Borghild Børresen. FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger
|
|
|
- Bård Lauritzen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Borghild Børresen FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger
2 Språklig bevissthet Våre hovedområder 1. Lytte leker 2. Regler og rim 3. Setninger og ord 4. Stavelser 5. Framlyd 6. Fonemer FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger
3 Språklig bevissthet Lytte leker skjerper barnas oppmerksomhet overfor lyd i sin alminnelighet. Lytte leker Lytte leker styrker barnets Konsentrasjonsevne. FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger
4 Språklig bevissthet Øver opp fonologisk bevissthet Fonologisk bevissthet = evnen til å oppfatte ords lydmessige struktur Regler og rim Eks. Innholdssiden lue jakke stue Formsiden - lue jakke - stue Første tegn på fonologisk bevissthet er evnen til å oppfatte rim Barn som oppfatter at ord rimer,klarer å skille ut siste del av et ord fra ordets begynnelse. FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger
5 Språklig bevissthet ORD Setninger Ordbegrepet er vanskelig Vi leker med ord. for førskolebarnet. De ser Vi setter ord på ordet som en helhet sammen til en sirkel. Hvor Ord og setninger. begynner og slutter setninger Barnet retter sin en sirkel? ( M.Torneus 1986) oppmerksomhet For barnet er ofte ordet mot nye sider av en del av tingen. ( Vygotsky) språket som er viktig for lese opplæringen FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger
6 Språklig bevissthet Stavelser er neste skritt på oppdagelsen av det vi sier kan deles opp i mindre enheter. Stavelser Stavelser kan klappes - hvor mange stavelser er det i navnet ditt? Eks. Line Li - ne FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger
7 Språklig bevissthet Lytte ut første lyd i et ord. Framlyd Ole Ali Fatima Kari Hvilken lyd hører du først i navnet ditt? FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger
8 Språklig bevissthet Fonemene er lydene i et ord. Fonemer Manglende evne til å oppfatte fonemene kan et hinder for god leseutvikling. Hvilket ord blir det: S-O-L -----E-P-L-E? FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger
9
10 Stavanger kommune deltar i Språkløftet ,ett av tiltakene i Kunnskapsdepartementets strategiplan for Likeverdig opplæring i praksis! Strategiplan for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning Tiltak : Språkløftet. Oppfølging av barn på grunnlag av språkkartlegging på helsestasjonen. Bidra til å fremme gode språk og sosiale ferdigheter blant minoritetsspråklige barn i førskolealder (NAFO) Sentrale mål: å fremme god språkutvikling med særlig fokus på tidlig innsats i enkeltbarns språkstimulering bedre sosial kompetanse hos barn i barnehage- og skolealder gi foresatte (mødre) muligheter for opplæring i norsk å sikre god overgang fra barnehage til skole De 12 kommunene med høyest andel minoritetsspråklige ble invitert, 9 av kommunene er med i prosjektet.
11 Deltakere i Stavanger er: Storhaug skole og Kvernevik skole Emmaus, St. Johannes - og Kvernevik barnehage
12 Deltakere : - i skolene: alle elevene på 1. og 2. trinn er deltakere i hele prosjektperioden (ca. 200 hvert år) - i barnehagene: alle 4-6 åringene
13 Vi jobber med Jørgen Frosts materiale som bygger på språklig bevissthet med følgende hovedpunkter: 1. Lytteleker 2. Regler og rim 3. Setninger og ord 4. Stavelser 5. Framlyd 6. Fonemer Alle barn får 20 sammenhengende minutter hver dag med utgangspunkt i dette materialet.
14 Prosjektledelsen har valgt å ikke plukke ut enkelte barn etter resultatene etter Språk 4- kartleggingen på helsestasjonen av følgende grunner: - alle barn har nytte og glede av ekstra stimuli innenfor områden språk og sosial kompetanse - de barna som trenger stimuleringen mest, får mer ut av den dersom gruppen oppleves som en helhet - språk og sosial kompetanse læres best i fellesskap med andre
15 Prosjektgruppen Barna som er født i 2003 kalles Prosjektgruppen i vårt prosjekt. De skal følges hele veien fra 4 til 8 år. I tillegg observeres og kartlegges alle barna de to siste årene i barnehagen og på 2. trinn i skolen hvert år. Barna i disse gruppene brukes som sammenligningsgrunnlag for prosjektgruppen og for å kartlegge eventuelle endringer som følge av prosjektet.
16 Observasjons og kartleggingsmateriell Barnehagen: TRAS ( Tidlig registrering av språk) Alle med ( Sosial kompetanse) De` er ham`ses (Observasjon av minoritets - språklige barns språkopplæring) Skolen: Språk 6-16 Kartleggingsmateriell i grunnleggende norsk for språklige minoriteter Spørreskjema til alle ansatte og foreldre
17 RESULTATER 2009 Barnehagen Hovedfokus i språklig bevissthet De minoritetsspråklige barna i Prosjektgruppen har hatt klar bedring på de tre områdene de strevde mest med i språkforståelse - språklig bevissthet - setningsproduksjon I 2008 var det størst kjønnsforskjeller i den minoritetsspråklige gruppen på områdene - språkforståelse og - setningsproduksjon Denne forskjellen er mindre i 2009, noe som betyr at guttene spesielt ser ut til å ha hatt effekt av Språkløftet.
18 Alle grupper barn har bedre mestring på områdene: språklig bevissthet og språkforståelse i 2009 sammenlignet med Også på området setningsproduksjon har barna med generelt svak skåre i TRAS og de minoritetsspråklige fått bedre gjennomsnittsskåre.
19 Skolens Screening test Språk Setningsminne 2.Ordspenn 3.Begreper 4.Fonologisk bevissthet 5.Grammatikk Minoritetsspråklige elever og elever med skåre under normalområdet har tydelig bedret resultatene på delprøvene: begreper, fonologisk bevissthet og grammatikk fra
20 De minoritetsspråklige elevene I 2009 ligger 50% av de minoritetsspråklige elevene under normalområdet mot 65% i 2008 Fra 2008 til 2009 har gjennomsnittet på delprøvene i Språk 6-16 blitt høyere. Delprøvene begreper og grammatikk viste best resultater, med noe mindre forskjell på fonologisk bevissthet.
