Vedlegg styresak HMS Årsrapport 2013

Transkript

1 Vedlegg styresak HMS Årsrapport 2013

2 Innhold 1 Innledning 4 2 Arbeidsmiljø 4 3 HMS Skader Ergonomi Medarbeiderundersøkelsen Konfliktbehandling Rus Ledelse og arbeidsmiljø 6 4 Inkluderende arbeidsliv og sykefravær Geografisk IA-utvalg Omplasseringer Aktivitet Statistikk 7 5 Beredskap 8 6 Brannvern Øvelser og opplæring Branntilsyn Dokumentasjon av tekniske branntiltak Brannalarmer 8 7 Smittevern Organisering og personalsituasjonen i Møter Infeksjonsregistrering Infeksjonsutbrudd Andre aktiviteter i SSHF Oppfølging av kommuner med avtale Vaksinasjoner 11 8 Strålevern Personelldoser Utslipp av radioaktive stoffer Radioaktivt avfall Statens strålevern 13 9 Medisinsk teknisk utstyr Virksomhetens omfang 13 2

3 9.2 Risikovurdering Opplæring Tekniske behandlingshjelpemidler Avvik Tilsyn Ytre miljø 14 3

4 1 Innledning SSHF har ett hovedarbeidsmiljøutvalg, HAMU, med fire representanter fra arbeidsgiversiden og fire fra arbeidstakersiden, hvorav to er hovedverneombud. Utvalget behandler saker som vedrører arbeidsmiljø og HMS. HAMU hadde 9 møter og behandlet totalt 52 saker i Alle møter har som faste poster HAMUrelevante saker til styremøtet og sykefravær. 2 Arbeidsmiljø Fagansvarlig avdeling: Organisasjonsavdelingen, enheten Personal og Arbeidsmiljø. I 2013 har det vært flere større omstillinger i SSHF pga. endringer i behandlingstilbudet og funksjonsfordeling. Bla. Ble det i løpet av året etablert felles post-/arkivtjeneste i Arendal, Kristiansand og Flekkefjord, og ca. 17 sekretærårsverk ble omplassert fra klinikkene til den nye sentrale tjenesten. Ved avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering (AFR) ble de to sengepostene, enhet for ortopedisk rehabilitering og enhet for nevrologisk rehabilitering, slått sammen til en sengepost og bemanningen redusert med til sammen 17 årsverk fordelt på ulike yrkesgrupper. Ved Kvinneklinikken ble gynekologisk sengepost nedlagt og sengene flyttet til kirurgisk klinikk. Dette innebar en overføring av pleiepersonell og en nedbemanning på 3,8 årsverk. Medarbeidere som er blitt overtallige pga. nedbemanning, har blitt omplassert til andre stillinger og tre medarbeidere har mottatt sluttpakke. Ingen medarbeidere har blitt sagt opp fra sitt ansettelsesforhold i SSHF. Omstillingsprosessene er krevende for alle berørte og må gjennomføres på en riktig og god måte. Til grunn for arbeidet legges Prosessveileder, Omstillingsveileder for SSHF og 12 prinsipp for medvirkning i omstilling. I hver prosess gjøres en analyse av hvilke konsekvenser omstillingen vil kunne få på arbeidsmiljøet, for å kunne sette i verk nødvendige arbeidsmiljøtiltak. Tillitsvalgte og verneombud er involvert i alle prosesser, og deltar bl.a. i prosjektgrupper og utvalg. I 2013 ble medarbeiderundersøkelsen gjennomført i september. En stor del av oppfølgingen (presentasjon av resultater, gruppesamtaler og utviklingsseminar mm.) er gjennomført innen 2013 i tråd med målsettingen. 3 HMS Organisasjonsavdelingen, enheten Personal og Arbeidsmiljø har fagansvar for arbeidsmiljø og systemansvar for HMS. Bedriftshelsetjenesten (BHT) ved SSHF er organisert i denne enheten. Alle aktuelle prosedyrer og retningslinjer er samlet i en HMS-håndbok, som også fungerer som en mal for avdelingens lokale HMS ansvar og oppgaver. HMS systemet har direkte link fra Intranettet. HMS- håndbok er revidert som følge av endringer i Arbeidstilsynets forskrifter. Yrkeshygieniker, som representant for BHT, deltar fast på møter i HMS- forum som er et samarbeidsforum mellom HMS- fagfolk og hovedverneombudene i Helse Sør-Øst. HMS aktiviteten på avdelings- og enhetsnivå blir vurdert av HAMU og klinikkvise AMU. Aktiviteten blir målt ved bl.a. antall gjennomførte vernerunder og HMS- handlingsplaner. Det ble gjennomført 127 vernerunder i SSHF i Tiltak etter vernerunde kan lenkes direkte til Driftavdelingen via Teknisk behovsmelding når det gjelder for eksempel bygningsmessige forhold. BHT har vært involvert i oppfølgingsarbeidet etter arbeidstilsynets tilsyn i ambulansetjenesten, PTSS. Det kartlegges fortsatt utsatte arbeidsplasser og utleieboliger ved SSHF etter nye grenseverdier og regler om radon i bygninger. Yrkeshygieniker i BHT har bistått med opplæring i bruk av Elektronisk stoffregister i SSHF. En opptelling i stoffkartoteket viser at det nå er registrert 4051 sikkerhetsdatablader i SSHF i 2013, til sammen for alle lokasjoner i SSHF. Det er utført risikovurderinger av kjemikalier ved flere enheter. 4

