INTRODUKSJONSPROGRAM FOR MINORITETSSPRÅKLIGE FØRSKOLEBARN

Transkript

1 Introduksjonsprogram for minoritetsspråklige barn Vadsø kommune 2010

2 1 INTRODUKSJONSPROGRAM FOR MINORITETSSPRÅKLIGE FØRSKOLEBARN Forord Bystyret i Vadsø vedtok i juni 2010 dette introduksjonsprogrammet for minoritetsspråklige førskolebarn. Målsetningen med programmet er å sikre alle minoritetsspråklige barn i barnehagene en optimal språkutvikling. Programmet iverksettes fra barnehageåret Programmet er utviklet som et prosjekt barnehageåret Alle de kommunale og de private barnehagene har vært deltakere i prosjektet. Prosjektet bygger på de erfaringene barnehagene i Vadsø kommune gjorde i de to forutgående årene hvor mange var deltakere i et NAFO 1 prosjekt. Prosjektet har vært økonomisk støttet av fylkesmannen i Finnmark og Vadsø kommune. Arbeidet med å utvikle introduksjonsprogrammet har foregått i 6 arbeidsgrupper. Følgende har ledet disse arbeidsgruppene: Bente Jakola - pedagogisk leder/styrer/enhetsleder Lise Aanesen -styrer/enhetsleder Anita Jonassen - styrer/enhetsleder Tone Persen - styrer/enhetsleder Anne Karlsen Benum - styrer/enhetsleder Solveig Methi - styrer/enhetsleder Vi takker gruppelederne og deltakerne i gruppene for stor innsats og stort engasjement. Uten deres innsats ville ikke dette programmet vært en realitet. Styrernettverket har vært prosjektets styringsgruppe, og fortjener en stor takk for kreativ og konstruktiv involvering. Vi takker NAFO v/ Gro Svolsbru for nytting veiledning og faglige innspill til dette programmet. En takk også til samarbeidspartnere som har bidratt med innspill i arbeidet; Pedagogisk Senter, Vadsø Familiesenter, Fossen og Melkevarden skoler, Flyktningtjenesten, Oscarsgata Asylmottak, Vadsø bibliotek og helsesøstertjenesten. Alle barnehager i Vadsø har forpliktet seg til å arbeide med utgangspunkt i de føringer som dette programmet gir. Vi håper programmet gir inspirasjon og god veiledning til arbeidet. Lykke til! For styringsgruppa og arbeidsgruppene Toril Rushfeldt Hanssen prosjektleder 1 Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring.

3 2 Innholdsfortegnelse. INTRODUKSJONSPROGRAM FOR MINORITETSSPRÅKLIGE FØRSKOLEBARN...1 FORORD...1 INNHOLDSFORTEGNELSE...2 INNLEDNING...3 DEL I:TEORIGRUNNLAGET...4 MANGFOLD SOM RESSURS...4 HVORDAN LÆRER BARN SPRÅK...5 SPRÅKUTVIKLING FRA 0-6 ÅR...6 TOSPRÅKLIG UTVIKLING...9 MORSMÅLETS BETYDNING...10 UTVIKLING AV NORSK SOM ANDRESPRÅK...11 PERSONALETS HOLDNINGER OG KOMPETANSE...12 PERSONALE MED MINORITETSSPRÅKLIG BAKGRUNN...13 DEL II: FORELDRESAMARBEID...14 DAGLIG KONTAKT...14 FORELDRESAMTALER OG FORELDREMØTER...14 FORELDRE SOM RESSURS I BARNAS TOSPRÅKLIGE UTVIKLING...15 DEL III: KARTLEGGING OG DOKUMENTASJON...17 HVORFOR KARTLEGGE?...17 KARTLEGGINGSVERKTØY...17 NYA SIT...18 DEL IV: OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE...19 DEL V: METODER FOR SPRÅKSTIMULERING...20 ET GODT SPRÅKMILJØ...20 METODESKJEMA FOR STRUKTURERT SPRÅKLÆRING...24 DEL VI: RESSURSBRUK...39 DEL VII: IMPLEMENTERING...40 REFERANSELISTE...43 FORSLAG TIL VIDERE LESNING...44 NYTTIGE NETTSTEDER...44 VEDLEGG...45 RUTINEBESKRIVELSER...45 BARNEHAGENS ARBEID MED NYE MINORITETSSPRÅKLIGE FAMILIER...45 OPPSTART OG TILVENNING I BARNEHAGE...46 BRUK AV TELEFONTOLK...47 OPPLYSNINGER OM BARNET OG FAMILIEN...48 SVAR, SØKNAD OM BARNEHAGEPLASS...49

4 3 SVARBREV BARNEHAGEPLASS VADSØ KOMMUNE...50 INFORMASJON OM OPPSTART OG TILVENNING...52 DEN FØRSTE TIDEN I BARNEHAGEN INFORMASJON TIL NYE FORELDRE...53 FORELDRESAMTALE...54 OPPLYSNINGER OM BARNETS SPRÅKHISTORIKK...55 Innledning. Vadsø kommune har lang tradisjon i å ta imot flyktninger og asylsøkere. De siste årene har ca. 40 minoritetsspråklige barn årlig hatt plass i barnehagene. Barna har ulik bakgrunn når det gjelder alder, opprinnelsesland, oppholdstid i Norge og språklige ferdigheter. Mangfoldet gir nye utfordringer til barnehagepersonalet. Dette programmet er utviklet for å gi struktur, systematikk og langsiktighet til arbeidet i barnehagene, og for å øke personalets kompetanse. Barnehagene mangler ofte tospråklige assistenter som også behersker tilstrekkelig norsk til å gå inn i personalgruppene. Programmet har derfor fokus på å gi det norskspråklige personalet et verktøy i arbeidet med å sikre de minoritetsspråklige barna en optimal språkutvikling. Utvikling av barnas morsmål er viktig for å gi barna en god flerspråklig utvikling. I arbeidet med barna er det viktig å se på foreldre som en ressurs. Samtidig skal barnehagene medvirke til at minoritetsspråklige foreldre kan være foreldre i barnehagen på lik linje med norske foreldre. Vi definerer en optimal språkutvikling som at barnet: forstår og kan gjøre seg forstått; behersker hverdagsbegrepene som brukes i barnehagen; kan uttrykke følelser, ønsker og erfaringer; opplever tilhørighet, trygghet og trivsel; kan kommunisere med andre, lytte og samtale; mestrer samspill med andre, etablerer vennskap og deltar i lek; har et grunnlag for å kunne bruke språket som redskap for kognitiv og sosial læring og utvikling; behersker både morsmål og norsk og utvikler balansert tospråklighet. Hvorfor et introduksjonsprogram? Programmet forplikter alle barnehagene i Vadsø til målrettet og strukturert arbeid med minoritetsspråklige barn og deres familier. Programmet sikrer alle minoritetsspråklige barn i førskolealder et godt pedagogisk tilbud i barnehagen. Programmet skal bidra til å gi barna en god start på skolegangen og gi skolene god informasjon om arbeidet i barnehagene. Voksne flyktninger tar del i det nasjonale introduksjonsprogrammet som sikrer dem undervisning og opplæring i norsk og norsk samfunnsliv, slik at de etter 2 år skal kunne stå på egne bein. På samme måte ønsker vi at førskolebarna etter 2 år i barnehage, etter fylte 3 år, skal kunne beherske norsk på en måte som gir god inkludering i fellesskap med andre barn og godt utviklet språk.

