STRATEGIPLAN. God Språkstimulering god Skrive - og leseopplæring bruk av Læringsstrategier

Transkript

1 Rissa Kommune STRATEGIPLAN God Språkstimulering god Skrive - og leseopplæring bruk av Læringsstrategier Overgangen fra førskole til skole KLASSE En liten bokstav er ikke det spor, men sammen med andre blir den til ord som vil lære deg alt du vil lære. Andrè Bjerke

2 Forord Planen er en del av det regionale samarbeidet i Fosen som har hatt og har til hensikt å styrke skrive og leseopplæringen i kommunene i Fosen. Ideen er at man ved hjelp av de kommunale planene skal kunne etablere noen felles strategier som skal bidra til at barn/elever i den enkelte kommune får et godt språklig grunnlag som basis for en strukturert og tilpasset skrive- og leseopplæring gjennom hele grunnskolen. Planen er tenkt å bidra til å sette fokus på: Talespråkets betydning som fundament for skriftspråklig utvikling. Grunnleggende skrive- og leseopplæring. Skrive- og leseutvikling. Lesestimulering og leseovervåking. Læringsstrategier og lesing som redskap for læring. Kompetanse i læreteam og faglige nettverk om språk, skrive og leseutvikling og læringsstrategier hos barn og unge. I 2006 ble plana til med bakgrunn i konstruktive innspill fra en kommunal plangruppe bestående av representanter fra barnehager og lærere fra ulike trinn i grunnskolen, samt rådgiver for oppvekst. Den gang koordinerte PPT arbeidet med planen ved daværende leder Gudmund Rundhaug i samarbeid med Olaug Sæverud i regional stillingen i Fosen. Revisjonsarbeidet i 2010 har bestått av følgende fagpersoner: Klara Adolfsen, Maria Husby Gjølgali, Kristin Lygre Føll, Irene Pedersen, Kristin Vegge Maalø. Lillian Forseth Eilertsen fra PPT i Rissa har koordinert revisjonsarbeidet i 2010 i samarbeid med Olaug Sæverud, regionalt ansatt i PPT. 2 PPT/lfe/os/2010

3 Intensjon med den strategiske plana MÅLSETTING Tydeliggjøre felles forpliktende satsing. Planen skal fungere som støtte for ansatte i barnehager og skole. Sikre gode overganger mellom trinnene. Bidra til å sikre kvalitet og kompetanse i møte med barna. MÅLGRUPPE Barn og unge i kommunens barnehager og skoler Ansatte i barnehager og skoler Foreldre/foresatte MEDSPILLERE Kommunale tjenester Kommuneledelsen/enhetsledere NASJONALE FØRINGER OG FORANKRING Lov om barnehager og rammeplan for barnehagene Opplæringsloven Frå eldst til yngst. Samarbeid mellom barnehage og skole. Veileder 2008 Læreplanverket for Kunnskapsløftet. St.meld.30; Kultur for læring Nye fagplaner Kunnskapsløftet NOU nr : Rett til læring Veileder for spesialundervisning Læreplaner knyttet til grunnleggende norsk og morsmål Kunnskap om begrepslæring og leseutvikling Betydningen av læringsstrategier Ny kunnskap om utvikling innen språk, skriving og lesing. Anerkjente arbeidsmåter og tilpasset opplæring 3 PPT/lfe/os/2010

4 Innhold og oppbygging av plana Del 1: HANDLINGSPLAN Ideelle mestringsmål ved slutten av årstrinnet Bekymring knyttet til barnets utvikling Systematisk observasjon og kartlegging Tiltak, eksempler på arbeidsmåter Samarbeid Krav tilkompetanse, kompetanseutvikling Opplæring av minoritetsspråklige/ tospråklige elever DEL 2: VEDLEGG Overgang fra barnehage/førskolealder til skole Fra førskolealder til skolealder- Begrepslæring Veiledende sjekkliste for temamøter Veiledende sjekklister for kartlegging Læringsstrategier Rettigheter for minoritetsspråklige elever Utdrag av Regional Håndbok (ferdig 2011) KONKRETISERING AV MÅL OG TILTAK PÅ HVERT TRINN F/S Overgang førsk/skole s :Første årstrinn s :Andre årstrinn s :Tredje årstrinn s :Fjerde årstrinn s :Femte, sjette og sjuende årstrinn s :Åttende, niende og tiende årstrinn s PPT/lfe/os/2010

5 F/S: Overgang Førskole Skole F/S 1 IDEELLE MESTRINGSMÅL KNYTTET TIL SPRÅKUTVIKLING (jmf TRAS) SAMSPILL, KOMMUNIKASJON, OPPMERKSOMHET Kan delta i samleik med andre barn over tid. Kan delta i rolleleik. Kan følge vanlige sosiale samværsregler. Kan fortelle en historie eller vits med sammenheng og poeng. Kan gjøre seg forståelig. Kan leike/delta i frie aktiviteter over tid på en aldersadekvatmåte. SPRÅKFORSTÅELSE, SPRÅKLIG BEVISSTHET Kan kategorisere ting(klær, møbler, frukt etc.). Forstår gradbøying av vanlige adjektiver. Kan fortelle noe om hva en ting er (Hva er en bok?) Kan rime på egen hånd. Viser interesse for leikeskriving. Viser interesse for bokstaver og tall. Kan skrive navnet sitt. Kan leike uten å forstyrre/avbryte andre og holde oppmerksomheten mot en aktivitet over tid. UTTALE, ORDPRODUKSJON, SETNINGSPRODUKSJON Kan uttale de fleste konsonantsammensetninger i ord. Kan uttale s-lyden riktig. Kan uttale r-lyden riktig. Bruker flertallsform av substantiv. Bruker fortidsform av verb. Bruker ord som angir form, størrelse og antall. Stiller hvorfor og hvordan spørsmål. Bruker setninger som viser til noe som har hendt, skal hende. Bruker fordi - setninger. 5 PPT/lfe/os/2010

6 F/S: Overgang Førskole Skole F/S 2. BEKYMRING KNYTTET TIL SPRÅKUTVIKLING Er det fortsatt åpne felt i TRAS- sirkelen på et tidligere utviklingstrinn? Viser barnet liten/ingen interesse for språklige aktiviteter. Har barnet hatt gjentatte mellomøre betennelser - hvordan er hørselen?? Avvikende forhold/sammenheng mellom språkutvikling og sosialt samspill. Behov for mer systematisk observasjon og kartlegging av barnets språk. Er det grunn til bekymring knyttet til samarbeidet mellom heim og barnehage? Mangelfulle rutiner mellom samarbeidsparter ved overgangen til skole som kan ha negative konsekvenser for enkeltbarn med særskilte behov for oppfølging. F/S 3. SYSTEMATISK OBSERVASJON TRAS brukes som verktøy for systematisk observasjon og er utgangspunkt for tiltak i barnehagen. Hvis barnet ikke har gått i barnehage kan TRAS brukes som hjelp til systematisk observasjon første del av høsthalvåret på 1. årstrinn. F/S 4. STYRKING Språkleiker/språkverksted med rim, og rytme, regler, sangleiker, leikeskriving, systematisk arbeid med setninger, ord og lyder. Sammenheng tale, lyder og bokstaver. Legge til rette for aktiv lytting og samtale utvikle fortellerkompetanse, dialogferdighet og situasjonsuavhengig språk. Legge til rette for dramatisering og utvikling av rolleleik. Legge til rette for fri assosiasjon og bruk av tankekart. 6 PPT/lfe/os/2010