5 Det har blitt holdt kurs i Arbeidsmiljø. Det har vært 5 dager Grunnkurs i Arbeidsmiljø. Antall deltakere er 176 bestående av ledere, verneombud og tillitsvalgte. Det undervises også i HMS til nye ledere og i verneombudssamlinger. 3.1 Skader I 2013 ble det registrert 437 tilfeller totalt av ansattskader, inkludert vold/trusler, i hendelsesregistreringssystemet TQM. Dette er ca 5 % nedgang fra Ergonomi Det er gjennomført flere ergonomiske kartlegginger og risikovurderinger på enheter som viser sammenheng mellom arbeidsoppgaver, arbeidsstillinger, arbeidstempo eller bygningsmessige forhold og sannsynlighet for utvikling av muskel-/skjelettplager. Ved slike bestillinger legges det vekt på tett samarbeid med verneombud og andre representanter i kartleggingen og i presentasjonen etterpå. Ergonomi var i 2013 med som fagtema på HMS grunnkurs som årlig arrangeres i SSHF. I tillegg er det gjennomført undervisninger i ergonomi på avdelinger og enheter etter forespørsel fra ledere og verneombud. Det blir da fokusert på spesifikke problemstillinger på de enkelte enheter/avdelinger etter forberedelser med ergonomisk kartlegging og bl.a. bruk av foto for illustrasjon. Ergonomisk bistand på klinikknivå Antall kontakter 2012 Antall kontakter 2013 SSHF/Stab 3 5 SSHF/Drift 4 5 SSHF/Kirurgisk klinikk 15 7 SSHF/KPH SSHF/Medisinsk klinikk 8 11 SSHF/Medisinsk serviceklinikk 8 4 SUM

6 Den årlige heldags samlingen i forflytningskunnskap for forflytningsveiledere i klinikkene ble utsatt til vinter 2014 grunnet nyansettelse av bedriftsfysioterapeut. Det er avholdt heldags samling i forflytningskunnskap for forflytningsveiledere i PTSS i Bedriftsfysioterapeuten har bistått på fagdager med både teori og praktisk trening i forflytning i medisinsk klinikk i Individuell arbeidsplassvurdering og oppfølging gjøres kontinuerlig etter henvendelse fra leder. Et økende antall ledere er tidlig ute med henvendelse på vegne av ansatt angående tilrettelegging av arbeidsplass, det gjelder særlig dataarbeidsplasser. Det er sannsynlig at tett samarbeid med bedriftshelsetjenesten over tid gjør ledere bevisste på tidlig intervensjon og tilrettelegging. Arbeidsplassvurderinger SSHF Antall 2012 Antall I tillegg gjennomføres det undervisning i ergonomi på avdelinger og enheter etter forespørsel fra ledere og verneombud. Det blir da fokusert på spesifikke problemstillinger på de enkelte enheter/avdelinger etter forberedelser med kartlegging og bl.a. bruk av foto for illustrasjon. I forbindelse med tilsyn i ambulansetjenesten i 2012, har bedriftsfysioterapeut bistått i arbeid med kartlegging og risikovurdering for manuelt arbeid i tilegg til utarbeidelse av planer for bistand fra bedriftshelsetjenesten og andre HMS-rutiner i tjenesten. Tidligere forslag til treningsprogram for to stasjoner ble besluttet å formaliseres til et anbefalt treningsprogram for ansatte i ambulansetjenesten. 3.3 Medarbeiderundersøkelsen Arbeidsmiljøet kartlegges årlig ved gjennomføring av vernerunder og gjennom medarbeiderundersøkelsen som sendes til alle ansatte. I 2013 ble medarbeiderundersøkelsen gjennomført i september og 81 % av medarbeiderne svarte på undersøkelsen. En stor del enhetene hadde innen utgangen av 2013, fulgt opp undersøkelsen med presentasjon av resultater, gruppesamtaler utviklingsseminar mv. 3.4 Konfliktbehandling Personal og Arbeidsmiljø har gjennomført konfliktbehandling ved 5 enheter. Bistand har da vært med rådgivning, avklaring og konfliktbehandling. I tillegg har vi jobbet på det forebyggende plan med foredrag/innlegg på personalmøter og tema/fagseminarer ved flere enheter. Videre har vi gitt opplæring i forbindelse med grunnkurs og verneombudssamlinger. 3.5 Rus Sørlandet sykehus har deltatt i et forskningsprosjekt gjennomført av Folkehelseinstituttet og Statens institutt for rusmiddelforskning sammen med flere andre sykehus. Studien omfatter totalt mange bransjer innen norsk arbeidsliv. Hensikten med prosjektet er å få kunnskap om omfanget av rusmiddelbruk i arbeidslivet. Resultatene fra SSHF-delen av studien er presentert for HAMU i De samlede resultatene fra studien ikke klare, men vil foreligge i løpet av våren SSHF har en aktiv ruspolicy med fokus på primærforebygging, og samtlige ansatte i SSHF skal være orientert om sykehusets holdning til rusmidler. Temaet er fast på programmet i HMS-grunnkurs for ledere, verneombud og AMU-medlemmer og er tatt med i programmet for nye ledere. Bedriftshelsetjenesten har vært involvert i noen få enkeltsaker som omhandler brudd på rusreglementet. 3.6 Ledelse og arbeidsmiljø Ledelse har stor betydning for psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø. I 2013 ble det holdt introduksjonskurs for nye ledere. Høsten 2012/våren 2013 ble det gjennomført lederutviklingsprogram for avdelingsledere med 24 deltakere. Programmet består av 6 samlinger à 2 dager. Det legges til rette for at den enkelte deltaker skal sette fokus på egen ledelse. Dette gir god mulighet for personlig utvikling. En bærebjelke gjennom programmet er medlemskap nettverksgruppe. Hver gruppe er sammensatt på tvers av geografi og klinikktilhørighet. De er et forum for deling av erfaring, diskusjon og refleksjon. Et kull på 23 enhetsledere gjennomførte enhetslederprogrammet høsten Programmet består av tre samlinger à 2 dager. I enhetslederprogrammet legger den pedagogiske metoden opp til ferdighetstrening i basisgrupper. Deltakerne tar med seg stoff og situasjoner fra egen hverdag, noe 6