5 4 Del I:Teorigrunnlaget. Mangfold som ressurs Det norske samfunnet har de siste årene blitt mer sammensatt og komplekst enn tidligere. Ulike språklige, kulturelle og religiøse uttrykk preger samfunnet. Barnehagene må være i stadig endring og utvikling for å kunne møte dette mangfoldet. Barnehagene skal være et miljø hvor ulike individer og ulike kulturelle ytringer møtes i respekt for det som er forskjellig. Det er viktig at barnehagene ser på språklig og kulturelt mangfold som en ressurs for alle barn. Vi skal være bevisst på at det er mer som er felles og som forener oss mennesker, enn det som er forskjellig. Det er en berikelse for alle barn å kunne få ta del i mangfoldet og fellesskapet. Personalets holdninger, verdier og kunnskaper er avgjørende for kvaliteten på det pedagogiske arbeidet. Ønske om og vilje til å møte alle barn og foreldre på en måte som sikrer likeverd og mulighet til medvirkning og medbestemmelse er nødvendig. For å fremme språklig og kulturelt mangfold må personalet vise interesse for og skaffe seg kunnskap om barnas hjemmespråk og kultur, og i samarbeid med foreldrene bruke denne kunnskapen i barnehagen.

6 5 Hvordan lærer barn språk Språklig kompetanse er viktig i alle barns utvikling. Det er et verktøy for samspill med andre mennesker og for all utvikling. Førskolebarn lærer språk: Uformelt gjennom sosial samhandling med andre barn og voksne i spontane her- og -nåsituasjoner. Formelt gjennom voksenstyrt tilrettelegging. Hos førskolebarn dominerer den uformelle læringen. Samspill mellom barn og mellom barn og voksne både i lek og rutinesituasjoner er sentralt. Å tilegne seg språk innebærer både å lære hva språket brukes til, og å lære selve språksystemet. Dette gjelder både for første - og andrespråksinnlæring. I barnehagen skal vi gjennom et mangfold av aktiviteter støtte barna både i sin norskspråklige utvikling og i videreutviklingen av morsmålet Språk læres ved å bli brukt i situasjoner hvor barnet opplever reelt behov for å uttrykke seg. Kontakt og tillit mellom barn og voksne og barn imellom er en forutsetning for at barna skal ønske å benytte språk, både morsmål og norsk, i hverdagen. Programmet bygger blant annet på Astrid Ø. Mjelves rapport om tospråklig assistanse i barnehagen: Felles fokus, engasjement og lydhørhet er sentralt når barnehagen arbeider med barns språkutvikling, enten det er på morsmål eller norsk. Barnas språkforståelse utvikles i samhandling med nære voksne og videreutvikles i lek med barn. (Mjelve, 2002).

7 6 Språkutvikling fra 0-6 år Dette er en tabell over de viktigste språklige utviklingstrekk i førstespråket i førskolealderen. Tabellen er hentet fra Plan for opplæring i barnehage, leseopplæring i skolen og helsestasjonene kartlegging av barnas språkutvikling, utarbeidet av Sande kommune i Vestfold. De aldersmessige utviklingstrekkene er lik på alle språk. Barn som lærer norsk som andrespråk kan ha en annerledes språkutvikling. Tabellen kan derfor ikke ses som en norm for andrespråklæringen. Vi må være oppmerksom på at barn kan ha et aldersadekvat morsmål uten at det norske språket er like utviklet. Barnet må derfor få opplevelser og språklige utfordringer i tråd med sin alder. 0 2/3 åringer Kjennetegn språkferdighet Tips til språktrening Forslag til arbeidsmåter Babler, lytter og gjentar med varierende tonefall Setter ord på ting og personer Bruker ord som symbol når tingen ikke er til stede Ord betyr flere ting Ord tolkes som en hel setning Forstår flere ord enn det bruker To-ords setninger Bruker flest substantiv, verb, noen preposisjoner, adverb, adjektiv og påpekende pronomen Spørreord svarer med ja/nei Forstår lengre setninger enn de produserer selv Tre- og fireords setninger Skiller mellom nåtid og fortid Høytlesing Lek og samspill Lære og forstå nye ord (overordnende som kroppsdeler, leker, klær, mat, kjøretøy, dyr, familien, møbler osv) Sanger og fingerleker Barnerim Eventyr Bruk konkreter dramatiser (se språkposemodellen, Snakkepakken). Da gjør du usynlige ord synlige, du henvender deg til alle barna, du knytter ord til gjenstand og handling, du kan gi konkrete forklaringer og du kan inspirere til samlek og lek. Fokuser på hvordan du som voksen bruker språket Vær bevisst taletempo og uttale Utnytt alle rutinesituasjoner, stellesituasjoner, av/påkledning, måltider til å snakke med barnet Sett navn på det du gjør sammen med barna vær viss på at barnet forstår hva ordet betyr

8 7 3 4 åringer Kjennetegn språkferdighet Tips til språktrening Forslag til arbeidsmåter Skiller mellom entall og flertall av substantiv Bruker noen overbegreper Barnet behersker de fleste språklydene Setningsoppbyggingen er stort sett riktig Forstår motsatte analogier Peker på absurditeter på bilder Sorterer i kategorier Kan begreper som: høy/lav, stor/liten osv Kan følge høytlesning Forteller hvordan ting blir brukt Forteller om opplevelser i nåtid og fortid Forteller om to opplevelser i riktig rekkefølge Utfører forskjellige beskjeder Bruk av smågrupper for å lage gode muligheter til samtale med barna Rollelek Høytlesning/medlesing/ øve gjenfortelling men husk: Forståelse er viktig! Det fungerer svært dårlig å sette seg ned for å lese en bok for et barn med dårlig språkforståelse Eventyr Trening på begrepene farge, klassifisering, sortering, preposisjoner Motorisk trening Bruk konkreter dramatiser (se språkposemodellen, Snakkepakken). Da gjør du usynlige ord synlige, du henvender deg til alle barna, du knytter ord til gjenstand og handling, du kan gi konkrete forklaringer og du kan inspirere til samlek og lek. Vær aktiv samtalepartner med barnet Bruk spill og puslespill for å lære begreper og øke språkforståelsen Snakk i fullstendige setninger, bruk adjektiv, preposisjoner og navngi farger Stimuler til samtale utover herog-nå situasjoner, fortid og fremtidige hendelser Utvide samtalen og gi samtalen mer innhold ved å ta med fakta, sammenlikne, og reflektere over ulike opplevelser

