FORORD. Ørland kommune/pptos/2009 2

Transkript

1 ØRLAND KOMMUNE Strategiplan språk- og begrepslæring, skrive- og leseopplæring bruk av læringsstrategier Overgang fra førskolealder til og med 4.trinn Del I Revidert utgave 2012

2 FORORD Bakgrunn Arbeidet med strategiplanen ble første gang påbegynt i 2004 og sluttført i Planen ble tatt i bruk skoleåret 2005/2006 og omhandler både del I, I samme båt og Del II, Regional Håndbok. Strategiplanen for Ørland ble evaluert skoleåret 2006/2007 og revidert 2007 i tråd med Ny Rammeplan for barnehagene og Læreplanen Kunnskapsløftet for grunnskolen. Del I, Handlingsplan, omfatter mål og tiltak knyttet til barn ved overgang førskolealder til og med 4. trinn på kommunalt nivå. Del I inneholder ikke detaljerte beskrivelser av arbeidsmåter og organisering under tiltak. Her løftes heller gode eksempler fram basert på anerkjent forskning. Dette for ikke å låse for mye med tanke på barns behov for tilpasning i læringsprosessen og mulighet for fleksibilitet for pedagogene i undervisningssituasjonen. Del I legger vekt på følgende: Konkrete mål Hvordan kartlegge og følge opp Ansvar for samarbeid og rutiner Kompetansekrav Oppfølging av minoritetsspråklige Del II utdyper teori,metoder og arbeidsmåter, rettigheter og nødvendige samarbeidsrutiner til beste for barna. Se vedlegg/utdrag av Del II Revisjon 2009 Ny revidering av Del I er foretatt med bakgrunn i vedtak i ledergruppa for barnehage og skole i Ørland kommune i januar PPT ble bedt om å bidra i en arbeidsgruppe sammen med representanter fra barnehage og skolesektor med bakgrunn i tidligere Arbeid med Del I og Del II. Planen for Ørland har fått utvidet tittel. Begrepslæring er presisert som sentralt innsatsområde fra overgangen førskolealder til skole. Disse har bidratt i arbeidsutvalget for revisjon i 2009 for Ørland: Bodil E. Moe Marita Steen Tone Oftedal Inger K. Skogen Karin H. Grong Olaug Sæverud Planen gjelder foreløpig til og med 4. trinn, ikke mellom- og ungdomstrinn. Det er planlagt å utvide planen til å omfatte til og med 10. trinn i grunnskolen. PPT har foreslått overfor Oppvekstansvarlige i Fosen at en utvidelse bør inngå i et interkommunalt plansamarbeid. Revidering jan 2012 gjennomført av. Gunn Berit Tangen Inger Kjersheim Skogen 2

3 TIL DE SOM SKAL BRUKE STRATEGISK PLAN I MØTE MED BARN OG UNGE I ØRLAND KOMMUNE Å være i samme båt kan bety både speilblank sjø og hvite bølgetopper. En stor båt med mange om bord fordrer godt mannskap og sjøvett! Og det vet vi at Ørland kommune har! Denne planen skal være et godt draft der mannskapet med barna og elevene om bord setter kurs og styrer i rett lei. Takk til revisjonsgruppa 2009 og alle som tidligere har vært i planprosessen! Olaug Sæverud skriver Regional fagstilling i PPT 3

4 INTENSJON OG PLATTFORM MÅLSETTINGER Tydeliggjøre felles forpliktende satsing Fungere som konkret redskap Sikre gode overganger Sikre kvalitet og kompetanse i møte med barn/elever innen fokusområdene MÅLGRUPPER Barn i overgangen førskole/skole og elever til og med 4.klasse i grunnskolen Foresatte Pedagoger i barnehager og skoler MEDSPILLERE Kommunale tjenester Kommunens ledelse, politisk og administrativt SENTRALE OG KOMMUALE FØRINGER OG FORANKRING Lov om barnehager Rammeplan med temahefter for barnehager Opplæringslova Fra Eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skoler. Veileder 2008 St. meld. nr og ingen sto igjen St.meld. nr Kultur for læring Læreplanverket for Kunnskapsløftet, LK06 Veiledning, læreplaner og kartleggingsverktøy knyttet til grunnleggende norsk og morsmål, språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis! Strategiplan NOU nr : Rett til læring Betydningen av læringsstrategiene Kunnskap om sammenhenger mellom begreps- og språkutvikling, skrive- og leseutvikling Anerkjente metoder i tilpasset opplæring Veileder for spesialundervisning og kommunale rutineskriv Mandat i kommunens ledelse 4

5 INNHOLD OG OPPBYGGING DEL I HANDLINGSPLAN 1. Ideelle mestringssteg for trinnet 2. Bekymring knyttet til utvikling 3. Observasjon og kartlegging 4. Tiltak,eksempler 5. Samarbeid 6. Krav til kompetanse, kompetanseutvikling 7. Opplæring av minoritetsspråklige/ tospråklige elever 8. Vedlegg: Utdrag, Del II (Reg.Håndbok) Del II REGIONAL HÅNDBOK (rev. og ferdigstilt medio 2010) A. Sentrale og kommunale vedtak, utdrag B. Om språk C. Om skriving D. Om lesing E. Om læringsstrategier F. Om portefølje/mappe G. Sjekklister: Kartlegging, foreldresamarbeid. Eks. på analyse- og tiltaksskjema, Oversikt over div. litteratur og materiell 5

6 Del I :HANDLINGSPLAN MINORITETS- OG TOSPRÅKLIGE BARN/ELEVER S.35 FJERDE TRINN S TREDJE TRINN S ANDRE TRINN S FØRSTE TRINN S OVERGANG FØRSKOLE TIL SKOLE S

7 FRA FØRSKOLEALDER TIL SKOLEALDER 1. A IDEELLE MESTRINGSSTEG Lenke til Håndboka, DEL II SAMSPILL, KOMMUNIKASJON, OPPMERKSOMHET Kan delta i samleik med andre barn over tid Kan delta i rolleleik Følger sosiale spilleregler Kan fortelle en historie med en viss sammenheng Kan gjøre seg lett forståelig Kan fortelle vitser/gåter Kan holde oppmerksomhet mot noe over lengre tid Kan leike uten å forstyrre/avbryte andre Kan leike/delta i frie aktiviteter på en adekvat måte SPRÅKFORSTÅELSE, SPRÅKLIG BEVISSTHET Kan kategorisere ting (eks. klær, møbler, leiker) Forstår gradbøying av adjektiv (eks. mindre, lengste) Kan fortelle noe om hva en ting er (eks.hva er en bok?) Kan rime på egen hånd Viser interesse for leikeskriving Kan skrive navnet sitt UTTALE, ORDPRODUKSJON, SETNINGSPRODUKSJON Kan uttale konsonantsammensetninger i ord Kan uttale s-lyden riktig Kan uttale r-lyden riktig (I samsvar med dialekt) Bruker flertallsform av substantiv Bruker fortidsform av verb Bruker ord som angir form, størrelse, antall Stiller hvorfor og hvordan-spørsmål Bruker setninger som viser til noe som har hendt, skal hende Bruker fordi-setninger 7