7 F/S: Overgang Førskole Skole F/S 5. OPPFØLGING OG SAMARBEID Barnehagen samarbeider med heimen om sitt systematiske arbeid med barnas språkutvikling og understreker betydningen av dette arbeidet. Barnehagen informerer heimen om TRAS og samarbeider med dem om tiltak. Regelmessige samtaler/møter med foreldrene. Barnehagen sørger for å få skriftlig samtykke fra foreldre vedrørende enkeltbarn med tanke på å overføre informasjon til skolen. Barnehagen samarbeider med foreldrene om å fylle ut infoarket som sendes skolen før 1. mai. Fagmøte mellom ped.leder i barnehagen og kontaktlærer, samt helsesøster. Hver barnehage for seg Barnehagen samarbeider med PPT om temamøte med fokus på språkets betydning for skrive- og leseutviklingen. ( Se rutinebeskrivelse i vedlegg) F/S 6. KRAV TIL KOMPETANSE OG KOMPETANSEUTVIKLING Personalet i barnehagen må ha grunnleggende kunnskap om barns språkutvikling. Styrer må i samarbeid med pedagogisk(e) leder(e) ha et ansvar for at kunnskap vedlikeholdes og ny kunnskap blir formidlet. Kollegaveiledning bør bli en del av dette. Alle tilsatte i barnhagen må være fortrolig med TRAS-skjemaet og kunne observere og fortolke barnets utvikling ut fra det de observerer. Personalet i barnehagen må ha grunnleggende kunnskap om lov og rammeplan for barnehagen. Styrer og pedagogisk(e) leder(e) skal ha kunnskap om lovverk og læreplan for grunnskolen og til arbeidsmåter i begynneropplæringen. Det må legges til rette for at førskolelærerne kan delta i faglige nettverk som dekker både barnehage og trinn i skolen. Barnehagens ledere har et ansvar for at ansatte får delta på kurs og fagdager med barns språk som tema. 7 PPT/lfe/os/2010

8 1:Første årstrinn i grunnskolen IDEELLE MESTRINGSMÅL VED SLUTTEN AV ÅRSTRINNET s.1 av SPRÅKLIG BEVISSTHET MED KUNNSKAP OM SETNINGER, ORD, STAVELSER OG LYDER Elevene videreutvikler språk og lytteforståelse, ordforråd, begrepsforståelse og fortellerevne. Elevene forstår hva rim er og kan rime på egen hånd. Er fortrolig med egen artikulasjon/vet hvor lydene lages i munnen og kan uttale ordene riktig. Kunne lytte og gjenfortelle fra det de har sett, lest eller hørt/ha et situasjonsuavhengig språk Vet forskjell på setning, ord og stavelser. Kan forskjell på bokstav og lyd og har fonembevissthet. Kan telle antall lyder i ord og finne lydenes plassering i ordene (først, sist og midt i). Kan si (analysere) lydene i to- og tre-lydsord. LÆRINGSSTRATEGIER: LÆRE Å LÆRE SAMTALEKOMPETANSE, MUNTLIG DELTAKING Kunne ta tur, lytte til lærer og medelever/ha dialogferdighet. Kan uttrykke egne meninger sammen med andre elever og lærer. Kan delta i og føle seg trygg i muntlige aktiviteter. Er fortrolig med læresamtalen i daglig undervisning Kan assosiere til tankekart/tegnekart/bildekart for å utvikle begreper. Bli introdusert for/kjent med strukturerte tankekart Se vedlegg! Kan delta i samtaler om egenlæring. 8 PPT/lfe/os/2010

9 1:Første årstrinn i grunnskolen 1.1IDEELLE MESTRINGSMÅL VED SLUTTEN AV ÅRSTRINNET s.2 av 2 UTVIKLE SKRIVEKOMPETANSE Kan skrive for- og etternavnet sitt. Har riktig og godt blyantgrep. Kan leikeskrive/skrive fritt. Etablere riktig skriveretning med evt. støtte i hermeskriving /kopiering. Kan skape tekst med eller uten skrivehjelp. Kan bruke data til å skrive bokstaver, ord og tekster. UTVIKLE LESEKOMPETANSE Er fortrolig med å bli lest for sammen med andre elever i daglige kortere økter. Kan delta i samtale, med en eller flere, om det som er lest. Vite hvordan ei bok er bygd opp: første side, siste side, øverst og nederst på sida, leseretning. Være vant med daglige økter for å se i/ lese i bildebøker og andre bøker av tilpasset vanskegrad alene eller sammen med andre. Se vedlegg! IKT SOM LÆRINGSVERKTØY Kunne bruke data til leikeskriving, ord, bokstaver og tekster. Kunne bruke tilpasset programvare. Kunne komme inn på digital læringsplattform m/støtte. 9 PPT/lfe/os/2010

10 1:Første årstrinn i grunnskolen 1.2 BEKYMRING Eleven viser liten eller ingen interesse for å leke med språket. Eleven viser liten interesse for å bli lest for. Eleven har vansker med å gjøre seg forstått. Uttalevansker. Bekymring over elevens generelle språkutvikling med bakgrunn i systematisk observasjon. Eleven har vansker med sosialt samspill. Eleven strever med å nå trinnets mestringsmål. 1.3 SYSTEMATISK OBSERVASJON OG KARTLEGGING Obligatorisk: KTI IL-basis Udir. Leseprøve Individuelt: IL-basis, individuelle prøver Språk 6-16 Supplement: Tras/deler av TRAS Leseklar Aski Raski Leselos 1.4 TILTAK- EKSEMPLER PÅ ARBEIDSMÅTER Stasjonsarbeid med tilpasning ut fra behov. Språkverksted etter modell fra Ernst Ottem og PPT. Språkleikgrupper med fokus på rim, rytme og sangleiker Tekstskaping og skriving knyttes til fellesaktiviteter som f.eks uteskole. Lese for og med barna. Utforske bøker med bilde og tekst. Lett tilgang på bøker. Forsterket foreldresamarbeid. Systematisk klassemiljøarbeid kobles inn i leseundervisningen. Minoritetsspråklige elever styrkes spesielt med tanke på å utvide ord-, begreps- og syntaksforståelse. Veiledning og læreplaner i grunnleggende norsk og morsmål Tiltaksplan likeverdig opplæring i praksis. 10 PPT/lfe/os/2010

