Spesialenheten for politisaker. Årsrapport til. Justis- og beredskapsdepartementet

Transkript

1 Spesialenheten fr plitisaker Årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet 2019

2 Innhldsfrtegnelse l. Leders beretning...^ II. Intrduksjn til virksmheten g hvedtall Omtale av virksmheten g samfunnsppdraget Organisasjnen Presentasjn av utvalgte hvedtall...? II.3.a Nøkkeltall fra årsregnskapet...? 11.3.b Vlumtall... 7 Årets aktiviteter g resultater Resultater g målppnåelse lll.l.a Registrerte saker g anmeldelser... 8 III.l.b Avgjørelser... 9 III.l.c Klager til Riksadvkaten... 9 III.l.d Saker under behandling... 9 lll.l.e Saksbehandlingstid Andre aktiviteter III.2.a Kmpetanseutvikling...11 III.2.b Infrmasjnsarbeid g erfaringslæring i pliti g påtalemyndighet C Ny straffesaksinstruks d IKT IV. Styring g kntrll i virksmheten IV.l Mål-g resultatstyring IV.2 Internkntrll g risikvurderinger IV.3 Saker fra Riksrevisjnen IV.4 Fellesføringer g øvrige krav fra regjeringen IV.4.a Inkluderingsdugnad...16 IV.4.b Mtvirke arbeidslivskriminalitet IV.5 Evalueringer IV.6 Offentlige anskaffelser, innkjøpsstrategi g etiske retningslinjer fr staten IV.G.a Offentlige anskaffelser IV.G.b Innkjøpsstrategi...17 IV.6.C Etiske retningslinjer fr staten IV.7 Persnalplitikk g likestilling m.m IV.7.a Generelt IV.7.b Etnisitet g nedsatt funksjnsevne... 18

3 IV.7.C Likestilling IV.G.d Sykefravær IV.7.e Spesialenhetens særavtale IV.8 Internasjnalt samarbeid IV.S.a Nrdisk samarbeid IV.S.b Eurpeisk samarbeid IV.9 Mediestrategi IV.10 Samfunnssikkerhetg beredskap V. Vurdering av framtidsutsikter VI. Årsregnskap...21 Ledelseskmmentarertil årsregnskap Prinsippntetil årsregnskapet Oppstilling av bevilgningsrapprtering pr Nte A Nte B...^ Oppstilling av artskntrapprtering pr Regnskapsprinsipper-virksmhetsregnskap avlagt i henhld til de statlige regnskapsstandardene (SRS)... Resultatregnskap...28 Balanse-eiendeler Balanse-statens kapital g gjeld Nter-(l,2^A5,6,7A,7B,8,9glO)...

4 S. Leders beretning Den 6. januar 2020 døde Jan Egil Presthus brått. Da Presthus døde, hadde han vært sjef fr Spesialenheten i 15 år. Han ble 3. desember 2004 utnevnt av Kngen i statsråd sm den første sjefen fr den nypprettede Spesialenheten fr plitisaker. Oppdraget fra regjeringen g Strtinget var like klart sm det var vanskelig: Det skulle etableres en etterfrskings- g påtaleenhet sm kunne få den tilliten i beflkningen sm tidligere rdninger ikke hadde ppnådd. Å løse samfunnsppdraget på best mulig måte var Presthus sin rettesnr fr hva sm var riktig kvalitet fr Spesialenhetens arbeid. Spesialenheten skulle selvfølgelig til enhver tid ha den kvalitet sm kunne frventes av et prfesjnelt etterfrskings- g påtalergan. l tillegg stilte han seg selv g ss andre hele tiden spørsmålet: Gjør vi de riktige tingene fr å innfri frventningene samfunnet med rimelighet kan stille til Spesialenheten? Fr Spesialenhetens ansatte er det viktig å frvalte g videreutvikle på best mulig måte den samfunnsinstitusjnen han bygget pp. Vi minnes Presthus med dyp respekt g takknemlighet fr jbben han gjrde g fr hvem han var fr ss sm leder. l 2019 var Spesialenhetens virksmhet preget av arbeidet med flere seksuallvbruddssaker. T saker ble førtfrtingrett g lagmannsrett, l tillegg ble det iverksatt etterfrsking i ytterligere tre saker sm gjelder seksuallvbrudd. Disse sakene er frtsatt under etterfrsking. Saker vedrørende seksualtvbrudd krever mfattende etterfrsking, med større mengder databeslag sm må gjennmgås g analyseres. Det var nk ikke denne typen saker sm st i fkus ved pprettelsen av Spesialenheten. Ved siden av saker m krrupsjn/ er det likevel saker m misbruk av stillingen fr å ppnå seksuell mgang sm utgjør de alvrligste sakene Spesialenheten har ført fr dmstlene. Vår vurdering er at Spesialenhetens uavhengighet har vært avgjørende fr å avdekke g etterfrske disse sakene. Det er videre klart at etterfrsking g iretteføring av seksuallvbruddssaker krever en slagkraftig g kmpetent enhet. l 2019 hadde Spesialenheten flere straksetterfrskinger i saker hvr plitiet hadde avfyrt skudd g skadet eller drept nen. Dette er saker i enhetens kjernemråde sm skal etterfrskes uavhengig av mistanke m straffbare frhld fra plitiets side. Også i 2019 gikk en del av Spesialenhetens kapasitet til ankefrhandling i straffesak mt en tidligere ansatt i Osl plitidistrikt fr grv krrupsjn g medvirkning til grv narktikafrbrytelse. Gjennmsnittlig saksbehandlingstid fr avgjrte saker i Spesialenheten i 2019 er 187 dager. Saksbehandlingstiden er fr høy/ ne den har den vært ver lang tid. Ljale, dyktige g engasjerte medarbeidere gjør at vi, til trss fr flere mfattende straffesaker i 2019, likevel har klart å hlde saksbehandlingstiden på et nivå sm ikke har økt siden Både ansatte g Sjefen frspesialenheten har vertid vurdert at rganisasjnen er presset i frhld til å ppretthlde gd kvalitet, ha tilstrekkelig fremdrift i sakene g samtidig sørge fr tilstrekkelig kmpetanseheving, l 2019 påbegynte sjefen et arbeid med å vurdere fremtidig rganisering av enheten, fr å sikre at vi på best mulig måte skal løse samfunnsppdraget gså i fremtiden. Dette arbeidet vil frtsette i Hamar, 14. februar 2020 Å\ r,. AJ<^ ^1A.< ^-V-/- v Liv Øyen! fungerende sjef Spesialenheten fr plitisaker

5 II. Intrduksjn til virksmheten g hvedtall 11.1 Omtale av virksmheten g samfunnsppdraget Spesialenheten fr plitisaker er en riksdekkende ette rf rs kings- g påtalemyndighet i saker sm gjelder spørsmålet m en ansatt i plitiet eller påtalemyndigheten har gjrt en straffbar handling i tjenesten. Spesialenheten fr plitisaker ble virksm fra l. januar Spesialenheten er ikke en del av plitiet eller den rdinære påtalemyndighet. Enheten er administrativt underlagt Justis- g beredskapsdepartementet g faglig underlagt Riksadvkaten. Spesialenheten skal, ved å etterfrske g iretteføre straffbare frhld begått av ansatte i plitiet g påtalemyndigheten, bidra til å ppretthlde beflkningens tillit til denne etatens myndighetsutøvelse. Spesialenheten skal bidra til å nå følgende mål i 2019, jf. mtale i Prp. l S ( ) fr Justis- g beredskapsdepartementet: En mer effektiv straffesakskjede Spesialenheten skal gjennm effektiv saksbehandling g indirekte gjennm sin kntrllfunksjn bidra til å nå målet m en mer effektiv straffesakskjede. Redusere alvrlig kriminalitet Spesialenheten skal gjennm etterfrsking g påtale av alvrlig kriminalitet bidra til å nå departementets mål m å redusere g frebygge alvrlig kriminalitet i plitiet g påtalemyndigheten. Styrke frebyggingen av kriminalitet Departementet har utarbeidet styringsparametere fr 2019 med bakgrunn i målene i Prp. l S ( ). Departementet frventer at resultatene i 2019 skal være minst like gde sm fregående år. MAL: En mer effektiv straffesakskjede Styringsparameter: Saksbehandlingstid Frmål/hensikt: Flks tiuit til rdningen påvirkes av blant annet saksbehandlingstid. Spesialenheten må derfr behandle saker med effektive rutiner innenfr rimelige tidsrammer. Resultatkrav/ambisjnsnivå: Spesialenheten fastsetter knkrete resultatkrav fr styringsparameteren i samråd med Riksadvkaten. MAL: En mer effektiv straffesakskjede Styringsparameter: Kmpetanseutvikling Frmål/hensikt: Spesialenheten må videreutvikle egen kmpetanse fr å ivareta samfunnsppdraget. Resultatkrav/ambisjnsnivå: Spesialenheten fastsetter knkrete resultatkrav fr styringsparameteren i samråd med Riksadvkaten. MAL: Redusere alvrlig kriminalitet g styrke frebyggingen av kriminalitet Styringsparameter: Infrmasjnsdeling Frmål/hensikt: Gd infrmasjn m faktiske hendelser er et viktig grunnlag fr diskusjn g læring i plitiet. Det er derfr viktig at Spesialenheten gjør relevant infrmasjn enkelt tilgjengelig. Resultatkrav/ambisjnsnivå: Spesialenheten fastsetter knkrete resultatkrav fr styringspararaeteren i samråd med Riksadvkaten.

6 Følgende sakstyper skal gis priritet i Spesialenheten: Saker sm gjelder alvrlig persnskade eller død. Saker sm gjelder unødvendig maktbruk. Saker sm gjelder spørsmål sm kan innebære at ansatte i plitiet har et ulvlig samarbeid med kriminelle/kriminelle miljø. Saker hvr det er frekmst av diskriminering/pplevd frskjellsbehandling. Saker hvr tjenestepersn er varetektsfengslet g/eller suspendert i sammenheng med enhetens etterfrsking Organisasjnen Spesialenheten har 34,6 faste stillinger hvrav 15 er etterfrskere, l tillegg deltar 9 persner sm er ppnevnt på verv. Enheten er rganisert med ett nivå fr etterfrsking g ett nivå fr verrdnet ledelse. Sjefen fr Spesialenheten, sm har det verrdnede ansvaret g treffer påtaleavgjørelse i alle saker, er lkalisert på Hamar. Enhetens etterfrskingsavdelinger er lkalisert i Hamar, Osl, Trndheim g Bergen. Pr. dags dat består ledelsen av: Fungerende sjef: Liv Øyen Assisterende sjef: Gur Glærum Kleppe Administrasjnssjef: Vigdis T. Aaseth Fungerende leder fr etterfrskingsavdeling Øst-Nrge: Helle Kristin Gulseth Leder fr etterfrskingsavdeling Vest-Nrge: Ellen Eikeseth Mjøs (advkat på verv) Leder fr etterfrskingsavdeling Midt-Nrge g Nrd-Nrge: Halvr Hjelm-Hansen (advkat på verv) Fra l. mars g inntil videre, er Jens Olav Sæther knstituert sm sjef fr Spesialenheten i påvente av utnevning av ny sjef fr virksmheten. Sjefen fr Spesialenheten Sjef Assisterende sjef 4 juridiske rådgivere, herav 1 midlertidig 1 IKT senirrådgiver 1 IKT rådgiver Administrativ stab Adminsitrasjnssjef 1 rådgiver 4førsteknsulenter/senirknsulenter lt~ l Etterfrskingsavdeling Etterfrskingsavdeling Etterfrskingsavdeling Øst-Nrge Midt-Nrge g Nrd-Nrge Vest-Nrge Leder (fast) Leder (advkat på verv) Leder (advkat på verv) 5 etterfrskingsledere, herav 2 midlertidige 2 spesialetterfrskere 3 spesialetterfrskere 1 1 spesialetterfrskere, herav 2 midlertidige 2 advkater på verv 3 advkater på verv 1 senirknsulent 2 advkater på verv