8 FRA FØRSKOLEALDER TIL SKOLEALDER 1.B BEGREPSLÆRING ( 1 av 3 sider) Klassifisering av begrepssystemer Ord for begreper Eksempler på tiltak og materiell 1. Farger Rød, blå, grønn, gul, brun, svart, hvit 2. Form Rettlinja, rund, bue, trekant, terning, kule, sirkel, firkant, rektangel 3. Stilling Vannrett, loddrett, skrå, sitte, stå, ligge, bøyd mfl 4. Plass På, over, under, først, sist, etter, foran, mellom, bak Farger ute og inne Fargeforandringer i naturen Årstid. Tegnemateriell Leik: Former ute og inne Konkretisering med materiell Barna selv i leik Div materiell: Lodd i snor Gjennomsiktig skål med vann Plassere ting, seg selv og andre i romlig sammenheng 5. Størrelse Stor, liten, større enn, mindre enn, størst, minst, høyde, lengde Leike barnegruppa:ting på ulike høyder, med ulik lengde osv 6. Retning Nedover, oppover, Fra høyre mot venstre, venstre mot høyre Høyre og venstre hånd og fot Leik og fysisk aktivitet 7. Antall Stort/lite i mengder, grupper Telle 1,2,3,4,5, Angi tallsymboler knytta til telling Forandre antall i mengder: legge til og ta bort. Variere fra en til flere Leik sammen med barna, materiell inne og ute Øve telleferdighet på rams Lese og leike eventyr som De tre bukkene Bruse, Geitekillingen som kunne telle til ti, mfl 8. Lyder og språklyd Sterke, svake dype, høye lyder Språklyd: Bestemme første lyd i ord Materiell som lager lyd Musikk og instrumenter mm Språkleiker 8

9 FRA FØRSKOLEALDER TIL SKOLEALDER 1. B BEGREPSLÆRING ( 2 av 3 sider) Klassifisering av begrepssystemer Ord for begreper Eksempler på tiltak og materiell 9. Vekt Stor og tung, liten og lett, liten og tung, stor og lett Kilo som vektenhet 10. Mønster Striper, rutet, prikket, blomstret Barna sammenligner to og to ting og veier Legge til rette for eksperimentering og refleksjoner knyttet til størrelse og vekt Stoffer i ulike mønstre Mønster i naturen 11. Forandring I farge, form, stilling, plass, retning, tid/årstid, deler av døgnet, temperatur Bruke naturen, barna selv Koke vann, fryse vann 12. Temperatur Lav temperatur, kaldt, kjølig, iskald og varmt, lunken, kokt, høy temperatur i forhold til noe 13. Bruksmåter, funksjon Bruke ord /samtale om hva ting kan brukes til Vann og annet med ulik temperatur. Temperaturer ute og inne Konkreter og materiell i barnas hverdag: Kopp, glass, blyant, leiker osv 14. Stoff-art Tre, papir, plast, glass, tøy, skinn, metall Konkretisere med ting av glass, metall, plast, tre osv 15. Overflate Glatt, ru, matt, blank.. Konkretisere med ting av tre, lær, papir, plast, osv 16. Stoff Egenskaper Tungt, lett, bløtt, hardt, knuselig, flytende Konkretisering og leik ved hjelp av materiell som bomull, metall, plastelina, trepinner osv 9

10 FRA FØRSKOLEALDER TIL SKOLEALDER 1.B BEGREPSLÆRING (3 av 3 sider) Klassifisering av begrepssystemer Ord for begreper Eksempler på tiltak /materiell 17. Lukt God eller vond lukt, lukter i naturen, forskjellig matlukt, frukt osv 18. Smak Sur, søt, salt, fruktsmak som av eple og appelsin Mat med ulike lukter Naturen Div. mat og frukter som det smakes på 19. Tid Dag, natt, morgen, kveld, årstid, sommer, høst, vinter, vår Deler av døgnet, kalender klokke, Årstid i naturen 20. Fart - hastighet Stor fart, liten fart, mindre fart, størst fart, minst fart Leik som innebærer fysisk aktivitet og leiketøy som biler osv 21. Verdi Rett- galt vurderinger Pengeverdi 10

11 FRA FØRSKOLEALDER TIL SKOLEALDER 2. BEKYMRING 3.OBSERVASJON 4.TILTAK Lenke til DEL II : Regional Håndbok 2. BEKYMRING KNYTTET TIL Begrepslæring generelt Interessen for språk og språkleiker Liker ikke å bli lest for Sosial kompetanse koblet med språkvansker Fortellerkompetanse og sjanger Kommenterende? Fortellende? Beskrivende? Behov for mer systematisk kartlegging/utredning? Samarbeid mellom heim og barnehage? Manglende rutiner ved overgang til skolealder og mellom ansvarlige samarbeidspartnere? 3. OBSERVASJON OG KARTLEGGING TRAS som verktøy for systematisk observasjon og utgangspunkt for tiltak i barnehagen TRAS første del av høsten på 1. klasse dersom barnet ikke har gått i barnehage Språk 5-6 ved behov 4 TILTAK, EKSEMPLER Generelt Legge til rette for å utvikle rolleleik Legge til rette for å utvikle fortellerkompetanse, det å lytte og å ta tur Utvikle det å kunne sette ord på egne opplevelser og følelser Språkleiker med fokus på rim og rytme, sangleiker Tekstskaping i fellesaktiviteter og tema Leikeskriving/skriving Lese jevnlig for og med barna La barna utforske bøker med bilder og tekst Sørge for lett tilgang til barnebøker i avdelingen Organisere språkgrupper og skoleklubb Språkverksted etter modell fra Bredtvet Kompetansesenter og PPT Arbeide parallelt med form og innhold i ord og uttrykk Bruke fri assosiasjon og tankekart med konkreter og bilder knyttet til ord og begreper som er aktuelle for barna Spes. oppmerksom på behov hos minoritetsspråklige barn 11

12 FRA FØRSKOLEALDER TIL SKOLEALDER 5 SAMARBEID Barnehagen i kontakt med foresatte Pedagogiske ledere gjennomgår observasjoner og tiltak knyttet til verktøyet TRAS for hvert enkelt barn i samarbeid med foresatte Barnehagen vektlegger den daglige kontakten med heimen ved bringing og henting Barnehagen synliggjør språkarbeid som foregår i barnehagen, bla gjennom div. planarbeid, foreldremøter og konkretisering Barnehagen inviterer til årlige foreldremøter om barns språkog begrepsutvikling, og betydningen av å lese for barn som grunnlag for barns skrive- og leseutvikling Før skolestart Barnehagen innhenter skriftlig samtykke fra den enkelte foresatte før overlevering av informasjonsark om det enkelte barnet, bla om generell språklig utvikling og barnehagens oppfølging og arbeidsmåter For barn uten barnehageplass før skolestart Helsesøster har ansvar for at nødvendig informasjon blir gitt til skolen før skolestart Se rutineskriv i vedlegg Barnehager i kontakt med skoler Ledere i barnehager tar kontakt med mottakerskole om barn som skal begynne. Tiltaksteamleder skole i samarbeid med høstens kontaktlærer og ped. leder /skoleklubbansvarlig barnehagehar harfagmøte med utgangspunkt i innsendt informasjonsskjema Se rutineskriv Barnehage, skole, ppt og helsestasjonen/andre. Avtalte tider for samarbeid Møter i Barnehageforum med fokus på felles satsing i tråd med rettigheter, nasjonale og kommunale føringer og vedtak Deltakelse i nettverk og tverrfaglige team 12

13 FRA FØRSKOLEALDER TIL SKOLEALDER 6. KOMPETANSE OG KOMPETANSEUTVIKLING Barnehagens ansatte Observasjoner drøftes og tiltak konkretiseres og ansvarliggjøres Kollegaveiledning knyttet til barns språkutvikling i sammenheng med tiltak Pedagogiske ledere ansvar for veiledning av assistenter på avdelingsmøter knyttet til TRAS og Rammeplanens innhold Ledere og ansatte i barnehagen tematiserer barns begreps- og språkutvikling som felles satsing i kommunen, i egen enhet og i barnehageforum Barnehageansatte og ledere deltar på kommunale og regionale kurs og fagsamlinger Etter samtykke fra foresatte kan helsesøster ta kontakt med ansvarlige i barnehagen og drøfte språkutvikling, på bakgrunn av helsestasjonens egen kartlegging av enkeltbarns språk i førskolealder Sentralt i felles fagmøter Barnehage og skole Tiltaksteamledere skal legge til rette for at kontaktlærer fra mottakerskole og pedagoger i barnehage blir invitert til fagmøter for skolestartere Pedagoger for skolestartere i barnehagen skal være kjent med skolens kompetansemål vedr begynneropplæringen og skolens arbeidsmåter i begynneropplæringen Lærere for 1. trinn i skolen skal være kjent med innholdet i Rammeplan for barnehagen som språk, tekst og kommunikasjon og med barnehagens arbeidsmåter Lærere skal kjenne TRAS som observasjons- og tiltaksverktøy og følge opp barnehagens arbeid Minoritetsspråklige barn, unge og deres familier Ledere i barnehager og skoler skal bidra til vedlikehold og utvikling av kommunale tiltak for minoritetsspråklige i tråd med kommunens utviklingsarbeid opp mot målgruppa barn og foreldre Se kommunale prosjektbeskrivelser og vedlegg Se s. 35 og vedlegg 13

14 FØRSTE TRINN 1.IDEELLE MESTRINGSSTEG Bli språklig bevisst og utvikle kunnskap om setninger, ord, stavelser og lyder Rime på egen hånd Framføre dikt, regler, sanger Leike med lyder, ord og setninger Fortelle og gjenfortelle korte historier, gåter, vitser Klappe stavelser Vite forskjell på stavelse, ord og setning Bli fortrolig med egen artikulasjon (bruke speil og kjenne og smake på lydene ) Uttale ord langsomt og med kontrollert artikulasjon Vite at ord i talespråket lydmessig skal stemme med bokstaver i ord i skrift Telle lyder i ord. Telle ord i setninger Vite første og siste lyd i ord Kunne si lydene i to - og trelyds ord Kunne forskjell på bokstavnavn og bokstavlyd Få god språklig stimulering i naturlige situasjoner i uteleik og uteskole Samtalekompetanse og bruk av muntlig språk Kunne ta tur, lytte til lærer og medelever Kunne fortelle sammenhengende om egne opplevelser Uttrykke egne meninger sammen med andre medelever og lærere Utvikle muntlig språk ved å delta i leikprega aktiviteter som feks regler/rim/sanger/skuespill Delta i samtaler om egen læring sammen med lærer og med foresatte og lærer Læringsstrategier Bli fortrolig med læresamtalen i daglig undervisning Kunne assosiere til tankekart, tegnekart/bildekart på tvers av fag/emner for å utvikle begrepssystemer Bli introdusert for strukturerte tankekart Tekststrukturelle virkemidler: Overskrift og bilder 14

15 FØRSTE TRINN Utvikle skrivekompetanse Skrive eget for- og etternavn Etablere riktig blyantgrep Kunne leikeskrive/skrive fritt Etablere riktig skriveretning med ev. støtte i hermeskriving eller kopiering Være vant til å skape tekst med eller uten skrivehjelp Ikt som læringsverktøy Kunne bruke data til å leikeskrive eller skrive ord og tekster Kunne lagre egne arbeider i egen mappe på data Hente fram eget arbeid med tilpasset støtte Kunne bruke tilpasset pedagogisk programvare Utvikle lesekompetanse Være fortrolig med å bli lest for sammen med andre elever i kortere økter daglig Kunne delta i samtale med en eller flere om det som blir lest Vite hvordan ei bok er bygd opp som første side, siste side, oppstart på side, leseretning Være vant med daglige økter for å granske bildebøker eller kunne lese tilpasset litteratur alene, i gruppe, ev sammen med lærer Mappe/portefølje i læringsprosessen Innføring i bruk av mappe/portefølje, bla tegning/skriving Se under IKT 15

