Lier kommune - Gnr 111/83 fnr 36 - Konglestien 8 - klage på tillatelse til oppføring av solfangere

Transkript

1 Vår dato: Vår referanse: 2014/7647 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Tone Hau Steinnes Lier kommune Postboks Lier Innvalgstelefon: Lier kommune - Gnr 111/83 fnr 36 - Konglestien 8 - klage på tillatelse til oppføring av solfangere VEDTAK Klagene tas ikke til følge. Fylkesmannen stadfester Lier kommunes vedtak av 18. juni Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven 28 tredje ledd. Fylkesmannen viser til oversendelse mottatt 12. november Sakens bakgrunn Saken gjelder søknad om oppføring av solfangere på eiendommen gbnr. 111/83, fnr. 36. Tiltakshaver Torkel Hiorth søkte opprinnelig om oppføring av frittstående solfangere i søknad av 10. juni Konstruksjonen ville bli 6 meter høy og 2,7 meter bred. Lier kommune avslo søknaden i vedtak av 1. november Vedtaket var begrunnet med at tiltaket ville være et fremmedelement i det eksisterende boligområdet. Det ville være godt synlig fra veien og fra bebyggelsen rundt eiendommen. Kommunen anså derfor at tiltakets størrelse og plassering ville få en dominerende effekt på de bygde omgivelsene. Tiltakshaver sendte inn revidert søknad datert 15. april De to omsøkte solfangerne skal integreres som en del av boligens fasade som en skjermvegg på terrassen. Hvert panel er 1,2 meter bredt, og avstanden mellom panelene er 0,3 meter. Høyden blir 5,6 meter og skal ikke være høyere enn mønet på huset. Lier kommune godkjente søknaden i vedtak av 18. juni Vedtaket er påklaget av flere av naboene i området: 1. Fredrik J. Lebesby, eier av Konglestien 10, i brev av 29. juni Sjur Malm, eier av Konglestien 6, i brev av 1. juli 2014 Telefon sentralbord: Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: fax: Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.: E-post: fmbupost@fylkesmannen.no

2 3. Bjarte Storaas og Torill Kluck, eiere av Sørum terrasse 21, i brev av 7. juli Edgar Leistad, eier av Konglestien 12, i brev av 8. juli Bjørn Harry Støle, eier av Sørum terrasse 1, i udatert brev Fylkesmannen gir her kun en oppsummering av hovedpunktene i klagene. Side 2 av 8 Klager 1, Fredrik J. Lebesby Klager anfører at endringene som er foreslått i den fornyede søknaden ikke kan være så betydningsfulle at kommunen nå kan gi tillatelse. Vedlagte bilder av en prøvemontering viser hvordan solfangerne vil ta seg ut fra naboeiendommene. Videre skriver klager at vedtaket ikke sier noe om den sjenerende refleksen solpanelet vil utgjøre for omgivelsene. Hvis grunnen til dette er at det ikke finnes hjemmel for å ta slike hensyn, må myndighetene få dette på plass. Dersom anlegget godkjennes vil dette skape presedens for senere søknader, og kommunen må da ha nødvendig hjemmel for å ta hensyn til innbyggerne. Klager redegjør for refleksbelysning fra solfangerne på eiendommene med adresse Konglestien 8 (tiltakshavers eiendom), 10 og 12 og Sørum terrasse 1. Klager vet ikke om slik refleksbelysning vil innebære en helserisiko, men mener at dette bør undersøkes nærmere. Klager viser til at et klart alternativ til solfangere vil være varmepumpe. Mens solfangerne ikke yter nevneverdig i de fire kaldeste månedene, yter varmepumpen gjennom hele året. Varmepumpen vil ved en fornuftig plassering ikke være til ulempe eller sjenanse for nabolaget. Avslutningsvis bemerker klager at han er bekymret for solfangernes betydning ved et fremtidig salg av hans egen eiendom. Klager 2, Sjur Malm Klager står fast ved at solfangernes plassering, størrelse og mulig reflekser vil få store negative konsekvenser for bomiljøet, og at det derfor bør søkes andre løsninger. Klager anfører at kommunen ved regulering av området la stor vekt på utforming av hus og omgivelser for å sikre et godt estetisk bomiljø. De planlagte solfangerne er et merkbart brudd på den tidligere praksisen. Bomiljøene må ikke ødelegges av mangel på estetiske retningslinjer, personlige ønsker blant beboerne eller kommunale effektivitetshensyn. Klager 3, Bjarte Storaas og Torill Kluck Klager skriver at det er ønskelig at solfangerne kommer så lavt som mulig. Dette vil gjøre tiltaket mindre ruvende sett fra klagers eiendom. Videre undres klager over at løsningen med solfangere er opprettholdt, da dette åpenbart vil skape sjenerende reflekser og oppleves som et betydelig fremmedelement i nabolaget. Klager mener at tiltaket vil kunne føre til forringelse av verdien av eiendommene rundt. Klager 4, Edgar Leistad Klager mener at tiltaket kan medføre fare for sjenerende refleks, og at solfangerne representerer et fremmedelement i bomiljøet. Kommunen burde vise stor forståelse for dette. Nye tekniske løsninger og nye ideer innenfor det bygningstekniske fagområdet er av det gode