7 11.3 Presentasjn av utvalgte hvedtall Spesialenheten er et bruttbudsjettert frvaltningsrgan underlagt Justis- g beredskapsdepartementet. Ordinær bevilgning ver statsbudsjettet i 2019 var 47,451 milliner krner. Spesialenheten utarbeider sitt virksmhetsregnskap etter peridiseringsprinsippet, i henhld til de statlige regnskapsstandardene SRS, i tillegg til den rdinære statsregnskapsrapprteringen sm følger kntantprinsippet. Fr nærmere detaljer vises det til del VI. Årsregnskap. II.3.a Nøkkeltall fra årsregnskapet Tabellen nedenfr viser utvalgte nøkkeltall fra årsregnskapet 2016, 2017, 2018 g Nærmere mtale fremgår i del VI. Årsregnskap. Beløp i hele 1000 krner Antall årsverk Samlet tildeling kap. 460 (inkl. tilleggsbevilgninger g verført fra tidligere år) *) Lønn g ssiale utgifter inkl. pensjnskstnader **) Hnrarer til advkater på verv, inkl. arbeidsgiveravgift Lønnskstnader pr. årsverk ***) Lønnsrefusjnerfr avgitt persnell fra Krips m.fl Utnyttelsesgrad 98,8 % 96,1 % 96,7 96,2 *) Fra 2017 er pensjnskstnader Inkludert i samlet tildeling **) Eksklusive hnrarer til advkater på verv ***) Fra 2017 inkludert pensjnskstnader 11.3.b Vlumtall Tabellen nedenfr viser antall mttatte anmeldelser g gjennmsnittlig saksbehandlingstid i periden fra 2016 til Kmmentarer g øvrige tall fremgår i del III. Årets aktiviteter g resultater Mttatte anmeldelser Gjennmsnittlig saksbehandlingstid - antall dager III. Arets aktiviteter g resultater Resultater g målppnåelse 2019 Justis- g beredskapsdepartementet frventer at resultatene i 2019 skal være minst like gde sm fregående år, g presiserer at enheten i årsrapprten fr 2019 skal rapprtere på hvrdan virksmhetens aktiviteter g resultater bidrar til effekter på de aktuelle målene. Spesialenheten vil, sm tidligere/ bemerke at det i frhld til de mål sm er fastsatt er vanskelig å måle virkningen av enhetens arbeid. Enheten legger i tråd med alminnelig strafferettslig tenkning, g de hensyn sm har begrunnet pprettelsen av enheten, sm et utgangspunkt til grunn at en adekvat, grundig g transparent behandling av anmeldelser mt ansatte i pliti- g påtalemyndighet bidrar til å redusere alvrlig kriminalitet, g bidrar til å ppretthlde publikums tillit til plitiet. Spesialenheten mener fremdeles at virkningen av enhetens arbeid g målppnåelse må vurderes ver tid. Det er i et krtere perspektiv fr eksempel mulig å se fr seg at etterfrskinger sm avdekker alvrlig kriminalitet i plitiet i seg selv ikke er egnet til å styrke tilliten til plitiet, men tvert i mt kan føre til at tilliten svekkes. Spesialenhetens bidrag til målppnåelse vil i slike sammenhenger, etter enhetens vurdering, blant annet avhenge ne av hvrdan plitiet pptrer i de sammenhenger hvr straffbare frhld avdekkes. Hvrdan kmmenterer plitiet en etterfrsking/sak i ffentligheten, g hvilke tiltak finner plitiet grunn til å vurdere? 7

8 III.l.a Registrerte saker g anmeldelser Tabellen nedenfr viser antall mttatte saker g anmeldelser. At antall anmeldelser er flere enn antall saker skyldes at en sak kan mfatte flere anmeldte g/eller flere anmeldte frhld Saker Anmeldelser Saker Anmeldelser Saker Anmeldelser Saker Anmeldelser Midt/ Nrd Vest Øst Sjefen l 2 Ttalt Antall anmeldelser: Antall registrerte anmeldelser i 2019 er Tabellen nedenfr viser antall mttatte anmeldelser g mttatte saker pr. plitidistrikt i 2016, 2017, 2018 g Plitidistriktene er i denne versikten å anse sm gegrafiske mråder, hvilket betyr at Osl mfatter særrganer sm har sitt kntr i Osl Plitidistrikt Osl Øst Innlandet Anmeldelser Anmeldelser Anmeldelser Anmeldelser Sør-Øst Agder Sør-Vest Vest Møre g Rmsdal Trøndelag Nrdland Trms Finnmark Sysselmannen på Svalbard l Ukjent 6 2 Ttalt

9 III.l.b Avgjørelser Tabellen nedenfr viser antall påtaleavgjrte saker g anmeldelser, psitive avgjørelser, anmeldelser sm er henlagt uten etterfrsking/ saker endt til administrativ vurdering g antall klager behandlet hs Riksadvkaten Påta lea vgjrte saker Påtaleavgjrte anmeldelser Psitive påtaleavgjørelser (frelegg, tiltale, påtaleunnlatelse) 52 (4 %) 41 (4 %) 55 (4 %) 57 (5 %) Antall persner/fretak sm ble ilagt en straffereaksjn 29/0 29/0 30/1 42/1 Henlagt uten etterfrsking 45% 49% 48% 50% Oversendt til administrativ vurdering Klager til riksadvkaten saker ble påtaleavgjrt av Spesialenheten i Sakene utgjør til sammen 1218 anmeldelser. Det ble i 57 (5 %) av 1218 behandlede anmeldelser reagert med frelegg, påtaleunnlatelse eller tiltale. Dette gjaldt i ålt 42 persner g l fretak. Dette er høyeste antall persner sm i løpet av ett år er ilagt frelegg/ påtaleunnlatelse eller er tiltalt gjennm de 15 årene Spesialenheten har vært virksm. Dette skyldes nk i hvedsak at syv tjenestepersner er ilagt frelegg fr vertredelse av straffelven 171 m grvt brudd på tjenesteplikt etter at samtlige hadde gjrt søk i plitiets registre uten tjenestemessig behv i samme sak. Andelen saker hvr det ikke er iverksatt etterfrsking (avgjørelseskde 022 g 106) utgjør ca. 50 % av påtaleavgjrte saker. Dette er saker hvr det etter en grundig vurdering av pplysninger i anmeldelsen/ g gjennmgang av dkumentasjn hs plitiet sm kan belyse det anmeldte frhld, knkluderes med at det ikke er rimelig grunn til å iverksette etterfrsking. l mange av disse sakene tas avhør av anmelder før det knkluderes. Spesialenheten skal i henhld til påtaleinstruksen 34-7 annet ledd sende en sak til berørt plitimester eller sjef fr særrgan dersm det gjennm etterfrskingen har kmmet fram frhld sm bør vurderes administrativt. Spesialenheten har i 2019 versendt 39 saker fr administrativ vurdering. III.l.c Klager til Riksadvkaten Riksadvkaten har i 2019 behandlet 169 klager ver Spesialenhetens avgjørelser. Spesialenhetens vedtak ppretthldes i 163 av sakene. Andelen klager utgjør 20 % av påtalegjrte saker i 2019, g har ver år vært stabilt. Riksadvkaten har i en sak, sm Spesialenheten hadde henlagt etter bevisets stilling bedt m at det utferdiges frelegg, l t saker sm Spesialenheten hadde henlagt har Riksadvkaten bedt m at det utferdiges påtaleunnlatelse, l t saker sm var henlagt av Spesialenheten har Riksadvkaten berdret etterfrsking. Sakene er senere henlagt sm intet straffbart frhld bevist. l en henlagt sak sm Riksadvkaten klagebehandlet både i 2017 g 2018 har frnærmede på nytt begjært henleggelsen mgjrt. Riksadvkaten har berdret ytterligere etterfrsking. Saken er i 2020 avgjrt av Riksadvkaten sm henlagt på bevisets stilling. III.l.d Saker under behandling Tabellen på neste side viser antall saker under behandling pr Spesialenheten fr plitisaker -Årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet 2019

10 Pr. 31. desember Midt/ Nrd Vest Øst Sjefen Ttalt Til sammen har enheten 436 saker under behandling pr. 31. desember Prteføljen ved årsskiftet er str, g antall saker under behandling har siden 2016 økt med 24 %. Dette skyldes flere ressurskrevende saker sm er til etterfrsking, herunder mange utrykningssaker, samt større saker til behandling i dmstlene. Eksempler på saker sm har krevd str etterfrskingsinnsats g sm gså har vært tidkrevende fr sjefen på vedtaksstadiet g ved utførelse av aktrater i 2019, er saker m grv krrupsjn/medvirkning til grv narktikafrbrytelse, seksuallvbrudd, våpenfrvaltning i plitiet, våpenhld fr plitiansatte, samt saker hvr plitiet har avfyrt skudd med alvrlig skade eller død sm følge. 1.1.e Saksbehandlingstid MAL: En mer effektiv straffesakskjede Styringsparameter: Saksbehandlingstid Frmål/hensikt: Flks tiuit til rdningen påvirkes av blant annet saksbehandlingstid. Spesialenheten må derfr behandle saker med effektive rutiner innenfr rimelige tidsrammer. Resultatkrav/ambisjnsnivå: Spesialenheten fastsetter knkrete resultatkrav fr styringsparameteren i samråd med Riksadvkaten. Spesialenheten har i samråd med Riksadvkaten fastsatt knkret resultatkrav m at gjennmsnittlig saksbehandlingstid skal være innenfr 150 dager i Riksadvkaten har uttrykt at enheten innen få år bør ha et mål m gjennmsnittlig saksbehandlingstid på 130 dager. Spesialenheten er enig i dette. Dagens restansesituasjn, persnalsituasjnen, g at sjefen fr Spesialenheten har varslet at det skal vurderes en rganisasjnsendring, gjør at det ikke var riktig å fastsette et slikt resultatkrav fr

11 Tabellen nedenfr viser gjennmsnittlig saksbehandlingstid ved etterfrskingsavdelingene (fra mttatt til innstilling) g hs sjefen (fra innstilling til avgjrt) Mttatt til Innstilling Mttatt til Mttatt til Innstilling Mttatt til Mttatt til Innstilling Mttatt til Mttatt til Innstilling Mttatt til innstilling til avgjrt avgjrt innstilling til avgjrt avgjrt innstilling til avgjrt avgjrt innstilling til avgjrt avgjrt Midt/ Nrd ! Vest i Øst ; Ttalt Saksbehandlingstid fra mttatt sak til avgjørelse var i dager. Spesialenheten når heller ikke i 2019 fastsatte mål fr saksbehandlingstid, g har i så måte et mråde fr frbedring når det gjelder å bidra til en effektiv straffesakskjede. Departementets frventning fr 2019 var at enheten skulle levere minst like gde resultater sm fregående år. Gjennmsnittlig saksbehandlingstid er redusert fra 190 dager i 2018 til 187 dager i Spesialenheten er fremdeles langt fra å nå målet m saksbehandlingstid på 150 dager. Enhetens egen vurdering er, tatt i betraktning den samlede ppgavemengden i 2019, likevel at resultatene i 2019 er gde ut fra ressursene vi har til dispsisjn. Enheten har strt fkus på prteføljehåndtering g priritering av saker. Saker mfrdeles etter behv mellm medarbeidere g avdelinger når det anses nødvendig/hensiktsmessig fr sakens pplysning g kvalitet. Det er klart at lang saksbehandlingstid kan svekke kvaliteten på etterfrskingen. Spesialenheten har pr. d.d. flere saker under etterfrsking hvr tjenestepersner er suspendert fra sine stillinger. Erfaring viser gså at uavklarte saker hs Spesialenheten kan skape usikkerhet hs plitiet knyttet til valg av arbeidsmetdikk eller utrygghet g ur i et arbeidsmiljø. Krtere saksbehandlingstid vil følgelig kunne ha flere psitive virkninger enn at sakens mistenkte g frnærmede får et raskere svar fra enheten. Tabellen nedenfr viser andelen av saker sm er avgjrt innen 5, 9 g 12 måneder eller mer fr hele virksmheten ttalt Innen 150 dager (5 måneder) 43% 45% 45% 45% Innen 270 dager (9 måneder) 37% 34% 33% 31% Innen 365 dager (12 måneder) 13% 14% 12% 13% Over 365 dager (12 måneder) 7% 7% 10% 11% Andel saker sm er ver 12 måneder er økende g fr høy Andre aktiviteter III.2.a Kmpetanseutvikling 11

12 .: En mer effektiv straffesakskjede Styringsparameter: Kmpetanseutvikling Frmål/hensikt: Spesialenheten må videreutvikle egen kmpetanse fr å ivareta samfunnsppdraget. Resultatkrav/ambisjnsnivå: Spesialenheten fastsetter knkrete resultatkrav fr styringsparameteren i samråd med Riksadvkaten. l dialg med Riksadvkaten harspesialenheten nå fastsatt knkrete resultatkrav. Samfunnet, plitiet/ påtalemyndigheten g etterfrskingsfeltet er i stadig utvikling. Arbeidsgiver plikter å tilby nødvendig pplæring g skal tilrettelegge fr den. Alle ansatte har et medansvar g en plikt til å hlde seg ppdatert. Etterfrskere g jurister i Spesialenheten skal årlig gjennmgå pplæringstiltak estimert til 48 timer pr. medarbeider pr. år. Sjefen fr Spesialenheten skal utarbeide g vedlikehlde en plan sm beskriver strukturerte tiltak fr vedlikehld av kmpetanse g kmpetanseutvikling blant enhetens medarbeidere med fkus på fag - g saksmråder sm er sentrale fr enhetens ppgaveløsning. Planen må gså innehlde en versikt ver hvilke tiltak sm er utført, når g med hvilke ressurser, l arbeidet med planen skal ses hen til plitiets arbeid med bligatrisk årlig pplæring (OÅO) g hvilke temaer fr pplæringen sm vektlegges fr sammenlignbare stillinger i plitiet. Følgende tiltak kan tas inn i beregningen av antallet timer sm går med til pplæringstiltak: Fredrag eller andre frmer fr undervisning sm gis på interne fagseminar i virksmheten, hvr temaer sm tas pp gjelder strafferett, straffeprsess, direktiver fr arbeidet i pliti- g påtalemyndighet, g plitiets arbeidsmetdikk. Fredrag eller andre frmer fr tilrettelagt undervisning innenfr de samme fagmråder sm gis i sammenheng med møter i interne fagfrum i Spesialenheten (etterfrskerfrum eller juristfrum). E- læring g diskusjnsgrupper utarbeidet til bruk i plitiets g Plitihøgsklens tiltak fr årlig bligatrisk pplæring på etterfrskingsfeltet. Enkeltmedarbeideres deltakelse på fagseminarer, kurs l. i regi av Krips, Plitihøgsklen eller andre skal i utgangspunktet ikke inngå i beregningen av antall timer til pplæring. Spesialenheten skal i tillegg til årlig pplæringstiltak ha ppmerksmhet mt læring fra egne saker. Avgjørelser i dmstlen, hs Riksadvkaten eller andre sm innehlder kritikk, er av en prinsipiell karakter, eller reiser nye faglige relevante spørsmål må gjennmgås av sjefen i egnede frum. (Fagseminar, etterfrskerfrum eller juristfrum). Et antall saker (minimum t fra hver etterfrskingsavdeling) skal årlig evalueres på interne fagseminar i virksmheten. Hvilke saker sm skal evalueres, besluttes av sjefen i samråd med leder av etterfrskingsavdelingen. Ved utvalget av saker skal i tillegg til faglig relevans legges vekt på spørsmål sm gjelder kvalitet i saksbehandlingen, sm mttak, etterfrskingsledelse, effektivitet g sakens behandling i dmstlen. Frmålet med evaluering kan både være å framheve g drøfte mråder fr frbedring g å framheve gde prestasjner. Fr øvrige ansatte gis tilbud m kurs g andre kmpetansehevende tiltak etter behv. Resultatkravet sm gjelder kmpetanseutvikling mfatter blant annet årlige pplæringsplaner g er gjenstand fr drøfting etter hvedavtalen 18 f) jf. 33, g drøfting med de tillitsvalgte fant sted 15. nvember De nye resultatkravene er mfrente, g det er nedsatt en faggruppe med ansvar fr å knkretisere g utarbeide planer fr kmpetanseutvikling. Enhetens mål er at en slik plan skal være på plass g gdt i gang i løpet av 2020.

13 Fr at enheten skal kunne ppfylle sitt samfunnsppdrag med høy kvalitet g effektivitet er det nødvendig å finne rm fr kmpetanseutvikling. Plitiets arbeid g rganisering har endret seg vesentlig siden Spesialenheten ble pprettet i 2005, g metder endres i takt med den teknlgiske utviklingen. Det har i plitiet vært en vesentlig kunnskaps- g metdeutvikling innenfr de fleste mråder, g utviklingen har de senere år skutt fart, blant annet gjennm etterfrskingsløftet. Riksadvkaten har i etatstyringsdialgen med Spesialenheten understreket viktigheten av at enheten får et tilsvarende løft sm etterfrskingsløftet i plitiet. Fr å hlde tritt med utviklingen i plitiet, sm har et sterkt fkus på faglig utvikling, er det helt nødvendig å sette av mer tid g ressurser til kmpetansehevende tiltak. Sjefen fr Spesialenheten har i tidligere rapprteringer til departementet uttrykt bekymring fr at virksmheten kan bli hengende etter utviklingen i plitiet. Dette medvirket blant annet til at enhetens bevilgning i 2017 ble økt med 1,5 milliner krner til kmpetanseutviklingstiltak mv. Bevilgningsøkningen har så langt ikke vært mulig å msette i slike tiltak. Enheten har de senere år hatt betydelige merkstnader knyttet til en str straffesak. Midler sm er frutsatt å bidra til kmpetanseutvikling har vært anvendt til å betale fr avgivelser fra plitiets særrganer, reise- g vertidskstnader. Det er, på grunn av str ppgavemengde g krav til temp i arbeidet, vanskelig å sette av nk tid til kmpetanseutvikling. Spesialenheten har i 2019 tilrettelagt fr følgende pplæringstiltak fr egne medarbeidere: Ved 2-dagers intern fagsamling fr alle ansatte i mars 2019 var temaer sikring g bruk av elektrniske spr v/ Krips g erfaringslæring fra egne saker g fra Finland. T ette rfrs kings lede re (jurister) deltk på t dagers kurs på Krips i digitale spr g påtalearbeid på internett i juni Tre medarbeidere deltk ved Plitihøgsklens frskningsknferanse i juni 2019 Ved 2-dagers intern fagsamling fr ansatte g advkater på verv i september 2019 var temaer sm strategisk bevistilnærming v/ Osl plitidistrikt g kvalitet i etterfrskingen v/ Riksadvkatembetet, l tillegg ble Spesialenhetens reviderte straffesaksinstruks gjennmgått. En spesialetterfrsker deltk på t ukers kurs i perativ kriminalanalyse, mdul II på Krips i nvember T spesialetterfrskere deltk på t dagers nasjnal etterfrskingsknferanse på Krips i september Medarbeider med ppgaver innen lønn g regnskap har deltatt ved diverse kurs g fagdager i regi av Direktratet fr frvaltning g øknmistyring (DFØ). En medarbeider har gjennmført ulike nettkurs på Språkrådets øvingsrm. 1.2.b Infrmasjnsarbeid g erfaringslæring i pliti g påtalemyndighet MAL: Redusere alvrlig kriminalitet g styrke frebyggingen av kriminalitet Styringsparameterlnfrmasjnsdelmg Frmål/hensikt: Gd infrmasjn m faktiske hendelser er et viktig grunnlag fr diskusjn g læring i plitiet. Det er derfr viktig at Spesialenheten gjør relevant infrmasjn enkelt tilgjengelig Resultatkrav/ambisjnsnivå: Spesialenheten fastsetter knkrete resultatkrav fr styringsparameteren i samråd med Riksadvkaten. l samråd med Riksadvkaten harspesialenheten i 2019 fastsatt knkrete resultatkrav. Spesialenheten har siden ppstarten jbbet aktivt med å finne gde måter å dele infrmasjn med plitiet m enkeltsaker g generell erfaring sm kan utledes fra saksbehandlingen i Spesialenheten.

14 l alle saker skrives det et påtalevedtak sm redegjør fr anmeldelsen, hvilke undersøkelser/ etterfrsking sm er gjennmført, faktum g Spesialenhetens rettslige vurdering av saken, l tillegg til sakens parter, får alltid berørt plitimester tilsendt kpi av vedtaket. Det innebærer at det gjennm ca. 825 vedtak per år, gjøres tilgjengelig infrmasjn m enkeltsaker til plitimestrene, l alle saker skrives det i tillegg et krt sammendrag sm legges ut på enhetens nettsider, g disse brukes aktivt fr eksempel i kmmunikasjn med plitihøgsklestudenter m sakstyper g lignende. Hvert år utarbeider Spesialenheten en årsrapprt hvr det skrives artikler basert på erfaring fra saksbehandlingen av enkeltsaker, i tillegg til faste versikter ver alle saker med psitiv påtaleavgjørelse, alle saker behandlet ved dmstlene g et utvalg av saker sendt til administrativ vurdering, l saker hvr det vurderes å være av allmenn interesse, legges en annymisert versjn av påtalevedtaket ut på enhetens nettsider. Fr å jbbe systematisk med å videreutvikle infrmasjnsdelingen med plitiet innføres følgende tiltak: Spesialenhetens ledelse deltar g rienterer m sentrale funn av interesse fr plitiets ledelse på minst ett møte årlig i nasjnal ledergruppe Spesialenheten etablerer kntakt med prsessfrvalter fr frvaltnings- g utviklingsapparatet sm er under ppbygging i plitiet med sikte på å ppnå systematisk g hensiktsmessig bruk av erfaring fra Spesialenhetens saker ved Plitihøgsklen g i plitiet. Styringsparameteren «infrmasjnsdeling» er fra departementet beskrevet sm deling av infrmasjn med plitiet. Spesialenheten anser det sm en viktig del av sitt samfunnsppdrag å dele infrmasjn med allmennheten m hvrdan enheten er rganisert g jbber, både generelt g i enkeltsaker så langt det er mulig uten hinder av taushetsplikten. Infrmasjnsdeling via enhetens nettside g kmmunikasjn med jurnalister er de viktigste verktøyene fr å nå ut til publikum. Spesialenheten har i samråd med Riksadvkaten kmmet til at det gså fr denne delen av enhetens arbeid med infrmasjnsdeling utarbeides knkrete resultatkrav: Fr ansatte i Spesialenheten med arbeidsppgaver knyttet til frmidling av pplysninger til media, skal det gis kmpetansehevende tiltak med mål m å ppnå gd g krrekt infrmasjn til media. Spesialenheten skal iverksette prsjekt med mål m ppgradering av enhetens nettside. l 2019 deltk sjef g assisterende sjef ved ett møte i nasjnal ledergruppe i plitiet. Fungerende sjef gjennmførte ett møte med prsessfrvalter g flere avdelingsledere ved Plitihøgsklen i Osl fr å initiere et mer systematisk samarbeid i fremtiden. Spesialenheten hlder årlig flere fredrag fr ledere g tjenestepersner i plitiet. Dette mfatter blant annet plitihøgsklestudenter. Enheten ønsker gså i framtiden å bidra til dette g frsøker å innfri knkrete frespørsler, men har ikke hatt kapasitet til selv å ta initiativ til dette. Enheten bidrar gså på frespørsel med materiale fra enhetens saker til Plitihøgsklens studenter sm skriver ppgaver. Sm vedlegg til denne årsrapprteringen til Justis- g beredskapsdepartementet følger Spesialenhetens årsrapprt fr 2019 (vedlegg l). III.2.c Ny straffesaksinstruks Spesialenheten har i 2019 revidert enhetens straffesaksinstruks. Instruksen er gjennmgått med ansatte g advkater på verv ved intern fagsamling i september Det legges pp til en årlig revisjn av denne.

15 111.2.d IKT Det vises til 2. tertialrapprt datert del V - Digitalt førstevalg g IKT-sikkerhet. IV. Styring g kntrll i virksmheten IV.l Mål- g resultatstyring Spesialenhetens mål g styringsparametere er fastsatt i tildelingsbrev fra Justis- g beredskapsdepartementet. l tillegg til etatstyringsmøte g den løpende dialgen mellm departementet g virksmheten, rapprteres det 2. g 3. tertial m blant annet målppnåelse. Spesialenheten har i 2019 ikke nådd mål- g resultatkravet, sm i samråd med Riksadvkaten er fastsatt til at gjennmsnittlig saksbehandlingstid skal være innenfr 150 dager. Se nærmere mtale venfr i del III pkt. III.l.e-Saksbehandlingstid. IV.2 Internkntrll g risikvurderinger Spesialenheten vurderer kvaliteten på den interne kntrllen sm tilfredsstillende. Det er gd styring g kntrll i virksmheten, tilpasset enhetens egenart, risik g vesentlighet. Den interne styringen gjennmføres blant annet ved møter i ledergruppen annen hver uke. l tillegg mttar sjefen skriftlige rapprter fra ledere i etterfrskingsavdelingene m status i saksprteføljen annenhver måned. Ved blant annet større etterfrskinger fretar ledergruppen løpende vurderinger m mpriritering av ppgaver g mdispnering av persnell. Risik- g sårbarhetsanalysen (ROS-analysen) revideres jevnlig, senest 6. februar 2020 (vedlegg 2). Generelt inkluderer risikvurderingene frslag til risikreduserende tiltak. Risikvurderingene, sm er relatert til målene fr virksmheten, presenteres fr ledergruppen g de tillitsvalgte. Analysen ppfattes sm bevisstgjørende, g er et gdt verktøy fr den daglige driften av enheten. Spesialenhetens vurdering er at risikbildet i den senere tid har endret seg, g at det på nen mråder nå er et risiknivå sm er høyt i frhld til å utføre samfunnsppdraget, g fr å nå målene i tildelingsbrevet. Dette er særlig knyttet til siste møte i Arbeidsmiljøutvalget (januar 2020) hvr slitasjen på medarbeidere var et særskilt tema. Videre anses risiknivået fr kvalitet g effektivitet i saksbehandlingen sm høyt. Enheten har flere alvrlige saker til behandling sm krever en mfattende etterfrskingsinnsats ver et lengre tidsrm g sm svekker framdriften i arbeidet med andre saker. Det er utfrdrende å finne tid g rm fr etterutdanning/kurs. Det er viktig å ppretthlde et faglig nivå sm gjør at ppgavene kan løses grundig g effektivt. Risikfaktrene vurderes gså å ha betydning fr rettssikkerheten g fr allmennhetens tillit til Spesialenheten. Det er behv fr å øke bemanningen. Behvet er meddelt Justis- g beredskapsdepartementet g Riksadvkaten vertid, senest i etatstyringsdialg i januar g februar Øknmistyringen ivaretas gjennm regnskapsrapprtering hvert tertial sm tilfredsstiller krav til krrekthet. Videre benyttes ulike rapprter (utviklet av DFØ) fr løpende øknmistyring/ regnskapskntrll g infrmasjn gjennm året. Samlet gir dette grunnlag fr budsjettering, budsjettjusteringer g nødvendige beslutninger. Fr øvrig er alle medarbeidere gjrt kjent med de etiske retningslinjer fr statstjenesten (mtalt i del IV pkt. IV.6.C nedenfr). Det vises videre til del VI - årsregnskap. IV.3 Saker fra Riksrevisjnen Spesialenheten har ingen merknader i revisjnsberetning fra Riksrevisjnen fr 2018.

16 IV.4 Fellesføringer g øvrige krav fra regjeringen IV.4.a Inkluderingsdugnad Spesialenheten deltar i statens inkluderingsdugnad sm har sm mål å få flere med hull i CV-en eller nedsatt funksjnsevne ut i arbeid. Virksmheten har endret rekrutteringspraksis g har følgende tekst i kunngjøring av ledige stillinger: «Det er et persnalplitisk mål at arbeidsstaben skal gjenspeile beflkningssammensetningen generelt, både når det gjelder kjønn, nedsatt funksjnsevne g etnisk bakgrunn. Spesialenheten deltar i statens inkluderingsdugnad sm har sm mål å få flere med hull i CV-en eller nedsatt funksjnsevne ut i arbeid. Er det søkere sm tilkjennegir at de har nedsatt funksjnsevne eller hull i CV-en, vil minst en av disse bli kalt inn til intervju, frutsatt at øvrige kvalifikasjnskrav er ppfylt. Søkere gjøres ppmerksm på at denne pplysningen kan bli brukt til statistikkfrmål.» Søkere med nedsatt funksjnsevne kan ansettes dersm vedkmmende er tilnærmet like gdt kvalifisert sm den best kvalifiserte søkeren. Spesialenheten har hatt 5 nyrekrutteringer i rapprteringsperiden (4 midlertidige stillinger g en fast stilling). Ingen søkere har anført å ha nedsatt funksjnsevne eller hull i CV-en. Spesialenheten er en liten virksmhet med 34,6 stillinger. Det stilles høye krav til egnethet, faglig dyktighet, selvstendighet, samarbeidsevner g integritet fr stilling i enheten. Det er ingen planlagte tiltak utver det sm er beskrevet venfr. IV.4.b Mtvirke arbeidslivskriminalitet Spesialenheten følger lv g frskrift m ffentlige anskaffelser ved gjennmføring av anskaffelser. Herunder krav m attest fr skatt- g avgift, HMS-egenerklæring g egenerklæring m lønns- g arbeidsvilkår. Tilbyder må kunne dkumentere lønns- g arbeidsvilkårene til ansatte sm medvirker til å ppfylle kntrakten, g virksmheten frbehlder seg retten til å gjennmføre nødvendige sanksjner dersm leverandøren eller eventuelle underleverandører ikke etterlever kntraktsklausulen m lønnsg arbeidsvilkår. Spesialenheten skal følge pp kntrakter ved å gjennmføre kntrll av m kravene til lønns- g arbeidsvilkår verhldes, jf. frskrift m lønns- g arbeidsvilkår i ffentlige kntrakter. Det er anmdet m dkumentasjn fra t leverandører, g det er så langt mttatt dkumentasjn fra en leverandør. På grunn av kapasitetsutfrdringer er ikke materialet gjennmgått pr. d.d. Dette vil bli utført i løpet av første halvår IV.5 Evalueringer Justis- g beredskapsdepartementet har i hvedinstruks fr Spesialenheten fr plitisaker bedt m at enheten med jevne mellmrm fretar brukerundersøkelser blant enhetens brukere, l tråd med dette gjennmførte enheten i 2018 en brukerundersøkelse rettet mt plitimestere g ledere fr plitiets særrganer. Spesialenheten har ikke gjennmført brukerundersøkelse i IV.6 Offentlige anskaffelser, innkjøpsstrategi g etiske retningslinjer fr staten IV.6.a Offentlige anskaffelser Spesialenheten har rutine fr ffentlige anskaffelser (anskaffelsesstrategi fr Spesialenheten). En medarbeider deltk i 2017 på sertifiseringskurs i ffentlige anskaffelser bestående av tre mduler å 2 dager.

17 IV.6.b Innkjøpsstrategi Spesialenheten har egen innkjøpsstrategi/anskaffelsesstrategi. IV.6.C Etiske retningslinjer fr staten Spesialenheten har ikke funnet at det er behv fr egne retningslinjer sm mhandler etiske retningslinjer fr virksmheten. De etiske retningslinjene fr statstjenesten, sist ppdatert i ktber 2017, er gjrt kjent fr alle ansatte g finnes lett tilgjengelig på enhetens intranett: «Den enkelte ansatte plikter å gjøre seg kjent med de bestemmelser g instrukser sm til enhver tid gjelder fr vedkmmende stilling, g har et persnlig ansvar fr å følge retningslinjene på beste måte. Målet med disse generelle etiske retningslinjene er at alle statsansatte skal være bevisste på dette. IV.7 Persnalplitikk g likestilling m.m. IV.7.a Generelt Spesialenhetens ledelse ønsker å ha gd g tett dialg med de tillitsvalgte g øvrige medarbeidere i virksmheten. Det er etablert ulike arenaer fr dette, blant annet interne samlinger fr alle ansatte i enheten. Det skal avhldes møte i arbeidsmiljøutvalget (AMU) t ganger pr. år. l 2019 ble det av ulike årsaker dessverre ikke avhldt slike møter. Det var imidlertid i AMU-møte 3. januar enighet m at det i 2020 er behv fr hyppigere møter. Det var gså enighet m flere knkrete tiltak i frhld til vernembudets innspill. Det er utarbeidet HMS handlingsplan med flere tiltak sm blant annet skal begrense sykefraværet. Overrdnet g mfrent mål er sm følger: Spesialenheten fr plitisaker skal kjennetegnes av verdiene gdt ytringsklima gframverlent. Arbeidsmiljøet i Spesialenheten skal ppleves tilrettelagt fr mestring g trivsel - både individuelt g sm enhet. Frihet under ansvar er en viktig faktr fr å skape en slik tilstand. Virksmheten ønsker å satse på de ansattes helse. Fr å mtivere til fysisk aktivitet g trening, gis det fri til trening i arbeidstiden (l time pr. uke). Videre bidrar arbeidsgiver med øknmisk støtte til treningsavgift i helsestudi/treningssenter. Medarbeidere med kntrsted i Hamar har tilgang til treningsrm hs NAV Hamar, sm har kntr g treningsrm i samme bygg. Gjennm bedriftshelsetjenesten har alle ansatte tilbud m arbeidshelsekntrll. Bedriftshelsetjenesten gir gså, ved behv, generelle g individuelle frebyggende råd g veiledning, herunder ergnmisk tilrettelegging av arbeidsplassen. Det synes generelt å være gd trivsel blant ansatte ved enheten. De ansatte ble i mai i fjr rientert m at det vil bli initiert g igangsatt et mstillingsarbeid i enheten. Spørsmål sm vil bli vurdert er blant annet endringer i rganisasjnsstruktur. De ansatte har siden da ventet på en nærmere avklaring. Vernembudet har etter gjennmført vernerunde i nvember g desember 2019, uttrykt str bekymring fr slitasjen usikkerheten medfører fr medarbeiderne, i tillegg til høyt arbeidspress ver år g mange saker til behandling. Bedriftshelsetjenesten uttrykte gså i sin rapprt etter arbeidshelseundersøkelser i 2019 at lav bemanning gjør at arbeidsmengden er krevende g belastende fr enkelte.

18 IV.7.b Etnisitet g nedsatt funksjnsevne Det er et persnalplitisk mål at arbeidsstaben skal gjenspeile beflkningssammensetningen generelt, både når det gjelder kjønn, nedsatt funksjnsevne g etnisk bakgrunn. Enhetens stillingsutlysninger g rekrutteringsprøsesser legger til rette fr dette. Søknadsverktøyet sm benyttes gir søkere med slik bakgrunn anledning til å be m en særskilt vurdering av sin søknad. Ved nyrekruttering innkalles minimum en kandidat med slik bakgrunn, dersm kandidaten er kvalifisert. IV.7.C Likestilling Spesialenheten har 35 fast ansatte medarbeidere, g det er flere kvinnelige enn mannlige ansatte i enheten, l tillegg til fast ansatte medarbeidere har enheten ppnevnt ni advkater på verv. Av disse er sju menn g t kvinner. Ledelsen best i 2019 av t menn (33,3 pst.) g fire kvinner (66,6 pst.), g en av mennene g en av kvinnene er advkater på verv. Dersm en gjør beregningene med utgangspunkt i fast ansatte ledere, er kvinnedelen 75 pst. Persnell blir lønnet likt i de enkelte stillingskategriene uavhengig av kjønn. Tabellen nedenfr er hentet fra DFØ likestillingsanalyse i Fagbrukerinnsikt, g inkluderer ikke timebetalte, pensjnister g eksterne. År Antall ansatte Kjønnsbalanse (pst.) Kvinners lønn i pst. av menns lønn Deltid (pst.) Midlertidige stillinger (pst.) Legemeldt fravær (pst.) Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne ,1 63,9 86 2,8 2,5 7, ,9 61,1 79 5,6 1,2 4, ,7 58,3 86 2,8 1,4 6, ,0 59,0 96 5,1 5,1 2,1 3,7 IV.6.d Sykefravær l HMS-handlingsplan har virksmheten sm mål at sykefraværet skal være under 4 %. Sykefraværet i Spesialenheten var i ,9 % g er således innenfr enhetens mål. l 2018 var sykefraværet på 4,76 %. Beregninger viser at sykefraværet i virksmheten har kstet 0,882 milliner krner i Tabellen nedenfr viser kstnaden frdelt på freldrepenger ved fødselspermisjn, på legemeldt fravær g egenmeldt fravær, g hvr mye sm er refundert fra NAV. Kstnad Refusjn fra NAV Nett kstnad Freldrepenger Kstnad legemeldt fravær Kstnad egenmeldt fravær IV.7.e Spesialenhetens særavtale l frhandlingsmøte 20. august 2018 mellm Justis- g beredskapsdepartementet/ Plitiets fellesfrbund, Nrges Juristfrbund g NITO ble Spesialenhetens særavtale g arbeidsfrie perider, maksimalbegrensninger, vertidsarbeid g beredskapsvakt utenfr arbeidsstedet m.v. frnyet til g med l. september Unntaket m arbeidsfri peride krtere enn 8 timer skal gdkjennes årlig av Kmmunal- g

19 mderniseringsdepartementet g hvedsammenslutningene (LO Stat/ YS Stat, Uni g Akademikerne). Etter frhandlinger i desember 2019, ble ikke unntaket fra 8 timers hvile gdkjent. Dette betyr at 4 nr. 3 i særavtalen pr. d.d. g inntil videre ikke er gjeldende. Fr at Spesialenheten skal kunne løse sitt ppdrag er det helt nødvendig at arbeidsfri peride kan være krtere enn 8 timer. Arbeidsgiver avventer nærmere tilbakemeldinger fra Kmmunal- g mderniseringsdepartementet/justis- g beredskapsdepartementet m fremdrift fr videre frhandlinger. IV.8 Internasjnalt samarbeid IV.S.a Nrdisk samarbeid l februar 2019 var Den Uafhængige Plitiklagemyndigheten i Danmark vert fr det sm etter hvert har blitt et årlig nrdisk samarbeidsmøte. Sjefen fr Spesialenheten deltk på møtet sm var i Århus g sm hadde erfaringsdeling sm hvedtema. Sm følge av et initiativ på møtet i Århus, ble det våren 2019 satt ned en arbeidsgruppe med mål m å utvikle g bedre samarbeidet mellm enheter i Nrden med lignende ppgaver sm Spesialenheten. Gruppen har hatt t møter, ett i Stckhlm g ett i Hamar. Gruppen skal i ktber 2020 ha klar en rapprt m arbeidet. Spesialenheten har ved flere anledninger hatt kntakt med kllegaer i Finland sm har arbeidet med det sm har vært mtalt sm Aarni-saken. Denne saken gjelder den tidligere sjefen fr narktikaplitiet i Helsinki, Jari Aarni, sm blant annet er dømt fr grve brudd på finsk narktikalvgivning. l mars 2019 km statsadvkatene sm førte saken mt Aarni fr retten sammen med persner sm hadde deltatt i etterfrskingen til Spesialenheten. De frtalte m sine erfaringer på en fagsamling fr Spesialenhetens medarbeidere. På samlingen deltk gså persner fra Danmark g Sverige. IV.S.b Eurpeisk samarbeid Eurpean partners against crruptin (EPAC) g Eurpean cntact-pint netwrk against crruptin (EACN) er uavhengige rganisasjner sm arbeider med å frebygge g bekjempe krrupsjn ver landegrensene. EPAC/EACN hlder årlig en knferanse, sm i 2019 ble hldt i Stckhlm. Spesialenheten har gjennm flere år vært til stede på knferansen. Hvedtemaet fr knferansen i år var antikrrupsjnsarbeid i ffentlig frvaltning g i plitiet, samt behandling av varslingssaker. IV.9 Mediestrategi Spesialenheten har egen instruks m meddelelser til ffentligheten (mediainstruks) utarbeidet i mai IV.10 Samfunnssikkerhet g beredskap Spesialenheten vurderer risik g sårbarhet innenfr sitt ansvarsmråde kntinuerlig. Spesialenheten har ikke avdekket særskilte sårbarheter i egen virksmhet. Av kapasitetshensyn har ikke Spesialenheten i 2019 ppdatert virksmhetens instrukser g planverk knyttet til beredskap. Dette vil bli utført så snart vi har kapasitet til det.

20 V. Vurdering av framtidsutsikter Enhetens samfunnsppdrag er å etterfrske g iretteføre straffbare frhld begått av ansatte i plitiet g påtalemyndigheten, g å bidra til å ppretthlde beflkningens tillit til etatens myndighetsutøvelse. En faktr sm påvirker flks tillit til rdningen er saksbehandlingstid. Saksbehandlingstiden er fr høy, g virksmheten har aldri lyktes i å nå målet m saksbehandlingstid på 150 dager. Gjennmsnittlig saksbehandlingstid i 2019 var 187 dager fra mttatt sak til påtaleavgjørelse. Det frventes at saksbehandlingstid g andel saker ver 365 dager vil øke i Dette skyldes en økning i prteføljen g at mange eldre saker pr vil bli ferdigstilt g påtaleavgjrt i løpet av året. Spesialenhetens mandat er bredt, g enheten skal frestå en adekvat g grundig behandling av alle typer anmeldelser. Nye frmer fr kriminalitet ppstår sm følge av endringer i samfunnet g teknisk utvikling, g ppdraget har gradvis ver tid blitt mer kmplisert. Ulikheten i ppdraget er krevende, blant annet med tanke på til enhver tid å skulle priritere de riktige sakene, g med tanke på å bygge g utvikle en virksmhet sm har høy faglig kmpetanse fr alle typer ppdrag. Det er vanskelig å spå m fremtiden, hvilke typer saker enheten vil få til behandling g hvr arbeidskrevende de vil være. Et tydelig utviklingstrekk er fremdeles at både etterfrsking g iretteføring av saker stiller nye g mer mfattende krav enn tidligere. Det siste året har ppgavemengden økt ved at vi har mttatt mange alvrlige anmeldelser g det har vært mange straksetterfrskinger hvr plitiet har avfyrt skudd. Spesialenheten mener de krav til kvalitet sm gjøres gjeldende i virksmheten er i tråd med kvalitetskrav sm følger av Riksadvkatens direktiver, jf. kvalitetsrundskrivet, g det kvalitetsnivået sm kan utledes av Riksadvkatens behandling av klager i enhetens saker. Behandlingen av saker i dmstlen gir heller ikke nen hldepunkter fr at det i Spesialenheten arbeides mer grundig enn nødvendig med sakene. Utfrdringen er altså frtsatt å kunne løse ppgaven raskere g med samme kvalitet. Fr at enheten skal kunne ppfylle sitt samfunnsppdrag med høy kvalitet g effektivitet er det nødvendig å finne rm fr systematisk kmpetanseutvikling i fremtiden. Dette har vi ikke hatt kapasitet til de senere år. Fr at Spesialenheten skal hlde tritt med utviklingen i plitiet, sm har et sterkt fkus på faglig utvikling, er det helt nødvendig fr enheten å sette av mer tid g ressurser til kmpetansehevende tiltak. Det vises fr øvrig til pkt. III. 2 a m kmpetanseutvikling venfr. Spesialenheten må påregne å bruke tid g kapasitet i årene sm kmmer fr å ta igjen et etterslep med å sluttføre helt nødvendige pågående aktiviteter g prsjekter i rganisasjnen. Jf. tidligere rapprteringer g etatstyringsdialg er digitalisering g tilgang til fagsystemer g elektrniske tjenester, tilsvarende det sm benyttes av pliti- g påtalemyndighet, nødvendig fr effektivisering g utvikling av rganisasjnen. Videre er det nødvendig å følge pp pågående dialg med samarbeidende etater m blant annet bistand. Ledelsen i Spesialenheten har siden mars 2019 hatt samtaler med Justis- g beredskapsdepartementet g Riksadvkaten m målppnåelse g ressurser i Spesialenheten. Det er i samtalene lagt vekt på at resultatppnåelsen fr virksmheten ver lang tid ikke har vært tilfredsstillende/ g at både ledelsen g ansatte har ment at ressurssituasjnen er vanskelig g at rganisasjnen er presset. Ledere fr etterfrskingsavdelingene har ver tid betegnet arbeidssituasjnen sm svært krevende. Spørsmålet er hvrdan Spesialenheten med et riksdekkende ansvar bør rganiseres g bemannes fr i framtiden å kunne løse sitt ppdrag mer effektivt g med høy kvalitet. Det er behv fr å se på ppgavefrdeling, krav til kvalitet g strukturelle grep. Det er viktig at dette arbeidet ikke trekker unødig ut i tid, både av hensyn til enhetens ppgaveløsning g av hensyn til de ansatte.

21 VI. Årsregnskap Ledelseskmmentarertil årsregnskap 2019 Virksmhetens frmål Spesialenheten fr plitisaker er et bruttbudsjettert frvaltningsrgan underlagt Justis- g beredskapsdepartementet. Enheten er riksdekkende etterfrskings- g påtalemyndighet, g har sm ppgave å etterfrske saker sm gjelder spørsmålet m ansatte i plitiet eller påtalemyndigheten har begått en straffbar handling i tjenesten. Spesialenheten fr plitisaker er ikke en del av plitiet eller den rdinære påtalemyndighet. Enheten er en uavhengig rganisasjn faglig underrdnet Riksadvkaten sm kan gi pålegg til enheten m iverksetting, gjennmføring g stansing av etterfrsking. Riksadvkaten behandler gså klager ver avgjørelser truffet av Spesialenheten. Bekreftelse Årsregnskapet er avlagt i henhld til bestemmelser m øknmistyring i staten med tilhørende rundskriv fra Finansdepartementet g de krav sm er stilt fra eget departement. Regnskapet gir et dekkende bilde av virksmhetens dispnible bevilgninger g av regnskapsførte utgifter, inntekter, eiendeler g gjeld. Spesialenheten har i samråd med Justis- g beredskapsdepartementet vedtatt å føre g rapprtere sitt virksmhetsregnskap i henhld til de anbefalte statlige regnkapsstandardene (SRS). Årsregnskapet vurderes å gi et krrekt uttrykk fr årets ressursbruk g virksmhetens eiendeler g gjeld. Vurdering av vesentlige frhld Samlet tildeling til Spesialenheten i 2019 var på 51,115 milliner krner, inkludert verført mindrefrbruk fra 2018, tilleggsbevilgning ved revidert nasjnalbudsjett g kmpensasjn fr lønnsppgjøret i Se nte A. Frbruk i henhld til SRS pr er 49,418 milliner krner. Det er bkført 37,937 milliner krner (77 %) i lønn til ansatte, hnrarer til advkater på verv, pensjnskstnader g ssiale kstnader. 11,482 milliner krner (23 %) gjelder øvrige driftskstnader. Se nte 2, 3,4 g 5 fr nærmere spesifikasjn. Spesialenheten har gså i 2019, sm de senere år, hatt ekstrardinære kstnader i frbindelse med ankefrhandling i Brgarting lagmannsrett hvr tidligere tjenestepersn i Osl plitidistrikt er tiltalt fr grv krrupsjn g grv narktikafrbrytelse. Kstnader bkført på saken i 2019 beløper seg til 1,046 milliner krner. Ttalt er kstnader på saken (fra 2014) bkført med 28 milliner krner. Beløpet inkluderer ikke fast lønn til ansatte. Fr Spesialenheten, sm er en bruttbudsjettert virksmhet, er det frskjeller mellm det peridiserte virksmhetsregnskapet (SRS) g benyttet bevilgning i henhld til rapprtering til statsregnskapet. Frskjellene skyldes at det benyttes ulike regnskapsprinsipper i de t regnskapene. Rapprtert til statsregnskapet på kap. 460, pst 01 pr er 49,168 milliner krner. Differansen mellm SRS g kntantrapprtering frklares med endring i betalbare pster g merverdiavgift på skyldig leverandørgjeld pr Ved hensyn til endring i betalbare pster harspesialenheten et mindrefrbruk på 1,947 milliner krner i Se nte B. Spesiatenheten fr ptitisaker - Årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet 2019

22 Mjndrefrbruk (ubrukt bevilgning) er søkt verført til 2020, g er i hvedsak bundet pp i frpliktelser i midlertidige stillinger sm ble rekruttert i 2019, g sm løper langt ut i Videre er det påløpt kstnader til vertid, reisekstnader, avgitt persnell m.m. i vennevnte ankesak. Mellmværende med statskassen utgjrde pr ,711 milliner krner g består av skyldig skattetrekk. Se ppstilling av artskntrapprtering. Beslag Spesialenheten frvalter ikke-statlige midler fra beslag i straffesaker. Midlene inngår ikke i Statens knsernkntrdning, men fremkmmer i balansen. Se nte 9 g 10. Revisjnsrdning Riksrevisjnen er ekstern revisr g bekrefter virksmhetens årsregnskap. Årsregnskapet er ikke ferdig revidert, men revisjnsberetning skal freligge innen l. mai. Revisjnsberetning fr 2018 freligger Hamar, 14. februar 2020 / u c laj-e^a. Liv Øyen fungerende sjef Spesialenheten fr plitisaker

23 Prinsippnte til årsregnskapet Årsregnskap fr statlige virksmheter er utarbeidet g avlagt etter nærmere retningslinjer fastsatt i bestemmelser m øknmistyring i staten ("bestemmelsene"). Årsregnskapet er i henhld til krav i bestemmelsene punkt 3.4.1, nærmere bestemmelser i Finansdepartementets rundskriv R-115 av desember 2019 g eventuelle tilleggskrav fastsatt av verrdnet departement. Oppstillingen av bevilgningsrapprteringen g artskntrapprteringen er utarbeidet med utgangspunkt i bestemmelsene punkt de grunnleggende prinsippene fr årsregnskapet: a. Regnskapet følger kalenderåret b. Regnskapet innehlder alle rapprterte utgifter g inntekter fr regnskapsåret c. Utgifter g inntekter er ført i regnskapet med brutt beløp d. Regnskapet er utarbeidet i tråd med kntantprinsippet Oppstillingene av bevilgnings- g artskntrapprtering er utarbeidet etter de samme prinsippene, men gruppert etter ulike kntplaner. Prinsippene samsvarer med krav i bestemmelsene punkt 3.5 til hvrdan virksmhetene skal rapprtere til statsregnskapet. Sumlinjen "Nett rapprtert til bevilgningsregnskapet" er lik i begge ppstillingene. Virksmheten er tilknyttet statens knsernkntrdning i Nrges Bank i henhld til krav i bestemmelsene pkt Bruttbudsjetterte virksmheter tilføres ikke likviditet gjennm året men har en trekkrettighet på sin knsernknt. Ved årets slutt nullstilles salden på den enkelte ppgjørsknt ved vergang til nytt år. Bevilgningsrapprteringen Oppstillingen av bevilgningsrapprteringen mfatter en øvre del med bevilgningsrapprteringen g en nedre del sm viser behldninger virksmheten står ppført med i kapitalregnskapet. Bevilgningsrapprteringen viser regnskapstall sm virksmheten har rapprtert til statsregnskapet. Det stilles pp etter de kapitler g pster i bevilgningsregnskapet virksmheten har fullmakt til å dispnere. Klnnen samlet tildeling viser hva virksmheten har fått stilt til dispsisjn i tildelingsbrev fr hver statsknt (kapittel/pst). Oppstillingen viser i tillegg alle finansielle eiendeler g frpliktelser virksmheten står ppført med i statens kapitalregnskap. Mttatte fullmakter til å belaste en annen virksmhets kapittel/pst (belastningsfullmakter) vises ikke i klnnen fr samlet tildeling, men er mtalt i nte B til bevilgningsppstillingen. Utgiftene knyttet til mttatte belastningsfullmakter er bkført g rapprtert til statsregnskapet, g vises i klnnen fr regnskap. Avgitte belastningsfullmakter er inkludert i klnnen fr samlet tildeling, men bkføres g rapprteres ikke til statsregnskapet fra virksmheten selv. Avgitte belastningsfullmakter bkføres g rapprteres av virksmheten sm har mttatt belastningsfullmakten g vises derfr ikke i klnnen fr regnskap. De avgitte fullmaktene framkmmer i nte B til bevilgningsppstillingen. Artskntrapprteringen Oppstillingen av artskntrapprteringen har en øvre del sm viser hva sm er rapprtert til statsregnskapet etter standard kntplan fr statlige virksmheter g en nedre del sm viser eiendeler g gjeld sm inngår i mellmværende med statskassen. Artskntrapprteringen viser regnskapstall virksmheten har rapprtert til statsregnskapet etter standard kntplan fr statlige virksmheter. Virksmheten har en trekkrettighet på knsernknt i Nrges Bank. Tildelingene er ikke inntektsført g derfr ikke vist sm inntekt i ppstillingen.

24 Oppstilling av bevilgningsrapprtering pr Utgiftskapittel Kapittel navn Pst Psttekst Nte Samlet tildeling* Regnskap Merutgift(-) g mindreutgift r0460 rl 633 Sum ntgiftsført Driftskapittel r Nettrdning fr mva i staten A/B 7A ; l Inntektskapittel Kapittelnavn Pst Psttekst Samlet tildeling* Regnskap 2019 Merutgift(-) g mindreuteift Diverse inntekter Arbeidsgiveravgift A 7A 43300, ' Sum inntektsført ; Nett rapprtert til bevilgnings regnskap et Kapitalknter Nrges Bank KK /innbetalinger Nrges Bank KK/utbetalinger Endring i mellmværende med statskassen Sum rapprtert 7A 7A 7A Behldninger rapprtert til kapital regnskapet (31.12) Knt Tekst Mellmværende med statskassen l Endring * Samlet tildeling skal ikke reduseres med eventuelle avgitte belastningsfullmakter (gjelder både frutgiftskapitlerginntektskapitler). Se nte B Frklaring til brukte fullmakter g b eregning av mulig verførbart b eløp til neste år fr nærmere frklaring. Nte A Frklaring av samlet tildeling utgifter Kapittel g pst Overført fra i fjr Årets tildelinger Samlet tildeling l Nte B Frklaring tu brukti Kapittel g pst Stikkrd Driftsutgiftei fullmakter g beregning av mulig verførbart beløp til neste år Merutgift(- )/ mindre utgift l Utgiftsført av andre iht. avgitte belastningsfullmakter(-) Merutgift(-)/ mindreutgift etter avgitte belastningsfullmakt er l Merinntekter / mindreinntekter(-) iht. merinntektsfullmak t Omdispnering fra pst O l til 45 eller til pst 01/21 fra neste års bevilgning Innsparinger(-) Slim grunnlag fr verføring l Mulig Maks. verførbart verførbart beløp beløp * beregnet av virksmheten l Mulig verførbart beløp Spesialenhetens ubrukte bevilgning på kapittel/pst beløper seg til kr. l Da beløpet er under grensen på 5 % regnes hele beløpet sm mulig verføring til neste budsjettår. Spesialenheten fr plitisaker -Årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet

25 Oppstilling av artskntrapprtering pr Driftsinntekter rapprtert til bevilgningsregnskapet Innbetalinger fra gebyrer Innbetalinger fra tilskudd g verføringer Salgs- g leieinnbetalinger Andre innbetalinger Sum innbetalinger fra drift _ Driftsutgifter rapprtert til bevilgningsregnskapet Utbetalinger til lønn Andre utbetalinger til drift Sum utbetalinger til drift Nett rapprterte driftsutgifter Investerings- g finansinntekter rapprtert til bevilgnings regnskapet Innbetaling av finansinntekter Sum investerings- g finansinntekter Investerings- g finansutgifter rapprtert til bevilgningsregnskapet Utbetaling til investeringer Utbetaling til kjøp av aksjer Utbetaling av fmansutgifter Sum investerings- g fmansutgifter , l ^ l Nett rapprterte investerings- g finansutgifter l Innkrevingsvirksmhet g andre verføringer til staten Innbetaling av skatter, avgifter, gebyrer m.m. Sum innkrevingsvirksmhet g andre verføringer til staten Tilskuddsfrvaltning g andre verføringer fra staten Utbetalinger av tilskudd g stønader Sum tilskudds frvaltning g andre verføringer fra staten Inntekter g utgifter rapprtert på felleskapitler * Gruppelivsfrsikring knt 1985 (ref. kap. 5309, inntekt) Arbeidsgiveravgift knt 1986 (ref. kap. 5700, inntekt) Nettføringsrdning fr merverdiavgift knt 1987 (ref. kap. 1633, utgift) Nett rapprterte utgifter på felleskapitler Nett rapprtert til bevilgningsregnskapet j Oversikt ver mellmværende med statskassen ** Eiendeler g gjeld Frdringer Kntanter Bankknter med statlige midler utenfr Nrges Bank Skyldig skattetrekk g andre trekk Skyldige ffentlige avgifter Annen gi eld Sum mellmværende med statskassen

26 Regnskapsprinsipper - virksmhetsregnskap avlagt i henhld til de statlige regnskapsstandardene (SRS) Virksmhetsregnskapet er satt pp i samsvar med de statlige regnskapsstandardene (SRS) av desember 2018 g SRS 25 Ytelser til ansatte av desember Virksmheten har tatt i bruk alle de ppdaterte standardene, gså ppdaterte SRS l Presentasjn av virksmhetsregnskapet g SRS 10 Inntekt fra bevilgninger/ tilskudd g verføringer, samt verføringer til g fra staten. Sm følge av frenklinger i de ppdaterte statlige regnskapsstandardene er det gjrt enkelte endringer i presentasjn av regnskapet g i presentasjn av fjrårets regnskapstall. Regnskapslinjen Statens finansiering av immaterielle eiendeler g varige driftsmidler i balansen er fjernet sm følge av frenkling av inntektsføring av bevilging i SRS 10. Salden er verført til regnskapslinjen Avregnet med statskassen g sammenligningstallene fr 2018 er endret tilsvarende. Presentasjnen av inntekt fra bevilgning i nte er gså frenklet sm følge av denne endringen. Transaksjnsbaserte inntekter Spesialenheten har ikke transaksjnsbaserte inntekter. Inntekter fra bevilginger g inntekt fra tilskudd g verføringer Inntekt fra bevilgninger resultatføres etter prinsippet m mtsatt sammenstilling. Dette innebærer at inntekt fra bevilgninger resultatføres i takt med at aktivitetene sm finansieres av disse inntektene utføres, det vil si i samme peride sm kstnadene påløper (mtsatt sammenstilling). Bruttbudsjetterte virksmheter har en frenklet praktisering av prinsippet m mtsatt sammenstilling ved at inntekt fra bevilgninger beregnes sm differansen mellm peridens kstnader g pptjente transaksjnsbaserte inntekter g eventuelle inntekter fra tilskudd g verføringer til virksmheten. En knsekvens av dette er at resultat av peridens aktiviteter blir null. Spesialenheten har ikke inntekt fra tilskudd g verføringer. Kstnader Utgifter sm finansieres med inntekt fra bevilgning kstnadsføres i samme peride sm aktivitetene er gjennmført g ressursene er frbrukt. Pensjner SRS 25 Ytelser til ansatte legger til grunn en frenklet regnskapsmessig tilnærming til pensjner. Statlige virksmheter skal ikke balanseføre nett pensjnsfrpliktelser fr rdninger til Statens pensjnskasse (SPK). Virksmheten resultatfører arbeidsgiverandel av pensjnspremien sm pensjnskstnad. Pensjn kstnadsføres sm m pensjnsrdningen i SPK var basert på en innskuddsplan. Leieavtaler Virksmheten har valgt å benytte frenklet metde i SRS 13 m leieavtaler g klassifiserer alle leieavtaler sm perasjnelle leieavtaler. Klassifisering g vurdering av anleggsmidler Anleggsmidler er varige g betydelige eiendeler sm dispneres av virksmheten. Med varige eiendeler menes eiendeler med utnyttbar levetid på 3 år eller mer. Med betydelige eiendeler frstås eiendeler med anskaffelseskst på kr eller mer. Anleggsmidler er balanseført til anskaffelseskst fratrukket avskrivninger.

27 Kntrinventar g datamaskiner (PCer, servere m.m.) med utnyttbar levetid på 3 år eller mer er balanseført sm egne grupper. Varige driftsmidler nedskrives til virkelig verdi ved bruksendring, dersm virkelig verdi er lavere enn balanseført verdi. Investeringer i aksjer g andeler Spesialenheten har ikke investert i aksjer g andeler. Klassifisering g vurdering av mløpsmidler g krtsiktig gjeld Omløpsmidler g krtsiktig gjeld mfatter pster sm frfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Øvrige pster er klassifisert sm anieggsmidler/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til det laveste av anskaffelseskst g virkelig verdi. Krtsiktig gjeld balanseføres til nminelt beløp på pptakstidspunktet. Behldning av varer g driftsmateriell Spesialenheten har ikke varer fr salg eller driftsmateriell. Frdringer Frdringer er ppført i balansen til pålydende etter fradrag fr avsetning til frventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte frdringene. Statens kapital Statens kapital utgjør nettbeløpet av virksmhetens eiendeler g gjeld, g fremgår i regnskapslinjen fr avregninger i balanseppstillingen. Bruttbudsjetterte virksmheter presenterer ikke knsernkntene i Nrges Bank sm bankinnskudd. Knsernkntene inngår i regnskapslinjen avregnet med statskassen. Statlige rammebetingelser Selyassyrandømnnsippet Staten pererer sm selvassurandør. Det er følgelig ikke inkludert pster i balanse eller resultatregnskap sm søker å reflektere alternative nett frsikringskstnader eller frpliktelser. Statens knsernkntrdning Statlige virksmheter mfattes av statens knsernkntrdning. Knsernkntrdningen innebærer at alle innbetalinger g utbetalinger daglig gjøres pp mt virksmhetens ppgjørsknter i Nrges Bank. Virksmheten tilføres ikke likvider gjennm året, men haren trekkrettighet på sin knsernknt. Fr bruttbudsjetterte virksmheter nullstilles salden på den enkelte ppgjørsknt i Nrges Bank ved vergang til nytt regnskapsår.

28 Resultatregnskap Driftsinntekter Nte Inntekt fra bevilgninger Inntekt fra tilskudd g verføringer Inntekt fra gebyrer Salgs- g leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter l l l l _ Driftskstnader Varekstnader Lønnskstnader Avskrivninger på varige driftsmidler g immaterielle eiendeler Nedskrivninger på varige driftsmidler g immaterielle eiendeler Andre driftskstnader Sum driftskstnader 2 3,4 3,4 _5_ ^ Q3A _ Driftsresultat Finansinntekter g finanskstnader Finansinntekter Finanskstnader Sum finanssinntekter g. finanskstnader 6 6 _ Resultat av peridens aktiviteter Avregninger g dispneringer Avregning med statskassen (bruttbudsietterte) Sum avrekninser OK dispnerinser Innkrevingsvirksmhet g andre verføringer til staten Avgifter g gebyrer direkte til statskassen Avregning med statskassen innkrevingsvirksmhet Sum innkrevinksvirksmhet y, andre verføringer til staten Tilskuddsfrvaltning g andre verføringer fra staten Tilskudd til andre Avregning med statskassen tilskuddsfrvaltning Sum tilskudds frvaltning s andre verføringer fra staten 28

29 Balanse-eiendeler EIENDELER Nte S A. Anleggsmidler l Immaterielle eiendeler Prgramvare g lignende rettigheter Immaterielle eiendeler under utførelse Sum immaterielle eiendeler c II Varige driftsmidler Tmter, bygninger g annen fast eiendm Maskiner g transprtmidler Driftsløsøre, inventar, verktøy g lignende Anlegg under utførelse Infrastruktureiendeler Sum varige driftsmidler c c l c l S l l Ill Finansielle anleggsmidler Investeringer i aksjer g andeler Obligasjner Andre frdringer Sum finansielle anleggsmidler _g Sum anleggsmidler B. Omløpsmidler l Behldning av varer g driftsmateriell Behldninger av varer g driftsmateriell Sum behldning av y årer g driftsmateriell II Frdringer Kundefrdringer Opptjente, ikke fakurerte inntekter Andre frdringer Sum frdringer 8^ Ill Bankinnskudd, kntanter g lignende Bankinnskudd Kntanter g lignende Sum bankinnskudd, kntanter g lignende Sum mløpsmidler Sum eiendeler drift IV Frdringer vedrørende innkrevingsvirksmhet g andre verføringer Frdringer vedr.innkrevingsvirksmhet g andre verføringer til staten Sum frdringer vedr. innkrevin^svirksmhet 0^ andre verføringer Sum eiendeler

