Borghild Børresen. FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Borghild Børresen. FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger"

Transkript

1 Borghild Børresen FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger

2 Språklig bevissthet Våre hovedområder 1. Lytte leker 2. Regler og rim 3. Setninger og ord 4. Stavelser 5. Framlyd 6. Fonemer FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger

3 Språklig bevissthet Lytte leker skjerper barnas oppmerksomhet overfor lyd i sin alminnelighet. Lytte leker Lytte leker styrker barnets Konsentrasjonsevne. FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger

4 Språklig bevissthet Øver opp fonologisk bevissthet Fonologisk bevissthet = evnen til å oppfatte ords lydmessige struktur Regler og rim Eks. Innholdssiden lue jakke stue Formsiden - lue jakke - stue Første tegn på fonologisk bevissthet er evnen til å oppfatte rim Barn som oppfatter at ord rimer,klarer å skille ut siste del av et ord fra ordets begynnelse. FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger

5 Språklig bevissthet ORD Setninger Ordbegrepet er vanskelig Vi leker med ord. for førskolebarnet. De ser Vi setter ord på ordet som en helhet sammen til en sirkel. Hvor Ord og setninger. begynner og slutter setninger Barnet retter sin en sirkel? ( M.Torneus 1986) oppmerksomhet For barnet er ofte ordet mot nye sider av en del av tingen. ( Vygotsky) språket som er viktig for lese opplæringen FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger

6 Språklig bevissthet Stavelser er neste skritt på oppdagelsen av det vi sier kan deles opp i mindre enheter. Stavelser Stavelser kan klappes - hvor mange stavelser er det i navnet ditt? Eks. Line Li - ne FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger

7 Språklig bevissthet Lytte ut første lyd i et ord. Framlyd Ole Ali Fatima Kari Hvilken lyd hører du først i navnet ditt? FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger

8 Språklig bevissthet Fonemene er lydene i et ord. Fonemer Manglende evne til å oppfatte fonemene kan et hinder for god leseutvikling. Hvilket ord blir det: S-O-L -----E-P-L-E? FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger

9

10 Stavanger kommune deltar i Språkløftet ,ett av tiltakene i Kunnskapsdepartementets strategiplan for Likeverdig opplæring i praksis! Strategiplan for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning Tiltak : Språkløftet. Oppfølging av barn på grunnlag av språkkartlegging på helsestasjonen. Bidra til å fremme gode språk og sosiale ferdigheter blant minoritetsspråklige barn i førskolealder (NAFO) Sentrale mål: å fremme god språkutvikling med særlig fokus på tidlig innsats i enkeltbarns språkstimulering bedre sosial kompetanse hos barn i barnehage- og skolealder gi foresatte (mødre) muligheter for opplæring i norsk å sikre god overgang fra barnehage til skole De 12 kommunene med høyest andel minoritetsspråklige ble invitert, 9 av kommunene er med i prosjektet.

11 Deltakere i Stavanger er: Storhaug skole og Kvernevik skole Emmaus, St. Johannes - og Kvernevik barnehage

12 Deltakere : - i skolene: alle elevene på 1. og 2. trinn er deltakere i hele prosjektperioden (ca. 200 hvert år) - i barnehagene: alle 4-6 åringene

13 Vi jobber med Jørgen Frosts materiale som bygger på språklig bevissthet med følgende hovedpunkter: 1. Lytteleker 2. Regler og rim 3. Setninger og ord 4. Stavelser 5. Framlyd 6. Fonemer Alle barn får 20 sammenhengende minutter hver dag med utgangspunkt i dette materialet.

14 Prosjektledelsen har valgt å ikke plukke ut enkelte barn etter resultatene etter Språk 4- kartleggingen på helsestasjonen av følgende grunner: - alle barn har nytte og glede av ekstra stimuli innenfor områden språk og sosial kompetanse - de barna som trenger stimuleringen mest, får mer ut av den dersom gruppen oppleves som en helhet - språk og sosial kompetanse læres best i fellesskap med andre

15 Prosjektgruppen Barna som er født i 2003 kalles Prosjektgruppen i vårt prosjekt. De skal følges hele veien fra 4 til 8 år. I tillegg observeres og kartlegges alle barna de to siste årene i barnehagen og på 2. trinn i skolen hvert år. Barna i disse gruppene brukes som sammenligningsgrunnlag for prosjektgruppen og for å kartlegge eventuelle endringer som følge av prosjektet.

16 Observasjons og kartleggingsmateriell Barnehagen: TRAS ( Tidlig registrering av språk) Alle med ( Sosial kompetanse) De` er ham`ses (Observasjon av minoritets - språklige barns språkopplæring) Skolen: Språk 6-16 Kartleggingsmateriell i grunnleggende norsk for språklige minoriteter Spørreskjema til alle ansatte og foreldre

17 RESULTATER 2009 Barnehagen Hovedfokus i språklig bevissthet De minoritetsspråklige barna i Prosjektgruppen har hatt klar bedring på de tre områdene de strevde mest med i språkforståelse - språklig bevissthet - setningsproduksjon I 2008 var det størst kjønnsforskjeller i den minoritetsspråklige gruppen på områdene - språkforståelse og - setningsproduksjon Denne forskjellen er mindre i 2009, noe som betyr at guttene spesielt ser ut til å ha hatt effekt av Språkløftet.

18 Alle grupper barn har bedre mestring på områdene: språklig bevissthet og språkforståelse i 2009 sammenlignet med Også på området setningsproduksjon har barna med generelt svak skåre i TRAS og de minoritetsspråklige fått bedre gjennomsnittsskåre.

19 Skolens Screening test Språk Setningsminne 2.Ordspenn 3.Begreper 4.Fonologisk bevissthet 5.Grammatikk Minoritetsspråklige elever og elever med skåre under normalområdet har tydelig bedret resultatene på delprøvene: begreper, fonologisk bevissthet og grammatikk fra

20 De minoritetsspråklige elevene I 2009 ligger 50% av de minoritetsspråklige elevene under normalområdet mot 65% i 2008 Fra 2008 til 2009 har gjennomsnittet på delprøvene i Språk 6-16 blitt høyere. Delprøvene begreper og grammatikk viste best resultater, med noe mindre forskjell på fonologisk bevissthet.

21 Kjønnsforskjeller hos de minoritetsspråklige elevene Det er fortsatt store kjønnsforskjeller mellom resultatene hos de minoritetsspråklige jentene og de minoritetsspråklige guttene, men forskjellene har blitt mindre.

22 Oppsummering Språkløftet har hatt god effekt både hos Prosjektgruppen og hos elevene i kontrollgruppen i skolen. Spesielt har området språklig/fonologisk bevissthet fått bedre skårer både hos barnehage barna og skole elevene. Dette området var vårt hovedfokus i tiltakene i I tillegg ser en også framgang på områdene språkforståelse/ begreper og setningsproduksjon spesielt hos gruppen minoritetsspråklige barn/elever og de barna/elevene med svak skåre på kartleggingene.