3 Side 3 av 8 for å føre samfunnsutviklingen videre, men dette må ikke skje på bekostning av tradisjonsrike og veletablerte bomiljøer. Klager 5, Bjørn Harry Støle Klager anfører at tiltaket bryter med plan- og bygningsloven Tiltaket vil være et fremmedelement i det eksisterende boligområdet. Klager mener at skjønnsutøvelsen som er foretatt er urimelig og at den strider imot nabolagets oppfatning. Videre skriver klager at det er en stor mangel ved saksbehandlingen at det ikke er stilt krav om å dokumentere at tiltaket ikke gir helse- eller miljømessige konsekvenser, jf. plan- og bygningsloven Klager viser også til 29-6 og Klager mener at det i det minste bør stilles krav om å dokumentere egenskapene til solfangerne og sikre at den valgte løsningen ikke har noen ulemper for omgivelsene. I tillegg burde det kreves at det legges frem dokumentasjon på tiltakets energigevinst i forhold til andre løsninger. Klager mener at det ikke kan være tiltakshavers mening om løsningen som skal legges til grunn, men at bygningsmyndigheten må gjøre sin vurdering i medhold av plan- og bygningsloven og forskrift om miljørettet helsevern. Videre viser klager til at kommunen har liten erfaring med søknader om solfangere. Dette burde føre til at kommunen er forsiktig med å gi tillatelse til tiltak hvor det ikke foreligger tilstrekkelig dokumentasjon på effekter overfor omgivelsene. Føre var-prinsippet innebærer at det ikke skal settes i verk tiltak uten å vite hvilke konsekvenser det medfører. Klager bemerker at kommunen skriver i saksutredningen at de ikke har funnet tilsvarende anlegg montert i boligfelt andre steder, og at det derfor har vært vanskelig å vurdere tiltaket ut fra det ene aktuelle tilfellet. Klager mener dette tyder på at saken ikke er tilstrekkelig utredet. Det finnes trolig installasjoner der bygningsmyndigheten kunne gjennomført befaring uten for store ulemper, og i det minste innhente dokumentasjon. Partene forutsettes kjent med klagenes innhold, og Fylkesmannen viser derfor for øvrig til klagene i sin helhet. Klagene ble 28. oktober 2014 behandlet av planutvalget i Lier kommune, som ikke fant grunnlag for å ta klagene til følge. Fylkesmannen har tatt saken opp til behandling i medhold av plan- og bygningsloven 1-9, jf. Kommunal- og regionaldepartementets brev av 28. september 2009 der behandlingen av klagesaker under departementets ansvarsområde er delegert til Fylkesmennene. I forbindelse med Fylkesmannens behandling av saken ble det avholdt befaring 29. januar På befaringen deltok tiltakshaver, tre av klagerne, to representanter fra Lier kommune og to representanter fra Fylkesmannen.

4 Fylkesmannens merknader Oppføring av solfangere er et søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningsloven 20-1 bokstav f. Side 4 av 8 Klagerett og klagefrist Klagerne har rettslig klageinteresse i saken fordi de er eiere av nabo- og gjenboereiendommer til tiltakshavers eiendom. Klagerne har dermed adgang til å klage på vedtaket, jf. forvaltningsloven 28. Klagene er fremsatt innen klagefristen etter forvaltningsloven 29. Planstatus Eiendommen ligger innenfor et område som er avsatt til boligformål i reguleringsplan for Sørumlia II, III og IV, stadfestet av Departementet 4. desember Vurderingstema for Fylkesmannen Fylkesmannen vil understreke at vi i det følgende vurderer det konkrete tiltaket som er godkjent i Lier kommunes vedtak av 18. juni Andre tidligere eller fremtidige tiltak, fortetting i området, m.m. blir ikke vurdert her. Videre vil vi påpeke at valg av energiløsning ligger utenfor det vi kan ta stilling til. Fylkesmannen har ikke myndighet til å oppheve eller omgjøre vedtaket med henvisning til eventuell energieffekt. Det er tiltakshaver selv som velger hvilken energiløsning han ønsker. Fylkesmannen kan som bygningsmyndighet heller ikke ta stilling til tiltaket etter forskrift om miljørettet helsevern eller etter grannelova. Vurdering av klagernes anførsler Visuelle kvaliteter Klagerne har anført at solfangerne vil være et fremmedelement i det etablerte boligmiljøet. Det er vist til plan- og bygningsloven Kommunen viser i sin saksbehandling til at det reviderte tiltaket innebærer at solfangerne nå integreres som en del av boligbygget. I tillegg er høyden redusert slik at solfangerne ikke lenger stikker opp over mønet på boligen. Kommunen anser at tiltaket ikke lenger blir like dominerende og i like stor grad fremtrer som et fremmedelement i omgivelsene som det opprinnelig omsøkte tiltaket. Kommunen er enig i at solfangerne til en viss grad fremstår som et fremmedelement. Dette vil imidlertid være tilfelle for enhver teknologisk nyvinning av denne typen, og det kan ikke på generelt grunnlag legges til grunn at slike tiltak er i strid med kravet til visuelle kvaliteter. Etter kommunens syn er det ikke spesielle forhold ved tiltakets utforming, plassering eller de bygde omgivelsene som tilsier at det konkrete tiltaket bør vurderes annerledes. Plan- og bygningsloven 29-2 lyder som følger: Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering.

5 Side 5 av 8 Omsøkt tiltak består av to solfangere, hver med bredde på 1,2 meter. Høyden er angitt å være 5,6 meter, og det fremgår av kommunens vedtak at overkant av hele konstruksjonen ikke skal være høyere enn mønet på huset. Solfangerne monteres på terrassen med 0,3 meters mellomrom. På grunn av plasseringen fremstår solfangerne til dels som en levegg/skjerm for terrassen. Solfangerne er ellers til dels omgitt av trær og tett gjerde rundt eiendommen. Panelene skal oppføres i halvt gjennomsiktig polykarbonet celleplast med en innside av sort materiale med vannrør. Overflaten vil være relativt lys. Panelene skal deles opp med spiler av treverk og tilpasses rekkverket på terrassen. Baksiden av solfangerne er kledd med treverk, i likhet med bolighuset. Fylkesmannen var på befaring ved eiendommen 29. januar Tiltakets utforming og plassering er slik at det fremstår som en del av boligbygningen. Dette medfører etter vårt syn at solfangerne har gode visuelle kvaliteter i seg selv og i forhold til sin funksjon. Fylkesmannen har forståelse for at klagerne anser tiltaket som et fremmedelement. Det er klart at tiltaket fremstår som noe nytt i boligområdet. Vi vil imidlertid påpeke at det at et tiltak er annerledes utformet ikke uten videre innebærer at det ikke har gode visuelle kvaliteter i forhold til sine bygde og naturlige omgivelser og plassering. Slik det aktuelle tiltaket er utformet, anser vi at det er relativt godt tilpasset omgivelsene. Vi er etter en samlet vurdering av tiltaket og omgivelsene kommet til at kravene i plan- og bygningsloven 29-2 er oppfylt. Tiltakets plassering og høyde - eventuelle ulemper Flere av klagerne har vist til at tiltaket kan medføre ulemper for nabolaget i form av sjenerende refleksvirkninger. Fredrik J. Lebesby har i sin klage beregnet refleksvirkningene for Konglestien 10 og 12, Sørum terrasse 1 og tiltakshavers eiendom. Refleksvirkningene for naboeiendommene er angitt å bli slik: «K 10 Halve eiendommen som vender mot K 8 vil ha sjenerende refleks fra kl.13 til 17, i tidsrommet mai til august. Husets nord-vegg m/vindu til lekse/soverom- kl til 1600, fra november til februar. K 10 oppkjørsel vil få blendende refleks fra kl. 16 til 17 i perioden november-februar. Likeledes vil gaten Konglestien m/parkeringsplass bli blendet i samme tidsrom. K 12 Vil få refleks inn stuevindu i desember-januar fra 1610 til Sørum Terrasse 1 Del av eiendommen som er vendt mot K 8 vil få refleks kl. 13 til 1430 i perioden Oktober-November, kjøkken- og stuevindu vesentlig del av denne tiden.» Kommunen skriver i klagesaksbehandlingen at det ut fra beregningene er klart at tiltaket ikke medfører vesentlige ulemper for Konglestien 12 og Sørum terrasse 1. Refleksvirkningen blir større for Konglestien 10, men er likevel innenfor det man må tåle i et boligstrøk. Virkningen er størst på området nord for boligen i sommerhalvåret, mens det naturlige uteområdet er mot sør og vest. Virkningen for husets nordvegg og utkjørselen er åpenbart innenfor det man må

6 Side 6 av 8 akseptere. Kommunen bemerker at de øvrige klagerne ikke vil bli berørt av refleks i følge beregningene. Videre viser kommunen til at solfangere skal «fange» solstrålene og utnytte varmen fra disse Dette innebærer at utformingen i minst mulig grad må reflektere solstrålene, noe som tilsier at refleksvirkningene vil bli begrenset. Kommunen finner at refleksvirkningene av tiltaket ikke medfører vesentlige ulemper for klagerne. Kommunen skriver at det kun er refleksvirkningen som medfører ulemper for omgivelsene. Avstanden fra tiltaket til klagernes boliger er stor, og solfangerne vil ikke medføre ulemper i form av tapt utsikt og dårligere solforhold. På denne bakgrunn anser kommunen at plan- og bygningsloven 29-4 ikke gir hjemmel for å kreve endret plassering av eller høyde på solfangerne. Kommunen viser til Bjørn Harry Støles anførsel om at tiltakets konsekvenser ikke er tilstrekkelig utredet. Tiltakets refleksvirkninger har blitt utredet av klagerne i forbindelse med klagesaken. En mulig saksbehandlingsfeil som følge av manglende utredning har derfor blitt rettet i forbindelse med klagesaken. Kommunen mener at tiltaket nå er tilstrekkelig utredet i forhold til dets omfang. Plan- og bygningsloven 29-4, 1. ledd, fastsetter at "byggverkets plassering, herunder høydeplassering, og byggverkets høyde" skal godkjennes av kommunen. Bestemmelsen tilsvarer 70 nr. 1 i plan- og bygningsloven av Det materielle innholdet i bestemmelsen er videreført i ny lov, og det er de samme vurderinger som legges til grunn ved anvendelse av bestemmelsene. Ifølge Kommunaldepartementets rundskriv H-18/90 forutsettes bestemmelsen praktisert slik at byggherrens ønske imøtekommes der ikke avgjørende grunner taler imot dette. Med avgjørende grunner siktes særlig til plassering og høyde som medfører betydelig ulempe for f.eks. naboer og omkringliggende miljø. Bestemmelsen sier ikke noe nærmere om hva som skal være tema i godkjenningsvurderingen. Vurderingstema fremgår av forarbeider til loven, og er nærmere redegjort for i rundskriv H-18/90. Formålet med bestemmelsen er bl.a. å sikre lys og luft mellom bygg og en viss avstand mellom nabobebyggelse. Hensyn til terreng, omgivelsestilpasning, utsikt og lysforhold, hensyn til naboer slik at de beholder/kan få tilsvarende kvaliteter er i denne sammenheng relevante momenter. Fylkesmannen er enig i kommunens vurdering av at ulemper for naboene består i eventuelle refleksvirkninger. Tiltaket medfører verken tap av utsikt eller dårligere solforhold. Klagerne Bjarte Storaas og Torill Kluck i Sørum terrasse 21, og Sjur Malm i Konglestien 6, påføres etter dette ikke ulemper av det omsøkte tiltaket. Vi kan heller ikke se at tiltaket vil medføre vesentlige ulemper for Edgar Leistad i Konglestien 12, eller Bjørn Harry Støle i Sørum terrasse 1. En viss refleksvirkning på deler av eiendommene i korte perioder i desember-januar og oktober-november må anses som påregnelig i et tettbebygd boligområde. Slike refleksvirkninger kan også komme fra vinduer, terrassedører, o.l.

