1 Innledning 4 2 Arbeidsmiljø 4 3 HMS 4

Transkript

1 HMS Årsrapport 2011

2 Innhold 1 Innledning 4 2 Arbeidsmiljø 4 3 HMS Skader Ergonomi Medarbeiderundersøkelsen Konfliktbehandling Rus Ledelse og arbeidsmiljø 6 4 Inkluderende arbeidsliv og sykefravær Geografisk IA-utvalg Omplasseringer Aktivitet Statistikk 7 5 Beredskap Øvelser og opplæring Internkontroll brannvern Rømningsveier Tekniske tiltak Brannalarmer 8 7 Smittevern Organisering og personalsituasjonen i Møter Infeksjonsregistrering Infeksjonsutbrudd Andre aktiviteter i SSHF Oppfølging av kommuner med avtale 11 8 Strålevern Utslipp av radioaktive stoffer Statens strålevern 12 9 Medisinsk teknisk utstyr Virksomhetens omfang Risikovurdering Opplæring 13 2

3 9.4 Tekniske behandlingshjelpemidler Avvik Tilsyn Ytre miljø Avfall Vannforbruk Energi Innkjøp og miljøkrav HMS - tilsyn og pålegg 15 3

4 1 Innledning Med bakgrunn i Miljøinformasjonsloven og Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste utarbeides det årlig en HMS rapport for Sørlandet sykehus HF. 2 Arbeidsmiljø SSHF har ett hovedarbeidsmiljøutvalg, HAMU, med fire representanter fra arbeidsgiversiden og fire fra arbeidstakersiden, hvorav to er hovedverneombud. Utvalget behandler saker som vedrører arbeidsmiljø og HMS. HAMU hadde 10 møter og behandlet totalt 58 saker i Alle møter har som faste poster HAMU-relevante saker til styremøtet og sykefravær. Fagansvarlig avdeling: Organisasjonsavdelingen, enheten Personal og Arbeidsmiljø. Omstilling/endring er en del av hverdagen også i Sørlandet sykehus. Krav til kvalitet i behandlingstilbudet og funksjonsfordeling er den største drivkraften. Prosessene er krevende for alle berørte og må skje på en riktig og god måte. Til grunn for arbeidet legges Prosessveileder, Omstillingsveileder for SSHF og 12 prinsipp for medvirkning i omstilling. Sistnevnte er utviklet av Helse Sør- Øst. Både tillitsvalgte og verneombud er involvert i alle prosesser, og er med i bl.a. i prosjektgrupper og utvalg. Før et vedtak om omstilling fattes, gjøres det alltid en SWOT-analyse for å vurdere arbeidsmiljøkonsekvensene av omstillingen. Dette gir grunnlag for å sette i verk nødvendige arbeidsmiljøtiltak. Arbeidsmiljøet kartlegges årlig ved gjennomføring av vernerunder og medarbeiderundersøkelse. I 2011 ble medarbeiderundersøkelsen gjennomført i september. En stor del av oppfølgingen (presentasjon av resultater, gruppesamtaler og utviklingsseminar mm) er gjennomført innen i tråd med målsettingen. 3 HMS Fagansvarlig avdeling: Organisasjonsavdelingen, enheten Personal og Arbeidsmiljø. Bedriftshelsetjenesten, på vegne av SSHF, har fagansvar for arbeidsmiljø og systemansvar for HMS. Alle aktuelle prosedyrer og retningslinjer er samlet i en HMS-håndbok, som også fungerer som en mal for avdelingens lokale HMS ansvar og oppgaver. BHT sørger for å revidere dokumentene. HMS systemet som direkte link på Intranettet ser ut til å fungere bra. Det har dette året, for første gang, blitt arrangert Verdens arbeidsmiljødag ved SSHF. Av nye saker som det er arbeidet med kan nevnes introduksjon av elektronisk handlingsplan for HMS. Det er også arbeidet med å implementere HMS- indikatorer som skal rapporteres til Helse Sør- Øst. HMS aktiviteten på avdelings- og enhetsnivå blir vurdert av HAMU og klinikkvise AMU. Aktiviteten blir målt ved bl.a. antall gjennomførte vernerunder og HMS-handlingsplaner. Det ble gjennomført 165 vernerunder i SSHF i Vernerundeskjemaene blir fulgt opp i samarbeid mellom Drift og Personal og Arbeidsmiljø når det gjelder bygningsmessige forhold. Det er innarbeidet en forenkling ved at det er lagt lenker direkte til Drift for Teknisk behovsmelding. Yrkeshygieniker i BHT har bistått med opplæring i bruk av Elektronisk stoffregister i SSHF. En opptelling i stoffkartoteket viser at det nå er registrert 3567 sikkerhetsdatablader i SSHF i 2011, til sammen for alle lokasjoner i SSHF. Det har blitt holdt kurs i Arbeidsmiljø. Det har vært 5 dager Grunnkurs i Arbeidsmiljø. Antall deltakere er 239 bestående av ledere, verneombud og tillitsvalgte. Det undervises også i HMS til nye ledere og i verneombudssamlinger. 4

