Introduksjonsprogram for minoritetsspråklige førskolebarn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Introduksjonsprogram for minoritetsspråklige førskolebarn"

Transkript

1 Introduksjonsprogram for minoritetsspråklige førskolebarn Vadsø kommune 2010

2 1 De fleste bildene er fotografert av personalet i barnehagene. Det er gitt tillatelse til bruk av bildene. Layout: Anne Karlsen Benum

3 2 Introduksjonsprogram for minoritetsspråklige førskolebarn Vadsø kommune 2010

4 3 INTRODUKSJONSPROGRAM FOR MINORITETSSPRÅKLIGE FØRSKOLEBARN Forord Bystyret i Vadsø vedtok i juni 2010 dette introduksjonsprogrammet for minoritetsspråklige førskolebarn. Målsetningen med programmet er å sikre alle minoritetsspråklige barn i barnehagene en optimal språkutvikling. Programmet iverksettes fra barnehageåret Programmet er utviklet som et prosjekt barnehageåret Alle kommunale og private barnehager har deltatt i prosjektet. Prosjektet bygger på de erfaringene barnehagene i Vadsø kommune gjorde i de to forutgående årene hvor mange var deltakere i et NAFO 1 prosjekt. Prosjektet har fått økonomisk støtte av fylkesmannen i Finnmark og Vadsø kommune. Arbeidet med å utvikle introduksjonsprogrammet har foregått i 6 arbeidsgrupper. Følgende har ledet disse arbeidsgruppene: Bente Jakola - pedagogisk leder/styrer/enhetsleder Lise Aanesen -styrer/enhetsleder Anita Jonassen - styrer/enhetsleder Tone Persen - styrer/enhetsleder Anne Karlsen Benum - styrer/enhetsleder Solveig Methi - styrer/enhetsleder Vi takker alle som har ledet,- og deltatt i- arbeidsgruppene for stor innsats og stort engasjement. Uten deres innsats ville ikke dette programmet vært en realitet. Styrernettverket har vært styringsgruppe for prosjektet, og fortjener en stor takk for kreativ og konstruktiv involvering. Vi takker NAFO v/ Gro Svolsbru for nytting veiledning og faglige innspill til dette programmet. En takk også til samarbeidspartnere som har bidratt med innspill i arbeidet; Pedagogisk Senter, Vadsø Familiesenter, Fossen og Melkevarden skoler, Flyktningtjenesten, Oscarsgata Asylmottak, Vadsø bibliotek og helsesøstertjenesten. Alle barnehager i Vadsø har forpliktet seg til å arbeide med utgangspunkt i de føringer som dette programmet gir. Vi håper programmet gir inspirasjon og god veiledning til arbeidet. Lykke til! For styringsgruppa og arbeidsgruppene Toril Rushfeldt Hanssen Prosjektleder 1 Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring.

5 4 Innholdsfortegnelse INTRODUKSJONSPROGRAM FOR MINORITETSSPRÅKLIGE FØRSKOLEBARN... 3 FORORD... 3 INNHOLDSFORTEGNELSE... 4 INNLEDNING... 5 DEL I: TEORIGRUNNLAGET... 6 MANGFOLD SOM RESSURS... 6 HVORDAN LÆRER BARN SPRÅK... 7 SPRÅKUTVIKLING FRA 0-6 ÅR... 8 TOSPRÅKLIG UTVIKLING MORSMÅLETS BETYDNING UTVIKLING AV NORSK SOM ANDRESPRÅK PERSONALETS HOLDNINGER OG KOMPETANSE PERSONALE MED MINORITETSSPRÅKLIG BAKGRUNN DEL II: FORELDRESAMARBEID DAGLIG KONTAKT FORELDRESAMTALER OG FORELDREMØTER FORELDRE SOM RESSURS I BARNAS TOSPRÅKLIGE UTVIKLING DEL III: KARTLEGGING OG DOKUMENTASJON HVORFOR KARTLEGGE? KARTLEGGINGSVERKTØY NYA SIT DEL IV: OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE DEL V: METODER FOR SPRÅKSTIMULERING ET GODT SPRÅKMILJØ METODESKJEMA FOR STRUKTURERT SPRÅKLÆRING DEL VI: RESSURSBRUK DEL VII: IMPLEMENTERING REFERANSELISTE VEDLEGG RUTINEBESKRIVELSER BARNEHAGENS ARBEID MED NYE MINORITETSSPRÅKLIGE FAMILIER OPPSTART OG TILVENNING I BARNEHAGE BRUK AV TELEFONTOLK OPPLYSNINGER OM BARNET OG FAMILIEN SVAR, SØKNAD OM BARNEHAGEPLASS SVARBREV BARNEHAGEPLASS VADSØ KOMMUNE INFORMASJON OM OPPSTART OG TILVENNING DEN FØRSTE TIDEN I BARNEHAGEN INFORMASJON TIL NYE FORELDRE FORELDRESAMTALE OPPLYSNINGER OM BARNETS SPRÅKHISTORIKK... 56

6 5 Innledning Vadsø kommune har lang tradisjon i å ta imot flyktninger og asylsøkere. De siste årene har ca. 40 minoritetsspråklige barn årlig hatt plass i barnehagene. Barna har ulik bakgrunn når det gjelder alder, opprinnelsesland, oppholdstid i Norge og språklige ferdigheter. Mangfoldet gir nye utfordringer til barnehagepersonalet. Dette programmet er utviklet for å gi struktur, systematikk og langsiktighet til arbeidet i barnehagene, og for å øke personalets kompetanse. Barnehagene mangler ofte tospråklige assistenter som også behersker tilstrekkelig norsk til å gå inn i personalgruppene. Programmet har derfor fokus på å gi det norskspråklige personalet et verktøy i arbeidet med å sikre de minoritetsspråklige barna en optimal språkutvikling. Utvikling av barnas morsmål er viktig for å gi barna en god flerspråklig utvikling. I arbeidet med barna er det viktig å se på foreldre som en ressurs. Samtidig skal barnehagene medvirke til at minoritetsspråklige foreldre kan være foreldre i barnehagen på lik linje med norske foreldre. Vi definerer en optimal språkutvikling som at barnet; forstår og kan gjøre seg forstått behersker hverdagsbegrepene som brukes i barnehagen kan uttrykke følelser, ønsker og erfaringer opplever tilhørighet, trygghet og trivsel kan kommunisere med andre, lytte og samtale mestrer samspill med andre, etablerer vennskap og deltar i lek har et grunnlag for å kunne bruke språket som redskap for kognitiv og sosial læring og utvikling behersker både morsmål og norsk og utvikler balansert tospråklighet. Vi har laget et introduksjonsprogram fordi; det forplikter alle barnehagene i Vadsø til målrettet og strukturert arbeid med minoritetsspråklige barn og deres familier; det sikrer alle minoritetsspråklige barn i førskolealder et godt pedagogisk tilbud i barnehagen; det skal bidra til å gi barna en god start på skolegangen og gi skolene god informasjon om arbeidet i barnehagene; voksne flyktninger tar del i det nasjonale introduksjonsprogrammet som sikrer dem undervisning og opplæring i norsk og norsk samfunnsliv, slik at de etter 2 år skal kunne stå på egne bein. På samme måte ønsker vi at førskolebarna etter 2 år i barnehage, etter fylte 3 år, skal kunne beherske norsk på en måte som gir god inkludering i fellesskap med andre barn og godt utviklet språk.

7 6 Del I: Teorigrunnlaget Mangfold som ressurs Det norske samfunnet har de siste årene blitt mer sammensatt og komplekst enn tidligere. Ulike språklige, kulturelle og religiøse uttrykk preger samfunnet. Barnehagene må være i stadig endring og utvikling for å kunne møte dette mangfoldet. Barnehagene skal være et miljø hvor ulike individer og ulike kulturelle ytringer møtes i respekt for det som er forskjellig. Det er viktig at barnehagene ser på språklig og kulturelt mangfold som en ressurs for alle barn. Vi skal være bevisst på at det er mer som er felles og som forener oss mennesker, enn det som er forskjellig. Det er en berikelse for alle barn å kunne få ta del i mangfoldet og fellesskapet. Personalets holdninger, verdier og kunnskaper er avgjørende for kvaliteten på det pedagogiske arbeidet. Ønske om og vilje til å møte alle barn og foreldre på en måte som sikrer likeverd og mulighet til medvirkning og medbestemmelse er nødvendig. For å fremme språklig og kulturelt mangfold må personalet vise interesse for å skaffe seg kunnskap om barnas hjemmespråk og kultur, og i samarbeid med foreldrene bruke denne kunnskapen i barnehagen.

8 7 Hvordan lærer barn språk Språklig kompetanse er viktig i alle barns utvikling. Det er et verktøy for samspill med andre mennesker og for all utvikling. Førskolebarn lærer språk; uformelt gjennom sosial samhandling med andre barn og voksne i spontane her- og -nåsituasjoner formelt gjennom voksenstyrt tilrettelegging Hos førskolebarn dominerer den uformelle læringen. Samspill mellom barn og mellom barn og voksne både i lek og rutinesituasjoner er sentralt. Å tilegne seg språk innebærer både å lære hva språket brukes til, og å lære selve språksystemet. Dette gjelder både for første - og andrespråksinnlæring. I barnehagen skal vi gjennom et mangfold av aktiviteter støtte barna både i sin norskspråklige utvikling og i videreutviklingen av morsmålet Språk læres ved å bli brukt i situasjoner hvor barnet opplever reelt behov for å uttrykke seg. Kontakt og tillit mellom barn og voksne og barn imellom er en forutsetning for at barna skal ønske å benytte språk, både morsmål og norsk, i hverdagen. Programmet bygger blant annet på Astrid Ø. Mjelves rapport om tospråklig assistanse i barnehagen: Felles fokus, engasjement og lydhørhet er sentralt når barnehagen arbeider med barns språkutvikling, enten det er på morsmål eller norsk. Barnas språkforståelse utvikles i samhandling med nære voksne og videreutvikles i lek med barn. (Mjelve, 2002,16).

9 8 Språkutvikling fra 0-6 år Dette er en tabell over de viktigste språklige utviklingstrekk i førstespråket i førskolealderen. Tabellen er hentet fra Plan for opplæring i barnehage, leseopplæring i skolen og helsestasjonene kartlegging av barnas språkutvikling, utarbeidet av Sande kommune i Vestfold. De aldersmessige utviklingstrekkene er lik på alle språk. Barn som lærer norsk som andrespråk kan ha en annerledes språkutvikling. Tabellen kan derfor ikke ses som en norm for andrespråklæringen. Vi må være oppmerksom på at barn kan ha et aldersadekvat morsmål uten at det norske språket er like utviklet. Barnet må derfor få opplevelser og språklige utfordringer i tråd med sin alder. 0 2/3 åringer Kjennetegn språkferdighet Tips til språktrening Forslag til arbeidsmåter Babler, lytter og gjentar med varierende tonefall Setter ord på ting og personer Bruker ord som symbol når tingen ikke er til stede Ord betyr flere ting Ord tolkes som en hel setning Forstår flere ord enn det bruker To-ords setninger Bruker flest substantiv, verb, noen preposisjoner, adverb, adjektiv og påpekende pronomen Spørreord svarer med ja/nei Forstår lengre setninger enn de produserer selv Tre- og fireords setninger Skiller mellom nåtid og fortid Høytlesing Lek og samspill Lære og forstå nye ord (overordnende som kroppsdeler, leker, klær, mat, kjøretøy, dyr, familien, møbler osv) Sanger og fingerleker Barnerim Eventyr Bruk konkreter dramatiser (se språkposemodellen, Snakkepakken). Da gjør du usynlige ord synlige, du henvender deg til alle barna, du knytter ord til gjenstand og handling, du kan gi konkrete forklaringer og du kan inspirere til samlek og lek. Fokuser på hvordan du som voksen bruker språket Vær bevisst taletempo og uttale Utnytt alle rutinesituasjoner, stellesituasjoner, av/påkledning, måltider til å snakke med barnet Sett navn på det du gjør sammen med barna vær viss på at barnet forstår hva ordet betyr