23 Tiltak og mål for 2010 I 2010 vil hovedfokus ligge på sosial bruk av språket. I prosjektperioden har oppbyggingen vært som følger: 2008: Formsiden av språket 2009: Innholdssiden av språket 2010: Bruk av språket I 2010 er det planlagt følgende kompetanseheving: - metodisk høytlesing v. Lesesenteret i samarbeid med Stavanger bibliotek - Snakkepakkekurs - tilpasset veiledning ut fra behov

24

25 Stavanger kommune deltar i Språkløftet ,ett av tiltakene i Kunnskapsdepartementets strategiplan for Likeverdig opplæring i praksis! Strategiplan for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning Tiltak : Språkløftet. Oppfølging av barn på grunnlag av språkkartlegging på helsestasjonen. Bidra til å fremme gode språk og sosiale ferdigheter blant minoritetsspråklige barn i førskolealder (NAFO) Sentrale mål: å fremme god språkutvikling med særlig fokus på tidlig innsats i enkeltbarns språkstimulering bedre sosial kompetanse hos barn i barnehage- og skolealder gi foresatte (mødre) muligheter for opplæring i norsk å sikre god overgang fra barnehage til skole De 12 kommunene med høyest andel minoritetsspråklige ble invitert, 9 av kommunene er med i prosjektet.

26 Deltakere i Stavanger er: Storhaug skole og Kvernevik skole Emmaus, St. Johannes - og Kvernevik barnehage

27 Deltakere : - i skolene: alle elevene på 1. og 2. trinn er deltakere i hele prosjektperioden (ca. 200 hvert år) - i barnehagene: alle 4-6 åringene

28 Vi jobber med Jørgen Frosts materiale som bygger på språklig bevissthet med følgende hovedpunkter: 1. Lytteleker 2. Regler og rim 3. Setninger og ord 4. Stavelser 5. Framlyd 6. Fonemer Alle barn får 20 sammenhengende minutter hver dag med utgangspunkt i dette materialet.

29 Prosjektledelsen har valgt å ikke plukke ut enkelte barn etter resultatene etter Språk 4- kartleggingen på helsestasjonen av følgende grunner: - alle barn har nytte og glede av ekstra stimuli innenfor områden språk og sosial kompetanse - de barna som trenger stimuleringen mest, får mer ut av den dersom gruppen oppleves som en helhet - språk og sosial kompetanse læres best i fellesskap med andre

30 Prosjektgruppen Barna som er født i 2003 kalles Prosjektgruppen i vårt prosjekt. De skal følges hele veien fra 4 til 8 år. I tillegg observeres og kartlegges alle barna de to siste årene i barnehagen og på 2. trinn i skolen hvert år. Barna i disse gruppene brukes som sammenligningsgrunnlag for prosjektgruppen og for å kartlegge eventuelle endringer som følge av prosjektet.

31 Observasjons og kartleggingsmateriell Barnehagen: TRAS ( Tidlig registrering av språk) Alle med ( Sosial kompetanse) De` er ham`ses (Observasjon av minoritets - språklige barns språkopplæring) Skolen: Språk 6-16 Kartleggingsmateriell i grunnleggende norsk for språklige minoriteter Spørreskjema til alle ansatte og foreldre

32 RESULTATER 2009 Barnehagen Hovedfokus i språklig bevissthet De minoritetsspråklige barna i Prosjektgruppen har hatt klar bedring på de tre områdene de strevde mest med i språkforståelse - språklig bevissthet - setningsproduksjon I 2008 var det størst kjønnsforskjeller i den minoritetsspråklige gruppen på områdene - språkforståelse og - setningsproduksjon Denne forskjellen er mindre i 2009, noe som betyr at guttene spesielt ser ut til å ha hatt effekt av Språkløftet.

33 Alle grupper barn har bedre mestring på områdene: språklig bevissthet og språkforståelse i 2009 sammenlignet med Også på området setningsproduksjon har barna med generelt svak skåre i TRAS og de minoritetsspråklige fått bedre gjennomsnittsskåre.

34 Skolens Screening test Språk Setningsminne 2.Ordspenn 3.Begreper 4.Fonologisk bevissthet 5.Grammatikk Minoritetsspråklige elever og elever med skåre under normalområdet har tydelig bedret resultatene på delprøvene: begreper, fonologisk bevissthet og grammatikk fra

35 De minoritetsspråklige elevene I 2009 ligger 50% av de minoritetsspråklige elevene under normalområdet mot 65% i 2008 Fra 2008 til 2009 har gjennomsnittet på delprøvene i Språk 6-16 blitt høyere. Delprøvene begreper og grammatikk viste best resultater, med noe mindre forskjell på fonologisk bevissthet.

36 Kjønnsforskjeller hos de minoritetsspråklige elevene Det er fortsatt store kjønnsforskjeller mellom resultatene hos de minoritetsspråklige jentene og de minoritetsspråklige guttene, men forskjellene har blitt mindre.

37 Oppsummering Språkløftet har hatt god effekt både hos Prosjektgruppen og hos elevene i kontrollgruppen i skolen. Spesielt har området språklig/fonologisk bevissthet fått bedre skårer både hos barnehage barna og skole elevene. Dette området var vårt hovedfokus i tiltakene i I tillegg ser en også framgang på områdene språkforståelse/ begreper og setningsproduksjon spesielt hos gruppen minoritetsspråklige barn/elever og de barna/elevene med svak skåre på kartleggingene.

38 Tiltak og mål for 2010 I 2010 vil hovedfokus ligge på sosial bruk av språket. I prosjektperioden har oppbyggingen vært som følger: 2008: Formsiden av språket 2009: Innholdssiden av språket 2010: Bruk av språket I 2010 er det planlagt følgende kompetanseheving: - metodisk høytlesing v. Lesesenteret i samarbeid med Stavanger bibliotek - Snakkepakkekurs - tilpasset veiledning ut fra behov

39

40 Stavanger kommune deltar i Språkløftet ,ett av tiltakene i Kunnskapsdepartementets strategiplan for Likeverdig opplæring i praksis! Strategiplan for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning Tiltak : Språkløftet. Oppfølging av barn på grunnlag av språkkartlegging på helsestasjonen. Bidra til å fremme gode språk og sosiale ferdigheter blant minoritetsspråklige barn i førskolealder (NAFO) Sentrale mål: å fremme god språkutvikling med særlig fokus på tidlig innsats i enkeltbarns språkstimulering bedre sosial kompetanse hos barn i barnehage- og skolealder gi foresatte (mødre) muligheter for opplæring i norsk å sikre god overgang fra barnehage til skole De 12 kommunene med høyest andel minoritetsspråklige ble invitert, 9 av kommunene er med i prosjektet.