16 FØRSTE TRINN 2. BEKYMRING KNYTTET TIL UTVIKLING Eleven viser liten eller ingen interesse av å bli lest for Eleven viser liten eller ingen interesse for å leike med språket Eleven har uttaleproblemer Bekymring knyttet til observasjon av elevens generelle språkutvikling Eleven viser tegn til mistrivsel sammen med Elevgruppa, enkeltbarn eller voksne Bekymring ang. kontakt mellom heim og skole Eleven strever med flere av de nevnte punkt på lista over mestringssteg 3. SYSTEMATISK OBSERVASJON /KARTLEGGING Obligatorisk TRAS tidlig høst 1. trinn for barn som ikke har vært i barnehage KTI.Kontrollert TegneIaktakelse IL- Basis gruppeprøve ferdig ved utgangen av 1. klasse Kartleggingsprøve, lesing, Vår (Udir) Ved behov/supplement Ringeriksmaterialet Carlstens prøve Tras ved fortsatt bekymring for språkutvikling Språk 5-6, ev. Språk 6-16 Oppfølging Observasjoner og resultat av kartlegging drøftes med foresatte i foreldresamtaler Intern drøfting på team og med leder om kartleggingsresultat for klassetrinnet Veiledning internt om oppfølging Konsultasjon i refleksjonsmøter med PPT i tråd med fastsatt plan Skriftliggjøring av resultat og oppfølging i kvalitetssikringsperm. 16

17 FØRSTE TRINN 4. TILTAK, EKSEMPLER PÅ ARBEIDSMÅTER Legge til rette for å utvikle fortellerkompetanse, det å lytte og å ta tur Utvikle det å kunne sette ord på egne opplevelser og følelser Språkleiker med fokus på rim og rytme, sangleiker, Tekstskaping og skriving knyttets til i fellesaktiviteter som f. eks uteskole Lese for og med barna vektlegges daglig La barna utforske bøker med bilder og tekst Sørge for lett tilgang til barnebøker i klasserom og skolens arena Forsterket foreldresamarbeid Systematisk klassemiljøarbeid kobles inn i leseundervisningen Organisere språkgrupper Språkverksted etter modell fra Bredtvet Kompetansesenter og PPT Arbeide parallelt med form og innhold i ord og uttrykk Bruke fri assosiasjon og tankekart med konkreter og bilder knyttet til ord og begreper som er aktuelle for barna Stasjonsarbeid Tilpassa oppgaver og aktivitet Introdusere mappe/portefølje Minoritetsspråklige elever styrkes spesielt Utvikle ord- og begrepsforståelse Utvikle syntaksforståelse Veiledning og læreplaner i grunnleggende norsk og morsmål fra KL06 Tiltaksplan Likeverdig opplæring i praksis! S.35. Se vedlegg 17

18 FØRSTE TRINN 5 SAMARBEID Barnehage, helsesøster og skolen før skolestart Pedagogiske ledere gjennomgår observasjoner og tiltak knyttet til verktøyet TRAS for hvert enkelt barn i samarbeid med foresatte Barnehagen innhenter skriftlig samtykke fra den enkelte foresatte før overlevering av informasjonsark om det enkelte barnet, bla om generell språklig utvikling og barnehagens oppfølging og arbeidsmåter Helsesøster innhenter nødvendig informasjon til skolen før skolestart Ledere i barnehager tar kontakt med mottakerskole om barn som skal begynne Teamleder tiltaksteam og kontaktlærer for kommende skolestartere har fagmøte med ansatte i barnehagen med utgangspunkt i innsendt informasjonsskjema Temamøter i skolen for foreldregruppa Skolen arrangerer temamøte for foreldregruppa om barns begrepsspråk-, skrive- og leseutvikling Samarbeidsoppgaver Kontaktlærer veileder foresatte i utviklingssamtaler med elev og med foresatte og ellers ved behov Spesielt fokus i samarbeid heim og skole på skrive- /leseutvikling Barnehage, skole, ppt og helsestasjonen/andre. Avtalte tider for samarbeid Møter i ledergruppa i kommunen med fokus på felles satsing i tråd med rettigheter, nasjonale og kommunale føringer og vedtak PPT inviteres i ledergruppa for skole og barnehage i kommunen når fokus rettes på systemarbeid med utgangspunkt i strategiplanen og forebyggende arbeid i fagområdet Deltakelse i nettverk og tverrfaglig team 18

19 FØRSTE TRINN 6. KOMPETANSE OG KOMPETANSEUTVIKLING Sentralt fagmøter mellom skole og barnehage Rektor skal legge til rette for at kontaktlærer fra mottakerskole og pedagoger i barnehage har fagmøte før skolestart om kommende 1. klassinger Pedagoger for skolestartere i barnehagen skal være kjent med skolens kompetansemål vedr begynneropplæringen og skolens arbeidsmåter i begynneropplæringen Lærere for 1. trinn i skolen skal være kjent med innholdet i Rammeplan for barnehagen som Språk, tekst og kommunikasjon og med barnehagens arbeidsmåter Lærere skal kjenne TRAS som observasjons- og tiltaksverktøy og følge opp barnehagens arbeid Rektors ansvar Lærere oppfyller formelle krav til utdanning Avsatt tid i personalet med jevnlig fokus på elevenes språk, skrive- og leseutvikling og læringsstrategienes betydning Sørger for at nytilsatte er gjort kjent med forpliktelser i strategiplanen Observasjoner/kartlegging i skolen drøftes og tiltak konkretiseres og ansvarliggjøres Barns språk, skrive og leseutvikling settes i sammenheng med konkrete tiltak og evaluering av disse Rektor tematiserer barns begreps- og språkutvikling i kommunens ledergruppe og overfor foreldre Kontaktlærere og ledere deltar på kommunale og regionale kurs og fagsamlinger Minoritetsspråklige elever Ledergruppa for barnehager og skoler skal legge til rette for vedlikehold og utvikling av tiltak i tråd med kommunale og sentrale føringer opp mot målgruppa barn og foreldre Se prosjektbeskrivelser, læreplaner og Strategiplaner Se s. 35 og vedlegg 19

20 ANDRE TRINN 1. IDEELLE MESTRINGSSTEG Videreutvikle språklig bevissthet og kunnskaper om setninger, ord, stavelser, bokstaver og lyder Se alle punkter under første trinn Disse vedlikeholdes og utvikles videre i takt med elevenes utvikling Finne ord i ord Leike med morfemer i ord Kunne ha fokus på språkets formside/detaljer i språket ut fra en helhetlig tekst/fortelling Kunne gjenkjenne, skrive og benevne alle bokstaver Vite forskjell på vokal og konsonant Kunne prikke ut vokaler i stavelser med utgangspunkt i ord og setninger og sette delestreker Kunne danne ord med alle bokstaver Vite forskjell på store blokkbokstaver og små trykkbokstaver Huske navnet på tegn: Punktum og spørretegn Samtalekompetanse og muntlig deltakelse Vedlikeholde og utvikle punkter under første trinn inkl. læresamtalen Kunne ta tur, og lytte til lærer Kunne gi konstruktiv respons til medelever i gruppearbeid Kunne lære replikker og delta i framføringer ut fra interesse og tema Kunne delta i samtale om egen læring og utvikling med bakgrunn i mappe/portefølje i elevsamtaler og i foreldrekonferanser Kunne bruke læringsstrategier Kunne bruke og utvide læresamtalen på tvers av fag/emner Videreutvikle bruken av tankekart knyttet til tegning, skriving, samtale og lesing og på tvers av tema/emner Få erfaring i bruk av strukturerte tankekart Styrkenotat modelleres Introdusere ord og begrepskart Overskrift og bilder 20

21 ANDRE TRINN Videreutvikle skrivekompetanse Se alle punkter under 1. trinn. Disse videreutvikles og tilpasses Eleven har etablert riktig blyantgrep Skrive små og store bokstaver Kunne riktig bokstavforming og skriveretning Kunne sette sammen lyder til ukjente ord Kunne skrive enkle lydrette ord Kunne skrive korte setninger Kunne dele hørte, lydrette ord i stavelser og fastholde stavelsene under skriving (opp til tre stavelser) Kunne variere oppbygging av en setning på minst to måter (eks fra fortellende til spørrende) IKT som verktøy Ha tilgang til å skrive på data Lagre nye selvproduserte tekster på data i portefølje Hente fram igjen tidligere egenproduserte tekster sammen med lærer for å bevisstgjøre framgang, også i samtaler med elev og med foresatte Videreutvikle lesekompetanse (avkoding, leseflyt, leseforståelse og interesse) Se pkt under 1. trinn Tilpasse videre ut fra disse Avkoder ord og forstår hva de betyr Leser ord med enkel konsonantforbindelse og forstår Leser enkle setninger med flyt, sikkerhet og forståelse Fortrolig med helhetslesing som arbeidsmåte Kunne stille spørsmål til en lest setning med kjent innhold Kunne stille spørsmål til lest tekst og i tilknytning til bilder og tekst i bøker Bli bevisst overskrifter og bilder som et tekststrukturelt virkemiddel Være vant med fast daglig lesekvart/lesestund med bøker/bildebøker og tegneserier tilpasset lesenivå og interesse Være vant til å bruke bibliotek i klassen, på skolen og i kommunen 21

22 ANDRE TRINN 2. BEKYMRING KNYTTET TIL UTVIKLING Bekymring knyttet til systematisk observasjon og kartlegging Manglende interesse for grunnleggende skrive- og leseopplæring Eleven ikke interessert i å formidle gjennom tegning/skriving/data Forstår ikke forbindelsen mellom bokstav og lyd Gjenkjenner få bokstaver høst Gjenkaller og benevner få bokstaver etter første halvår Betydelige skrivemotoriske problemer og vansker med blyantgrep Tegn til mistrivsel i elevgruppa/overfor enkeltbarn og/ eller voksne Bekymring knyttet til kontakt mellom heim og skole Eleven strever med flere av de nevnte punktene på lista over mestringssteg 3. SYSTEMATISK KARTLEGGING Obligatorisk høst Ordleseprøve OL64 Minileseprøve MiniSL1 J.C. Nielsen: Oversatt av Monsrud mfl, Bredtvet Kompetansesenter 2008 Cappelen Akademisk Forlag Med Lærerveiledning Obligatorisk vår Kartleggingsprøve fra Utdir Veiledende gjennom skoleåret Lundberg og Herrlin: God leseutvikling med skjema for å vurdere elevens leseutvikling Cappelen Akademisk Forlag Individuelt/ved behov Individuelle prøver IL- Basis Språk 6-16 Oppfølging etter kartlegging og observasjon Observasjoner og resultat av kartlegging drøftes med foresatte i elev- og foreldresamtaler Intern drøfting på team og med leder om kartleggingsresultat for klassetrinnet Veiledning internt om oppfølging Konsultasjon i refleksjonsmøter med PPT i tråd med fastsatt plan. 22

23 ANDRE TRINN 4.TILTAK, EKSEMPLER PÅ ARBEIDSMÅTER. Organisere språkgrupper Språkverksted etter modell fra Bredtvet Kompetansesenter og PPT Arbeide parallelt med form og innhold i ord og uttrykk Bruke fri assosiasjon og tankekart med konkreter og bilder knyttet til ord og begreper som er aktuelle for barna Stasjonsarbeid Tilpassa oppgaver og aktivitet Introdusere mappe /portefølje Aldersblanding Bruk av portefølje Intensive kurs /leseverksted Helhetslesing etter modell ca 8 uker. Generelt Tekstskaping Skrive- og leseøkter Alene med lærer ved behov Ords betydning vektlegges Bruk av lesekort i samarbeid med heimen Konkrete avtaler med heimen Systematisk klassemiljøarbeid kobles inn i leseundervisningen Minoritetsspråklige elever styrkes spesielt Utvikle ord- og begrepsforståelse Utvikle syntaksforståelse Veiledning og læreplaner i grunnleggende norsk og morsmål fra 2007, KL06 Tiltaksplan Likeverdig opplæring i praksis! Nye læreplaner i grunnleggende norsk og i morsmål fra høsten 2007 Se eget kartleggingsmateriell Se s. 35 og vedlegg 23

24 ANDRE TRINN 5. SAMARBEID Se pkt under første årstrinn Foresatte og skolen Kontaktlærer har utviklingssamtaler med elev og med foresatte om elevens språk, skrive- og leseutvikling Skolen og eksterne samarbeidspartnere Skolen arrangerer temamøter for foreldre PPt og bibliotek medspiller på temamøter om innholdet Skole, ppt og helsestasjonen/andre Avtalte tider for samarbeid Møter i ledergruppa i kommunen med fokus på felles satsing i tråd med rettigheter, nasjonale og kommunale føringer og vedtak Deltakelse i nettverk og tverrfaglig team 6. KRAV TIL KOMPETANSE KOMPETANSEUTVIKLING Rektors ansvar Lærere oppfyller formelle krav til utdanning Avsatt tid i personalet med jevnlig fokus på elevenes språk, skrive- og leseutvikling og læringsstrategienes betydning Rektor sørger for at nytilsatte er gjort kjent med forpliktelser og målsettinger i strategiplanen Observasjoner/kartlegging i skolen drøftes og tiltak konkretiseres og ansvarliggjøres Barns språk, skrive - og leseutvikling settes i sammenheng med konkrete tiltak og evaluering av disse Rektor tematiserer barns begreps- og språkutvikling i kommunens ledergruppe PPT inviteres i ledergruppa for skole og barnehage i kommunen når fokus rettes på systemarbeid med utgangspunkt i strategiplanen og forebyggende arbeid i fagområdet Kontaktlærere og ledere deltar på kommunale og regionale kurs og fagsamlinger Minoritetsspråklige elever Ledergruppa for barnehager og skoler skal legge til rette for vedlikehold og utvikling av tiltak i tråd med kommunale og sentrale føringer opp mot målgruppa barn og foreldre Se prosjektbeskrivelser, læreplaner og Strategiplaner Viser til s. 35 og vedlegg 24

