Sørlandet sykehus HF. Sørlandet sykehus HF

Transkript

1 Sørlandet sykehus HF Sørlandet sykehus HF HMS Årsrapport 2010

2 2

3 Innhold 1 Innledning 4 2 Arbeidsmiljø 4 3 HMS 4 4. Inkluderende arbeidsliv og sykefravær 5 5 Beredskap 6 6 Brannvern 7 7 Smittevern 7 8 Strålevern 11 9 Medisinsk teknisk utstyr Ytre miljø HMS - tilsyn og pålegg 15 3

4 1 Innledning SSHF har ett hovedarbeidsmiljøutvalg, HAMU, med fire representanter fra arbeidsgiversiden og fire fra arbeidstakersiden samt 2 hovedverneombud. Utvalget behandler saker som vedrører arbeidsmiljø og HMS. HAMU hadde 10 møter og behandlet totalt 42 saker i Alle møter har som faste poster HAMU-relevante saker til styremøtet og sykefravær. 2 Arbeidsmiljø Fagansvarlig avdeling: Organisasjonsavdelingen, enheten Personal og Arbeidsmiljø. Omstilling/endring er en del av hverdagen også i Sørlandet sykehus. Krav til kvalitet i behandlingstilbudet og funksjonsfordeling er den største drivkraften. Prosessene er krevende for alle berørte og må skje på en riktig og god måte. Til grunn for arbeidet legges Prosessveileder, Omstillingsveileder for SSHF og 12 prinsipp for medvirkning i omstilling. Sistnevnte er utviklet av Helse Sør-Øst. Både tillitsvalgte og verneombud er involvert i alle prosesser, og er med i bl.a. i prosjektgrupper og utvalg. Før et vedtak om omstilling fattes, gjøres det alltid en SWOT-analyse for å vurdere arbeidsmiljøkonsekvensene av omstillingen. Dette gir grunnlag for å sette i verk nødvendige arbeidsmiljøtiltak. Arbeidsmiljøet kartlegges årlig ved gjennomføring av vernerunder og medarbeiderundersøkelse. I 2010 ble medarbeiderundersøkelsen gjennomført i september. En stor del av oppfølgingen (presentasjon av resultater, gruppesamtaler og utviklingsseminar mm) er gjennomført innen i tråd med målsettingen. 3 HMS Fagansvarlig avdeling: Organisasjonsavdelingen, enheten Personal og Arbeidsmiljø Alle helseforetak er fra 2010 lovpålagt å være tilknyttet en godkjent bedriftshelsetjeneste (BHT). SSHF har valgt å organisere BHT under HMS - teamet i Personal og Arbeidsmiljø. Dette er en ordning som er godkjent av Arbeidstilsynet. Alle aktuelle prosedyrer og retningslinjer er samlet i en HMS-håndbok, som også fungerer som en mal for avdelingens lokale HMS ansvar og oppgaver. BHT sørger for å revidere dokumentene. HMS systemet som direkte link på Intranettet ser ut til å fungere bra. HMS aktiviteten på avdelings- og enhetsnivå blir vurdert av HAMU og klinikkvise AMU. Aktiviteten blir målt ved bl.a. antall gjennomførte vernerunder og HMS-handlingsplaner. Det ble gjennomført 190 vernerunder i SSHF i Vernerundeskjemaene blir fulgt opp i samarbeid mellom Drift og Personal og Arbeidsmiljø når det gjelder bygningsmessige forhold. Det er innarbeidet en forenkling ved at det er lagt lenker direkte til Drift for Teknisk behovsmelding. Yrkeshygieniker i BHT har bistått med opplæring i bruk av Elektronisk stoffregister i SSHF. En opptelling i stoffkartoteket viser at det nå er registrert 3548 sikkerhetsdatablader i SSHF i Det har blitt holdt kurs i Arbeidsmiljø. Det har vært 5 dager Grunnkurs i Arbeidsmiljø. Antall deltakere er 120 bestående av ledere, verneombud og tillitsvalgte. Skader I 2010 ble det meldt totalt 369 tilfeller av ansattskader inkludert vold/trusler i hendelsesregistreringssystemet TQM (statistikk tatt ut ). Dette er en økning av meldte skader i forhold til 2009 som hadde 325 meldte tilfeller. I 13 tilfeller førte det til sykmelding (15 i 2009) og i 10 tilfeller til egenmelding (12 i 2009). I 42 av tilfellene førte det til fravær (men mindre enn en dag). 31 tilfeller trengte legebehandling. Disse tallene er hentet fra TQM, under kategori HMS og beredskap/ansattskade med meldeskjema. Tallene forutsetter at riktig kategori er fylt ut ved registrering. 4