41 Deltakere i Stavanger er: Storhaug skole og Kvernevik skole Emmaus, St. Johannes - og Kvernevik barnehage

42 Deltakere : - i skolene: alle elevene på 1. og 2. trinn er deltakere i hele prosjektperioden (ca. 200 hvert år) - i barnehagene: alle 4-6 åringene

43 Vi jobber med Jørgen Frosts materiale som bygger på språklig bevissthet med følgende hovedpunkter: 1. Lytteleker 2. Regler og rim 3. Setninger og ord 4. Stavelser 5. Framlyd 6. Fonemer Alle barn får 20 sammenhengende minutter hver dag med utgangspunkt i dette materialet.

44 Prosjektledelsen har valgt å ikke plukke ut enkelte barn etter resultatene etter Språk 4- kartleggingen på helsestasjonen av følgende grunner: - alle barn har nytte og glede av ekstra stimuli innenfor områden språk og sosial kompetanse - de barna som trenger stimuleringen mest, får mer ut av den dersom gruppen oppleves som en helhet - språk og sosial kompetanse læres best i fellesskap med andre

45 Prosjektgruppen Barna som er født i 2003 kalles Prosjektgruppen i vårt prosjekt. De skal følges hele veien fra 4 til 8 år. I tillegg observeres og kartlegges alle barna de to siste årene i barnehagen og på 2. trinn i skolen hvert år. Barna i disse gruppene brukes som sammenligningsgrunnlag for prosjektgruppen og for å kartlegge eventuelle endringer som følge av prosjektet.

46 Observasjons og kartleggingsmateriell Barnehagen: TRAS ( Tidlig registrering av språk) Alle med ( Sosial kompetanse) De` er ham`ses (Observasjon av minoritets - språklige barns språkopplæring) Skolen: Språk 6-16 Kartleggingsmateriell i grunnleggende norsk for språklige minoriteter Spørreskjema til alle ansatte og foreldre

47 RESULTATER 2009 Barnehagen Hovedfokus i språklig bevissthet De minoritetsspråklige barna i Prosjektgruppen har hatt klar bedring på de tre områdene de strevde mest med i språkforståelse - språklig bevissthet - setningsproduksjon I 2008 var det størst kjønnsforskjeller i den minoritetsspråklige gruppen på områdene - språkforståelse og - setningsproduksjon Denne forskjellen er mindre i 2009, noe som betyr at guttene spesielt ser ut til å ha hatt effekt av Språkløftet.

48 Alle grupper barn har bedre mestring på områdene: språklig bevissthet og språkforståelse i 2009 sammenlignet med Også på området setningsproduksjon har barna med generelt svak skåre i TRAS og de minoritetsspråklige fått bedre gjennomsnittsskåre.

49 Skolens Screening test Språk Setningsminne 2.Ordspenn 3.Begreper 4.Fonologisk bevissthet 5.Grammatikk Minoritetsspråklige elever og elever med skåre under normalområdet har tydelig bedret resultatene på delprøvene: begreper, fonologisk bevissthet og grammatikk fra

50 De minoritetsspråklige elevene I 2009 ligger 50% av de minoritetsspråklige elevene under normalområdet mot 65% i 2008 Fra 2008 til 2009 har gjennomsnittet på delprøvene i Språk 6-16 blitt høyere. Delprøvene begreper og grammatikk viste best resultater, med noe mindre forskjell på fonologisk bevissthet.

51 Kjønnsforskjeller hos de minoritetsspråklige elevene Det er fortsatt store kjønnsforskjeller mellom resultatene hos de minoritetsspråklige jentene og de minoritetsspråklige guttene, men forskjellene har blitt mindre.

52 Oppsummering Språkløftet har hatt god effekt både hos Prosjektgruppen og hos elevene i kontrollgruppen i skolen. Spesielt har området språklig/fonologisk bevissthet fått bedre skårer både hos barnehage barna og skole elevene. Dette området var vårt hovedfokus i tiltakene i I tillegg ser en også framgang på områdene språkforståelse/ begreper og setningsproduksjon spesielt hos gruppen minoritetsspråklige barn/elever og de barna/elevene med svak skåre på kartleggingene.

53 Tiltak og mål for 2010 I 2010 vil hovedfokus ligge på sosial bruk av språket. I prosjektperioden har oppbyggingen vært som følger: 2008: Formsiden av språket 2009: Innholdssiden av språket 2010: Bruk av språket I 2010 er det planlagt følgende kompetanseheving: - metodisk høytlesing v. Lesesenteret i samarbeid med Stavanger bibliotek - Snakkepakkekurs - tilpasset veiledning ut fra behov

54 Hva trenger treet for å få et frodig og flott bladverk og store, søte frukter?

55 tale, skrift, det vi hører og ser forståelsen ønske om å kommunisere minne resonnering grunnlaget for språk, de underliggende ferdighetene evne til å stimulering motivasjon oppfatte systemer å være i et språkmiljø

56 innhold form bruk begreper språkets betydning lek lese og skrive FRA HANDLING TIL ORD et Språkløftet-prosjekt

57 innhold form bruk innhold form bruk FRA HANDLING TIL ORD et Språkløftet-prosjekt

58 begreper Begrep = ord med innhold det ordet betyr idé erfaringer Ord = merkelapp symbol FRA HANDLING TIL ORD et Språkløfte-prosjekt

59

60 Begrep Å kunne et begrep betyr at en har lært seg et ord og kan bruke det på riktig måte. Et begrep har et: Forståelsesinnhold Følelsesinnhold Kulturelt innhold Begrepenes innhold forandres når en får nye erfaringer. FRA HANDLING TIL ORD et Språkløfte prosjekt

61 Hvilke begreper lærer vi? begreper behov hverdagen interesser forventninger kultur mulighet samtale fortelle lytte erfaringer allsidig FRA HANDLING TIL ORD et Språkløftet-prosjekt

62 begreper For å bruke et ord må vi vite noe om innhold hva det betyr (begrepet) hvordan det uttales hvordan det bøyes hvordan det brukes form bruk erfaringer FRA HANDLING TIL ORD et Språkløftet-prosjekt

63 erfaring med muntlig språk erfaring med skrift lek med språket lek med ord lek med lyder rim, rytme tegne pusle, sette sammen fortelle historie FØR LESING lese og skrive FRA HANDLING TIL ORD et Språkløftet-prosjekt = språklig bevissthet

64 FØR SKRIVING erfaring med muntlig språk erfaring med skrift lek med språket lek med ord lek med lyder rim, rytme tegne pusle, sette sammen fortelle historie lese og skrive FRA HANDLING TIL ORD et Språkløftet-prosjekt = språklig bevissthet

65 hva kreves i leken? hvem får være med i leken og hvorfor? hva kan skje med barn som blir stengt ute fra leken? hva kan vi gjøre for å gi barnet lekekompetanse? lek FRA HANDLING TIL ORD et Språkløftet-prosjekt

66 BARNETS KAPITAL språkets betydning Barnets kulturelle kapital for eksempel å lære norsk Barnets sosiale kapital for eksempel å ha en venn Barnets økonomiske kapital for eksempel en attraktiv leke FRA HANDLING TIL ORD et Språkløftet-prosjekt