25 TREDJE TRINN 1. IDEELLE MESTRINGSSTEG Utvikle språklig bevissthet Se alle pkt 1-2. trinn. Disse utvikles i takt med elevenes utvikling Gjenkjenne og benevne alle bokstaver Analysere og dele opp ord i språklyder Mestre enkel fonemsubtraksjon Vite forskjell på vokal og konsonant Kunne avkode nonsensord Dele opp lydrette ord i stavelser Prikke vokaler, sette delestreker på ord med opptil 3 stavelser Kunne brikkestaving Kjenne igjen de mest vanlige småorda: jeg, meg, deg, og, men, som, hva, hvem, hvor, det, de, der, her, er, osv Kunne lage minimum to variasjoner i oppbygging av setning Bli kjent med språklige kontraster Videreutvikle samtalekompetanse og muntlig deltakelse Utvikle punkter under 1. og 2. trinn Kunne samtale og stille spørsmål til tekst med kjent innhold sammen Utvikle det å kunne forklare, og fortelle til andre medelever Ta imot og gi beskjeder med et tilstrekkelig ordforråd Samtale om hvordan ord og stemmebruk kan krenke eller oppmuntre andre Samtale om hvordan valg av ord, stemmebruk og intonasjon kan gi ulik mening i språklig uttrykk Videreutvikle samtalen om egen læring og utvikling med bakgrunn i portefølje: I elevsamtaler, med lærer og sammen med foresatte Kunne bruke læringsstrategier Videreføre og utvikle punkt under 1. og 2. trinn Kunne bruke strukturerte tankekart Kunne bruke styrkenotat Få erfaring med begrepskart tverrfaglig Kunne bruke matte- skjema FoSS introduseres ved behov Avsnittsoverskrifter 25

26 TREDJE TRINN Videreutvikle skrivekompetanse Se alle punkter under 1. og 2. trinn. Disse videreutvikles Kunne skrive og danne ord med alle bokstavene Skrive lydrette ord Dele opp lydrette ord i stavelser, prikke vokaler, sette delestreker på ord med opptil 3 stavelser og klare å fastholde disse under skriving Ha oversikt over ords morfologiske struktur og nytte denne kunnskapen under staving Utvikle sammenhengende håndskrift Kunne bruke punktum, stor bokstav, spørretegn Skrive enkle tekster med begynnelse, handling og avslutning Skrive brev Være fortrolig med logg og friskriving knyttet til uteskole og temaaktiviteter Bruke læringsstrategier i skriveprosesser og i bruk av portefølje Bruke data i skrive- og leseprosesser Innhente fagstoff om tema Bruke tilpasset pedagogisk programvare i skriving og lesing Videreutvikle lesekompetanse (avkoding, leseflyt, leseforståelse og leseinteresse) Se alle punkter under 1.-2.trinn Prøver på egen hånd å lese ukjente ord Leser ord med komplisert konsonantforbindelser og forstår Kunne avkode nonsensord. Leser litt vanskeligere og lengre setninger med flyt, sikkerhet og forståelse Kunne angripe lengre ord under lesing ved å dele opp ord og å bruke fonologisk lesestrategi Korrigerer egne feillesinger spontant Har oversikt over ords morfologiske struktur og kunne bruke denne kunnskapen under lesing Leser enkle ord, setninger og tekster med forståelse Kan finne meningsbærende, sentrale ord i en tekst Kan lese mellom linjene og trekke slutninger Oppfatter den røde tråden i et hendelsesforløp i tekst Leser tegneserier for barn Kan lese en hel bok med mer tekst og færre bilder på egen hånd Kan knytte det som leses til egne erfaringer og kunnskap Kan lese og følge instruksjoner Bli bevisst avsnittsoverskrifter som tekststrukturelt middel Lært om ulik sjanger, å lese til ulike formål. Dikt, sagn, eventyr, myter, legender, brev, avisstoff, barnelitteratur, faktabøker Bli oppmuntret til å bruke biblioteket på fritida ut fra interesseområder. 26

27 TREDJE TRINN 2. BEKYMRING KNYTTET TIL UTVIKLING Se punkt under 2. trinn Bekymring tross systematiske tiltak Liten utvikling av språklig bevissthet og språkutvikling generelt Eleven har vansker med å forstå sammenhengen mellom språk og lesing Viser generelt liten interesse og motivasjon for lesing og skriftspråklig arbeid Forstår lite av tekst som han/hun leser selv Forstår lite av det som blir lest for han/henne tross tilpasning Under kritisk grense på kartleggingsprøver Tegn på mistrivsel generelt Eleven strever med flere av de nevnte punktene på lista over mestringssteg 3. SYSTEMATISK KARTLEGGING Obligatorisk Høst Ordleseprøve OL 124 Minileseprøve Mini SL 2 J.C. Nielsen: Oversatt av M. B Monsrud mfl Bredtvet Kompetansesenter 2008 Cappelen Akademisk Forlag Med Lærerveiledning Vår Obligatorisk leseprøve fra Udir. Individuelt/veiledende IL- Basis. Individuelle prøver Språk 6-16 Arbeidsprøven, ev deler T. Carlstens lese- skriveprøve Lundberg og Herrlins leseutviklingsskjema Oppfølging etter kartlegging og observasjon Observasjoner og resultat av kartlegging drøftes med foresatte i foreldresamtaler. Intern drøfting på team og med leder om kartleggingsresultat for klassetrinnet Veiledning internt om oppfølging Konsultasjon i refleksjonsmøter med PPT i tråd med fastsatt plan Skriftliggjøring av resultat og oppfølging i skolens kvalitetssikringsperm 27