11 1:Første årstrinn i grunnskolen 1.5 SAMARBEID Observasjoner, kartlegging og tiltak drøftes med foreldre. Faste møter mellom lærere/team og rektor vedr. observasjons- og kartleggingsresultater og evt. iverksetting av tiltak. Møte med PPT etter oppsatt plan. Oppfølging fra PPT ved behov. Skolen arrangerer temamøte for foreldrene med fokus på språk, skriving og lesing og en helhetlig skoledag. Se vedlegg veiledende sjekkliste for temamøter. PPT inviteres i ledergruppene for skole og barnehage når fokus rettes på systemarbeid med utgangspunkt i strategiplanen og forebyggende arbeid i fagområdet. 1.6 KRAV TIL KOMPETANSE OG KOMPETANSEUTVIKLING Rektor har et overordnet ansvar for disse punktene: Kontaktlærere skal ha kjennskap til innholdet i Rammeplan for barnehagene vedr. språk, tekst og kommunikasjon samt barnehagens arbeidsmåter. Kontaktlærere må ha kompetanse om barns skrive- og leseutvikling, metodisk tenkning, arbeidsmåter og erfaring med begynneropplæring. Det må avsettes tid til teamsamarbeid og kollegaveiledning. Nytilsatte lærere må få innføring i planen og rutinene som gjelder. Kontaktlærere må kunne delta i faglige nettverk som dekker både barnehage og trinn. Ansatte må tilføres ny kunnskap ved at de gis mulighet til å delta på fagdager/kurs som omhandler språk, skrive- og leseutvikling. Ledergruppa for barnehager og skoler skal legge tilrette for vedlikehold og utvikling av tiltak i tråd med kommunale og sentrale føringer mot minoritetsspråklige barn og foreldre. 11 PPT/lfe/os/2010

12 2:Andre årstrinn i grunnskolen 2.1 IDEELLE MESTRINGSMÅL VED SLUTTEN AV ÅRSTRINNET(s 1 av2) SPRÅKLIG BEVISSTHET MED KUNNSKAP OM SETNINGER, ORD, STAVELSER OG LYDER Se alle punktene under 1.årstrin: Videreføres i tråd med elevens utvikling. Utvikle bevissthet om morfemer: leik med ord, finne ord i ord. Kunne gjenkjenne, skrive og benevne alle bokstavene. Vite forskjell på store og små bokstaver. Kunne lage ord med alle bokstavene. Kjenne igjen de mest høyfrekvente småordene som jeg, meg, seg, og, men etc. Vet hva punktum og spørsmålstegn betyr når de ser det i en setning. SAMTALEKOMPETANSE, MUNTLIG DELTAKING Videreføre punkt under 1.årstrinn. Kunne ta imot muntlig veiledning. Kunne gi positiv og adekvat respons til medelever. Kunne lære replikker og delta i framføringer knyttet til tema og interesse. LÆRINGSSTRATEGIER: LÆRE Å LÆRE Utvikle læresamtalen på tvers av fag og emner. Kan bruke fri assosiasjons tanke- og tegnekart. Er introdusert for og har kjennskap til VENN diagram. Lærer modellerer VØSLE-skjema i undervisningen. Kunne delta i samtale om egen læringsutvikling. 12 PPT/lfe/os/2010

13 2:Andre årstrinn i grunnskolen 2.1 IDEELLE MESTRINGSMÅL VED SLUTTEN AV ÅRSTRINNET (s.2 av 2 ) VIDEREUTVIKLE SKRIVEKOMPETANSE Punktene under 1. årstrinn videreføres. Har riktig og godt blyantgrep. Kan skrive/forme store og små bokstaver med riktig skriveretning. Kan skrive enkle lydrette ord. Kan dele lydrette ord i stavelser og fastholde stavelsene under skriving. Kan formulere korte setninger skriftlig. Kan variere oppbyggingen av en setning på minst to måter (eks. : fra fortellende til spørrende). Læringsstrategier integreres i skriveprosessen. IKT SOM VERKTØY Kunne bruke data til tekstskaping. Kunne lagre og hente fra eget arbeid. VIDEREUTVIKLE LESEKOMPETANSE Viderefør og tilpass ut fra punktene under 1. årstrinn. Avkoder ord og forstår hva de betyr. Leser ord med enkel konsonantforbindelser og forstår. Leser enkle setninger med flyt, sikkerhet og forståelse. Kan stille spørsmål til tekst og bilder i bøker. Er bevisst overskrifter og bilder som tekststrukturelt virkemiddel. Kan lese enkel instruksjon ved å knytte bilder til tekst. Være vant med å bruke skolebiblioteket og kommunens bibliotek. Bli vant med faste og daglige lesestunder. Bøker, bildebøker, tegneserier tilpasset elevens lesenivå. Kunne bruke digitale læringsplattformer. 13 PPT/lfe/os/2010

14 2:Andre årstrinn i grunnskolen 2.2 BEKYMRING KNYTTET TIL UTVIKLING Bekymring knyttet til systematisk observasjon og kartlegging. Eleven viser liten interesse for grunnleggende skrive- og leseopplæring. Viser ikke interesse for tegning, skriving, lesing, data. Mestrer ikke forbindelsen lyd bokstav. Gjenkjenner, gjenkaller/benevner få bokstaver etter første halvår. Betydelige skrivemotoriske vansker og vansker med blyantgrepet. Tegn til mistrivsel i gruppen og skolen. Generell bekymring knyttet til utvikling av sosial kompetanse. Bekymring knyttet til kontakten mellom heim og skole. 2.3 SYSTEMATISK OBSERVASJON OG KARTLEGGING Obligatorisk: OL64: Ordleseprøve - høst SL 1: Setningsleseprøve - høst Obl. leseprøve vår fra Udir Obl. regneprøve- vår fra Udir. Individuell observasjon/kartlegging ved behov: Språk 6-16 Supplement: Carlstens skrive- og leseprøve Lundberg og Herrlins leseutviklingsskjema IL- Basis. Ind. prøver, Aski Raski, Leselos Oppfølging etter kartlegging og observasjon: Skolen oppbevarer klasseresultatet i egne kvalitetssiringspermer/internt datasystem. Observasjoner og kartlegging drøftes med foresatte til hver elev i foreldresamtaler. Intern drøfting på team og med ledelse. Veiledning internt for oppfølging ved bekymring. Refleksjonsmøte med PPT med drøfting av tiltak og evaluering på klassenivå ut fra resultater og behov for oppfølging. 14 PPT/lfe/os/2010

15 2:Andre årstrinn i grunnskolen 2.4. TILTAK, EKSEMPLER PÅ ARBEIDSMÅTER Generelt Tekstskaping. Egne skrive- og leseøkter. Alene/lita gruppe med lærer ved behov. Bruk av lesekort i samarbeid med heimen. Veiledet lesing. Helhetslesing. Konkrete avtaler om lesing og skriving med heimen. Systemmatisk klassemiljøarbeid kobles inn i skrive- og leseundervisningen. Språkgrupper: Differensierte språkleiksgrupper i intensive perioder. Organisering av språkverksted etter modell fra Bredtvet kompetansesenter og PPT i Fosen. Arbeide parallelt med innhold, bruk og form av aktuelle ord og uttrykk knyttet til fag/emner. Bruke tankekart og begrepskart. Intensive lesekurs/leseverksted. Helhetslesing som metode 6-8 uker. Elever med minoritetsspråklig bakgrunn: Utvide/styrke ordforråd, begreper og syntaksforståelse. Styrket foreldresamarbeid. 15 PPT/lfe/os/2010

