Møteinnkalling. Hovedutvalg Natur. Utvalg: Inderøy Rådhus, møterom: Skarnsundet. Dato: Tidspunkt: 09:00. Møtet starter med befaringer.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 09:00 Hovedutvalg Natur Inderøy Rådhus, møterom: Skarnsundet Møtet starter med befaringer. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Ole Anders Iversen Leder Rita Dahl Staberg Utvalgssekretær

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 81/14 Innhold Saker til behandling 183/017 - Klage på vedtak - avslag for oppføring av vinterhage i nabogrense - Hyllavegen 67 Untatt off. PS 82/14 Calin Pop Dan - 222/24 - garasje og terrengendring - Sandvollanvegen klagebehandling PS 83/14 Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan - bruksendring og rivning av gamle Coop Prix. PS 84/14 Vann- og avløpsgebyr 2015 PS 85/14 Høringsuttalelse - Oppheving av konsesjonsloven og boplikt PS 86/14 Regional vannforvaltningsplan for Trøndelag vannregion høring. PS 87/14 Kommunedelplan. Miljøplan for Inderøy kommune - Høring. PS 88/14 Temasak: Politisk organisering etter valget 2015 PS 89/14 PS 90/14 RS 194/14 RS 195/14 Møteplan 2015 for styrer, råd og utvalg Rådmannen orienterer. Referatsaker og delegerte saker Venna Eiendom - fradeling / rekvisisjon av oppmålingsforretning - godkjennes Svein Røvik - 14/9 -Utøyvegen mindre bygning på boligeiendom RS 196/14 Nessetvegen Gundersen. Godkjent oppføring av garasje - 190/012 RS 197/14 RS 198/14 RS 199/14 Rådyrvegen 5 - Djuvsland. Godkjent bruksendring - kjellerstue - 197/017 Rostadvegen Heggdal. Godkjent riving og oppføring av garasje 028/006 Bjørklivegen 46 A - Kummernes. Godkjent oppføring av forstøtningsmur og garasje, 172/119 RS 200/14 Olsen Per Hermann - 26/6 - Fradeling av tomt - Nordenget 28 - godkjennes RS 201/14 RS 202/14 Gipling Terje - 347/001 - fradeling 2 hyttetomter - Gipling hyttefelt Gipling Terje gnr 347 bnr Fradeling hyttetomt RS 203/14 Norum Lars Joar - gnr 182 bnr Garasje - Steinvegen 4 - godkjennes

3 RS 204/14 Inderøy kommune - 4/4 - Søknad om fradeling- Vennalivegen 3 RS 205/14 Reierskog Frank-Steinar og Jannicke - gnr 6 bnr 5 - ny bolig - Sakshaugvegen 32 RS 206/14 Gipling Terje - gnr 347 bnr Fradeling hyttetomt nr 33 - Gipling hyttefelt - godkjennes RS 207/14 Beneke Hans_Fr. Otto - 336/15 - tilbygg - Dalavegen 94 - godkjennes RS 208/14 RS 209/14 RS 210/14 RS 211/14 Frøysadal Perry - gnr 197 bnr redskapsbu - Nessetvegen 11 Kjell A. Ferstad, Innvilgning av søknad på dispensasjon på fradeling av tilleggsjord fra Manem gnr. 211/1 Svaberget - Nessetvegen gnr 085 bnr Ansvarsrett og utslippstillatelse Nevabakkvegen 180 -Antonsen. Godkjent oppføring av garasje 057/009 RS 212/14 Vistventrøa 25 -Myhre. Ferdigattest for fritidsbolig 081/035 RS 213/14 RS 214/14 RS 215/14 RS 216/14 RS 217/14 RS 218/14 Enganvegen 44 -Kummernes. Ferdigattest for påbygg bad. 185/035 Hustadlandet 94- Kippe Thomas. Avslag på søknad om dispensasjon for naust. Åsbygdvegen Staberg. Godkjent tilbygg - garasje - til driftsbygning 309/002 Ivar Vatn, Innvilgning av søknad om dispensasjon på massdeponi på gnr. 3/1. Vågavegen Berg. Godkjent bruksendring av deler av garasje til verksted 081/016 Stokkanvegen 167 -Aas Godkjent tilbygg til driftsbygning for melkeproduksjon. 048/001 RS 219/14 Hjelde Stig Arne - gnr 081 bnr Deling - Tomt nr godkjennes RS 220/14 Høringsbrev - veileder om nasjonale jernbaneinteresser i arealplanleggingen RS 221/14 Gipling Terje - gnr 347 bnr fradeling hyttetomt nr Gipling hyttefelt RS 222/14 RS 223/14 Heggstad kirke - Inderøy kirkekontor. Godkjent tilbygg - trapp og rampe - til hovedinngang. 206/008 Røli Marit Gullberg - gnr 009 bnr deling/justering av grunneiendom - Jektvollvegen 79 - godkjennes RS 224/14 Behandling av klage på parkering i Einervegen 6 - Fylkesmannen opprettholder kommunens vedtak.

4 RS 225/14 Øra boligutvikling - Fradeling / Grensejustering - gnr 009/153 og 009/154 - godkjennes RS 226/14 Vangstad Halvard/Sende Iren K /1-3 fritidsboliger - Gipling hyttefelt - godkjennes PS 91/14 Saker til behandling Ordføreren orienterer

5 Sakertilbehandling

6 Sakertilbehandling

7 Arkivsak. Nr.: 2013/ Saksbehandler: Inger Johanne Todal Morset Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur 81/ /017 - Klage på vedtak - avslag for oppføring av vinterhage i nabogrense - Hyllavegen 67 Rådmannens forslag til vedtak Klage på vedtak i sak 2013/1077 datert tas ikke til følge. Vedtaket i saken opprettholdes og klagen oversendes Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Vedlegg 1 Delegert vedtak , Søknad om tilbygg til Hyllavegen 65. Inngangsparti - godkjennes. Vedbod - godkjennes. Vinterhage- avslås. Dispensasjon. Bakgrunn Eier av Hyllavegen 67 var i april 2013 i kontakt med kommunen for å få avklart behovet for tillatelse til oppføring av et tilbygg mot nordvest vinterhage - fordi naboen hadde kommet med bemerkninger om dette. Kommunen orienterte da om at tiltaket krever byggetillatelse. Innen kommunen mottok søknad om byggetillatelse ble det den og den mottatt henvendelse fra nabo Frode Larsen vedrørende dette tilbygget og to andre tilbygg på eiendommen. Søknad om tilbygg til bolig ble registrert mottatt og søknaden ble sist komplettert To av de tre omsøkte tilbyggene ble så godkjent under vilkår i vedtak datert Vinterhagen har et bebygd areal på 15,75 m 2 og ble etablert i Tilbygget er uisolert og med plasttak. Tiltaket betinger tiltak mot brannspredning etter TEK 11-6 og dispensasjon fra plan- og bygningslovens 29-4, avstand til nabogrense. Tilbygget mot nordvest ble avslått på bakgrunn av avstand til nabogrense og for høy grad av utnytting for eiendommen. Inderøy kommune mottok klage på vedtaket fra tiltakshaver Inger Tønne den :

8 «Undertegnede vil herved klage på vedtak angående vinterhage. Kommunen ga disp. for vedbod, inngangsparti men avslo dispensasjon for vinterhage, med hjemmel i bygningsloven paragraf Inderøy kommune kommer med forslag om skjerming, for innsyn, med markise eller lignende, dette er jo greit, men vi er jo utendørs vi også, vanskelig for dere å sjå problemet. Ref. fra Frode Larsen sin telefonsamtale med Huseierens landsforbund ble oppfordret til å anmelde meg, må jo være andre måter å løse problemet på. Vi hadde i utgangspunktet ingen tanke om å lage vinterhage, da det først stod et vedhus der, i ettertid hadde vi hundegård. Vi såg oss lei av overvåkning fra Frode Larsen sommer som vinter, sommeren er jo den verste, da man hovedsakelig er utendørs. Vil også presisere at Frode Larsen stort sett var tilstede, heime under tiden vi satte opp bygget det var ingen innvendinger da. Frode Larsen var behjelpelig med å sette inn døren. Viss eg er over grensen til nabo, så er eg villig til å flytte veggen di få cm på /-. Vi vil om vi får dispensasjon, gjøre det som må til når det gjelder brann og sikkerhet. Vil gjerne at representanter fra kommunen kommer hit og inspiserer saken. NB! Sender med noen bilder. Inger Tønne» Vurdering Tilbygget mot nordvest ble avslått på bakgrunn av avstand til nabogrense og for høy grad av utnytting for eiendommen. Rådmannen kan ikke se at det i klagen er kommet nye opplysninger i saken og viser til vurderingen i vedtaket datert De viktigste momentene ved avslaget gjengis kort under: Tilbygget er plassert i nabogrense og nærmeste avstand til naboens hus er ca. 1 meter. Det er ikke vedlagt samtykke fra nabo til dette. Nabo hevder at tilbygget er plassert over nabogrense og har merknader til tiltaket. Da grensen er satt med en nøyaktighet/feilmargin på +/- 11 cm er det ikke mulig for kommunen å se hvorvidt vinterhagen er plassert over grensen eller ikke. Det foreligger ikke målebrev for eiendommen og påstanden om at tilbygget er over nabogrensen kan være like rett som usann. Hvorvidt tiltaket krysser eiendomsgrensen eller ikke, er et privatrettslig forhold kommunen ikke tar stilling til. Hensynet bak bestemmelsen om grad av utnytting er å få tilnærmet lik utnytting av eiendommene med en harmonisk bebyggelse, sikre uteoppholdsareal, lys og luft mellom bygningene. Hensynet bak bestemmelsen om avstand til nabogrense er tilsvarende å sikre en viss avstand mellom nabobebyggelse både av brannvernhensyn og for å sikre lys og luft mellom bygg. Plan- og bygningslovens 29-4 om minimum 4 meter avstand til nabogrense betyr at lovgiver har foretatt en avveining av interesser og at boligeiere skal kunne innrette seg etter de bestemmelsene som fremgår av loven. Terskelen for å dispensere fra avstandskravet være høy og det skal foreligge klare fordeler ved tiltaket utover tiltakshavers personlige behov. Vi kan ikke se at det er tilfellet her.

9 Nabo Larsens bygning ligger i nabogrensen med vinduer mot tiltakshavers inngangsparti og rådmannen har stor forståelse for tiltakshavers ønske om å skjerme for innsyn fra naboen. Tiltaket vurderes imidlertid å komme klart i konflikt med de hensyn både loven og planen skal ivareta både når det gjelder forholdet til nabogrense, brannsikkerhet samt hensynet til lys og luft. Rådmannen kan ikke se at fordelene ved dispensasjonen er klart større enn ulempene og det foreligger derfor ikke grunnlag for dispensasjon for etablering av vinterhage. Konklusjon Rådmannen kan ikke se at det er kommet fram nye momenter i klagen som gir grunnlag for omgjøring av kommunens vedtak Rådmannen foreslår at vedtaket i saken opprettholdes og oversendes Fylkesmannen for endelig avgjørelse

10 Vår dato Vår referanse / Saksbehandler Deres referanse Inger Johanne Todal Morset, Inger Tønne Hyllavegen INDERØY 183/017 - søknad om tilbygg til Hyllavegen 657. Inngangsparti godkjennes. Vedbod - godkjennes. Vinterhage - avslag. Gnr/Bnr/Fnr/Snr.: 183/017 Tiltakshaver: Inger Tønne Adresse: Hyllavegen 67, 7670 INDERØY Tiltakets art: Endring av bygg - utvendig tilbygg mindre enn 50 m² Bruksareal i m2: Ca Det vises til søknad om tilbygg til bolig registrert mottatt her Siste dokument til saken er søknad om dispensasjon fra kommunedelplan for Røra/Hylla mottatt Bygningsmyndigheten har fattet følgende Vedtak: Søknad om tillatelse til tilbygg - vedbod - godkjennes under følgende vilkår: 1. Erklæring med samtykke til plassering nærmere nabogrense enn 4 meter fra Hylla velforening sendes kommunen 2. Skriftlig tillatelse fra Inderøy kommune v/enhet for kommunalteknikk til bygging delvis på kommunal eiendom for vedboden ettersendes. Evt. skader på ledningsnett som følge av vedboden må dekkes av tiltakshaver. Kommunen påtar seg ikke ansvar for eventuelle skader på vedboden som følge av arbeider på ledningsnettet. 3. Vedboden skal være utført i henhold til TEK 11-6 Med hjemmel i pbl 19-2 gis det dispensasjon med fra Kommunedelplan for Røra/Hylla , bestemmelsenes pkt. 1-2 for avstand til veg og grad av utnytting. Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Vennalivegen 7, 7670 Inderøy Inderøy Rådhus E-post Vennalivegen 7 Telefaks Org.nr postmottak@inderoy.kommune.no NO