28 TREDJE TRINN 4.TILTAK, EKSEMPLER PÅ ARBEIDSMÅTER. Organisere språkgrupper Språkverksted etter modell fra Bredtvet Kompetansesenter og PPT Arbeide parallelt med form og innhold i ord og uttrykk Bruke tankekart og begrepskart knyttet til ord og begreper som er aktuelle for barna Generelt Tekstskaping og portefølje Skrive- og leseøkter Alene med lærer ved behov Ords betydning vektlegges Systematisk klassemiljøarbeid Bruk av lesekort i samarbeid med heimen Konkrete avtaler med heimen Systematisk klassemiljøarbeid kobles inn i leseundervisningen Stasjonsarbeid Tilpassa oppgaver og aktivitet Bruke mappe/portefølje Aldersblanding dersom mulig Intensive kurs /lese- skriveverksted Helhetslesing, modell ca 8 uker. Lesing til ulike formål Sjangerlære Ordklasser. Minoritetsspråklige elever styrkes spesielt Utvikle ord- og begrepsforståelse Utvikle syntaksforståelse Fokus på formell og funksjonell bokstavopplæring Utvikle leseforståelse Små drypp alene/i mindre gruppe med pedagog i økter /perioder Veiledning og læreplaner i grunnleggende norsk og morsmål fra 2007, KL06 Tiltaksplan Likeverdig opplæring i praksis! Nye læreplaner i grunnleggende norsk og i morsmål fra høsten 2007 Se eget kartleggingsmateriell Se s. 35 og vedlegg 28

29 TREDJE TRINN 5. SAMARBEID Se pkt under 1. og 2. årstrinn Foresatte og skolen Kontaktlærer har utviklingssamtaler med elev og med foresatte om elevens språk, skrive- og leseutvikling Skolen og eksterne samarbeidspartnere Skolen arrangerer temamøter for foreldre PPt og bibliotek medspiller på temamøter om innholdet Eks : Lesing til ulike formål (sjekkliste) Skole, ppt og helsestasjonen/andre Avtalte tider for samarbeid Møter i ledergruppa i kommunen med fokus på felles satsing i tråd med rettigheter, nasjonale og kommunale føringer og vedtak Deltakelse i nettverk og tverrfaglig team 6. KRAV TIL KOMPETANSE KOMPETANSEUTVIKLING Rektors ansvar Lærere oppfyller formelle krav til utdanning Avsatt tid i personalet med jevnlig fokus på elevenes språk, skrive- og leseutvikling og læringsstrategienes betydning Rektor sørger for at nytilsatte er gjort kjent med forpliktelser og målsettinger i strategiplanen Observasjoner/kartlegging i skolen drøftes og tiltak konkretiseres og ansvarliggjøres Barns språk, skrive- og leseutvikling settes i sammenheng med konkrete tiltak og evaluering av disse Rektor tematiserer barns begreps- og språkutvikling i kommunens ledergruppe Kontaktlærere og ledere deltar på kommunale og regionale kurs og fagsamlinger Minoritetsspråklige elever Ledergruppa for barnehager og skoler skal legge til rette for vedlikehold og utvikling av tiltak i tråd med kommunale og sentrale føringer opp mot målgruppa barn og foreldre PPT inviteres i ledergruppa for skole og barnehage i kommunen når fokus rettes på systemarbeid med utgangspunkt i bla strategiplanen og forebyggende arbeid innen fagområdet Se prosjektbeskrivelser, læreplaner og Strategiplaner Viser til s. 35 og vedlegg 29

30 FJERDE TRINN 1. IDEELLE MESTRINGSSTEG Videreutvikle språklig bevissthet og språkkunnskaper Se alle punkter under 1-3. trinn Disse følges opp i takt med den enkelte elevs utvikling for å nå mål som er beskrevet Mestrer fonemaddisjon Mestrer fonembytte Kunne bruke hemmelig språk Være sikker på konsonanter, vokaler, diftonger, stavelsesdeling Kunne forklare hva en setning er ut fra konvensjonell syntaksoppbygging Utvikle kunnskap til ordklasser og deres funksjon Gjenkjenne og samtale om språklige og estetiske virkemidler i sammensatte tekster Beskrive språk og språkbruk og likheter og forskjeller på et utvalg av norske dialekter, og forstå noe svensk og dansk tale Samtalekompetanse og muntlig deltakelse Kunne praktisere regler for gruppesamtale Gi uttrykk for egne tanker og opplevelser knyttet til litteratur, teater, filmer, dataspill og TV program Samtale om utvalg av litteratur på nynorsk, samisk og fra andre kulturer Kunne stille relevante spørsmål til tekster Kunne framføre egne tekster for medelever Oppsummere en tekst, forutsi hva som kommer Kunne vurdere egen innsats i forhold til læringsmål Bruke portefølje i elevsamtaler og foreldrekonferanser Kunne bruke læringsstrategier Videreutvikle punkt fra 1.-3.tr. (Læresamtalen, Fri assosiasjon strukturerte tankekart, styrkenotat, matteskjema og begrepskart) Bli bevisst fotnoter som tekststrukturelt virkemiddel Lære spoletekst og bruke verktøyet tverrfaglig Lære å bruke FoSS Fotnote 30

31 FJERDE TRINN Videreutvikle skrivekompetanse Se pkt under trinn Skrive en tekst med struktur: Overskrift, begynnelse, handling, avslutning Kunne variere språket i skriftlig arbeid - ordforråd og setningskonstruksjon Kunne lage tre variasjoner av en setning Utvikle prosessorientert skriving Lære å vurdere og sammenligne egne og andres tekster Få erfaring med å skrive saksprosa knyttet til tverrfaglige emner Lage egne fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde Kunne gjennomføre et selvstendig skrivearbeid Ha etablert sammenhengende skrift Jobbe med rettskriving ut fra individuelle behov som skriving av ikke-lydrette ord og skj/sj,- og kj-lyd Kunne bruke ordlist. Se pkt under 1.-3.trinn om Ikt Kunne bruke data i skrive- og leseprosesser Innhente fagstoff om tema Bruke tilpasset pedagogisk programvare i skriving og lesing Kunne bruke data selvstendig i en del skolearbeid. Videreutvikle lesekompetanse Se pkt under trinn. Leser ord som ikke er lydrett stavet Mestre mer komplisert ordlesing ved bruk av fonologisk strategi Kan lese de fleste vanlige ord raskt, direkte og uten lydering som f.eks. de 100 mest vanlige/ høyfrekvente orda Leser bøker på mer enn 100 sider og med mye tekst Leser for andre Kan flere boktitler og forfattere. Begrunne egne litteraturvalg. Kan tegne et hendelseskart over innholdet i en fortellende tekst Kan søke fakta i ulike kilder Overvåker egen lesing Rekker å lese tv-teksting Leser og forstår tekst i aviser Forteller og kommenterer det som står i avisen. Utvikler kritisk og reflekterende lesing Kan lese engasjert i lengre økter Gis anledning til å ta initiativ til leseaktiviteter i klassen Leser for å lære med variasjon i lesestrategier Er bevisst fotnoter som tekststrukturelt virkemiddel Forstår at ord kan vise til hovedord i tekst. Bruker daglige leseøkter ( lesekvart/lesesiesta). Er fortrolig med bruk av bibliotek 31

32 FJERDE TRINN 2. BEKYMRING KNYTTET TIL UTVIKLING Kartlegging og observasjon viser liten eller ingen framgang tross systematiske tilpasninger og tiltak (se under tidligere trinn) Bekymring knyttet til bevissthet om språkets form og innhold Lite variasjon i lesestrategi Forstår lite av det han/hun leser og formålet med lesingen Under kritisk grense på sentrale kartleggingsprøver Liten eller ingen interesse for å lese og/eller bli lest for Liten eller ingen motivasjon når det gjelder faglig arbeid med tekster, lese- og skriveoppgaver. Generell mistrivsel 3. SYSTEMATISK KARTLEGGING Obligatorisk Carlstens lese- og skriveprøve, høst og vår (revidert) Ordkjedetesten høst og vår Individuelt ved behov Arbeidsprøven Språk 6-16 Setningsleseprøve, SL 60 Veiledende gjennom skoleåret Lundberg og Herrlin: God leseutvikling med skjema for å vurdere elevens leseutvikling Cappelen Akademisk Forlag Oppfølging etter kartlegging og observasjon Observasjoner og resultat av kartlegging drøftes med foresatte og elev Intern drøfting på team og med tiltaksteamleder / rektor om kartleggingsresultat for klassetrinnet Veiledning internt om oppfølging Konsultasjon i refleksjonsmøter med PPT i tråd med fastsatt plan Skriftliggjøring av resultat og oppfølging i skolens kvalitetssikringsperm 32

33 FJERDE TRINN 4. TILTAK, EKSEMPLER PÅ ARBEIDSMÅTER Se eksempler under trinn. Differensierte og fleksible språkgrupper i perioder aldersblanding og/eller på tvers av basisgrupper Språkverksted etter modell fra Bredtvet Kompetansesenter og PPT Arbeide parallelt med form og innhold i ord og uttrykk for å bli ordmester Bruke tankekart og begrepskart knyttet til ord og begreper som er aktuelle for barna Økter ca 30 minutter i lita gruppe med lærer Måle effekt før og etter Intensive kurs/lese- skriveverksted Helhetslesing etter modell ca 8 uker. Lesing til ulike formål Lesestrategier Generelt om tekstarbeid Tekstskaping ved bruk av portefølje i skriveprosess Fokus på lesingens formål og lesestrategiene Fokus på vokabular og forståelse Bruk av lesekort i samarbeid med heimen ang mengdelesing Tilpassa lesetekster på tvers av fag/emner ved behov. Systematisk klassemiljøarbeid kobles inn i leseundervisningen Minoritetsspråklige elever Utvikle ord- og begrepsforståelse Utvikle syntaksforståelse Fokus på formell og funksjonell bokstavopplæring Utvikle leseforståelse Små drypp alene/i mindre gruppe med pedagog i økter/perioder Veiledning og læreplaner i grunnleggende norsk og morsmål fra KL06 Tiltaksplan Likeverdig opplæring i praksis! Se eget kartleggingsmateriell S. 35 og vedlegg. 33

34 FJERDE TRINN 5. SAMARBEID Se pkt under tidligere årstrinn Foresatte og skolen Kontaktlærer har utviklingssamtaler med elev og med foresatte om elevens språk, skrive- og leseutvikling. Skolen og eksterne samarbeidspartnere Skolen arrangerer temamøter for foreldre PPt og bibliotek medspiller på temamøter om innholdet Aktuelle tema: Lesestrategier og Den andre leseopplæringa Variasjon i tekstutvalg på trinnet. Prosessorientert skriving og bruk av mappe/portefølje Nyere barnelitteratur Skole, ppt, helsestasjonen/andre Avtalte tider for samarbeid Møter i ledergruppa i kommunen med fokus på felles satsing i tråd med rettigheter, nasjonale og kommunale føringer og vedtak Deltakelse i nettverk og tverrfaglig team 6. KRAV TIL KOMPETANSE KOMPETANSEUTVIKLING Rektors ansvar Lærere oppfyller formelle krav til utdanning Avsatt tid i personalet med jevnlig fokus på elevenes språk, skriveog leseutvikling og læringsstrategienes betydning Rektor sørger for at nytilsatte er gjort kjent med forpliktelser og målsettinger i strategiplanen Observasjoner/kartlegging i skolen drøftes og tiltak konkretiseres og ansvarliggjøres Barns språk, skrive- og leseutvikling settes i sammenheng med konkrete tiltak og evaluering av disse Rektor tematiserer barn og unges begreps- og språkutvikling i kommunens ledergruppe Kontaktlærere og ledere deltar på kommunale og regionale kurs og fagsamlinger Minoritetsspråklige elever Ledergruppa for barnehager og skoler skal legge til rette for vedlikehold og utvikling av tiltak i tråd med kommunale og sentrale føringer opp mot målgruppa barn og foreldre PPT inviteres i ledergruppa for skole og barnehage i kommunen når fokus rettes på systemarbeid med utgangspunkt i bla strategiplanen og forebyggende arbeid innen fagområdet Se prosjektbeskrivelser, læreplaner og Strategiplaner Viser til s. 35 og vedlegg 34

35 MINORITETSSPRÅKLIGE OG TOSPRÅKLIGE BARN/ELEVER Gjeldende lover, rettigheter, planer Opplæringsloven Rettigheter knyttet til behov Rammeplan, barnehagen Kunnskapsløftet KL06 Statlige føringer i stortingsmeldinger Helsestasjonens retningslinjer Nedfelte kommunale føringer Kommunale ansvarsområder Barnehagesektor Enhetsleder Anne Risvik, Grunnskolesektor Enhetsleder Odd Erik Røstad Ørland helsestasjon/familiesenter Ørland Enhetsleder Siri Skaanes Bjugn Ørland PPT Jim Godø, leder Tiltak Følge opp rettigheter og nedfelte planer følge prosedyrer ved overganger Gjennomføre samarbeidsmøter mellom enheter og med foresatte Følge opp utviklingsarbeid i kommunen over i daglig drift Strategiplan Likeverdig opplæring i praksis Plan, grunnleggende norsk Plan, morsmålsopplæring Kartleggingsverktøy Samtaleskjema : Se vedlegg Nettverksbygging Foreldresamarbeid Skjema for foreldresamtaler i barnehage og skole Følge opp innhold i rammeplan og læreplaner Kartlegging og oppfølging Metoder knyttet til innhold i læreplaner 35