10 9 3 4 åringer Kjennetegn språkferdighet Tips til språktrening Forslag til arbeidsmåter Skiller mellom entall og flertall av substantiv Bruker noen overbegreper Barnet behersker de fleste språklydene Setningsoppbyggingen er stort sett riktig Forstår motsatte analogier Peker på absurditeter på bilder Sorterer i kategorier Kan begreper som: høy/lav, stor/liten osv Kan følge høytlesning Forteller hvordan ting blir brukt Forteller om opplevelser i nåtid og fortid Forteller om to opplevelser i riktig rekkefølge Utfører forskjellige beskjeder Bruk av smågrupper for å lage gode muligheter til samtale med barna Rollelek Høytlesning/medlesing/ øve gjenfortelling men husk: Forståelse er viktig! Det fungerer svært dårlig å sette seg ned for å lese en bok for et barn med dårlig språkforståelse Eventyr Trening på begrepene farge, klassifisering, sortering, preposisjoner Motorisk trening Bruk konkreter dramatiser (se språkposemodellen, Snakkepakken). Da gjør du usynlige ord synlige, du henvender deg til alle barna, du knytter ord til gjenstand og handling, du kan gi konkrete forklaringer og du kan inspirere til samlek og lek. Vær aktiv samtalepartner med barnet Bruk spill og puslespill for å lære begreper og øke språkforståelsen Snakk i fullstendige setninger, bruk adjektiv, preposisjoner og navngi farger Stimuler til samtale utover herog-nå situasjoner, fortid og fremtidige hendelser Utvide samtalen og gi samtalen mer innhold ved å ta med fakta, sammenlikne, og reflektere over ulike opplevelser

11 10 4 5/6 åringer Kjennetegn språkferdighet Tips til språktrening Forslag til arbeidsmåter Kan peke på: minst, få etc. Sier adressen, telefonnummer hjemme Forteller historier uten billedstøtte Forteller enkle vitser Kan si om ord rimer eller ikke Forventer korrekt uttale Setningsoppbygging (8-10 ord) Den grammatiske oppbyggingen blir mer og mer korrekt Lese bøker som øver barna til gjenfortelling i neste lesestund Øve konsentrasjon og utholdenhet Tegneferdigheter Lek med språket, rim og regler Skape tekst med barna Arbeide med geometriske figurer Oppmuntre til å lekeskrive, bokstaver og tall Vektlegge godt blyantgrep bruk trekantblyant Gjøre barna kjent med formsiden av språket ord som kan bety flere ting, eks ring, tog, blad Bruk konkreter dramatiser (se språkposemodellen, Snakkepakken). Da gjør du usynlige ord synlige, du henvender deg til alle barna, du knytter ord til gjenstand og handling, du kan gi konkrete forklaringer og du kan inspirere til samlek og lek. Gi barna varierte og positive erfaringer med å bruke språket Ta initiativ og legg til rette for opplevelser og nye erfaringer Bruk gjerne smågrupper

12 11 Tospråklig utvikling Tospråklighet brukes her synonymt om to- og flerspråklighet, dvs. at barnet behersker flere språk i tillegg til morsmålet. Tospråklighet kan beskrives som en situasjon der et individ lever med to språk, har jevnlig tilgang til to språk og kan bruke begge språkene når det er behov for det. Vi definerer barn som har en begynnende forståelse av to språk som tospråklige. Alle barn har evne til å lære flere språk samtidig, men i de fleste tilfellene læres ikke begge språkene like godt. Språklæringen er avhengig av aktive og bevisste voksne. Det er vanlig å dele tospråklighet i to hovedkategorier (Høigård, Mjør og Hoel 2009,16): Samtidig tospråklighet: I førskolealder er det mest naturlig å betegne morsmål som det språket vi lærer først, det vil si før fylte tre år. Et barn som lærer flere morsmål samtidig kaller vi samtidig (simultant) tospråklig. Dette kan være relevant for de yngste barna som begynner i barnehagen tidlig i språketableringsfasen, og som lærer norsk i barnehagen og minoritetsspråk hjemme. Fra ca. tre års alder har tospråklige barn utviklet to separate språksystem; de har to separate ordforråd og er også selv bevisst at de er tospråklige. Trinnvis tospråklighet: Dette er tospråklighet der barnet først lærer et språk (morsmålet), og deretter et andrespråk (for eksempel norsk). Dette kalles trinnvis (suksessiv) tospråklighet og er relevant for barn som er over tre år når de begynner i barnehage. Barn som lærer norsk i barnehagen, lærer det som andrespråk. Å lære to språk samtidig følger samme utviklingsfaser som når en lærer ett språk. Fram til barna er ca. to og et halvt år skiller de ikke mellom språkene. Barna har tilnærmet samme ordforråd som enspråklige barn, men kan ha ord på begge språk for samme begrep eller ord på bare det ene språket. For de trinnvis tospråklige barna vil ferdigheter på morsmålet lenge være bedre utviklet enn ferdigheter på andrespråket. Det er vanlig å snakke om at det tar minst fem til syv år å tilegne seg andrespråket så godt at det blir et redskap for tenkning, problemløsning og læring. En god tospråklig utvikling forsterkes dersom barna møter et miljø med mennesker som er positivt til at det snakkes flere språk. Utviklingen avhenger også av barnets opplevelse av å ha bruk for flere språk for å kommunisere med andre barn og voksne som er av betydning for dem: Tospråklig utvikling innebærer at barna skal kunne bruke både morsmål og norsk slik de selv og andre ønsker og har behov for. Dette forutsetter at barnehagen kan gi barna mulighet til naturlig bruk av språkene og kontinuerlig stimulering på morsmål og norsk. (Mjelve, 2002,12). Barnehagen legger til rette for en god tospråklig utvikling ved å stimulere barnas norskspråklige utvikling, og ved å stimulere morsmålet. Barnehagen bør oppfordre hjemmet til å bruke morsmålet. Det er viktig å lære norsk for å kunne delta i lek og andre aktiviteter med andre barn og for få størst mulig utbytte av skolens undervisning. Å ha et godt utviklet norsk språk, øker barnas muligheter til god integrering i det norske samfunnet, og åpner for likeverdige muligheter når det gjelder utdanning og yrkesvalg.

13 12 Morsmålets betydning Morsmålet, eller førstespråket, lærer man seg automatisk i barndommen i alle kulturer i et nært samspill med sine aller nærmeste. Morsmålet er sterkt knyttet til følelser og identitet. Morsmålet har stor betydning både for barnets flerkulturelle identitetsutvikling og for innlæring av andrespråket. I minoritetsspråklige familier er morsmålet nødvendig for å kunne kommunisere med familie og slektninger og for å ha tilgang på familiens kulturarv. Språket binder identitet, kultur og følelser sammen. Det er viktig for barnet å kunne utvikle de delene av sin identitet som er knyttet til familiens opprinnelsesland. Barnet må kunne ta vare på og videreutvikle sine sosiale og kulturelle forbindelser og da er språket en viktig faktor. (Gjervan, red. 2007,26). Morsmålet gir barnet mulighet til å kunne kommunisere på et nivå som tilsvarer alder og kognitiv utvikling. Dette er viktig for barnet under innlæring av et andrespråk. Mange av de språklige ferdighetene barnet har lært seg på morsmålet er overførbare til andrespråket. Alle språk har et felles fundament som består av begreper, opplevelser, ferdigheter og kunnskaper. Begrepene er tankens redskap, og barnet trenger ikke å lære begrepene de har på nytt, bare det nye ordet i andrespråket. De ferdighetene barnet har i å kunne delta i en samtale, å kunne fortelle eller å forklare overføres også mellom språkene.

14 13 Utvikling av norsk som andrespråk Andrespråk er betegnelsen på det/de språk som læres i tillegg til morsmål. Førskolebarn har kapasitet til å tilegne seg flere språk samtidig. Null til fem- års alder er en sensitiv periode for språklæring. Jo tidligere andrespråkslæringen kommer i gang, jo bedre. Barn med minoritetsbakgrunn som har fått bevisst språkstimulering i barnehagen, og som slik har utviklet gode andrespråksferdigheter før skolestart, har klare fordeler nå de skal begynne på skolen (Kibsgård og Husby, 2009,15) Alle språk har et felles fundament som omfatter ferdigheter, kunnskaper, opplevelser og begreper. Dette fundamentet bruker barnet i andrespråksinnlæringen, og et godt utviklet morsmål er derfor det beste grunnlaget for språklæringen. Grammatikk, reglene som styrer språket, er en ubevisst kunnskap hos barnet som ses ved at barnets språklige ytringer stort sett produseres feilfritt og utvunget.(ibid). I tillegg er den kommunikative kompetansen svært viktig for at barnet skal kunne etablere og vedlikeholde en kommunikasjon. Personalet må legge til rette for aktiv språkstimulering i et rikt språkmiljø. Samtidig må barnet hjelpes aktivt inn i lek og sosiale aktiviteter med andre barn. Barn lærer ikke norsk bare av å være i barnehage, de lærer det i lek og aktiv samhandling med barn og voksne som snakker norsk. Barn lærer norsk i barnehager der det sosiale miljøet er inkluderende, der barna trives og føler tilhørighet, og der pedagogene tar ansvar for å skape gode arenaer for utvikling av språklige ferdigheter. (Mjelve, 2002,10). Vi kan beskrive to nivåer i utvikling av andrespråk, fra det konkrete til det abstrakte: Situasjonsavhengig språk: I løpet av et par år lærer barn et enkelt, uformelt dagligspråk som er knyttet til konkrete gjenstander og aktiviteter som foregår her og nå. Barna lærer språk i lek og spontan samhandling, de tolker kroppsspråk og bilder og forholder seg konkret til det som skje. Barna kan ha utviklet et langt mer avansert morsmål, samtidig som de snakker et enkelt, situasjonsavhengig norsk. Situasjonsuavhengig språk: Etter at barn har lært å beherske dagligspråket, kan det utvikle språket til å snakke om og tenke om ting og hendelser som ikke er til stede i situasjonen. Denne utviklingen tar minimum fem til syv år og forutsetter at det grunnleggende, uformelle dagligspråket er godt utviklet. Formell språkkompetanse er situasjonsuavhengig. Denne språkkompetansen er sentral for at barn skal forstå og gi uttrykk for meningsinnhold bare gjennom språket. Språket er da utviklet godt nok som redskap for tanken. Det er lett å tro at barn som har en god norsk dagligtale også har en god språkforståelse. Når barna begynner på skolen blir det situasjonsuavhengige språket viktig for å kunne følge med i undervisningen. Det kan da oppstå en situasjon der kognitiv utvikling og norskspråklig utvikling ikke samsvarer, og barna kan på tross av gode evner få problemer med skolefagene når undervisningsspråket er norsk. Det er viktig at barnehagene i sitt arbeid med språkstimulering er bevisst på å støtte barna i språkutviklingen.