7 som bidrar til å aktualisere innholdet. Teori og praksis føres også sammen ved at interne ledere som har gode historier trekkes inn på enkelttema. Deltakerne har gitt meget gode tilbakemeldinger på innhold og gjennomføring. Det er etablert et obligatorisk opplæringsprogram for alle nyansatte. En dag er felles for alle uavhengig av arbeidssted og yrkesgruppe. Videre er det opplæring i legemiddelhandtering for sykepleiere, vernepleiere og leger og yrkestilpassede heldagskurs i DIPS for leger/behandlere, pleiepersonell og merkantilt personell. I tillegg ble det tilbudt halvdags introduksjonskurs for alle sommervikarer. 4 Inkluderende arbeidsliv og sykefravær Fagansvarlig avdeling: Organisasjonsavdelingen, enheten Personal og Arbeidsmiljø. SSHF signerte ny IA-avtale 22. november Avtalens overordnede mål er: Å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærvær og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting fra arbeidslivet. Avtalen var gjeldene frem til 31. desember 2013, men er forlenget til ny avtale er ferdig forhandlet. I henhold til avtalen og relevant lovverk, forplikter alle ledere i SSHF seg til å jobbe systematisk for å nå disse målene. Arbeidsgiver har en særskilt plikt til individuelt å legge til rette for medarbeidere med redusert arbeidsevne, så langt det er mulig. Medarbeiderne har også en plikt til å bidra i dette arbeidet. Målet er å hindre at medarbeidere faller ut av arbeidslivet, slik at man unngår tap av ressurser, kompetanse og derigjennom opprettholder kontinuitet i arbeidslivet. Alt IA-arbeidet er forankret i linjeledelsen. Rådgivere i Personal og Arbeidsmiljø bistår lederne i IA-arbeidet. HAMU og klinikkenes AMU drøfter tiltak i avdelinger med over 9 % fravær Geografisk IA-utvalg Ved de tre hovedlokasjonene Arendal, Flekkefjord og Kristiansand er det IA-utvalg hvor det sitter representanter fra alle klinikkene. Dersom en medarbeider på grunn av redusert arbeidsevne ikke lengre kan jobbe i egen klinikk, blir de meldt inn til IA-utvalget for vurdering opp mot ledige stillinger i hele SSHF. Det har vært jevnlige møter i alle utvalgene Omplasseringer Det har i 2013 blitt foretatt 8 omplasseringer av medarbeidere på grunn av sykdom. Dette er saker som går på tvers av klinikkene. I tillegg til dette omplasseres flere innenfor de ulike klinikkene uten at Personal og Arbeidsmiljø er involvert. Antallet her kan ikke oppgis da dette er noe klinikkene ordner internt Aktivitet IA-arbeid har også i 2013 vært en del av grunnkurs i arbeidsmiljø. IA-arbeid og sykefraværsoppfølging har også vært tema på enhetslederopplæringen og kurs for nye ledere. Prosjektet Kvinners jobbtilknytning en forklaring på fravær har hatt mye fokus også Hensikten med prosjektet er å finne årsaker til fravær, for bedre å kunne sette inn tiltak. Det ble i 2012 er foretatt en kvalitativ undersøkelse i utvalgte enheter med påfølgende analyse. Det ble i februar 2013 sendt ut en kvantitativ undersøkelse til alle ansatte. I tillegg er det startet opp prosjekt på 5 enheter i forhold til å prøve ut konkrete tiltak. Råd og diskusjonsgrupper for ledere i KPH ble også gjennomført jevnlig i Det er også startet opp grupper i Kirurgisk klinikk Statistikk Det samlede sykefraværet ved SSHF var i 2013 på 6,5 prosent, dette er en nedgang på 0,5 prosentpoeng fra Sammenlignet med de andre foretakene i HSØ er vi et av de foretakene med gjennomsnittlige lavest sykefravær i