21 Kjønnsforskjeller hos de minoritetsspråklige elevene Det er fortsatt store kjønnsforskjeller mellom resultatene hos de minoritetsspråklige jentene og de minoritetsspråklige guttene, men forskjellene har blitt mindre.
22 Oppsummering Språkløftet har hatt god effekt både hos Prosjektgruppen og hos elevene i kontrollgruppen i skolen. Spesielt har området språklig/fonologisk bevissthet fått bedre skårer både hos barnehage barna og skole elevene. Dette området var vårt hovedfokus i tiltakene i I tillegg ser en også framgang på områdene språkforståelse/ begreper og setningsproduksjon spesielt hos gruppen minoritetsspråklige barn/elever og de barna/elevene med svak skåre på kartleggingene.
23 Tiltak og mål for 2010 I 2010 vil hovedfokus ligge på sosial bruk av språket. I prosjektperioden har oppbyggingen vært som følger: 2008: Formsiden av språket 2009: Innholdssiden av språket 2010: Bruk av språket I 2010 er det planlagt følgende kompetanseheving: - metodisk høytlesing v. Lesesenteret i samarbeid med Stavanger bibliotek - Snakkepakkekurs - tilpasset veiledning ut fra behov
24
25 Stavanger kommune deltar i Språkløftet ,ett av tiltakene i Kunnskapsdepartementets strategiplan for Likeverdig opplæring i praksis! Strategiplan for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning Tiltak : Språkløftet. Oppfølging av barn på grunnlag av språkkartlegging på helsestasjonen. Bidra til å fremme gode språk og sosiale ferdigheter blant minoritetsspråklige barn i førskolealder (NAFO) Sentrale mål: å fremme god språkutvikling med særlig fokus på tidlig innsats i enkeltbarns språkstimulering bedre sosial kompetanse hos barn i barnehage- og skolealder gi foresatte (mødre) muligheter for opplæring i norsk å sikre god overgang fra barnehage til skole De 12 kommunene med høyest andel minoritetsspråklige ble invitert, 9 av kommunene er med i prosjektet.
26 Deltakere i Stavanger er: Storhaug skole og Kvernevik skole Emmaus, St. Johannes - og Kvernevik barnehage
27 Deltakere : - i skolene: alle elevene på 1. og 2. trinn er deltakere i hele prosjektperioden (ca. 200 hvert år) - i barnehagene: alle 4-6 åringene
28 Vi jobber med Jørgen Frosts materiale som bygger på språklig bevissthet med følgende hovedpunkter: 1. Lytteleker 2. Regler og rim 3. Setninger og ord 4. Stavelser 5. Framlyd 6. Fonemer Alle barn får 20 sammenhengende minutter hver dag med utgangspunkt i dette materialet.
29 Prosjektledelsen har valgt å ikke plukke ut enkelte barn etter resultatene etter Språk 4- kartleggingen på helsestasjonen av følgende grunner: - alle barn har nytte og glede av ekstra stimuli innenfor områden språk og sosial kompetanse - de barna som trenger stimuleringen mest, får mer ut av den dersom gruppen oppleves som en helhet - språk og sosial kompetanse læres best i fellesskap med andre
30 Prosjektgruppen Barna som er født i 2003 kalles Prosjektgruppen i vårt prosjekt. De skal følges hele veien fra 4 til 8 år. I tillegg observeres og kartlegges alle barna de to siste årene i barnehagen og på 2. trinn i skolen hvert år. Barna i disse gruppene brukes som sammenligningsgrunnlag for prosjektgruppen og for å kartlegge eventuelle endringer som følge av prosjektet.
31 Observasjons og kartleggingsmateriell Barnehagen: TRAS ( Tidlig registrering av språk) Alle med ( Sosial kompetanse) De` er ham`ses (Observasjon av minoritets - språklige barns språkopplæring) Skolen: Språk 6-16 Kartleggingsmateriell i grunnleggende norsk for språklige minoriteter Spørreskjema til alle ansatte og foreldre
32 RESULTATER 2009 Barnehagen Hovedfokus i språklig bevissthet De minoritetsspråklige barna i Prosjektgruppen har hatt klar bedring på de tre områdene de strevde mest med i språkforståelse - språklig bevissthet - setningsproduksjon I 2008 var det størst kjønnsforskjeller i den minoritetsspråklige gruppen på områdene - språkforståelse og - setningsproduksjon Denne forskjellen er mindre i 2009, noe som betyr at guttene spesielt ser ut til å ha hatt effekt av Språkløftet.
33 Alle grupper barn har bedre mestring på områdene: språklig bevissthet og språkforståelse i 2009 sammenlignet med Også på området setningsproduksjon har barna med generelt svak skåre i TRAS og de minoritetsspråklige fått bedre gjennomsnittsskåre.
34 Skolens Screening test Språk Setningsminne 2.Ordspenn 3.Begreper 4.Fonologisk bevissthet 5.Grammatikk Minoritetsspråklige elever og elever med skåre under normalområdet har tydelig bedret resultatene på delprøvene: begreper, fonologisk bevissthet og grammatikk fra
35 De minoritetsspråklige elevene I 2009 ligger 50% av de minoritetsspråklige elevene under normalområdet mot 65% i 2008 Fra 2008 til 2009 har gjennomsnittet på delprøvene i Språk 6-16 blitt høyere. Delprøvene begreper og grammatikk viste best resultater, med noe mindre forskjell på fonologisk bevissthet.
36 Kjønnsforskjeller hos de minoritetsspråklige elevene Det er fortsatt store kjønnsforskjeller mellom resultatene hos de minoritetsspråklige jentene og de minoritetsspråklige guttene, men forskjellene har blitt mindre.
37 Oppsummering Språkløftet har hatt god effekt både hos Prosjektgruppen og hos elevene i kontrollgruppen i skolen. Spesielt har området språklig/fonologisk bevissthet fått bedre skårer både hos barnehage barna og skole elevene. Dette området var vårt hovedfokus i tiltakene i I tillegg ser en også framgang på områdene språkforståelse/ begreper og setningsproduksjon spesielt hos gruppen minoritetsspråklige barn/elever og de barna/elevene med svak skåre på kartleggingene.