15 14 Språklæringsprosessen kan deles inn i flere faser. Læringa vil delvis bygge på kognitive ferdigheter. Yngre barn lærer andrespråket under forhold som ligner mer på de som eksisterte under tilegnelsen av førstespråket, mens eldre barn lettere forstår forklaringer og gjør egne observasjoner. Selv om barnet har kapasitet til å lære to språk samtidig, har de tospråklige ikke samme utviklingstakt som hos enspråklige. Ved rundt tre- års alder har barnet utviklet to separate språksystem og er bevisst at det er tospråklig. Fire/fem-åringer som lærer seg andrespråk, trenger normalt ett og et halvt til to år på å utvikle hverdagsspråket, og fem til syv år på å utvikle en akademisk språkkompetanse. Dette krever et rikt språkmiljø hvor barnet kan få bruke ulike sider ved språket i aktiv deltakelse med andre barn og voksne. Det er ikke uvanlig at barnet i periode har et mellomspråk som inneholder språklige trekk fra begge språkene. Dette ses på som en positiv prosess under utvikling av andrespråket. I en periode kan barn blande språkene (interferens), men det vil forsvinne dersom barnet får høre begge språk korrekt. Noen vil også kunne ha en stille periode der de selv ikke snakker, men kan være aktivt lyttende og observerende. En slik periode vil gå over av seg selv dersom barnet blir eksponert for språk rundt seg. Personalets holdninger og kompetanse Personalet er barnehagens viktigste ressurs. Positive holdninger, kunnskap og kompetanse er en forutsetning for å lykkes i det arbeidet som introduksjonsplanen beskriver. Personalets grunnsyn må være at en flerkulturell barnehage er en berikelse som gir alle barn og voksne mulighet til å utvikle sine perspektiver og sin respekt og forståelse for andre språk og kulturer. Hver enkelt barnehage har ansvar for å bygge opp personalets flerkulturelle kompetanse og skape en felles plattform med gode holdninger og verdier. Med utgangspunkt i kritiske refleksjoner over egne verdier og handlinger åpnes det for diskusjoner om hvordan mangfold håndteres, hvordan likeverd fremmes og hvordan samarbeid ivaretas. Personalet trenger også kunnskap og kompetanse. Dette programmet har fokus på språk, og utgjør i seg selv et verktøy for kompetanseheving på det området. Kompetansehevingstiltak i barnehagene bør i tillegg omfatte kjennskap til barnas hjemland, språk, kultur og religion, kunnskap om det å være flyktning og de utfordringene det byr på, kunnskap om tospråklighet, foreldresamarbeid, bruk av tolk og så videre. Det er viktig at personalet er bevisst at de er rollemodeller for barna. Personalet må i ord og handling vise de samme holdningene som de ønsker at barna skal ha. Barna må få erfare at vi er forskjellige og at virkeligheten oppfattes forskjellig ut fra hvilket ståsted man har. Samtidig er det viktig at personalet fokuserer like mye på likheter som på ulikheter mellom kulturer og mennesker.

16 15 Personale med minoritetsspråklig bakgrunn Tospråklige assistenter kan være en viktig ressurs for at barn og foreldre skal kunne forstå og gjøre seg forstått i barnehagen. Barna får muligheten til å kommunisere i barnehagen, også før de har lært seg norsk. Også foreldre opplever en trygghet i å møte noen som de kan snakke med på sitt morsmål og som har innsikt i deres kulturbakgrunn. Tospråklige medarbeidere kan være en viktig ressurs med tanke på barnas flerspråklige utvikling, både når det gjelder utviklingen av morsmålet og norsk som andrespråk. De kan også ha kunnskaper og erfaringer om migrasjon eller det å tilhøre en minoritet, som kan være viktig for det øvrige personalet i barnehagene. Mange tospråklige medarbeidere har i tillegg til språkkunnskaper i barnas morsmål, også god kjennskap til deler av familiens kulturelle eller religiøse bakgrunn. De kan ha forutsetninger for å forstå noen av de erfaringene, kunnskapene, verdiene, skikkene og virkelighetsoppfatningene barna har med seg hjemmefra. (Gjervan, red. 2007, 13-14). I Vadsø har vi mange språkgrupper og relativt få barn i hver språkgruppe. Tilskuddsordningene gjør det bare mulig å tilsette i små stillingsbrøker og i tidsavgrensede perioder. Det er vanskelig å rekruttere tospråklige assistenter som kan jobbe i barnehagen på lengre sikt. Skal denne ordningen fungere godt, er det viktig at assistentene selv er tospråklige og kan tilstrekkelig norsk. Vårt introduksjonsprogram er utviklet for at det norskspråklige personalet skal kunne gi barna god kompetanse i norsk. Dette betyr ikke at vi ensidig skal fokusere på barnas norskspråklige utvikling, eller at vi nedvurderer morsmålets store betydning. Det betyr imidlertid at vi må bruke foreldre aktivt og også finne andre arenaer for å styrke barnets morsmålsopplæring. Dette kan vi for eksempel gjøre gjennom å; bevisst forsøke å få tospråklige tilsatte i ordinære stillinger etablere praksisplasser i samarbeid med Pedagogisk Senter og NAV gi enslige mindreårige flyktninger sommerpraksisplasser (i samarbeid med Flyktningtjenesten) etablere lesevenn -avtaler med skoler samle barn fra samme språkgrupper på samme avdeling synliggjøre de ulike skriftspråkene i barnehagen samarbeide på tvers av barnehagene for å få tilsatt tospråklig assistent

17 16 Del II: Foreldresamarbeid Foreldre i barnehagene har ulike behov, ønsker og forutsetninger. De har ulik sosial, kulturell og religiøs tilhørighet, de snakker ulike språk og de har ulike livssituasjoner. Alle kommer til barnehagen med ønsker om gode oppvekstmuligheter for barna sine. Det er personalets ansvar å sørge for at alle foreldre blir møtt med forståelse, respekt, åpenhet og tillit i samarbeidet med barnehagen. Samarbeide med foreldrene skjer i den daglige, uformelle kontakten og formelt i foreldresamtaler og foreldremøter. Daglig kontakt I den daglige kontakten er det viktig at foreldrene opplever at det er trygt og godt å komme til barnehagen. Oppstarten og den første tiden i barnehagen er avgjørende for foreldrenes opplevelse av trygghet og tillit. Det bør legges vekt på å få til gode hverdagssamtaler fordi terskelen for å dele det man har på hjertet er lavere i slike uformelle situasjoner. Arbeidsmåter: Synliggjøre at vi ser på foreldrene som viktige gjennom å ha god tid, ta initiativ til samtale, smile og være lyttende. Bruke visuell støtte i de daglige samtalene med foreldrene. Bruk konkreter som ting, utstyr, kalender og bilder for å vise hva vi sier og vil fortelle. Formidle daglige hendelser fra barnas dag i barnehagen. Bruk gjerne foto eller digital fotoramme som samtalestøtte. Supplere all skriftlig informasjon med muntlig forklaring Invitere foreldrene inn på avdelingene når de bringer eller henter barna, slik at de kan bli kjent med innhold og arbeidsmåter i barnehagen. Foreldresamtaler og foreldremøter For å sikre gjensidig kommunikasjon og forståelse, skal barnehagen som hovedregel benytte tolk under foreldresamtaler. Det er viktig at barnehagen sørger for at foreldrenes behov for personvern og integritet ivaretas når en velger tolk. Foreldremøtet er et felles forum for alle foreldre. Barnehagen må forberede og tilrettelegge disse møtene slik at de oppleves inkluderende. I forkant av møtet må barnehagen undersøke hvilke minoritetsfamilier som ønsker å komme, og avtale hvilke tilretteleggingsbehov de ulike foreldrene har. Barnehagen bør så langt det er mulig forsøke å skaffe tolk til de foreldrene som har behov for dette. Dersom det ikke er mulig, må barnehagen informere foreldrene om dette i forkant av foreldremøtet. Arbeidsmåter: Informere foreldrene muntlig på forhånd om at det blir foreldresamtale eller foreldremøte. Vise møtedatoen på en kalender. Snakke med foreldrene om hvilken type tolk de ønsker å benytte under foreldresamtaler (personlig tolk, telefontolk, tospråklig personale). Dersom foreldrene ikke ønsker å bruke tolk under samtalen, er det viktig at personalet påpeker at barnehagen/avdelinga har behov for dette. Til foreldremøter kan barnehagen undersøke med foreldrene om det er andre foreldre eller venner som kan benyttes som tolk under møtet eller om barnehagen skal prøve å skaffe tolk.

18 17 Foreldre som ressurs i barnas tospråklige utvikling Foreldre er en svært viktig ressurs for barnets tospråklige utvikling, spesielt fordi barnehagene ofte mangler tospråklige assistenter. Foreldrene blir de viktigste voksne som kan lære barnet morsmålet og på den måten også støtte barnets norskspråklige utvikling. Foreldre ønsker gjerne at barnet skal lære norsk og kan være redde for at morsmålet skal komme i veien for norskopplæringen. Personalet har en viktig oppgave i å veilede foreldre i at et godt utviklet morsmål er den beste forutsetningen for å lære norsk. Barn kan lære to språk samtidig. Foreldre må få veiledning i prinsippet: En person ett språk. Det vil si at i familier der mor og far har ulike morsmål, anbefales det at foreldrene snakker sitt morsmål sammen med barnet. Samtidig må personalet vektlegge at en god tospråklig utvikling gir barnet mulighet til å kommunisere med familie og venner utenom barnehagen. Barnehagen kan bruke foreldre som en ressurs i språkarbeidet ved å lære enkeltord, sanger og regler på barnets morsmål. Dette synliggjøres for alle barn og blir en bekreftelse og anerkjennelse for barnets to språk. Arbeidsmåter: Gi foreldrene veiledning om barns språkutvikling og morsmålets betydning, og oppmuntre foreldrene til å bruke morsmål hjemme. Informere om hvordan barnehagen jobber med språkstimulering og hvordan foreldrene er en ressurs i barnets tospråklige utvikling. Informere om hvilke temaer og aktiviteter barnet skal være med på i barnehagen og oppfordre foreldrene til å fortelle det samme på morsmålet til barna. Få foreldrene til å hjelpe til med å oversette begrep barnehagene jobber med til morsmålet. Barnehagen og foreldre kan samarbeide om å fortelle eventyr som barnehagen bruker, på norsk i barnehagen og på morsmål hjemme. Invitere foreldre til å lære barnehagen sanger, rim og regler på eget språk. Sende med bilder fra aktiviteter i barnehagen hjem, slik at foreldre og barn sammen kan snakke sammen på morsmålet om det som skjer i barnehagen.

19 18 I dette programmet finnes følgende vedlegg: Rutinebeskrivelser: Barnehagens arbeid med nye minoritetsspråklige familier Oppstart og tilvenning i barnehagen Bruk av telefontolk Informasjon om barnet og familien Oversatte dokumenter: Disse dokumentene kopieres på familiens språk på den ene siden og på norsk på den andre siden. Svar: Søknad om barnehageplass (tilbudsbrev) Svarskjema fra foreldre Velkommen til barnehagen (brev) Informasjon om oppstart og tilvenning (brev) Den første tiden i barnehagen (informasjonsbrosjyre) Innkalling til foreldresamtale Brosjyra Barn i flerspråklige familier veiledning til foreldre og ansatte i barnehager og på helsestasjoner er oversatt til flere språk. De kommunale barnehagene har en felles server, Kinderhage F. Her vil alle skjemaer og dokumenter være å finne.

20 19 Del III: Kartlegging og dokumentasjon Hvorfor kartlegge? Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver stiller krav til at barnehagene skal dokumentere sitt arbeid. Dokumentasjonen skal fungere som grunnlag for refleksjon over barnehagens praksis, og bidra til å utvikle kvaliteten på det pedagogiske arbeidet. Det er vanlig at barnehagene bruker kartlegging som dokumentasjon i tillegg til andre observasjonsmetoder. Språk har fått stort fokus som grunnleggende for barnets kognitive, emosjonelle og sosiale utvikling. I Stortingsmelding 41 ( ) er et av tiltakene at alle barnehagebarn skal gis tilbud om språkkartlegging ved treårsalder. Det skal følges opp med en veileder hvor det gis en anbefaling om hvilke kartleggingsverktøy som bør brukes, og hvordan. Stortingsmeldinga utløste en debatt om etiske problemstillinger rundt språkkartlegging. Kritikken mot språkkartlegging handler blant annet om at fokus kan flyttes fra den pedagogiske praksisen til selve kartleggingen. Kartlegging kan bli en tidstyv som går på bekostning av pedagogisk tilstedeværelse i barnegruppa. Tester i seg selv har ingen effekt på barnets språkferdigheter, barna blir ikke bedre i språk av å bli testet. De fleste kartleggingsverktøy er utviklet for å avdekke språkvansker hos norskspråklige barn. De tospråklige barna kan skåre svakt på norskspråklige kartlegginger uten at det kommer fram at barnet behersker morsmålet godt og kanskje behersker andre språk i tillegg. Personalet må være bevisst på at språkkartlegging ikke gir et sant bilde av barnet, men kun sier noe om det avgrensede feltet som kartlegges. Vi mener at kartlegging har verdi når den fører til fokus på et kvalitativt godt språkmiljø for alle barn i barnehagen og på å gi flerspråklige barn en optimal flerspråklig utvikling. Dette fordrer at personalet har kunnskaper både om språkutvikling, kartlegging språkmiljø. I Vadsø velger vi nå å ta i bruk systematisk kartlegging for alle minoritetsspråklige barn. Riktig brukt mener vi det gir et grunnlag for et godt arbeid med å sikre et rikt språkmiljø og en god språkutvikling før skolestart. Forskning viser at både ordforråd og begrepsforståelse er av sentral betydning for senere læring, leseforståelse og kommunikasjonsferdigheter. (St. meld nr 23, ) Kartleggingsverktøy Kartlegging er en fellesbetegnelse på ulike språkscreeningsverktøy som Askeladden 2, TRAS, Språk 4 og Alle Med 3. Felles for disse verktøyene er at barnet vurderes opp mot en aldersstandarisert norm for norskspråklige barn. Kartleggingene bygger på observasjoner eller tester. I de fleste tilfeller krever verktøyet at pedagogen selv kan anvende resultatene i praktisk tilrettelegging. TRAS gir i tillegg gode beskrivelser for hvordan en kan fremme barnets språkutvikling. Både språkforståelse og kommunikative språkferdigheter kan kartlegges. Barn som har vært kort tid i Norge kan vanskelig kartlegges ved verktøy som krever verbale uttrykk. I Vadsø har mange barn kort botid og den norske språkforståelsen er ofte større enn det barnet kan uttrykke. 2 Kan lånes på Vadsø familiesenter. 3 Se referanseliste for nærmere informasjon om disse verktøyene.

21 20 Nya SIT Alle barnehagene i Vadsø skal bruke det svenske kartleggingsverktøyet Nya SIT. Verktøyet er utarbeidet for å kartlegge barnas språkforståelse. Barna får se tre bilder om gangen. Bildene skiller seg fra hverandre på grammatikalsk vesentlige områder, og barna skal peke på det bildet de mener stemmer best overens med setningen som leses opp. Verktøyet gir anledning til å sammenlikne med aldersnormer, men dette ser vi som lite viktig i denne sammenhengen. Vi vil bruke verktøyet for å identifisere språkområder det er viktig å vektlegge i arbeidet med enkeltbarn og grupper. Nya SIT er enkelt og lite tidkrevende å bruke. Ord og begreper er de viktigste bestanddelene i språket. I tillegg består språk av ordklasser som er det som gir ordene meningsinnhold. Det er denne språkforståelsen hos barn som lærer et andrespråk Nya SIT kartlegger. I norsk grammatikk har vi 10 ulike ordklasser. Disse er oversiktlig beskrevet i Snakkepakken Året Rundt, del 2, side Foreldrene skal få god informasjon om hvordan og hvorfor vi kartlegger, og hvordan vi bruker kartleggingsresultatene i det pedagogiske arbeidet. Barnehagene foretar kartleggingen om høsten både for fire- og femåringene. Våre funn skal danne grunnlaget for å planlegge og gjennomføre språkaktiviteter slik de beskrives i metodedelen. Nya SIT gir ingen informasjon om barnets språklige ferdigheter i samtale og fortelling. Dette er selvsagt viktig for barnet, og Nya SIT bør derfor suppleres med observasjon av barnets verbale språklige ferdigheter. Vi gir ingen føringer på hvordan barnehagene skal gjøre dette, men kan anbefale å hente kunnskap og inspirasjon i Språkpermen 4. Språkpermen er et kartleggingsverktøy som er utviklet spesielt for tospråklige barn. Dette verktøyet er en omfattende mappevurdering av barnets språk, hvor barnet sammenliknes med seg selv over tid og ikke opp mot en fastsatt norm. Det kartlegger også barnehages språkmiljø. Verktøyet er tidkrevende i bruk, men kan være en hjelp i den pedagogiske tilretteleggingen både for enkeltbarnet og for språkmiljøet. 4 Se referanseliste for nærmere informasjon om språkpermen.

22 21 Del IV: Overgang fra barnehage til skole De fleste minoritetsspråklige barn i Vadsø kommune begynner på Melkevarden skole. Melkevarden har lang erfaring og godt innarbeidede rutiner for hvordan de tar i mot disse barna. I første klasse plasseres barna direkte i vanlige klasser. De barna som har behov for det har to undervisningstimer ekstra pr. uke som brukes til språktrening. Melkevarden skole har satt opp læringsmål for de minoritetsspråklige barna. Fra første klasse, eller når barnet begynner på skolen, brukes kartleggingsmateriellet språkkompetanse i grunnleggende norsk utgitt av Utdanningsdirektoratet. Denne er knyttet opp mot læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Kartleggingen innledes med min språkbiografi der det samles opplysninger om barnas språklige kompetanse. De andre barneskolene har svært få minoritetsspråklige elever fra første klasse og har ikke faste rutiner. De tilrettelegger individuelt for de elevene som kommer. Skolen kartlegger elevene grundig sett i sammenheng med læreplanene, og det er ikke behov for at omfattende informasjon følger barnet fra barnehage til skole. Det er viktig for barnet at skolen får opplysninger om morsmål /hjemmespråk, oppholdstid i Norge og foreldrenes språk. Det bør gis opplysninger om barnas norskspråklige kompetanse i forhold til å forstå og gjøre seg forstått, og delta i et sosialt fellesskap. Dette programmet skal sikre at skolen får god informasjon om barnets språkerfaringer fra barnehagen. Skolen trenger også å vite om det vil være behov for tolk i samarbeidet med foreldrene. Vadsø kommune har i 2010 utarbeidet en overgangsrutine mellom barnehage og skole som skal gjelder for alle barn i kommunen. Rutinen skal sikre sammenheng og kontinuitet for barn, foresatte og personale. Informasjonsflyt vedrørende de minoritetsspråklige barna ivaretas i all hovedsak av denne rutinebeskrivelsen. I overgangsrutinen ligger det to skjema som skal fylles ut i samarbeid mellom foreldre og pedagogiske ledere innen 1. mai. Målet med skjemaene er at skolen skal kunne få opplysninger som kan hjelpe dem til å tilrettelegge for barns trygghet, trivsel og læring: opplysninger om skolestarteren (gjelder alle barn) opplysninger om språkerfaring (rettet mot de minoritetsspråklige barna med fokus på språk). Det er foreldrene som avgjør hvilken informasjon de ønsker skal følge barnet over i skolen.

23 22 Del V: Metoder for språkstimulering Et godt språkmiljø Barn som har fått bevisst språkstimulering har svært gode muligheter for å utvikle tospråklighet. Den daglige kontakten med et rikt språkmiljø i barnehagen, understøttet av et strukturert pedagogisk opplegg gir de beste forutsetningene for språklæring. Ved tilegnelse av andrespråk er det viktig at personalet i de uformelle læringssituasjonene gjennom hele dagen, legger vekt på samtalestøtte og barnets mulighet for å etablere vennskap og delta i lek. Alle rutinesituasjoner som ledsages av språk er viktige språkarenaer. I en flerkulturell barnehage betyr et godt språkmiljø et miljø der de ulike språk og kulturer synliggjøres. Barnehagens samlinger av leketøy, bøker, musikk, dataprogrammer/spill, bilder og annet bør gjenspeile det flerkulturelle. Ordbilder på ulike språk kan henges opp, og kart og globuser må være tilgjengelige. Barnas foreldre, biblioteket, flyktningkontoret og asylmottak er gode samarbeidspartnere for å få dette til. Samtalestøtte Personalet må ta vare på de gode samtalene der barn og voksne har felles fokus og likeverdig samhandling. Gleden ved å snakke, bli lyttet til, høre på og bli kjent med andres tanker og erfaringer står sentralt i den sammenheng. Det viktigste i samtalen er at voksne fremelsker en likeverdig samtale der en snakker med og ikke til barnet. Mange barn trenger ekstra oppmerksomhet fra de voksne for å utvikle språk som redskap for tanke og handling. Samtalestøtte kan gis ved bruk av konkreter, foto og kroppsspråk for å understreke betydningen av et budskap. Det er viktigere å forsøke å forstå barnets språklige ytringer enn å fokusere på korrekt språk. For å lære korrekt norsk er bruk av utvidende samtaler er et nyttig verktøy: Ekspansjon/utvidelse: Personalet bekrefter barnets ytringer ved å innarbeide dem i den videre samtalen. Modellframheving: Personalet gjentar barnets ytringer for å fremheve den. Temahjelp: Personalet fokuserer på temaet når barnet mister tråden.

24 23 Vennskap Det er sammenheng mellom sosial kompetanse og språklig kompetanse. Venner er viktige læremestre og motivasjonsdrivere. Leken er barns måte å leve livene sine på samtidig som leken bidrar til læring på alle utviklingsområder. I lek kan barnet få oppleve inkludering og tilhørighet. Pedagogen har et stort ansvar for å gjøre barnets kulturelle kapital gyldig i barnehagen. Personalet er viktige lekepartnere for minoritetsspråklige barn når de kan leke på barnets premisser og gradvis hjelpe barnet til et samspill med andre barn. Personalet må bidra til at barnet får status og blir attraktive lekekamerater for de norskspråklige barna. Det kan en gjøre ved å gi barna felles referanser og opplevelser som de kan bygge leken på. Dette kan vær turer og aktiviteter i grupper med både norskspråklige og minoritetsspråklige barn. Drama og andre aktiviteter der verbalspråket ikke spiller så stor rolle er gode metoder. For å kunne støtte barnet i lek er det viktig at personalet observerer; hvem får være med, hvem går alene, har barna venner?

25 24 Foreldre som ressurs Barnehagene i Vadsø mangler ofte tospråklige assistenter, og derfor er det spesielt viktig å bruke foreldrene som en ressurs for å synliggjøre minoritetsspråket og kulturen fra familiens opprinnelsesland. Foreldre kan også være en viktig ressurs for andre foreldre og barn som snakker samme språk. I arbeidet med temaene som belyses i dette programmet, kan en gjennomgå nøkkelordene med foreldrene. Foreldrene oppfordres til å snakke om disse på barnets morsmål, og barnehagen kan be om å få de mest sentrale begrepene oversatt. En kan eksempelvis bruke bildene i vedleggene i Snakkepakken Året rundt 5. Barnehagen bør også innhente oversettelser på viktige verbale uttrykk som hilse, telle, takke. Disse oversettelsene kan en henge opp i barnehagen. På den måten styrkes alle barnas språklige bevissthet samtidig som vi synliggjør og verdsetter de minoritetsspråkene vi har i barnehagen. Ut fra tema en jobber med i barnehagen kan en velge ut ukas eller månedens ord hvor en kombinerer et bilde med ordet på de ulike språkene. Barnehagen bør etterspørre eventyr og fortellinger fra foreldrenes opprinnelsesland, og bruke de som er oversatt til norsk sammen med alle barn. Foreldre må gjøres oppmerksom på at biblioteket har mange oversatte barnebøker, eventyr. Vi kan også be foreldre om å lære oss enkle barnesanger på deres morsmål, gjerne sanger som også finnes på norsk. Barn er gjerne stolte over å kunne synge på flere språk. Foreldre vil også være viktige bidragsytere i forhold til klesdrakter, matskikker, musikk og filmer som vi kan bruke i barnehagen. Litteratur, rim og regler, sang og musikk Alle barnehager bør ha en samling av gode bøker, god musikk og sanger, rim og regler som personalet er kjent med. Som supplement bør biblioteket brukes som samarbeidspartner. De låner ut bøker, musikk, filmer og lydbøker. Litteratur er en rik kilde i alt språkarbeid, og bør også benyttes aktivt i språkstimuleringsarbeidet med de minoritetsspråklige barna. Bøker kan brukes til å underbygge forståelse for situasjoner og opplevelser, og til å trene begreper. Litterært språk kan hjelpe barn til å bygge opp et mer avansert språk både i skrift og tale. Litteratur har også en egenverdi, og gode opplevelser med bøker kan stimulere barn til å lese mer. Når man skal lese bøker på norsk for barn som kan lite norsk, er det imidlertid en del spesielle hensyn å ta. Bøkene bør være forholdsvis enkle og gjerne ha lite -og klar- tekst, og gode bilder. Før man leser bøker som omhandler ting og situasjoner som ikke er svært kjent for barna, bør man klargjøre begreper i boka. Dette kan gjøres gjennom å vise fram gjenstander, ta barna med på opplevelser, eller gjennom samtale. Det kan være lurt å velge ut 2-3 bøker pr. halvår som en skal jobbe med, slik at barna får god anledning til å bli kjent med boka. Noen sentrale begreper kan oversettes til barnas språk hvis det er mulig. På biblioteket utarbeides det våren 2010 språkkofferter knyttet til enkelte bøker. Språkkofferter kan også utarbeides i den enkelte barnehage. I en flerkullturell barnehage må boksamlingen gjenspeile det flerkulturelle. Biblioteket har eller kan skaffe bøker fra ulike land og på ulike språk. 5