16 2:Andre årstrinn i grunnskolen 2.5 SAMARBEID Se pkt under første årstrinn. Foresatte og skolen: Kontaktlærer har utviklingssamtaler med elever og foreldre om elevens språk-, skrive og leseutvikling og behov for samarbeid. Skolen arrangerer temamøte for foreldrene med tema fra planen: Skriving, og tekstskaping, læringsstrategier og lekser. Kontaktlærer ansvarlig. Se egen sjekkliste for møter i vedlegg Medspillere: Spesialpedagog ved skolen og ev. PPT. Se vedlegg med oversikt over temamøter. Skole, PPT og helsestasjonen/andre: Avtalte tider for samarbeid. Deltakelse i tverrfaglige team. 2.6 KRAV TIL KOMPETANSE OG KOMPETANSEUTVIKLING Rektors har overordnet ansvar for følgende: Lærere oppfyller formelle krav til utdanning. Rektor sørger for at nytilsatte blir gjort kjent med målsettinger og rutiner som er skissert i strategiplanen. Avsatt tid i personalet med fokus på begreps-, språk, skrive og leseutvikling og læringsstrategienes betydning i undervisningen. Avsatt tid til kollegaveiledning innen fagområdet. Kontaktlærere deltar på fagdager/samlinger som omhandler språk, skrive- og leseutvikling. Rektor tar opp problemstillinger i egen enhet knyttet til grunnleggende ferdigheter i ledergruppa. Ledergruppa i kommunen drøfter felles satsing i tråd med rettigheter, nasjonale og kommunale føringer og vedtak.. PPT inviteres inn i ledergruppa i kommunen der det fokuseres på målsettinger og tiltak i strategiplanen på systemnivå. 16 PPT/lfe/os/2010

17 3:Tredje årstrinn i grunnskolen 3.1 IDEELLE MESTRINGSMÅL VED SLUTTEN AV ÅRSTRINNET, s. 1 av 2 UTVIKLE SPRÅKLIG BEVISSTHET Se alle punktene under 1. og 2. årstrinn: Videreføres i tråd med elevens utvikling. Kjenne igjen sammensatte grafemer med konsonantforbindelser, diftongene og vite at disse representerer en lyd. Kunne avkode nonsensord. Kjenne igjen større ortografiske enheter ( f.eks ord i ord, lengre ordkjeder). Kjenne igjen de mest høyfrekvente småordene som jeg, meg, seg, og, men, hvem, hva, hvorfor etc. Være sikker på vokaler og konsonanter og kunne dele lydrette ord i stavelser. Elevene hører forskjell på kort/lang vokal. Vite at ord kan grupperes i ordklasser og kjenne til ordklassene substantiv, verb og adjektiv. Kunne lage minimum to variasjoner i oppbygging av en setning med samme ordtilfang. Bli kjent med språklige kontraster og likheter(f.eks antonymer og synonymer ). VIDEREUTVIKLE SAMTALEKOMPETANSE OG MUNTLIG DELTAKING Videreføre punkt fra 1. og 2. årstrinn. Kunne gjenfortelle innhold i leste tekster. Kunne forklare og fortelle til andre med struktur og mening og hevde egne meninger. Kunne trekke slutninger og begrunne ut fra lest tekst. Forklare hvordan språk kan krenke eller oppmuntre andre. LÆRINGSSTRATEGIER: LÆRE Å LÆRE Strategier fra 1. og 2. årstrinn videreføres. Lære å bruke styrkenotat. Legge vekt på avsnittsoverskrifter. FoSS. Muntlig innføring modellering og støtte. Se vedlegg: veiledende progresjonsplan i læringsstrategier. 17 PPT/lfe/os/2010

18 3:Tredje årstrinn i grunnskolen 3.1 IDEELLE MESTRINGSMÅL VED SLUTTEN AV ÅRSTRINNET s. 2 av 2 VIDEREUTVIKLE SKRIVEKOMPETANSE Se punktene under 1. og 2.årstrinn. Disse videreføres i takt med elevens utvikling. Kan skrive ord med enkle konsonantforbindelser og de mest høyfrekvente ikke lydrette ord. Kunne om ords morfologiske struktur og bruke denne når de skriver. Kunne se sammenhengen/forskjellen mellom tale og skrift. Kan skrive egne tekster i ulike sjangere, for eksempel eventyr, dikt og brev. Kan begynne setningene med stor bokstav og avslutte med punktum. Være fortrolig med loggskriving og skriving knyttet til læringsstrategier. Utvikle håndskriften sin. IKT SOM VERKTØY Se 1. og 2. trinn Kunne bruke pedagogisk programvare i skriving og lesing. Øve på å søke informasjon på nettet. Lære kildekritikk. VIDEREUTVIKLE LESEKOMPETANSE Se punktene under 1. og 2.årstrinn. Videreføres i takt med elevens utvikling. Leser ord med kompliserte konsonantforbindelser og forstår. Leser litt vanskeligere og lengre setninger med flyt, sikkerhet og forståelse. Kan avkode nonsensord. Kan angripe lengre ord under lesing ved å dele opp ord og bruker fonologisk strategi. Har oversikt over ords morfologiske struktur og kan bruke denne kunnskapen under lesing. Korrigerer egne feillesinger spontant. Kan finne meningsbærende, sentrale ord i en tekst. Kan lese mellom linjene og trekke slutninger. Oppfatter den røde tråden i en lest tekst. Bli bevisst avsnittsoverskrifter som tekststrukturelt virkemiddel. Kan lese tegneserier for barn. Kan lese en hel bok med mer tekst og færre bilder på egen hånd. Lært om ulik sjanger: Dikt, sagn, eventyr, myter, legender, brev, avisstoff, skjønnlitterære bøker og faktastoff. Kan følge og forstå skriftlige instruksjoner og oppskrifter. Være vant med daglige og faste leseøkter i skolen og benytte seg regelmessig av biblioteket. 18 PPT/lfe/os/2010

19 3:Tredje årstrinn i grunnskolen 3.2 BEKYMRING KNYTTET TIL UTVIKLING Se punktene under 2. årstrinn. Bekymring tross systematiske tiltak.. Liten utvikling av språklig bevissthet generelt. Eleven har vansker med å forstå sammenheng mellom språk og lesing. Viser generelt liten interesse og motivasjon for lesing og skriftspråklig arbeid. Eleven har dårlig lytteforståelse og leseforståelse får ikke med seg innholdet i hørt og lest tekst. Eleven kommer under kritisk grense på kartleggings av leseferdighet. Eleven viser tegn på mistrivsel. 3.3 SYSTEMATISK KARTLEGGING OG OPPFØLGING Obligatorisk: OL120: Ordleseprøve høst. SL 2: Setningsleseprøve høst. Obl. leseprøve vår fra Udir. (Frivillig 2011: regneprøve- vår og engelsk vinter/vår Udir. ). Supplement: Carlstens skrive- og leseprøve. Lundberg og Herrlins leseutviklingsskjema. Leselos. Arbeid med ord Oppfølging etter kartlegging: Individuell observasjon/kartlegging ved behov: Språk Deler av Arbeidsprøven. Logos. Skolen oppbevarer klasseresultatet i egne kvalitetssiringspermer/internt datasystem. Observasjoner og kartlegging drøftes med foresatte til hver elev i foreldresamtaler. Intern drøfting på team og med ledelse. Veiledning internt for oppfølging ved bekymring. Refleksjonsmøte med PPT med drøfting av tiltak og evaluering på klassenivå ut fra resultater og behov for oppfølging. 19 PPT/lfe/os/2010