5 Ergonomi Ergonomisk kartlegging og risikovurdering gjøres kontinuerlig etter meldte behov fra ledere på vegne av sine ansatte. Det kommer en del henvendelser etter gjennomførte vernerunder med ønske om vurdering av arbeidsforhold. Individuell arbeidsplassvurdering og oppfølging skjer på tilsvarende måte med fokus på tilrettelegging for ansatte i fare for sykmelding eller i forbindelse med tilbakeføring etter en sykmeldingsperiode. Det har vært holdt en samling for forflytningsveiledere i Kristiansand og Arendal i desember i samarbeid med leverandør av forflytningsutstyr. Ergonomi er med som fagtema i Grunnopplæring i Arbeidsmiljø som holdes årlig i SSHF. I tillegg gjennomføres det undervisning i ergonomi på avdelinger og enheter etter forespørsel fra ledere og verneombud. Det blir da fokusert på spesifikke problemstillinger på de enkelte enheter/avdelinger etter forberedelser med kartlegging og bl.a. bruk av foto for illustrasjon. Medarbeiderundersøkelsen 72 % av de ansatte svarte på medarbeiderundersøkelsen i september - en økning fra 57,5 % i Medarbeiderundersøkekonseptet gjennomarbeidet på nytt i regi av Helse Sør-Øst i En bygger på erfaringer fra tidligere undersøkelser, og spørsmålene er i all hovedsak er de samme. Designen på verktøyet er nytt. Det ble gitt opplæring til ledere og verneombud. I opplæringen ble det lagt vekt på hva som var nytt, oppgavene i selve gjennomføring av medarbeiderundersøkelsen og det å ta ut og lese rapporter. Det er også gitt opplæring i oppfølgingsarbeidet etter undersøkelsen med tanke på behovet til nye ledere. Gjennomføringen har gått greit. Det er gitt gode tilbakemeldinger. Konfliktbehandling Personal og Arbeidsmiljø har gitt bistand ved personalkonflikter med rådgivning, avklaring og konfliktbehandling. I tillegg har vi jobbet mest på det forebyggende plan og hatt foredrag/innlegg på personalmøter og tema-/fagdager ved flere enheter. Ledelse og arbeidsmiljø Ledelse har stor betydning for psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø. I 2010 ble det holdt introduksjonskurs for nye ledere både vår og høst. Et kull på enhetslederprogrammet som var igangsatt 2009 fullførte vår Et nytt kull gjennomførte i I enhetslederprogrammet legger den pedagogiske metoden opp til ferdighetstrening i basisgrupper. Deltakerne tar med seg stoff og situasjoner fra egen hverdag, noe som bidrar til å aktualisere innholdet. Teori og praksis føres også sammen ved at interne ledere som har gode historier trekkes inn på enkelttema. Deltakerne har gitt meget gode tilbakemeldinger på innhold og gjennomføring. 4. Inkluderende arbeidsliv og sykefravær Fagansvarlig avdeling: Organisasjonsavdelingen, enheten Personal og Arbeidsmiljø SSHF signerte ny IA-avtale 22. november Avtalens overordnede mål er: Å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærvær og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting fra arbeidslivet. Avtalen er gjeldene frem til 31. desember I henhold til avtalen og relevant lovverk, forplikter alle ledere i SSHF seg til å jobbe systematisk for å nå disse målene. Arbeidsgiver har en særskilt plikt til individuelt å legge til rette for medarbeidere med redusert arbeidsevne, så langt det er mulig. Medarbeiderne har også en plikt til å bidra i dette arbeidet. Målet er å hindre at medarbeidere faller ut av arbeidslivet, slik at man unngår tap av ressurser, kompetanse og derigjennom opprettholder kontinuitet i arbeidslivet. Alt IA-arbeidet er forankret i linjeledelsen. Rådgivere i Personal og Arbeidsmiljø bistår lederne i IA-arbeidet. Avdelingenes AMU drøfter tiltak i avdelinger med over 9 % fravær. 5