8 Alle ansatte 6,55 6,79 6,95 6,49 (1) Kirurgisk klinikk 6,33 6,88 7,04 6,77 (3) Medisinsk klinikk 6,93 6,37 6,03 5,68 (5) Klinikk for psykisk helse 6,48 7,14 7,7 7,17 (6) Medisinsk service klinikk 6,56 5,6 6,29 5,64 (7) Driftsenhet 6,96 8,45 8,56 7,4 (8) Stab 5,13 4,96 4,59 3,89 5 Beredskap Fagansvarlig avdeling: Fagavdelingen. SSHFs beredskapssystem tilfredsstiller kravene i lovverk og føringer fra Helse Sør-Øst RHF, blant annet gjennom regional beredskapsplan. Alle overordnede planer er løpende revidert i 2013, og foregår et kontinuerlig arbeid for å forbedre beredskapssystemet. I september ble det gjennomført en full-skala-øvelse ved SSK i forbindelse med LRS-øvelsen Øvelse Mandal Erfaringen fra denne følges opp i flere fora. I 2013 tok alle sykehus i SSHF i bruk det automatiske talevarslingssystemet UMS for beredskapsvarsling. Interne funksjoner på sykehusene, stedlig og overordnet beredskapsledelse og personell i akuttmottakene varsles på denne måten. Høsten 2013 ble også krisestøtteverktøyet HelseCIM tatt i bruk i alle foretak i Norge. I SSHF er det overordnet beredskapsledelse som vil bruke dette systemet for dokumentasjon og rapportering til andre helseforetak, Helse Sør-Øst RHF m.fl. Også 2013 var et år uten store utfordringer på beredskapssiden. 6 Brannvern Fagansvarlig avdeling: Driftsenheten, Service- og Sikkerhetsavdelingen 6.1 Øvelser og opplæring Det er gjennomført tilstrekkelig antall øvelser og opplæringstiltak, for å tilfredsstille lovens krav og sykehusets eget behov for kompetanse innen feltet. 6.1 Branntilsyn Det ble gjennomført 7 branntilsyn i Det er stor spredning i de avvikene sykehuset får, fra store system-avvik som f eks dokumentasjon på at sshf oppbevarer farlige stoffer på en forskriftsmessig forsvarlig måte, til kiler i dører. Det jobbes kontinuerlig for å bedre rutiner og lære av avvik. 6.2 Dokumentasjon av tekniske branntiltak Et stort tiltak som ble avsluttet i 2013 var å dokumentere brannsikkerheten ved SSA. Rapporten som ble overlevert sykehuset inneholdt en handlingsplan som det jobbes etter i Brannalarmer Det er et prioritert område både fra brannvesenet og SSHF å begrense antallet unødige brannalarmer. Det er fremdeles for mange unødige alarmer i SSHF, og dette arbeidet videreføres i Smittevern Smittevernenheten (SME) er underlagt Fagdirektøren i SSHF og organisert i Fagavdelingen. 8