67 Barnehage:

68 Skole:

FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet i Stavanger

FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet i Stavanger FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet i Stavanger 20 minutter systematisk språkstimulering hver dag gir minoritetsspråklige og språklig svake barn og elever flere ord og bedre grunnlag for å lære å lese. En

Detaljer

Pia Paulsrud Stab for barnehage

Pia Paulsrud Stab for barnehage Pia Paulsrud Stab for barnehage Mål for dagen: Kjennskap til veilederen Språk i barnehagen. Inspirasjon til å bruke og anbefale veilederen. Bakgrunn for veilederen St. meld 41 (2009) - tilbud om språkkartlegging

Detaljer

Oversikt. Hvor og hvordan foregår språkkartlegging i Norge? Norske erfaringer med språkvurderinger av barn: status og fremtidige utfordringer

Oversikt. Hvor og hvordan foregår språkkartlegging i Norge? Norske erfaringer med språkvurderinger av barn: status og fremtidige utfordringer Norske erfaringer med språkvurderinger av barn: status og fremtidige utfordringer Kristian E. Kristoffersen og Hanne Gram Simonsen Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo Jubilæumskonferencen

Detaljer

IMPLEMENTERINGSPLAN SPRÅKLØYPER 2017 BUGØYNES BARNEHAGE

IMPLEMENTERINGSPLAN SPRÅKLØYPER 2017 BUGØYNES BARNEHAGE IMPLEMENTERINGSPLAN SPRÅKLØYPER 2017 BUGØYNES BARNEHAGE «Først i rekka» Heve kvaliteten i arbeid med språk, lesing og skriving. INNLEDNING: Språkløyper er en nasjonal strategi og et helhetlig løft som

Detaljer

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen.

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Den gode lese- og skriveopplæringen *er avhengig av lærerens kompetanse. *kan forebygge lese- og skrivevansker. *skal kunne fange

Detaljer

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE Språkstimulering er en av de viktigste oppgavene for barnehagen. Vi i KLEM barnehage har derfor utarbeidet denne planen som et verktøy i vårt arbeid med å sikre et godt språkstimulerende

Detaljer

Andre måter å oppdage og avdekke språkvansker

Andre måter å oppdage og avdekke språkvansker Andre måter å oppdage og avdekke språkvansker I tillegg til samtale med foresatte og observasjoner av hvordan barnet forstår og bruker språket i hverdagen, finnes det noen verktøy som du kan bruke for

Detaljer

Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08

Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08 Oslo kommune Bydel Stovner Barnehageenheten Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08 Ved/ Vera Andresen Styrer Nedre Fossum Gård barnehage Susan Lyden,

Detaljer

STRATEGI FOR SPRÅK, LESING OG SKRIVING

STRATEGI FOR SPRÅK, LESING OG SKRIVING STRATEGI FOR SPRÅK, LESING OG SKRIVING Malvik kommune, 12.12.2016 Å gi tilgang til språket Det er lett å ta noe for gitt Du tenker kanskje ikke alltid over det, men språk betyr mye Språk kan være begynnelsen

Detaljer

Hvordan bruke Språkløyper som redskap for kollektiv læring?

Hvordan bruke Språkløyper som redskap for kollektiv læring? Hvordan bruke Språkløyper som redskap for kollektiv læring? Rammeplankonferanse 18. oktober 2017 Iris Hansson Myran og Heidi Sandø, Skrivesenteret Se filmen: Den viktige tilgangen til språket som ligger

Detaljer

Morsmålsbaserte kartleggingsverktøy

Morsmålsbaserte kartleggingsverktøy Morsmålsbaserte kartleggingsverktøy Noen utfordringer og erfaringer Manglende læringsutbytte Behov for språkpedagogisk støtte? Rett til særskilt tilrettelagt undervisning 5-1? Minoritetsbarn er over/underrepresentert

Detaljer

HOLE KOMMUNE presenterer. SpråkPROSJEKT

HOLE KOMMUNE presenterer. SpråkPROSJEKT HOLE KOMMUNE presenterer SpråkPROSJEKT 2013-2015 2 PROSJEKT beskrivelse TEMA: SPRÅK JFR. LOKAL RAMMEPLAN FOR HOLEBARNEHAGENE Gjennom systematisk tilrettelegging og tidlig stimulering har Holebarnehagene

Detaljer

SPRÅKMILJØ - kartlegging i barnehagen

SPRÅKMILJØ - kartlegging i barnehagen SPRÅKMILJØ - kartlegging i barnehagen Revidert utgave høsten 2013 Bakgrunn For at barn skal utvikle språk trenger de å være i gode språkmiljøer. Forskning viser at ordforråd og begrepsforståelse er sentralt

Detaljer

Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen

Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen 11.-12- april Halden Hanne Haugli Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring Historikk Kartlegging av flerspråklige elever: skolefaglige ferdigheter,

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 1. årstrinn

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 1. årstrinn Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 1. årstrinn Lærere: Selma Hartsuijker, Rovena Vasquez, Monika Szabo, Ingvil Sivertsen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff

Detaljer

Tras i barnehagen og LeseLos i skolen

Tras i barnehagen og LeseLos i skolen Tras i barnehagen og LeseLos i skolen sett med en pedagogs øyne PEDAGOGER SOM ARBEIDER MED 4 8 ÅRINGER Samling 30. og 31. august 2012 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole PEDAGOGER SOM ARBEIDER

Detaljer

Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger

Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger Språkets har stor betydning for likeverdig deltakelse i samfunnet: -for å bli gode samfunnsborgere som kan bidra til fellesskapets

Detaljer

Skjema for egenvurdering

Skjema for egenvurdering Skjema for egenvurdering barnehagens arbeid med språk og språkmiljø I denne delen skal du vurdere påstander om nåværende praksis i barnehagen opp mot slik du mener det bør være. Du skal altså ikke bare

Detaljer

TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING

TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING TILTAKSPLAN FOR BARNEHAGENE I MIDT TROMS 2012-2016 Region Midt-Troms 12.04.2012 Språk Hovedområde Kjennetegn Tiltak Hvilke tiltak velger barnehagen for dette innsatsområdet?

Detaljer

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 1.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 1.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 1.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG Hovedområder 1. trinn Positiv holdning til bøker og bokstaver Språklig kompetanse, bevissthet Elevene Fonologisk bevisshet.

Detaljer

PROSJEKTPLAN. Forskning viser at barnehagebarn med godt språkmiljø har bedre forutsetninger ved skolestart enn barn uten et godt barnehagetilbud.