20 3:Tredje årstrinn i grunnskolen 3.4. TILTAK, EKSEMPLER PÅ ARBEIDSMÅTER Generelt Tekstskaping. Egne skrive- og leseøkter. Ords betydning vektlegges. Lesing til ulike formål. Lese i alene/gruppe med lærer ved behov. Veiledet lesing. Repetert lesing. Bruk av lesekort i samarbeid med heimen. Konkrete avtaler om lekser med heimen. Stasjonsarbeid Tilpassa oppgaver og aktivitet. Bruke mappe/portefølje. Aldersblanding dersom mulig Intensive kurs/leseverksted: 6-8 uker Lesing til ulike formål: Ordklasser, sjangerlære. Helhetslesing som arbeidsmåte. Språkgrupper Organisering av språkverksted etter modell fra Bredtvet kompetansesenter og PPT i Fosen. Arbeide parallelt med innhold, bruk og form av aktuelle ord og uttrykk knyttet til fag/emner. Bruk av læringsstrategier. Elever med minoritetsspråklig bakgrunn I mindre gruppe/ ev alene med lærer i kortere økter daglig eller perioder ut fra behov. Ekstra vekt på å utvide/styrke ordforråd, begrepsforståelse. Utvikle syntaksforståelse. Vekt på sammenheng grafem- fonem. Fokus på breddeforståelse/ språkets innhold. Særlig vekt på foreldresamarbeid. Viser til: Veiledning og læreplaner i grunnleggende norsk og morsmål fra Eget kartleggingsmateriell følger disse planene. 20 PPT/lfe/os/2010

21 3:Tredje årstrinn i grunnskolen 3.5 SAMARBEID Se pkt under første og andre årstrinn. Foresatte og skolen: Kontaktlærer har utviklingssamtaler med elever og foreldre om elevens språk-, skrive og leseutvikling og behov for samarbeid. Skolen arrangerer temamøte for foreldrene med tema fra planen: Lesing til ulike formål: for å lære, for å oppleve faste leseøkter, språk/ leseverksted. Kontaktlærer ansvarlig. Se egen sjekkliste for møter i vedlegg Medspiller: Spesialpedagog ved skolen og ev. PPT. Se vedlegg med oversikt over temamøter. Skole, PPT og helsestasjonen/andre: Avtalte tider for samarbeid. Deltakelse i tverrfaglige team. Ledergruppa i kommunen drøfter felles satsing i tråd med rettigheter, nasjonale og kommunale føringer og vedtak. 3.6 KRAV TIL KOMPETANSE OG KOMPETANSEUTVIKLING Rektor har overordnet ansvar for følgende: Lærere oppfyller formelle krav til utdanning. Rektor sørger for at nytilsatte blir gjort kjent med målsettinger og rutiner som er skissert i strategiplanen. Avsatt tid i personalet med fokus på begreps-, språk, skrive og leseutvikling og læringsstrategienes betydning i undervisningen. Avsatt tid til kollegaveiledning innen fagområdet. Kontaktlærere deltar på fagdager/samlinger som omhandler språk, skrive- og leseutvikling. Rektor tar opp problemstillinger i egen enhet knyttet til grunnleggende ferdigheter i ledergruppa. PPT inviteres inn i ledergruppa i kommunen der det fokuseres på målsettinger og tiltak i strategiplanen på systemnivå. 21 PPT/lfe/os/2010

22 4:Fjerde årstrinn i grunnskolen 4.1 IDEELLE MESTRINGSMÅL VED SLUTTEN AV ÅRSTRINNET, s. 1 av 2 VIDEREUTVIKLE SPRÅKLIG BEVISSTHET OG KUNNSKAPER OM SPRÅKET Se alle punktene under årstrinn. Disse følges opp i takt med elevens utvikling. Mestrer fonemaddisjon og fonembytte. Være sikker på konsonanter, vokaler, diftonger og stavelsesdeling. Kan forklare hva en setning er ut fra konvensjonell syntaksoppbygging. Utvikle kunnskap om ordklasser og deres funksjon. Gjenkjenne og kunne samtale om språklige og estetiske virkemidler i sammensatte tekster. Noe kjennskap til nynorsk, dialekter, samisk språk og dansk og svensk tale. SAMTALEKOMPETANSE, MUNTLIG DELTAKING Kan forholde seg til regler for samtale i gruppe. Kan gi uttrykk for egne tanker og opplevelser med bakgrunn i interesser knyttet til litteratur, film, teater, dataspill og programmer sett og hørt på TV og i radio. Kan samtale om hvordan ord og bilder virker sammen i en tekst. Kan stille relevante spørsmål til ulike tekster og kunne gi en oppsummering av lest tekst. Kunne presentere tekst av ulik sjanger for andre og samtale med andre om tekstene. Kunne vurdere egen innsats i sammenheng med læringsmål. LÆRINGSSTRATEGIER: LÆRE Å LÆRE Strategier fra 1., 2. og 3. trinn videreføres. Befeste bruken av FOSS svært viktig. Bli kjent med bruken av spoletekst. Bli bevisst fotnoter som tekststrukturelt virkemiddel. Kan bruke strategiene tverrfaglig. Bruk i matematikk vektlegges. Se vedlegg: Veiledende progresjonsplan. 22 PPT/lfe/os/2010

23 4:Fjerde årstrinn i grunnskolen 4.1 IDEELLE MESTRINGSMÅL VED SLUTTEN AV ÅRSTRINNET, s. 1 av 2 VIDEREUTVIKLE SKRIVEKOMPETANSE Se punktene under tidligere årstrinn. Disse videreføres i takt med elevens utvikling. Kan skrive og strukturere tekster, i ulike sjangere, med variert språkbruk, begynnelse, utvikling og slutt. Kan variere språket i skriftlig arbeid - ordforråd og setningskonstruksjon. Kan skrive de fleste lydrette ord riktig og mange/vanlige ikke lydrette ord riktig ortografisk kunnskap. Har etablert sammenhengende håndskrift. Få erfaring med å skrive sakprosa i ulike fag/emner (Jfr. Læringsstrategiene). Kjennskap til prosessorientert skriving og lære å vurdere å sammenligne tekster. Gi og motta respons Kan gjennomføre et selvstendig skrivearbeid. Kan bruke ordliste og arbeide med rettskrivningen. VIDEREUTVIKLE LESEKOMPETANSE Se punktene under tidligere årstrinn. Disse videreføres i takt med elevens utvikling. Eleven har utviklet ortografisk lesestrategi og kan variere avkodingsstrategi etter behov. Mestrer f.eks mer komplisert ordlesing ved bruk av fonologisk strategi. Kan lese tekst med god flyt og tilegne seg innholdet i teksten. Eleven kan ta i bruk sin forforståelse/ bakgrunnskunnskap i møtet med ny tekst. Overvåker egen lesing. Utvikler reflekterende og kritisk lesing. Kan tegne et hendelseskart over innholdet i fortellende tekst. Kan lese for andre. Kan lese engasjert i lengre økter. Kan begrunne eget litteraturvalg Vet navnet på flere boktitler og forfattere. Får anledning til å ta initiativ i til leseaktiviteter i klassen. Kan søke fakta i ulike kilder (oppslagsverk, data/ internett, aviser mm). Kan bruke lærte læringsstrategier i arbeidet med tekster fra forskjellige fag/tema for å forstå og lære. Er fortrolig med og finner fram i biblioteket. Er fortrolig med hyppige og systematiske leseøkter. IKT som verktøy. Se pkt under tidligere årstrinn Kan bruke data i prosessorientert skriving. Kan innhente fagstoff om aktuelle tema. Kan bruke tilpasset pedagogisk programvare i skriving og lesing. Kan bruke data og læringsplattformen selvstendig i en del skolearbeid. 23 PPT/lfe/os/2010