6 Geografisk IA-utvalg Ved de tre hovedlokasjonene Arendal, Flekkefjord og Kristiansand er det IA-utvalg hvor det sitter representanter fra alle klinikkene. Dersom en medarbeider på grunn av redusert arbeidsevne ikke lengre kan jobbe i egen klinikk, blir de meldt inn til IA-utvalget for vurdering opp mot ledige stillinger i hele SSHF. En utfordring er at det ikke er satt av egne midler til IA-arbeid på avdelings- og enhetsnivå, og en er ofte avhengig av midler fra NAV for å få til tilrettelegging. Omplasseringer Det har i 2010 blitt foretatt 12 omplasseringer av medarbeidere på grunn av sykdom, 10 av disse har vært meldt inn som sak til Geografisk IA-utvalg og i 2 tilfeller har Personal og Arbeidsmiljø har vært involvert. Dette er saker som både går på tvers av klinikkene, og innenfor samme klinikk. I tillegg til dette omplasseres flere innenfor de ulike klinikkene uten at Personal og Arbeidsmiljø er involvert. Antallet her kan ikke oppgis da dette er noe klinikkene ordner internt. Aktivitet 2010 IA-arbeid har også i 2010 vært en del av grunnkurs i arbeidsmiljø. IA-arbeid og sykefraværsoppfølging har også vært tema på enhetslederopplæringen som begynte høsten Det har vært gjennomført temadager; en om psykisk helse ved kirurgiske senger ved SSA og om stress, mestring og helse (Holger Ursin) for ledere og medarbeidere både ved SSA og SSK. Det har også vært gjennomført flere prosjekter i 2010, blant annet prosjektet På jobb med barn i magen. Prosjektjordmor er med som nøytral fagperson i tre samtaler med leder og den gravide medarbeideren i løpet av graviditeten. Prosjektperioden er satt til Ved Immunologi og Transfusjonsmedisin (Blodbanken) har det også vært prosjekt relatert til sykefravær, her har det vært fokus på opplæring og kursing av medarbeidere. Vi har i 2010 hatt regelmessige samarbeidsmøter med NAV Aust og Vest-Agder. Statistikk Sykefravær. Det samlede sykefraværet ved SSHF (til og med november) var i 2010 på 6,0 prosent, dette er en nedgang på 0,9 prosentpoeng fra Sykefraværet ved SSHF følger i stor grad trendene i samfunnet for øvrig hvor det også var en nedgang i sykefraværet i første halvdel av Sammenlignet med de andre foretakene i HSØ er vi det foretaket med gjennomsnittlige lavest sykefravær i Alle ansatte 6,85 6,9 6,01 (1) Kirurgisk klinikk 6,24 6,81 5,84 (3) Medisinsk klinikk 6,23 6,73 6,21 (4) Klinikk for rehabilitering 6,65 7,47 5,94 (5) Klinikk for psykisk helse 7,71 7,77 6,06 (6) Serviceklinikkene 8,33 6,43 6,14 (7) Driftsenhet 7,68 6,26 6,79 (8) Stab 3,09 3,47 3,76 5 Beredskap Fagansvarlig avdeling: Fagavdelingen SSHFs beredskapssystem tilfredsstiller kravene i lovverk og føringer fra Helse Sør-Øst RHF, blant annet gjennom regional beredskapsplan. Alle overordnede planer er revidert i 2010, og det er gjennomført månedlige øvelser på hvert sykehus. I september ble det i samarbeid med de andre nød-etatene, Sivilforsvaret, Forsvaret og Fylkesmannen gjennomført en fullskala-øvelse i Bygland. 6

7 2010 var ellers et år uten de helt store utfordringene på beredskapssiden. Unntaket var en brann på sykehuset i Arendal 17. november, som kunne fått store konsekvenser, men der personellet på stedet gjorde en meget bra innsats. Høsten 2010 ble det gjennomført en intern evaluering av svineinfluensapandemien, og erfaringer fra denne er grunnlag for revisjon av beredskapsplan for pandemisk influensa. 6 Brannvern Fagansvarlig avdeling: Driftsenheten, Avdeling Resepsjon og sikkerhet Øvelser og opplæring Det er gjennomført tilstrekkelig antall øvelser og opplæringstiltak, for å tilfredsstille lovens krav og sykehusets eget behov for kompetanse innen feltet. Internkontroll brannvern Det ble i året jobbet med å sammenfatte internkontrollen på området forebyggende brannvern på HF-nivå. Viktige momenter i dette arbeidet er ansvars- og oppgavefordeling, samordning mellom brannvernledere og dokumentasjonsrutiner. Arbeidet forventes sluttført i Rømningsveier Alle 3 lokasjoner har gode rømningsveier, men utfordres jevnlig med bygningstekniske forhold, tomme senger og annet materiale som hindrer gode rømningsforhold. Dette er et kjent problem, som bl.a. skyldes plassmangel. SSHF fikk i 2010 til sammen 2 avvik pga forhold i tilknytning til rømningsveier. Arbeidet med å bedre forholdene i rømningsveiene har vært prioritert i Tekniske tiltak Ved SSA fortsatte arbeidet med å sprinkle bygget. Arbeidet vil fortsette i ytterligere noen år. Ved branntilsyn i 2010 påpekte brannsjefen at det må gjøres en brannteknisk gjennomgang av bygget. Dette blir utført i Ved SSK ble det ved tilsyn påpekt at Administrasjonsbygget må brannsikres, og en konsulentrapport konkluderer med at bygget må sprinkles. Brannalarmer Brannalarmen ble utløst til sammen ca 50 ganger på de 3 lokasjonene. 6 av tilfellene skyltes brannalarmen bar ild (påsatt brann). Ved de andre tilfellene er vanndamp, varme arbeider og matlaging hovedårsaken. Det er sjelden det oppstår brann på somatiske avdelinger i SSHF. Men i 2010 oppstod dette 2 ganger. Det er et prioritert område å begrense antallet unødige brannalarmer. 7 Smittevern Fagansvarlig avdeling: FoU-avdelingen, Smittevernenheten (SME) Organisering og personalsituasjonen i 2010 Organisatorisk endring SME var frem til underlagt FoU-avdelingen. Med virkning fra ble enheten omorganisert til den nye Fagavdelingen etter opprettelse av ny stilling for Fagdirektør i SSHF. Personalsituasjonen Stillingen som smittevernlege har vært stabilt besatt gjennom hele året i 100 %-stilling. Personalsituasjonen har endret seg noe i 2010 med en fratredelse som pensjonist. Stillingen ble igjen besatt med sykepleier uten spesialutdanning i hygienesykepleie fra i 80 % stilling. SME har også i 2010 hatt perioder med sykemelding blant hygienesykepleierne uten at det har 7

8 vært dekket opp med vikarer. Vaksinesykepleierstillingen i SSA har som i 2009 vært dekket av vikar for den fast ansatte som har hatt permisjon i stillingen også i Hygienesykepleier med diplomutdannelse i smittevern fra Nordiska Hälsovårdhøgskolan i Gøteborg har startet arbeidet med Master i Folkehelsevidenskap basert på undersøkelse av forekomsten av Clostridium difficile-infeksjoner i Agderfylkene. Dertil har en av hygienesykepleierne videreført påbegynt videreutdanning i hygienesykepleie ved høyskolen Diakonova i Oslo i SME har tilsvarende hatt student fra høyskolen Diakonova i praksisplasser i en uke både i SSA og SSK. Oppfølging av kommuner med avtale Enheten har vært aktiv med rådgivning og undervisning mot kommuner som har samarbeidsavtaler med SSHF. I mai 2010 ble det invitert til kurs om behandling av urinveisinfeksjoner og håndtering av urinveiskatetre for ansatte i sykehjemmene. Kurset ble avholdt i Undervisningssenteret i SSK. Tilsvarende kurs ble høsten 2010 også avholdt for ansatte i SSK og i SSA. I Vest-Agder ble det i 2010 gjort samarbeidsavtale med Songdalen kommune. SME betjener nå gjennom formelle samarbeidsavtaler 27 av Agderfylkenes 30 kommuner. Møter Interne enhetsmøter i SME: SME har gjennomført heldags enhetsmøter en gang per måned. Høsten 2010 ble det gjennomført et to-dagers arbeidsseminar ved Fevik Strand Hotel med oppdatering av Handlingsplan for smittevern for SSHF og utarbeidelse av Virksomhetsplan. Smittevernkontaktmøter: SSF antall 4 SSA antall 6 SSK antall 6 Andre møtearenaer Møter mellom SME, mikrobiologer og infeksjonsmedisiner i SSHF har i 2010 vært noe mer etter behov. SME følger i hovedsak daglig visitt på Mikrobiologisk laboratorium, og deltar i ukentlige møter på Intensivavdelingen og Infeksjonsposten i SSK. Hygienesykepleierne foretar ukentlige kontaktrunder til de kliniske avdelinger i sykehusene. SSHF s ledergruppe opprettet i 2010 en ny antibiotika-komité (ABK) for SSHF ledet av infeksjonsmedisiner med SME som sekretariat for arbeidet. Smittevernlegen har på vegne av ABK hatt flere presentasjoner for ansatte i alle tre sykehusene vedrørende antibiotikabruk i SSHF basert både på to gjennomførte antibiotikaprevalenser i 2010 og salgstall fra sykehusapotekene. Smittevernenheten har deltatt i SSHF s Brukerråd og i Overordnet kvalitetsutvalg (OKU). Smittevernenheten har innad i SSHF gjennomført undervisninger på ulike avdelinger for ulike personellgrupper. SME har sammen med Renholdsavdelingen i SSK deltatt i Helsefilms prosjekt Smittevask. Ekstern møtedeltakelse SME har i 2010 hatt deltagere på internasjonale kurs/kongresser i h.h.v. Manchester (tema relatert til postoperative sårinfeksjoner) og Liverpool (HIS 2010). SME deltok i september 2010 på et to-dagers introduksjonskurs med representanter fra WHO hvor konseptet Dine 5 anledninger for god håndhygiene ble introdusert for smittevernpersonell fra hele landet. Konseptet har senere vært fulgt opp både innad i SSHF og i regionalt møte. SME s ansatte har deltatt i regionale møter for sykehushygieniske enheter i Helse Sør-Øst. Møtene har vært avholdt i OUS. Ansatte i SME deltok i Norsk Forum for sykehushygienes årlige møte på Hell i oktober Flere har deltatt i faglige kurs/møter vedrørende sykehushygieniske temaer i Vaksinesykepleierne har deltatt på vaksinedagen holdt av Folkehelseinstituttet. 8