PROSJEKTPLAN. Forskning viser at barnehagebarn med godt språkmiljø har bedre forutsetninger ved skolestart enn barn uten et godt barnehagetilbud. PROSJEKTPLAN. Fase: Hovedprosjekt. Navn: 1. MÅL OG RAMMER. 1.1. Bakgrunn. Selve bakgrunnen for prosjektet bunner i Statlige føringer. I Stortings melding nr 16, 23 og 41. Der de legger vekt på hvor viktig

Detaljer

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG 2. trinn, side 1 Positiv holdning til bøker, bokstaver og lesing Foreldrene tas aktivt med i arbeidet og får veiledning. (Se

Detaljer

Kompetanse for mangfold. Regelverk for minoritetsspråklige barn i barnehagen

Kompetanse for mangfold. Regelverk for minoritetsspråklige barn i barnehagen Kompetanse for mangfold Regelverk for minoritetsspråklige barn i barnehagen Hvem er de minoritetsspråklige barna? Minoritetsspråklige barn er definert som barn med et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk,

Detaljer

SPRÅKLEK. De magiske ordene. Ellen Strand logoped MNLL Østlandske lærerstevne 2015

SPRÅKLEK. De magiske ordene. Ellen Strand logoped MNLL Østlandske lærerstevne 2015 SPRÅKLEK De magiske ordene Ellen Strand logoped MNLL Østlandske lærerstevne 2015 SPRÅKLEK Hvorfor Språklek? Tidlig innsats Språklek som forebygging Mor- barn-undersøkelsen 2012 Språk er inngangen til å

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE SKOLE I BEITSTAD SKOLEKRETS. Et samarbeid mellom Beitstad skole, Beitstad barnehage, og Jåddåren gårdsbarnehage.

STRATEGIPLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE SKOLE I BEITSTAD SKOLEKRETS. Et samarbeid mellom Beitstad skole, Beitstad barnehage, og Jåddåren gårdsbarnehage. STRATEGIPLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE SKOLE I BEITSTAD SKOLEKRETS Et samarbeid mellom Beitstad skole, Beitstad barnehage, og Jåddåren gårdsbarnehage. Januar 2014 Revidert oktober 2014 INNHOLD 1.0 Barnehagene

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene

Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene er utarbeidet av en prosjektgruppe bestående av representanter fra Pedagogisk psykologisk tjeneste

Detaljer

SAK er språkkommune fra høsten 2017

SAK er språkkommune fra høsten 2017 SAK er språkkommune fra høsten 2017 Hva er språkkommuner? Språkkommuner er et tilbud om støtte til utviklingsarbeid knyttet til språk, lesing og/eller skriving. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om å

Detaljer

TRAS Tidlig registrering av språkutvikling

TRAS Tidlig registrering av språkutvikling TRAS Tidlig registrering av språkutvikling Satsing på TRAS i Fyllingsdalen 2003 forprosjekt på TRAS i Fyllingsdalen 2004 Kommunale styrere tok initiativ til satsing på TRAS i hele Fyllingsdalen 2006 Overføring

Detaljer

Samling for ressurspersoner. 20. og 21. september 2016 på Gardermoen

Samling for ressurspersoner. 20. og 21. september 2016 på Gardermoen Samling for ressurspersoner 20. og 21. september 2016 på Gardermoen Program tirsdag 20.september Språkløyper Hvordan ta i bruk kompetansehevingspakken? IGP Hva kjennetegner godt språkarbeid i barnehagen?

Detaljer

PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART

PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART 1 PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART Planen er forankret i Moss kommunes økonomiplan 2011-2014: Alle barn i Moss kommunes barnehager skal fra 2011 ha et systematisk språktilbud

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR STAVANGERBARNEHAGEN

KVALITETSPLAN FOR STAVANGERBARNEHAGEN STADIG BEDRE KVALITETSPLAN FOR STAVANGERBARNEHAGEN Stavanger kommune har laget en kvalitetsplan, og hensikten med denne er at det skal være en felles kvalitetsplattform for alle barnehager. Planen skal

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i barnehagen regelverk

Minoritetsspråklige barn i barnehagen regelverk Minoritetsspråklige barn i barnehagen regelverk Presentasjon laget av Juridisk avdeling 2 (barnehage), Utdanningsdirektoratet, til bruk for fylkesmennene februar 2014 oppdatert juni 2014 Minoritetsspråklige

Detaljer

Implementeringsplan for språkløyper Hesseng Barnehage.

Implementeringsplan for språkløyper Hesseng Barnehage. Implementeringsplan for språkløyper Hesseng Barnehage. BAKGRUNN: Sør-Varanger er en av 27 kommuner som er valgt ut til en nasjonal satsning på språk gjennom Språkløyper. Samtlige barnehager i kommunen

Detaljer

Datainnsamling høsten 2015. - et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune

Datainnsamling høsten 2015. - et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune Datainnsamling høsten 2015 Stavanger-prosjektet Det lærende barnet - et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune Åse Kathrine Gjestsen, UiS Anne Elisabeth Dahle, Lesesenteret,

Detaljer

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune 2016-2017 «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Innledning Rammeplanens fagområder, danning, språklig- og sosial kompetanse skal fungere som

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Ditt barn kan skrive. Prinsdalstoppen barnehageområde 1

Ditt barn kan skrive. Prinsdalstoppen barnehageområde 1 Ditt barn kan skrive Prinsdalstoppen barnehageområde 1 Barn skriver fra de er små. Barn introduserer seg selv til skrivingen ved å være nysgjerrige, prøve seg fram og oppdage sammenhengene etter hvert.

Detaljer

Årsplan i Norsk 2. trinn

Årsplan i Norsk 2. trinn Årsplan i Norsk 2. trinn Uke Hovedtema Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetoder gjennom året Vurderingsmetoder gjennom året August, sept. Repetisjon av alle bokstavene Fagtekst Rettskriving

Detaljer

Lær meg norsk før skolestart!

Lær meg norsk før skolestart! Lær meg norsk før skolestart! Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen Margareth Sandvik og Marit Spurkland, 2012 (2. utgave) 1 Språkkartlegging Hverken barnehageloven eller rammeplanen

Detaljer

Kunne rime Kunne lytte ut språklyder i et ord Kunne dele opp ord i stavelser, muntlig Vite hva et ord er

Kunne rime Kunne lytte ut språklyder i et ord Kunne dele opp ord i stavelser, muntlig Vite hva et ord er ÅRSPLAN I Norsk FOR 1. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Astrid Marie Helle og Henriette Kaldheim Læreverk: Tuba Luba UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Leke, improvisere og eksperimentere

Detaljer

VENT OG SE, DET GÅR NOK OVER"

VENT OG SE, DET GÅR NOK OVER VENT OG SE, DET GÅR NOK OVER" Dysleksi Norge ÅMA Dysleksi er en: - språkbasert lærevanske - arvelig - omfatter flere språklige områder enn de som angår lesing og skriving. Dysleksi betyr : - å ha vansker

Detaljer

Årsplan «Norsk» 2016/2017

Årsplan «Norsk» 2016/2017 Årsplan «Norsk» 2016/2017 Årstrinn: 1.trinn Trude Thun, Ingebjørg Hillestad og Selma Hartsuijker Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

Språkløype i Prestefjellet barnehage

Språkløype i Prestefjellet barnehage Språkløype i Prestefjellet barnehage IMPLEMENTERINGSPLAN FOR SPRÅKLØYPER Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning (Lesesenteret) og Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforskning (Skrivesenteret)