24 4:Fjerde årstrinn i grunnskolen 4.2 BEKYMRING KNYTTET TIL UTVIKLING Se under tidligere trinn. Kartlegging og observasjon viser liten eller ingen framgang tross systematiske tilpasninger og tiltak. Bekymring knyttet til bevissthet om språkets form og innhold. Lite variasjon og utvikling i lesestrategi. Liten eller ingen interesse for å lese/og / eller bli lest for. Forstår lite av det han/hun leser og formålet med lesingen. Under kritisk grense på kartleggingsprøver. Liten eller ingen motivasjon når det gjelder faglig arbeid med tekster, lese- og skriveoppgaver. Generell mistrivsel. 4.3 SYSTEMATISK KARTLEGGING OG OPPFØLGING Obligatorisk: Carlstens lese- og skriveprøver, høst og vår. Ordkjedetesten, høst og vår. Individuelt ved behov: Arbeidsprøven. Språk Logos. Supplement: SL60. Setningsleseprøve. Lundberg og Herrlins leseutviklingsskjema. Arbeid med ord. Aski Raski. Oppfølging etter kartlegging: Skolen oppbevarer klasseresultatet i egne kvalitetssiringspermer/internt datasystem. Observasjoner og kartlegging drøftes med foresatte til hver elev i foreldresamtaler. Intern drøfting på team og med ledelse. Veiledning internt for oppfølging ved bekymring. Refleksjonsmøte med PPT med drøfting av tiltak og evaluering på klassenivå ut fra resultater og behov for oppfølging. 24 PPT/lfe/os/2010

25 4:Fjerde årstrinn i grunnskolen 4.4 TILTAK, EKSEMPLER PÅ ARBEIDSMÅTER Se eksempler under trinn. Differensierte og fleksible språk- og lesegrupper i periode, gjerne alderblanding og organisert i stasjoner. Generelt om tekstarbeid. Tekstskaping ved bruk av portefølje i skriveprosessen. Fokus på lesingens formål og bruk av læringsstrategier. Vokabular og forståelse vektlegges. Bruk av lesekort i samarbeid med heimen f.eks ved mengdelesing. Tilpasset lesetekst på tvers av fag/ emner ved behov. Ved behov små økter alene med lærer. Systematisk klassemiljøarbeid kobles inn i leseundervisningen. Intensive kurs/ leseverksted. Vekt på helhetslesing som arbeidsmåte 6-8 uker. Utvikle ordforråd, begreps- og syntaksforståelse. Språkverksted Organisering av språkverksted etter modell fra Bredtvet Kompetansesenter og PPT i Fosen. Arbeide parallelt med innhold, bruk og form av aktuelle ord og uttrykk knyttet til fag/emner. Bruk av læringsstrategier. Elever med minoritetsspråklig bakgrunn: Tilbud i mindre gruppe/ ev alene med lærer i kortere økter daglig eller perioder ut fra behov. Ekstra vekt på å utvide/styrke ordforråd, begrepsforståelse. Utvikle syntaksforståelse. Fokus på breddeforståelse/ språkets innhold. Videreutvikle formell og funksjonell bokstavkunnskap. Særlig vekt på foreldresamarbeid. Viser til: Veiledning og læreplaner i grunnleggende norsk og morsmål fra Eget kartleggingsmateriell følger disse planene. 25 PPT/lfe/os/2010

26 4:Fjerde årstrinn i grunnskolen 4.5 SAMARBEID Se pkt under første og andre årstrinn Foresatte og skolen: Kontaktlærer har utviklingssamtaler med elever og foreldre om elevens språk-, skrive og leseutvikling og behov for samarbeid. Skolen arrangerer temamøte for foreldrene med tema fra planen: Leseforståelse og teknikk. Læringsstrategienes betydning. Bruk av bibliotek. Kontaktlærer ansvarlig. Se egen sjekkliste for møter i vedlegg Medspiller: Spesialpedagog ved skolen og bibliotekar. Se vedlegg med oversikt over temamøter. Skole, PPT og helsestasjonen/andre: 4.6 KRAV TIL KOMPETANSE OG KOMPETANSEUTVIKLING Rektors har overordnet ansvar for følgende: Lærere oppfyller formelle krav til utdanning. Rektor sørger for at nytilsatte blir gjort kjent med målsettinger og rutiner som er skissert i strategiplanen. Avsatt tid i personalet med fokus på begreps-, språk, skrive og leseutvikling og læringsstrategienes betydning i undervisningen. Avsatt tid til kollegaveiledning innen fagområdet. Kontaktlærere deltar på fagdager/samlinger som omhandler språk, skrive- og leseutvikling. Rektor tar opp problemstillinger i egen enhet knyttet til grunnleggende ferdigheter i ledergruppa. Ledergruppa i kommunen drøfter felles satsing i tråd med rettigheter, nasjonale og kommunale føringer og vedtak. PPT inviteres inn i ledergruppa i kommunen der målsettinger og tiltak i strategiplanen drøftes ut fra et systemisk perspektiv. Deltakelse i tverrfaglige team. Avtalte tider for samarbeid. 26 PPT/lfe/os/2010

27 5:Femte, sjette og sjuende årstrinn i grunnskolen 5.1IDEELLE MESTRINGSMÅL VED SLUTTEN AV 7. ÅRSTRINN, s. 1 av 2 KUNNSKAPER OM SPRÅKET Se alle punktene under årstrinn. Disse følges opp i takt med elevens utvikling på hvert årstrinn. Eleven skal ha kjennskap til ulike muntlige sjangre og ulike teksttyper som skjønnlitteratur, sakprosa, fagtekster og poesi. Eleven vet hva dialekter og nynorsk er og kan forstå tekster på nynorsk. Eleven kan finne fram i oppslagsverk og bruke ordbøker. Eleven vet forskjell på hovedsetninger og ulike leddsetninger og har videreutviklet kunnskaper om ordklasser og deres funksjon. Eleven skal ha videreutviklet ord- og begrepsforståelsen og et situasjonsuavhengig språk. SAMTALEKOMPETANSE, MUNTLIG DELTAKING Kunne fortelle en sammenhengende historie på en slik måte at andre forstår, presentere egne leseerfaringer, kunne opptre i ulike språkroller gjennom å framføre dikt, foredrag, intervju og presentasjoner/formidling blant annet ved hjelp av IKT og drama. Kunne samarbeide med og samtale med andre i prosjekt og ha respekt for/ta hensyn til andres meninger. Eleven har utviklet god dialogkompetanse. LÆRINGSSTRATEGIER: LÆRE Å LÆRE Vedlikehold og videreføring av innlærte strategier. To- kolonne. Flere- kolonne. VØSLE. Påstand/bevis/argumentasjon. 27 PPT/lfe/os/2010