11 , saksnr. 2013/ Søknad om tillatelse til tilbygg inngangsparti - godkjennes under følgende vilkår: 4. Inngangspartiet skal være utført i henhold til TEK 11-6 Med hjemmel i pbl 19-2 gis det dispensasjon med fra Kommunedelplan for Røra/Hylla , bestemmelsenes pkt. 1-2 for avstand til veg. Søknad om tillatelse til tilbygg Vinterhage avslås. Avslaget er hjemlet i plan- og bygningslovens pbl 29-4 avstand til nabogrense og Kommunedelplan for Røra/Hylla , bestemmelsenes pkt. 1-2 vedrørende grad av utnytting. Tiltakene er for øvrig behandlet etter plan- og bygningslovens Saksopplysninger: Tiltak: 1. Tilbygg på gavl i sør, vedbod: 3,0 m x 3,0 m; BYA 9 m 2 2. Tilbygg midt på fasaden mot vest, inngangsparti: 2,5 m x 3,0 m; BYA 7 m 2 3. Tilbygg på fasaden mot vest i hjørnet mot nordvest, vinterhage: 3,92 m x 4,02 m; BYA 15,75 m 2 Planstatus: Kommunedelplan for Røra/Hylla Planformål: Sentrumsområde Hylla (Bevaring) Eiendommen Hyllavegen 67, gnr.183 bnr.17 Solgløtt, ligger sentralt på Hylla. Bygningsmiljøet på Hylla kjennetegnes av svært tett trehusbebyggelse som vitner om at stedet var et viktig knutepunkt for transport med jektefart, handelsvirksomhet og industri på 1800-tallet. Bebyggelsen på Hylla ble regulert til bevaring i 1986 ut i fra et ønske om å bevare det gamle bygningsmiljøet med særpreg som strandsittersted. Hyllavegen 67 er oppført 1898 i reisverk (jf. Norges bebyggelse nordlige seksjon herredsbindet for N-T midtre del opptrykk 1977) Bygningen er registrert i register over eldre bygninger, SEFRAK, (Sekretariatet For Registrering Av faste Kulturminne i Noreg) Historikk Inger Tønne har stått som eier av eiendommen siden Vinterhagen ble oppført i 2012 i den tro at det var unntatt byggesaksbehandling etter Sak 4-1. De andre to tilbyggene var tidligere oppført i samme tro. Eier av Hyllavegen 67 var i april 2013 i kontakt med kommunen for å få avklart behovet for tillatelse til oppføring av tilbygget mot nordvest fordi naboen hadde kommet med bemerkninger om dette. Kommunen orienterte da om at tiltaket krever byggetillatelse. Innen kommunen mottok søknad om byggetillatelse ble det den og den mottatt henvendelse fra nabo Frode Larsen vedrørende dette tilbygget og to andre tilbygg på eiendommen. Larsen skriver blant annet følgende: Etter telefonsamtale med Huseiernes Landsforbund ble jeg oppfordret til å anmelde min nabo Inger Tønne Gnr 183 Bnr 17 Hyllavn, 67. for å ulovlig ha bygd tilbygg over min nabogrense Gnr 183 Bnr 9 Hyllavn. 65, uten nabovarsel, og uten godkjenning fra kommunen, og over grensen min. Å uten tillatelse fra meg som eier av grunnen. Side 2 av 2

12 , saksnr. 2013/ Byggverkets plassering, høyde og avstand fra nabogrense Tekniske krav. I å med at småhusbebyggelsen på hylla er bygd så nært som det allerede er fra før bør Inderøy Kommune, ved Teknisk etat se på dette umiddelbart. Kommunen sendte en anmodning om redegjørelse og søknad om byggetillatelse til tiltakshaver den Vi mottok så en søknad om tillatelse til tiltak for tilbygget mot nordvest den Det er senere bedt om redegjørelse for ytterligere to tilbygg og suppleringer i saken. Det er mottatt følgende merknad til tilbygg vinterhage - fra nabo Frode Larsen, datert Det søkes om dispensasjon fra avstandsbestemmelsene og det søkes om godkjennelse av nytt påbygg i nabogrensen etter at bygget er ferdigstilt. Jeg vil bemerke følgende: 1. Bygget er ikke i nabogrensen, men innenfor nabogrensen. 2. Bygget er større enn det det søkes om. Det er 4m x 4m, utvendige mål og altså 16 m2. 3. Tiltaket det søkes om er et bybygget tilbygg til eksisterende bygg og ble påbegynt i 2012 og ferdigstilt i 2013 uten søknad og godkjenning. Med henvisning til disse punktene godtar jeg ikke tiltaket da det ligger er for nært min eiendom og deler av påbygget er innenfor min grense. Søknad om dispensasjon fra kommunedelplanen ble etterspurt i e-post av Denne søknaden ble mottatt D denne ikke er nabovarslet på tilfredsstillende måte sendes kopi av vedtaket til naboene for å sikre at deres interesser blir ivaretatt. Beskrivelse: Plassering og avstand til nabogrense Det foreligger ikke målebrev for eiendommen og grensen er satt med en nøyaktighet på +/- 11 cm. Denne feilmarginen er lagt til grunn for behandlingen. 1. Vedbod: Bya 9 m 2, etablert ca (Oppgitt årstall er ca men fordi Inderøy kommune har bilde fra befaring på Hylla som viser tilbygget går vi ut i fra årstallet 2009) Tiltaket er etablert delvis over nabogrense i øst mot kommunal eiendom/veg. Ut i fra kartgrunnlaget stikker hjørnet ca. 52 cm over nabogrensen. Jf. feilmargin kan dette være alt mellom cm over grensen. Tilbygget er her plassert nært og muligens over kommunale ledninger for overvann og spillvann Tilbygget er etablert 2,4 meter fra nabogrense i sør (Hylla velforening) og ca. 4 meter fra bygningen på denne eiendommen. Nærmeste avstand til bygning i øst (over vegen) er ca. 6,5 meter. Det verken vedlagt erklæring med samtykke til plasering nærmere nabogrense enn 4 meter fra Hylla Velforening eller skriftlig tillatelse fra kommunen som er grunneier i øst. Tilbygget er plassert nærmere to nabobygninger enn 8 meter og krever tiltak mot brannspredning jf. TEK Inngangsparti: BYA 7 m 2, etablert ca Side 3 av 3

13 , saksnr. 2013/ Nærmeste avstand til nabogrense ca. 4 meter Inngangspartiet er etablert nærmere nabobygning enn 8 meter og krever tiltak mot brannspredning jf. TEK Vinterhage: BYA 15,75 m 2. etablert i Uisolert oppført med plasttak Tilbygget er plassert i nabogrense og nærmeste avstand til nabobygning er ca. 1 meter. Det er ikke vedlagt samtykke fra nabo til dette. Nabo har merknad til tiltaket og påstår samtidig at tilbygget er plassert over nabogrense. Da grensen er satt med en nøyaktighet/ feilmargin på +/- 11 cm er det ikke mulig for kommunen å se hvorvidt vinterhagen er plassert over grensen eller ikke. Det foreligger ikke målebrev for eiendommen og påstanden om at tilbygget er over nabogrensen kan være like rett som usann. Hvorvidt tiltaket er vist over eiendomsgrensen eller ikke er et privatrettslig forhold kommunen ikke tar stilling til. Tiltaket betinger imidlertid tiltak mot brannspredning etter TEK 11-6 og dispensasjon fra planog bygningslovens 29-4, avstand til nabogrense. Saksvurdering: Bygningsmyndigheten har gjennomgått dokumentasjonen i søknaden og vurderer den som tilstrekkelig til å foreta behandlingen. Tiltakene er vurdert i henhold til Kommunedelplan for Røra/Hylla , bestemmelsenes pkt. 1-2 og plan- og bygningslovens 29-4, avstand til nabogrense. Kommunedelplan for Røra/Hylla , bestemmelsenes pkt. 1-2 sier blant annet følgende: Fortetting i eksisterande byggeområde er lov. Ved frådeling og nybygging innan eksisterande byggeområd, skal det leggjast vekt på at nybygg er tilpassa resten av bygningsmassen/nabohus. Dette gjeld veg, bygningsvolum, høgde, takform og materialbruk. Ved bygging av nye hus på eksisterande byggeområde blir utnyttingsgraden sett til BYA 26%. Der byggegrensa er oppheva, gjeld 12,5m frå senterlinje veg til vegg bustadhus. I byggeområda for Hellemshaugan, Svedjan, Svian og Hylla skal takvinklane på nye hus liggja mellom 15 og 30 grader. Grad av utnytting Våningshuset har et opprinnelig ytre mål på 5m x 12 m. Dette gir et bebygd areal BYA på 60 m 2. Bruksareal (BRA) per etasje er registrert til 55 m 2, totalt 110 m 2. Eiendommen har et areal på 268 m 2. Kommunedelplan for Røra/Hylla , bestemmelsenes pkt. 1-2 angir utnyttingsgrad til BYA 26 %. Dette betyr at maksimalt BYA for eiendommen er: (268/100) m x 26m = 69,68 m 2 70 m 2 Tiltakene medfører at eiendommen samlet sett får et bebygd areal på 92 m 2, i alt 22 m 2 mer enn det planen tillater og at % BYA for bygningsmassen blir: (92 x100)/268 = 34 % Tiltakene betinger samlet sett dispensasjon for grad av utnytting mens inngangsparti eller vedbod alene er innenfor utnyttingsgraden Med samtykke fra naboene kan vedboden behandles uten dispensasjon fra 29-4, avstand til nabogrense. Berørte naboer er Hylla Velforening og Inderøy kommune Side 4 av 4

14 , saksnr. 2013/ Vinterhagen betinger i tillegg dispensasjon fra plan- og bygningslovens 29-4 for avstand til nabogrense. Avstand til veg Alle tiltakene betinger dispensasjon for avstand til veg men både inngangsparti og vinterhage ligger på motsatt side av våningshuset uten betydning for forholdet til vegen. Dispensasjon kan gis etter plan- og bygningslovens 19 dersom ikke hensynet bak bestemmelsene det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt og dersom fordelene ved dispensasjonen er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Søknaden om dispensasjon for grad av utnytting og avstand til nabogrense er begrunnet med følgende: 1. Vedbod: behov for plass til ved, redskaper og verktøy 2. Inngangsparti: hindre at det driver snø og kulde inn i boligen om vinteren 3. Vinterhage: skjerme mot innsyn fra nabo. De følte seg overvåket da naboen satte inn nye vinduer. Det vises til at det tidligere har stått et vedhus på samme sted. Hensynet bak bestemmelsen om grad av utnytting er å få tilnærmet lik utnytting av eiendommene med en harmonisk bebyggelse, sikre lys og luft mellom bygningene samt å sikre uteoppholdsareal på eiendommene. Hensynet bak bestemmelsen om avstand til nabogrense er å sikre en viss avstand mellom nabobebyggelse både av brannvernhensyn og for å sikre lys og luft mellom bygg. Bebyggelsen på Hylla består av eldre og tett trehusbebyggelse der endringer ofte medfører tiltak nærmere nabogrense enn fire meter. Det er derfor viktig med god dialog for et godt naboskap. I dette tilfellet har naboene dessverre kommet i konflikt etter at tiltakene er utført og uten at de nødvendige avtaler ble gjort på forhånd. Når det gjelder terskelen for å dispensere fra avstandskravet viser vi til et utvalg av Sivilombudsmannens uttalelser som viser at terskelen for dette skal være svært høy. Vedr. dispensasjon fra avstandskravet i pbl 29-4 har Sivilombudsmannen uttalt følgende: Sak 2011/1023: «Ombudsmannen uttalte at forbudet mot bygging nærmere nabogrensen enn fire meter innebærer at lovgiver har foretatt en avveining av interesser. Det må da utvises tilbakeholdenhet med å dispensere fra dette. At ulempene naboen vil oppleve er beskjedne vil derfor ikke være et selvstendig argument for at dispensasjon skal gis etter pbl Tiltakshaver må kunne påvise relevante fordeler ved dispensasjon. En slik fordel må være tilstrekkelig spesifisert og klart angitt, og den må ligge innenfor de rammene plan- og bygningsloven setter». Sak 2009/1336: «Et forbud i loven mot bygging nærmere enn 4 meter fra nabogrensen innebar at lovgiver allerede hadde foretatt en avveining av interesser. Utgangspunktet er at borgerne skal kunne innrette seg i tiltro til dette byggeforbudet. Skal det gis dispensasjon fra lovregelen, er det ikke tilstrekkelig at hensynene bak bestemmelsen ikke blir skadelidende. Søkeren må i tillegg påvise positive grunner for dispensasjon. At tiltaket ikke ellers er i strid med lov eller plan utgjør ikke noen «særlig grunn» til dispensasjon fra avstandskravet». Sak 2011/3124 (vedrørende bygging av veranda nærmere nabogrense enn 4 meter): «Tiltakshavers ønske om en større veranda fremstår imidlertid som et personlig hensyn. Slike hensyn har normalt ikke «avgjørende vekt i dispensasjonssaker etter plan- og bygningsloven», se Ot.prp. nr. 32 ( ) s For at slike behov i det konkrete tilfellet skal kunne tillegges vekt, må det også vurderes hvorvidt dette behovet kan tilfredsstilles i harmoni med lovens hovedregel om minimum fire meter avstand til nabogrense. Se også uttalelsen SOM om dette. Ut i fra de vedlagte bildene Side 5 av 5