9 8 4 5/6 åringer Kjennetegn språkferdighet Tips til språktrening Forslag til arbeidsmåter Kan peke på: minst, få etc. Sier adressen, telefonnummer hjemme Forteller historier uten billedstøtte Forteller enkle vitser Kan si om ord rimer eller ikke Forventer korrekt uttale Setningsoppbygging (8-10 ord) Den grammatiske oppbyggingen blir mer og mer korrekt Lese bøker som øver barna til gjenfortelling i neste lesestund Øve konsentrasjon og utholdenhet Tegneferdigheter Lek med språket, rim og regler Skape tekst med barna Arbeide med geometriske figurer Oppmuntre til å lekeskrive, bokstaver og tall Vektlegge godt blyantgrep bruk trekantblyant Gjøre barna kjent med formsiden av språket ord som kan bety flere ting, eks ring, tog, blad Bruk konkreter dramatiser (se språkposemodellen, Snakkepakken). Da gjør du usynlige ord synlige, du henvender deg til alle barna, du knytter ord til gjenstand og handling, du kan gi konkrete forklaringer og du kan inspirere til samlek og lek. Gi barna varierte og positive erfaringer med å bruke språket Ta initiativ og legg til rette for opplevelser og nye erfaringer Bruk gjerne smågrupper

10 9 Tospråklig utvikling Tospråklighet brukes her synonymt om to- og flerspråklighet, dvs. at barnet behersker flere språk i tillegg til morsmålet. Tospråklighet kan beskrives som en situasjon der et individ lever med to språk, har jevnlig tilgang til to språk og kan bruke begge språkene når det er behov for det. Vi definerer barn som har en begynnende forståelse av to språk som tospråklige. Alle barn har evne til å lære flere språk samtidig, men i de fleste tilfellene læres ikke begge språkene like godt. Språklæringen er avhengig av aktive og bevisste voksne. Det er vanlig å dele tospråklighet i to hovedkategorier (Høigård, Mjør og Hoel 2009): Samtidig tospråklighet: I førskolealder er det mest naturlig å betegne morsmål som det språket vi lærer først, det vil si før fylte tre år. Et barn som lærer flere morsmål samtidig kaller vi samtidig (simultant) tospråklig. Dette kan være relevant for de yngste barna som begynner i barnehagen tidlig i språketableringsfasen, og som lærer norsk i barnehagen og minoritetsspråk hjemme. Fra ca. tre års alder har tospråklige barn utviklet to separate språksystem; de har to separate ordforråd og er også selv bevisst at de er tospråklige. Trinnvis tospråklighet: Dette er tospråklighet der barnet først lærer et språk (morsmålet), og deretter et andrespråk (for eksempel norsk). Dette kalles trinnvis (suksessiv) tospråklighet og er relevant for barn som er over tre år når de begynner i barnehage. Barn som lærer norsk i barnehagen, lærer det som andrespråk. Å lære to språk samtidig følger samme utviklingsfaser som når en lærer ett språk. Fram til barna er ca. to og et halvt år skiller de ikke mellom språkene. Barna har tilnærmet samme ordforråd som enspråklige barn, men kan ha ord på begge språk for samme begrep eller ord på bare det ene språket. For de trinnvis tospråklige barna vil ferdigheter på morsmålet lenge være bedre utviklet enn ferdigheter på andrespråket. Det er vanlig å snakke om at det tar minst fem til syv år å tilegne seg andrespråket så godt at det blir et redskap for tenkning, problemløsning og læring. En god tospråklig utvikling forsterkes dersom barna møter et miljø med mennesker som er positivt til at det snakkes flere språk. Utviklingen avhenger også av barnets opplevelse av å ha bruk for flere språk for å kommunisere med andre barn og voksne som er av betydning for dem: Tospråklig utvikling innebærer at barna skal kunne bruke både morsmål og norsk slik de selv og andre ønsker og har behov for. Dette forutsetter at barnehagen kan gi barna mulighet til naturlig bruk av språkene og kontinuerlig stimulering på morsmål og norsk. (Mjelve, 2002). Barnehagen legger til rette for en god tospråklig utvikling ved å stimulere barnas norskspråklige utvikling, og ved å stimulere morsmålet. Barnehagen bør oppfordre hjemmet til å bruke morsmålet. Det er viktig å lære norsk for å kunne delta i lek og andre aktiviteter med andre barn og for få størst mulig utbytte av skolens undervisning. Å ha et godt utviklet norsk språk, øker barnas muligheter til god integrering i det norske samfunnet i voksen alder, og åpner for likeverdige muligheter når det gjelder utdanning og yrkesvalg.

11 10 Morsmålets betydning Morsmålet, eller førstespråket, lærer man seg automatisk i barndommen i alle kulturer i et nært samspill med sine aller nærmeste. Morsmålet er sterkt knyttet til følelser og identitet. Morsmålet har stor betydning både for barnets flerkulturelle identitetsutvikling og for innlæring av andrespråket. I minoritetsspråklige familier er morsmålet nødvendig for å kunne kommunisere med familie og slektninger og for å ha tilgang på familiens kulturarv. Språket binder identitet, kultur og følelser sammen. Det er viktig for barnet å kunne utvikle de delene av sin identitet som er knyttet til familiens opprinnelsesland. Barnet må kunne ta vare på og videreutvikle sine sosiale og kulturelle forbindelser og da er språket en viktig faktor. (Gjervan, red. 2007). Morsmålet gir barnet mulighet til å kunne kommunisere på et nivå som tilsvarer alder og kognitiv utvikling. Dette er viktig for barnet under innlæring av et andrespråk. Mange av de språklige ferdighetene barnet har lært seg på morsmålet er overførbare til andrespråket. Alle språk har et felles fundament som består av begreper, opplevelser, ferdigheter og kunnskaper. Begrepene er tankens redskap, og barnet trenger ikke å lære begrepene de har på nytt, bare det nye ordet i andrespråket. De ferdighetene barnet har i å kunne delta i en samtale, å kunne fortelle eller å forklare overføres også mellom språkene.

12 11 Utvikling av norsk som andrespråk Andrespråk er betegnelsen på det/de språk som læres i tillegg til morsmål. Førskolebarn har kapasitet til å tilegne seg flere språk samtidig. Null til fem- års alder er en sensitiv periode for språklæring. Jo tidligere andrespråkslæringen kommer i gang, jo bedre. Barn med minoritetsbakgrunn som har fått bevisst språkstimulering i barnehagen, og som slik har utviklet gode andrespråksferdigheter før skolestart, har klare fordeler nå de skal begynne på skolen (Kibsgård og Husby, 2009) Alle språk har et felles fundament som omfatter ferdigheter, kunnskaper, opplevelser og begreper. Dette fundamentet bruker barnet i andrespråksinnlæringen, og et godt utviklet morsmål er derfor det beste grunnlaget for språklæringen. Grammatikk, reglene som styrer språket, er en ubevisst kunnskap hos barnet som ses ved at barnets språklige ytringer stort sett produseres feilfritt og utvunget.(kibsgård, og Husby, 2009). I tillegg er den kommunikative kompetansen svært viktig for at barnet skal kunne etablere og vedlikeholde en kommunikasjon. Personalet må legge til rette for aktiv språkstimulering i et rikt språkmiljø. Samtidig må barnet hjelpes aktivt inn i lek og sosiale aktiviteter med andre barn. Barn lærer ikke norsk bare av å være i barnehage, de lærer det i lek og aktiv samhandling med barn og voksne som snakker norsk. Barn lærer norsk i barnehager der det sosiale miljøet er inkluderende, der barna trives og føler tilhørighet, og der pedagogene tar ansvar for å skape gode arenaer for utvikling av språklige ferdigheter. (Mjelve, 2002). Vi kan beskrive to nivåer i utvikling av andrespråk, fra det konkrete til det abstrakte: Situasjonsavhengig språk: I løpet av et par år lærer barn et enkelt, uformelt dagligspråk som er knyttet til konkrete gjenstander og aktiviteter som foregår her og nå. Barna lærer språk i lek og spontan samhandling, de tolker kroppsspråk og bilder og forholder seg konkret til det som skje. Barna kan ha utviklet et langt mer avansert morsmål, samtidig som de snakker et enkelt, situasjonsavhengig norsk. Situasjonsuavhengig språk: Etter at barn har lært å beherske dagligspråket, kan det utvikle språket til å snakke om og tenke om ting og hendelser som ikke er til stede i situasjonen. Denne utviklingen tar minimum fem til syv år og forutsetter at det grunnleggende, uformelle dagligspråket er godt utviklet. Formell språkkompetanse er situasjonsuavhengig. Denne språkkompetansen er sentral for at barn skal forstå og gi uttrykk for meningsinnhold bare gjennom språket. Språket er da utviklet godt nok som redskap for tanken. Det er lett å tro at barn som har en god norsk dagligtale også har en god språkforståelse. Når barna begynner på skolen blir det situasjonsuavhengige språket viktig for å kunne følge med i undervisningen. Det kan da oppstå en situasjon der kognitiv utvikling og norskspråklig utvikling ikke samsvarer, og barna kan på tross av gode evner få problemer med skolefagene når undervisningsspråket er norsk. Det er viktig at barnehagene i sitt arbeid med språkstimulering er bevisst på å støtte barna i språkutviklingen.

13 12 Språklæringsprosessen kan deles inn i flere faser. Læringa vil delvis bygge på kognitive ferdigheter. Yngre barn lærer andrespråket under forhold som ligner mer på de som eksisterte under tilegnelsen av førstespråket, mens eldre barn lettere forstår forklaringer og gjør egne observasjoner. Selv om barnet har kapasitet til å lære to språk samtidig, har de tospråklige ikke samme utviklingstakt som hos enspråklige. Ved rundt tre- års alder har barnet utviklet to separate språksystem og er bevisst at det er tospråklig. Fire/fem-åringer som lærer seg andrespråk, trenger normalt ett og et halvt til to år på å utvikle hverdagsspråket, og fem til syv år på å utvikle en akademisk språkkompetanse. Dette krever et rikt språkmiljø hvor barnet kan få bruke ulike sider ved språket i aktiv deltakelse med andre barn og voksne. Det er ikke uvanlig at barnet i periode har et mellomspråk som inneholder språklige trekk fra begge språkene. Dette ses på som en positiv prosess under utvikling av andrespråket. I en periode kan barn blande språkene (interferens), men det vil forsvinne dersom barnet får høre begge språk korrekt. Noen vil også kunne ha en stille periode der de selv ikke snakker, men kan være aktivt lyttende og observerende. En slik periode vil gå over av seg selv dersom barnet blir eksponert for språk rundt seg. Personalets holdninger og kompetanse Personalet er barnehagens viktigste ressurs. Positive holdninger, kunnskap og kompetanse er en forutsetning for å lykkes i det arbeidet som introduksjonsplanen beskriver. Personalets grunnsyn må være at en flerkulturell barnehage er en berikelse som gir alle barn og voksne mulighet til å utvikle sine perspektiver og sin respekt og forståelse for andre språk og kulturer. Hver enkelt barnehage har ansvar for å bygge opp personalets flerkulturelle kompetanse og skape en felles plattform med gode holdninger og verdier. Med utgangspunkt i kritiske refleksjoner over egne verdier og handlinger åpnes det for diskusjoner om hvordan mangfold håndteres, hvordan likeverd fremmes og hvordan samarbeid ivaretas. Personalet trenger også kunnskap og kompetanse. Dette programmet har fokus på språk, og utgjør i seg selv et verktøy for kompetanseheving på det området. Kompetansehevingstiltak i barnehagene bør i tillegg omfatte kjennskap til barnas hjemland, språk, kultur og religion, kunnskap om det å være flyktning og de utfordringene det byr på, kunnskap om tospråklighet, foreldresamarbeid, bruk av tolk og så videre. Det er viktig at personalet er bevisst at de er rollemodeller for barna. Personalet må i ord og handling vise de samme holdningene som de ønsker at barna skal ha. Barna må få erfare at vi er forskjellige og at virkeligheten oppfattes forskjellig ut fra hvilket ståsted man har. Samtidig er det viktig at personalet fokuserer like mye på likheter som på ulikheter mellom kulturer og mennesker.

14 13 Personale med minoritetsspråklig bakgrunn Tospråklige assistenter kan være en viktig ressurs for at barn og foreldre skal kunne forstå og gjøre seg forstått i barnehagen. Barnet gis muligheten til å kommunisere i barnehagen, også før det har lært seg norsk. Også foreldre opplever en trygghet i å møte noen som de kan snakke med på sitt morsmål og som har innsikt i deres kulturbakgrunn. Tospråklige medarbeidere kan være en viktig ressurs med tanke på barnas flerspråklige utvikling, både når det gjelder utviklingen av morsmålet og norsk som andrespråk. De kan også ha kunnskaper og erfaringer om migrasjon eller det å tilhøre en minoritet, som kan være viktig for det øvrige personalet i barnehagene. Mange tospråklige medarbeidere har i tillegg til språkkunnskaper i barnas morsmål, også god kjennskap til deler av familiens kulturelle eller religiøse bakgrunn. De kan ha forutsetninger for å forstå noen av de erfaringene, kunnskapene, verdiene, skikkene og virkelighetsoppfatningene barna har med seg hjemmefra. (Gjervan, red. 2007, 13-14). I Vadsø har vi mange språkgrupper og relativt få barn i hver språkgruppe. Tilskuddsordningene gjør det bare mulig å tilsette i små stillingsbrøker og i tidsavgrensede perioder. Det er vanskelig å rekruttere tospråklige assistenter som kan jobbe i barnehagen på lengre sikt. Skal denne ordningen fungere godt, er det viktig at assistentene selv er tospråklige og kan tilstrekkelig norsk. Vårt introduksjonsprogram er utviklet for at det norskspråklige personalet skal kunne gi barna god kompetanse i norsk. Dette betyr ikke at vi ensidig skal fokusere på barnas norskspråklige utvikling, eller at vi nedvurderer morsmålets store betydning. Det betyr imidlertid at vi må bruke foreldre aktivt og også finne andre arenaer for å styrke barnets morsmålsopplæring. Dette kan vi for eksempel gjøre gjennom å: bevisst forsøke å få tospråklige tilsatte i ordinære stillinger; etablere praksisplasser i samarbeid med Pedagogisk Senter og NAV; gi enslige mindreårige flyktninger sommerpraksisplasser (i samarbeid med Flyktningtjenesten); etablere lesevenn -avtaler med skoler; samle barn fra samme språkgrupper på samme avdeling; synliggjøre de ulike skriftspråkene i barnehagen; samarbeide på tvers av barnehagene for å få tilsatt tospråklig assistent.

15 14 Del II: Foreldresamarbeid. Foreldre i barnehagene har ulike behov, ønsker og forutsetninger. De har ulik sosial, kulturell og religiøs tilhørighet, de snakker ulike språk og de har ulike livssituasjoner. Alle kommer til barnehagen med ønsker om gode oppvekstmuligheter for barna sine. Det er personalets ansvar å sørge for at alle foreldre blir møtt med forståelse, respekt, åpenhet og tillit i samarbeidet med barnehagen. Samarbeide med foreldrene skjer i den daglige, uformelle kontakten og formelt i foreldresamtaler og foreldremøter. Daglig kontakt I den daglige kontakten er det viktig at foreldrene opplever at det er trygt og godt å komme til barnehagen. Oppstarten og den første tiden i barnehagen er avgjørende for foreldrenes opplevelse av trygghet og tillit. Det bør legges vekt på å få til gode hverdagssamtaler fordi terskelen for å dele det man har på hjertet er lavere i slike uformelle situasjoner. Arbeidsmåter: Synliggjøre at vi ser på foreldrene som viktige gjennom å ha god tid, ta initiativ til samtale, smile og være lyttende. Bruke visuell støtte i de daglige samtalene med foreldrene. Bruk konkreter som ting, utstyr, kalender og bilder for å vise hva vi sier og vil fortelle. Formidle daglige hendelser fra barnas dag i barnehagen. Bruk gjerne foto eller digital fotoramme som samtalestøtte. Supplere all skriftlig informasjon med muntlig forklaring Invitere foreldrene inn på avdelingene når de bringer eller henter barna, slik at de kan bli kjent med innhold og arbeidsmåter i barnehagen. Foreldresamtaler og foreldremøter For å sikre gjensidig kommunikasjon og forståelse, skal barnehagen som hovedregel benytte tolk under foreldresamtaler. Det er viktig at barnehagen sørger for at foreldrenes behov for personvern og integritet ivaretas når en velger tolk. Foreldremøtet er et felles forum for alle foreldre. Barnehagen må forberede og tilrettelegge disse møtene slik at de oppleves inkluderende. I forkant av møtet må barnehagen undersøke hvilke minoritetsfamilier som ønsker å komme, og avtale hvilke tilretteleggingsbehov de ulike foreldrene har. Barnehagen bør så langt det er mulig forsøke å skaffe tolk til de foreldrene som har behov for dette. Dersom det ikke er mulig, må barnehagen informere foreldrene om dette i forkant av foreldremøtet. Arbeidsmåter: Informere foreldrene muntlig på forhånd om at det blir foreldresamtale eller foreldremøte. Vis på kalender hvilken dato. Snakke med foreldrene om hvilken type tolk de ønsker å benytte under foreldresamtaler (personlig tolk, telefontolk, tospråklig personale). Dersom foreldrene ikke ønsker å bruke tolk under samtalen, er det viktig at personalet påpeker at barnehagen/avdelinga har behov for dette. Til foreldremøter kan barnehagen undersøke med foreldrene om det er andre foreldre eller venner som kan benyttes som tolk under møtet eller om barnehagen skal prøve å skaffe tolk.

16 15 Foreldre som ressurs i barnas tospråklige utvikling Foreldre er en svært viktig ressurs for barnets tospråklige utvikling, spesielt fordi barnehagene ofte mangler tospråklige assistenter. Foreldrene blir de viktigste voksne som kan lære barnet morsmålet og på den måten også støtte barnets norskspråklige utvikling. Foreldre ønsker gjerne at barnet skal lære norsk og kan være redd for at morsmålet skal komme i veien for norskopplæringen. Personalet har en viktig oppgave i å veilede foreldre i at et godt utviklet morsmål er den beste forutsetningen for å lære norsk. Barn kan lære to språk samtidig. Foreldre må få veiledning i prinsippet: En person ett språk. Det vil si at i familier der mor og far har ulike morsmål, anbefales det at foreldrene snakker sitt morsmål sammen med barnet. Samtidig må personalet vektlegge at en god tospråklig utvikling gir barnet mulighet til å kommunisere med familie og venner utenom barnehagen. Barnehagen kan bruke foreldre som en ressurs i språkarbeidet ved å lære enkeltord, sanger og regler på barnets morsmål. Dette synliggjøres for alle barn og blir en bekreftelse og anerkjennelse for barnets to språk. Arbeidsmåter: Gi foreldrene veiledning om barns språkutvikling og morsmålets betydning, og oppmuntre foreldrene til å bruke morsmål hjemme. Informere om hvordan barnehagen jobber med språkstimulering og hvordan foreldrene er en ressurs i barnets tospråklige utvikling. Informere om hvilke temaer og aktiviteter barnet skal være med på i barnehagen og oppfordre foreldrene til å fortelle det samme på morsmålet til barna. Få foreldrene til å hjelpe til med å oversette begrep barnehagene jobber med til morsmålet. Barnehagen og foreldre kan samarbeide om å fortelle eventyr som barnehagen bruker, på norsk i barnehagen og på morsmål hjemme. Invitere foreldre til å lære barnehagen sanger, rim og regler på eget språk. Sende med bilder fra aktiviteter i barnehagen hjem, slik at foreldre og barn sammen kan snakke sammen på morsmålet om det som skjer i barnehagen.

17 16 I dette programmet finnes følgende vedlegg: Rutinebeskrivelser: Barnehagens arbeid med nye minoritetsspråklige familier. Oppstart og tilvenning i barnehagen. Bruk av telefontolk. Informasjon om barnet og familien. Oversatte dokumenter: Disse dokumentene kopieres på familiens språk på den ene siden og på norsk på den andre siden. Svar: Søknad om barnehageplass (tilbudsbrev) Svarskjema fra foreldre Velkommen til barnehagen (brev) Informasjon om oppstart og tilvenning (brev) Den første tiden i barnehagen (informasjonsbrosjyre) Innkalling til foreldresamtale Brosjyra Barn i flerspråklige familier veiledning til foreldre og ansatte i barnehager og på helsestasjoner er oversatt til flere språk. De kommunale barnehagene har en felles server, Kinderhage F. Her vil alle skjemaer og dokumenter være å finne.

18 17 Del III: Kartlegging og dokumentasjon. Hvorfor kartlegge? Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver stiller krav til at barnehagene skal dokumentere sitt arbeid. Dokumentasjonen skal fungere som grunnlag for refleksjon over barnehagens praksis, og bidra til å utvikle kvaliteten på det pedagogiske arbeidet. Det er vanlig at barnehagene bruker kartlegging som dokumentasjon i tillegg til andre observasjonsmetoder. Språk har fått stort fokus som grunnleggende for barnets kognitive, emosjonelle og sosiale utvikling. I Stortingsmelding 41 ( ) er et av tiltakene at alle barnehagebarn skal gis tilbud om språkkartlegging ved treårsalder. Det skal følges opp med en veileder hvor det gis en anbefaling om hvilke kartleggingsverktøy som bør brukes, og hvordan. Stortingsmeldinga utløste en debatt om etiske problemstillinger rundt språkkartlegging. Kritikken mot språkkartlegging handler blant annet om at fokus kan flyttes fra den pedagogiske praksisen til selve kartleggingen. Kartlegging kan bli en tidstyv som går på bekostning av pedagogisk tilstedeværelse i barnegruppa. Tester i seg selv har ingen effekt på barnets språkferdigheter, barna blir ikke bedre i språk av å bli testet. De fleste kartleggingsverktøy er utviklet for å avdekke språkvansker hos norskspråklige barn. De tospråklige barna kan skåre svakt på norskspråklige kartlegginger uten at det kommer fram at barnet behersker morsmålet godt og kanskje behersker andre språk i tillegg. Personalet må være bevisst på at språkkartlegging ikke gir et sant bilde av barnet, men kun sier noe om det avgrensede feltet som kartlegges. Vi mener at kartlegging har verdi når den fører til fokus på et kvalitativt godt språkmiljø for alle barn i barnehagen og på å gi flerspråklige barn en optimal flerspråklig utvikling. Dette fordrer at personalet har kunnskaper både om språkutvikling, kartlegging språkmiljø. I Vadsø velger vi nå å ta i bruk systematisk kartlegging for alle minoritetsspråklige barn. Riktig brukt mener vi det gir et grunnlag for et godt arbeid med å sikre et rikt språkmiljø og en god språkutvikling før skolestart. Forskning viser at både ordforråd og begrepsforståelse er av sentral betydning for senere læring, leseforståelse og kommunikasjonsferdigheter. (St. meld nr 23, ) Kartleggingsverktøy Kartlegging er en fellesbetegnelse på ulike språkscreeningsverktøy som Askeladden 2, TRAS, Språk 4 og Alle Med 3. Felles for disse verktøyene er at barnet vurderes opp mot en aldersstandarisert norm for norskspråklige barn. Kartleggingene bygger på observasjoner eller tester. I de fleste tilfeller krever verktøyet at pedagogen selv kan anvende resultatene i praktisk tilrettelegging. TRAS gir i tillegg gode beskrivelser for hvordan en kan fremme barnets språkutvikling. Både språkforståelse og kommunikative språkferdigheter kan kartlegges. Barn som har vært kort tid i Norge kan vanskelig kartlegges ved verktøy som krever verbale uttrykk. I Vadsø har mange barn kort botid og den norske språkforståelsen er ofte større enn det barnet kan uttrykke. 2 Kan lånes på Vadsø familiesenter. 3 Se referanseliste for nærmere informasjon om disse verktøyene.

19 18 Nya SIT Alle barnehagene i Vadsø skal bruke det svenske kartleggingsverktøyet Nya SIT. Verktøyet er utarbeidet for å kartlegge barnas språkforståelse. Barna får se tre bilder om gangen. Bildene skiller seg fra hverandre på grammatikalsk vesentlige områder, og barna skal peke på det bildet de mener stemmer best overens med setningen som leses opp. Verktøyet gir anledning til å sammenlikne med aldersnormer, men dette ser vi som lite viktig i denne sammenhengen. Vi vil bruke verktøyet for å identifisere språkområder det er viktig å vektlegge i arbeidet med enkeltbarn og grupper. Nya SIT er enkelt og lite tidkrevende å bruke. Ord og begreper er de viktigste bestanddelene i språket. I tillegg består språk av ordklasser som er det som gir ordene meningsinnhold. Det er denne språkforståelsen hos barn som lærer et andrespråk Nya Sit kartlegger. I norsk grammatikk har vi 10 ulike ordklasser. Disse er oversiktlig beskrevet i Snakkepakken Året Rundt, del 2, side Foreldrene skal få god informasjon om hvordan og hvorfor vi kartlegger, og hvordan vi bruker kartleggingsresultatene i det pedagogiske arbeidet. Barnehagene foretar kartleggingen om høsten både for fire- og femåringene. Våre funn skal danne grunnlaget for å planlegge og gjennomføre språkaktiviteter slik de beskrives i metodedelen. Nya SIT gir ingen informasjon om barnets språklige ferdigheter i samtale og fortelling. Dette er selvsagt viktig for barnet, og Nya SIT bør derfor suppleres med observasjon av barnets verbale språklige ferdigheter. Vi gir ingen føringer på hvordan barnehagene skal gjøre dette, men kan anbefale å hente kunnskap og inspirasjon i Språkpermen 4. Språkpermen er et kartleggingsverktøy som er utviklet spesielt for tospråklige barn. Dette verktøyet er en omfattende mappevurdering av barnets språk, hvor barnet sammenliknes med seg selv over tid og ikke opp mot en fastsatt norm. Det kartlegger også barnehages språkmiljø. Verktøyet er tidkrevende i bruk, men kan være en hjelp i den pedagogiske tilretteleggingen både for enkeltbarnet og for språkmiljøet. 4 Se kildehenvisning for nærmere informasjon om språkpermen

20 19 Del IV: Overgang fra barnehage til skole. De fleste minoritetsspråklige barn i Vadsø kommune begynner på Melkevarden skole. Melkevarden har lang erfaring og godt innarbeidede rutiner for hvordan de tar i mot disse barna. I første klasse plasseres barna direkte i vanlige klasser. De barna som har behov for det har to undervisningstimer ekstra pr. uke som brukes til språktrening. Melkevarden skole har satt opp læringsmål for de minoritetsspråklige barna. Fra første klasse, eller når barnet begynner på skolen, brukes kartleggingsmateriellet språkkompetanse i grunnleggende norsk utgitt av Utdanningsdirektoratet. Denne er knyttet opp mot læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Kartleggingen innledes med min språkbiografi der det samles opplysninger om barnas språklige kompetanse. De andre barneskolene har svært få minoritetsspråklige elever fra første klasse og har ikke faste rutiner. De tilrettelegger individuelt for de elevene som kommer. Skolen kartlegger elevene grundig sett i sammenheng med læreplanene, og det er ikke behov for at omfattende informasjon følger barnet fra barnehage til skole. Det er viktig for barnet at skolen får opplysninger om morsmål /hjemmespråk, oppholdstid i Norge og foreldrenes språk. Det bør gis opplysninger om barnas norskspråklige kompetanse i forhold til å forstå og gjøre seg forstått, og delta i et sosialt fellesskap. Dette programmet skal sikre at skolen får god informasjon om barnets språkerfaringer fra barnehagen. Skolen trenger også å vite om det vil være behov for tolk i samarbeidet med foreldrene. Vadsø kommune har i 2010 utarbeidet en overgangsrutine mellom barnehage og skole som skal gjelder for alle barn i kommunen. Rutinen skal sikre sammenheng og kontinuitet for barn, foresatte og personale. Informasjonsflyt vedrørende de minoritetsspråklige barna ivaretas i all hovedsak av denne rutinebeskrivelsen. I overgangsrutinen ligger det to skjema som skal fylles ut i samarbeid mellom foreldre og pedagogiske ledere innen 1. mai. Målet med skjemaene er at skolen skal kunne få opplysninger som kan hjelpe dem til å tilrettelegge for barns trygghet, trivsel og læring: opplysninger om skolestarteren (gjelder alle barn) opplysninger om språkerfaring (rettet mot de minoritetsspråklige barna med fokus på språk). Det er foreldrene som avgjør hvilken informasjon de ønsker skal følge barnet over i skolen.

21 20 Del V: Metoder for språkstimulering Et godt språkmiljø Barn som har fått bevisst språkstimulering har svært gode muligheter for å utvikle tospråklighet. Den daglige kontakten med et rikt språkmiljø i barnehagen, understøttet av et strukturert pedagogisk opplegg gir de beste forutsetningene for språklæring. Ved tilegnelse av andrespråk er det viktig at personalet i de uformelle læringssituasjonene gjennom hele dagen, legger vekt på samtalestøtte og barnets mulighet for å etablere vennskap og delta i lek. Alle rutinesituasjoner som ledsages av språk er viktige språkarenaer. I en flerkulturell barnehage betyr et godt språkmiljø et miljø der de ulike språk og kulturer synliggjøres. Barnehagens samlinger av leketøy, bøker, musikk, dataprogrammer/spill, bilder og annet bør gjenspeile det flerkulturelle. Ordbilder på ulike språk kan henges opp, og kart og globuser må være tilgjengelige. Barnas foreldre, biblioteket, flyktningkontoret og asylmottak er gode samarbeidspartnere for å få dette til. Samtalestøtte Personalet må ta vare på de gode samtalene der barn og voksne har felles fokus og likeverdig samhandling. Gleden ved å snakke, bli lyttet til, høre på og bli kjent med andres tanker og erfaringer står sentralt i den sammenheng. Det viktigste i samtalen er at voksne søker å fremelske en likeverdig samtale der en snakker med og ikke til barnet. Mange barn trenger ekstra oppmerksomhet fra de voksne for å utvikle språk som redskap for tanke og handling. Samtalestøtte kan gis ved bruk av konkreter, foto og kroppsspråk for å understreke betydningen av et budskap. Det er viktigere å forsøke å forstå barnets språklige ytringer enn å fokusere på korrekt språk. For å lære korrekt norsk er bruk av utvidende samtaler er et nyttig verktøy: Ekspansjon/utvidelse: Personalet bekrefter barnets ytringer ved å innarbeide dem i den videre samtalen. Modellframheving: Personalet gjentar barnets ytringer for å fremheve den. Temahjelp: Personalet fokuserer på temaet når barnet mister tråden. Vennskap Det er sammenheng mellom sosial kompetanse og språklig kompetanse. Venner er viktige læremestre og motivasjonsdrivere. Leken er barns måte å leve livene sine på samtidig som

22 21 leken bidrar til læring på alle utviklingsområder. I lek kan barnet få oppleve inkludering og tilhørighet. Pedagogen har et stort ansvar for å gjøre barnets kulturelle kapital gyldig i barnehagen. Personalet er viktige lekepartnere for minoritetsspråklige barn når de kan leke på barnets premisser og gradvis hjelpe barnet til et samspill med andre barn. Personalet må bidra til at barnet får status og blir attraktive lekekamerater for de norskspråklige barna. Det kan en gjøre ved å gi barna felles referanser og opplevelser som de kan bygge leken på. Dette kan vær turer og aktiviteter i grupper med både norskspråklige og minoritetsspråklige barn. Drama og andre aktiviteter der verbalspråket ikke spiller så stor rolle er gode metoder. For å kunne støtte barnet i lek er det viktig at personalet observerer; hvem får være med, hvem går alene, har barna venner? Foreldre som ressurs Barnehagene i Vadsø mangler ofte tospråklige assistenter, og derfor er det spesielt viktig å bruke foreldrene som en ressurs for å synliggjøre minoritetsspråket og kulturen fra familiens opprinnelsesland. Foreldre kan også være en viktig ressurs for andre foreldre og barn som snakker samme språk. I arbeidet med temaene som belyses i dette programmet, kan en gjennomgå med foreldrene de nøkkelordene en skal jobbe med. Foreldrene oppfordres til å snakke om disse på barnets morsmål, og barnehagen kan be om å få de mest sentrale begrepene oversatt. Da kan en eksempelvis bruke bildene i vedleggene i Snakkepakken Året rundt 5. Barnehagen bør også innhente oversettelsene på viktige verbale uttrykk som hilse, telle, takke. Disse oversettelsene kan en henge opp i barnehagen. På den måten styrkes alle barnas språklige bevissthet, samtidig som vi synliggjør og verdsetter de minoritetsspråkene vi har i barnehagen. Ut fra tema en jobber med i barnehagen kan en velge ut ukas eller månedens ord hvor en kombinerer et bilde med ordet på de ulike språkene. Barnehagen bør etterspørre eventyr og fortellinger fra foreldrenes opprinnelsesland, og bruke de som er oversatt til norsk sammen med alle barn. Foreldre må gjøres oppmerksom på at biblioteket har mange oversatte barnebøker, eventyr. Vi kan også be foreldre om å lære oss enkle barnesanger på deres morsmål, gjerne sanger som også finnes på norsk. Barn er gjerne stolte over å kunne synge på flere språk. Foreldre vil også være viktige bidragsytere i forhold til klesdrakter, matskikker, musikk og filmer som vi kan bruke i barnehagen. Litteratur, rim og regler, sang og musikk Alle barnehager bør ha en samling av gode bøker, god musikk og sanger, rim og regler som personalet er kjent med. Som supplement bør biblioteket brukes som samarbeidspartner. De låner ut bøker, musikk (mest norsk), filmer og lydbøker. Litteratur er en rik kilde i alt språkarbeid, og bør også benyttes aktivt i språkstimuleringsarbeidet med de minoritetsspråklige barna. Bøker kan brukes til å underbygge forståelse for situasjoner og opplevelser, og til å trene begreper. Litterært språk kan hjelpe barn til å bygge opp et mer avansert språk både i skrift og tale. Litteratur har også en egenverdi, og gode opplevelser med bøker kan stimulere barn til å lese mer. Når man skal lese bøker på norsk for barn som kan lite norsk, er det imidlertid en del spesielle hensyn å ta. Bøkene bør være forholdsvis enkle og gjerne ha lite -og klar- tekst, og 5