28 5:Femte, sjette og sjuende årstrinn i grunnskolen 5.1IDEELLE MESTRINGSMÅL VED SLUTTEN AV 7. ÅRSTRINN, s. 2 av 2 VIDREUTVIKLING AV SKRIVEKOMPETANSE Se punktene under tidligere årstrinn. Disse videreføres i takt med elevens utvikling. Har utviklet en leselig og personlig håndskrift. Kan omsette tanker, ideer, følelser og kunnskap til god skriftlig formidling i ulike sjangere/teksttyper og kan bruke PC i skriftlig framstilling. Behersker tekstbehandling. Mestre ortografisk skriving/behersker sentrale formelle rettskrivnings- og tegnsettingsregler. Kan bygge opp/strukturere en tekst etter tidsrekkefølge, tema og skape sammenheng mellom setninger og avsnitt. Har et variert ordforråd i bruk av ulike setningskonstruksjoner. Kan arbeide prosessorientert i utarbeiding av tekster og kunne vurdere egne og andres tekster og ta til seg begrunnet respons for å videreutvikle eget arbeid. VIDEREUTVIKLING AV LESEKOMPETANSE Se punktene under tidligere årstrinn. Disse videreføres i takt med elevens utvikling. Kan variere lesestrategiene og avkodingsstrategi ut fra teksttype og tilegne seg innholdet i tekstene. Kan ta i bruk egen bakgrunnskunnskap/forforståelse om tema. Kan forstå det eksplisitte innholdet i tekstene (ord, setninger, struktur og sjanger). Kan oppfatte/forstå det implisitte innholdet (det som ligger bak og mellom linjene) samt egen fortolkning/opplevelse og gjenskaping av tekstene. Kan bevisst å bruke lesing som et redskap for innhenting av ulik form for informasjon fra ulike kilder (internett og oppslagsbøker) som grunnlag for videre læring. IKT som verktøy. Se punkt under tidligere årstrinn. Videreutvikle bruk av læringsplattformen. Bruke digitale læringskanaler på en målrettet måte. Bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og produksjon av interaktive tekster. Kritisk bruk av kilder på internett. 28 PPT/lfe/os/2010

29 5:Femte, sjette og sjuende årstrinn i grunnskolen 5.2 BEKYMRING KNYTTET TIL UTVIKLING Bekymring fra tidligere årstrinn er fortsatt til stede, utviklingen har stagnert. Bekymring knyttet til språk- og begrepsutvikling. Bekymring knyttet til avkodingsferdigheter og lesestrategier. Bekymring knyttet til leseforståelsen. Bekymring knyttet til elevens evne til å ta i bruk læringsstrategiene som er innført. Eleven kommer under kritisk grense på aktuelle kartleggingsprøver. Har for dårlig lesehastighet ut fra trinnnivå. Har for mange rettskrivningsfeil og språklige feil ved skriving. 5.3:SYSTEMATISK OBSERVASJON OG KARTLEGGING Obligatorisk: 5. trinn: Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk i september. Carlstens lese- og skriveprøve og ordkjedetesten vinter og vår. 6. trinn: Carlstens lese- og skriveprøve og ordkjedetesten høst/vinter. 7.trinn: Carlstens lese- og skriveprøve og ordkjedetesten høst/vinter. Individuelt: For trinn: Arbeidsprøven Språk 6-16 Logos Supplement/ved behov: Arbeid med Ord Aski Raski Leselos Oppfølging etter kartlegging: Skolen oppbevarer klasseresultatet i egne kvalitetssiringspermer/internt datasystem. Observasjoner og kartlegging drøftes med foresatte til hver elev i foreldresamtaler. Intern drøfting på team og med ledelse. Veiledning internt for oppfølging ved bekymring. Refleksjonsmøte med PPT tidlig høst 5.trinn. 29 PPT/lfe/os/2010

30 5:Femte, sjette og sjuende årstrinn i grunnskolen 5.4 TILTAK, EKSEMPLER PÅ ARBEIDSMÅTER Se eksempler under trinn. Daglige leselekser. Lesetekstene er på tilpasset nivå med % mestringsgrad. Knyttneveprøven (se vedlegg). Generelt om tekstarbeid. Fokus på lesingens formål og bruk av læringsstrategier. Vokabular og forståelse vektlegges. Bruk av lesekort i samarbeid med heimen f.eks ved mengdelesing. Tilpasset lesetekst på tvers av fag/ emner ved behov. Ved behov små økter alene med lærer. Systematisk klassemiljøarbeid kobles inn i leseundervisningen. Intensive kurs/ leseverksted: Vekt på helhetslesing som arbeidsmåte 6-8 uker. Utvikle ordforråd, begreps- og syntaksforståelse. Språkverksted: Arbeide parallelt med innhold, bruk og form av aktuelle ord og uttrykk knyttet til fag/emner. Bruk av læringsstrategier Organisering av språkverksted etter modell fra Bredtvet Kompetansesenter og PPT i Fosen. Elever med minoritetsspråklig bakgrunn: Tilbud i mindre gruppe/ ev alene med lærer i kortere økter daglig eller periode ut fra behov. Ekstra vekt på å utvide/styrke ordforråd, begrepsforståelse. Utvikle syntaksforståelse. Fokus på breddeforståelse/ språkets innhold. Videreutvikle formell og funksjonell bokstavkunnskap. Særlig vekt på foreldresamarbeid. Viser til: Veiledning og læreplaner i grunnleggende norsk og morsmål fra Eget kartleggingsmateriell følger disse planene. Egen mappe som legges på læringsplattformen Fronter som inneholder rutiner, individuell plan og kartleggingsmateriell. 30 PPT/lfe/os/2010

31 5:Femte, sjette og sjuende årstrinn i grunnskolen 5.5 SAMARBEID Foresatte og skolen: Kontaktlærer har utviklingssamtaler med elever og konferanser med elever og foreldre. Synliggjøring av elevens utvikling/framgang. Observasjoner og kartleggingsresultater og tiltak drøftes med foreldre. Faste møter mellom lærere/team og rektor vedr. observasjons- og kartleggingsresultater og evt. iverksetting av tiltak. Skole, PPT helsestasjon/andre: Møte med PPT etter oppsatt plan. Se eget rundskriv fra PPT lokalt og regionalt. Oppfølging fra PPT ved behov. Skolen arrangerer temamøte for foreldrene med fokus på lesing i alle fag og det digitale klasserommet. Overgang til 8. trinn forberedes/info til nye lærere på våren. 5.6 KRAV TIL KOMPETANSE OG KOMPETANSEUTVIKLING Rektor har et overordnet ansvar for disse punktene: Lærere med god kompetanse i den fortsettende skrive- og leseopplæringen/kunnskap om skrive- og leseutvikling hos barn og unge. Det må avsettes tid til teamsamarbeid og kollegaveiledning. Avsatt tid til oppfølging etter kartlegging. Nytilsatte lærere må få innføring i planen og rutinene som gjelder. Ansatte må tilføres ny kunnskap ved at de gis mulighet til å delta på fagdager/kurs som omhandler språk, skrive- og leseutvikling og læringsstrategier. 31 PPT/lfe/os/2010