Detaljer

Språkglede i en mangfoldig barnehage

Språkglede i en mangfoldig barnehage Språkglede i en mangfoldig barnehage Prosjekt 2009 2010 Storetveit barnehage Vi ser deg med hjertet 1 Kommunikasjon, språk og tekst Rammeplan s. 35 Skape et miljø hvor barn og voksne daglig opplever spenning

Detaljer

Språkleker. - til glede og nytte hjemme og på skolen

Språkleker. - til glede og nytte hjemme og på skolen Språkleker - til glede og nytte hjemme og på skolen Les for barnet ditt mariner dem i billedbøker! Det gir nærhet Er en møteplass for barn og voksne der de leser høyt, samtaler og undrer seg Utvikler,

Detaljer

SKOLEKONFERANSE I TROMSØ

SKOLEKONFERANSE I TROMSØ SKOLEKONFERANSE I TROMSØ Dysleksi Norge ÅMA 1 KVALITETSSTEMPEL SKOLEN MÅ SØKE DYSLEKSI NORGE SERTIFISERER Dysleksi Norge ÅMA 2 - FOREBYGGER - OPPDAGER - SETTER INN TILTAK - FØLGER MED PÅ NY FORSKNING -

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR STAVANGERBARNEHAGEN

KVALITETSPLAN FOR STAVANGERBARNEHAGEN STADIG BEDRE KVALITETSPLAN FOR STAVANGERBARNEHAGEN Stavanger kommune har laget en kvalitetsplan, og hensikten med denne er at det skal være en felles kvalitetsplattform for alle barnehager. Planen skal

Detaljer

Kommunikasjon, språk og tekst på Landvind.

Kommunikasjon, språk og tekst på Landvind. Noen ideer Kommunikasjon, språk og tekst på Landvind. Tema 1: Min bokstav og lyd Målet er at alle barna skal kjenne til sin bokstav (sin bokstav = barnets første bokstav/lyd) og bokstavens lyd. På veggen

Detaljer

ÅRSPLAN FOR SYKEHUSBARNEHAGEN

ÅRSPLAN FOR SYKEHUSBARNEHAGEN Sykehusbarnehagen Anders Sandvigsgt 13 2609 Lillehammer Tlf 61 27 25 74 ÅRSPLAN FOR SYKEHUSBARNEHAGEN 2011 2012 Fastsatt av SU 10.10.2011 BARNEHAGEN HAR FOKUS PÅ LEDELSE - LEK OG LÆRING - VURDERING HOVEDMÅL:

Detaljer

STATUSRAPPORT FOR SPRÅKKOMPETANSE OG OPPFØLGING AV MINIORITETSSPRÅKLIGE SKOLEBARN

STATUSRAPPORT FOR SPRÅKKOMPETANSE OG OPPFØLGING AV MINIORITETSSPRÅKLIGE SKOLEBARN Notat Til : Bystyrekomité for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/71-19 033 DRAMMEN 26.02.2008 STATUSRAPPORT FOR SPRÅKKOMPETANSE OG OPPFØLGING AV MINIORITETSSPRÅKLIGE

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklig barn hvem er det? Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

Blåbærskogen barnehage

Blåbærskogen barnehage Blåbærskogen barnehage Årsplan for 2014-15 E-post: bbskogen@online.no Telefon: 22921279 Innhold Innledning... 3 Om barnehagen... 3 Kommunens mål og satsinger for Oslobarnehagene... 3 Barnehagens mål og

Detaljer

Pia Paulsrud Stab for barnehage

Pia Paulsrud Stab for barnehage Pia Paulsrud Stab for barnehage Mål for ettermiddagen: Kjennskap til veiledningsheftene Språk i barnehagen og Barns trivsel voksnes ansvar Informasjon om prosessen med revidering av rammeplan for barnehagens

Detaljer

Barnehage + skole = sant Stavanger, 28.-29. mars 2011

Barnehage + skole = sant Stavanger, 28.-29. mars 2011 Barnehage + skole = sant Stavanger, 28.-29. mars 2011 Tidlig leseutvikling og leseveiledning Jørgen Frost To kasus fra en vanlig klasse Atle Bjarke Bjarke Atle Jørgen Frost Viktige spørsmål Er læreren

Detaljer

Ideer og erfaringer fra samarbeid mellom barnehage og skole i Trondheim kommune.

Ideer og erfaringer fra samarbeid mellom barnehage og skole i Trondheim kommune. Ideer og erfaringer fra samarbeid mellom barnehage og skole i Trondheim kommune. Erik Amundsen, Renate Gåsvik, prosjektledere Språkløftet og Utviklingsprosjektet i Trondheim kommune. Foto: Carl-Erik Eriksson

Detaljer

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune 2016-2017 «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Innledning Rammeplanens fagområder, danning, språklig- og sosial kompetanse skal fungere som

Detaljer

PLAN FOR LESE OG SKRIVEOPPLÆRING VED SODIN SKOLE 1. 10. KLASSE

PLAN FOR LESE OG SKRIVEOPPLÆRING VED SODIN SKOLE 1. 10. KLASSE PLAN FOR LESE OG SKRIVEOPPLÆRING VED SODIN SKOLE 1. 10. KLASSE SPRÅKUTVIKLING SPRÅKLEIKER LESESTIMULERING SKRIVEOPPLÆRING NOVEMBER 2008 INNLEDNING Sodin skole har i dette dokumentet laget en forpliktende

Detaljer

PROSJEKT LIKESTILTE KOMMUNER 2012-2014

PROSJEKT LIKESTILTE KOMMUNER 2012-2014 PROSJEKT LIKESTILTE KOMMUNER 2012-2014 GØY PÅ LANDET BARNEHAGE LARVIK KOMMUNE LIKESTILLING, LIKEVERD OG MANGFOLD Hvis du vil ha en forandring i hverdagen, så vær forandringen! VÅRE PERSONLIGE ERFARINGER

Detaljer

Stavanger-prosjektet Det lærende barnet. - et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune

Stavanger-prosjektet Det lærende barnet. - et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune Stavanger-prosjektet Det lærende barnet - et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune Anne Elisabeth Dahle, Lesesenteret, UiS Elin Reikerås, Lesesenteret, UiS Tove Klausen,

Detaljer

Lesing i fokus! Lesing - en grunnleggende ferdighet i alle fag. Det betyr at alle lærere må være leselærere. Anita Hapnes Tjensvoll skole Stavanger

Lesing i fokus! Lesing - en grunnleggende ferdighet i alle fag. Det betyr at alle lærere må være leselærere. Anita Hapnes Tjensvoll skole Stavanger Lesing i fokus! Lesing - en grunnleggende ferdighet i alle fag. Det betyr at alle lærere må være leselærere. Anita Hapnes Stavanger www.linksidene.no/tjensvoll Våre resultater i lesing Vi har hatt jevnt

Detaljer

Se mitt språk! Boken for hvert av dem?

Se mitt språk! Boken for hvert av dem? Trinn 7 - Barnets femte leveår Tema for trinnet: Tospråklig og tokulturell oppvekst Ved siste barnehageår: Info om Kartleggingsmateriellet Tidlig utvikling i norsk tegnspråk i På vei til å bli en god leser

Detaljer

FAG: Norsk TRINN: 1 Timefordeling på trinnet: 7 t. pr uke - Begreper, grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigh.