9 Smittevernlegen har deltatt i informasjonsmøter/faglige møter arrangert av Folkehelseinstituttet og i RHF Helse Sør-Østs regionale fagråd for Infeksjonsmedisin, Smittevern og Immunologi. Regionalt forum for sykehushygiene i Helse Sør-Øst har videreført arbeidet med å utvikle et regionalt felles e-læringsprogram innen Basale hygienerutiner og Isolering hvor SME, SSHF, har deltatt med en av våre hygienesykepleiere. SME i SSHF er fortsatt representert med en hygienesykepleier i Regionalt produktråd for offentlige anskaffelser for innkjøp av brukerutstyr i sykehusene. Det har i 2010 vært avholdt flere beredskapsøvelser i smittevern i kommuner i Vest-Agder hvor en av hygienesykepleierne har deltatt. Både hygienesykepleier som er student ved Diakonova og smittevernlegen har hatt undervisningstimer ved høyskolen Diakonova i Infeksjonsregistrering SSHF har i 2010 gjennomført to nasjonale prevalensregistreringer av sykehusinfeksjoner. For to av sykehusene i SSHF var der en reduksjon i antallet registrerte tilfeller ved målingen i november 2010 i forhold til tidligere målinger, og ett av sykehusene hadde et resultat under 5 % svarende til formulert målsetting i Handlingsplan for smittevern i SSHF. Resultatet fra prevalensmålingene høsten 2010 viste totalt 31 registrerte sykehusinfeksjoner hvorav 15 var postoperative sårinfeksjoner. Resultatet har vært drøftet med sykehusledelsen. I 2010 ble det gjennomført antibiotika-prevalens i fire utvalgte kliniske avdelinger i SSA og i SSK, og siste gang også i Medisinsk og Kirurgisk avdeling i SSF. Antibiotikaregistreringen ble gjennomført med deltagelse fra, og i samarbeid med, sykehusfarmasøyt fra hvert av sykehusapotekene i henholdsvis SSA og SSK. SSHF har i 2010 rapportert insidens av postoperative sårinfeksjoner etter keisersnitt, hofteprotesekirurgi og galleoperasjoner fra alle tre sykehus i SSHF til Norsk Overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS). Registreringsperioden har også i 2010 vært fra Av totalt 17 registrerte infeksjon var 2 dype sårinfeksjoner. Infeksjonsutbrudd Norovirus: Også i 2010 har SSHF i ulike avdelinger hatt utbrudd av Norovirus. Problemet var særlig stort i Lungeposten i SSK på slutten av året både blant pasienter og ansatte. MRSA: Det har vært påvist sporadisk positive MRSA-bærere blant pasienter uten behov for større screeningundersøkelser i noen avdelinger. Tbc-pasient med smitte har forekommet både i SSA og SSK, men håndteringen av disse tilfellene har vært i tråd med gjeldende retningslinjer og ikke avstedkommet risiko for spredning. SME har i samarbeid med Avdeling for mikrobiologi et generelt økende fokus på multiresistente mikrober. I 2010 har det vært en påfallende økning i laboratorieregistrerte positive prøver på Clostridium difficile fra 42 tilfeller i 2009 til 107 i 2010, en mikrobe som særlig oppstår som resultat av stort antibiotikaforbruk. Bakterier med utvidet resistens (extended spectrum betalactamase = ESBL) viste ingen økning totalt fra 2009 til 2010, men en enda mer resistent variant (KPC) ble etter hvert i økende antall registrert hos pasienter innlagt i SSA. Av totalt 11 påviste tilfeller på landsbasis av resistente mikrober med KPC, er 7 av tilfellene knyttet til SSHF. Situasjonen har krevd betydelige utfordringer internt og med regelmessig kontakt med både Folkehelseinstituttet og det regionale kompetansesenter for smittevern i Helse Sør-Øst. 9

10 Oversikt over resistente mikrober fra Avdeling for mikrobiologi i 2010 MRSA Clostr.dif. ESBL VRE Jan Feb Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Multires.Gr.neg. staver Andre aktiviteter i SSHF SME har gjennomført luftkvalitetsmålinger i operasjonsstuer og/eller sterilsentraler i Antall partikler i luften målt i ultrarene operasjonsstuer (ortopedistuer) i SSK høsten 2010 viste verdier (33 CFU/m3) godt over angitte normtall (<10 CFU/m3). stands under SSK s arrangement Åpen dag og med ulike presentasjoner i sykehusene både på WHO s internasjonale dag for håndhygiene 5. mai og på den internasjonale antibiotika-dag den 18. november Null-toleranse i teori og praksis Delprosjekt 1 i Null-toleranseprosjektet ble startet i SSF 4. mai 2009 og avsluttet etter ett år i mai Prosjektet ble gjennomført med stor entusiasme og resultatene til dels imponerende. Det ble bl.a. påvist reduksjon over flere målinger av antall sykehusbetingede urinveisinfeksjoner i prosjektperioden. Etter vedtak i Foretaksledelsen ble prosjektet Null-toleranse i teori og praksis i februar/mars også startet i Gyn./Obst. avd., SSA, og i Kvinneklinikken, SSK. Prosjektene har vært fulgt opp med hygienesykepleiere som prosjektansvarlige. Influensa vinteren 2009/10 og 2010/2011 SME var vært sterkt involvert i alt forebyggende arbeid knyttet til trusselen om en omfattende influensapandemi (H1N1) med de konsekvenser en slik pandemi kunne få for driften av sykehusene i SSHF. Hygienesykepleierne har i stor grad vært involvert i tilrettelegging av praktiske tiltak i de kliniske avdelinger og i dekning av informasjonsbehovet overfor både avdelinger og ansatte i sykehusene. Smittevernlegen har deltatt i beredskapsgruppens møter og oppfølging av situasjonen. Høsten 2010 ble det gitt ut informasjon i SSHF om kommende influensasesong og hva man kunne forvente av sesonginfluensa og eventuelt ny runde med influensa A (H1N1). Det ble igjen gitt oppfordring til å la seg vaksinere som ansatt i SSHF med høstens aktuelle influensavaksine. 10

