Fylkesmannen stadfester Bærum kommunes vedtak om godkjennelse av takopplett - gbnr 44/535 - Teistveien 11

Transkript

1 Vår dato: Vår ref: /53161 Deres dato: Deres ref: Bærum kommune Postboks SANDVIKA Saksbehandler Anette Schorpen Fylkesmannen stadfester Bærum kommunes vedtak om godkjennelse av takopplett - gbnr 44/535 - Teistveien 11 Vi viser til kommunens oversendelse datert Kommunens vedtak av stadfestes. Klagen har ikke ført frem. Sakens bakgrunn Saken gjelder søknad av om tillatelse til to takopplett mot nord, og ett nytt vindu i fasade mot sør, for Teistveien 11. Ansvarlig søker er Pi Arkitekter AS v/ sivilarkitekt Irmelin Muri. Tiltakshaver er Cato og Lene Musæus. Tiltakshaver har i forkant av søknaden sendt ut nabovarsel. Nabo, Ellen Skarby og Simen Nyberg- Hansen i Terneveien 2 har kommet med merknad, datert Merknadene er kommentert av Pi Arkitekter AS i skriv av Ellen Skarby og Simen Nyberg-Hansen kom på nytt med merknader i saken, datert Bygningssjefen i Bærum kommune godkjente søknaden om to takopplett og ett nytt vindu for Teistveien 11. Vedtaket er påklaget av Ellen Skarby og Simen Nyberg-Hansen i brev datert Det er de to takopplettene mot nord som påklages. Bærum kommune tok ikke klagen til følge i oversendelsen til Fylkesmannen Ellen Skarby og Simen Nyberg-Hansen har kommet med ytterligere kommentarer til klagen i skriv av Kommunal- og moderniseringsdepartementet har delegert myndigheten etter plan- og bygningsloven 1-9 som klageinstans til Fylkesmannen. E-postadresse: fmovpost@fylkesmannen.no Sikker melding: Postadresse: Pb Moss Besøksadresse: Moss: Vogts gate 17 Drammen: Grønland 32 Oslo: Stensberggata 27 Telefon: Org.nr

2 Side: 2/5 Fylkesmannen forutsetter at partene er kjent med sakens dokumenter og gir derfor ikke ytterligere saksreferat. Fylkesmannen ser slik på saken Rettslig utgangspunkt Bygningsmyndighetene må ha hjemmel i plan- og bygningsloven for å kunne avslå en søknad om byggetillatelse. Dette følger av legalitetsprinsippet i plan- og bygningsretten. Søknaden i denne saken kan derfor bare avslås dersom tiltaket er i strid med materielle bestemmelser i plan- og bygningsloven, arealformål eller juridisk bindende bestemmelser i gjeldende kommuneplan eller reguleringsplan. Det fremgår av pbl første ledd at tiltak på eksisterende byggverk skal prosjekteres og utføres i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av loven. Tiltakets forhold til plan og plan- og bygningsloven Eiendommen omfattes av reguleringsplan for Haldenveien 1-7, plannummer , vedtatt og kommuneplanens arealdel , vedtatt Området er regulert til boligbebyggelse. Fylkesmannen legger i likhet med kommunen til grunn at tiltaket om takopplett og vindusinnsetting er i tråd med reguleringsplanen, kommuneplanens arealdel og materielle bestemmelser i plan- og bygningsloven. Klagers anførsler Klager har i hovedsak klaget på omfanget av utbyggingen, det gjelder størrelsen på de to takopplettene mot nord. Klager anfører at tiltaket ikke er i samsvar med tidligere utbygging i nabolaget. Det hevdes at opplettet må begrenses til en bredde på max 2,25 som har vært førende for tilsvarende saker i nabolaget. Videre anfører klager at utbyggingen vil medføre innsyn og gjenboere, samt et sjenerende lys på mørke kvelder for dem. Klager viser til at vedtaket om godkjenning kan skape presedens, og at Teistveien 9 kan søke om tilsvarende tiltak som i saken her, noe som vil bli svært sjenerende for dem. Det anføres at tiltaket avviker med strøkets enhetlige utforming, og at dette klart bryter med reguleringsplanen. Videre er det stilt spørsmål til om deres innspill er tilstrekkelig vurdert i vedtaket. Fylkesmannen viser til merknadene, klagen og tilleggskommentarene til klagen i sin helhet. Tiltaket er som nevnt over, i tråd med reguleringsplanen for området og kommuneplanens arealdel, samt plan- og bygningslovens materielle regler. Fylkesmannen forstår anførslene slik at omfanget av tiltaket medfører at visuelle kvaliteter/ estetikk ikke er tilstrekkelig ivaretatt, jf. 29-2, samt at tiltaket medfører «betydelig ulempe», jf. pbl Vurderingen av visuelle kvaliteter I plan- og bygningsloven 29-2 stilles det krav til tiltakets visuelle kvaliteter. I bestemmelsen står det: 1 Jf. rundskriv H 8/15 fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet

3 Side: 3/5 Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering. Vurderingen av om et tiltak har gode visuelle kvaliteter, ligger innenfor kommunens frie skjønn. Fylkesmannen skal derfor legge stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av om kravet til tiltakets visuelle kvaliteter er oppfylt, jf. forvaltningsloven 34 andre ledd tredje punktum. Fylkesmannen må derfor i sin overprøving være varsom med å sette kommunens vurdering til side, med mindre den fremstår som utilstrekkelig eller urimelig. Fylkesmannen viser til at pbl gir to hovedelementer for vurderingen av hva som er god visuell kvalitet. Tiltaket må både ha gode estetiske kvaliteter i seg selv, og i forhold til omgivelsene. Fylkesmannen bemerker for øvrig at bestemmelsen ikke kan anvendes til å redusere nabomessige ulemper. Det fremgår av kommunens vedtak datert at «Det er tidligere godkjent ulike løsninger av takopplett innenfor området. Omsøkte takopplett vurderes å være i tråd med tidligere tillatelser», og at «Tiltaket vurderes ikke å være i strid med kravene til utforming og visuelle kvaliteter angitt i pbl. 29-2». Kommunen har lagt riktige utgangspunkter til grunn for vurderingen, og vektlagt relevante og saklige hensyn. At takopplettet ikke er identisk med andre takopplett i området medfører ikke i seg selv at kravet til «visuelle kvaliteter» ikke er oppfylt. Fylkesmannen finner ikke grunn til å sette til side kommunens vurdering av tiltakets visuelle kvaliteter. Vurderingen av betydelig ulempe, jf Anførslene i klagen går videre på at omfanget og størrelsen på tiltaket medfører betydelig ulempe for klagerne som eier av den tilgrensende eiendommen nord for tiltakseiendommen. I plan- og bygningsloven 29-4 første ledd første punktum fremgår blant annet følgende: Byggverkets plassering, herunder høydeplassering, og byggverkets høyde skal godkjennes av kommunen. Begrepet byggverk omfatter bygning, konstruksjon og anlegg. Når en bygning er oppført i lovlig avstand fra nabogrense, gir ikke plan- og bygningsloven 29-4 hjemmel for å avslå søknad om fasadeendring for takopplett. Bestemmelsen gir altså ikke hjemmel for å avslå en søknad der tiltaket er i samsvar med gjeldende regelverk, men gir kommunen adgang til å ikke godkjenne den omsøkte plasseringen til fordel for en alternativ anvisning. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i rundskriv H-8/15 om byggverks plassering, høyde og avstand fra nabogrense, lagt til grunn at bygningsmyndighetene har en viss adgang til å oppstille vilkår etter plan- og bygningsloven 29-4 for å avhjelpe eventuelle ulemper, dersom det foreligger avgjørende grunner mot at tiltakshavers ønske om plassering følges. Når bygningen er i samsvar med lovens avstandskrav på 4 m fra nabogrensen, gir bestemmelsen bare i helt særskilte tilfeller adgang til å stille slike vilkår. Vurderingen om å evt. sette slike vilkår vil bero på bygningsmyndighetenes frie skjønn. Eksempel på vilkår kan for eksempel være å begrense