32 6:Åttende, niende og tiende årstrinn i grunnskolen 6.1 IDEELLE MESTRINGSMÅL VED SLUTTEN AV 10. ÅRSTRINN, s. 1 av 2 KUNNSKAPER OM SPRÅKET Se alle punktene under årstrinn. Disse følges opp i takt med elevens utvikling på hvert årstrinn. Eleven skal ha etablert god ord- og begrepsforståelse og syntaktiske ferdigheter slik at han kan bruke språket aktivt og presist i samtaler, diskusjoner og framføringer, f.eks. i foredrag. Kunne beskrive, forklare og definere ord og begreper. Ha etablert kunnskap om språket som virkemiddel i ulike sammenhenger og kunne vurdere hvordan ulik språkbruk kan virke for eksempel diskriminerende og støtende eller å uttrykke humor. SAMTALEKOMPETANSE, MUNTLIG DELTAKING Evne til aktiv lytting kunne argumentere for egne standpunkter og ta hensyn til andres syn på en sak. Eleven har fortellerkompetanse slik at han kan formidle tanker, følelser og opplevelser. Eleven mestrer muntlig språk slik at han tør å delta aktivt i muntlig samhandling. LÆRINGSSTRATEGIER: LÆRE Å LÆRE Strategier fra tidligere trinn videreføres og brukes bevisst tverrfaglig. Eleven kan bruke læringsstrategiene fleksibelt. Se vedlegg, veiledende progresjonsplan læringsstrategier. VIDEREUTVIKLE SKRIVEKOMPETANSE Se punktene under tidligere årstrinn. Disse videreføres i takt med elevens utvikling. Kan bruke formelle rettskrivnings- og tegnsettingsregler i egne tekster. Forstår grammatikkens/syntaksens grunnleggende betydning for språkets oppbygging og system i skriftspråklige uttrykk. Kan vurdere egne tekster og egen skriveutvikling med bakgrunn i kunnskap om språk og tekst. Kan skrive en tekst med riktig valg av sjanger,(for eksempel sakprosa) relevant oppbygging, innhold og sammenheng. Kan uttrykke seg presist med variert ordbruk både på bokmål og nynorsk. Kan bruke tekstbehandling til å skrive, redigere, arkivere og systematisere eget arbeid. 32 PPT/lfe/os/2010

33 6.1 IDEELLE MESTRINGSMÅL VED SLUTTEN AV 10. ÅRSTRINN, s. 2 av 2 IKT SOM VERKTØY Bruke tekstehandlingsverktøy til å skrive, redigere og arkivere og systematisere eget arbeid. Bruke tekster hentet fra internett på en kritisk måte, drøfte tekstene og referere til benyttede kilder. Bruke sammensatte tekster til egne framlegg. Eks Powerpoint. VIDEREUTVIKLE LESEKOMPETANSE Se punktene under tidligere årstrinn. Disse videreføres i takt med elevens utvikling. Bruke lesestrategier variert og fleksibelt i lesing av skjønnlitteratur og sakprosa. Eleven forstår formålet med lesingen og kan aktivere egen bakgrunnskunnskap i tilnærmingen til teksten og bruke fleksibel lesestrategi. Kan rette oppmerksomheten mot viktige deler av teksten på bekostning av mindre viktige deler. Kan kontrollere egen forståelse slik at ny læring/ny kunnskap blir læringsresultat. Kan manøvrere i informasjonsjungelen/finne fram til aktuell informasjon i bibliotek, på internett og i oppslagsverk. Kan vurdere ulike typer informasjon på en kritisk måte. Har evne til kildekritikk og kan trekke egne slutninger. 6.2 BEKYMRING Bekymring fra tidligere årstrinn er fortsatt til stede, utviklingen har stagnert. Eleven er lite motivert for skolearbeid og viser mistilpassing til skolen. Eleven tar i liten grad ansvar for egen læring. Eleven viser tegn til sosiale og emosjonelle vansker. Skolen mislykkes i å tilpasse opplæringen og skoledagene for eleven. 6.3 SYSTEMATISK KARTLEGGING OG OPPFØLGING Obligatorisk: 8.klasse: Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk, høst. Carlstens lese- skrivetest og ordkjedetesten, vår 9. klasse: Nasjonale prøver i lesing og regning, høst. Carlstens lese- skrivetest og ordkjedetesten vår. 10.klasse : Carlstens lese- og skriveprøve og ordkjedetesten, høst/vinter Individuelt: 8, 9. og 10. klasse: Arbeidsprøven, Språk 6-16 og Logos Supplement: 8. og 10. klasse: Carlstens leseskriveprøve og ordkjedetesten Aski Raski og Leselos ( 8.klasse). 9.klasse: Leselos 33 PPT/lfe/os/2010

34 6:Åttende, niende og tiende årstrinn i grunnskolen IDEELLE MESTRINGSMÅL VED SLUTTEN AV ÅRSTRINNET, 6.4 TILTAK, EKSEMPLER PÅ ARBEIDSMÅTER Se 5-7.trinn. Tilpassete arbeidsplaner med beskrevne læringsmål. Intensive kurs/ leseverksted Vekt på helhetslesing som arbeidsmåte 6-8 uker. Språkverksted Organisering av språkverksted etter modell fra Bredtvet Kompetansesenter og PPT i Fosen. Arbeide parallelt med innhold, bruk og form av aktuelle ord og uttrykk knyttet til fag/emner. Bruk av læringsstrategier. Elever med minoritetsspråklig bakgrunn: Tilbud i mindre gruppe/ alene med lærer i kortere økter daglig eller perioder ut fra behov. Ekstra vekt på å utvide/styrke ordforråd, begrepsforståelse og syntaxforståelse. Fokus på breddeforståelse/ språkets innhold. Videreutvikle formell og funksjonell bokstavkunnskap. Særlig vekt på foreldresamarbeid. Viser til: Veiledning og læreplaner i grunnleggende norsk og morsmål fra Eget kartleggingsmateriell følger disse planene. Egen mappe legges på læringsplattformen Fronter som inneholder rutiner, individuell plan og kartleggingsmateriell. 34 PPT/lfe/os/2010

35 6:Åttende, niende og tiende årstrinn i grunnskolen 6.5 SAMARBEID Foresatte og skolen: Kontaktlærer har utviklingssamtaler med elever og konferanser med elever og foreldre. Synliggjøring av elevens utvikling/framgang. Observasjoner og kartleggingsresultater og tiltak drøftes med foreldre. Etter kartlegging og Nasjonale prøver skal det være faste møter mellom lærere/team og rektor vedr. observasjons- og kartleggingsresultater og evt. iverksetting av tiltak. Skole, PPT og helsestasjon/andre: Møte med PPT etter oppsatt plan. Se eget rundskriv fra PPT lokalt og regionalt. Oppfølging fra PPT ved behov. Rutiner for overføring til videregående skole iverksettes og aktuell informasjon overføres. Skolen arrangerer temamøte for foreldrene med fokus på Lesing og ungdom, ungdom og språkkultur, ungdomslitteratur og oppfølging av arbeidsplaner. 6.6 KRAV TIL KOMPETANSE OG KOMPETANSEUTVIKLING Rektor har et overordnet ansvar for disse punktene. Lærere med god kompetanse i den fortsettende skrive- og leseopplæringen/kunnskap om skrive- og leseutvikling hos barn og unge. Det må avsettes tid til teamsamarbeid og kollegaveiledning. Det må avsettes tid til oppfølging etter kartlegging. Nytilsatte lærere må få innføring i planen og rutinene som gjelder. Ansatte må tilføres ny kunnskap ved at de gis mulighet til å delta på fagdager/kurs som omhandler språk, skrive- og leseutvikling og læringsstrategier. 35 PPT/lfe/os/2010