26 25 Biblioteket kan også være behjelpelige med å finne fram gode bøker om ulike tema. Rim og regler gir trening i uttale og rytme. Rim og regler kan være humoristiske og tøysete og gir barna mulighet til å eksperimentere med lyder og stavelser. Personalet bør ha et repertoar av rim og regler fra flere land og på flere språk. Sang er en innarbeidet del av barnehagekulturen. I arbeidet med dette programmet må personalet kjenne sanger som passer til ulike tema, sanger på mange språk (som Fader Jacob), og sanger som er spesielle for barnas ulike kulturer/opprinnelsesland. Sang er sosialt og samlende, og det er også en god metode for å øve uttale. Barn som er sjenerte og ikke snakker så mye, har ofte lettere for å uttrykke seg gjennom sang. Sang kan suppleres med rytmeinstrumenter og bevegelse. Å lytte til musikk i ulike sjangre og med ulikt uttrykk stimulerer følelser, og kan inspirere til andre kunstneriske uttrykk. Musikk kan brukes i hvilestund, i samlingsstund, til bevegelsesaktiviteter og dans, eller når man maler. Spør foreldrene om hva slags musikk barna lytter til hjemme.

27 26 Religion og markeringer Barnehagens formålsparagraf sier bl.a.: Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. (Kunnskapsdepartementet 2009) Rammeplanen påpeker at etikk, religion og filosofi er med på å forme hvordan vi oppfatter verden og mennesker og preger våre verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Norge er i dag et multireligiøst og flerkulturelt samfunn, og barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen.(kunnskapsdepartementet 2006) Rammeplanen sier videre at barnehagen gjennom arbeidet med etikk, religion og filosofi skal bidra til at barna: utvikler toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn, uansett kulturell og religiøs eller livssynsmessig tilhørighet; får kjennskap til kristne høytider og tradisjoner; får kjennskap til tradisjoner knyttet til høytider i religioner og livssyn som er representert i barnegruppen; (ibid) Barnehagen skal i tillegg til markering av norske høytider også markere høytider fra foreldrenes kultur som foreldre mener er viktige å markere. Ofte handler dette om religiøse høytider, som for eksempel Id, og nasjonaldager, akkurat som i Norge. Det er viktig at personalet har kunnskaper om de religionene som er representert i barnehage og at en snakker med foreldrene om hvilke feiringer/markeringer de har hjemme. Det er viktig å være oppmerksom på at det kan ligge konfliktstoff i dette. Barnehagen har ikke ansvar for barnets religiøse opplæring, men for en enkel formidling av det religiøse innholdet og en enkel markering av høytidsdager. Ved slike markeringer bruker en gjerne mat, forming, bilder, musikk, klesdrakter. Barnehagen må være oppmerksom på bruk av flagg som kan være sårbart. Det er viktig å ha et felles fokus i barnegruppa på at det er både likheter og ulikheter.

28 27 Metodeskjema for strukturert språklæring Vi har satt opp 5 tema som de minoritetsspråklige barna skal jobbe spesielt med de to siste årene før skolestart, og utarbeidet et metodeskjema med forslag til arbeidsmåter. Temaene er: Meg selv, barnehagen, nærmiljø, årstider og skolen. Dette er sentrale tema som belyses for alle barn i barnehagene. Ved å utdype de samme temaene med de minoritetsspråklige barna, gir vi dem mulighet for å få et større utbytte av det pedagogiske opplegget i barnehagen. Gjennom arbeid med temaene ønsker vi å gi barnet mulighet til gjenkjennelse og samtidig støtte deres identitetsutvikling ved å gi dem bekreftelse på sin egen flerkulturelle identitet. Temaene skal også hjelpe barnet til å få oversikt over barnehagehverdagen og nærmiljøet slik de møter det her i Vadsø. Skjemaene synliggjør hvordan arbeidet med de ulike temaene er gjennomgående i formelle og uformelle situasjoner gjennom hele barnehagedagen. Jo mer allsidig temaene blir belyst, jo bedre. Skjemaene beskriver lek, inneaktiviteter, uteaktiviteter, turer og voksenstyrte aktiviteter. Metodeskjemaene synliggjør sammenhengen mellom formell og uformell læring. Barn lærer best når de er trygge, når de får holde på med noe som interesserer dem, og når de opplever mestring. Det er derfor nødvendig å tilpasse emner og metoder i metodeskjemaene til det enkelte barns interesser og kompetanse. Det er viktig å ha et flerkulturelt fokus på alt vi gjør i barnehagehverdagen.

29 28 Lek Leken er et kulturfenomen hvor det minoritetsspråklige barnet må lære nye lekekoder. Leken baserer seg på fantasi og barnet lærer å bruke språket situasjonsuavhengig. I rollelek veksler barna mellom rolleplanet (utføring)- og regiplanet (planlegging), og vanligvis er det barnets veksling mellom nåtid og fortid som er lekesignalet. Det er språklig ganske avansert å delta i rollelek. Dersom andrespråksinnlæringen ikke er kommet langt nok, kan det være vanskelig å delta i denne komplekse leken. Lek er grunnleggende viktig for alle barn og minoritetsspråklige barns lek må ikke bli et passivt samvær med majoritetsbarn dersom andre muligheter finnes. Manglende kompetanse i andrespråk vanskeliggjør deltakelse der barn bruker fantasi, og barna må få hjelp til å kunne delta i leken. Personalet har ansvaret for å bruke sin kompetanse og sin kjennskap til barnet og barnegruppa til å gi dem denne hjelpen. Dette kan gjøres ved å hjelpe barn inn i lek på tvers av språkgrupper ved å sette sammen mindre lekegrupper og ved å bruker turer, litteratur og felles opplevelser til å gi barna felles referanser til leken. En venn med samme morsmål kan være brobygger for barnet. Rolleleken representerer store språklige læringspotensialer, og den kan utvikles gjennom lek med andre barn fra samme språkgruppe. Til rolleleken må barnehagen sørge for å ha god tilgang på lekemateriell til for eksempel kjøkkenlek, doktorlek, og butikklek, og også supplere det vanlige lekeutstyret med effekter fra andre kulturer. Det er ofte lettere for de minoritetsspråklige barna å delta i andre lekeformer som konstruksjonslek, byggelek og motorisk lek. Her må også personalet bidra med ord og begreper i leken. I regellek er det også lett å involvere de minoritetsspråklige barna fordi det er enkelt å lære reglene og de få språklige ytringene som trengs for å kunne delta i slik lek. Det er viktig å finne lekeformer og lekearenaer tilpasset det enkelte barn slik at også de som ikke har utviklet aldersadekvat språkkompetanse, opplever mestring i leken.

30 29 Inneaktiviteter I tillegg til frilek gir en barnehagedag mange muligheter til å jobbe planmessig med språklæring. Barnehagepersonalet må utnytte disse mulighetene, men uten å ødelegge det som var barnas intensjon med aktiviteten. Formingsaktiviteter har stor plass i barnehagene, og barna må ha tilgang til ulike typer materiell. De kan eksperimentere på egen hånd, eller personalet kan vektlegge spesielle tema eller begreper. I konstruksjonslek med ulike typer materiale kan barna eksperimentere og bearbeide opplevelser samtidig som de lærer begreper. Spill, puslespill, billedkort osv finnes i mange ulike utgaver og med ulke tema og utforminger tilpasset de fleste barn. I slike aktiviteter er det lett for barn med ulik språkbakgrunn å samhandle, og det kan skapes gode situasjoner samtidig som det foregår læring. Digitale verktøy er i dag tilgjengelig i alle barnehagene. Disse verktøyene åpner for mange muligheter der de minoritetsspråklige barna opplever mestring og kan jobbe parallelt med de norskspråklige barna. Barna kan fotografere og bearbeide bilder, skanne tegninger, google etter bilder og tekst osv. Det finnes også gode dataspill som egner seg til språktrening. Barna kan lage egne spill og bøker av bilder de har fotografert, tegnet, eller funnet på internett. På internett kan barna også få hjelp til å finne bilder fra sitt opprinnelsesland, eksempler på tekster på familiens skriftspråk, musikk osv. Til inneaktiviteter hører også alle hverdagssituasjoner som av/påkledning, toalett, måltid, hvile. I disse situasjonene er det spesielt viktig at personalet setter ord på alle handlinger og konkreter som barnet møter i hverdagen. Det er også viktig å trekke inn konkreter og uttrykk fra andre kulturer.

31 30 Uteaktiviteter og turer i natur og nærmiljø I lekesituasjoner ute gjelder det samme som inne. Voksne må respektere barns lek og ikke omdefinere den. Men i aktivitetene kan voksne være gode samtalepartnere som kan sette ord på det barnet gjør. Det er mye språk å lære i ballspill, sykling, klatring, lek i sandkassa. Ute opplever også barna vær og vind, årstidenes skiftning, lys og mørke, ulikt underlag. Turer ut i barnehagens nærmiljø er spesielt viktig for de minoritetsspråklige barna. Foreldrene deres er kanskje ikke så godt kjent i Vadsø, og har ikke muligheten til å snakke med barna om det de opplever på samme måte som barnehagepersonalet kan. Turer og utflukter kan brukes bevisst for å jobbe med ulike tema. Dette kan både være tema knyttet direkte til stedene man drar til, eller man kan være bevisst på jobbe med andre tema og begreper. På tur i skogen kan man for eksempel lære om dyr og planter, men man kan også bruke en tur i natur til å jobbe med begreper knyttet til kroppen. Turer i byen kan brukes til å bli kjent med viktige bygg, monumenter og steder i byen, eller man kan legge vekt på å se hvor barna bor eller hvor mamma jobber eller går på skole, og på den måten knytte det til et tema om meg selv og familien. I tiknytning til turer og utflukter er det viktig å forberede barna på forhånd gjennom samtale, bruk av bilder osv. På turen kan barna selv få fotografere, og disse bildene kan danne grunnlag for et etterarbeid der man samtaler om det man har sett og opplevd. Man kan helt enkelt se på bildene på dataskjermen, eller man kan lage bøker eller montasjer. Barna kan også få med seg bildene hjem og bruke dem i samtale med foreldrene.