7 Side 7 av 8 Fylkesmannen anser det klart at refleksvirkningene vil bli større for Fredrik J. Lebesby i Konglestien 10. Imidlertid vil virkningene også her være i begrensede perioder, og på begrensede deler av eiendommen. Videre er det trær rundt solfangerne, noe som vil begrense virkningen. Fylkesmannen kan etter en samlet vurdering ikke se at tiltaket vil medføre en slik vesentlig ulempe for naboeiendommene at tiltakshavers ønske ikke kan imøtekommes i denne saken. Tekniske krav Bjørn Harry Støle har vist til flere bestemmelser i plan- og bygningsloven som gjelder tekniske krav. Kommunen skriver i klagesaksbehandlingen: I utgangspunktet skal imidlertid ikke kommunen vurdere tekniske krav i sin saksbehandling, noe som framgår av 21-4 første ledd andre setning: Kommunen skal i saksbehandlingen legge til grunn tiltakshavers eller det ansvarlige foretakets opplysninger om at tiltaket oppfyller tekniske krav, dersom ikke forholdene tilsier noe annet. Plan- og bygningsloven 29-3 andre ledd fastslår generelt at tiltak som omfattes av loven ikke skal medføre fare, og at det skal oppfylle krav til forsvarlig sikkerhet, herunder nødvendig evakuering, samt helse og miljø, fastsatt «i eller i medhold av loven». Bestemmelsen viser kun til at krav gitt i andre bestemmelser skal oppfylles, og gir ingen selvstendige krav til utførelsen. Nærmere bestemmelser til forebyggelse av fare finnes i byggteknisk forskrift. I plan- og bygningsloven 29-5 første ledd framgår det at ethvert tiltak skal prosjekteres og utføres slik at det ferdige tiltaket oppfyller krav til sikkerhet, helse, miljø og energi, og slik at vern av liv og materielle verdier ivaretas. De detaljerte kravene er fastslått i byggteknisk forskrift. Tilsvarende gjelder for 29-6 andre ledd, som også viser til at tekniske krav gitt i andre bestemmelser i loven selv eller forskriftene til loven skal oppfylles. Når det gjelder kravet til produktdokumentasjon i plan- og bygningsloven 29-7, er Direktoratet for byggkvalitet tilsynsmyndighet. Rådmannen kan ikke se at klagen gir grunnlag for å vurdere oppfyllelse av tekniske krav nærmere, jfr. utgangspunktet i 21-4 første ledd. Tiltakshaver har ansvaret for at disse kravene er oppfylt.» Fylkesmannen vil bemerke at det fremgår klart av plan- og bygningsloven 21-4, første ledd, andre punktum, at kommunen i sin saksbehandling skal legge tiltakshavers eller det ansvarlige foretakets opplysninger om at tiltaket oppfyller tekniske krav til grunn, dersom ikke forholdene tilsier noe annet. Det er tiltakshaveren eller det ansvarlige foretaket som har ansvaret for at tiltaket oppfyller tekniske krav som følger av loven og forskriftene.

8 Side 8 av 8 Fylkesmannen kan ikke se at det i denne saken foreligger forhold som tilsier at kommunen ikke skal legge søkers opplysninger til grunn. Det er etter vårt syn ikke grunnlag for å kreve dokumentasjon på at kravene i 29-3, 29-6 og 29-7 er oppfylt. Vi kan heller ikke se at det i denne saken er grunnlag for å stille vilkår om tiltak for å avhjelpe ulemper for omgivelsene, jf. 29-6, tredje ledd. De antatte ulempene er etter vårt syn ikke større enn ulemper som må påregnes i et ordinært tettbebygd strøk, jf. vår drøftelse om ulemper. Det er dermed heller ikke aktuelt med tiltak for å avhjelpe disse. Dersom det senere skulle oppstå andre og større ulemper, vil kommunen i alle tilfelle kunne pålegge tiltakshaver å treffe nødvendige tiltak etter 29-6, tredje ledd. Fylkesmannen har vurdert klagernes øvrige anførsler, men har etter en samlet vurdering kommet til at disse ikke kan føre frem. Konklusjon Fylkesmannen finner etter dette at kommunen har hjemmel for sitt vedtak og har ikke merknader til det utviste skjønn. Etter fullmakt Rune Fredriksen seniorrådgiver/fagansvarlig Tone Hau Steinnes Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift Kopi til: Torkel Hiorth Konglestien GULLAUG Edgar Leistad Konglestien GULLAUG Bjarte Storaas og Torill Kluck Sørum terrasse GULLAUG Sjur Malm Konglestien GULLAUG Fredrik Jahn Lebesby Konglestien GULLAUG Bjørn Harry Støle Sørum terrasse GULLAUG