9 7.1 Organisering og personalsituasjonen i 2013 Stillingen som smittevernlege har vært stabilt besatt gjennom hele året i 100 % stilling. SME har i 2013 hatt perioder med sykemelding blant hygienesykepleierne. Sykefraværet har vært delvis dekket med sykepleiervikar i 20 % - 50 % stilling siste halvår. To av hygienesykepleierne avsluttet i juni 2-årig deltids videreutdanning i hygienesykepleie ved høyskolen Diakonova i Oslo. Alle hygienesykepleierne i SSHF har nå spesialutdanning som hygienesykepleiere. Hygienesykepleier i SSF har i 2013 fortsatt som ansattes representanter i styret for SSHF. 7.2 Møter Interne enhetsmøter i SME SME har gjennomført heldags enhetsmøter en gang per måned. Høsten 2013 ble det gjennomført et todagers arbeidsseminar i lokaler utenfor SSHF med oppdatering av Handlingsplanen for smittevern i SSHF som hovedtema. Smittevernkontaktmøter har vært avholdt regelmessig som før i alle tre sykehus. Dialogmøte med studentene: I samråd med ledelsen for sykepleieutdanningen har ordningen med dialogmøter med sykepleierstudenter vært videreført i hvert av sykehusene Andre møtearenaer SME følger i hovedsak daglig visitt på Avd. for Mikrobiologi, og deltar i ukentlige møter på Intensivavdelingen i SSK. Hygienesykepleierne foretar ukentlige kontaktrunder til de kliniske avdelinger i sykehusene. Smittevernlegen har i 2013 sammen med representanter for Nasjonalt kompetansesenter for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten hatt presentasjoner for legene i alle tre sykehusene vedrørende den nye nasjonale antibiotikaveilederen. Smittevernenheten har deltatt i SSHFs Brukerråd. Smittevernenheten har innad i SSHF gjennomført undervisninger på ulike avdelinger for ulike personellgrupper. Tverrfaglig arbeidsgruppe for rengjøring av fleksible skop i SSHF På bakgrunn av en i 2013 utgitt Rengjøring og desinfeksjon av fleksible endoskop og endoskopisk tilleggsutstyr innen gastroenterologi, nedsatte direktørens Ledergruppe en tverrfaglig arbeidsgruppe for å se på standardisering av rengjøringsprosedyrer i SSHF for fleksible skop med utgangspunkt i anbefalingene i den nasjonale veilederen. Arbeidet ble initiert av hygienesykepleiere i SSHF høsten Den tverrfaglige arbeidsgruppen har så langt rapportert om både en god og nyttig prosess. Ekstern møtedeltakelse På Norsk Forum for sykehushygiene i Stjørdal i oktober hadde SME to posterpresentasjoner. Posteren Musdenter og Helsefanter vant årets 1.pris og ble belønnet med diplom og kr i reisestipend for de to hygienesykepleierne som presenterte budskapet. Alle ansatte i SME i SSHF deltok på årskonferansen. Smittevernenheten har ved to av hygienesykepleierne vært engasjert i oppfølgingen av Den norske pasientsikkerhetskampanjen relatert til kateterbruk i urinveiene og kateterbruk i blodbane. SMEs ansatte har deltatt i regionale møter for sykehushygieniske enheter i Helse Sør-Øst. Møtene har vært avholdt i OUS. En av hygienesykepleier i SSK deltok på Nasjonal konferanse om tuberkulose holdt av Folkehelseinstituttet. 9

10 Regionalt forum for sykehushygiene i Helse Sør-Øst har videreført arbeidet med å utvikle et regionalt felles e-læringsprogram innen smitteverntemaer, hvor SME, SSHF, har deltatt med en av våre hygienesykepleiere. Internasjonal kongressdeltagelse Smittevernlegen og to av hygienesykepleierne deltok i juni 2013 på den store amerikanske kongressen APIC (Association for Professionals in Infection Control and Epidemiology) i Fort Lauderdale i USA. 7.3 Infeksjonsregistrering Det ble gjennomført fire prevalensregistreringer av sykehusinfeksjoner. Resultatene varierer fra måling til måling. Postoperative sårinfeksjoner og nedre luftveisinfeksjoner er stadig de mest dominerende helsetjenesteassosierte infeksjonene (HAI). Innrapporteringen til Norsk Overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS) er nå basert på helårsregistrering med tertialvise innrapporteringer til Norsk Folkehelseinstitutt (Fhi). Det rapporteres på fire diagnosegrupper fra alle tre sykehus. I 2013 ble det to ganger gjennomført antibiotika-prevalens samtidig med infeksjonsprevalens i alle somatiske avdelinger i SSA, SSK og SSF. Antibiotikaregistreringen ble gjennomført i samarbeid med, sykehusfarmasøyt fra hvert av sykehusapotekene i h.h.v. SSA og SSK. Resultatene er tilbakeført til klinikerne i sykehusene og publisert på SSHF s Intranett. I 2013 er det også gjennomført registrering av ansattes bruk av fingerringer, armbåndsur og andre smykker. Registreringene ble gjort parallelt med infeksjonsregistreringene. 7.4 Infeksjonsutbrudd Det har i 2013 ikke vært utbrudd av Norovirus eller influensa som har satt sykehusene på spesielle prøver hva isoleringsbehov eller andre tiltak angår. Tbc-pasient med smitte har forekommet både i SSA og SSK. Etter tbc-eksposisjon av ansatte i SSK i desember 2012 ble i alt 56 ansatte screenet for tbc i januar/februar SME har i samarbeid med Avdeling for mikrobiologi et generelt økende fokus på multiresistente mikrober. Tall registrert for Clostridium difficile og ESBL viser klar økning i 2013 i forhold til tidligere år. Oversikt over resistente mikrober fra Avdeling for mikrobiologi i