32 31 Voksenstyrte aktiviteter Etter kartlegging ved hjelp av Nya SIT og andre observasjoner, settes det sammen grupper hvor det skal jobbes med språkstimulering. Gruppene kan settes sammen på ulike måter: Barn fra ulike språkgrupper som er kommet like langt i andrespråkslæringen. Barn fra samme språkgruppe. Grupper med både minoritetsspråklige og norskspråklige barn. Her må det gjøres individuelle vurderinger og tilpasninger. I programmet presenterer vi fem tema som fire- og femåringene, hvis mulig, bør ha gjennomgått før skolestart. Det er vanlig pedagogisk praksis å jobbe fra det kjente (meg selv) til det ukjente (skolen), men også dette må tilpasses den enkeltes interesser og behov. Før planleggingen kartlegges barnets andrespråk: Nya SIT er et verktøy som kartlegger den impressive språkforståelsen; det barnet viser at det forstår ved å peke på. Her kan en supplere med de nøkkelordene en skal bruke i kommende periode. Det er positivt om temaene er de samme som en har planlagt for resten av barnegruppa. Når gruppene er satt sammen, utarbeides det månedsplaner, halvårsplaner og tenkt progresjon fram mot skolestart ut fra metodeskjemaene. I sammenheng med planene for arbeid i gruppene, planlegges også andre aktiviteter som belyst i skjemaene; lek, turer, inneaktiviteter, uteaktiviteter. Hvert tema i metodeskjemaene er delt inn i undertema og nøkkelord som for eksempel nærmiljø med undertema natur og dertil hørende nøkkelord som fjell, fjord, skog, vann, fjæra Ved planlegging velger en ut de nøkkelordene en ønsker å bruke. Ord kan strykes eller legges til. Så velger en ut eventyr, bøker, leker, aktiviteter, sanger, rim og regler som skal belyse tema. Det er mange konkrete tips i Snakkepakken Året rundt. Det er viktig å involvere foreldre i dette arbeidet med å etterspørre oversettelser av ord og uttrykk. I det metodiske opplegget må det brukes konkreter og lekeaktiviteter som visualiserer og understøtter nøkkelbegrepene. En kan hente mange tips i Snakkepakken, bruke språkkofferter, lage språkposer og så videre. Hvert halvår bør det kartlegges hva barnet har lært: Impressivt: Pek på, hvor er for eksempel koppen, kua, treet. Eller ekspressivt: Hva heter?...(den voksne peker) Dokumentasjon kan samles i egne permer for hvert barn med bilder og begrepet på norsk og morsmålet slik det er eksempler på i Snakkepakken Året Rundt. Dokumentasjonen er et viktig grunnlag for den videre planlegging. Det er viktig ikke å legge bort det en har jobbet med når en går i gang med nytt tema. Repetisjon og gjentakelser er viktig.

33 Voksenstyrte aktiviteter Barnestyrte aktiviteter 32 Tema: MEG SELV Undertema Kropp Følelser Sanser Nøkkelord Arm, ben, hode, mage, øye, hånd Glad, sint, trist, tankefull, redd, overrasket Høre, se, lukte, smake, kjenne Lek Doktorlek og tannlegelek. Rollelek. Tilgang på ulikt materiale. Dukker. Utkledningstøy. Papirdukker. Dukker og figurer. Turer og utflukter Turer i naturen: Bruke kroppen og sette ord på kroppsdeler og bevegelser. Turer i naturen og nærmiljøet: Mestringsopplevelsen ved å være på tur. Turer i naturen: Bli kjent med ulike underlag, ulikt vær, lys og mørke. Uteaktiviteter Lage snømann. Lage engler i snøen. Doktorsisten. Grunnleggende bevegelser: hinke, hoppe, løpe, rulle Leke i sand, snø og vann. Bli kjent med ulike underlag, ulikt vær, lys og mørke. Inneaktiviteter Spill og puslespill om kroppen. Tegne, male og forme i trolldeig og plastelina. Digitale verktøy: Kari Lamer: Du og jeg og vi to. 6 Musikk med ulikt uttrykk. Male til musikk og bevege seg til musikk. Leke med vann. Arbeide med ulike formingsmaterialer. Fotografere, google, lage montasjer. Bevegelseslek. Skrivedans. Dans. Voksenstyrte aktiviteter i samling, grupper og individuelle opplegg S.p 7 side 20-28: Kroppen. Digitale verktøy. Sang og bevegelsesleker om kroppen. S.p. side 22: Tegne ansikt. Dramatisere eventyr. Ansiktsspillet (jeux de visages). Lydlotto. Språksprell. Sanseboks. S.p. side 22-23: Følelek. Kims lek S.p. brukes som forkortelse i for Snakkepakken. S.p.å.r.brukes som forkortelse for Snakkepakkenåret rundt. Snakkepakken er et språkstimuleringsmateriell som finnes i alle de kommunale barnehagene.

34 Voksenstyrte aktiviteter Barnestyrte aktiviteter 33 Tema: MEG SELV Undertema Klær Helse Nøkkelord Dress, bukse, jakke, genser, kjole, sokker Aktuelle etniske klesplagg som for eksempel: hijab, sari, kjortler Syk, frisk, mat, sterk, leke, trene, øve, kropp, tenner Lek Turer og utflukter Dukker og dukkeklær. Papirdukker. Flanellograf. Utkledning. Klær fra ulike land og kulturer. Ulike uniformer og arbeidsantrekk: besøke politi, brannstasjon, legekontor. Påkledning i forhold til vær og turmål Doktor, tannlege og sykehuslek. Besøke helsestasjon og tannlege. Leke i gymsal. Uteaktiviteter Bevissthet i forhold til påkledning etter værforholdene. Fysisk aktivitet: Klatre, hopp, krype, sykle Inneaktiviteter Voksenstyrte aktiviteter i samling, grupper og individuelle opplegg Utkledning. Papirdukker S.p. side 31: Klesjakt i garderoben Digitale verktøy: Google bilder av mennesker fra ulike land, i ulike yrker og med ulike klesdrakter. Lage montasjer. S.p. side 29-34: Klær Kims lek med klær Samtale om gode kostvaner rundt bordet. Matlaging mat fra ulike kulturer. Lage foto/bildemontasjer med sunn og usunn mat, tannlegekontor, helsestasjon og lege, sunne aktiviteter S.p. side 15-19: Helse Matlaging mat fra ulike kulturer.

35 Voksenstyrte aktiviteter Barnestyrte aktiviteter 34 Tema: MEG SELV Undertema Familie Venner Nøkkelord Lek Turer og utflukter Mamma, pappa, søster, bror, besteforeldre, søskenbarn, tante, onkel, gutt, jente, dame, mann Dukkekrok og dukkehus. Duplo med dukker som symboliserer familien. Dukker med forskjellig etnisk utseende. Se på hvor mor, far og søsken jobber eller går på skole. Bestevenn, krangle, kompis, å være lamme, å leke sammen Voksne er viktige lekepartnere. Lekegrupper. Turvenner, gå på tur med små grupper Uteaktiviteter Slå på ring og andre regel- og ringleker. Inneaktiviteter Samtaler med barnet om huset de bor i, benevne familiemedlemmene. Skrive brev til familien. Smågrupper. Bake. Voksenstyrte aktiviteter i samling, grupper og individuelle opplegg Lage huset mitt med bilder av familien. Hva er en familie? Familie har ulik betydning i ulike kulturer. Min bakgrunn: lage montasjer, bruke kart og globus. Kari Lamer: Du og jeg og vi to Samtale om vennskap.

36 Voksenstyrte aktiviteter Barnestyrte aktiviteter 35 Tema: BARNEHAGEN OG HUSET MITT Undertema Huset mitt Barnehagen Inventar, utstyr og leker Nøkkelord Adresse, gate, vei, leilighet Rommet mitt Utelekeplassen, sklieklatrestativ, sandkasse Rom, garderobe, kontor, lekerom Stol, bord, hylle, benk, sofa. TV, PC, komfyr, kjøleskap Bil, dukke, lego, klosser, spill, sykkel Lek Dukkekrok/dukkehus med utstyr som er gjenkjennende for barnet Leke ute og inne. Leke ute og inne. Byggelek, bilbane, klosser Turer og utflukter Legge turer til barnas hus, for å snakke om farge, bolig og adresse. Besøke andre barnehager. Se på likheter og ulikheter. Besøke ulike forretninger. Fotografere huset, lage montasje. Se på likheter og ulikheter mellom hjem og barnehage. Uteaktiviteter Bygge nærmiljøet i sandkassa. Snekre. Plukke søppel. Så og plante. Gå i gjennom utelekeplassen Rydde og sortere uteleker. Vaske leker Rydde lekeskuret Inneaktiviteter Tegne og male, bygge i duplo, forme huset mitt i plastelina. Bygge hus av pappeske. Befaring i barnehagen, snakke om hva rommene heter. Snakke om hvilke rom vi har i barnehagen som vi ikke har hjemme. Rebusløp. Rydde, sortere og vaske leker. Bla i og klippe i brosjyrer. Lage montasjer. Spill og puslespill med aktuelle motiv. Tampen brenner. Bygge barnehagen av pappeske Voksenstyrte aktiviteter i samling, grupper og individuelle opplegg S.p. side 35-41: Hus Mollys hus. Dukkehus. Jobbe med kart, og plassere barnas hus på kartet. Samlingsstund med barnehagen som tema Jobbe med billedkort S.p å. r. vedlegg :Ord og uttrykk rundt hus

37 Voksenstyrte aktiviteter Barnestyrte aktiviteter 36 Tema: NÆRMILJØ Undertema Natur Dyr Planter Nøkkelord Fjell, fjord, skog, vann, fjæra Kjæledyr: Hund, katt, undulat Bjørk, krøkebær, blåbær, multebær, løvetann, pors, Gårdsdyr: Ku, hest, sau, høne Ville dyr: hare, rev, kråke, ulv, rur, tangsprell Lek Lek med naturmateriale, eller andre ting funnet på turer. Leke med dyrefigurer: Ville dyr i forskjellige land. Bondegårsdyr. Kjæledyr. Turer og utflukter Turer i skog og mark Fjæra Øya Ekkerøy. Fjellet. Lage demninger. Fisketurer. Bondegårdsbesøk. Tur på øya eller Ekkerøy for å se etter hare og fugler. Faktabøker om dyr, insekter og planter. Turer for å plukke blomster og bær. Artsbestemme planter ved hjelp av bøker. Jakt på spesielle blomster og trær. Seile med båter. Ta bilder. Bruke luper eller forstørrelsesglass. Uteaktiviteter Samle makk og fange insekter. Se på dem i lupe. Se på hvilke planter vi har i barnehagen. Lære å vise respekt for alle dyr. Inneaktiviteter Forming: Bruke naturmateriale, male, tegne. Bearbeide digitale bilder fra turer, lage montasjer. Samtaler om bilder og turer Bearbeide bilder, lage montasjer. Spill og puslespill med aktuelle motiv. Lage fiskemat Presse blomster. Lage herbarium. Lage bilder av pressede blomster og blader. Spill og puslespill med aktuelle motiv. Lage akvarium i pappeske Voksenstyrte aktiviteter i samling, grupper og individuelle opplegg Se på bilder, samtale rundt bilder. Snakke om natur i Vadsø, i Norge, i andre land. S.p. side 43-50: dyr. S.p. å.r. vedlegg: Ord og uttrykk rundt dyr Dramatisere eventyr.

38 Voksenstyrte aktiviteter Barnestyrte aktiviteter 37 Tema: NÆRMILJØ Undertema Nøkkelord Lek Nærmiljø og samfunn Vadsø, by, kommune, Varangerfjorden, kjøretøy, trafikk, butikker, brannstasjon, politistasjon Rollelek knyttet til opplevelser i nærmiljøet. Leke politi, leke brannmann, leke butikk, leke frisør Ha lekemateriell tilgjengelig. Turer og utflukter Uteaktiviteter Inneaktiviteter Tur til: Biblioteket. Museene. Brannstasjon. Politistasjon. Arbeidsplasser. Kaia. Skolene. Helsesenteret. Rådhuset. Bygge byen vår i sandkassa. Ta bilder av utsikten fra barnehagen. Samtale og bearbeiding av inntrykk. Monumenter: Gjenreisningsmonumentet. Innvandringsmonumentet. Reinen på torget. Hurtigruta. På turen: Spasere, kjøre buss, kjøre taxi. Fotografere. Bruke kart. Bruke kommunekart og tegne inn hvor man har vært. Bearbeide bilder og lage montasjer. Bruke bøker og brosjyrer. Digitale verktøy: Google bilder og informasjon. Voksenstyrte aktiviteter i samling, grupper og individuelle opplegg. Samtale. Bilder og bøker.

39 Voksenstyrte aktiviteter Barnestyrte aktiviteter 38 Tema: ÅRSTIDER Undertema Vår: Sommer: Nøkkelord Sol, smelte, vann, spade, bøtte, støvler, sykkel Lek Vann,- og sandlek med bøtte og spade. Leke ute. Varme, bade, sandaler, iskrem, ferie, mygg, regn, sol Turer og utflukter Uteaktiviteter Inneaktiviteter Turer i nærområdene for å se på snø og issmelting. Studere plante og dyreliv. Plukke søppel rundt barnehagen. Dra til fuglefjell. Sykle. Disse. Lage demninger i sandkassa. Plante og så. Spill og puslespill med tema vår. Spyle uteområdet. Tur til fjell og fjære bade, lage sandslott. Studere insekter og småkryp. Plukke blomster. Lage blomsterkrans. Hoppe paradis, tau og strikk. Rocke med ring. Spille ball. Spill og puslespill med tema sommer. Tegne og male. Voksenstyrte aktiviteter i samling, grupper og individuelle opplegg Samtale om planter og dyr om våren. Bilder og bøker. Sangleker. Samtale om insekter, kryp, blomster Bilder og bøker.