11 Vaksinasjoner SSA ditebooster 3 doser, Boostrix 45 doser, Engerix 181 doser, Havrix (Hep A vaksiner) 29 doser. Twinrix 58 doser, Influvac (sesonginfluensa) 59 doser. SSK ditebooster 5 doser, Boostrix 37 doser, Engerix B 180 doser, Havrix 1440 E 24 doser, Twinrix voksen 47 doser, Influvac 73 doser SSF Vaksinering av ansatte gjennomføres av sykepleier i Medisinsk avdelings poliklinikk og vil eventuelt fremgå av deres årsrapport. Egenerklæringsskjemaer En vesentlig del av vaksinesykepleiers arbeid er knyttet til kontroll og oppfølging av egenerklæringsskjemaer fra nytilsatte, studenter o.a.. Stikkskader SSA 40 stikkskader, derav 15 ferdig fulgt opp. Ingen smittet så langt. SSK 81 stikkskader. Ingen smittet så langt. Det er en liten økning i antall stikkskader sammenlignet med SSF 17 stikkskader (mot 10 i 2009). Ingen smittet så langt. Utviklingsarbeid Smittevernenheten har startet forberedelser til bruk av registreringsskjema basert på Dine 5 anledninger for god håndhygiene i Strålevern Fagansvarlig avdeling: Medisinsk serviceklinikk Strålevernsansvaret er organisert med en sentral strålevernkoordinator. Sentral strålevernkoordinator er i tillegg leder for strålevernutvalget som består av lokal strålevernkontakt ved radiologisk avdeling/seksjon i Kristiansand, Arendal og Flekkefjord, samt en fysiker fra Senter for kreftbehandling og en representant fra medisinsk teknisk avdeling. Sentral strålevernkoordinator er plassert i Medisinsk serviceklinikk og rapporterer til klinikksjef. Lokale strålevernkontakter og sentral strålevernkoordinator har holdt en rekke undervisninger innen strålevern og apparatspesifikk opplæring til ansatte ved Sørlandet sykehus HF. Oppmøtet på undervisningene har vært bra for de ulike personellkategoriene, men dog med noen unntak innen legegruppene. Sørlandet sykehus HF har i 2010 hatt 19 registrerte strålevernsmessige uhell ved bruk av ioniserende stråling. 6 av disse er av alvorlig karakter med fare for pasientskade, dog uten at de har ført til pasientskade og fordeler seg på følgende måte: Intervensjonsprosedyrer 4 stk og stråleterapi 2 stk. De resterende 13 er av mindre alvorlig karakter og de fordeler seg på følgende måte: Røntgenbilde tatt av feil kroppsdel 9 stk, feil på utstyr 3 stk og utilsiktet eksponering av gravid kvinne 1 stk. Tallene er hentet fra TQM. 11

12 Personelldoser I 2010 er det registrert over 290 arbeidstakere som har brukt persondosimeter ved Sørlandet sykehus HF, dosefordelingen er for disse som følger: SSA SSF SSK 0 msv msv, msv >3 msv Høyeste registrerte dose var 19,2 msv, tilsvarende 7,7 msv i effektiv dose. Det er de samme personellgrupper som hvert år får de høyeste dosene; kardiologer og radiologer som arbeider med angio- og intervensjonsundersøkelser. Utslipp av radioaktive stoffer Sørlandet sykehus HF har hatt følgende beregnede utslipp av radioaktive stoffer til avløpsnettet via pasient fra nukleærmedisinsk virksomhet: Nuklide SSA SSK Tc-99m 58 GBq 348 GBq I-131 0,13 GBq 0,74 GBq I-123 0,51 GBq In-111 0,31 GBq Utslippene er innenfor utslippstillatelsen. Statens strålevern Sørlandet sykehus HF har følgende gjenstående pålegg fra Statens strålevern gitt i forbindelse med godkjenning av strålebruk i 2006: Områder med mottatt pålegg Tiltaksstatus Frist Krav til kompetanse ved nukleærmedisinsk seksjon SSA Under utarbeiding av Statens strålevern SSHF har fått midlertidig dispensasjon fra kravet om lege med spesialistkompetanse i nukleærmedisin inntil videre. 9 Medisinsk teknisk utstyr Fagansvarlig avdeling: Driftsenheten, Medisinsk Teknisk Avdeling (MTA) Avdelingen består av fire seksjoner: Medisinsk Teknisk Avdeling, Kristiansand Medisinsk Teknisk Avdeling, Arendal Medisinsk Teknisk Avdeling, Flekkefjord Enhet for Behandlingshjelpemidler 12