23 22 gode bilder. Før man leser bøker som omhandler ting og situasjoner som ikke er svært kjent for barna, bør man klargjøre begreper i boka. Dette kan gjøres gjennom å vise fram gjenstander, ta barna med på opplevelser, eller gjennom samtale. Det kan være lurt å velge ut 2-3 bøker pr. halvår som en skal jobbe med, slik at barna får god anledning til å bli kjent med boka. Noen sentrale begreper kan oversettes til barnas språk hvis det er mulig. På biblioteket utarbeides det våren 2010 språkkofferter knyttet til enkelte bøker. Språkkofferter kan også utarbeides i den enkelte barnehage. I en flerkullturell barnehage må boksamlingen gjenspeile det flerkulturelle. Biblioteket har eller kan skaffe bøker fra ulike land og på ulike språk. Biblioteket kan også være behjelpelige med å finne fram gode bøker om ulike tema. Rim og regler gir trening i uttale og rytme. Rim og regler kan være humoristiske og tøysete og gir barna mulighet til å eksperimentere med lyder og stavelser. Personalet bør ha et repertoar av rim og regler fra flere land og på flere språk. Sang er en innarbeidet del av barnehagekulturen. I arbeidet med dette programmet må personalet kjenne sanger som passer til ulike tema, sanger på mange språk (som Fader Jacob), og sanger som er spesielle for barnas ulike kulturer/opprinnelsesland. Sang er sosialt og samlende, og det er også en god metode for å øve uttale. Barn som er sjenerte og ikke snakker så mye, har ofte lettere for å uttrykke seg gjennom sang. Sang kan suppleres med rytmeinstrumenter og bevegelse. Å lytte til musikk i ulike sjangre og med ulikt uttrykk stimulerer følelser, og kan inspirere til andre kunstneriske uttrykk. Musikk kan brukes i hvilestund, i samlingsstund, til bevegelsesaktiviteter og dans, eller når man maler. Spør foreldrene om hva slags musikk barna lytter til hjemme.

24 23 Religion og markeringer Barnehagens formålsparagraf sier bl.a.: Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene I Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (Referanse), heter det i kapittel 3.5, (fagområde etikk, religion og filosofi) bl.a.: Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer ( ) ( ) Norge er i dag et multireligiøst og flerkulturelt samfunn. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som den skal ta med seg verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven. Videre heter det bl.a: Gjennom arbeidet med etikk, religion og filosofi skal barnehagen bidra til at barna: utvikler toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn, uansett kulturell og religiøs eller livssynsmessig tilhørighet; får kjennskap til kristne høytider og tradisjoner; får kjennskap til tradisjoner knyttet til høytider i religioner og livssyn som er representert i barnegruppen; Barnehagen skal i tillegg til markering av norske høytider også markere høytider fra foreldrenes kultur som foreldre mener er viktige å markere. Ofte handler dette om religiøse høytider, som for eksempel Id, og nasjonaldager, akkurat som i Norge. Det er viktig at personalet har kunnskaper om de religionene som er representert i barnehage og at en snakker med foreldrene om hvilke feiringer/markeringer de har hjemme. Det er viktig å være oppmerksom på at det kan ligge konfliktstoff i dette. Barnehagen har ikke ansvar for barnets religiøse opplæring, men for en enkel formidling av det religiøse innholdet og en enkel markering av høytidsdager. Ved slike markeringer bruker en gjerne mat, forming, bilder, musikk, klesdrakter. Barnehagen må være oppmerksom på bruk av flagg som kan være sårbart. Det er viktig å ha et felles fokus i barnegruppa på at det er både likheter og ulikheter.

25 24 Metodeskjema for strukturert språklæring Vi har satt opp 5 tema som de minoritetsspråklige barna skal jobbe spesielt med de to siste årene før skolestart, og utarbeidet et metodeskjema med forslag til arbeidsmåter. Temaene er: Meg selv, barnehagen, nærmiljø, årstider og skolen. Dette er sentrale tema som belyses for alle barn i barnehagene. Ved å utdype de samme temaene med de minoritetsspråklige barna, gir vi dem mulighet for å få et større utbytte av det pedagogiske opplegget i barnehagen. Gjennom arbeid med temaene ønsker vi å gi barnet mulighet til gjenkjennelse og samtidig støtte deres identitetsutvikling ved å gi dem bekreftelse på sin egen flerkulturelle identitet. Temaene skal også hjelpe barnet til å få oversikt over barnehagehverdagen og nærmiljøet slik de møter det her i Vadsø. Skjemaene synliggjør hvordan arbeidet med de ulike temaene er gjennomgående i formelle og uformelle situasjoner gjennom hele barnehagedagen. Jo mer allsidig temaene blir belyst, jo bedre. Skjemaene beskriver lek, inneaktiviteter, uteaktiviteter, turer og voksenstyrte aktiviteter. Metodeskjemaene synliggjør sammenhengen mellom formell og uformell læring. Barn lærer best når de er trygge, når de får holde på med noe som interesserer dem, og når de opplever mestring. Det er derfor nødvendig å tilpasse emner og metoder i metodeskjemaene til det enkelte barns interesser og kompetanse. Det er viktig å ha et flerkulturelt fokus på alt vi gjør i barnehagehverdagen.