40 Voksenstyrte aktiviteter Barnestyrte aktiviteter 39 Tema: ÅRSTIDER Undertema Høst: Vinter: Nøkkelord Lek Turer og utflukter Uteaktiviteter Inneaktiviteter Voksenstyrte aktiviteter i samling, grupper og individuelle opplegg Vind, regn, regnklær, bær, råtne, storm, sove Vann og sand lek med bøtte og spade. Sykle. Disse. Spille ball. Turer i skog og mark. Plukke bær. Plukke blader. Dra til reingjerdet. Fotografere høstfarger. Fotografere Fly med drager/plastposer Ta opp poteter Lage syltetøy og saft. Koke suppe. Formingsaktiviteter: Lage høstbilder. Presse blader. Samtale om planter og dyr. Bilder og bøker. Snø, is, ski, akebrett, spark, lys/mørke, kald, farger Lage is og snø skulpturer. Ake på akebrett. Leke i snøen. Skiturer. Aketurer Turer i nærmiljøet Gå på ski, skøyter, lage snøhule, forme snø, ake. Fotografere. Lage islykter. Fryse vann Tine is Tegne. Klippe snøkrystaller. Spill og puslespill med tema vinter. Samtale om snø og is. Bilder og bøker.

41 Voksenstyrte aktiviteter Barnestyrte aktiviteter 40 Tema: SKOLE Undertema Nøkkelord Lek Skole, SFO lærer, elev, rektor, lekser, skolesekk, matpakke klasserom, pult, tavle, do, garderobe, gymsal, mediatek friminutt, sklie, disse, klatrestativ, fotball, skolegård Leke skole. Leke skole med dukker eller figurer. Ha materiell tilgjengelig. Turer og utflukter Uteaktiviteter Besøk på skole og SFO. Fotografere. Leke i skolegården. Bruke gymsalen på skolen. Leke skole ute. Inneaktiviteter Voksenstyrte aktiviteter i samling, grupper og individuelle opplegg Skolestartergruppe med skoleforberedende aktiviteter med samtaler rundt skole og skolestart Skrive og kjenne igjen bokstaver og tall. Jobbe med oppgaveark. Spill og puslespill med aktuelle motiv Snakkepakken året rundt, vedlegg Nøkkelord til skolestart Samtale om skolestart. Ha bilder fra kommunens skoler. Bøker og bilder med motiv fra skole.

42 41 Del VI: Ressursbruk. Økonomiske tilskuddsordninger er et viktig politisk virkemiddel for å oppnå ønskede resultater. Staten prioriterer minoritetsspråklige barn gjennom sin statstilskuddsordning. Kommunen har et uttrykt ønske om å være god på inkludering av flyktninger og asylsøkere, og følger opp med egne midler til minoritetsspråklige barn. Ressursbruk handler både om tilgangen på økonomiske ressurser og best mulig anvendelse av midlene. Da er de menneskelige ressursene det sentrale. Dette programmet skal bidra til best mulig utnyttelse av ressursene. Statstilskudd: Statstilskuddet tildeles kommunene etter et regelverk fastsatt i årlige rundskriv: Statstilskudd til drift av barnehager. Tilskuddet tildeles uten særskilt søknad til kommunene ut fra antall minoritetsspråklige barn i barnehage slik det fremkommer av årsmelding per hvert år. Formålet med tilskuddet er å bedre språkforståelsen hos minoritetsspråklige førskolebarn. Barn defineres som minoritetsspråklig når begge foreldre har et annet morsmål enn norsk, samisk, engelsk, svensk eller dansk. Rundskrivet sier: Barnehagen er den viktigste integrerings- og språkopplæringsarena for barn i førskolealder. Språkstimuleringstiltak bør derfor primært tilbys i barnehagen. Tilskuddet kan også benyttes til å rekruttere flere minoritetsspråklige barn til barnehagen, til tverrfaglig samarbeid mellom skole, barnehage, helsestasjon og tiltak rettet mot foreldre. Tilskuddet kan gis til døve eller sterkt hørselshemmede barn når barnehagen har ansatt en tospråklig assistent som behersker tegnspråk. Kommunalt tilskudd: Kommunen har et selvstendig ansvar for innhold og kvalitet i sine barnehager. Det forutsettes at det statlige tilskuddet er et supplement til kommunens egne midler. Staten gir ingen føringer på hvor stort det kommunale tilskuddet skal være. Tilskudd til å bedre språkforståelsen hos minoritetsspråklige barn fordeles etter søknad fra barnehagene og andre to ganger i året. Ved tildeling prioriteres barn over 3 år. En investering i god språkopplæring i barnehagen er en god investering for fremtiden.

43 42 Del VII: Implementering For at introduksjonsprogrammet skal innarbeides i barnehagenes praksis trengs det både en innføring i selve programmet, skolering i teori og metodikk og arenaer for refleksjon og erfaringsutveksling. Dette arbeidet må være systematisk, og det arbeides med over tid slik at programmet blir et levende dokument. Styringsgruppa (styrernettverket) har hovedansvar for implementeringen og fortsetter sitt arbeid gjennom evaluering og planlegging hvert halvår. Slik sikrer vi også at den planlagte felles skoleringen innarbeides i den kommunale kompetanseutviklingsplanen. Gruppa har også ansvar for at nettverk på tvers av barnehagene fungerer og for informasjon utad. Den enkelte enhetsleder/styrer har ansvar for at programmet følges opp i sin barnehage. Innholdet i implementeringen er oppsummert i et årshjul som følger barnehageåret: Ytre sirkel: Felles kurs organisert som dagskurs, småkurs eller felles personalmøter. Årlig innføring i programmet for nye ansatte. Nettverksarbeid som innarbeides i det planlagte skoleringsprogrammet for de pedagogiske lederene. Styringsgruppa vurderer også å etablere et nettverk for språkmedarbeiderene. Indre sirkel: Aktuelle arbeidsoppgaver og intern skolering i barnehagene. Småkurs: Det holdes to til tre småkurs hvert barnehageår, styringgruppa fastsetter innhold. Aktuelle tema kan være: Snakkepakken, Snakkepakken Året Rundt Språkkofferter Religion og etikk Foreldremedvirkning, tospråklighet. IKT som metode i språkutvikling. Fortelling som metode Skolering i Nya SIT

44 43 ÅRSHJUL FOR IMPLEMENTERING August - oktober: Innføring i introduksjonsprogrammet. Teori og metode. Nettverk Oktober - desember: Småkurs Nettverk Styringsgruppa evaluerer og planlegger neste halvår. Kartelling av 4-5 åringer med Nya SIT. Utarbeidelse av halvårsplan for de minoritetsspråklige barna. Gjennomføring av arbeidet. Forldresamtaler Gjennomføring av arbeidet Evaluering Mai-juni: Småkurs Nettverk Styringsgruppa evaluerer og planlegger neste halvår. Ny kartlegging Informasjon barnehageskole Foreldresamtaler Gjennomføring av arbeidet Evaluering Utarbeidelse av ny halvårsplan. Gjennomføring av arbeidet. Januar- april: Småkurs Nettverk

45 44 Referanseliste Drammen kommune: Veileder i tospråklig assistanse Espenakk, U TRAS. Tidlig registrering av språkutvikling. Håndbok og Registreringsskjema. Lekesentret. Gjervan, Marit, red. 2007: Språklig og kulturelt mangfold temahefte. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Hellquist, Britt og Bengt Hellquist,1989. Nya SIT (Språkligt Impressivt Test) Almarød: Pedagogisk Design. Horn, Erna og Astrid Dalin Språk 4. Brukerveiledning. Bergen: Designtrykkeriet. Horn Erna og Bente Hagtvedt SATS. Screening av toåringers språk. Håndbok. Oslo: Universitetsforlaget. Høigård, Anne 2006: Barns språkutvikling muntlig og skriftlig. Universitetsforlaget. Høigård, Anne, Ingeborg Mjør og Trude Hoel Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Kibsgård, Sonja og Olaf Husby Norsk som andrespråk barnehage og barnetrinn 2.utgave. Oslo: Universitetsforlaget. Kunnskapsdepartamentet Rammeplan for barnehagens innhold og oppgave Kunnskapsdepartementet Opplæringstilbudet til minoritetsspråklige barn, unge og voksne. Delinnstilling fra Østberg utvalget. Kunnskapsdepartementet 2009: F-02/2009: Statstilskudd til drift av barnehager Stortingsmelding 41. ( ). Kvalitet i barnehagen.oslo: Kunnskapsdepartementet Malinovsky, Lena og Lena Finnanger Snakkepakkens veiledningshefte og Snakkepakken året rundt. Oslo: a.s.riktige leker Mjelve, Astrid Hør på maken Tospråklig assistanse i barnehagen. Olso: Barne- og familiedepartementet. Næss, Sissel og Olav Sveen Håndbok for Askeladden. Språkscreeningstest for førskolebarn. Sandvik, Margareth og Marit Spurkland Lær meg norsk før skolestart! Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen.oslo: Cappelen Damm. Sandvik, Margareth og Marit Spurkland, Marit 2009: Språkpermen. Lær meg norsk før skolestart. Oslo: Cappelen Damm.

46 45 Sande kommune. Plan for opplæring i barnehage, leseopplæring i skolen og helsestasjonene kartlegging av barnas språkutvikling utarbeidet av Sande kommune Utdanningsdirektoratet Barn i flerspråklige familier Veiledning til foreldre og ansatte i barnehager og på helsestasjoner. Utdannings- og forskningsdepartementet Strategiplan: Likeverdig utdanning i praksis! Strategi for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning Nyttige nettsteder: Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring Foreldreutvalget for grunnskolen Vox er en etat under kunnskapsdepartementet som arbeider for økt deltakelse i samfunns- og arbeidsliv ved å heve kompetansenivået hos voksne. Snakkepakkens eget nettsted Foto, side 33: Marit J Mathisen

47 46 Vedlegg Rutinebeskrivelser Barnehagens arbeid med nye minoritetsspråklige familier. NÅR HVEM HVA HJELPEMIDLER Ved opptak Styrer Innhente informasjon om barnet og familien. Familiesituasjon, hjemlandet, hvilken type flyktning osv. Kontakt Oscarsgate mottak flyktningetjenesten, helsesøster. Når familien har bekreftet at de tar barnehageplassen. Styrer Informere ped.leder om barnet og familien. Velkommenbrev sendes ut på familien sitt språk. Velkommenbrev på ulike språk Før barnet begynner Ped.led Finne mest mulig ut om landet familien kommer fra. Konflikter historie religion. Faktaark henges opp på avdelingene. Ressursperm i barnehagen med informasjon om de ulike landene barna kommer fra. Tiden før oppstart Ped.led Oppstartsbrev på familiens språk sendes til familien i god tid før oppstart. Ved besøk av barnet/familien i barnehagen husk enkel og tydelig informasjon. Oppstart Ped.led 3 dager tilvenning. Bruk telefontolk minst en av dagene. Oppstartsbrev på ulike språk Bilder som visuell støtte. Startsamtale innen 6 uker Ped.led Samtale med telefontolk samtale med bilder av barna deres fra barnehage hverdagen. Bilder som visuell støtte.