30 Balanse - statens kapital g gjeld Nte S C. Statens kapital I Virksmhetskapital Sum virksmhetskapital _Q_ II Avregninger Avregnetmed statskassen (brutt budsjetterte) 7A Sum avresninger Sum statens kapital D. Gjeld l Avsetning fr langsiktige frpliktelser Avsetninger langsiktige frpliktelser Sum avsetninger fr langsiktise frpliktelser II Annen langsiktig gjeld Øvrig langsiktig gjeld Sum annen langsiktig Sl 'eld Q Q_ Ill Krtsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig skattetrekk Skyldige ffentlige avgifter Avsatte feriepenger Mttatt frshiddsbetaling Annen krtsiktig gjeld Sum krtsiktig sjeld 7B 7B _7B_ 7B 7B l l l Sum gjeld Sum statens kapital g gjeld drift IV Gjeld vedrørende tilskuddsfrvaltning g andre verføringer Gjeld vedrørende tilskuddsfrvaltning g andre verføringer fra staten Sum sjeld vedrørende tilskudds frvaltning, g andre verføringer Sum statens kapital g gjeld

31 ;Nte 1 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger Inntekt fra bevilgninger Sum inntekt fra bevilgninger *Etter de statlige regnskapsstandardene beregnes inntekt fra bevilgninger fr bruttbudsjetterte virksmheter sm differansen mellm peridens kstnader g pptjente transaksjnsbaserte inntekter g eventuelle inntekter fra tilskudd g verføringer til virksmheten. En knsekvens av dette er at resultat av peridens aktiviteter blir nuu. ; Fr mfrmasjn m mttatte bevilginger se ppstiuing av bevilgningsrapprtering. Inntekt fra tilskudd g verføringer Sum inntekt fra tuskudd g verføringer Inntekt fra gebyrer Sum inntekt fra gebyrer Salgs- g leieinntekter Sum salgs- g leieinntekter Andre driftsinntekter Sum andre driftsinntekter Sum driftsinntekter (si»te 2 Lønnskstnader Lønn Advkater på verv Feriepenger Arbeidsgiveravgift Pensj nsk stnader * l l Sykepenger g andre refusjner (-) Andre ytelser** Sum lønnskstnader Antall utførte årsverk Andre ytelser ** Kt 5330 Hnrarer Kt 5340Tlketjenester Kt 5900 Gaver til ansatte Kt 5910 Kantinekstnader Kt 5920 Gruppeliv Kt 5930 Yrkesskadefrsikring Kt 5961 Velferdsmidler Kt 5990 Annen persnalkstnad Kt 5992 Bedriftshelsetjeneste * Pensjner kstnadsjføres i resultatregnskapet basert på faktisk påløpt premie fr regnskapsåret. Premiesats fr 2019 (arbeidsgivers andel) er 12 prsent. Premiesatsen fr 2018 var 12 prsent

32 ;Nte 3 Immaterielle eiendeler Prgramvare g Immaterielle Sum lignende eiendeler under rettigheter utførelse Anskafifelseskst Tilgang i året Avgang anskaffelseskst i året (-) Fra immaterielle eiendeler under utførelse til annen gruppe i året Anskaffe Is e s kst Akkumylerte^^^^ Nedskrivninger i året Akkumulerte avskrivninger prdinsere ayskrjyninger i aret Akkumulerte avskrivninger avgang i året (-) Balanseført verdi l ^ l Ingen Avskrivningssatser (levetider) 5 år / lineært avskrivning Anlegg 1044 Lisenser Anlegg 1052 Lisenser ny backupløsning Anlegg 1054 Lisenser ny sentralbrdløsning Anlegg 1058 Prgramvare Indic lyd g bilde Anlegg 1061 Oppgradering av AD g Exchange Anlegg 1062 NyVPN løsning med Pal Alt

33 ^Q^^w^e^i^snw^w Tmter Bygninger g Maskiner g Drifisløsøre, Anlegg Infrastruktur- Sum annen fast transprtmidler inventar, verktøy under eiendeler eiendm 0.1. utførelse Anskaffelseskst O l. 01, Tilgang i^ året Avgang anskaffelseskst i året (-) Fra anlegg under utførelse til annen gruppe i året Anskaffelseskst Akkumulerte nedskrivninger 01,01 Nedskrivmnger i året Akkumulerte avskrivninger Ordinære avskrivninger i året Akkumulerte avskrivninger avgang i året (-) Balanseført verdi _Q _Q _Q J) l _Q l Avskrivningsperide 3 år 1043 Pl-pc Pl-pc'er Utvidelse SAN 1051 Pl dataskjermer Maskinvare ny backupserver 1056 Ny NÅS lagring 1057 Utstyr Indic lyd g bilde 1059 Pl - PC, skjermer g dcking 1060 Diskutvidelse SAN Avskrivningsperide 5 år 1055 Utstyr til nysentralbrdløsning Avskrivningsperide 10 år 1008 Møterm/fellesrm 1009 Fellesrm 1015 Videavhørsutstyr 1016 Videknferanseutstyr 1022 Kntrstler 1023 Verdiskap 1027 Møtermsmøbler Osl 1028 Knferansemøbler Hamar 1020 Fast telefner Pl kntrmøbler Kntrmøbler Trndheim 1048 Pl kntrmøbler

34 i Nte 5 Andre driftskstnader Husleie Vedlikehld g mbygging av leide lkaler Andre kstnader til drift av eiendm g lkaler Leie maskiner, inventar g lignende Mmdre utstyrsanskaffelser Reparasjn g vedlikehld av maskiner, utstyr mv. Kjøp av knsulenttjenester* Kjøp av andre fremmede tjenester** Reiser g diett Øvrige driftskstnader*** l l l l l l * g ** Fra g med 2019 presenteres knsulenttjenester g andre fremmede tjenester separat. Sammenligningstallene fr 2018 er marbeidet fr å kunne sammelignes. Tilleggsinfrmasjn m perasjnelle leieavtaler Gjenværende varighet Type eiendel Tmter, Driftsløsøre, bygninger g inventar, annen fast eiendm verktøy g lignende Sum Varighet inntil l år Varighet 1-5 år Kstnadsført leiebetaling fr periden Kjøp av knsulenttjenester* 6710 Knsulenttjenester til utvikling av prgramvare g IKT løsninger Kjøp av fremmede tjenester ** 6750 Kjøp av tjenester til løpende driftsppgaver/ IKT 6760 Kjøp av lønns- g regnskapstjenester 6780 Kjøp av andre fremmede tjenester 6791 Kjøp av tjenester til tlking g versettelse 6792 Kjøp av registertjenester 6797 Annen bistand Øvrige driftskstnader *** 6800 Rekvisita 6820 Trykksaker 6830 Annnser 6840 Aviser, tidsskrifter 6841 Faglitteratur 6842 Særtrykk 6860 Møter 6870 Kurs g seminarer fr egne ansatte l

35 6880 Kurs g seminarer eksterne 6891 Annen kntrkstnad 6900 Telefni g datakmmunikasjn 6901 Datakmmunikasjn 6903 Mbiltelefn bruk 6940 Prt 7000 Drivstff 7020 Vedlikehld kjøretøy 7040 Frsikring g årsavgift 7090 Annen kstnad transprt m Representasjn 7770 Bank g krtgebyr 7790 Annen kstnad l N?^ Finansinntekter g finanskstnader Finansinntekter Renteinntekter Valutagevinst (agi) Utbytte fra selskaper Annen finansinntekt Sum finansinntekter Finanskstnader Rentekstnad Nedskrivning av aksjer Valutatap (disagi) Annen finanskstnad Sum finanskstnader Spesialenheten fr plitisaker - Årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet 2U19 35

36 Nte 7 A Sammenheng mellm avregnet med statskassen g mellmværende med statskassen (brutt budsjetterte virksmheter) A) Frklaring til at peridens resultat ikke er lik endring i avregnet med statskassen i balansen (knguensavvik) Endring* Avregnet med statskassen i balansen Bakgrunnen fr at peridens resultat ikke er lik endring i avregnet med statskassen i balansen fr brutt budsjetterte virksmheter, er at knsernkntene i Nrges Bank inngår sm en del av avregnet med statskassen i balansen, l tillegg hensyntas enkelte transaksjner sm ikke er knyttet til virksmhetens drift g transaksjner sm ikke medfører uteller innbetaling. Nedenfr vises de ulike pstene sm er grunnen til at endring i avregnet med statskassen i balansen ikke er lik balansens resultat. Endring i avregnet med statskassen Knsernknter i Nrges Bank Knsemknt utbetaling Knsemknt innbetaling Nett trekk knsernknt Innbetalinger g utbetalinger sm ikke inngår i virksmheten drift (er gjennmstrømningspster) - Innbetaling innkrevingsvirksmhet g andre verføringer O + Utbetaling tilskuddsfrvaltning g andre verføringer O Bkføringer sm ikke går ver bankknt, men direkte mt avregning med statskassen + Inntektsført fi-a bevilgning (underknt 1991 g 1992) Andre avstemmingspster - Gruppeliv/arbeidsgiveravgift (underknt 1985 g 1986) Nettrdning, statlig betalt merverdiavgift (underknt 1987) l Spesifikasin av andre avstemmingspster O Frskjell mellm resultatført g nett trekk på knsernknt Resultat av peridens aktiviteter før avregning mt statskassen O Sum endring i avregnet med statskassen * *Sum endring i avre^net med statskassen skal stemme med peridens endring venfr. Diff:

37 Slte7BSammenhiengmeil^^ (Ibruttbudsjetterte virksmheter) B) Frskjellen mellm avregnet med statskassen g mellmværende med statskassen Immaterielle eiende le r g varige driftsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Sum Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Investeringer i aksjer g andeler Obligasjner Andre frdringer Sum Behldninger av varer g driftsmateriell Kundefrdringer Opptjente, ikke fakturerte inntekter Andre frdringer Bankinnshidd, kntanter g lignende Frdringer vedrørende innkrevingsvirksmhet g andre verførir Sum Langsiktige frpliktelse r g gjeld Krtsiktig gjeld Avsetninger langsiktige frpliktelser Øvrig langsiktig gjeld Sum Leverandørgjeld Skyldig skattetrekk g andre trekk Skyldige ffentlige avgifter Avsatte feriepenger Mttatt frskuddsbetaling Annen krtsiktig gjeld Gield vedrørende tilskuddsfrvalting g andre verføringer fra; Sum Spesifisering av ikført avregning med statskassen l Q l Spesifisering av rapprtert mellmværende med statskassen -l Frskjell l 95M9L A _ Sum l Mellmværende med statskassen består av krtsiktige frdringer g gjeld sm etter øknmiregelverket er rapprtert til statsregnskapet (S-rapprt).Avregnet med statskassen viser finansieringen av virksmhetens nett eiendeler g gjeld. 37

38 Nte 8 Andre krtsiktige frdringer Andre frskuddsbetalte kstnader Andre frdringer (NAV refusjner) Sum andre krtsiktige frdringer Nte 9 Bankinnskudd, kntanter g lignende Øvrige bankknter (beslag i straffesaker -utenfr statens knsemkntrdning) Sum bankinnskudd, kntanter g lignende fntelo Annen krtsiktig gjeld Skyldig lønn Annen gjeld til ansatte Påløpte kstnader Annen krtsiktig gjeld (beslag i straffesaker) l l Sum annen krtsiktig gjeld _ _l