5 3.1 Skader I 2011 ble det meldt 389 tilfeller totalt av ansattskader inkludert vold/trusler i hendelsesregistreringssystemet TQM (statistikk tatt ut ). Dette er det samme som antall skader i 2010 som hadde 391 meldte tilfeller. 3.2 Ergonomi Ergonomisk kartlegging og risikovurdering gjøres kontinuerlig etter meldte behov fra ledere på vegne av sine ansatte. Det kommer en del henvendelser etter gjennomførte vernerunder med ønske om vurdering av arbeidsforhold. Individuell arbeidsplassvurdering og oppfølging skjer på tilsvarende måte med fokus på tilrettelegging for ansatte i fare for sykmelding eller i forbindelse med tilbakeføring etter en sykmeldingsperiode. Det er fortsatt en del ansatte som melder sine plager sent i forløpet og effekten av tiltak og bevisstgjøring av arbeidsstilling og lignende er med sannsynlighet mindre enn når ansatte gir tidlig beskjed om plager. For første gang ble det holdt en felles dagssamling for forflytningsveiledere i Kristiansand og Arendal med gode tilbakemeldinger. Det er et ønske om å fortsette med heldagssamling i stedet for halvdagssamling fordi det er lettere forenelig med turnus og bytte av vakter. Bedriftsfysioterapeuten bistår med innlegg om tema forflytning på fagdager etter ønske fra ledere og forflytningsveiledere. Ergonomi er med som fagtema i Grunnopplæring i Arbeidsmiljø som holdes årlig i SSHF. I tillegg gjennomføres det undervisning i ergonomi på avdelinger og enheter etter forespørsel fra ledere og verneombud. Det blir da fokusert på spesifikke problemstillinger på de enkelte enheter/avdelinger etter forberedelser med kartlegging og bl.a. bruk av foto for illustrasjon. 3.3 Medarbeiderundersøkelsen 76 % av de ansatte svarte på medarbeiderundersøkelsen i september - en økning fra 72 % i Nytt i år er innføring av Elektronisk HMS- handlingsplan. Denne gir blant annet oversikt over aktiviteten innen HMS- arbeidet, noe som igjen gjør det enklere for ledere / AMU å være orientert. HMShandlingsplanen gir også oversikt over deltakelse i oppfølgingsarbeidet, involvering av verneom- 5

6 bud og gjennomførte medarbeidersamtaler. Det er gitt opplæring i oppfølgingsarbeidet etter undersøkelsen og bruk av elektronisk handlingsplan. Gjennomføringen har gått greit. Det er gitt gode tilbakemeldinger. Resultatene av medarbeiderundersøkelsen viser en positiv trend i SSHF. 3.4 Konfliktbehandling Personal og Arbeidsmiljø har gitt bistand ved personalkonflikter med rådgivning, avklaring og konfliktbehandling. I tillegg har vi jobbet på det forebyggende plan med foredrag/innlegg på personalmøter og tema/fagdager ved flere enheter. I løpet av året er prosedyren for konflikthåndtering revidert og gjennomgått i forbindelse med grunnopplæringen i arbeidsmiljø. 3.5 Rus Sørlandet sykehus har deltatt i et forskningsprosjekt gjennomført av Folkehelseinstituttet og Statens institutt for rusmiddelforskning sammen med flere andre sykehus. Studien vil totalt omfatte mange bransjer innen norsk arbeidsliv. Hensikten med prosjektet er å få kunnskap om omfanget av bruk av rusmidler i arbeidslivet. Resultater fra studien vil foreligge i løpet av SSHF har en aktiv ruspolicy, og samtlige ansatte i SSHF skal være orientert om sykehusets holdning til rusmidler. Temaet er fast på programmet i grunnopplæringen og tatt med i programmet for nye ledere. 3.6 Ledelse og arbeidsmiljø Ledelse har stor betydning for psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø. I 2011 ble det holdt introduksjonskurs for nye ledere både vår og høst. Et kull gjennomførte enhetslederprogrammet våren i I enhetslederprogrammet legger den pedagogiske metoden opp til ferdighetstrening i basisgrupper. Deltakerne tar med seg stoff og situasjoner fra egen hverdag, noe som bidrar til å aktualisere innholdet. Teori og praksis føres også sammen ved at interne ledere som har gode historier trekkes inn på enkelttema. Deltakerne har gitt meget gode tilbakemeldinger på innhold og gjennomføring. Det var i ledere som var deltagere på enhetslederprogrammet. 4 Inkluderende arbeidsliv og sykefravær Fagansvarlig avdeling: Organisasjonsavdelingen, enheten Personal og Arbeidsmiljø SSHF signerte ny IA-avtale 22. november Avtalens overordnede mål er: Å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærvær og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting fra arbeidslivet. Avtalen ble evaluert i november Det ble da tilført noen nye punkter under tiltak. Avtalen er gjeldene frem til 31. desember I henhold til avtalen og relevant lovverk, forplikter alle ledere i SSHF seg til å jobbe systematisk for å nå disse målene. Arbeidsgiver har en særskilt plikt til individuelt å legge til rette for medarbeidere med redusert arbeidsevne, så langt det er mulig. Medarbeiderne har også en plikt til å bidra i dette arbeidet. Målet er å hindre at medarbeidere faller ut av arbeidslivet, slik at man unngår tap av ressurser, kompetanse og derigjennom opprettholder kontinuitet i arbeidslivet. Alt IA-arbeidet er forankret i linjeledelsen. Rådgivere i Personal og Arbeidsmiljø bistår lederne i IA-arbeidet. Avdelingenes AMU drøfter tiltak i avdelinger med over 9 % fravær Geografisk IA-utvalg Ved de tre hovedlokasjonene Arendal, Flekkefjord og Kristiansand er det IA-utvalg hvor det sitter representanter fra alle klinikkene. Dersom en medarbeider på grunn av redusert arbeidsevne ikke lengre kan jobbe i egen klinikk, blir de meldt inn til IA-utvalget for vurdering opp mot ledige stillinger i hele SSHF. En utfordring er at det ikke er satt av egne midler til IA-arbeid på avdelings- og enhetsnivå, og en er ofte avhengig av midler fra NAV for å få til tilrettelegging. 6