11 7.5 Andre aktiviteter i SSHF SME har gjennomført Luftkvalitetsmålinger i operasjonsstuer med tilfredsstillende verdier. Samtidig gjøres med observasjoner av adferd som kan influere på infeksjonsrisikoen. I sluttrapporten kommenteres måleverdier for luftkvalitet og observert adferd i operasjonsstuene som kan påvirke infeksjonsrisikoen. SSK er operasjonsstuer fortsatt under bl.a. for å etablere LAFtak i ortopedistuer. Ulike presentasjoner i sykehusene på WHOs internasjonale dag for håndhygiene 5. mai. Influensa vinteren 2013/2014 Høsten 2013 ble det gitt ut informasjon i SSHF om kommende influensasesong og hva man kunne forvente av sesonginfluensa. Det ble igjen gitt oppfordring til å la seg vaksinere som ansatt i SSHF med høstens aktuelle influensavaksine. Frem mot årsskiftet var det ikke registrert influensatilfeller i vårt område. Mastergrads-studie En av hygienesykepleierne i SSK har arbeidet videre med Master-oppgave innen smittevern. Oppgaven ble avsluttet og innsendt for bedømning ved slutten av året. 7.6 Oppfølging av kommuner med avtale Enheten har vært aktiv med rådgivning og undervisning mot kommuner som har samarbeidsavtaler med SSHF. I mai 2013 ble det invitert til årlig kurs for kommunehelsetjenesten i begge Agderfylkene med bl.a. fokus på urinveisinfeksjoner/bruk av urinveiskatetre og MRSA. Kurset ble avholdt i Undervisningssenteret i SSK med ca. 100 deltakere, i hovedsak sykepleiere. Serien med beredskapsøvelser i smittevern i kommuner i Vest-Agder ble avluttet med de siste kommuner i 2013 hvor Fylkesmannens beredskapsavdeling stod som ansvarlig for gjennomføringen. Smittevernlege og en av hygienesykepleierne har deltatt. 7.7 Vaksinasjoner SSA 2013 Boostrix 22 doser, Engerix-B 48 doser, Havrix doser, Twinrix 41 doser, Influensa-vaksine 82 doser, andre vaksiner 3 SSK 2013 Havrix: 24, Engerix B: 102, Twinrix: 30 Boostrix: 27, Varilrix: 2, Influensavaksine: 97 SSF Vaksinering av ansatte gjennomføres av sykepleier i Medisinsk avdelings poliklinikk og vil eventuelt fremgå av deres årsrapport. Egenerklæringsskjemaer i 2013: En vesentlig del av vaksinesykepleiers arbeid er knyttet til kontroll og oppfølging av egenerklæringsskjemaer fra nytilsatte, studenter o.a. I SSK ble det behandlet 1332 egenerklæringsskjemaer for til sammen SSF og SSK. I SSA ble det behandlet 571 egenerklæringsskjemaer. Stikkskader SSA: 51 stikkskader, derav 22 ferdig fulgt opp. Ingen smittet så langt. SSK: 91 stikkskader. Ingen smittet så langt. SSF: 13 stikkskader. Ingen smittet så langt. 11

12 8 Strålevern Fagansvarlig avdeling: Medisinsk serviceklinikk Strålevernsansvaret er organisert med en sentral strålevernkoordinator. Sentral strålevernkoordinator er i tillegg leder for strålevernutvalget som består av lokal strålevernkontakt ved radiologisk avdeling/seksjon i Kristiansand, Arendal og Flekkefjord, samt en fysiker fra Senter for kreftbehandling og en representant fra medisinsk teknisk avdeling. Sentral strålevernkoordinator er plassert i Medisinsk serviceklinikk og rapporterer til klinikksjef. Lokale strålevernkontakter og sentral strålevernkoordinator har holdt en rekke undervisninger innen strålevern og apparatspesifikk opplæring til ansatte ved Sørlandet sykehus HF. Oppmøtet på undervisningene har vært bra for de ulike personellkategoriene, men dog med unntak innen legegruppene. Sørlandet sykehus HF har i 2013 hatt 24 registrerte strålevernsmessige uhell/hendelser ved bruk av ioniserende stråling, og de fordeler seg på følgende måte: Undersøkelse utført på feil pasient 2 Undersøkelse utført på feil kroppsdel 1 Manglende bruk av verneutstyr 1 Manglende eller feil bruk av dosimeter 1 Unormalt høy stråledose 2 Annet 3 Gjentak av undersøkelse pga operatørfeil 6 Gjentak av undersøkelse pga feil på utstyr 9 Tallene er hentet fra TQM. 8.1 Personelldoser I 2013 er det registrert over 310 arbeidstakere som har brukt persondosimeter ved Sørlandet sykehus HF, dosefordelingen er for disse som følger: SSA SSF SSK 0 msv msv, msv >3 msv Høyeste registrerte dose var 23,8 msv, tilsvarende 7,2 msv i effektiv dose. Det er de samme personellgrupper som hvert år får de høyeste dosene; kardiologer og radiologer som arbeider med angio- og intervensjonsundersøkelser. 8.2 Utslipp av radioaktive stoffer Sørlandet sykehus HF har i 2013 hatt følgende beregnede utslipp av radioaktive stoffer til avløpsnettet via pasient fra nukleærmedisinsk virksomhet: Nuklide Årlig tillatt utslippsmengde [GBq] Utslipp fra Sørlandet sykehus Kristiansand, for 2013 [GBq] Tc-99m I ,2 I ,2 In ,6 Ga-67 0,2 - Se-75 0,0005 0,00003 Utslippene er innenfor utslippstillatelsen. 12

13 8.3 Radioaktivt avfall Sørlandet sykehus HF har videresendt 4 små kalibrerings- og testkilder til Institutt for energiteknikk (IFE) for deponering i forbindelse med nedleggelse av det nukleærmedisinske tilbudet ved Sørlandet sykehus Arendal. Tabellen under gir oversikt over kilder og aktivitetsmengder som ble sendt til IFE for deponering: Kilde Aktiviter pr Ba-133 Co-57 Cs-137 Cs-137 0,8 MBq 3,4 MBq 0,2 MBq 0,1 MBq 8.4 Statens strålevern Sørlandet sykehus HF hadde i 2013 tilsyn fra Statens strålevern ved PCI-senteret, Medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal. Ingen avvik eller anmerkninger ble konstatert, og det ble konkludert med Hovedinntrykket fra tilsynet er at seksjonen arbeider grundig med strålevern, og at skrevne prosedyrer er godt implementert i det daglige arbeidet. 9 Medisinsk teknisk utstyr Fagansvarlig avdeling: Driftsenheten, Medisinsk Teknisk Avdeling (MTA). Avdelingen består av fire seksjoner, en på hvert somatisk sykehus samt Enhet for Behandlingshjelpemidler (BHM.) 9.1 Virksomhetens omfang MTA forvalter en utstyrspark av MTU bestående av ca enheter, med en akkumulert historisk anskaffelsesverdi på ca. kr. 800 mill. Mot denne utstyrsparken forvalter MTA eieransvaret, hvor avdelingen har ansvar for innkjøp av utstyret, reparasjon og vedlikehold, loggføring vedrørende alle forhold i forb. med bruk av utstyret, kassasjon osv. I 2013 ble det loggført ca tekniske oppdrag på utstyret, hvorav over av oppdragene har vært periodisk vedlikehold. De resterende er klassifisert som uforutsette reparasjoner og annet arbeid i relasjon til utstyret. Tekniske oppdrag (rep og vedlikehold) utføres på tre forskjellige måter, hvorav hver av dem kostnadsmessig er ca. en tredjedel av det totale vedlikeholdsregnskapet. Kjøpt planlagt vedlikehold, kjøpt akuttservice og kjøp av deler som sammen med lønnskostnader til ansatte teknisk personell utgjør en tredjedel. 9.2 Risikovurdering Alt MTU er risikovurdert i forhold til sannsynlighet for, og konsekvens ved uønskede hendelser, noe som løpende oppdateres i forhold til nye utstyrstyper, ny viten osv. Risikovurderingen baserer seg på gjeldende forskrifter, egne erfaringer og produsentenes erfaringer, og har som mål å unngå uønskede hendelser hvor MTU er årsak eller involvert. 9.3 Opplæring Foretaket har utarbeidet retningslinjer i kartlegging, gjennomføring og dokumentasjon av opplæring i bruk av MTU for brukeravdelinger. 9.4 Tekniske behandlingshjelpemidler I tillegg til MTU i bruk inne på sykehusene, er det pr. d.d. ca utlån til pasienter med teknisk utstyr som sykehuset har ansvar for og som behandles i hjemmet. Utlevering, pasientkontakt, reparasjon og vedlikehold av dette utstyret inkludert utlevering av forbruksvarer håndteres av Enhet for Behandlingshjelpemidler, i tillegg til utlevering av forbruksvarer til ernæringspasienter, samt organisering av gassdistribusjon til pasienter avhengig av oksygen. 13

14 9.5 Avvik Det er i 2013 meldt 4 uhell/nesten uhell med medisinsk utstyr til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB.) Konklusjon etter undersøkelser er at det ikke var eller er teknisk feil med utstyret. 9.6 Tilsyn Det er i de seneste års tilsyn fra DSB ikke fremkommet avvik i forhold til virksomheten til MTA. 10 Ytre miljø Fagansvarlig avdeling: Driftsenheten, Eiendomsavdelingen. Bakgrunn: Helse- og omsorgsdepartementet har vedtatt at alle helseforetak skal være miljøsertifisert etter ISO standarden i løpet av SSHF har arbeidet aktivt med dette de siste 2 årene, og det ventes at helseforetaket vil bli sertifisert i mai Regjeringen har tidligere signalisert at offentlige bygge- og anleggstiltak skal vektlegge miljø og estetikk. Det har SSHF lagt til grunn i arbeide med nevnte tiltak. Det å legge til grunn en helhetlig forståelse av sammenhengene mellom tjenesteproduksjon, ressursbehov og forvaltning av ressursene er styrende for våre prioriteringer ved gjennomføring av investeringstiltakene. Hensynet til ytre miljø er derfor et satsingsområde for SSHF. Miljøpolitikk for SSHF: ISO krever at foretaket skal ha etablert en miljøpolitikk: Dette er gjort, og det overordnede målet er at SSHF skal redusere utslipp av CO2 uten kjøp av klimakvoter. De vesentligste miljøaspektene som har inn virkning på ytre miljø er identifisert og i klima- og miljøprogram er det satt mål for redusert CO2, energiforbruk, papirbruk, mål for bedre kildesortering og reisevirksomhet. Miljøaspektene som har størst innvirkning på ytre miljø er energiforbruk og renovasjon. Energi Energibruken har de siste årene utviklet seg som nedenstående tabell viser: År Mengde kwh Energibruken er i all hovedsak knyttet til oppvarming og kjøling. Dette betyr at energiforbruket avhenger i stor grad av utetemperaturen. Hvis man korrigerer for temperaturforholdene viser forbruket i 2013 tilnærmet samme nivå som året før, riktig nok er det noe økning men det er etter vår mening innenfor normale variasjoner. Avfall: Avfallshåndteringen er langt på vei tilfredsstillende. En fraksjon, usortert restavfall, viser en betydelig økning samtidig som volumene lokasjonene mellom er betydelig. Dette vil det bli sett nærmere på, både med tanke på å få til en bedre sortering og for å kontrollere om avfallet feilsorteres. 14

15 Produsert avfallsmengde er som nedenstående tabell viser: År Total mengde avfall t t t t t t Når det gjelder mengder fordelt på fraksjoner, viser disse følgende: År Restavfall Papp/papir Bio-/matavfall Risikoavfall t 224 t 185 t 93 t t 215 t 209 t 136 t t 257 t 186 t 130 t t 238 t 170 t 137 t t 251 t 125 t 149 t t 243 t 125 t Som det går fram av ovenstående, er det ikke store endringer i avfallsmengdene. Det er gjort endringer i fraksjonsinndelingene som gjør at mengden risikoavfall ikke lenger registreres som tidligere, derfor er denne kategorien ikke tatt med på årets oversikt. Det arbeides også med en annen inndeling når det gjelder restavfall (sortert/usortert avfall). Mengdene når det gjelder usortert avfall er store og varierer betydelig mellom lokasjonene. Det synes ikke rimelig at forskjellene skal være så store, så dette arbeider nå transportavdelingen og renovasjonsselskapet for å finne ut av. Men mengdene er som nevnt innenfor det som anses som normale svinginger i produsert mengde. Vannforbruk: Forbruket har utviklet seg som vist nedenfor, og er på linje med forbruket i resten av HSØ RHF: År Mengde m m m m m3 Transport: Ett av spesialisthelsetjenestens store utfordringer innen ytre miljø er knyttet til transport. Transporten gjelder transport av varer til og mellom sykehus og andre enheter, transport av pasienter til og fra sykehus samt mellom sykehus under et opphold. Det er stort fokus på å få samordnet og redusert omfanget av transport av pasienter til og fra sykehus. Det viktigste bidraget oppnås gjennom å øke andelen av samkjøring av pasienter. Samtidig jobbes det med en reduksjon av reisevirksomheten blant de ansatte. Det er nå over 25 videokonferanserom i helseforetaket, og bruken av dette utstyret er stigende. Innkjøp: Det arbeides kontinuerlig med miljøbevisste innkjøp og integrering av miljøhensyn i alle relevante anskaffelsesprosesser. Klimaregnskap: Det ble for første gang utarbeidet klimaregnskap for helseforetaket i Dette vil ha stor betydning i årene framover med tanke på å dokumentere hvordan organisasjonen påviker ytre miljø med våre aktiviteter. 15

16 Kulturminner: Landsverneplanen for spesialisthelsetjenesten ble vedtatt i årsskiftet 2011/2012. Planen legger til grunn at det enkelte helseforetak skal utarbeide forvaltningsplaner for de enkelte bygg og uteområder som verneplanen omfatter. Arbeidet med forvaltningsplaner er startet, og det er valgt å starte med planarbeidet i Arendal. Parallelt har man startet arbeidet med forvaltningsplan for utearealene i Kristiansand. Det er kun en liten del av uteområdene som er omfattet av verneplanen, så man har valgt å lage en kombinert forvaltnings- og skjøtselsplan for området, for å sikre en god sammenheng i forvaltning og skjøtsel på hele det aktuelle området. 16