15 , saksnr. 2013/ og tegningene i saken kan det se ut som om det er mulig med en mindre utvidelse av verandaen mot sør i harmoni med avstandsregelen i plbl nr. 2. Det er derfor vanskelig å forstå at tiltakshavers ønske om en større utvidelse av verandaen, skal gå foran forbudet i plbl nr. 2». «Videre finner jeg grunn til å kommentere fylkesmannens anførsel om at tiltakshavers nabo måtte påregne en slik utvidelse av verandaen. At man må påregne en viss utvikling i tettbebygde strøk, slik at utsikt og solforhold endres, er et alminnelig utgangspunkt når det gjelder fortetning innenfor de rammene som er stilt opp i lov og plan. Når det gjelder bygging i strid med det lovbestemte kravet om fire meters avstand til naboeiendommer er utgangspunktet motsatt borgerne skal kunne innrette seg i tiltro til de bestemmelsene som fremgår av loven». Vurderinger fordeler og ulemper ved tiltakene 1. Vedbod. Boden rammer inn og skjermer den private gårdsplassen fra arealet til Velforeninga som er regulert til allmennyttig formål og motsatt. Boden ligger lenger fra veg enn eksisterende våningshus og vil ikke ha vesentlig innvirkning på siktforholdene selv om den medfører at inn- og utkjøring fra gårdsplassen blir noe smalere. Boden sammen med inngangspartiet medfører en grad av utnytting på ca. 28 % og betinger dispensasjon fra Kommunedelplanen for dette. Vi kan imidlertid ikke se at det er ulemper knyttet til dette da ny arealplan for kommunen har vedtatt en økt grad av utnytting til 30 % BYA og det ligger innenfor dette. En godkjenning av vedboden forutsetter imidlertid en skriftlig erklæring med samtykke til plassering nærmere nabogrense enn 4 meter fra Hylla velforening og en skriftlig tillatelse fra Inderøy kommune som grunneier. Saksbehandler har vært i kontakt med enhet for kommunalteknikk vedrørende dette og de har lovt å se på saken og de vil blant annet sjekke opp evt. konflikt med sluk. Vi har så langt ikke mottatt noen avklaring men setter det som en av flere vilkår for å godkjenne tiltaket. Evt. skader på ledningsnett som følge av tilbygget må dekkes av tiltakshaver og at kommunen påtar seg ikke ansvar for eventuelle skader på vedboden som følge av arbeider på ledningsnettet. Tiltakshaver må selv avklare med enhet for kommunalteknikk og skaffe nødvendig tillatelse og erklæring fra velforeningen for at vedboden skal kunne bli stående. Det forutsettes videre at vedboden enten er utført eller blir istandsatt i henhold til TEK 11-6 tilsvarende det som er beskrevet under i pkt. 2 for inngangspartiet. 2. Inngangsparti Inngangspartiet vurderes ikke å komme i konflikt med de hensyn loven eller planen skal ivareta. Det forutsettes at dette er utført eller at det innen kort tid blir istandsatt slik at det kommer i henhold til tekniske forskrifter TEK 11-6 andre ledd som sier følgende: Mellom lave byggverk skal det være minimum 8,0 m innbyrdes avstand, med mindre det er truffet tiltak for å hindre spredning av brann mellom byggverkene i løpet av den tid som kreves for rømning og redning i det andre byggverket. Bestemmelsen kommer ikke til anvendelse for lave byggverk som samlet utgjør én bruksenhet. Veiledningen til TEK10 angir at avstanden mellom bygningene kan være mindre enn 8,0 m når bygningene er skilt med branncellebegrensende bygningsdel. Bygninger i brannklasse 1, for eksempel frittliggende og sammenkjedede eneboliger eller rekkehus inntil to etasjer med mindre avstand til nabobygning enn 8,0 m, må ha branncellebegrensende bygningsdeler med brannmotstand EI 30 eller bedre. Se for øvrig vedlegg for mer om yttervegger og tak i trehus med 30 minutters brannmotstand. 3. Vinterhagen er oppført i eller over nabogrense. Plan- og bygningsloven sier følgende om privatrettslige forhold: Privatrettslige forhold Side 6 av 6

16 , saksnr. 2013/ Med mindre annet følger av loven her, skal bygningsmyndighetene ikke ta stilling til privatrettslige forhold ved behandling av byggesøknader. Dersom det framstår som klart for bygningsmyndighetene at tiltakshaver ikke har de privatrettslige rettigheter søknaden forutsetter, kan søknaden avvises. Eventuell tillatelse etter denne lov innebærer ingen avgjørelse av privatrettslige forhold. Kommunen kan fastsette frist for tiltakshaver for supplering av søknaden. Hvorvidt den er plassert over grensen er ikke klart og dette er et privatrettslig forhold kommunen ikke tar stilling til. Det opplyses at det tidligere har stått et vedhus på samme sted, Inderøy kommune har for øvrig ingen registreringer eller opplysninger om dette og vi kan ikke se at det er relevant for behandlingen av vinterhagen. Våningshuset ligger i nabogrense og det kan slik argumenteres for at tiltaket ikke kommer nærmere nabo enn eksisterende våningshus allerede gjør, med mindre det kommer over grensen. Det er imidlertid klart at tiltaket medfører både et behov for dispensasjon for utnyttingsgrad, avstand til veg og pbl 29-4 avstand til nabogrense. Som Sivilombudsmannen uttaler i de sakene vi her har vist til så skal terskelen for å dispensere fra avstandskravet være høy og det skal foreligge klare fordeler ved tiltaket utover tiltakshavers personlige behov. Vi kan ikke se at det er tilfellet her. Nabo Larsens bygning ligger allerede i nabogrensen med vinduer mot tiltakshavers inngangsparti og Inderøy kommune har stor forståelse for tiltakshavers ønske om å skjerme for innsyn fra naboen. En markise eller lignende løs eller midlertidig innretning som ikke krever byggesaksbehandling kan muligens være en løsning for å skjerme seg mot innsyn. Tiltaket vurderes å komme klart i konflikt med de hensyn både loven og planen skal ivareta både når det gjelder brannsikkerhet og hensynet til lys- og luft. Vi kan ikke se at det foreligger grunnlag for dispensasjon for tiltaket. Konklusjon 1. Vedbod: Etter en samlet vurdering kan bygningsmyndighetene se at fordelene ved dispensasjonen er klart større enn ulempene. Det foreligger grunnlag for dispensasjon. Med hjemmel i pbl 19-2 gis det dispensasjon med fra Kommunedelplan for Røra/Hylla , bestemmelsenes pkt. 1-2 for avstand til veg og grad av utnytting. Det forutsettes at det ettersendes samtykkeerklæring fra Hylla velforening og skriftlig tillatelse fra grunneier Inderøy kommune. 2. Inngangsparti: Søknad om tilbygg inngangsparti godkjennes etter plan- og bygningslovens Tiltaket skal være utført i henhold til TEK Med hjemmel i pbl 19-2 gis det dispensasjon med fra Kommunedelplan for Røra/Hylla , bestemmelsenes pkt. 1-2 for avstand til veg. 3. Vinterhage: Etter en samlet vurdering kan ikke bygningsmyndighetene se at fordelene ved dispensasjonen er klart større enn ulempene. Det foreligger ikke grunnlag for dispensasjon for etablering av vinterhage. Oppføring av vinterhage i nabogrense avslås. Avslaget er hjemlet i plan- og bygningslovens pbl 29-4 avstand til nabogrense og Kommunedelplan for Røra/Hylla , bestemmelsenes pkt. 1-2 vedrørende grad av utnytting. Side 7 av 7

17 , saksnr. 2013/ Inderøy kommune gjør for ordensskyld oppmerksom på at naboens vinduer er godkjent i forbindelse med oppføring av tilbygget på naboeiendommen og at de senest framgår på tegninger i en byggesak fra 2003 der Inger Tønne har signert for mottatt nabovarsel. Videre vises vinduene på flyfoto fra 2007 samt kommunens bilder fra Vi ser imidlertid av vedlagte bildedokumentasjon at det i mellomtiden er skjedd endringer på naboens fasade som medførte at vinduene i en periode var tildekket av panel. Naboens vinduer er imidlertid ikke gjenstand for vurdering i denne saken. Øvrige opplysninger: Dersom det under arbeidene påtreffes kulturminner av noe slag, må arbeidet stanses og vernemyndighetene varsles. Tiltaket skal gjennomføres i samsvar med reglene i plan- og bygningsloven og teknisk forskrift. Tiltakshaver er selv ansvarlig for riktig prosjektering og utførelse av tiltaket. Tillatelsen taper sin gyldighet hvis arbeidet ikke er satt i gang innen 3 år. Det samme gjelder hvis arbeidet innstilles i lengre tid enn 2 år, jfr. pbl Tiltaket kan ikke tas i bruk før kommunen har gitt ferdigattest/midlertidig brukstillatelse. Når tiltaket er ferdig skal den tiltakshaver bekrefte at tiltaket er utført i samsvar med tillatelsen og gjeldende bestemmelser. Dette gir grunnlag for kommunens ferdigattest. For behandling av søknaden skal det betales gebyr for saksbehandling og evt. tilknytning for vann og avløp jfr. gjeldende betalingsregulativ. Beløpet bes innbetalt til Inderøy kommune på tilsendt giroblankett. Vedtaket kan påklages, jfr. Forvaltningslovens 28. Klagefristen er 3 uker fra den dag dette brevet kom fram. Klageinstans er kommunen, ved opprettholdelse av vedtak videresendes klagen til fylkesmannen for endelig avgjørelse. Saken refereres i førstkommende møte i Hovedutvalg for teknisk, miljø og naturforvaltning. Med hilsen Inger Johanne Todal Morset Byggesaksbehandler Kopi til: Frode Larsen Hyllavegen INDERØY Hylla velforening Hyllavegen INDERØY Side 8 av 8

18 Arkivsak. Nr.: 2012/ Saksbehandler: Brit Alvhild Haugan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur 82/ Sandvollanvegen 630. Klage på tillatelse til oppføring av garasje. Rådmannens forslag til vedtak Vedtak vedrørende tillatelse til tiltak garasje og terrengendring, gnr. 222/24, av endres ikke. Det foreligger ikke vesentlig nye opplysninger som endrer ved forutsetninger og vurderinger. Begrunnelse for øvrig fremgår av saksutredning. Saken oversendes Fylkesmannen i Nord-Trøndelag for endelig avgjørelse. Vedlegg 1 Vedtak om byggestopp for garasje, sak 12/ Byggetillatelse. Pop Dan Calin - garasje - Sandvollanvegen Klage på vedtak vedr. godkjenning av garasje - Knut Hoås 4 Svar på spørsmål til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag fra Pop Dan Calin, Fylkesmannen opprettholder sitt vedtak Bakgrunn Saken gjelder bygging av garasje på eiendommen gnr/bnr 222/24, hvor kommunen i 2012 ga byggetillatelse til en garasje på 45 m2 inntil 1 m fra nabogrense. Etter klage fra nabo opphevet Fylkesmannen kommunens vedtak. Etter at de feil og mangler Fylkesmannen påpekte i sin behandling er rettet/bedre dokumentert, har kommunen gitt ny byggetillatelse for samme garasje.