FAG: Norsk TRINN: 1 Timefordeling på trinnet: 7 t. pr uke - Begreper, grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigh. LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 ved Vardåsen skole 2017-2018 FAG: Norsk TRINN: 1 Timefordeling på trinnet: 7 t. pr uke - Begreper, grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigh.

Detaljer

Flerspråklige elever: Kartlegging av leseog språkrelaterte ferdigheter

Flerspråklige elever: Kartlegging av leseog språkrelaterte ferdigheter Flerspråklige elever: Kartlegging av leseog språkrelaterte ferdigheter Liv Bøyesen Seniorrådgiver Nasjonalt senter for flerspråklig opplæring www.hio.no/nafo Faktorer som fremmer flerspråklige elevers

Detaljer

Tospråklig assistanse i barnehagen. Barnehageprosjekt

Tospråklig assistanse i barnehagen. Barnehageprosjekt Tospråklig assistanse i barnehagen Barnehageprosjekt 2011-12 Bakgrunn for prosjektet Prosjektet er et ledd i å følge opp NOU:7 2010 Mangfold og mestring, der det foreslås flere tiltak for å styrke morsmålet

Detaljer

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN Et felles løft der alle må fokusere på leseopplæring i alle fag og på alle trinn! 4. 7. TRINN Hovedområder Motivasjon og positiv holdning til lesing Språklig

Detaljer

Fra 2008 til 2010 var verdier vårt satsingsområde i personalgruppen.

Fra 2008 til 2010 var verdier vårt satsingsområde i personalgruppen. Stabekk barnehages fokusområder er språk og relasjoner. Gjennom flere år har vi fokusert på teori og konkrete metoder som omhandler verdier, språk og sosial kompetanse. Dette er gjort på kurs, gjennom

Detaljer

Artikkel i spesialpedagogikk nr. 8, 2010. Barnehagen og flerspråklige barn. Finnborg Scheving, rådgiver ved Torshov kompetansesenter

Artikkel i spesialpedagogikk nr. 8, 2010. Barnehagen og flerspråklige barn. Finnborg Scheving, rådgiver ved Torshov kompetansesenter Artikkel i spesialpedagogikk nr. 8, 2010 Barnehagen og flerspråklige barn Finnborg Scheving, rådgiver ved Torshov kompetansesenter I dagens debatt fokuseres det på barnehagen som en viktig arena for læring

Detaljer

Masteroppgaven Sjå, no kan han det, 2009, UiO

Masteroppgaven Sjå, no kan han det, 2009, UiO Bergen, 23.05.2011 Masteroppgaven Sjå, no kan han det, 2009, UiO Formål: Få mer kunnskap om barnehagens egen erfaring med bruk av TRAS-registreringa Hvem registrerer og hvordan? Hvordan følges bekymringsbarna

Detaljer

Strategiplan språkkommune Språklig kompetanse for barnehage, skole og oppvekst i Drammen kommune

Strategiplan språkkommune Språklig kompetanse for barnehage, skole og oppvekst i Drammen kommune Strategiplan språkkommune 2016-2017 Språklig kompetanse for barnehage, skole og oppvekst i Drammen kommune Kvalitetsplan for barnehage, skole og oppvekst i Drammen kommune Språk er mer enn ord... Uttrykke

Detaljer

Deres ref Vår ref. RF/M.P.O/EB Dato:

Deres ref Vår ref. RF/M.P.O/EB Dato: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref. 201003005 Vår ref. RF/M.P.O/EB Dato: 18.10.10 Høring: NOU 2010: 7: Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet

Detaljer

Haukås skole. Revidert april-2011 Lise Mikkelsen og Ingelin Burkeland

Haukås skole. Revidert april-2011 Lise Mikkelsen og Ingelin Burkeland Haukås skole Revidert april-2011 Lise Mikkelsen og Ingelin Burkeland INNHOLD Grunnlag og mål for planen s. 3 Grunnleggende ferdigheter i norskfaget s. 4 Læreverk s. 5 Læringsstrategier s. 5 Lesing s. 6

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til foresatte ved skoler som deltar i Two Teachers

Informasjonsbrosjyre til foresatte ved skoler som deltar i Two Teachers Informasjonsbrosjyre til foresatte ved skoler som deltar i Two Teachers Alle foto: Elisabeth Tønnessen Kjære foresatte Barnet ditt skal begynne i første klasse på en skole som har takket ja til å være

Detaljer

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne

Detaljer

De eldste i barnehagen

De eldste i barnehagen De eldste i barnehagen HØBB barnehager LIVSLANGT LÆRINGSPERSPEKTIV Det skal være sammenheng mellom barnehagens rammeplan og skolens læreplaner et livslangt læringsperspektiv. Rammeplanen for barnehagen

Detaljer

Tiltak 13 Strategiplanen Likeverdig opplæring i praksis. Liv Bøyesen

Tiltak 13 Strategiplanen Likeverdig opplæring i praksis. Liv Bøyesen Tiltak 13 Strategiplanen Likeverdig opplæring i praksis Liv Bøyesen Kartlegging og utredning av elevens ferdigheter og behov I kartleggings- og utredningsarbeidet skal direktoratet utarbeide og prøve utmetoder

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE SKOLE I BEITSTAD SKOLEKRETS. Et samarbeid mellom Beitstad skole, Beitstad barnehage, og Jåddåren gårdsbarnehage.

STRATEGIPLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE SKOLE I BEITSTAD SKOLEKRETS. Et samarbeid mellom Beitstad skole, Beitstad barnehage, og Jåddåren gårdsbarnehage. STRATEGIPLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE SKOLE I BEITSTAD SKOLEKRETS Et samarbeid mellom Beitstad skole, Beitstad barnehage, og Jåddåren gårdsbarnehage. Januar 2014 Revidert juni 2015 INNHOLD 1.0 Barnehagene

Detaljer

OVERGANGSSAMTALER FRA BARNEHAGE TIL SKOLE for flerspråklige barn

OVERGANGSSAMTALER FRA BARNEHAGE TIL SKOLE for flerspråklige barn OVERGANGSSAMTALER FRA BARNEHAGE TIL SKOLE for flerspråklige barn PLANER OG MALER HAR VÆRT PRØVET UT I PROSJEKTET GLIS (Glimrende Læringsutbytte I Skolen ) 2007-2011 FJELL OG FJELLHAGEN BARNEHAGE FJELL

Detaljer

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNHAGER

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNHAGER PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNHAGER I forbindelse med henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste for kommunene Hobøl, Skiptvet og Spydeberg. Barnets navn: vedrørende: Fødselsdato: Barnehage: Avdeling/telefon:

Detaljer

Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434

Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434 1 Bokmål INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Høst 2012 Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl 15.00 til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434 Ta utgangspunkt i case Per

Detaljer

- et mer inkluderende utviklingsmiljø i Stjørdal

- et mer inkluderende utviklingsmiljø i Stjørdal - et mer inkluderende utviklingsmiljø i Stjørdal BARNEHAGELOVEN Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i

Detaljer

Arbeid med dokumentasjon og kartlegging av språkferdigheter og fagkunnskaper i barnehage og skole.