7 4.2. Omplasseringer Det har i 2011 blitt foretatt ca 15 omplasseringer av medarbeidere på grunn av sykdom, 10 av disse har vært meldt inn som sak til Geografisk IA-utvalg og i 12 tilfeller har Personal og Arbeidsmiljø har vært involvert. Dette er saker som både går på tvers av klinikkene, og innenfor samme klinikk. I tillegg til dette omplasseres flere innenfor de ulike klinikkene uten at Personal og Arbeidsmiljø er involvert. Antallet her kan ikke oppgis da dette er noe klinikkene ordner internt Aktivitet 2011 IA-arbeid har også i 2011 vært en del av grunnkurs i arbeidsmiljø. IA-arbeid og sykefraværsoppfølging har også vært tema på enhetslederopplæringen og kurs for nye ledere. Det ble også arrangert egne kurs om endringene i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven som kom 1. juli SSHF har innført nytt sykefraværsoppfølgingsverktøy for ledere. Dette erstatter det gamle systemet i personalportalen. Det ble i den sammenheng kjørt opplæring på alle 3 lokasjonene. Vi har også i 2011 hatt regelmessige samarbeidsmøter med NAV Aust og Vest-Agder. Prosjektet På jobb med barn i magen gikk fra å være et prosjekt til å bli en integrert del av oppfølgingen av gravide medarbeider. Det er ansatt jordmødre, som alle jobber ved SSHF fra før, i 10 prosent stilling i Flekkefjord, 30 prosent i Kristiansand og 20 prosent i Arendal. Disse utfører trekantsamtale med leder og gravid medarbeider. Det ble også startet et nytt større prosjekt i Dette skal se på kvinners jobbtilknytning i forhold til kvinners sykefravær. Kvinner har i gjennomsnitt 60 prosent høyere sykefravær enn menn, dette er noe vi ønsker å se nærmere på for å finne årsaker, for i neste omgang bedre å kunne vurdere ulike tiltak. Prosjektets mål er i første omgang å finne årsaker og vil strekke seg til ut Statistikk Det samlede sykefraværet ved SSHF var i 2011 på 6,6 prosent, dette er en oppgang på 0,4 prosentpoeng fra Sykefraværet ved SSHF følger i stor grad trendene i samfunnet for øvrig hvor det også var en liten oppgang i sykefraværet i Sammenlignet med de andre foretakene i HSØ er vi det foretaket med gjennomsnittlige lavest sykefravær i 2011 (til og med november) Alle ansatte 6,85 6,9 6,01 6,4 (1) Kirurgisk klinikk 6,24 6,81 5,84 6,45 (3) Medisinsk klinikk 6,23 6,73 6,21 5,83 (4) Klinikk for rehabilitering 6,65 7,47 5,94 Med.kli. (5) Klinikk for psykisk helse 7,71 7,77 6,06 6,84 (6) Serviceklinikkene 8,33 6,43 6,14 5,41 (7) Driftsenhet 7,68 6,26 6,79 8,32 (8) Stab 3,09 3,47 3,76 4,17 5 Beredskap Fagansvarlig avdeling: Fagavdelingen SSHFs beredskapssystem tilfredsstiller kravene i lovverk og føringer fra Helse Sør-Øst RHF, blant annet gjennom regional beredskapsplan. Alle overordnede planer er løpende revidert i 2011, og det er gjennomført månedlige øvelser på hvert sykehus. I tillegg foregår det et kontinuerlig arbeid for å forbedre beredskapssystemet, og viktige temaer har vært saneringsberedskap og kommunikasjon mellom aktørene i SSHF i beredskapssituasjoner. Beredskapsrådgiver er leder av Regionalt beredskapsutvalg i Helse Sør-Øst, som i etterkant av hendelsene i Oslo og på Utøya og øvelse SkagEx 11 har gjennomført en gjennomgang av erfaringspunkter. Dette blir sammen med erfaringer fra Øvelse Kjevik i september 2011 (fullskalaøvel- 7

8 se med flyhavari) en del av grunnlaget for en ny gjennomgang av SSHFs beredskapssystem. SSHF har også startet forberedelser til innføring av nytt nødnett og nytt nasjonalt krisehåndteringsverktøy var ellers et år uten store utfordringer på beredskapssiden. 6 Brannvern Fagansvarlig avdeling: Driftsenheten, Service- og Sikkerhetsavdelingen 6.1 Øvelser og opplæring Det er gjennomført tilstrekkelig antall øvelser og opplæringstiltak, for å tilfredsstille lovens krav og sykehusets eget behov for kompetanse innen feltet. 6.2 Internkontroll brannvern Det ble i året jobbet med å sammenfatte internkontrollen på området forebyggende brannvern på HF-nivå. 80 % av våre lokasjoner følger nå vårt felles internkontrollsystem for forebyggende brannvern. De siste kommer med i Rømningsveier Alle 3 lokasjoner har gode rømningsveier, men utfordres jevnlig med bygningstekniske forhold, tome senger og annet materiale som hindrer gode rømningsforhold. Dette er et kjent problem, som bl.a. skyldes plassmangel. 6.4 Tekniske tiltak Ved branntilsyn i 2010 påpekte brannsjefen at det må gjøres en brannteknisk gjennomgang av SSA. Dette arbeidet startet opp i 2011 og sluttføres i Ved SSK ble det ved tilsyn påpekt at Administrasjonsbygget må brannsikres, og en konsulentrapport i 2011 konkluderer med at bygget må sprinkles. Dette arbeidet er ikke påbegynt. 6.5 Brannalarmer Brannalarmen ble utløst til sammen ca 40 ganger på de 3 lokasjonene 90 % av alarmene er unødige, og skylles feil bruk av elektrisk utstyr, matlaging og lignende. Det er et prioritert område både fra brannvesenet og SSHF å begrense antallet unødige brannalarmer. 7 Smittevern 7. 1Organisering og personalsituasjonen i 2011 SME er underlagt Fagdirektøren i SSHF og organisert i Fagavdelingen. Stillingen som smittevernlege har vært stabilt besatt gjennom hele året i 100 % stilling. Personalsituasjonen har endret seg noe i En stilling for hygienesykepleier i SSA er økt fra 80 til 100 %. I SSF ble hygiensykepleierstillingen fra økt fra 60 til 100 %. SME har også i 2011 hatt perioder med sykemelding blant hygienesykepleierne. Sykefraværet har vært delvis dekket med sykepleiervikar i 15 % stilling siste halvår. Fast ansatt vaksinesykepleierstillingen i SSA kom tilbake i stillingen våren 2011, men fratrådte stillingen pr Det ble gjort tilsetting i stillingen for tiltredelse fra To av hygienesykepleierne påbegynte høsten årig deltids videreutdanning i hygienesykepleie ved høyskolen Diakonova i Oslo. Hygienesykepleier i SSF ble i 2011 innvalgt som en av ansattes representanter til styret for SSHF. 8

9 7.2 Møter Interne enhetsmøter i SME SME har gjennomført heldags enhetsmøter en gang per måned. Høsten 2011 ble det gjennomført et todagers arbeidsseminar i fyrboligen på Lista med oppdatering av Handlingsplan for smittevern for SSHF og utarbeidelse av Sjekkliste for hygiene og smittevern i SSHF. Smittevernkontaktmøter SSF antall 5 SSA antall 4 SSK antall 6 Andre møtearenaer SME følger i hovedsak daglig visitt på Mikrobiologisk laboratorium, og deltar i ukentlige møter på Intensivavdelingen og Infeksjonsposten i SSK. Hygienesykepleierne foretar ukentlige kontaktrunder til de kliniske avdelinger i sykehusene. Smittevernlegen har på vegne av ABK hatt flere presentasjoner for ansatte i alle tre sykehusene vedrørende antibiotikabruk i SSHF basert både på to gjennomførte antibiotikaprevalenser i 2011 og salgstall fra sykehusapotekene. Smittevernenheten har deltatt i SSHFs Brukerråd og i Overordnet kvalitetsutvalg (OKU). Smittevernenheten har innad i SSHF gjennomført undervisninger på ulike avdelinger for ulike personellgrupper. Ekstern møtedeltakelse Hygienesykepleier Liv Hellen S. Rafoss presenterte på Norsk Forum for sykehushygiene i Bergen Nulltoleranseprosjektet i SSF og SSHF Yes we can. Nullvisjonen til stor applaus. Alle ansatte i SME i SSHF deltok på årskonferansen i Bergen. SMEs ansatte har deltatt i regionale møter for sykehushygieniske enheter i Helse Sør-Øst. Møtene har vært avholdt i OUS. Flere har deltatt i faglige kurs/møter vedrørende sykehushygieniske temaer i Vaksinesykepleierne har deltatt på vaksinedagen holdt av Folkehelseinstituttet. Regionalt forum for sykehushygiene i Helse Sør-Øst har videreført arbeidet med å utvikle et regionalt felles e-læringsprogram innen Basale hygienerutiner, Isolering og Håndhygiene hvor SME, SSHF, har deltatt med en av våre hygienesykepleiere. SME i SSHF er fortsatt representert med en hygienesykepleier i Regionalt produktråd for offentlige anskaffelser for innkjøp av brukerutstyr i sykehusene. 7.3 Infeksjonsregistrering Det ble gjennomført fire nasjonale prevalensregistreringer av sykehusinfeksjoner. For to av sykehusene i SSHF var der en klar økning i antallet registrerte tilfeller ved målingen i november 2011 i forhold til tidligere målinger, mens SSF var nærmest uendret rundt 5 %. Insidens av postoperative sårinfeksjoner etter keisersnitt, hofteprotesekirurgi og galleoperasjoner er rapportert fra alle tre sykehus i SSHF til Norsk Overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS). Registreringsperioden har vært fra Data før kvalitetssikring viste totalt registrert 21 tilfeller av postoperative sårinfeksjon for hele SSHF, derav 5 dype eller i hulrom. SSF hadde ingen registrerte sårinfeksjon i NOIS-perioden for keisersnitt og galleoperasjoner. I 2011 ble det gjennomført antibiotika-prevalens i alle somatiske avdelinger i SSA, SSK og SSF. Antibiotikaregistreringen ble gjennomført med deltagelse fra, og i samarbeid med, sykehusfarmasøyt fra hvert av sykehusapotekene i h.h.v. SSA og SSK. Resultatene er tilbakeført til klinikerne i sykehusene. 7.4 Infeksjonsutbrudd Norovirus: Rundt årsskiftet 2010/11 har SSHF i ulike avdelinger hatt utbrudd av Norovirus. Problemet var særlig stort i Lungeposten i SSK. 9

10 MRSA og ESBL: Det har vært påvist sporadisk positive MRSA- og ESBL-bærere blant pasienter uten behov for større screeningundersøkelser i noen avdelinger. Tbc-pasient med smitte har forekommet både i SSA og SSK, men håndteringen av disse tilfellene har vært i tråd med gjeldende retningslinjer og ikke avstedkommet risiko for spredning. SME har i samarbeid med Avdeling for mikrobiologi et generelt økende fokus på multiresistente mikrober. Tall registrert for Clostridium difficile, MRSA og ESBL er tilnærmet lik tallene for 2010 Det ble i 2011 ikke påvist nye tilfeller av KPC. Oversikt over resistente mikrober fra Avdeling for mikrobiologi i Andre aktiviteter i SSHF SME har gjennomført luftkvalitetsmålinger i operasjonsstuer også i år. Antall partikler i luften målt i ultrarene operasjonsstuer (ortopedistuer) har både i SSA og SSK viste verdier godt over angitte normtall (<10 CFU/m3). I SSA er det også dokumentert for lavt lufttrykk under LAF-tak i ultrarene stuer målt som fallhastighet i m/sek. Forholdet er tatt opp med Ledergruppen i SSHF. I SSK er operasjonsstuer under ombygging og Weiss-tak blir erstattet med LAF-tak. stands under SSKs arrangement Åpen dag og med ulike presentasjoner i sykehusene både på WHOs internasjonale dag for håndhygiene 5. mai. Influensa vinteren 2010/2011 Vinteren 2011 ga en rekke innleggelser for vanlig sesonginfluensa A1. Høsten 2011 ble det gitt ut informasjon i SSHF om kommende influensasesong og hva man kunne forvente av sesonginfluensa. Det ble igjen gitt oppfordring til å la seg vaksinere som ansatt i SSHF med høstens aktuelle influensavaksine. Mastergrads-studie En av hygienesykepleierne i SSK har arbeidet videre med Master-oppgave innen smittevern. Oppgaven har vært basert på kunnskap om Clostridium difficile infeksjoner i sykehus blant både leger og sykepleiere. Det er samlet inn en rekke interessante data. 10

11 7.6 Oppfølging av kommuner med avtale Enheten har vært aktiv med rådgivning og undervisning mot kommuner som har samarbeidsavtaler med SSHF. I mai 2011 ble det invitert til kurs om resistente mikrober og antibiotikaresistens for helsepersonell i kommunehelsetjenesten i begge Agderfylkene. Kurset ble avholdt i Undervisningssenteret i SSK med vel 130 deltakere, i hovedsak leger og sykepleiere. Det har i 2011 vært avholdt beredskapsøvelser i smittevern i fire kommuner i Vest-Agder hvor smittevernlege og en av hygienesykepleierne har deltatt. 7.7 Vaksinasjoner SSA Boostrix 13 doser, Engerix-B 97 doser, Havrix doser. Twinrix 13 doser, Influvac (sesonginfluensa) 52 doser. SSK Boostrix 42 doser, Engerix-B 158 doser, Havrix doser, Twinrix 40 doser, Influvac (sesonginfluensa) 73 doser SSF Vaksinering av ansatte gjennomføres av sykepleier i Medisinsk avdelings poliklinikk og vil eventuelt fremgå av deres årsrapport. Egenerklæringsskjemaer: En vesentlig del av vaksinesykepleiers arbeid er knyttet til kontroll og oppfølging av egenerklæringsskjemaer fra nytilsatte, studenter o.a. I SSK ble det i 2011 behandlet ca egenerklæringsskjemaer for til sammen SSF og SSK. I SSA angis det behandlet store mengder egenerklæringsskjemaer, men ikke angitt tallstørrelse. Stikkskader SSA: 38 stikkskader, derav 10 ferdig fulgt opp. Ingen smittet så langt. SSK: 90 stikkskader. Ingen smittet så langt. SSF: 8 stikkskader. Ingen smittet så langt. 8 Strålevern Fagansvarlig avdeling: Medisinsk serviceklinikk Strålevernsansvaret er organisert med en sentral strålevernkoordinator. Sentral strålevernkoordinator er i tillegg leder for strålevernutvalget som består av lokal strålevernkontakt ved radiologisk avdeling/seksjon i Kristiansand, Arendal og Flekkefjord, samt en fysiker fra Senter for kreftbehandling og en representant fra medisinsk teknisk avdeling. Sentral strålevernkoordinator er plassert i Medisinsk serviceklinikk og rapporterer til klinikksjef. Lokale strålevernkontakter og sentral strålevernkoordinator har holdt en rekke undervisninger innen strålevern og apparatspesifikk opplæring til ansatte ved Sørlandet sykehus HF. Oppmøtet på undervisningene har vært bra for de ulike personellkategoriene, men dog med unntak innen legegruppene. Sørlandet sykehus HF har i 2011 hatt 4 registrerte strålevernsmessige uhell ved bruk av ioniserende stråling. 1 av disse er av alvorlig karakter med fare for pasientskade, dog uten at de har ført til pasientskade. De resterende 3 er av mindre alvorlig karakter og de fordeler seg på følgende måte: Dobbel undersøkelse 1 stk, feil på utstyr 1 stk og utilsiktet eksponering av gravid ansatt 1 stk. Tallene er hentet fra TQM. Det er sannsynligvis en underrapportering av uønskede hendelser ved 11

12 bruk av ioniserende stråling i Det vil i 2012 bli satt økt fokus på hva som skal meldes av slike hendelser. 8.1 Personelldoser I 2011 er det registrert over 300 arbeidstakere som har brukt persondosimeter ved Sørlandet sykehus HF, dosefordelingen er for disse som følger: SSA SSF SSK 0 msv msv, msv >3 msv Høyeste registrerte dose var 25,2 msv, tilsvarende 10,1 msv i effektiv dose. Det er de samme personellgrupper som hvert år får de høyeste dosene; kardiologer og radiologer som arbeider med angio- og intervensjonsundersøkelser. 8.2 Utslipp av radioaktive stoffer Sørlandet sykehus HF har hatt følgende beregnede utslipp av radioaktive stoffer til avløpsnettet via pasient fra nukleærmedisinsk virksomhet: Nuklide SSA SSK Tc-99m 57 GBq 343 GBq I-131 0,3 GBq 0,5 GBq I-123 0,7 GBq In-111 0,6 GBq Utslippene er innenfor utslippstillatelsen. 8.3 Statens strålevern Sørlandet sykehus HF har følgende gjenstående pålegg fra Statens strålevern gitt i forbindelse med godkjenning av strålebruk i 2006: Områder med mottatt pålegg Tiltaksstatus Frist Krav til kompetanse ved nukleærmedisinsk seksjon SSA Under utarbeiding av Statens strålevern 9 Medisinsk teknisk utstyr Fagansvarlig avdeling: Driftsenheten, Medisinsk Teknisk Avdeling (MTA) SSHF har fått midlertidig dispensasjon fra kravet om lege med spesialistkompetanse i nukleærmedisin inntil videre. Avdelingen består av fire seksjoner, en på hvert somatisk sykehus samt Enhet for Behandlingshjelpemidler (BHM.) 9.1 Virksomhetens omfang MTA forvalter en utstyrspark av MTU bestående av ca enheter, med en akkumulert historisk anskaffelsesverdi på ca. kr. 800 mill. Mot denne utstyrsparken forvalter MTA eieransvaret, hvor avdelingen har ansvar for innkjøp av utstyret, reparasjon og vedlikehold, loggføring vedrørende alle forhold i forb. med bruk av utstyret, kassasjon osv. I 2011 ble det loggført ca tekniske oppdrag på utstyret, hvorav ca av oppdragene har vært periodisk vedlikehold. De resterende er klassifisert som uforutsette reparasjoner og annet arbeid i relasjon til utstyret. 12

13 Tekniske oppdrag (rep og vedlikehold) utføres på tre forskjellige måter, hvorav hver av dem kostnadsmessig er ca. en tredjedel av det totale vedlikeholdsregnskapet. Kjøpt planlagt vedlikehold, kjøpt akuttservice og kjøp av deler som sammen med lønnskostnader til ansatte teknisk personell utgjør en tredjedel. 9.2 Risikovurdering Alt MTU er risikovurdert i forhold til sannsynlighet for, og konsekvens ved uønskede hendelser, noe som løpende oppdateres i forhold til nye utstyrstyper, ny viten osv. Risikovurderingen baserer seg på gjeldende forskrifter, egne erfaringer og produsentenes erfaringer, og har som mål å unngå uønskede hendelser hvor MTU er årsak eller involvert. 9.3 Opplæring Foretaket har utarbeidet retningslinjer i kartlegging, gjennomføring og dokumentasjon av opplæring i bruk av MTU for brukeravdelinger. 9.4 Tekniske behandlingshjelpemidler I tillegg til MTU i bruk inne på sykehusene, er det pr. d.d. ca utlån til pasienter med teknisk utstyr som sykehuset har ansvar for og som behandles i hjemmet. Utlevering, pasientkontakt, reparasjon og vedlikehold av dette utstyret inkludert utlevering av forbruksvarer håndteres av Enhet for Behandlingshjelpemidler, i tillegg til utlevering av forbruksvarer til ernæringspasienter, samt organisering av gassdistribusjon til pasienter avhengig av oksygen. 9.5 Avvik Det er i 2011 meldt 1 uhell/nesten uhell med medisinsk utstyr til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB.) Konklusjon etter undersøkelser er at det ikke var eller er teknisk feil med utstyret. 9.6 Tilsyn Det er i de seneste års tilsyn fra DSB ikke fremkommet avvik i forhold til virksomheten til MTA. 10 Ytre miljø Fagansvarlig avdeling: Driftsenheten, Eiendomsavdelingen. Helse Sør-Øst har hatt ytre miljø høyt oppe på agendaen siden I foretaksprotokollen til de regionale helseforetakene for 2011 er dette videreført bl.a. gjennom krav om at helseforetakene skal være miljøsertifisert etter ISO NS innen utgangen av Nødvendige forberedelser til slik sertifisering ble startet i 2011 og vil måtte ha høyeste prioritet i de neste 3 årene. Det er et mål at Helse Sør-Øst skal være i forkant av miljøutfordringene og være pådriver for miljøvennlige sykehus. Spesialisthelsetjenesten har et stort potensial i forhold til å hente ut miljø- og klimagevinster. Det settes i sektoren tydelige miljøfotspor ved at driften påvirker det ytre miljøet gjennom forbruk av vann og energi, innkjøp av legemidler og produkter samt gjennom behandling av avfall. Miljøet belastes også gjennom transport av medarbeidere, pårørende og leverandører. I 2011 har HSØ RHF BL.A. fokusert på energibruk, avfall, vannforbruk, innkjøp og miljøkrav. Dette har blitt fulgt opp av det regionale helseforetaket, og gjennom sikrere registreringer av forbruk m.v. kan man nå bedre følge opp utviklingen innenfor prioriterte og viktige områder. 13

14 10.1 Avfall Registreringen av avfallsmengder har tidligere vært noe upålitelig men er nå så nøyaktig at utviklingen over lengre perioder gir gode indikasjoner av effektene av de tiltakene som settes i verk. Når det gjelder totalmengden avfall, er denne slik nedenstående oppsett viser. Det sorteres kun på enkelte fraksjoner, slik at det er en differanse mellom total avfallsmengde og det som sorteres ut. Det vil bli lagt til rette for utsortering av flere fraksjoner. År Total mengde avfall t t t t Når det gjelder mengder fordelt på fraksjoner, viser disse følgende: År Restavfall Papp/papir Bio-/matavfall Risikoavfall t 224 t 185 t 93 t t 215 t 209 t 136 t t 257 t 186 t 130 t t 238 t 170 t 137 t Variasjonene både innenfor total avfallsmengde og på fraksjonsnivå er innenfor det man vil måtte regne med, samt at man fortsatt har noen usikkerheter knyttet til mengder, jfr. den store nedgangen i restavfall fra 2010 til Ved nybygging settes det krav om utsortering av avfall som skal gå til deponi. For de siste nye byggene ligger utsorteringsgraden på %. Dette er et høyt tall som har vært mulig å nå gjennom helseforetakets krav til leverandørene samt disses kompetanse til å følge opp våre krav. For ombygginger og mindre tiltak er det ikke gjort tilsvarende registreringer, og trolig er utsorteringsgraden her noe lavere grunnet en mer komplisert sortering. Det stilles de samme kravene for disse tiltakene som for nybygg og med mer erfaring ventes en økning i utsortering også for disse tiltakene. Nødvendige registreringer av avfallsmengder vil bli innført gradvis for disse tiltakene. Avfallsmengdene fra SSHF er på samme nivå som resten av HSØ RHF Vannforbruk Forbruket har utviklet som vist nedenfor, og er på linje med forbruket i resten av HSØ RHF: År Mengde m m m Energi År Mengde Energiforbruk er i det alt vesentlige knyttet til oppvarming og kjøling. Mindreforbruket i 2011 skyldes en mindre kald vinter enn året før, mens forbruket til kjøling sommerstid var tilnærmet likt som året før Innkjøp og miljøkrav Helse Sør-Øst vedtok i 2010 etiske retningslinjer for innkjøp og leverandørkontakt og har i disse angitt en ambisjon om at Helse Sør-Øst skal være en pådriver for miljøvennlige innkjøp. Under 14

15 planlegging av den enkelte anskaffelse må det derfor tas hensyn til kostnader og miljøpåvirkninger knyttet til bruken av produktene i dets levetid og miljømessige konsekvenser av produksjon og deponering av produktet. Klimautslippene har i stor grad vært fokusert på energibruken i driftsfasen. Gjennom stadige strengere energikrav og andre tiltak, vil energibruken til drift gå ned. Det innebærer at den energien som går med til å produsere, transportere og sette opp bygg, i større grad kan bli relativt sett viktigere i en livsløpsanalyse. Å legge større vekt på miljøpåvirkningene i hel anskaffelsens livsløpssyklus slik de etiske retningslinjene legger opp til er derfor et svært relevant tiltak for å kunne gjøre miljøvennlige innkjøp. Helse Sør-Øst er en stor innkjøper som hvert år kjøper varer og tjenester for milliarder kroner. Det er ikke nødvendigvis slik at leverandører av varer og tjenester tilbyr produkter som best mulig imøtekommer kravene til de miljømessige konsekvensene av bruken av produktene. Det er heller ikke sikkert at helseforetakene etterspør slike varer og tjenester og heller ikke at man har nødvendige kunnskaper om produkter som imøtekommer de overordnede kravene. Et annet forhold er at det på flere områder heller ikke er utviklet produkter som har de ønskede egenskapene. En mer aktiv holdning fra helseforetakenes side ved å etterspørre og stille krav til slike produkter, vil gjøre at det leverandører utvikler varer og tjenester som oppfyller de miljøambisjonene som foran nevnte retningslinjer angir. Helseforetakene må derfor ha tilstrekkelig kompetanse til å stille de riktige miljøkravene. Slik kompetanse må finnes både hos innkjøpere og fagpersonell som er involvert i anskaffelser slik at miljøriktige innkjøp foretas. Aktuelle prosjektledere deltar på kurs om temaet og deltar også i det nasjonale miljø- og klimaforumet som har arbeidet svært aktivt med et felles opplegg for miljøledelse og miljøsertifisering for alle helseforetakene. Arbeidet i helseforetaket er startet og målet er å være miljøsertifisert i løpet av HMS - tilsyn og pålegg Det har vært flere branntilsyn i 2011, og der blir også arbeidet med avvikene fra 2010 fulgt opp. En del av byggene i Kristiansand og Arendal er eldre og oppfyller ikke dagens krav til brannsikkerhet. Eksterne firma bistår med de branntekniske vurderingene. Ut fra disse lages det planer for gjennomføring av tiltak. En del tiltak krever investeringer slik at gjennomføring krever at det er tilgjengelig budsjettmidler. 15