38 Tiltak og mål for 2010 I 2010 vil hovedfokus ligge på sosial bruk av språket. I prosjektperioden har oppbyggingen vært som følger: 2008: Formsiden av språket 2009: Innholdssiden av språket 2010: Bruk av språket I 2010 er det planlagt følgende kompetanseheving: - metodisk høytlesing v. Lesesenteret i samarbeid med Stavanger bibliotek - Snakkepakkekurs - tilpasset veiledning ut fra behov
39
40 Stavanger kommune deltar i Språkløftet ,ett av tiltakene i Kunnskapsdepartementets strategiplan for Likeverdig opplæring i praksis! Strategiplan for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning Tiltak : Språkløftet. Oppfølging av barn på grunnlag av språkkartlegging på helsestasjonen. Bidra til å fremme gode språk og sosiale ferdigheter blant minoritetsspråklige barn i førskolealder (NAFO) Sentrale mål: å fremme god språkutvikling med særlig fokus på tidlig innsats i enkeltbarns språkstimulering bedre sosial kompetanse hos barn i barnehage- og skolealder gi foresatte (mødre) muligheter for opplæring i norsk å sikre god overgang fra barnehage til skole De 12 kommunene med høyest andel minoritetsspråklige ble invitert, 9 av kommunene er med i prosjektet.
41 Deltakere i Stavanger er: Storhaug skole og Kvernevik skole Emmaus, St. Johannes - og Kvernevik barnehage
42 Deltakere : - i skolene: alle elevene på 1. og 2. trinn er deltakere i hele prosjektperioden (ca. 200 hvert år) - i barnehagene: alle 4-6 åringene
43 Vi jobber med Jørgen Frosts materiale som bygger på språklig bevissthet med følgende hovedpunkter: 1. Lytteleker 2. Regler og rim 3. Setninger og ord 4. Stavelser 5. Framlyd 6. Fonemer Alle barn får 20 sammenhengende minutter hver dag med utgangspunkt i dette materialet.
44 Prosjektledelsen har valgt å ikke plukke ut enkelte barn etter resultatene etter Språk 4- kartleggingen på helsestasjonen av følgende grunner: - alle barn har nytte og glede av ekstra stimuli innenfor områden språk og sosial kompetanse - de barna som trenger stimuleringen mest, får mer ut av den dersom gruppen oppleves som en helhet - språk og sosial kompetanse læres best i fellesskap med andre
45 Prosjektgruppen Barna som er født i 2003 kalles Prosjektgruppen i vårt prosjekt. De skal følges hele veien fra 4 til 8 år. I tillegg observeres og kartlegges alle barna de to siste årene i barnehagen og på 2. trinn i skolen hvert år. Barna i disse gruppene brukes som sammenligningsgrunnlag for prosjektgruppen og for å kartlegge eventuelle endringer som følge av prosjektet.
46 Observasjons og kartleggingsmateriell Barnehagen: TRAS ( Tidlig registrering av språk) Alle med ( Sosial kompetanse) De` er ham`ses (Observasjon av minoritets - språklige barns språkopplæring) Skolen: Språk 6-16 Kartleggingsmateriell i grunnleggende norsk for språklige minoriteter Spørreskjema til alle ansatte og foreldre
47 RESULTATER 2009 Barnehagen Hovedfokus i språklig bevissthet De minoritetsspråklige barna i Prosjektgruppen har hatt klar bedring på de tre områdene de strevde mest med i språkforståelse - språklig bevissthet - setningsproduksjon I 2008 var det størst kjønnsforskjeller i den minoritetsspråklige gruppen på områdene - språkforståelse og - setningsproduksjon Denne forskjellen er mindre i 2009, noe som betyr at guttene spesielt ser ut til å ha hatt effekt av Språkløftet.
48 Alle grupper barn har bedre mestring på områdene: språklig bevissthet og språkforståelse i 2009 sammenlignet med Også på området setningsproduksjon har barna med generelt svak skåre i TRAS og de minoritetsspråklige fått bedre gjennomsnittsskåre.
49 Skolens Screening test Språk Setningsminne 2.Ordspenn 3.Begreper 4.Fonologisk bevissthet 5.Grammatikk Minoritetsspråklige elever og elever med skåre under normalområdet har tydelig bedret resultatene på delprøvene: begreper, fonologisk bevissthet og grammatikk fra
50 De minoritetsspråklige elevene I 2009 ligger 50% av de minoritetsspråklige elevene under normalområdet mot 65% i 2008 Fra 2008 til 2009 har gjennomsnittet på delprøvene i Språk 6-16 blitt høyere. Delprøvene begreper og grammatikk viste best resultater, med noe mindre forskjell på fonologisk bevissthet.
51 Kjønnsforskjeller hos de minoritetsspråklige elevene Det er fortsatt store kjønnsforskjeller mellom resultatene hos de minoritetsspråklige jentene og de minoritetsspråklige guttene, men forskjellene har blitt mindre.
52 Oppsummering Språkløftet har hatt god effekt både hos Prosjektgruppen og hos elevene i kontrollgruppen i skolen. Spesielt har området språklig/fonologisk bevissthet fått bedre skårer både hos barnehage barna og skole elevene. Dette området var vårt hovedfokus i tiltakene i I tillegg ser en også framgang på områdene språkforståelse/ begreper og setningsproduksjon spesielt hos gruppen minoritetsspråklige barn/elever og de barna/elevene med svak skåre på kartleggingene.
53 Tiltak og mål for 2010 I 2010 vil hovedfokus ligge på sosial bruk av språket. I prosjektperioden har oppbyggingen vært som følger: 2008: Formsiden av språket 2009: Innholdssiden av språket 2010: Bruk av språket I 2010 er det planlagt følgende kompetanseheving: - metodisk høytlesing v. Lesesenteret i samarbeid med Stavanger bibliotek - Snakkepakkekurs - tilpasset veiledning ut fra behov
54 Hva trenger treet for å få et frodig og flott bladverk og store, søte frukter?
55 tale, skrift, det vi hører og ser forståelsen ønske om å kommunisere minne resonnering grunnlaget for språk, de underliggende ferdighetene evne til å stimulering motivasjon oppfatte systemer å være i et språkmiljø
56 innhold form bruk begreper språkets betydning lek lese og skrive FRA HANDLING TIL ORD et Språkløftet-prosjekt
57 innhold form bruk innhold form bruk FRA HANDLING TIL ORD et Språkløftet-prosjekt
58 begreper Begrep = ord med innhold det ordet betyr idé erfaringer Ord = merkelapp symbol FRA HANDLING TIL ORD et Språkløfte-prosjekt
59
60 Begrep Å kunne et begrep betyr at en har lært seg et ord og kan bruke det på riktig måte. Et begrep har et: Forståelsesinnhold Følelsesinnhold Kulturelt innhold Begrepenes innhold forandres når en får nye erfaringer. FRA HANDLING TIL ORD et Språkløfte prosjekt
61 Hvilke begreper lærer vi? begreper behov hverdagen interesser forventninger kultur mulighet samtale fortelle lytte erfaringer allsidig FRA HANDLING TIL ORD et Språkløftet-prosjekt
62 begreper For å bruke et ord må vi vite noe om innhold hva det betyr (begrepet) hvordan det uttales hvordan det bøyes hvordan det brukes form bruk erfaringer FRA HANDLING TIL ORD et Språkløftet-prosjekt
63 erfaring med muntlig språk erfaring med skrift lek med språket lek med ord lek med lyder rim, rytme tegne pusle, sette sammen fortelle historie FØR LESING lese og skrive FRA HANDLING TIL ORD et Språkløftet-prosjekt = språklig bevissthet
64 FØR SKRIVING erfaring med muntlig språk erfaring med skrift lek med språket lek med ord lek med lyder rim, rytme tegne pusle, sette sammen fortelle historie lese og skrive FRA HANDLING TIL ORD et Språkløftet-prosjekt = språklig bevissthet
65 hva kreves i leken? hvem får være med i leken og hvorfor? hva kan skje med barn som blir stengt ute fra leken? hva kan vi gjøre for å gi barnet lekekompetanse? lek FRA HANDLING TIL ORD et Språkløftet-prosjekt
66 BARNETS KAPITAL språkets betydning Barnets kulturelle kapital for eksempel å lære norsk Barnets sosiale kapital for eksempel å ha en venn Barnets økonomiske kapital for eksempel en attraktiv leke FRA HANDLING TIL ORD et Språkløftet-prosjekt
67 Barnehage:
68 Skole:
FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet i Stavanger
FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet i Stavanger 20 minutter systematisk språkstimulering hver dag gir minoritetsspråklige og språklig svake barn og elever flere ord og bedre grunnlag for å lære å lese. En
Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen.
Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Den gode lese- og skriveopplæringen *er avhengig av lærerens kompetanse. *kan forebygge lese- og skrivevansker. *skal kunne fange
Pia Paulsrud Stab for barnehage
Pia Paulsrud Stab for barnehage Mål for dagen: Kjennskap til veilederen Språk i barnehagen. Inspirasjon til å bruke og anbefale veilederen. Bakgrunn for veilederen St. meld 41 (2009) - tilbud om språkkartlegging
IMPLEMENTERINGSPLAN SPRÅKLØYPER 2017 BUGØYNES BARNEHAGE
IMPLEMENTERINGSPLAN SPRÅKLØYPER 2017 BUGØYNES BARNEHAGE «Først i rekka» Heve kvaliteten i arbeid med språk, lesing og skriving. INNLEDNING: Språkløyper er en nasjonal strategi og et helhetlig løft som
SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE
SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE Språkstimulering er en av de viktigste oppgavene for barnehagen. Vi i KLEM barnehage har derfor utarbeidet denne planen som et verktøy i vårt arbeid med å sikre et godt språkstimulerende
Oversikt. Hvor og hvordan foregår språkkartlegging i Norge? Norske erfaringer med språkvurderinger av barn: status og fremtidige utfordringer
Norske erfaringer med språkvurderinger av barn: status og fremtidige utfordringer Kristian E. Kristoffersen og Hanne Gram Simonsen Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo Jubilæumskonferencen
Tospråklig assistanse i barnehagen
Tospråklig assistanse i barnehagen Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) www.hioa.no/nafo marit.gjervan@hioa.no Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) Senteret ble opprettet
Hvordan bruke Språkløyper som redskap for kollektiv læring?
Hvordan bruke Språkløyper som redskap for kollektiv læring? Rammeplankonferanse 18. oktober 2017 Iris Hansson Myran og Heidi Sandø, Skrivesenteret Se filmen: Den viktige tilgangen til språket som ligger
Andre måter å oppdage og avdekke språkvansker
Andre måter å oppdage og avdekke språkvansker I tillegg til samtale med foresatte og observasjoner av hvordan barnet forstår og bruker språket i hverdagen, finnes det noen verktøy som du kan bruke for
Morsmålsbaserte kartleggingsverktøy
Morsmålsbaserte kartleggingsverktøy Noen utfordringer og erfaringer Manglende læringsutbytte Behov for språkpedagogisk støtte? Rett til særskilt tilrettelagt undervisning 5-1? Minoritetsbarn er over/underrepresentert
STRATEGI FOR SPRÅK, LESING OG SKRIVING
STRATEGI FOR SPRÅK, LESING OG SKRIVING Malvik kommune, 12.12.2016 Å gi tilgang til språket Det er lett å ta noe for gitt Du tenker kanskje ikke alltid over det, men språk betyr mye Språk kan være begynnelsen
Årsplan 1.trinn 2017/2018
Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser 33-34 Bli kjent Jeg kan ta et etter tur og Bli kjent-leker lytte når andre har et Lytte, ta et etter tur og gi respons til andre i samtaler
SPRÅKLEK. De magiske ordene. Ellen Strand logoped MNLL Østlandske lærerstevne 2015
SPRÅKLEK De magiske ordene Ellen Strand logoped MNLL Østlandske lærerstevne 2015 SPRÅKLEK Hvorfor Språklek? Tidlig innsats Språklek som forebygging Mor- barn-undersøkelsen 2012 Språk er inngangen til å
PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 1.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG
PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 1.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG Hovedområder 1. trinn Positiv holdning til bøker og bokstaver Språklig kompetanse, bevissthet Elevene Fonologisk bevisshet.
Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08
Oslo kommune Bydel Stovner Barnehageenheten Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08 Ved/ Vera Andresen Styrer Nedre Fossum Gård barnehage Susan Lyden,
Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 1. årstrinn
Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 1. årstrinn Lærere: Selma Hartsuijker, Rovena Vasquez, Monika Szabo, Ingvil Sivertsen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff
Årsplan i norsk 1.klasse,
Årsplan i norsk 1.klasse, 2017-2018 Kompetansemål (LK06) Muntlig kommunikasjon *Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler. *Lytte til tekster på bokmål og nynorsk, og samtale om dem
Tras i barnehagen og LeseLos i skolen
Tras i barnehagen og LeseLos i skolen sett med en pedagogs øyne PEDAGOGER SOM ARBEIDER MED 4 8 ÅRINGER Samling 30. og 31. august 2012 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole PEDAGOGER SOM ARBEIDER
KARTLEGGING AV LESEUTVIKLING: NOTATARK FOR LÆREREN. Elevens navn:
KARTLEGGING AV LESEUTVIKLING: NOTATARK FOR LÆREREN Elevens navn: 1 ETTER BOKSTAVGRUPPE ISVE Kan eleven lytte ut framlyd i 2 Koble stor og liten Kan eleven begge typer eller best de store? 3 Gjenkjenne
HOLE KOMMUNE presenterer. SpråkPROSJEKT
HOLE KOMMUNE presenterer SpråkPROSJEKT 2013-2015 2 PROSJEKT beskrivelse TEMA: SPRÅK JFR. LOKAL RAMMEPLAN FOR HOLEBARNEHAGENE Gjennom systematisk tilrettelegging og tidlig stimulering har Holebarnehagene
SPRÅKMILJØ - kartlegging i barnehagen
SPRÅKMILJØ - kartlegging i barnehagen Revidert utgave høsten 2013 Bakgrunn For at barn skal utvikle språk trenger de å være i gode språkmiljøer. Forskning viser at ordforråd og begrepsforståelse er sentralt
PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART
1 PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART Planen er forankret i Moss kommunes økonomiplan 2011-2014: Alle barn i Moss kommunes barnehager skal fra 2011 ha et systematisk språktilbud
Skjema for egenvurdering
Skjema for egenvurdering barnehagens arbeid med språk og språkmiljø I denne delen skal du vurdere påstander om nåværende praksis i barnehagen opp mot slik du mener det bør være. Du skal altså ikke bare
Kunne rime Kunne lytte ut språklyder i et ord Kunne dele opp ord i stavelser, muntlig Vite hva et ord er
ÅRSPLAN I Norsk FOR 1. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Astrid Marie Helle og Henriette Kaldheim Læreverk: Tuba Luba UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Leke, improvisere og eksperimentere
Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen
Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen 11.-12- april Halden Hanne Haugli Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring Historikk Kartlegging av flerspråklige elever: skolefaglige ferdigheter,
Årsplan i Norsk 2. trinn
Årsplan i Norsk 2. trinn Uke Hovedtema Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetoder gjennom året Vurderingsmetoder gjennom året August, sept. Repetisjon av alle bokstavene Fagtekst Rettskriving
PROSJEKTPLAN. Forskning viser at barnehagebarn med godt språkmiljø har bedre forutsetninger ved skolestart enn barn uten et godt barnehagetilbud.
PROSJEKTPLAN. Fase: Hovedprosjekt. Navn: 1. MÅL OG RAMMER. 1.1. Bakgrunn. Selve bakgrunnen for prosjektet bunner i Statlige føringer. I Stortings melding nr 16, 23 og 41. Der de legger vekt på hvor viktig
TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING
TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING TILTAKSPLAN FOR BARNEHAGENE I MIDT TROMS 2012-2016 Region Midt-Troms 12.04.2012 Språk Hovedområde Kjennetegn Tiltak Hvilke tiltak velger barnehagen for dette innsatsområdet?
TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Faste aktiviteter gjennom hele året
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 1. trinn 2018/19 I gjennom hele året skal vi arbeide med de grunnleggende ferdighetene i norskfaget; lesing, skriving, regning, muntlige og digitale
Plan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune
Plan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune 2017-2018 Grunnlag for planen Lov om barnehager med forskrifter Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver med temahefter Utdrag fra Rammeplanen:
STRATEGIPLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE SKOLE I BEITSTAD SKOLEKRETS. Et samarbeid mellom Beitstad skole, Beitstad barnehage, og Jåddåren gårdsbarnehage.
STRATEGIPLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE SKOLE I BEITSTAD SKOLEKRETS Et samarbeid mellom Beitstad skole, Beitstad barnehage, og Jåddåren gårdsbarnehage. Januar 2014 Revidert oktober 2014 INNHOLD 1.0 Barnehagene
Samling for ressurspersoner. 20. og 21. september 2016 på Gardermoen
Samling for ressurspersoner 20. og 21. september 2016 på Gardermoen Program tirsdag 20.september Språkløyper Hvordan ta i bruk kompetansehevingspakken? IGP Hva kjennetegner godt språkarbeid i barnehagen?
Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger
Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger Språkets har stor betydning for likeverdig deltakelse i samfunnet: -for å bli gode samfunnsborgere som kan bidra til fellesskapets
SKOLEKONFERANSE I TROMSØ
SKOLEKONFERANSE I TROMSØ Dysleksi Norge ÅMA 1 KVALITETSSTEMPEL SKOLEN MÅ SØKE DYSLEKSI NORGE SERTIFISERER Dysleksi Norge ÅMA 2 - FOREBYGGER - OPPDAGER - SETTER INN TILTAK - FØLGER MED PÅ NY FORSKNING -
Årsplan «Norsk» 2019/2020
Årsplan «Norsk» 2019/2020 Årstrinn: 1.trinn Lærere: Kirsten G. Varkøy, Monika Szabo og Elisabet B. Langeland Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter
PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG
PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG 2. trinn, side 1 Positiv holdning til bøker, bokstaver og lesing Foreldrene tas aktivt med i arbeidet og får veiledning. (Se
Årsplan «Norsk» 2016/2017
Årsplan «Norsk» 2016/2017 Årstrinn: 1.trinn Trude Thun, Ingebjørg Hillestad og Selma Hartsuijker Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering
Språkglede i en mangfoldig barnehage
Språkglede i en mangfoldig barnehage Prosjekt 2009 2010 Storetveit barnehage Vi ser deg med hjertet 1 Kommunikasjon, språk og tekst Rammeplan s. 35 Skape et miljø hvor barn og voksne daglig opplever spenning
VENT OG SE, DET GÅR NOK OVER"
VENT OG SE, DET GÅR NOK OVER" Dysleksi Norge ÅMA Dysleksi er en: - språkbasert lærevanske - arvelig - omfatter flere språklige områder enn de som angår lesing og skriving. Dysleksi betyr : - å ha vansker
SAK er språkkommune fra høsten 2017
SAK er språkkommune fra høsten 2017 Hva er språkkommuner? Språkkommuner er et tilbud om støtte til utviklingsarbeid knyttet til språk, lesing og/eller skriving. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om å
Språkløype i Prestefjellet barnehage
Språkløype i Prestefjellet barnehage IMPLEMENTERINGSPLAN FOR SPRÅKLØYPER Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning (Lesesenteret) og Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforskning (Skrivesenteret)
Årsplan i Norsk 2. trinn
Årsplan i Norsk 2. trinn Uke Hovedtema Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetoder gjennom året Vurderingsmetoder gjennom året August, sept. Repetisjon av alle bokstavene Fagtekst Rettskriving
Kompetanse for mangfold. Regelverk for minoritetsspråklige barn i barnehagen
Kompetanse for mangfold Regelverk for minoritetsspråklige barn i barnehagen Hvem er de minoritetsspråklige barna? Minoritetsspråklige barn er definert som barn med et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk,
Lær meg norsk før skolestart!
Lær meg norsk før skolestart! Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen Margareth Sandvik og Marit Spurkland, 2012 (2. utgave) 1 Språkkartlegging Hverken barnehageloven eller rammeplanen
FAG: Norsk TRINN: 1 Timefordeling på trinnet: 7 t. pr uke - Begreper, grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigh.
LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 ved Vardåsen skole 2017-2018 FAG: Norsk TRINN: 1 Timefordeling på trinnet: 7 t. pr uke - Begreper, grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigh.
Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene
Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene er utarbeidet av en prosjektgruppe bestående av representanter fra Pedagogisk psykologisk tjeneste
Implementeringsplan for språkløyper Hesseng Barnehage.
Implementeringsplan for språkløyper Hesseng Barnehage. BAKGRUNN: Sør-Varanger er en av 27 kommuner som er valgt ut til en nasjonal satsning på språk gjennom Språkløyper. Samtlige barnehager i kommunen
STATUSRAPPORT FOR SPRÅKKOMPETANSE OG OPPFØLGING AV MINIORITETSSPRÅKLIGE SKOLEBARN
Notat Til : Bystyrekomité for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/71-19 033 DRAMMEN 26.02.2008 STATUSRAPPORT FOR SPRÅKKOMPETANSE OG OPPFØLGING AV MINIORITETSSPRÅKLIGE
Kommunikasjon, språk og tekst på Landvind.
Noen ideer Kommunikasjon, språk og tekst på Landvind. Tema 1: Min bokstav og lyd Målet er at alle barna skal kjenne til sin bokstav (sin bokstav = barnets første bokstav/lyd) og bokstavens lyd. På veggen
Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende
Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune 2016-2017 «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Innledning Rammeplanens fagområder, danning, språklig- og sosial kompetanse skal fungere som
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter
Minoritetsspråklige barn i barnehagen regelverk
Minoritetsspråklige barn i barnehagen regelverk Presentasjon laget av Juridisk avdeling 2 (barnehage), Utdanningsdirektoratet, til bruk for fylkesmennene februar 2014 oppdatert juni 2014 Minoritetsspråklige
KVALITETSPLAN FOR STAVANGERBARNEHAGEN
STADIG BEDRE KVALITETSPLAN FOR STAVANGERBARNEHAGEN Stavanger kommune har laget en kvalitetsplan, og hensikten med denne er at det skal være en felles kvalitetsplattform for alle barnehager. Planen skal
Språkleker. - til glede og nytte hjemme og på skolen
Språkleker - til glede og nytte hjemme og på skolen Les for barnet ditt mariner dem i billedbøker! Det gir nærhet Er en møteplass for barn og voksne der de leser høyt, samtaler og undrer seg Utvikler,
Ditt barn kan skrive. Prinsdalstoppen barnehageområde 1
Ditt barn kan skrive Prinsdalstoppen barnehageområde 1 Barn skriver fra de er små. Barn introduserer seg selv til skrivingen ved å være nysgjerrige, prøve seg fram og oppdage sammenhengene etter hvert.
Datainnsamling høsten 2015. - et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune
Datainnsamling høsten 2015 Stavanger-prosjektet Det lærende barnet - et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune Åse Kathrine Gjestsen, UiS Anne Elisabeth Dahle, Lesesenteret,
TRAS Tidlig registrering av språkutvikling
TRAS Tidlig registrering av språkutvikling Satsing på TRAS i Fyllingsdalen 2003 forprosjekt på TRAS i Fyllingsdalen 2004 Kommunale styrere tok initiativ til satsing på TRAS i hele Fyllingsdalen 2006 Overføring
PROSJEKT LIKESTILTE KOMMUNER 2012-2014
PROSJEKT LIKESTILTE KOMMUNER 2012-2014 GØY PÅ LANDET BARNEHAGE LARVIK KOMMUNE LIKESTILLING, LIKEVERD OG MANGFOLD Hvis du vil ha en forandring i hverdagen, så vær forandringen! VÅRE PERSONLIGE ERFARINGER
Barnehage + skole = sant Stavanger, 28.-29. mars 2011
Barnehage + skole = sant Stavanger, 28.-29. mars 2011 Tidlig leseutvikling og leseveiledning Jørgen Frost To kasus fra en vanlig klasse Atle Bjarke Bjarke Atle Jørgen Frost Viktige spørsmål Er læreren
Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013
Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne
Arbeid med inkluderende barnehagemiljø
Arbeid med inkluderende barnehagemiljø 2018-2019 Mål for å sikre kvalitetsutvikling i Borsheim barnehage: Vi skal jobbe systematisk for at alle barn skal få den støtten og oppfølgingen de trenger ut fra
Se mitt språk! Boken for hvert av dem?
Trinn 7 - Barnets femte leveår Tema for trinnet: Tospråklig og tokulturell oppvekst Ved siste barnehageår: Info om Kartleggingsmateriellet Tidlig utvikling i norsk tegnspråk i På vei til å bli en god leser
Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering. Tema. Muntlig kommunikasjon. Salto elevbok A og B Alderstilpassede barnebøker
Årsplan «Norsk» 2018-2019 Årstrinn: 2. årstrinn Lærere: Ingrid Wicklund Messel, Bao Nguyen og Gina Slater Kjeldsen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema Lærestoff Arbeidsmåter
Årsplan Norsk Årstrinn: 2.trinn
Årsplan Norsk 2019-2020 Årstrinn: 2.trinn Lærere: Ingrid Wicklund Messel, Maria Sigvartsen Grün, Vibeke Wågsæther & Rovena Vasquez Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema
ÅRSPLAN FOR SYKEHUSBARNEHAGEN
Sykehusbarnehagen Anders Sandvigsgt 13 2609 Lillehammer Tlf 61 27 25 74 ÅRSPLAN FOR SYKEHUSBARNEHAGEN 2011 2012 Fastsatt av SU 10.10.2011 BARNEHAGEN HAR FOKUS PÅ LEDELSE - LEK OG LÆRING - VURDERING HOVEDMÅL:
ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014
ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014 K-06, Lokal leseplan, Lokal IKT-plan, Læreverk: «Zeppelin» Faglærer: Anette Heggem, Mona Haukås Olsen Vi jobber mot disse målene gjennom hele skoleåret. De ulike
KVALITETSPLAN FOR STAVANGERBARNEHAGEN
STADIG BEDRE KVALITETSPLAN FOR STAVANGERBARNEHAGEN Stavanger kommune har laget en kvalitetsplan, og hensikten med denne er at det skal være en felles kvalitetsplattform for alle barnehager. Planen skal
Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende
Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune 2016-2017 «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Innledning Rammeplanens fagområder, danning, språklig- og sosial kompetanse skal fungere som
TILGANG TIL LIVET GJENNOM LESING OG SKRIVING. Tidlig innsats. 1. mars 2018
TILGANG TIL LIVET GJENNOM LESING OG SKRIVING Tidlig innsats 1. mars 2018 Program 1. mars: Erfaringsdeling: litterære samtaler og bruk av eksempeltekster som støtte for skriving Når lesing og skriving blir
Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen
Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklig barn hvem er det? Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen
OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING VENNSKAP OG FELLESSKAP. Våre tiltak
Årsplan 2019 OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek samt fremme læring og danning. Barnehagens innhold skal være allsidig, variert og tilpasset
PLAN FOR LESE OG SKRIVEOPPLÆRING VED SODIN SKOLE 1. 10. KLASSE
PLAN FOR LESE OG SKRIVEOPPLÆRING VED SODIN SKOLE 1. 10. KLASSE SPRÅKUTVIKLING SPRÅKLEIKER LESESTIMULERING SKRIVEOPPLÆRING NOVEMBER 2008 INNLEDNING Sodin skole har i dette dokumentet laget en forpliktende
Ideer og erfaringer fra samarbeid mellom barnehage og skole i Trondheim kommune.
Ideer og erfaringer fra samarbeid mellom barnehage og skole i Trondheim kommune. Erik Amundsen, Renate Gåsvik, prosjektledere Språkløftet og Utviklingsprosjektet i Trondheim kommune. Foto: Carl-Erik Eriksson
Informasjonsbrosjyre til foresatte ved skoler som deltar i Two Teachers
Informasjonsbrosjyre til foresatte ved skoler som deltar i Two Teachers Alle foto: Elisabeth Tønnessen Kjære foresatte Barnet ditt skal begynne i første klasse på en skole som har takket ja til å være
Pia Paulsrud Stab for barnehage
Pia Paulsrud Stab for barnehage Mål for ettermiddagen: Kjennskap til veiledningsheftene Språk i barnehagen og Barns trivsel voksnes ansvar Informasjon om prosessen med revidering av rammeplan for barnehagens
Masteroppgaven Sjå, no kan han det, 2009, UiO
Bergen, 23.05.2011 Masteroppgaven Sjå, no kan han det, 2009, UiO Formål: Få mer kunnskap om barnehagens egen erfaring med bruk av TRAS-registreringa Hvem registrerer og hvordan? Hvordan følges bekymringsbarna
Blåbærskogen barnehage
Blåbærskogen barnehage Årsplan for 2014-15 E-post: bbskogen@online.no Telefon: 22921279 Innhold Innledning... 3 Om barnehagen... 3 Kommunens mål og satsinger for Oslobarnehagene... 3 Barnehagens mål og
Fagplan i norsk 1. trinn 2015-2016
Fagplan i norsk 1. trinn 2015-2016 Kunnskapsløftet: Norsk Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende
Stavanger-prosjektet Det lærende barnet. - et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune
Stavanger-prosjektet Det lærende barnet - et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune Anne Elisabeth Dahle, Lesesenteret, UiS Elin Reikerås, Lesesenteret, UiS Tove Klausen,
Lesing i fokus! Lesing - en grunnleggende ferdighet i alle fag. Det betyr at alle lærere må være leselærere. Anita Hapnes Tjensvoll skole Stavanger
Lesing i fokus! Lesing - en grunnleggende ferdighet i alle fag. Det betyr at alle lærere må være leselærere. Anita Hapnes Stavanger www.linksidene.no/tjensvoll Våre resultater i lesing Vi har hatt jevnt
Lokal læreplan norsk 1. trinn
Lokal læreplan norsk 1. trinn Lærebok: Zeppelin start, Zeppelin A Antall uker Hele året Tema: SKRIFTLIG KOMMUNIKASJON ( innlæring av lyder og bokstaver) Læringsstrategi Tankekart Lærebok. Annet lærestoff.
Jeg kan si lyden og navnet til
Bokstaven s Bokstaven i Uke Tema Kompetansemål 33-34 35 Muntlig kommunikasjon *Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler *Lytte til tekster på bokmål og samtale om dem *Fortelle sammenhengende
ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016
ÅSPLAN I NOSK, 2. TINN, 2015/2016 Faglærer: Madeleine Tolleshaug og Kaia B. Jæger Muntlig Skriftlig komm. Språk, Tema/delmål Arbeidsformer Vurderings- kommunikasjon litteratur og kultur gjennom året former
Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434
1 Bokmål INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Høst 2012 Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl 15.00 til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434 Ta utgangspunkt i case Per
STRATEGIPLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE SKOLE I BEITSTAD SKOLEKRETS. Et samarbeid mellom Beitstad skole, Beitstad barnehage, og Jåddåren gårdsbarnehage.
STRATEGIPLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE SKOLE I BEITSTAD SKOLEKRETS Et samarbeid mellom Beitstad skole, Beitstad barnehage, og Jåddåren gårdsbarnehage. Januar 2014 Revidert juni 2015 INNHOLD 1.0 Barnehagene
KVALITETSPLAN FOR STAVANGERBARNEHAGEN
STADIG BEDRE KVALITETSPLAN FOR STAVANGERBARNEHAGEN Stavanger kommune har laget en kvalitetsplan, og hensikten med denne er at det skal være en felles kvalitetsplattform for alle barnehager. Planen skal
PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNHAGER
PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNHAGER I forbindelse med henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste for kommunene Hobøl, Skiptvet og Spydeberg. Barnets navn: vedrørende: Fødselsdato: Barnehage: Avdeling/telefon:
Kristiansand. 21.november Margaret Klepstad Færevaag førstelektor/ cand. ed/logoped
Kristiansand 21.november 2016 Margaret Klepstad Færevaag førstelektor/ cand. ed/logoped Hva er er et observasjonsmateriale med fokus på sentrale områder knyttet til yngre barns språklige utvikling. Observasjon
INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011
INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011 FOREBYGGING AV LESEVANSKER PÅ 1. OG 2. KLASSE HANDLINGSPLAN: MÅL: - forebygge
Årsplan for Trollebo 2016/2017
Årsplan for Trollebo 2016/2017 Hei alle sammen Denne høsten så blir vi 9 barn og 3 voksne på Trollebo og det gleder vi oss til. Når man er færre barn på avdelingen så får vi mer tid til det enkelte barn
Tospråklig assistanse i barnehagen. Barnehageprosjekt
Tospråklig assistanse i barnehagen Barnehageprosjekt 2011-12 Bakgrunn for prosjektet Prosjektet er et ledd i å følge opp NOU:7 2010 Mangfold og mestring, der det foreslås flere tiltak for å styrke morsmålet
SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN
SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN Et felles løft der alle må fokusere på leseopplæring i alle fag og på alle trinn! 4. 7. TRINN Hovedområder Motivasjon og positiv holdning til lesing Språklig
Ellingsrud private barnehage Årsplan
Ellingsrud private barnehage Årsplan 2016-2017 Årsplanen gir informasjon om de overordnede målene barnehagen skal jobbe for, og de tiltak barnehagen skal iverksette for å oppnå disse. Barnehagen er en
OVERGANGSSAMTALER FRA BARNEHAGE TIL SKOLE for flerspråklige barn
OVERGANGSSAMTALER FRA BARNEHAGE TIL SKOLE for flerspråklige barn PLANER OG MALER HAR VÆRT PRØVET UT I PROSJEKTET GLIS (Glimrende Læringsutbytte I Skolen ) 2007-2011 FJELL OG FJELLHAGEN BARNEHAGE FJELL
Strategiplan språkkommune Språklig kompetanse for barnehage, skole og oppvekst i Drammen kommune
Strategiplan språkkommune 2016-2017 Språklig kompetanse for barnehage, skole og oppvekst i Drammen kommune Kvalitetsplan for barnehage, skole og oppvekst i Drammen kommune Språk er mer enn ord... Uttrykke
Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018.
Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018. Innledning Barnehagen drives etter lov om barnehager med forskrifter. Årsplanen med progresjonsplan gir informasjon om de overordnede målene i barnehageloven og
Deres ref Vår ref. RF/M.P.O/EB Dato:
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref. 201003005 Vår ref. RF/M.P.O/EB Dato: 18.10.10 Høring: NOU 2010: 7: Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet
Fra 2008 til 2010 var verdier vårt satsingsområde i personalgruppen.
Stabekk barnehages fokusområder er språk og relasjoner. Gjennom flere år har vi fokusert på teori og konkrete metoder som omhandler verdier, språk og sosial kompetanse. Dette er gjort på kurs, gjennom
Årsplan i Norsk 1. klasse.2014-2015
Antall timer pr uke: 9 timer Lærere: Ida Nystuen Askjer, Elise G. Solberg og Ellen H. Bjerk Læreverk: og Jørgen Frost. Grunnbok og Leseboken: ABC en lesebok av Odd Haugstad Nettstedet: moava.org, lesekorpset
Haukås skole. Revidert april-2011 Lise Mikkelsen og Ingelin Burkeland
Haukås skole Revidert april-2011 Lise Mikkelsen og Ingelin Burkeland INNHOLD Grunnlag og mål for planen s. 3 Grunnleggende ferdigheter i norskfaget s. 4 Læreverk s. 5 Læringsstrategier s. 5 Lesing s. 6