4 Side: 4/5 størrelsen på takopplett/ vinduer. Adgangen til å kreve en alternativ plassering. evt. vilkårsstillelse, er først aktuelt dersom det foreligger avgjørende grunner/betydelige ulemper for naboeiendommen. Utgangspunktet etter 29-4 første ledd er at tiltakshavers ønskede plassering skal godkjennes. Først når ulempene for naboen er kvalifiserte, skal kommunen vurdere alternativ plassering/høyde. I NOU 2005: 12 pkt. 19.2, side 338, står det: I forarbeidene og senere rundskriv heter det at der ikke tungtveiende hensyn taler imot skal den omsøkte plasseringen godkjennes. I ovennevnte rundskriv fremgår følgende under punkt 3.2.3: Plan- og bygningsloven 29-4 forutsettes praktisert slik at tiltakshavers ønske imøtekommes der ikke avgjørende grunner taler imot dette. Med avgjørende grunner sikter en særlig til plassering og høyde som medfører betydelig ulempe for f. eks. naboeiendommer og/eller omkringliggende miljø. Det er kun i tilfeller der det objektivt sett kan konstateres betydelig ulempe for naboeiendommer eller omkringliggende miljø at kommunen kan utøve "kan"-skjønnet etter plan- og bygningsloven 29-4 første ledd (fritt skjønn). I praksis skal det mye til for at naboer i tettbygd strøk blir hørt med protest eller klage over tap av utsikt eller reduksjon i solforhold. Dette er forhold som vil være påregnelig i boligfelt, og særlig i forbindelse med kommunal fortettingspolitikk. Spørsmålet er om avgjørende grunner taler mot omsøkte plassering av takopplett på nordfasaden. I denne vurderingen er det særlig relevant om plasseringen medfører betydelige ulemper for naboene. Klagerne anfører naboulemper i form av økt innsyn og gjenboere, samt sjenerende lys etter at det har blitt mørkt. Klagerne mener disse ulempene er betydelige. Søker på sin side, viser til at tiltaket vil gi fordeler i form av mer naturlig lys, og bedre plass i forbindelse med renovering av baderom og soverom. Fylkesmannen ser at takopplett på nordfasaden vil medføre innsyn til klagers eiendom, og har forståelse for at dette oppleves som en ulempe for klager. De to takopplettene med vinduer er totalet sett også relativt store. Vi kan imidlertid ikke se at ulempene er av en slik karakter at de kan anses som betydelige. Innsyn må anses påregnelig i tettbebygde strøk. Vi viser i denne sammenheng til departementets uttalelse ovenfor. Avstanden fra tiltakshavers hus til nabogrensen mot vei som skiller nabotomtene, er over 6 m, og klagers hus er plassert mer enn 10 meter fra vei som skiller eiendommene. Bygningene er plassert over 23 meter fra hverandre. Det er dermed god avstand mellom boligene, og ingen spesielle avstandsmessige forhold som tilsier at vinduet på nordfasaden vil gi betydelig ulemper. Fylkesmannen finner etter en konkret vurdering at omsøkte tiltak ikke vil gi betydelige ulemper for naboeiendommen som tilsier at bygningsmyndigheten kunne kreve en alternativ plassering eller sette vilkår om en mindre størrelse på takopplettet. Konklusjon Kommunens vedtak av stadfestes. Klagen har ikke ført frem. Vedtaket er fattet med hjemmel i pbl. 1-9 og forvaltningsloven 34.

5 Side: 5/5 Vedtaket er endelig og kan ikke påklages videre, jf. forvaltningsloven 28 tredje ledd. Med hilsen Anne Danielsen Haugland seksjonsleder Juridisk avdeling Anette Schorpen seniorrådgiver Saksbehandlers telefontid: mandag kl og onsdag - fredag kl Dokumentet er elektronisk godkjent Kopi til: Simen Nyberg-Hansen Terneveien Snarøya PI ARKITEKTER AS Bygdøy allé 9A 0257 OSLO