Arbeid med dokumentasjon og kartlegging av språkferdigheter og fagkunnskaper i barnehage og skole. Arbeid med dokumentasjon og kartlegging av språkferdigheter og fagkunnskaper i barnehage og skole. Nina Allum, Saad Al-Egly og Agata Jetz. Bakgrunnen Språkutvikling i barnehagen Utviklingen av kartleggingsmateriellet

Detaljer

Jeg kan si lyden og navnet til

Jeg kan si lyden og navnet til Bokstaven s Bokstaven i Uke Tema Kompetansemål 33-34 35 Muntlig kommunikasjon *Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler *Lytte til tekster på bokmål og samtale om dem *Fortelle sammenhengende

Detaljer

RUTINEBESKRIVELSE FOR GODE OVERGANGER MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE I SARPSBORG KOMMUNE

RUTINEBESKRIVELSE FOR GODE OVERGANGER MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE I SARPSBORG KOMMUNE RUTINEBESKRIVELSE FOR GODE OVERGANGER MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE I SARPSBORG KOMMUNE Revidert utgave Sommeren - 2013 1 Sarpsborg Der barn og unge lykkes BAKGRUNN: Både i rammeplan for barnehagens innhold

Detaljer

Årsplan for Trollebo 2016/2017

Årsplan for Trollebo 2016/2017 Årsplan for Trollebo 2016/2017 Hei alle sammen Denne høsten så blir vi 9 barn og 3 voksne på Trollebo og det gleder vi oss til. Når man er færre barn på avdelingen så får vi mer tid til det enkelte barn

Detaljer

Ellingsrud private barnehage Årsplan

Ellingsrud private barnehage Årsplan Ellingsrud private barnehage Årsplan 2016-2017 Årsplanen gir informasjon om de overordnede målene barnehagen skal jobbe for, og de tiltak barnehagen skal iverksette for å oppnå disse. Barnehagen er en

Detaljer

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE Kilde: Google bilder Avdeling oppvekst Revidert september 2014 INNLEDNING I rammeplan for barnehager, kap. 5.1 heter det: Barnehagen skal, i samarbeid

Detaljer

Hadsel kommune Rutine for overgang barnehage-skole

Hadsel kommune Rutine for overgang barnehage-skole Hadsel kommune Rutine for overgang barnehage-skole Revidert høst 2014 Innledning. Hensikten med denne rutinebeskrivelsen er å sikre at overgangen fra barnehage til skole blir så god som mulig. Å styrke

Detaljer

Årsplan i Norsk 1. klasse.2014-2015

Årsplan i Norsk 1. klasse.2014-2015 Antall timer pr uke: 9 timer Lærere: Ida Nystuen Askjer, Elise G. Solberg og Ellen H. Bjerk Læreverk: og Jørgen Frost. Grunnbok og Leseboken: ABC en lesebok av Odd Haugstad Nettstedet: moava.org, lesekorpset

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014 ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014 K-06, Lokal leseplan, Lokal IKT-plan, Læreverk: «Zeppelin» Faglærer: Anette Heggem, Mona Haukås Olsen Vi jobber mot disse målene gjennom hele skoleåret. De ulike

Detaljer

ÅRSPLAN DEL 2 VINTERBRO BARNEHAGE

ÅRSPLAN DEL 2 VINTERBRO BARNEHAGE ÅRSPLAN DEL 2 VINTERBRO BARNEHAGE Innholdsfortegnelse Plan for vurderingsarbeidet i Vinterbro barnehage... 3 Vurdering av foreldresamarbeidet... 4 Plan for foreldresamarbeid Vinterbro barnehage... 5 Ordinær

Detaljer

Regelverket for minoritetsspråklige barn i barnehage og skole

Regelverket for minoritetsspråklige barn i barnehage og skole Regelverket for minoritetsspråklige barn i barnehage og skole Barn på asylmottak - Under skolealder: Ingen lovfestet rett til barnehageplass Regnes først som «bosatt» og rett til plass, når fattet vedtak

Detaljer

Årsplan «Norsk» 2015-2016

Årsplan «Norsk» 2015-2016 Årsplan «Norsk» 2015-2016 Årstrinn: 2. årstrinn Lærere: Rovena Vasquez, Selma Hartsuijker, Monika Szabo og Ingvil Sivertsen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Muntlig kommunikasjon

Detaljer

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER. Informasjonshefte

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER. Informasjonshefte Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER Informasjonshefte 02 forord Informasjonsheftet omhandler 10 spørsmål som foreldre ofte stiller om barnas flerspråklige utvikling.

Detaljer

Nettverkssamling for barnehagemyndigheter Erfaringer fra kompetansetiltak for barnehagemyndigheter

Nettverkssamling for barnehagemyndigheter Erfaringer fra kompetansetiltak for barnehagemyndigheter Nettverkssamling for barnehagemyndigheter 12.10.2015 Erfaringer fra kompetansetiltak for barnehagemyndigheter 2013-2014 Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Fagplan i norsk 1. trinn 2015-2016

Fagplan i norsk 1. trinn 2015-2016 Fagplan i norsk 1. trinn 2015-2016 Kunnskapsløftet: Norsk Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016 ÅSPLAN I NOSK, 2. TINN, 2015/2016 Faglærer: Madeleine Tolleshaug og Kaia B. Jæger Muntlig Skriftlig komm. Språk, Tema/delmål Arbeidsformer Vurderings- kommunikasjon litteratur og kultur gjennom året former

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

Kartleggingsmateriell: Språkkompetanse i grunnleggende norsk. Erfaringer fra Stinta skole, Arendal Torsdag 18.september, Kristiansand

Kartleggingsmateriell: Språkkompetanse i grunnleggende norsk. Erfaringer fra Stinta skole, Arendal Torsdag 18.september, Kristiansand Kartleggingsmateriell: Språkkompetanse i grunnleggende norsk Erfaringer fra Stinta skole, Arendal Torsdag 18.september, Kristiansand 1 Kartleggingsverktøyet er gratis og tilgjengelig på nettet. Last ned

Detaljer

Ask barnehage. SYSTEM FOR DOKUMENTASJON OG OPPFØLGING AV ENKELT BARNS UTVIKLING - En veiledning for ansatte - Rev. Trine P. Del Sol.

Ask barnehage. SYSTEM FOR DOKUMENTASJON OG OPPFØLGING AV ENKELT BARNS UTVIKLING - En veiledning for ansatte - Rev. Trine P. Del Sol. Rev. Trine P. Del Sol Ask barnehage SYSTEM FOR DOKUMENTASJON OG OPPFØLGING AV ENKELT BARNS UTVIKLING - En veiledning for ansatte - Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere 9. desember 2014 Anne Kirsti Welde Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer