22 elever Vg2 Akvakultur, 11 elever Vg3 Fiske og fangst, 8 elever Studiespesialisering: Vg1 Studiespesialisering, 43 elever Vg2 Studiespesialisering, 41 elever Vg3 Studiespesialisering, 14 elever
2 Teknikk og industriell produksjon: Vg1 Teknikk og ind. produksjon, 31 elever Vg2 Kjemiprosess, 28 elever Vg2 Industriteknologi, 12 elever Antall elever: Til sammen 271 elever Antall ansatte: Pedagogisk ansatte: Ikke-pedagogisk ansatte:
3 Hovedområder for evaluering under skolebesøket: Bedre Læring Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringa Timetelling Samspillet på skolen, medbestemmelse og elevdemokrati Bedre læring strategiplan De plandokumenter vi har hatt tilgjengelig er skolens pedagogiske plattform, kvalitetsmål og kvalitetspolitikk, samt presentasjon av skolens arbeid med Bedre læring strategiplan Vi fikk også skolens IKO-plan (identifisering, kartlegging, oppfølging) som brukes aktivt på skolen. Skolen i samfunnet Skolen samarbeider godt med mange forskjellige aktører og har en rekke utadrettede aktiviteter som alle er viktig både for elevene, skolen og lokalsamfunnet. Samarbeidet med grunnskolen foregår på flere nivå. Det er samarbeid på ledernivå, det er etablert nettverk på tvers av skoleslagene innenfor matematikk og rådgivning, og det jobbes med å få på plass nettverk i kroppsøving. Tema for samarbeidet har stort spenn, og eksempel på det er erfaringsutveksling mellom lærere, karriereveiledning og overgangen grunnskolevideregående skole for å nevne noe. Arbeidet omfatter også læreplasser i helse og oppvekstfag. Det er tett samarbeid med opplæringskontorene i regionen. De deltar blant annet i formidlingsforum som har jevnlige møter, de har kontordag på skolen og deltar i prosjektgruppe samarbeid skole-arbeidsliv og PFO-gruppe i Glomfjord. Samarbeidet gir god oversikt over tilgangen på aktuelle lærlinger og tilgjengelige læreplasser. Det er stor etterspørsel etter lærlinger i kjemiprosessfag, mens det i andre fag kan være utfordringer med å skaffe læreplasser til alle med varierende elevtall. Skolen kjører vg3 i skole, og har nå 4 elever. Skolen har også et godt og tett samarbeid med lokalt næringsliv, og mange ressurspersoner i skolen deltar i arbeidet. På tip jobbes det mye med eksterne oppdrag. Det jobbes med å få en samkjøring av en del eksterne aktiviteter i et kompetansehus. Inndyr jobber selvstendig, og har fått på plass avtaler med aktuelle samarbeidsparter. OPUS har høy aktivitet med en rekke forskjellige aktiviteter enten i egen regi eller i samarbeid med forskjellige eksterne aktører. Skolen deltar i et samarbeidsprosjekt med Knut Hamsun vgs og Saltdal vgs om skolen som regional utviklingsaktør og samarbeid skole-arbeidsliv. I direkte sammenheng med undervisningen gjennomføres årlig svartisenprosjektet, et tverrfaglig opplegg med praktiske øvelser i flere fag i tillegg til at det også har en viktig sosial del. Skolen deltar i Lektor2-ordningen, og gjennomfører energiskolen. I samarbeid med Statkraft har skolen fått på plass gode oppgaver i mange realfag. Det kjøres åpne forelesninger med presentasjoner fra ulike yrker som en del av karriereveiledningen. Profesjonell skoleledelse Skolens ledelse har prioritert utviklingsområdene lærende møter, pedagogisk ledelse av undervisning, vurdering og team, og omdømmebygging. Når det gjelder lærende møter er skolen kommet et stykke. Det er gjort strukturelle endringer etter personalundersøkelsen, skolen har fått et bedre system og får mer ut av mange møter. Det gjennomføres personalmøte en gang i måneden, og drøftingsmøter med tillitsvalgte foregår for hele skolen felles etter fastsatt plan, og studiestedsvis etter behov. Ledelsen er representert i alle klasselærerråd, noe som gir god oversikt over elevmassen og mulighet for oppfølging av elevene.
4 Ver.0.00 Side: 2 av 8 Innenfor pedagogisk ledelse av undervisning, vurdering og team har ledergruppen jobbet en del med struktur, blant annet stillingsbeskrivelser, årshjul og økonomistyring. Pedagogisk forum er godt i gang, og skal fungere som en delingsarena av god praksis. Det skal være et blikk inn i klasserommet, være interessant og inspirerende, ha rom for å diskutere undervisningsmetoder, mulighet til faglig refleksjon og til å presentere aktuelle prosjekter. Skolen har en god plan for IKO-arbeidet, og denne er i bruk og følges opp i hele organisasjonen. Skolen har også prosedyre for behandling av elevundersøkelsen på plass. For å forbedre arbeidet med elevenes psykososiale miljø har skolen gjennomført en prosess hvor også elevene har deltatt, noe som har resultert i at skolen nå velger å gå inn i drømmeskolen. Det er et mål for skolen at ansatte skal ha tilhørighet og stolthet over egen arbeidsplass. En del faktorer har gjort dette arbeidet ekstra utfordrende, blant annet omorganiseringer våren Det har også vært mye sykdom i personalet, i tillegg til at skolen har mange elever som krever ekstra oppfølging. Profesjonell undervisning Skolen har jobbet med faglig og pedagogisk kompetanseheving, motivasjon og mestring, og klasse- og gruppeledelse. Det har vært gjennomført videreutdanning innenfor flere områder, mens det på andre områder er utdanninger som er for lite tilpasset lærere i videregående skole. Klasse og gruppeledelse er tema på planleggingsdager og i pedagogisk forum. Det jobbes med innhold i ei god læringsøkt, og settes mer fokus på den enkelte elev og elevenes forutsetninger. Det fokuseres på ansvarliggjøring av lærer som leder i klasserommet. Det har vært kurs i løft-metodikk for kontaktlærerne, og det har vært jobbet med Thomas Norddahls tanker om god klasseledelse. Høyt presterende elever har vært tema, og lærerne er utfordret på å også gi oppgaver tilpasset denne typen elever. Deltakelse på teknologidagen ved NTNU og oppgaver i samarbeid med bedrifter er eksempler på dette. Skolekonkurransene som kommer vil være utfordrende for alle elever. Dyktige elever har vært brukt til faglig støtte for andre elever, noe som har vært positivt for begge parter. Det har vært jobbet med at lærere skal kunne hospitere i bedrifter, men det har vært vanskelig å utnytte tildelte plasser på grunn av sykefravær og mangel på vikarer. Profesjonell fag- og yrkesopplæring Våren 2014 gjennomførte skolen en prosess der det ble prioritert å jobbe med å gjøre elevene formidlingsbare, å kvalitetssikre prosjekt til fordypning og å ha en tettere oppfølging på oppmøte til eksamen. IKO-arbeidet er en viktig del av arbeidet for å følge opp elevene og bidra til at de blir klare til å gå ut i lære. Formidlingsansvarlige jobber tett sammen med opplæringskontor, PFO-lærere, elever og bedrifter for å gjøre prosjekt til fordypning mest mulig nyttig for alle parter. Skolen må være tett på elevene for å forberede og følge dem i prosessen fram mot eksamen, bygge opp elevenes selvtilliit, sørge for at elevene forstår alvoret og gjennomfører eksamen så godt de kan. Det er behov for å styrke utdannings og yrkesveiledningen, og skolen må bli jobbe mot flere læreplasser og bli bedre på formalisering av avtaler med arbeidslivet. Skolen skal ta tak i yrkeskonkurranser som en del av fagopplæringen. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringa Gjennomføring I forbindelse med forberedelsene til skolebesøket oppsto det utfordringer med tallmaterialet da skolens tall ikke stemmer med de tall som Utdanningsavdelinga henter ut fra PULS, hvilket kan indikere registreringsfeil eller registreringer etter overføring av data. Det antas at
5 Ver.0.00 Side: 3 av 8 faktiske tall for gjennomføring på noen områder avviker fra de tall som fremkommer i tallmaterialet. Skolen har lavt fravær, og jobber systematisk med reduksjon av fravær og økt gjennomføring gjennom IKO-arbeidet. IKO-modellen fungerer godt, og gjør at den enkelte elev blir fulgt tett opp og får rådgivning og veiledning. Basisteam der den enkelte elev kan diskuteres oppleves som positivt. Skolen har også en yrkesveileder som er flink til å se elever, og få medelever til å bidra til å inkludere elever. Skolen har et høyere antall elever som slutter enn gjennomsnittet i Nordland. Som et ledd i forberedelsene til skolebesøket besvarte skoleledelsen på utvalgte spørsmål fra egenvurderingsskjema laget i forbindelse med felles nasjonalt tilsyn Skolen har for det vesentlige opplyst at de har nødvendige rutiner på plass. Skolen må likevel arbeide videre for å sørge for at rutinene dokumenteres og benyttes av alle. Faglige resultater Mangel på gjennomføring kan i noen grad knyttes til enkelte fag som matematikk, norsk og engelsk hvor noen elever får karakteren 1 eller IV. Skolen har et lite antall elever som får IV i karakter, noe som kan ha sammenheng med det lave fraværet ved skolen. Innenfor fellesfagene er det spesielt utfordringer i matematikk. I henhold til skolens IKOarbeid, ble det iverksatt ekstra tiltak i matematikk på tip etter at kartlegging var gjennomført. Skolen har faglig samarbeid i engelsk og matematikk mellom studiestedene på Ørnes og i Glomfjord. Det er ønskelig med mer tverrfaglig samarbeid i flere fag. Når det gjelder yrkesretting av fellesfagene (FYR), så har ikke skolen fått jobbet nok med dette. Det er interesse blant både fellesfaglærere og programfagslærer for bedre samarbeid innenfor dette feltet. Læringsmiljø Skolen er svært bevisst på at det er viktig å ha gode relasjoner til elevene. Elevene på skolen opplever at de møter åpne dører, og at ansatte er positive og vil det beste for dem. Elevtjenesten får svært gode tilbakemeldinger, og fremheves spesielt. I elevundersøkelsen har skolen framgang på mange indikatorer. Resultatene viser at elever på yrkesfaglige programområder i hovedsak er mer fornøyd enn elever på studiespesialiserende programområder. Gjennom dialogen kom det frem at det i enkelte klasser også finnes en del utfordringer knyttet til klassemiljøet og samspillet mellom elevene. Det har vært jobbet med mobbeproblematikk i de klassene der det var aktuelt, og slike saker tas tak i umiddelbart. Skolen ønsker å satse mer på forebygging, og vil jobbe med læringsmiljøet i klassene ved å bruke drømmeskolen. Skolen ser en økning i psykiske problemer hos elevene. Elever som har sammensatte utfordringer blir veiledet videre for å få henvisning til fagpersoner. Skolen har styrket rådgivningstjenesten, som sammen med skolehelsetjenesten og elevtjenesten blir mye brukt. Disse tjenestene har et bra samarbeid og er uvurderlig, også for pedagogene. Systemet med overgangsskjema fra ungdomsskolen er etablert og det er et årlig møte med rådgiverne på grunnskolen. Foreldremøtene avholdes veldig tidlig. Skolebasert vurdering Skolen har en plikt til jevnlig å vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen bidrar til at elevene når målene i den generelle delen av læreplanen og de enkelte læreplanene for fagene. Skolebasert vurdering er skolens interne vurdering av kvaliteten på det arbeidet som gjøres, med sikte på å utvikle og forbedre læringsarbeidet til beste for elevene.
6 Ver.0.00 Side: 4 av 8 Skolen har vært gjennom en omorganisering som må evalueres. Det er viktig med et felles ståsted, og i det videre arbeidet er det viktig å avklare ivaretakelse av arbeidsoppgaver, se på bruk av ressurser og hvordan skolens ledelse skal jobbe. Skolen har gode resultater, og planene som er presentert og arbeidet som blir gjort henger godt sammen med «Bedre læring». Hver høst gjennomføres en evaluering av elevenes resultater der det ses på sammenhengen mellom standpunktkarakterer og eksamensresultater. Når det gjelder organisering av opplæringen skal det foreligge årsplaner i alle fag bygget på skolens felles mal. Mål for faget og vurderingskriterier skal være kjent og elevene skal ha mulighet til innspill på undervisningsmetoder, de skal vite hva som blir vurdert og det skal være hyppige vurderingspunkter. Skolen har potensiale for å bedre kvalitetssikringen og åpenheten rundt dette arbeidet. Skolen peker på noen områder der det er potensiale for forbedring: Det er varierende elevsyn i kollegiet, og dette må det jobbes med. Ledelsen må bli flinkere til å følge opp satsingsområdene, og jobbe mer med forebygging og oppfølging av sykemeldte. Sentrale tiltak som skolen jobber videre med er IKO-prosjektet som har fått en sentral plass i arbeidet med å følge opp elevene, samarbeidet med grunnskolen videreføres, skolehelsetjenesten styrkes og drømmeskolen kommer i gang fra neste skoleår. Det gjøres en god jobb med yrkesfagelevene. Det er en høy andel elever som går ut i lære. Fraværet er lavt, og andelen elever som har fullført og bestått er høy. Timetelling Krav til årstimetall er gitt i det enkelte fags læreplan. Etter tilsyn fra fylkesmannen i 2008 ble fylkeskommunens rutiner og dokumentasjon av undervisning godkjent. Dette fordrer imidlertid at den enkelte skole bruker systemet. Timetelling er også tema for vedtak i fylkestinget FT-024/14, der tilstandsrapporten for videregående skoler ble behandlet. Kunnskapsministeren har gitt signaler om at han vil ha kartlagt undervisningsomfanget i fag i videregående skoler, det gjelder skolens planlegging og gjennomføring av opplæringen, herunder også rutiner for bruk av vikar. Vi har derfor tatt noen stikkprøver, og lagt inn i kompendiet. Utfordringer ligger på planleggingssiden i hvordan fag som deles på flere lærere, hvordan flere grupper som undervises felles med en lærer og hvordan elever som har et fag felles med et annet noen timer i uka mens resterende timer gjennomføres i en annen gruppe registreres i systemet. Lærere er kjent med regelverk for føring av timer, men det ligger likevel noen utfordringer her også i form av at ikke alle er like flinke til å følge opp, det er usikkerhet angående hva som skal til for at en time anses gjennomført, det er spørsmål hvordan timer skal føres når sammenslåtte klasser har praksis til forskjellige tider, og halve gruppen har et annet fag, samt hva som skal føres ved bruk av vikar. Samhandling. Medbestemmelse og elevdemokrati Tillitsvalgte: Det avholdes medbestemmelsesmøter som ledes av rektor og som involverer alle. Møtene er planlagt en gang hver måned, og deltakerne mottar saksliste på forhånd og referat i etterkant. Dette er en bra modell som bør fortsette. Den siste tiden har det vært noe turbulent og møtene har vært noe ustabile. Rektor brukte styringsrett for å få gjennomført omorganisering, noe som ikke fremmet samarbeidet.
7 Ver.0.00 Side: 5 av 8 I den nye organiseringen skal inspektørene jobbe på tvers, men de ansatte mener at det fungerer dårlig i praksis. Dette kan komme av knappe ressurser på flere områder, da det er tydelig at lederne har mye å gjøre. Det har vært mye sykemeldinger som har ført til ekstra belastning for planinspektør, og det kan være at det er for lett å melde seg syk. Det er en forventning om at ledelsen er mer tydelig, og at rektor er tilstede på alle studiesteder. Elever og kultur er forskjellig på studiestedene, noe som er naturlig og positivt. De ansatte har positivt elevsyn, og det er god tone mellom lærere og elever. Det er lavt fravær blant elevene på grunn av små enheter hvor den enkelte elev blir sett, det er gode relasjoner mellom lærere og elever, og et godt miljø som smitter til elevene. Det er ønskelig å få etablert frokost-tilbud til alle elever, og gjerne varm mat av og til. Innholdet i skolens pedagogiske plattform er kjent, og IKO-arbeidet fungerer meget bra. Skolen har et stabilt antall dyktige lærere, det er etablert felles pedagogisk forum, og det er godt faglig samarbeid mellom lærere. I Glomfjord deler lærere med felles fag kontor. Både samarbeid med andre faglærere og vurderingsarbeid er satt noe i system. En bedring av intern kommunikasjon vil bidra til økt trivsel i personalet, men det er utfordrende å jobbe tett når det er geografiske avstander. På noen områder er samarbeid mulig. Det var positivt med felles planleggingsdag på Universitetet i Nordland, og påfølgende julebord. Når det gjelder kompetanseutvikling for de ansatte, så blir det gitt noe opplæring. Ansatte må følge med selv, og får i noen tilfeller faglig påfyll etter eget initiativ. De fleste har flere arbeidsoppgaver, som gjør det vanskelig å delta på kurs og andre aktiviteter. Tidligere var det noen møter mellom ansatte med samme type arbeidsoppgaver for erfaringsutveksling. Arbeidet som gjøres mot eksterne aktører er viktig for både lærere og elever. På Inndyr har lærere deltatt på båten der elevene jobber. Skolen har gode bygninger, men har noen utfordringer med romsituasjonen for å få tilrettelagt basen for spu-elever. Elevene: På grunn av misforståelser hadde vi møte med kun en elevtillitsvalgt under skolebesøket. Elevrådet er organisert på hvert studiested, med felles møte en gang i blant. Felles møter innkalles av rektor. Elevrådene på hvert studiested er ganske selvgående, og har møteplan med møter hver 14 dag. Elevrådet har lærer som følger dem opp, og har fått skolering. Det er lett å få tak i ledelsen, elevene blir møtt på en positiv måte, og de blir tatt på alvor. Elevrådet jobber med en rekke saker: Mulighet for bankterminal i kantina og romsituasjonen ved skolen er eksempler på det. Elevrådet har også hatt oppe «Drømmeskolen». Elevundersøkelsen har vært oppe i elevrådet og i lokalt skolemiljøutvalg. Hver klasse har sett på egne resultater fra undersøkelsen. Behandlingen i den enkelte klasse har variert noe. Elevrådet har en egen miljøgruppe som jobber med sosiale saker som idrettsarrangement med konkurranser mellom klasser og avdelinger, og kåring av beste kostyme på haloween. Elevrådsleder opplever godt miljø, men ser at arbeidet med miljøet kan bli mer systematisk. Elevene merker at skolen følger opp, både gjennom ordningen elever hjelper elever, og ekstra oppfølging av enkeltelever. Det er voksne på skolen som ser elever som blir alene og oppfordrer andre elever til å ta kontakt. Mobbing blir tatt tak i. Elevene opplever godt miljø, og at lærerne er tett på og tar dem på alvor. Det er med på å øke motivasjonen hos elevene. Når det gjelder undervisningen så er noen lærere flinkere enn andre med undervisningsplaner. Undervisningsevaluering er ikke satt i system. Det gjennomføres praktisk rettede opplegg innenfor både fellesfag og realfag på studieforberedende, i noe mindre grad innenfor samfunnsfagene. Det er også stor forskjell i vurderingsmåter, og elevenes deltakelse i evaluering av eget arbeid. Når det gjelder bruk av digitale verktøy, så er det store variasjoner mellom fagene. Elevene ønsker mer penger til sosiale tiltak.
8 Ver.0.00 Side: 6 av 8 Oppsummering Skolen gav en god presentasjon der det fremkom at skolens satsninger henger godt sammen med vår felles strategi «Bedre Læring». Vi opplevde skolebesøket som en god dialog med engasjerte personer i hyggelig atmosfære. Resultatmessig presterer skolen bedre enn gjennomsnittet i Nordland, også med elever som har svakt grunnlag. Spesielt er resultatene på overgangen vg2-vg3 god, hvilket tyder på høg bevissthet knyttet til lærlingeordningen. Det gjennomføres mange gode tiltak i forhold til bedre læring. Skolens IKO plan fungerer bra og systemet brukes i hverdagen, noe som bekreftes av både elever og ansatte. Skolen er dyktig på utadrettet virksomhet og samarbeid mellom skole og arbeidsliv og skolen oppfordres til å fortsette med det gode arbeidet dere gjør. Skolen må jobbe videre med sine interne strukturer og kulturer, og har fortsatt behov for å i større grad se seg som en felles skole. På grunn av skolens logistiske utfordringer kan det være smart å i ennå større grad bruke mer digitale verktøy, også til informasjons og kommunikasjonsoppgaver. Skolen jobber med mange ulike viktige og riktige tiltak, men det er behov for en strengere prioritering av tiltak slik at man sikrer at beslutninger / tiltak også kan følges opp. Det kan være klokt å systematisere arbeidet i hovedprosesser og støtteprosesser. Når det prioriteres mellom tiltak er det viktig at det sikres at elevens motivasjon og det som skjer i klasserommet får et spesielt fokus. Hvordan sikrer man at elevene får en god undervisning. Se på utfordringer rundt miljøtjeneste, frokost, servering av varmmat og muligheter for kreative løsninger. Oppfølgningspunkter: Skolen må jobbe videre med interne strukturer og intern kultur Skolen må prioritere sine tiltak og samtidig sikre at fokus holdes på læringsarbeidet I samarbeid med Utdanningsavdelinga se nærmere på tallene fra PULS, hvor variasjonene/avvik oppstår Ha videre dialog med Utdanningsavdelinga om muligheter for styrket miljøarbeid og kantinedrift Interne referanser Eksterne referanser
TILBUD OM KARRIERE- VEILEDNING Meløy videregående skole
TILBUD OM KARRIERE- VEILEDNING 2017-2018 Meløy videregående skole 2 Foto: Tine Bergmo Steinvei Vi ØNSKER AT DU SKAL FÅ GOD KARRIEREVEILEDNING SLIK AT DU BLIR TRYGGET I VALG AV VEI VIDERE ETTER GRUNNSKOLEN.
DetaljerFauske. Skole: Fauske vgs Dato: 05.03.2015. Teknisk ansvarlig: Rådgiver Anita Sletbakk Deltakere: Fra utdanningsavdelinga:
Fylkesutdanningssjefens skolebesøk - ID UTS.F.3.7.4.31 Versjon 0.00 Gyldig fra 20.01.2016 Forfatter KMA Verifisert TEV,ØJ Godkjent Side 1 av8 Skole: vgs Dato: 05.03.2015 Ansvarlig: Fylkesutdanningssjef
DetaljerHadsel. Skole: Hadsel vgs Dato: 07.05.2015
Fylkesutdanningssjefens skolebesøk - ID UTS.F.3.7.4.32 Versjon 0.00 Gyldig fra 20.01.2016 Forfatter KMA Verifisert TEV, ØJ Godkjent Side 1 av9 Skole: vgs Dato: 07.05.2015 Ansvarlig: Fylkesutdanningssjef
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Blindern vgs
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Blindern vgs Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå, lære
DetaljerKnut Hamsun. Skole: Knut Hamsun vgs Dato: 29.01.2015
Fylkesutdanningssjefens skolebesøk - ID UTS.F.3.7.4.33 Versjon 0.00 Gyldig fra 20.01.2016 Forfatter KMA Verifisert TEV,ØJ Godkjent Side 1 av7 Skole: vgs Dato: 29.01.2015 Ansvarlig: Teknisk
DetaljerSortland. Skole: Sortland vgs Dato: 11.02.2015
Fylkesutdanningssjefens skolebesøk - ID UTS.F.3.7.4.37 Versjon 0.00 Gyldig fra 20.01.2016 Forfatter KMA Verifisert TEV, ØJ Godkjent Side 1 av8 Skole: vgs Dato: 11.02.2015 Ansvarlig: Fylkesutdanningssjef
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Fyrstikkalleen vgs
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Fyrstikkalleen vgs Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerMÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.
MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Nr. Kvalitetsområder Kvalitetskjennetegn 1.1 Tilrettelegge
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerHandlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015
Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Læring Elevenes læring er skolens viktigste satsingsområde. Gode relasjoner mellom lærer og elev og mellom elever er en viktig forutsetning for læring. Vi vil
DetaljerUTVIKLINGSPLAN FOR VISJON: Utvikling for framtida
UTVIKLINGSPLAN FOR 2016 2018 VISJON: Utvikling for framtida Overordnede mål HVSF skal jobber for at elevene skal: 1. Bli gangs menneske 2. Gjennomføre og bestå 3. Erfare integrering og mangfold 4. Få framtidsrettede
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Foss vgs
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Foss vgs Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape,
DetaljerNyGIV overgangsprosjektet i Oppland
NyGIV overgangsprosjektet i Oppland Sluttrapport 01.02.2014, Ingerid Myrvold 1. Økonomioversikt (4.265.653 tildelte midler, pr brev datert 17.04.2013) a. Lønnsmidler (2 939 660) i. VIGO (lønn/sos 831 000+
DetaljerFylkestinget i Oppland Desember 2015
Fylkestinget i Oppland Desember 2015 Tilstandsrapport for vidaregåande opplæring Tilstandsrapporten 2015 13-10 i Opplæringsloven "Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Persbråten vgs
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Persbråten vgs Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Flere elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring og
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Bjørnholt vgs
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Bjørnholt vgs Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå, lære
DetaljerSaltdal. Skole: Saltdal vgs Dato: 08.03.2013
Fylkesutdanningssjefens skolebesøk, ID UTS.F.3.7.4.7 Versjon 0.00 Gyldig fra 02.09.2013 Forfatter Kurt Henriksen Verifisert Tone Vangen Godkjent Side 1 av8 Rapport - fylkesutdanningssjefens
DetaljerBrønnøysund. Skole: Brønnøysund videregående skole Dato: 10 sept 2015
Fylkesutdanningssjefens skolebesøk - ID UTS.F.3.7.4.26 Versjon 0.00 Gyldig fra 20.01.2016 Forfatter KMA Verifisert TEV, ØJ Godkjent Side 1 av7 Skole: videregående skole Dato: 10 sept 2015
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Persbråten vgs
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Persbråten vgs Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Flere elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring og
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Oslo katedralskole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan Oslo katedral Strategisk Plan- Oslo katedral - Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Etterstad vgs
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Etterstad vgs Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag
DetaljerSandnessjøen. Skole: Sandnessjøen videregående skole Dato: 9 sept 2015
Fylkesutdanningssjefens skolebesøk - ID UTS.F.3.7.4.28 Versjon 0.00 Gyldig fra 20.01.2016 Forfatter KMA Verifisert TEV, ØJ Godkjent Side 1 av8 Skole: videregående skole Dato: 9 sept 2015 Ansvarlig:
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22)
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Ellingsrud skole (U22) Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå,
DetaljerPedagogisk plan ATLANTEN VIDEREGÅENDE SKOLE
Pedagogisk plan 2017-2018 ATLANTEN VIDEREGÅENDE SKOLE Pedagogisk plan Bakgrunn Atlanten videregående skole har et overordnet mål om at alle elever skal ha høyt læringsutbytte gjennom aktiv deltakelse.
DetaljerFrafall i videregående skole
Frafall i videregående skole Dato: 26.august 2015 Vårres unga vårres framtid Knut Nikolaisen og Else Marie Ness, Utdanningsavdelingen Foto: Hans Erik Elmholdt 4 grunner til frafall Elever som har: Svakt
DetaljerLøpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016
Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE
DetaljerBodin. Bodin videregående skole torsdag 19.09.2013. 1. Deltakere
Fylkesutdanningssjefens skolebesøk, ID UTS.F.3.7.4.12 Versjon 0.00 Gyldig fra 04.12.2013 Forfatter Else Lindvig Verifisert Tone Vangen Godkjent Side 1 av9 videregående skole torsdag 19.09.2013
DetaljerProsjektet En bedre skole for elevene våre s. 1 Foto: Crestock.com
Prosjektet En bedre skole for elevene våre 2009-2012 s. 1 Foto: Crestock.com Utviklingsmål for videregående opplæring i Nordland, FT-sak 8/2007 Å bedre gjennomføring og redusere frafall slik at Nordland
DetaljerUtviklingsarbeid 2014/2015
Utviklingsarbeid 2014/2015 ID UTS.Fau.F.4.2.3.1 Versjon 0.04 Gyldig fra 04.02.2015 Forfatter Ingunn Mikaelsen Verifisert Godkjent Side 1 av5 Tiltak for bedre læring Profesjonell skoleledelse
DetaljerKompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet
Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet Mitt innlegg Verdal videregående skole Generasjon Y Dagens samarbeid innen yrkes- og karrierevalg Framtidig samarbeid Fakta
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen (bokmål)
Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal
DetaljerTRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy
TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere
DetaljerPlan for tilpasset opplæring
Plan for tilpasset opplæring Nøtterøy videregående skole, 2015 Fra Opplæringslova 1-3: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Tilpasset
DetaljerAndøy. Skole: Andøy videregående skole Dato: 6.5.2013
Fylkesutdanningssjefens skolebesøk, ID UTS.F.3.7.4.3 Versjon 0.00 Gyldig fra 02.09.2013 Forfatter Kurt Henriksen Verifisert Tone Vangen Godkjent Side 1 av10 Rapport - fylkesutdanningssjefens
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo katedralskole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Oslo katedralskole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til
DetaljerUtviklingsplan for Ringsaker videregående skole
Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole 2013-2015 1 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som omfatter
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Hellerud vgs
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Hellerud vgs Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape,
Detaljer1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen
Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale
DetaljerPedagogisk plan. Gode faglige prestasjoner gjennom trygge og tydelige rammer
Pedagogisk plan Gode faglige prestasjoner gjennom trygge og tydelige rammer Pedagogisk kjennetegn For å oppfylle skolens visjon og mål skal skolens pedagogiske fokus spesielt være rettet mot læringsmiljø,
DetaljerBrønnøysund. Rapport fylkesutdanningssjefens skolebesøk Skole: Brønnøysund videregående skole - tirsdag 17. september 2013
Fylkesutdanningssjefens skolebesøk, ID UTS.F.3.7.4.11 Versjon 0.00 Gyldig fra 28.11.2013 Forfatter Kurt Henriksen Verifisert Tone Vangen Godkjent Side 1 av9 Rapport fylkesutdanningssjefens
DetaljerPlan for tilpasset opplæring
Plan for tilpasset opplæring Nøtterøy videregående skole, 2017-2018 Fra Opplæringslova 1-3: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Tilpasset
DetaljerMELDAL VIDEREGÅENDE SKOLE Institutt for lærerutdanning NTNU Yrkesfaglig fordypning i skole og bedrift. YFF FYR Vurdering Meldal videregående skole
MELDAL VIDEREGÅENDE SKOLE Institutt for lærerutdanning NTNU Yrkesfaglig fordypning i skole og bedrift YFF FYR Vurdering Meldal videregående skole Øyvind Togstad Meldal vgs. Klara Rokkones ILU MELDAL VIDEREGÅENDE
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Øraker skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Øraker skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape,
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nydalen vgs
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Nydalen vgs Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå, lære og
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Kongshavn vgs
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Kongshavn vgs Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå, lære
DetaljerModellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg
Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg virkelig deltar aktivt. Er utsendt minimumsmodell for
DetaljerNot everything that can be counted counts Not everything that counts can be counted
Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2015 Not everything that can be counted counts Not everything that counts can be counted Elever og lærlinger elevtallet i Nordland er for nedadgående
DetaljerPlan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015
Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,
DetaljerVirksomhetsplan 2016
Virksomhetsplan 2016 Samspill og læring for alle! Innholdsfortegnelse Kommunens overordnede mål og utviklingsmål 3 Mer og bedre læring..4 Matematikk.. 5 Klasseledelse/vurdering for læring 6 Andre viktige
DetaljerOlav Duun videregående skole
Olav Duun videregående skole UTVIKLINGSPLAN 2015-2019 Revidert 1. august 2017 1 Vårt oppdrag Olav Duun videregående skole er en relativt stor skole i Namsos og Namdalen, og gir et bredt tilbud til unge
DetaljerSTRATEGISKE MÅL. Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011
Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011 LIER VIDEREGÅENDE SKOLES VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 SKOLENS VISJON : Lier videregående skole kjennetegnes ved: mestring
DetaljerArbeid og oppfølging av virksomhetsplanen
Arbeid og oppfølging av ID UTS.Mos.F.1.3.26 Versjon 2.01 Gyldig fra 06.07.2016 Forfatter Trond Andersen Verifisert Kurt Henriksen Godkjent Kurt Henriksen Side 1 av6 Virksomhetsplanen for Mvs gjelder for
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Fyrstikkalleen skole (gs)
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Fyrstikkalleen skole (gs) Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Maridalen skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Maridalen skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende
DetaljerVeileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs.
Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. 1 Innhold 1 Rammer for gjennomføring... 3 2 Målsetting... 3 3 Prioriterte temaer på Vg1, Vg2 og Vg3... 3 4 Årshjul... 4 4.1 Innhold skolestart høstferie
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Brusetkollen skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Brusetkollen skole Innhold Oppsummering Strategisk plan... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Midtstuen skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Midtstuen skole Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå, lære
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksbehandler Morten Vedahl Arkiv A20 Arkivsaksnr. 19/1279. Saksnr. Utvalg Møtedato / Kultur- og oppvekstutvalget
SAKSFREMLEGG Saksbehandler Morten Vedahl Arkiv A20 Arkivsaksnr. 19/1279 Saksnr. Utvalg Møtedato / Kultur- og oppvekstutvalget 21.05.2019 TILSTANDSRAPPORT LÆRINGSMILJØ 2018-2019 Rådmannens forslag til vedtak
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Ullern vgs
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Ullern vgs Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape,
DetaljerUtfordringsbildet innenfor videregående opplæring
Utfordringsbildet innenfor videregående opplæring Partnerskapskonferansen 2011 Tønsberg 3. mars Per T. Eitrem rektor Færder videregående skole Innhold Visjon og mål Tilstand Samspill videregående skole/arbeids-
DetaljerFase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule
Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Fyrstikkalleen vgs
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Fyrstikkalleen vgs Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerNy LederGIV i Rogaland, september 2012
Ny LederGIV i Rogaland, september 2012 Knut Alfarnæs, prosjektleder FRAFALLSPAKKA Partnerskap og Referansegruppe Oppfølgingsprosjektet Overgangsprosjektet Arbeidslivsfaget Skolelederutdanning Prosjekt
DetaljerOlav Duun videregående skole
Olav Duun videregående skole UTVIKLINGSPLAN 2015-2019 1. oktober 2015 1 Vårt oppdrag Olav Duun videregående skole er en relativt stor skole i Namsos og Namdalen, og gir et bredt tilbud til unge og voksne
DetaljerTILTAKSPLAN 2013-2014
Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Huseby skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan Huseby Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i løpet...6
DetaljerTILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016
TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 3 2.1 Elever og ansatte... 3 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Lilleborg skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Oslo VO Sinsen Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å
DetaljerSTRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE
STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE 2012 2016 1. SKOLENS VERDIGRUNNLAG 1.1 Visjon for Åstveit skole Bergen kommunes visjon: "Kompetanse for alle i mulighetenes skole." "Rom for alle-blikk for den enkelte."
DetaljerMøteplan for Fauske vgs. våren 2017
ID UTS.Fau.F.1.7.14 Versjon 1.01 Gyldig fra 13.01.2017 Siste versjon 18.01.2017 Forfatter Ingunn Mikaelsen Verifisert Godkjent Møteplan for Fauske vgs. våren 2017 Ledergruppen Roger Riise Kristensen Side
DetaljerSjøvegan videregående skole FORELDREMØTE Sjøvegan videregående skole. 7. september
Sjøvegan videregående skole FORELDREMØTE 2017 Sjøvegan videregående skole 7. september Program for kvelden Møte i plenum v/ledelsen Generell informasjon Elevenes skolemiljø Fraværsrutiner Eksamen Klassevise
DetaljerNettverksarbeid i Troms: "Samspill for økt gjennomføring" «Finn lærebedrift på utdanning.no» Satsing på yrkesfag i Troms fylkeskommune
Nettverksarbeid i Troms: "Samspill for økt gjennomføring" «Finn lærebedrift på utdanning.no» Satsing på yrkesfag i Troms fylkeskommune Samarbeid Sjøvegan vgs - arbeidsliv Faget Yrkesfaglig fordypning (YFF)
Detaljerwww.tromsfylke.no Fylkesutdanningssjef Sedolf Slettli Bodø 28. mai 2015
Fylkesutdanningssjef Sedolf Slettli Bodø 28. mai 2015 Status og utfordringer for Troms 2006 «Dårligst på alt» - på tross av mange svært dyktige ansatte Dyrest i landet Skåret dårlig på nasjonale målinger
DetaljerVelkommen til foreldremøte Tertnes videregående skole
Velkommen til foreldremøte Tertnes videregående skole Program Første del (ca. 1 t): Skolen, skoletilbudet og Vg2-året Elevtjenester Skolens regler og rutiner Andre del klassevis Klassen og klassemiljøet
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Kongsskogen vgs
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Kongsskogen vgs Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til
DetaljerVadsø videregående skole
Vadsø videregående skole Implementering av pedagogisk plattform v/rektor Gunhild Snevoll og ass. rektor Ann Tove Jacobsen Milepæler Oktober 2016: Plenumsmøte med alle ansatte etterfulgt av møte med tillitsvalgte.
DetaljerUTVIKLINGSPLAN 2011-2013
VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 Vår visjon: Læring i et inkluderende fellesskap Revidert august 2012 Utviklingsplanen er skolens styringsdokument. Den synliggjør skolens prioriteringer,
DetaljerLæringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling
Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.04.2014 22817/2014 2013/6187 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/9 Komitè for levekår 24.04.2014 Bystyret 07.05.2014 Læringsmiljø, herunder trivsel
DetaljerTid for mestring! Strategiplan for videregående opplæring i Troms Av Renate Thomassen
Tid for mestring! Strategiplan for videregående opplæring i Troms 2010-2013 Av Renate Thomassen Grunnlag for strategiplan Fylkestinget behandlet i mars saken Tilstandsrapport for videregående opplæring
DetaljerSTYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring
STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk
DetaljerVest-Lofoten vgs. Skole: Vest-Lofoten videregående skole torsdag 17. oktober 2013
Fylkesutdanningssjefens skolebesøk, ID UTS.F.3.7.4.14 Versjon 0.00 Gyldig fra 19.12.2013 Forfatter Kurt Henriksen Verifisert Tone Vangen Godkjent Side 1 av13 Skole: videregående skole torsdag
DetaljerÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE
ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE Årsmelding 2014/15. Årsmeldingen tar utgangspunkt i de satsingsområdene som er nedfelt i Sande kommunes «Handlingsprogram 2013-16» samt Sande ungdomsskoles egne satsingsområder.
DetaljerVelkommen til informasjons- og sonderingsmøte Vg Skole og idrett hånd i hånd?
Velkommen til informasjons- og sonderingsmøte Vg1 2016-17 Skole og idrett hånd i hånd? Innhold i møtet Bakgrunn for møtet v/involverte parter. Litt om hvordan vi arbeider Hva kan Nesbru vgs tilby? Hva
DetaljerGjennomføring høst 2013
Gjennomføring høst 2013 Tone Vangen 8. okotber 2013 Skulpturlandskap Nordland Meløy Foto: Aina Sprauten Videregående opplæring er viktig! SSB: Undersøkelse knyttet til ungdom som begynte i vg 1999-2000,
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Høyenhall skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan Høyenhall skole Strategisk Plan - Høyenhall skole - Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-,
DetaljerFylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Orientering Elev- og miljøtjenesten 04. mars 2017, Mosjøen
Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Orientering Elev- og miljøtjenesten 04. mars 2017, Mosjøen Fylkesordfører. Vi har over tid jobbet systematisk for å øke gjennomføringen og få ned frafallet. Et
DetaljerUtviklingsdialogen 2015
Utviklingsdialogen 2015 Mestring for alle - maksimering av læring og minimering av frafall For å nå hovedmålet for Kunnskapsskolen, er det nødvendig å basere seg på den mest oppdaterte forskningen om hva
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Uranienborg skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2019 Uranienborg skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerJohn Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune
John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Holmlia skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2018 Holmlia Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape,
DetaljerNy GIV Buskerud. FYR-prosjektet
Ny GIV Buskerud FYR-prosjektet Innholdsfortegnelse 1 Mål og delmål... 2 1.1 Hovedmål:... 2 1.2 Delmål... 2 2 Valgt organisasjonsmodell, inkl. roller og ansvar... 2 2.1 Lærere knutepunktskolen... 2 2.2
DetaljerSkolens verdier forteller hva skolen og skolens ansatte står for. Våre verdier er styrende for våre handlinger og praksis.
1 Innledning Natur videregående skole er en skole med lange tradisjoner. Skolen, som ble stiftet i 1886, het tidligere Vinterlandbruksskolen. Skolens grunntanke bygger på læring gjennom praksis, og at
DetaljerVekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014
Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014 Anita Tjelta, prosjektleder Bakgrunn for vekslingsmodeller Økt kvalitet og økt andel som
Detaljer2009-kullet stormer fram. Gjennomføring i videregående skole i Nordland
2009-kullet stormer fram Gjennomføring i videregående skole i Nordland Nasjonale mål for grunnopplæringa det 13/14-årige løpet Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter
DetaljerUtviklingsplan skoleåret Maudland skole
Utviklingsplan skoleåret 2017 2018 Maudland skole Læringsresultater og læringsmiljø Emne Resultat Kommentarer 2014-2015 2015-2016 2016-2017 Nasjonale prøver Regning Lesing 2,4 2,3 54, 66 50, 67 53 56 Resultatene
DetaljerHandlingsplan Kristiansund videregående skole
Plan for arbeid med kvalitet i videregående opplæring i Møre og Romsdal. Ved Kristiansund videregående skole vil vi skoleåret 2017-18 og skoleåret 2018-19 arbeide med følgende overordnede og prioriterte
DetaljerHadsel. Skole: Hadsel vgs Dato: 23.04.2013
Fylkesutdanningssjefens skolebesøk, ID UTS.F.3.7.4.5 Versjon 0.00 Gyldig fra 02.09.2013 Forfatter Kurt Henriksen Verifisert Tone Vangen Godkjent Side 1 av10 Rapport - fylkesutdanningssjefens
DetaljerUtviklingsplan for Ringsaker videregående skole
Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole 2011 2013 1 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som omfatter
DetaljerA Faktaopplysninger om skolen
Ståstedsanalyse barne- og ungdomsskoler, 1-10 skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering innenfor Kunnskapsløftet. Hele personalet
Detaljer