19 Knut Hoås har etter fullmakt fra nabo Julie Nordgård igjen klaget på kommunens vedtak, og saken tas opp til ny behandling i kommunen i samsvar med forvaltningsloven 33, før den eventuelt oversendes Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Hovedspørsmålet i saken er om det kan gis tillatelse til bygging av garasje såpass nær naboens gamle driftsbygning som står i eiendomsgrensen. Driftsbygningen var forutsatt revet da den nye tomta ble opprettet i 1992, men dette har aldri blitt gjennomført. Det vises til saksutredning og byggetillatelse datert (Vedlegg 3) for ytterligere bakgrunnsopplysninger om saken. Klage på kommunens vedtak fra Knut Hoås, datert : Indrøy kommune mottok klage på vedtaket fra Knut Hoås, med fullmakt fra grunneier Julie Nordgård. Klagebrev er vedlagt saken i sin helhet (Vedlegg 1). I brevet står blant annet følgende punkter: 1. Adkomst til driftsbygning igjennom 20 år går fra areal hvor ny garasje oppføres. Det foreligger gjensidig muntlig avtale om adkomst til driftsbygningen. 2. Plassering av garasje reduserer mulighet for vedlikehold av eksisterende driftsbygning etter gjeldende HMS-krav. 3. Oppføring av garasje skaper usikkerhet om brann- og sikkerhet for driftsbygning. Det er ikke utført ROS-analyse for å ivareta skadesikkerheten. 4. Det er i ettertid oppført bod uten søknad på tomt som var aktuell for oppføring av ny garasje. Dette arealet var opprinnelig tiltenkt garasjeplassering. 5. Hevder at vedtak var skjult for eier av gbnr. 222/10. Vedtak er fattet dager etter at Fylkesmannen opprettholder sitt vedtak. I klagen kreves det full byggestopp for videre utbygging av garasje. Vurdering Når det gjelder det administrative vedtak som foreligger av er dette vurdert med grunnlag i ny søknad med redegjørelse av tiltakshaver. Det vesentlige i den nye søknaden er at det søkes om dispensasjon fra avstandskravet i henhold til plan- og bygningsloven 29-4 for plassering av garasje 1,4 meter fra naboeiendommen gbnr. 222/10. Avklaring for punkt 5: Som klager Knut Hoås påpeker i punkt 5 er datoen for når nytt administrativt vedtak er fattet av Inderøy kommune gjort ca. en uke etter at Fylkesmannen skrev brev til tiltakshavere, av Det påpekes her at dette ikke er et nytt vedtak fattet av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, men svar på en henvendelse fra tiltakshaverne Adriana og Pop Dan Calin i forhold til Fylkesmannens tidligere vedtak av Det er den nye søknaden med søknad om dispensasjon som er behandlet i Inderøy kommunes administrative vedtak av Bygningsmyndigheten har forståelse for at dette kan gi grunnlag for spekulasjon og misforståelse også med tanke på tidssammenfallet da saken for øvrig har dratt ut i tid. Brevet fra Fylkesmannen av har Inderøy kommune mottatt til orientering den , brevet er mottatt under forarbeidene til vedtak av og er hensynstatt i saksbehandlingen uten at dette har hatt vesentlig betydning for vedtaket. Det påpekes at det er den nye søknaden med dispensasjonssøknad som er behandlet i Inderøy kommunes administrative vedtak av

20 Avklaring for pkt. 1: Når det gjelder adkomst til driftsbygningen er dette redegjort for i vedtak av Bygningsmyndigheten har i vedtaket vurdert adkomsten til eiendommen gbnr 222/24 og funnet at det er dokumentert adkomstrett for eiendommen. Samtidig er tiltaket vurdert i henhold til fremtidig adkomst for eiendommen gbnr 222/10 i henhold til tinglyst rettigheter og mulig fremtidig utbygging i samsvar med kommuneplanens arealdel. Når det gjelder adkomst for den ene døra til driftsbygningen og eventuelle muntlige avtaler om en slik adkomstveg, vil kommunen påpeke at dette vil være et privatrettslig forhold som bygningsmyndigheten ikke direkte vil vurdere. Bygningsmyndigheten skal påpeke klagers ulemper ved plassering av garasje samtidig som tiltakshavers ønsker opp imot loven bestemmelser skal vurderes. Driftsbygningen har flere dører og porter, og det er mulig å komme til bygget fra de andre sidene. Atkomsten til den omtalte dør vil også være tilgjengelig etter oppføring av garasje. Avklaring for pkt. 2: Forholdet til fremtidig vedlikehold av eksisterende garasje er vurdert i vedtaket, grunnlaget for Inderøy kommunes vurdering til dette er uttalelser fra Sweco AS ved avdelingsingeniør Thor-Inge Morken. Klager hevder at så lenge garasjen er plassert der den er i dag fraskriver eier av eiendommen gbnr 222/10 seg alt ansvar for vedlikehold av driftsbygningen. Inderøy kommune vil ta dette til etterretning i forhold til en parallell sak kommunene behandler i forhold til manglende vedlikehold for eksisterende driftsbygning på eiendommen gbnr. 222/10, sak 2013/2053. Som tilsvar til dette har Inderøy kommune mottatt brev med bilder fra tiltakshaver som viser til at typegodkjent stillaser klasse 3 for fasadestillas og taksikring er plassert mellom bygg på 1,4 meter som er avstand til nabogrense og avstand mellom garasjebygg og den eksisterende driftsbygning. Avklaring til pkt. 3: ROS-analyse er en faglig risiko- og sårbarhetsanalyse hvor en kartlegger sannsynligheten og konsekvenser av uønskede hendelser. En full ROS-analyse er ikke foretatt og er heller ikke aktuelt, men tiltaket er vurdert i forhold til å unngå uønskede hendelser hvor de viktigste nevnes her. I forhold til brannforebyggende tiltak er det i tillatelsen gitt vilkår til dispensasjon fra avstandskravet på 1,4 meter. Vilkåret er referert til en pre-akseptert bygningsteknisk løsning nettopp med tanke på å unngå en uønsket hendelse som brann. I henhold til anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk: «Skillekonstruksjon mellom garasjen og bygning på naboeiendommen (annen bruksenhet) må ha brannmotstand minst EI 30 for de delene av garasjen hvor avstanden er mindre enn 2,0 m til nabobygning.» Når det gjelder andre uønskede hendelse som sikring med hensyn på skadedyr, og manglende vedlikehold av bygg opp mot skader dette vil kunne påføre dyr og mennesker, er det ikke tatt direkte hensyn til dette i vedtaket. Dette vil gjelde den parallelle saken med tanke på den eksisterende driftsbygningen som står på klagers eiendom gbnr. 222/10. Garasjens plassering i forhold til adkomst og fremtidig vedlikehold av driftsbygning er vurdert i saken. Terrengendringer ved plassering av garasje er et annet moment som er vurdert i saken. Området som eiendommen ligger er det ikke kartlagt som rasutsatt område, hverken i forhold til kvikkleir eller flomfare. Med tanke på størrelsen av terrenginngrep er dette vurdert og godkjent i henhold til plan- og bygningsloven Plassering av bygget i terrenget er vurdert og godkjent i tillatelsen i henhold til plan- og bygningsloven 29-2.

21 Tiltakets plassering med inngrep er også vurdert i henhold til Naturmangfoldloven. Det foreligger ingen kjente verneverdier med tanke på dyr eller plantearter i området, og kommunen vurdere ikke tiltaket som negativt for miljøet. Med bakgrunn i dette vurderer Inderøy kommune at det er foretatt en tilstrekkelig analyse for uønskede hendelser før vedtak om tillatelse for oppføring av garasje er foretatt. Avklaring til pkt. 4: Når det gjelder klagers anmerkning til tiltakshavers plassering av bod gjelder dette et uthus mindre enn 15 kvm. For plassering er uthuset foreligger naboerklæring for plassering fra eier av naboeiendommen gbnr 222/18. Uthuset er forelagt kommunen i sak 13/1646 og i henhold til byggets størrelse og formål er tiltaket vurdert og godkjent i henhold til forskrift til plan- og bygningsloven SAK 4-1, i forhold til plassering er denne godkjent i henhold til plan- og bygningsloven 29-4 litra a). Når det gjelder klagers merknader til at uthus er plassert på det areal som er avsatt til garasje, foreligger det ingen regulert plassering for fremtidig garasje på boligeiendommen gbnr 222/14. Bygningsmyndigheten har ut ifra dette vurdert tiltakshavers planer for eiendommen er i henhold til plan- og bygningsloven Byggestopp: I henhold til klagers krav om byggestopp for videre byggearbeider for garasje er denne vurdert av bygningsmyndigheten i Inderøy kommune i henhold til Forvaltningsloven 42. Bygningsmyndigheten har i epost av krevd utsatt iverksetting (byggestopp) for tiltaket inntil klagesaken er endelig avgjort. Konklusjon Klage på vedtak for oppføring av garasje på boligeiendom gbnr. 222/24 med dispensasjon fra avstandskravet i plan- og bygningsloven 29-4 i vedtak av er vurdert. Det er ikke funnet nye momenter i klagen som tilsier at tidligere vedtak med tillatelse bør avslås eller endres. Vedtak med saksutredning oversendes Fylkesmannen i Nord-Trøndelag for endelig avgjørelse.

22 file:///c:/ephorte/ephortetemp/pdfdocproc/ephorte-ind-p/78769_fix.html Side 1 av I sak 12/2376 har Inderøy mottatt klage på vedtak av I klagen fra Knut Hoås er det bedt om byggestopp for videre arbeider ved garasjen. Inderøy kommune har vurdert klagen med de konsekvenser dette vil kunne ha for begge parter. Vi har konkludert med utsatt iverksetting av kommunens vedtak om byggetillatelse for garasje, slik at byggearbeidene ikke skal iverksettes inntil klagen er avgjort i samsvar med forvaltningsloven 42. Med hilsen Brit Alvhild Haugan

23 Vår dato Vår referanse / Saksbehandler Deres referanse Brit Alvhild Haugan, Pop Dan Calin Pop Sandvollanvegen INDERØY Pop Dan Calin - 222/24 - garasje - Sandvollanvegen 630 Gnr/Bnr/Fnr/Snr.: 222/024 Tiltakshaver: Pop Dan Calin Tiltakets art: Oppføring av garasje Adresse: Sandvollanvegen 630 Bruksareal i m2: 45,5 m2 Det vises til søknad om godkjenning for ferdigstillelse av garasje på boligeiendom, dette i henhold til søknad med tegninger av Bygningsmyndigheten har fattet følgende Vedtak: I medhold av plan- og bygningsloven 19-2 gis dispensasjon fra Plan- og bygningsloven 27-4 for plassering av garasje inntil 1,4 meter fra eiendomsgrense, som vilkår for dispensasjon forutsettes at: Brannforebyggende tiltak tilfredsstiller kravene til brannskille jfr. Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk. I medhold av plan- og bygningsloven godkjennes søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett, jfr. planog bygningsloven 20-2, tillatelsen er gitt under følgende forutsetninger: Vedlagte tegninger i søknad av henhold til søknad legges til grunn for tillatelsen. Saksopplysninger: Søknaden omfatter søknad fra Dan Calin Pop om godkjenning av garasje til boligeiendom, dette i henhold til søknad med vedlagg av 18.august Garasjen har et bebygd areal BYA på 48 m2, og bruksareal BRA på 45,5 m2. Garasjen har en mønehøyde på 5,0 meter og gesimshøyde på 3,0 meter. Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Vennalivegen 7, 7670 Inderøy Inderøy Rådhus E-post Vennalivegen 7 Telefaks Org.nr postmottak@inderoy.kommune.no NO