13 Virksomhetens omfang MTA forvalter en utstyrspark av MTU bestående av ca enheter, med en akkumulert historisk anskaffelsesverdi på ca. kr mill. Mot denne utstyrsparken forvalter MTA eieransvaret, hvor avdelingen har ansvar for innkjøp av utstyret, reparasjon og vedlikehold, loggføring vedrørende alle forhold i forb. med bruk av utstyret, kassasjon osv. I 2010 ble det loggført ca tekniske oppdrag på utstyret, hvorav ca av oppdragene har vært periodisk vedlikehold. De resterende er klassifisert som uforutsette reparasjoner og annet arbeid i relasjon til utstyret. Tekniske oppdrag (rep og vedlikehold) utføres på tre forskjellige måter, hvorav hver av dem kostnadsmessig er ca. en tredjedel av det totale vedlikeholdsregnskapet. Kjøpt planlagt vedlikehold, kjøpt akuttservice og kjøp av deler som sammen med lønnskostnader til ansatte teknisk personell utgjør en tredjedel. Risikovurdering Alt MTU er risikovurdert i forhold til sannsynlighet for, og konsekvens ved uønskede hendelser, noe som løpende oppdateres i forhold til nye utstyrstyper, ny viten osv. Risikovurderingen baserer seg på gjeldende forskrifter, egne erfaringer og produsentenes erfaringer, og har som mål å unngå uønskede hendelser hvor MTU er årsak eller involvert. Opplæring Foretaket har utarbeidet retningslinjer i kartlegging, gjennomføring og dokumentasjon av opplæring i bruk av MTU for brukeravdelinger. Tekniske behandlingshjelpemidler I tillegg til MTU i bruk inne på sykehusene, er det pr. d.d. ca utlån til pasienter med teknisk utstyr som sykehuset har ansvar for og som behandles i hjemmet. Utlevering, pasientkontakt, reparasjon og vedlikehold av dette utstyret inkludert utlevering av forbruksvarer håndteres av Enhet for Behandlingshjelpemidler, i tillegg til utlevering av forbruksvarer til ernæringspasienter, samt organisering av gassdistribusjon til pasienter avhengig av oksygen. Avvik Det er i 2010 meldt 3 uhell/nesten uhell med medisinsk utstyr til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB.) Tilsyn Det er i de seneste års tilsyn fra DSB ikke fremkommet avvik i forhold til virksomheten til MTA. 10 Ytre miljø Fagansvarlig avdeling: Driftsenheten, Eiendomsavdelingen. Bygg- og anleggssektoren står for 40 % av ressursbruken i samfunnet. Det er derfor særdeles viktig at tiltak i forhold til gjennomføring av bygge- og anleggstiltak har et sterkt og tydelig miljøfokus i gjennomføring av slike tiltak. Dette er også påpekt av RHF og har resultert i at det er etablert et regionalt Miljø- og klimaforum som bl.a. har som mål å etablere en felles overordnet miljøpolitikk knyttet til ytre miljø. Dette arbeidet har SSHF deltatt aktivt i. Sluttrapporten er levert til RHF og det legges til grunn at tiltak knyttet til ytre miljø blir tatt inn i oppdragsdokumentet for De viktigste miljøpåvirkningene av byggevirksomheten i helsesektoren er knyttet til - Avfall - Høyt material- og energi-/ressursbruk - Farlige stoffer og kjemikalier - Klimaendringspotensial - Forringelse av kulturminner. 13

14 Avfall Når det gjelder registreringen av mengde avfall, er det noe upålitelige tall for noen få av lokasjonene. Dette er mindre lokasjoner og manglende registrerte avfallsmengder vil ikke endre totalbildet i særlig grad. Utviklingen de siste årene har vært som angitt nedenfor. År t t t Total mengde avfall Variasjonene kan skyldes ulik bruk av registreringsmåter, og det kan konstateres at avfallsmengden holder seg på tilsvarende samme nivå, selv om aktivitetene har økt. Når det gjelder de ulike fraksjonene, viser noen av disse følgende utvikling: År Restavfall Papp/papir Bio-/matavfall Risikoavfall Variasjonene er innenfor det man normalt vil måtte regne med. At restavfallsmengden og bio- /matavfallsmengden går ned er positivt. Ved nybygging settes det krav om utsortering av avfall som skal gå til deponi i tråd med anbefalinger fra offentlige myndigheter. For de siste byggene som er ferdig/under utførelse, ligger utsorteringsgraden på ca. 85 %. Dette er langt over minstekravet på 60 %. For de mindre tiltakene er det ikke gjort tilsvarende registreringer, men det er trolig ikke like høy utsorteringsgrad på disse tiltakene som på de større. Høyt material- og energi-/ressursbruk ENOVAs energistatistikk viser at nye bygg bruker stadig mer energi, hovedsakelig basert på olje og elektrisitet. Energibruk til ventilasjon og kjøling øker mest. Det er også påvist at det i eksisterende bebyggelse forsøkes lagt til grunn samme kvalitet som i nye bygg. Ved SSHF har man ikke hatt tilstrekkelige og pålitelige nok registreringer av energibruken til at man kan vise i hvilken grad energibruken endrer seg. Ved ansettelse i en ledig stilling i 2010 ble kompetanse innenfor ENØK vektlagt, og vi lykkes med å ansette en person med god kompetanse og erfaring fra området. Arbeidet med en handlingsplan for ENØK-tiltak har blitt påbegynt og de tiltakene som antas å ha best miljøeffekt, vil i denne bli prioritert. Denne planen vil i hovedsak vurdere tiltak i eksisterende bebyggelse. Det er et stort potensial for energiøkonomisering i eksisterende bygningsmasse. I ny bebyggelse legges til grunn de minimumskrav som gjeldende lov- og regelverk krever. Det aller meste av bygningsmessige tiltak foregår i eksisterende bygningsmasse. Ved gjennomføring av tiltak i denne bygningsmassen har det tidligere ikke blitt lagt avgjørende vekt på miljøhensyn. Det har derfor i 2010 blitt arbeidet med rutiner og arbeidsmåter for å sikre at materialbruk og ressurser ellers holdes på et minimum. I tillegg til at dette vil redusere den totale ressursbruken knyttet til selve byggingen, vil det også ha stor betydning for restavfallsmengden. Det samme gjelder ved bruk av materialer med riktig kvalitet for å unngå utskiftinger etter kort tid. Arbeidet med rutiner m.v. knyttet til dette temaet, gjøres ved at det både lokalt og ved deltagelse i tilsvarende arbeider regionalt utarbeides en verktøykasse. Både det lokale og regionale arbeidet startet i

15 Farlige stoffer og kjemikalier Bruk og håndtering av helse- og miljøfarlige stoffer og kjemikalier er en av de viktigste miljøutfordringene. Dette gjelder særlig omgang med stoffer som er merket giftige, miljøskadelige, helseskadelige, brann- eller eksplosjonsfarlige. Det er etablert gode rutiner for sanering av bl.a. PCB og asbest, og det er etablert rapporteringsrutiner mot forurensingsmyndighetene når det gjelder utslipp til vann og luft. I verktøykassen nevnt ovenfor ligger forurensingsmyndighetenes liste over identifiserte stoffer som skal ha spesielt fokus. Her finnes også en oversikt over stoffer som skal utfases over tid. Det er også utarbeidet en OBS-liste med stoffer som regnes som helse- og miljøskadelige og der det anbefales å finne erstatninger. Det har også blitt arbeidet med miljøkriterier for valg av bygningsmaterialer. Det er foretatt ombygginger og tilrettelegging av eksisterende medisinrom for både å bedre arbeidsmiljøet for de ansatte og for å ta bedre hånd om miljøfarlige stoffer knyttet til aktivitetene i rommene. Klimaendringspotensial RHF har opprettet et Miljø- og klimaforum for å samordne helsesektorens tiltak i for å redusere klimapåvirkningene av virksomheten i sektoren. SSHF har deltatt aktivt i arbeidet i forumet. Ett av tiltakene som det har blitt arbeidet med, er å redusere transport-/reiseaktiviteten. En av måtene å gjøre dette på, er ved bruk av bl.a. videokonferanser. Dette har SSHF fulgt opp og både lokale og regionale drøftinger som tidligere ble gjennomført med fysiske møter, avklares nå ved videokonferanser. Erfaringene er svært gode. Forringelse av kulturminner Ved SSA og SSK er deler av bygningsmassen vernet gjennom Landsverneplanen for spesialisthelsetjenesten, som nå er til sluttbehandling. I forvaltning og utvikling av eiendommer og ved planleggings- og byggeprosjekter møter vi ofte utfordringer knyttet til kulturminner. Dette kan være knyttet til valg av materialer under drift og rehabilitering av byggene, og det kan være ved vurdering av tekniske anlegg og rivebehov ved større endringer. RHF har klart gitt til kjenne at bevaring av kulturminner skal ha høy prioritet, og dette har SSHF fulgt opp ved bl.a. å ha tett kontakt med Riksantikvaren når tiltak i den verna bebyggelsen skal gjennomføres. I 2010 har vi hatt saker knyttet til eksisterende bygningsmasse ved SSA og SSK samt ved oppføring av nytt parkeringshus ved SSA til drøfting med Riksantikvaren. Det oppleves som både positivt og faglig utviklende å kunne samarbeide med vernemyndighetene om disse sakene. 11 HMS - tilsyn og pålegg Det har vært flere branntilsyn i 2010, og avvikene handler bl.a. om at eldre bygg i Kristiansand og Arendal mangler sprinkleranlegg. Eksterne firma har gjort en brannteknisk gjennomgang av administrasjonsbygget i Kristiansand og kommet med sine anbefalinger, og det samme vil gjøres med hovedbygget i Arendal. Det er satt i gang arbeid for å følge opp påleggene, men enkelte tilgang er kostnadskrevende og økonomien må avklares. I Flekkefjord har brannvesenet sendt et egenmeldingsskjema som erstatning for tilsyn. Dette gjøres på bakgrunn av at tidligere tilsyn har gitt godt inntrykk av tilstanden på bygningene og det brannforebyggende arbeidet. 15