24 , saksnr. 2012/ Planstatus: Kommuneplanens arealdel for Inderøy kommune, vedtatt Eiendommen er avsatt til LNF-område med spredt boligbebyggelse. Dispensasjon fra plan- og bygningsloven 29-4 Avstand til nabogrense er i henhold til søknad som tidligere, det vil si 1,4 meter fra eiendomsgrensen samt eksisterende driftsbygning på naboeiendommen gbnr. 222/10. Søknaden krever dispensasjon i henhold til plan og bygningsloven 29-4, litra b. Det foreligger ingen erklæring om plassering av bygget fra nabo Julie N. Nordgård og søknad om plassering av bygget i samsvar med plan og bygningsloven 29-4, litra b må vurderes i henhold til planog bygningsloven I henhold til tidligere søknad fra 2012 er utforming tilnærmet identisk med en presisering og tilpassing til Fylkesmannens krav i brev av Vedtak av 2012: Søknad om oppføring av garasjen ble først forelagt Inderøy kommune i søknad av Til søknaden forelå en merknad til nabovarsel fra Knut Hoås, dette etter fullmakt fra eier av naboeiendommen Julie Nordgård, gbnr. 222/10. På klagers eiendom står en eldre driftsbygning i eiendomsgrensen mellom de to eiendommer, avstand mellom de to bygninger ble i henhold til søknad fra 2012 ca 1 meter. I henhold til merknadene fra Knut Hoås inneholdt disse blant annet følgende: Det er ikke reguleringsplaner med bestemmelser for området som gir muligheter for bygging av garasje med de inntegnede avstander. Garasjen ligger for nært driftsbygning. Kravet er 8m. Garasjen ligger for nær grenselinjen. Kravet er 4m. Plasseringen gjør store inngrep i terrenget og vil medføre rasfare i terrenget og utglidning av grunnmur på driftsbygning. Tegninger gir heller ingen indikasjon på fasader og form. Tegninger tilfredsstiller ikke kravet til dokumentasjon. Veien inn til eiendommen har heller ikke endelig avklart med eier av eiendommen 222/10, når det gjelder adkomst til eiendommen 222/24. Det er ikke beskrevet fargevalg som skal benyttes på bygninger for å tilpasse dette til området slik kravet er. Valg av farger kan ikke gjøres tilfeldig verken på bolig eller garasje. Inderøy kommune fikk nye tegninger av garasjen og ga i vedtak av byggetillatelse for terrengendring og oppføring av garasje, med bruksareal og bebygd areal mindre enn 50 m 2. Tillatelse til plassering ble gitt i medhold av plan- og bygningsloven 29-4 litra b), da bruksareal og bebygd areal var mindre enn 50 m2, samt at tiltakshaver står ansvarlig for at tiltaket utføres i henhold til lov og forskrift til plan- og bygningsloven. Det ble samtidig gitt tillatelse til plassering nærmere nabogrensen enn 4 meter i henhold til pbl. 29-4, litra b). Vedtaket ble påklaget av Knut Hoås i brev av med blant annet følgende krav til plassering: Garasje må plasseres i en avstand på 8 meter fra eksisterende driftsbygning. Klagen ble behandlet i Hovedutvalg Natur i sak 60/12, av Hvor følgende vedtak ble fattet: «Byggetillatelse av for oppføring av garasje på boligeiendom gbnr. 222/24 opprettholdes.». Side 2

25 , saksnr. 2012/ Garasjebyggingen ble igangsatt av tiltakshaver høsten 2012 og den faktiske avstand mellom byggene er 1,4 meter. Fylkesmannen opphever kommunens vedtak Fylkesmannen i Nord-Trøndelag opphevet kommunens vedtak i sak 12/5095, av I sammendraget konkluderer Fylkesmannens med at plassering av garasje vil føre til vesentlig ulempe for klageren i saken. Dette begrunnes blant annet med klagers ulemper ved bruk av driftsbygningen ved plassering av garasje som omsøkt. I henhold til Fylkesmannens vedtak har ikke kommunen vurdert klagers ulemper tilstrekkelig i forhold til plassering og høyde i forhold til den lovbestemte avstand til nabogrense på 4 meter, dette blant annet i henhold til klagers merknader for adkomst til driftsbygning for en inngang, redusert mulighet for vedlikehold samt brannfaren og vurdering av brannkrav. Øvrige momenter som Fylkesmannen tar opp i sin vurdering er spørsmålet til vegrett for eiendommen gbnr 222/24, spørsmålet til plassering av tiltaket på tomta og terrengendringer. Kort redegjørelse etter Fylkesmannens vedtak: Inderøy kommune mottok den ny søknad med nabovarling for oppføring av garasje, hvor del av garasjetak nærmest driftsbygningen er planlagt med flatt tak. Sammen med søknaden foreligger fotomontasje og redegjørelse av planlagt bygg. I brev av til tiltakshaver og Inderøy kommune fra Knut Hoås sies bland annet følgende: «Hovedregel om at bygget skal plasseres 4 m fra grense, ref gjeldende rundskriv og fylkesmannens vurdering av store ulemper for eier av 222/10. Da bygget plasseres nærmere på bakgrunn av brann og vedlikehold. Det fremlagte forslag tilfredsstiller ikke forholdene rundt vedlikehold og brannsikkerhet. Det er kun taket som er kappet det vil ikke eier av gbnr 222/10 akseptere. Adkomsten til driftsbygning er ikke ivaretatt i det fremlagte forslag fra eier av eiendommen 222/24. Adkomst til eiendommen gbnr 222/24 er ikke fremlagt og dokumentert.» «For øvrig må det fremlegges fullstendige tegninger som ivaretar de normkrav til tegninger og at dispensasjonssøknaden fremmes i henhold til gjeldende formkrav. Den fremlagte søknad om dispensasjon er en tilfeldigløsning med utgangspunkt i at det er oppført ulovlig bygg. Det videre arbeidet må ta utgangspunkt alle partenes faktiske krav til slik bygging.» Søker har gitt tilsvar i epost av 14.mai 2013: «Naboen min har uttrykket seg skriftlig om nødvendigheten av låveriving ved disse anledninger: I 1992 i fradelingsprosessen, er det foreslått eiendomsoverføring fra 222/10 til 222/24. I mars 2013 med et forslag om låveriving gjennomført av eieren av gbnr. 222/2, uten kostnader for eier av 222/10.» Naboen min har uttrykket seg skriftlig, forstyrret av manglende tilgang for en hypotetisk renovering eller vedlikehold av låven i klage til byggetillatelse i juni 2012, besøk på byggeplassen i januar 2013, og svar på nabovarsel i april Til støtte for vår byggesøknad står vedlagte godkjenning fra Per Morten Holmen, eier av 222/13 for bygging av en omkjøring til adkomstveg.» Side 3

26 , saksnr. 2012/ Inderøy kommune avventet denne søknaden med bakgrunn i innkommet klage på eldre driftsbygning, hvor et eventuelt rivningspålegg etter Plan- og bygningsloven 31-5 måtte avklares først, jfr. sak 2013/2053. Dagens situasjon: I søknad av 18. august presiserer tiltakshavere Adriane Pop og Dan Calin Pop at utforming av taket vil være saltak for hele bygget i henhold til den opprinnelige søknaden fra 2012, hvor mønehøyde er ca 5,0 meter og gesimshøyde ca 3,0 meter. I redegjørelse til søknaden sies følgende i forhold til nye fakta som er relatert til Fylkesmannens vedtak av : Vi har godkjenning for bygging av veg til vår eiendom av nabo Per Morten Holmen. Vi erklærer at veggen som står mot fjøset vil bli utført i samsvar med B30. Vi erklærer at total høyde til garasjen blir 5 meter. Fylkesmannens bemerkning relatert til avstand mellom grense og midlertidig lagring av jord lager er tatt til hensyn. Det er vedlagt tegning som viser planlagt løsning som viser Sandvollanvegen 630 terrasser. Den sender Knut Hoås oss et forslag som bekrefter tidligere forslag. Her står: «På bakgrunn av dagens plassering av garasje på 222/24 må driftsbygningen fjernes på bakgrunn av vedlikehold og adkomst.» og «Eier av 222/10 vil på sikt måtte stette opp en annen tilpasset enhet for å eventuelt ivareta sin behov.» I vår oppfatning bruker knut Hoås klagerett til å peresse oss for en fjøsriving for å kunne bygge vår garasje, dette bekreftes i forslag far : «eier av eiendommen 222/24 fjerner driftsbygningen uten kostnad for eier av 222/10.» I henhold til fradelingssøknad fra og forslag fra og forslag fra synes vi at Inderøy kommune har vurdert riktig fjerning av driftsbygning og har gitt rett tillatelse for garasje bygging. I henhold til planer fra 2009 foreligger planer om å bygge vei og lekeplass der hor fjøsen nå står. I forslag sendt oss den foreslår Knut Hoås at vi kan bygge vår garasje halvt på vår tomt og halvt på Julie Nikoline Nordgård sin eiendom og at det blir en «Dette forutsetter at det overføres eiendom fra 222/10 til 222/24 gjennom en omforent avtale», jfr. kart av Vi erklærer at frem til dato vi vet ikke at det finnes en avtale som garanterer adkomst til fjøs over vår eiendom. På den bakgrunn synes vi at vår nabo ikke adkomst til fjøsdøra over vår eiendom. Under befaring ville ikke Frode Finstad se dokumenter som støttet vårt syn om plassering av garasje ved befaring. Vi synes at Inderøy kommune har riktig oppfatning om Knut Hoås intensjon om å rive fjøsen og gi oss byggetillatelse. Tvert imot Fylkesmannens vedtak som ikke tar hensyn til fakta og som faktisk tvinger oss å godta naboens utpressing. I søknad om dispensasjon fra avstand mindre enn 4 meter til eiendomsgrense sies følgende: Med bakgrunn i at bygging av garasje ble tvangsmessig stanset, vil vi ha behandlet denne søknaden om dispensasjon fra plan- og bygningslovens krav til avstand fra nabogrense. Slik at vi berger de verdier som er satset i bygget, både økonomisk, dette er jo også god samfunnsøkonomi. Vår garasje vil forskjønne heimen vår, gjøre tunet funksjonelt og skape en trygg aktivitesplass for barn og oss selv. I forhold til brannrisiko vil vi endre byggemåten i fasade og tak som vender mot «nabofjøs». Vedlagte bilder viser at grunnen er fjell og at det ikke er risiko for utrasing der tomteutgravingen er høyest. Den fjellgrunn som finnes gjør oss forsiktig med å rive med sprenging eller pigging på grunn av vibrasjonene som kan skade «nabofjøsen». Side 4

27 , saksnr. 2012/ Minner samtidig om at forutsetningen fra tomtedelingen i sin tid var at nabofjøse skal rives. Sundt bondevett tilsier at «nabofjøsen» ikke fyller noen funksjon ut over å skjemme ut nabolaget og være arena for ulykker og personskader. Klager og merknader til tiltaket i brev fra Knut Hoås i forbindelse med vedtak i 2012, samt klager til ny søknad i 2013 samt krav om rivning av igangsatt bygging i brev av vil bli vurdert i saken. Historikk for eiendommen gbnr 222/24. I 1992 ble tunet med eksisterende bolighus på ca 1 mål omsøkt fradelt fra eiendommen gbnr 222/10 av eier Julie N. Nordgård. Adkomstveg: I henhold til søknad skulle adkomst være ved utvidet bruk av eksisterende avkjørsel. Og sammen med søknaden foreligger godkjenning fra Statens vegvesen på utvidet bruk av avkjørsel fra riksveg 761 samt tinglyst erklæring om vegrett for de øvrige eiendommer som adkomstvegen berører. Ved fradelingsaken i 1992 foreligger mangler erklæring fra hovedbølets eier Julie N. Nordgård for utvidet veirett over gbnr 222/10 for fradelt eiendom 222/24. Driftsbygning: I fradelingssøknaden fra 1992 fremgår det blant annet følgende i søknaden fra Julie Nordgård: «Jeg ønsker å fradele eksisterende hus med tomt da jeg har som mål å sette opp en mer praktisk boenhet. Ved denne fradelingen vil en også bidra til å oppnå målsettingen med økt bosetning ut i distriktene. Den utarbeidede situasjonsplanen tilsier at fjøset må rives noe som allikevel vil fremtvinge seg i fremtiden på grunn av den dårlige forfatning det har. Bolighuset derimot er det bra standard på.» I henhold til møtebok i Landbruksnemda med deling etter Jordloven ble det i vedtak, i sak 202/92, gitt tilrådning til at Julie Nordgård fikk fradelt våningshuset på eiendommen Åsly, gbnr. 222/10. Fylkeslandbrukskontoret har tidligere i sak 93/89 innvilget generelt fritak fra boplikten. I saksfremlegget av anføres at eier opplyser at målet er å sette opp en ny og mer praktisk boenhet, hvor planen er å rive uthuset på eiendommen. Side 5

28 , saksnr. 2012/ Fradelingen ble foretatt med utsending av målebrev etter forretning den I henhold til målebrevet går grensen mellom eiendommene i veggen for driftsbygningen i en lengde av 9,53 meter, dette langs fasaden mot sørvest. For øvrig går grensen skrått mot nordøst, slik at del av gårdsvei til våningshus liggende igjen på eiendommen gbnr 222/10. Adkomstveg: Inderøy kommune mottok søknad fra Dan Calin Pop, av , for omlegging av gårdsvei. I henhold til situasjonsplan og avtale med nabo foreligger det erklæring og nabogodkjenning for omlegging av gårdsveien slik at denne går direkte mellom gbnr. 222/24 og naboeiendommen gbnr. 222/13, med eier Per Morte Holmen. I henhold til situasjonsplan vil veien gjøre en liten knekk utenom gbnr 222/10. Omlegging av adkomstvei i henhold til situasjonsplan fra Dan Calin Pop vil omfatte de siste 10 meter av privat vei uten at veien berører eiendommen gbnr. 222/10. Tiltaket vil ikke berøre dyrket mark og godkjennes som en mindre vesentlig endring fra eksisterende forhold og unntas fra krav til søknad om dispensasjon fra kommunedelplanens arealdel. Inderøy kommune hadde ingen merknader til tiltaket, og godkjente søknad i henhold til plan- og bygningsloven 20-3, litra f). Begge parter har vært i kontakt med kommunen om en fremtidig veiløsning for området. Knut Hoås som representerer eier Julie N. Nordgård er også interessert i å finne en løsning av vei som vil tilfredsstille en fremtidig situasjon med mulig veiadkomst for ytterligere boligeiendommer på eiendommen gbnr 222/10. Til dette mottok kommunen i 2012 et forslag fra Knut Hoås av som viser en utvidelse av eksiterende adkomstveg hvor eldre driftsbygning rives med adkomst til ny garasje for eiendommen gbnr 222/24 direkte fra gbnr 222/10, samt to ny avkjørsler til det resterende arealet for gbnr 222/10. Forslag fra 2012 Utsnitt av kommuneplanens arealdel 2014 Side 6

29 , saksnr. 2012/ En omlegging av adkomstveg i henhold til søknad fra Dan Calin Pop, gbnr. 222/24, vil ikke påvirke en fremtidig veiadkomst for en eventuell utbygging av eiendommen gbnr. 222/10. Dette hverken i forhold til forslag fra 2012 eller i samsvar med Kommuneplanens arealdel som godkjenner inntil 3 nye boenheter på eiendommen gbnr. 222/10, vedtatt Driftsbygning, sak 2013/2053: Inderøy kommune har mottatt klage på manglende vedlikehold av eksisterende driftsbygning på eiendommen gbnr. 222/10. Bygningsmyndigheter har også mottatt anmodning om en avklaring av byggets fremtid med tanke på fare og ulemper denne har for omgivelsene fra Kommunelegen i Inderøy, jfr. hensynet til helse, miljø og sikkerhet i Pbl`s Bygningsmyndigheten har bedt om en plan for eventuell rivning eller utbedring av bygget, og har den forbindelse fått tilsvar fra Knut Hoås, av , hvor det fremgår at sikring av dør/vindusåpninger vil bli gjort i løpet av inneværende år. Det påpekes for øvrig at vedlikehold på driftsbygningen ikke kan igangsettes i henhold til HMS kravene for denne type arbeider før påbegynt garasje er revet og terrenget er tilbakeført til sin opprinnelse. Inderøy kommune har engasjert Sweco as for ytre vurdering av den bygningsmessige tilstand av driftsbygningen for å vurdere et eventuelt pålegg om rivning av bygget med hensyn til helse, miljø og sikkerhets i samsvar med plan- og bygningsloven Inderøy kommune har ennå ikke mottatt en skriftlig vurdering av bygget, men i henhold til telefonsamtaler med ingeniør Thor-Inge Morken v/sweco bekreftes at bygget trolig ikke er i så dårlig forfatning at det ikke kan renoveres. Det vil si at bygget trolig ikke kan kreves revet i henhold til plan- og bygningsloven Men at bygget krever sikring i forhold til at bygget har flere åpne dører og vinduer, dette i henhold til lov om skadedyrbekjempelse og med tanke HMS-hensyn. Saksvurdering: Søknad om oppføring av garasje i henhold til søknad av vil på mange måter være en ny vurdering av tidligere byggesøknad, samtidig som det i den nye søknaden er endringer med presiseringer til Fylkesmannens anmerkninger samt utforming av konstruksjonen mot naboeiendommen gbnr. 222/10. Kommunen godkjenner endringssøknaden av uten krav om nytt nabovarsel da det vurderes som en mindre vesentlig endring av tiltak hvor det allerede foreligger nabovarsel med nabomerknader til utforming og plassering. Plassering er uendret i forhold til tidligere søknader. Inderøy kommune godkjenner tegninger og dokumentasjon i søknaden i henhold til plan- og bygningsloven 21-2 og 19-1, og kapittel 5 i saksbehandlerforskriften til plan- og bygningsloven. Habilitet. I en tidligere klage fra nabo er det stilt spørsmål til saksbehandler ved Inderøy kommune sin habilitet ved vurdering av saken. Inderøy kommune har vurdert en eventuell ugildhet av saksbehandler i henhold til Fvl. 6 og funnet habilitetskravene ivaretatt i henhold til denne. Side 7

30 , saksnr. 2012/ Historikk mhp driftsbygning Når det gjelder de bakenforliggende forhold vises til saksutredning for oppretting av boligeiendommen gbnr 222/24. Som det fremkommer av fradelingssøknaden er arealgrensene for eiendommen satt ut ifra de foreliggende begrunnelser i fradelingssøknaden, det vil si at intensjonen i 1992 var at fjøsbygget skulle rives. Det foreligger ingen tinglyste avtaler eller rettigheter i forhold til den eksisterende plassering av fjøsbygget. I så måte kan det vurderes om bygget står ulovlig plassert i forhold til intensjonen i fradeligssøknaden av Det foreligger ingen avtaler om adkomst, vedlikehold eller bruk av driftsbygningen ut over den veirett som ligger til eiendommen gbnr 222/10. Når det gjelder adkomst til fjøsbygget foreligger flere innganger til bygget. Selv om det ikke foreligger noen tinglyst avtale om rett til adkomst over annen manns grunn for bruk, vedlikehold eller riving av bygget, vil byggets fremtid ikke være avhengig av tilgjengeligheten fra eiendommen gbnr 222/24. Ved vurdering av driftsbygningens tilstand har ing. Morken ved Sweco AS uttalt at en avstand på 1,4 meter ikke gir problemer med muligheten for en eventuell oppføring av stilasjer til bruk ved vedlikehold eller riving av bygget. Adkomst til eiendommen: I henhold til ny avtale om adkomstveg over naboeiendommen vurderer Inderøy kommune at kravet til adkomst i Plan- og bygningsloven 27-4 er ivaretatt. Når det gjelder den opprinnelige fradelingsaken fra 1992 foreligger ingen presisering av rettigheter eller krav. Hverken når det gjelder adkomst med hensyn på veirett fra gbnr 222/10 til gbnr 222/24, eller adkomst til bygg fra gbnr 222/24 til gbnr 222/10. Det foreligger ingen krav om brannsikring av vegg i den gamle driftsbygningsen mot ny eiendom gbnr 222/24, eller anmerkninger til byggegrenser for eventuelle nye bygg på eiendommen gbnr 222/24. Av dette kan det se ut til at det foreligger feil ved fradelingen. Terrengendring: I henhold til byggesøknad fra 2012 var forholdet til terrengendring vurdert. Ved utgraving av byggetomt for garasje er det ikke sprengt, og all masse fra utgraving i skråning er lagret på boligeiendommen. I henhold til vedlegg til byggesøknaden er dette planlagt benyttet ved en terrassering med grønnsakshaver av arealene nedenfor bolighuset mot sør. I henhold til de forelagt planer vil ikke bygningsmyndigheten ta stilling til det planlagte forslag til terrasse da dette må søkes med krav om nabovarsling med hensyn på høyder og avstand fra eiendomsgrense. Bygningsmyndigheten vurderer tiltaket ut ifra at det er snakk om mellomlagring av masser med mulighet for flytting. Plassering av garasjen I henhold til plan- og bygningslovens 29-2 skal ethvert tiltak prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering. I rundskriv H-1/10 fra direktoratet for byggkvalitet står blant annet følgende om visuelle kvaliteter: Side 8

31 , saksnr. 2012/ "Bestemmelsen i 29-2 erstatter pbl nr. 2. Kravet om «god estetisk utforming», jf. pbl nr. 2 andre punktum er nå erstattet med krav om at alle tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn innehar «gode visuelle kvaliteter». Med dette menes at bygningen gjennom sin form gir uttrykk for sin funksjon, og at andre visuelle kvaliteter skal ivaretas i prosjektering og utførelse, slik som samspill mellom volum og høyde, fasadeuttrykk med videre. Kravet til god kvalitet skal også tolkes relativt i forhold til tiltakets størrelse og synlighet. Det vil således innebære at en større boligblokk eller et større kontorbygg vil måtte underkastes et strengere regime enn en enebolig eller kiosk. Det legges til grunn at den konkrete vurderingen etter bestemmelsen er underlagt kommunens frie skjønn. De lokale bygningsmyndighetene må anses best egnet til å foreta den skjønnsmessige vurderingen, basert på lokal byggeskikk og lokalpolitisk styring av den visuelle utviklingen i kommunen." Garasjen er lagt i skråningen mot nord, i henhold til terrengsnitt i søknad av I forhold til høyder og takform er dette i henhold til den øvrige bebyggelsen i området, bygningens beliggenhet i henhold til bolighuset har en naturlig plassering i forhold til å etablere et eget tun på eiendommen. I henhold til terrengsnitt er det tegnet inn rekkverk slik at det ikke er adkomst inne på garasjetaket. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Det søkes om dispensasjon fra PBL 29-4 vedr. byggverkets avstand fra nabogrense (4m). I henhold til plan- og bygningsloven 19-2 har kommunen adgang til å gi varig dispensasjon. Utgangspunktet er at kommunen kan gi dispensasjon fra lov med bestemmelser under visse vilkår som at «hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt, samt at fordelene er vesentlig større enn ulempene etter en samlet vurdering». Argumenter som taler for dispensasjon fra PBL 29-4 (4-meters grensen) for garasjen er: Garasjen berører utsikten til naboens tomter i svært liten grad, garasjen ligger i terrenget og hindrer ikke utsikt mot Borgenfjorden. Garasjen blir ikke til hinder for tap av sol, selv om garasjen ligger mot sør for nytt boligområde på gbnr 222/10. Sikkerhet ved brann er forutsett ivaretatt i henhold til søknad. Jfr Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk: «Skillekonstruksjon mellom garasjen og bygning på naboeiendommen (annen bruksenhet) må ha brannmotstand minst EI 30 for de delene av garasjen hvor avstanden er mindre enn 2,0 m til nabobygning.» Tiltakshaver ønsker å utnytte den del av gårdsplassen som er lite egnet for biloppstilling eller annet uten tak, da det er utsatt for snø og takdrypp fra naboens fjøsbygning. En plassering som omsøkt vil gjøre tunet funksjonelt og skape en trygg aktivitetsplass for barn og oss selv. På grunn av bratt skråning nordvest for bolighuset var det vanskelig å plassere garasjen der. Vest for garasjen er det fjell, tiltakshaver ønsket ikke å sprenge da dette kunne føre til setninger ved bolighuset og eldre driftsbygning. Tiltakshaver ønsker også en romslig gårdsplass. Nåværende løsning gir en god og romslig gårdsplass, med plass til biler for besøkende. En plassering av garasjen på østsiden av bolighuset var lite ønskelig for tiltakshaver da dette kommer i konflikt med mulig ny adkomst til eiendommen. Side 9

32 , saksnr. 2012/ I henhold til tidligere forelagte planer fra nabo samt innspill til kommuneplanens arealdel vil det i fremtiden videreføres vei til det resterende areal på eiendommen gbnr 222/10. En garasje vil skjerme for den fremtidige trafikk med mulig innsyn til gårdsplassen til gbnr 222/24. Argumenter som taler mot dispensasjon fra PBL 29-4 (4-meters grensen) er: Merknad fra naboen. Bekymring for overholdelse av brannkrav. Bekymring for mulighet for å utføre vedlikeholdsarbeider i henhold til HMS-krav. Det skal ikke være kurant å oppnå dispensasjoner fra når det gjelder avvik fra hovedregel til 4- meter grensen i plan- og bygningsloven gjelder en anbefaling til avstand til bygg i annen bruksenhet 2 meter. Det vises til sivilombudsmannens uttalelse (SOM ). Der står blant annet følgende: "Der det foreligger plasseringsalternativer og tiltakshavers ønske ikke er «forenelig med tilbørlig hensyn til naboens interesser og de formål bygningslovgivningen ellers skal ivareta», kan forvaltningen vurdere likevel å godkjenne plasseringen etter 70 nr. 1 på vilkår som avbøter ulempene, jf. Ot.prp.nr.27 ( ) s. 19. At det kan stilles vilkår for en dispensasjon fremgår direkte av plbl. 7 første ledd siste setning. Av Ot.prp.nr.56 ( ) fremgår på s. 102: «Det er ikke hvilke som helst vilkår som kan settes, disse må ligge innenfor rammen av de hensyn loven skal ivareta. Det må også være en naturlig sammenheng mellom dispensasjon og vilkår, f.eks. slik at vilkår så langt som mulig kompenserer for ulemper o.l. dispensasjon ellers kan medføre.»" Når det gjelder eventuelle konsekvenser med tanke på helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet, kan ikke bygningsmyndigheten se at oppføring av garasjen i henhold til søknad i vesentlig grad berører dette. Konklusjon: I sakvurderingen ovenfor er argumenter både for og mot dispensasjon. I tillegg til de argumenter som er gitt over, vurderes også utgangspunktet for plasseringen av grenser i fradelingssøknaden fra Driftsbygningen har stått ubrukt i mange år og det foreligger ingen konkrete planer fremlagt for bygningsmyndigheten for en fremtidig utnyttelse av den eksisterende driftsbygningen. PBL 29-4: Hovedhensynene for at avstandskravene skal ivareta er brannsikkerhet, luft, lys innsyn og utsikt. Plan- og bygningsloven regulerer de fysiske tiltakene og det settes som vilkår for dispensasjon at kravet til brannskille ivaretas i samsvar med TEK Etter en samlet vurdering konkluderes det imidlertid med at fordelene ved å gi dispensasjon som klart større enn ulempene når det gjøres avbøtende tiltak. Dispensasjon kan derfor gis. Øvrige opplysninger: Vedtaket kan påklages, jfr. Forvaltningslovens 28. Klagefristen er 3 uker fra den dag dette brevet kom fram. Klageinstans er fylkesmannen - Evt. klage sendes via kommunen. Side 10

33 , saksnr. 2012/ Saken refereres i førstkommende møte i Hovedutvalg for teknisk, miljø og naturforvaltning. Med hilsen Brit Alvhild Haugan Byggesaksbehandler Kopi til: Julie Nordgård Innherredsvegen STJØRDAL Knut Hoås Side 11

34 2 Z014 IIIIII II Knut Hoås Pilestredet Park 12 B 0176 Oslo Inderøy Kommune Vennalivegen Inderøy Anke på vedtak uten nabovarsel i brev datert , vedrørende godkjenning av ulovlig oppsatt garasje på eiendommen 222/24 og det kreves øyeblikkelig byggestopp. Bakgrunn: Saksbehandler i saken har ved flere anledninger gjort forsøk på å få til en godkjenning på den ulovlige oppførte garasjen på eiendommen 222/24 som også er stadfestet ulovlig oppført fra fylkesmannen. Det er også gjort forsøk i det siste uten at eier av eiendommen 222/10 og undertegnede er informert om saken. I brev fra fylkesmannen den stadfester fylkesmannen på nytt sitt vedtak om at garasjen er ulovlig oppført. For øvrig viser jeg til mitt siste brev av og telefonsamtale med saksbehandler den Saksbehandler gjennomfører 9 dager senere et vedtak uten nabovarsel og godkjenner oppføring av garasjen. Det er også utført andre forsøk på å overføre problemet med den ulovlige oppførte garasjen. Saken: Byggeprosjektet har følgende forhold som ikke ivaretas: 1. Adkomsten til driftsbygningen ligger på samme areal som den ulovlige garasjen er oppført og den har vært brukt i over 20 år og det var en gjensidig muntlig avtale fra tidligere av, ref mine tidligere brev og fylkesmannens vedtak som omhandler samme punkt.

35 á

36 Muligheter til vedlikehold av driftsbygningen blir ikke ivaretatt. Det er ikke mulig å utføre vedlikehold etter gjeldene HMS krav. Brann og skadesikkerheten er ikke ivaretatt ved en eventuell brann og skader. Det er ikke utført ROSanalyse for å ivareta skadesikkerheten. Det er i ettertid oppført en bod uten søknad og godkjent av saksbehandler som fylkesmannen påpekte som et aktuelt område å plassere garasjen. Dette var det området som også var opprinnelig tiltenk som plassering av garasje for eiendommen 222/24 ved fradeling. Det er utført et vedtak skjult for eier av eiendommen 222/10. Det vil si vedtak uten nabovarsel 9 dager etter at saksbehandler fikk beskjed om at fylkesmannen opprettholder sitt vedtak. Punktene 1 til og med 3 var de punktene fylkesmannen gjennomførte byggestopp på og opphevet vedtaket. Punktene 4 og 5 er noe som saksbehandler har utført i ettertid for å forsøke å sikre at garasjen kunne stå som den gjør. Alle henvendelser er besvart fra eier av eiendommen 222/10, viser her til forsøk i saksfremstillingen i saken. Det er forsøkt fra min side å få til et møte for å gå gjennom saken for å se på ulike muligheter med det er ikke imøtekommet av saksbehandler. Sakenpåklages og det forlanges øyeblikkeligbyggestopp. Så lenge garasjen står plassert der den er i dag fraskriver eier av eiendommen 222/10 seg alt ansvar for vedlikehold av driftsbygningen. Det vil også bli vurdert både tilsynssak og søksmål om ikke dette vedtak oppheves og innfører byggestopp, ref. tidligere vedtak fra fylkesmannen og bekreftet på nytt i brev av , ref. postliste. Mvh Knut Hoås

37 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Noerhte-Troondelagen fylhkenålma 1SEPT 2014 II II Adriana og Pop Dan Calin Sandvollanvegen INDERØY Vår dato:vår ref.: /5095 Arkivkode:423.1 Deres dato:deres ref.: Spørsmål om revurdering av garasjesak på gnr. 222, bnr. 24 i Inderøy kommune fra Adriana og Dan Calin Pop Fylkesmannen opprettholder sitt vedtak Fylkesmannen viser til deres oversendelse av 16. juli 2014 hvor dere ber om at Fylkesmannen revurderer beslutningen om å stanse byggingen av garasjen. Fylkesmannen behandlet klage på tillatelse til bygging av garasje på eiendommen gnr 222, bnr. 24 i Inderøy kommune den 8. februar Vi opphevet da Inderøy kommunes vedtak, og sendte saken tilbake til kommunen til ny behandling. Etter det vi forstår er det ikke fattet noe nytt vedtak i saken. Vi har vurdert til tilsendte dokumentene, endre vårt vedtak av 8. februar men kan ikke se at disse gir grunnlag for at vi kan De tilsendte dokumentene oversendes til kommunen til orientering, og eventuell bruk i den nye behandlingen av saken. Med hilsen Sissel E. Slapgård(e.f.) Ass. kommunaldirektør Kommunalavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift Kopi med vedlegg til: Inderøy kommune, Vennalivegen 7, 7670 Inderøy Postadresse: Postboks Steinkjer fmntpost@fylkesmannen.no Besøksadresse: Statens hus Strandveien 38 Telefon: Org.nr.: Saksbehandler: Sissel Elisabet Slapgård fmntses@fylkesmannen.no

38 Arkivsak. Nr.: 2014/ Saksbehandler: Pål Gauteplass Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur 83/ Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan, bruksendring og rivning av gamle Coop Prix. Rådmannens forslag til vedtak Saken fremmes uten innstilling. Vedlegg 1 Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan. 2 Uttalelse fra Nord-Trøndelag fylkeskommune Bakgrunn Saksbehandling: På grunn av nære relasjoner med styreleder i Coop Inn-Trøndelag har rådmann i Inderøy kommune erklært seg inhabil i saken. Administrasjonen kan fortsatt utrede saken, men ikke gjøre innstiling til vedtak. Saksordfører i Hovedutvalg Natur legger i møte fram innstilling i saken. Søknaden: Coop Inn-Trøndelag eier i dag det gamle Coop Prix bygget på Straumen utenom lokalene i underetasjen som Nils Aas kunstverksted disponerer. Inderøy kommune har inngått avtale om kjøp av tilstøtende areal i etasjen over for utvidelse av Nils Aas kunstverksted. De øvrige arealene i underetasje, 1. etasje, samt hele 2. etasje har Coop Inntrøndelag inngått avtale om salg av til en privat utbygger. Aktuell kjøper ønsker at Coop gjør en avklaring i forhold bruk av arealene og mulighet for å rive deler av bygningen. Letnes arkitektkontor har på vegne av Coop Inn-Trøndelag fremmet en søknad om dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan for følgende forhold: - Riving av den eldste (østlige) delen av bygningen. - At den gjenstående del av bygget samt et nytt bygg kan benyttes til boliger i hele 2. etasjen - At nytt bygg kan benyttes til boliger og de deler av 1. etasjen som vender sørover mot Nergata

39 Det vises for øvrig til vedlagt søknad for utdypende opplysninger. Reguleringsplanen for området: Reguleringsplanen for Straumen sentrum vedtatt i 2009 har relativt strenge generelle bestemmelser for bebyggelsen i de sentrale delene av Straumen. I tillegg er bygningene rundt det mest sentrale gatemiljøet regulert til bevaring med rivingsforbud. Den aktuelle eiendommen til Coop Inn-Trøndelag er regulert til formål forretning/kontor og spesialområde for bevaring. I utgangspunktet tillater reguleringsplanen hverken riving, eller bruk av tomta til noe annet enn forretning/kontor. De viktigste punktene i de generelle bestemmelsene bygningsmiljøet framgår av pkt : Formålet med bestemmelsene er å bevare og videreutvikle stedets særpreg med tett trehusbebyggelse og trange gaterom. Ved fornyelse av den eldre bebyggelsen skal en legge vekt på at det ikke oppstår vesentlige brudd i strøkets bygningsmiljø. Hovedregelen er at alle husene skal oppføres med fasadematerialer i tre. Innslag av andre materialer kan tillates under forutsetning av at trematerialer er dominerende. Regelen kan fravikes ved påbygging av eksisterende bygninger hvor fasaden fra før er i mur eller andre materialer. Hovedbygg skal ha saltak med takvinkel mellom 25 og 35 grader. Mindre tilbygg underordnet hovedbygget tillates med andre takformer. Påbygg/tilbygg skal ikke forstyrre oppfattelsen av hovedbygningens form og volum. Ny bebyggelse skal gis en form og dimensjon som passer inn i eksisterende bygningsmiljø og plasseres og utformes slik at en videreutvikler dagens gaterom. Takvinkel på nye bygninger skal tilpasses takvinkel på nærliggende bebyggelse i områder hvor dette har et enhetlig preg. I områdene avsatt til bevaring angir eksisterende bygninger maksimal møne og gesims høyde for den enkelte tomt. Bestemmelser for riving og nybygging i bevaringsområdene framgår av pkt : Innen disse områdene tillates ikke riving av eksisterende bygninger. Eventuell ny bebyggelse skal i dimensjon, form, fasadeutforming, materialbruk, farger harmonere med den eksisterende trebebyggelsens særpreg. Retningslinjer for vurdering av dispensasjonssøknad: - Ved vurdering av dispensasjon fra vernebestemmelsene skal det innhentes uttalelse fra fylkeskonservatoren. - Det er en forutsetning for dispensasjon at omsøkte tiltak bidrar positivt til å videreutvikle stedets særpregede bygningsmiljø i samsvar med bestemmelsenes pkt Selv om reguleringsplanen i utgangspunktet setter forbud mot riving av bygninger, er det samtidig tatt inn retningslinjer for hvordan eventuelle dispensasjoner skal behandles i området. Dette er et reguleringsteknisk grep for å sikre kommunen full styring med eventuelle rivingssøknader. Alle søknader må da behandles som dispensasjon, og kommunen kan bruke relativt fritt skjønn i forhold til å godkjenne en slik søknad. Høring:

40 Søknaden er sendt på høring til kulturminneavdelingen i Nord-Trøndelag fylkeskommune, som har gitt uttales sammenfattet til følgende hovedpunkter: - Når viktige sentrumsfunksjoner som apotek og matvarebutikk flyttes ut av sentrum må man fylle det tomme arealet med noe som gjør at det gamle sentrum fortsatt er et attraktivt område for folk å ferdes i. Da er det viktig at det legges til rette for en utvikling som både ivaretar det særpregede bygningsmiljøet og åpner opp for ny bruk av området. - Den omsøkte bygningen har ikke særlig høy verneverdi og fylkeskommunen vil ikke motsette seg riving i denne saken. - Vilkår for dispensasjon bør være at ny bebyggelse må gis en form og en dimensjon som passer inn i det eksisterende miljøet, og utformes slik at en videreutvikler dagens gaterom. Det er en forutsetning for at det gis dispensasjon, at det omsøkte tiltaket bidrar positivt til å videreutvikle Straumen sentrum sitt særpregede bygningsmiljø. - Det må opprettholdes forretningsvirksomhet i første etasje mot Øvergata. - Før det blir gitt byggetillatelse til ny bebyggelse, skal saken sendes fylkeskommunen for uttalelse. Det er viktig at ny bebyggelse ivaretar områdets særegne karakter i henhold til bestemmelsene i gjeldende plan. Vurdering Ved behandling av dispensasjon etter plan- og bygningsloven kap. 19 skal det vurderes om hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt, samt om fordelene ved å innvilge dispensasjon er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Endret formål til bolig: Kommunens utgangspunkt bør være å beholde mest mulig av den sentrumsnære bebyggelsen til næringsformål, siden dette er funksjoner som naturlig hører med i et sentrumsområde. Er det først omgjort til boliger er det lite aktuelt å tilbakeføre, og framtidige erstatningsareal utenfor sentrum vil på lang sikt gi uheldig spredning av sentrumsfunksjoner over et større areal.. Med den store utbyggingen av forretningsareal som har vært på Nessjordet og Venna, er det imidlertid lite realistisk å kunne fylle de gamle forretningsarealene med ny forretnings- eller næringsdrift de nærmeste årene. Det vil være viktigere for Straumen sentrum at det er liv og virksomhet i bebyggelsen enn at en holder fast på dagens regulering av tomta. Det bør imidlertid holdes fast på at gatefasadene forbeholdes andre formål enn bolig. Riving av den gamle Coop butikken: Spørsmål om riving er forelagt kulturminneavdelingen hos Nord-Trøndelag fylkeskommune. De vurderer ikke at bygningen har særlig høy verneverdi og fylkeskommunen vil ikke motsette seg riving i denne saken. De legger imidlertid stor vekt på at bebyggelsen som kommer i stede må oppfylle kravene som er satt i reguleringsbestemmelsene. Den nye bebyggelse må være et positivt tilskudd til bygningsmiljøet i Straumen. Hovedformålet med reguleringsbestemmelsene for dette området er å bevare og videreutvikle Straumens særpreg med tett trehusbebyggelse og trange gaterom. Målsetningen er ikke nødvendigvis å konservere bebyggelsen slik den er i dag, men å sikre at det tette gatemiljøet med trehus bevares og gjerne videreutvikles. Det vurderes derfor ikke at søknaden er i strid med hensynene bak bestemmelsene eller hovedintensjonen i reguleringsplanen.

41 Eiendommen har i dag svært høy utnyttelse og i planlegging av ny bebyggelse er det viktig at plan- og bygningslovens krav til uteoppholdsareal til boligene oppfylles. Det bør være tilgjengelige leke og oppholdsarealer også på bakkenivå. Det vurderes ikke at tiltaket er av en slik art at det kommer i strid med retningslinjene i naturmangfoldloven Konklusjon Ut fra dagens situasjon, hvor dagligvarehandelen er flyttet ut av bygningen, er det viktig for Straumen sentrum at den tomme bygningsmassen blir fylt med nytt innhold. Det vurderes ikke som realistisk å få inn ny forretningsvirksomhet i samme skala som tidligere og bygningen vurderes heller ikke å ha spesielt høy verneverdi. Saksbehandler vil anbefale at det gis dispensasjon som omsøkt, men det bør settes vilkår som sikrer at den nye bebyggelsen blir et positivt tilskudd til det spesielle bygningsmiljøet som er i gamle Straumen Saksbehandlers forslag til vedtakstekst: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 innvilges søknad om dispensasjon for bruksendring og riving av det gamle Coop bygget i samsvar med søknaden. Tillatelsen gis med følgende vilkår: - Etasjer på gatenivå mot Øvergata og mot Nergata forbeholdes næringsdrift/parkering. - Utforming av den nye bybebyggelse må oppfylle kravene i reguleringsbestemmelsenes pkt og Byggesøknad med nye tegninger skal behandles og godkjennes av Hovedutvalg Natur etter at det er innhentet uttalelse fra Nord-Trøndelag fylkeskommune. - Det skal gis ikke igangsettingstillatelse til riving av bygget før tegninger for nybygg er godkjent.

42 Verdal Inderøy Kommune Plan, byggesak og oppmåling 7670 Inderøy Att: Pål Gauteplass Prixbygget i Straumen. Søknad om dispensasjon fra reguleringsplanens reguleringsformål, samt dispensasjon fra bestemmelsens pkt om spesialområde for bevaring av bygningsmiljø i Straumen. Coop Inntrøndelag er i dag eier av eiendommene 135/2 og 3, samt 1. og 2. etasje av 135/20. (Nils Aas bygget). Gjeldene reguleringsplan er reguleringsplan for Straumenav , og Prixbygget ligger etter denne planen i reguleringsområde FK-2 i Straumen. I forbindelse med flytting av sin forretningsvirksomhet vil Coop selge disse eiendommene, og aktuell kjøper utvikler for tiden et prosjekt der det legges opp til blandet bolig og næringsvirksomhet. Selger og kjøper ønsker i den sammenheng å avklare mulighetene for videre bruk av tomta. Eiendommene er i reguleringsplanen regulert til blandet formål med kontor og forretningsaktivitet. Sentrumsutviklingen i Straumen de senere år har medført at behovet for kontor og næringslokaler her er dalende, mens attraktiviteten som boområde er økende. Denne strukturendringen medfører behov for at det på disse eiendommene i tillegg til nåværende reguleringsformål, tilrettelegges for nyetablering av boliger for å kunne opprettholde et levende sentrum. I foreliggende skisser ser en for seg at det i 2. etg Nils Aas bygget ominnredes til leiligheter. Eksisterende bygninger på 135/3 er av en slik planmessig og teknisk standard at de ikke er egnet til ombygging til disse nye formålene. Disse må derfor rives, og det må gis dispensasjon fra bestemmelsenes pkt i forhold til riving av eksisterende bygninger. Nytt bygg på denne tomten vil omfatte leiligheter i to etasjer mot Nergata og en etasje mot Øvergata. I tillegg vil det på gatenivå mot Øvergata tilrettelegges med lokaler for mindre næringsvirksomhet. I planarbeidet med nye bygg vil det bli vektlagt å tilpasse eksisterende bygningsmiljø i materialbruk og stedlig skala. Nybygg av denne kategori kan også tilføre stedet nye kvaliteter som ikke er så åpenbare i dagens bygningsmiljø. På denne måten kan dette bidra til å videreutvikle og forsterke stedets særpregede miljø, -slik det poengteres i reguleringsbestemmelsene. Det forutsettes videre at reguleringsbestemmelsenes øvrige krav til oppholds- og lekearealer, parkeringsdekning etc kan innfris på eget tomteareale. Dette er forhold som også blir utdypet nærmere i byggesøknaden da prosjektet der blir beskrevet og visualisert. Nordgata 28, VerdaL Kirkegata 25, Levanger Skippergata 11D, Steinkjer

43 For å avklare videre bruk av disse eiendommene er undertegnede engasjert av grunneier til å avklare ovenstående forhold rundt reguleringen. På vegne av grunneier Coop Inntrøndelag AS, søkes det da herved om følgende: 1. Dispensasjon fra reguleringsplanens formål om at det skal være kun forretning og kontor innenfor dette området. Vi ber om at det tillegges boligformål i område FK-2, etter ovenstående forklaringer og betingelser. 2. Dispensasjon fra bestemmelsenes pkt 2.2.2, der det ikke tillates riving av bygninger i området. Vi ønsker å rive eksisterende bygninger ut fra ovenstående begrunnelse. Vi innser at selve rivingstillatelsen ikke kan gis før byggesaksbehandlingen, da det da blir vist hvilken erstatning de eksisterende bygninger vil få. Likevel ønskes det å få formalisert dette i forhold til reguleringsplanens bestemmelser. Om disse dispensasjonene blir gitt, vil det bli søkt om bruksendring på vanligvis gjennom rammesøknaden. Ovenstående punkter er vesentlige i avklaringene og kontraktsforhandlingene vedrørende eierskiftet av disse eiendommene. Vi ber derfor om snarlig behandling av denne søknaden, slik at dette kan dokumenteres for å igangsette videre arbeide med prosjektet. Mvh. For Coop Inntrøndelag AS Letnes Arkitektkontor AS Kåre Herstad Sivilarkitekt Nordgata 28, VerdaL Kirkegata 25, Levanger Skippergata 11D, Steinkjer

44 Inderøy kommune Plan/byggesak 7670 Inderøy Att: Pål S. Gauteplass Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 2014/ / Gunn-Hege Lande Høring - Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan - bruksendring/rivning av Coop Prix på Straumen - Uttalelse Vi viser til oversendelse datert Bakgrunnen for søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Straumen sentrum, er at Coop Inntrøndelag, eier av eiendommene 135/2 og 3, samt 1. og 2. etasje av 135/20 (Nils Aas bygget), har avsluttet sin virksomhet. En aktuell kjøper utvikler for tiden et prosjekt der det legges opp til blandet bolig og næringsvirksomhet. Kulturminnefaglig uttalelse Saksopplysninger Eiendommene ligger innenfor område F/K 2 som er regulert til spesialområde for bevaring av bygningsmiljø i Straumen sentrum, med blandet formål kontor/forretningsaktivitet. I retningslinjene for vurdering av dispensasjonssøknad, heter det at om det vurderes dispensasjon fra vernebestemmelsene skal det innhentes uttalelse fra fylkeskonservator. Det er i denne sammenheng vi uttaler oss i saken. Søknad I forbindelse med planlagte prosjekter, søkes det om følgende dispensasjoner: 1. Søknad om at det tillegges boligformål til gjeldende arealformål forretning/kontor i område F/K 2 2. Søknad om dispensasjon til å rive eiendom med GID 135/3. (Prix-bygget) Prosjektet I andre etasje på eiendom med GID 135/20 (Nils Aas-bygget) planlegges det ombygging til leiligheter. Bygning med GID 135/3 (Prix-bygget) er per i dag ikke egnet som bolig. Teknisk standard er dårlig, i tillegg til at planløsningen ikke egner seg til ombygging. Det søkes derfor om dispensasjon for å rive denne bygningen, og oppføre et nytt bygg som vil omfatte leiligheter i to etasjer mot Nergata og en etasje mot Øvergata. I tillegg til leiligheter skal det på gatenivå mot Øvergata etableres lokaler hvor det tilrettelegges for mindre næringsvirksomhet. Nord-Trøndelag fylkeskommune Orgenhet: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Kulturavdelinga Seilmakergata postmottak@ntfk.no Postadresse: 7735 STEINKJER Postboks 2560 Org.nr.: Bankkonto: Internet: 7735 STEINKJER