48 47 Oppstart og tilvenning i barnehage Alle barn har 3 tilvenningsdager i barnehagen når de begynner. Foreldre har i forkant mottatt brev på sitt språk om: Oppstart og tilvenning. (oversatt dokument) Den første tiden i barnehagen. (oversatt dokument) Dag 1: Personalet tar i mot barn og foreldre. Omvisning i barnehagens lokaler. Uformell samtale og etablering av kontakt. Informasjon om at det blir møte med telefontolk dag 2. Dag 2: Personalet tar i mot barn og foreldre. Personalet tar barnet med i lek på avdeling sammen med de andre barna og prøver å oppnå kontakt og tillit hos barnet og foreldrene. Telefontolkmøte mellom foreldre og pedagogisk leder. Viktige ting å ta opp: Informasjon om barnehagehverdagen. Informasjon om hvilke klær er det viktig at barn har for å kunne være ute. Gjennomgang av skjema som: Opplysninger om barnet og familien. Fotografering og transport Spørsmål foreldrene har til barnehagen. Informasjon til foreldrene om neste samtale. (om ca. 3-6uker) Bruk gjerne bilder som støtte under samtalen Dag 3: Personalet tar i mot barn og foreldre. Personalet tar barnet med i lek på avdeling sammen med de andre barna. Gi barnet en mest mulig normal barnehagedag. Tiden etter de første tilvenningsdagene: Samtale innen 3-6 uker: Fokus for samtalen er hvordan barnet har det i barnehagen. Barnehagen bruker bilder fra ulike situasjoner i hverdagen. Hva opplever foreldrene Hva sier barnet hjemme Foreldrenes ønsker for videre samarbeid

49 48 Bruk av telefontolk. Vi skal ved behov bruke tolk på alle formelle samtaler med foreldre. Tolken skal være registrert i nasjonalt tolkeregister. Noen ganger kan det være nødvendig at vi benytter tolk selv om foreldrene mener at de ikke trenger. Formidle da at det er vi i barnehagen som trenger tolken. Husk å informere foreldrene om at vi bruker tolk. Tolken har taushetsplikt. HVORDAN GJØR VI DETTE. Bestill telefontolk i god tid for å få en kvalifisert tolk. Telefontolk bestilles via NORICOM på telefon / Vadsø kommune har referansenummer Dette oppgis når vi ringer. Ha klart hvilket språk dere ønsker tolking på, og tidspunkt for og lengde på samtalen. Oppgi navnet ditt (du som skal ha samtalen) Gjør avtale med NORICOM vedrørende bekreftelse på bestilt samtale. (mottagelse på telefon, fax eller e-post) NORICOM vil i bekreftelsen oppgi et referansenummer, navn på tolk og telefon nummer til tolken som skal ringes under samtalen. UNDER MØTET Ha telefon med høyttaler tilgjengelig og plasser den slik at alle kan sitte godt og samtidig høre og bli hørt. Hvis det er første gang, kan det være lurt å prøve det ut i forkant. Ring opp telefon nr. på mottatt bekreftelse fra NORICOM. Orienter tolken kort om hva samtalen handler om og hvem som er til stede. Husk personvern med hensyn til opplysning av foreldres navn. (enkel presentasjon) Be tolken om å presentere seg og informere om taushetsplikten sin. Under samtalen er det viktig å snakke tydelig og en av gangen. Bruk korte setninger og vent på at tolken oversetter. Snakk direkte til foreldrene (ikke til tolken). Tolken vil oversette. Dette skjer også når foreldrene snakker. Når vi avslutter samtalen, spør foreldrene om det er noe mer de vil ta opp mens vi har tolk tilstedet. Når vi avslutter med tolken er møtet over. ETTER MØTET Styrer/enhetsleder sender registreringsskjema til Flyktningkontoret

50 49 Opplysninger om barnet og familien Barnets navn: Mors navn: Fars navn: Fødselsdato: Telefon: Telefon: Søsken: (navn og alder): Foreldre og barnets morsmål: Når kom familien til Norge: Familiens bakgrunn: Er det greit at vi snakker om barnets hjemland i barnehagen: Religion: Hvilke hensyn må vi ta i barnehagen. (mat evt. annet) Har mor/far jobb, evt. går på norskkurs: Har familien bilder/film fra hjemlandet? Noen ord på barnets morsmål: Har barnet noen sykdom eller allergier? Annet:

51 50 Svar, søknad om barnehageplass BARNEHAGEÅRET (årstall) Vi kan glede dere med at søknaden om barnehageplass er innvilget fra.. (dato) Barn: Tilbud: Vedlagt følger Vadsø kommunes vedtekter for barnehager samt barnehagenes tjenestestandard. Brukerbetaling er fastsatt til kr.2330,- pr. mnd. Det gis 50 % søskenmoderasjon. Kost kr.275,- kommer i tillegg. Vi ber dere svare innen. (dato) på vedlagte svarslipp. Barnehagen vil ta kontakt med dere når vi har mottatt bekreftelse på at dere tar plassen. Svar på melding om tildeling av plass skal sendes til: Vadsø Kommune Postboks Vadsø Har du/dere ellers spørsmål, ta kontakt med.. (styrer/enhetsleder) i.. barnehage Med hilsen styrer/enhetsleder

52 51 Svarbrev barnehageplass Vadsø kommune Vi Tar barnehageplassen Tar ikke barnehageplassen Men ønsker fortsatt å stå på venteliste Barn: Tildelt plass: Vi har lest og er inneforstått med Vadsø kommunes vedtekter for barnehager. Underskrift Sted dato Svar sendes til: Vadsø Kommune Postboks Vadsø

INTRODUKSJONSPROGRAM FOR MINORITETSSPRÅKLIGE FØRSKOLEBARN

INTRODUKSJONSPROGRAM FOR MINORITETSSPRÅKLIGE FØRSKOLEBARN Introduksjonsprogram for minoritetsspråklige barn Vadsø kommune 2010 1 INTRODUKSJONSPROGRAM FOR MINORITETSSPRÅKLIGE FØRSKOLEBARN Forord Bystyret i Vadsø vedtok i juni 2010 dette introduksjonsprogrammet

Detaljer

Handlingsplan for å styrke flerspråklige barns språkutvikling i barnehagen

Handlingsplan for å styrke flerspråklige barns språkutvikling i barnehagen Handlingsplan for å styrke flerspråklige barns språkutvikling i barnehagen Rennesøy kommune, Oppvekst og læring Målsetting Ha tidlig fokus på flerspråklige barns språkutvikling på morsmålet og på norsk,

Detaljer

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne

Detaljer

Flerspråklighet en ressurs eller et problem???

Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Noe å tenke over : Hvorfor var det slik at fransktalende barn var stolte over sitt morsmål mens barn med arabisk ønsket å skjule? Er det slik at flerspråklighet

Detaljer

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE Oslo kommune Bydelsnavn Barnehagens navn LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 POST@lofthusbarnehage.no 951 94 267 Årsplan 2014 2 Innhold Innledning... 4 Om barnehagen...

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Innholdsfortegnelse felles del

Innholdsfortegnelse felles del Innholdsfortegnelse felles del Om barnehage...2 Pedagogisk årsplan...2 Pedagogisk grunnsyn...2 Syn på barn...2 Læringssyn...2 Verdigrunnlag...3 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver....3 Barns

Detaljer

Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08

Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08 Oslo kommune Bydel Stovner Barnehageenheten Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08 Ved/ Vera Andresen Styrer Nedre Fossum Gård barnehage Susan Lyden,

Detaljer

Lær meg norsk før skolestart!

Lær meg norsk før skolestart! Lær meg norsk før skolestart! Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen Margareth Sandvik og Marit Spurkland, 2012 (2. utgave) 1 Språkkartlegging Hverken barnehageloven eller rammeplanen

Detaljer

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE Språkstimulering er en av de viktigste oppgavene for barnehagen. Vi i KLEM barnehage har derfor utarbeidet denne planen som et verktøy i vårt arbeid med å sikre et godt språkstimulerende

Detaljer

Blåbærskogen barnehage

Blåbærskogen barnehage Blåbærskogen barnehage Årsplan for 2014-15 E-post: bbskogen@online.no Telefon: 22921279 Innhold Innledning... 3 Om barnehagen... 3 Kommunens mål og satsinger for Oslobarnehagene... 3 Barnehagens mål og

Detaljer

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklig barn hvem er det? Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage. Semra Sabri Ilkichi Elisabeth Foss Knutsen

Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage. Semra Sabri Ilkichi Elisabeth Foss Knutsen Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage Semra Sabri Ilkichi Elisabeth Foss Knutsen Fjell barnehage: Bakgrunn Fjell barnehage har 115 barn, fordelt på to bygg og

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 PERSONALET PÅ MAURTUÅ GRO AINA HANNE MONIKA DIA August - Vi blir kjent- Hva sier rammeplanen! Rammeplanen sier: Barnehagens hverdag bør være preget av gode følelsesmessige

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE Rammeplanene for barnehager: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst: Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens

Detaljer

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet Gravdal barnehage ligger i naturskjønne omgivelser. Vi har en flott bygning og et godt opparbeidet uteområde i skogen med to store gapahuker.

Detaljer

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

Detaljer

Furumohaugen Familie Barnehage.

Furumohaugen Familie Barnehage. Furumohaugen Familie Barnehage. "Vi vil sette spor, og skape gode barndomsminner" 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne

Detaljer

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER. Informasjonshefte

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER. Informasjonshefte Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER Informasjonshefte 02 forord Informasjonsheftet omhandler 10 spørsmål som foreldre ofte stiller om barnas flerspråklige utvikling.

Detaljer

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar».

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar». Halvårsplan Barna er inne i deres siste halve barnehage år. Vi går nå en spennende vår i møte. Halvårsplanen vil gjelde fra 1. Februar til barna begynner på skolen. Vi er 18 barn, 3 voksne og 2 ekstraressurser

Detaljer

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage Årsplan Venåsløkka barnehage 2012-2013 Forord Vi fortsetter arbeidet med den nye årsplanmalen som har sitt utspring i «Kvalitetutviklingsplanen». Vår årsplan har samme inndeling som den. Hvert kapittel

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

VENNSKAP OG LEK PERIODE:VÅR 2013

VENNSKAP OG LEK PERIODE:VÅR 2013 VENNSKAP OG LEK Barnehagen skal bidra til trivsel i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap (Barnehageloven 1, 3.ledd) PERIODE:VÅR 2013 JANUAR, FEBRUAR, MARS, APRIL,

Detaljer

ÅRSPLAN BARNEHAGEÅRET 2012 FOR HØYSPENTEN BARNEHAGE. E-mail:hsbarneh@frisurf.no Tlf: 78953034, Adresse: Myrullveien 9, 9800 VADSØ

ÅRSPLAN BARNEHAGEÅRET 2012 FOR HØYSPENTEN BARNEHAGE. E-mail:hsbarneh@frisurf.no Tlf: 78953034, Adresse: Myrullveien 9, 9800 VADSØ ÅRSPLAN BARNEHAGEÅRET 2012 FOR HØYSPENTEN BARNEHAGE E-mail:hsbarneh@frisurf.no Tlf: 78953034, Adresse: Myrullveien 9, 9800 VADSØ 1 INNHOLDSFORTEGNELSE PRESENTASJON AV BARNEHAGEN side 3 1.0 Personalet side

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE Ura barnehage Øvermarka 67 8802 Sandnessjøen Telefon: Kontoret (Anita) 750 75 940/950 57 496 Kvitveisen 750 75 942/482 45 991 Blåklokka 750 75 943/482 45 991 Hestehoven/Rødkløveren

Detaljer

Smørbukk og Ole Brumm 2013-2014

Smørbukk og Ole Brumm 2013-2014 MÅL Smørbukk og Ole Brumm 2013-2014 Satsningsområde: Vennskap og sosialt samspill Hovedmål: Barna skal utvikle evnen til samhandling med andre, og styrke sine sosiale ferdigheter. Tema: Du og jeg og vi

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG

FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG BARNEHAGENS SAMMFUNNSMANDAT Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme

Detaljer

PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART

PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART 1 PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART Planen er forankret i Moss kommunes økonomiplan 2011-2014: Alle barn i Moss kommunes barnehager skal fra 2011 ha et systematisk språktilbud

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13 barn

Detaljer

FLERSPRÅKLIG UTVIKLING OG HOLDINGSSKAPENDE ARBEID. 11.September 2013 ALTA

FLERSPRÅKLIG UTVIKLING OG HOLDINGSSKAPENDE ARBEID. 11.September 2013 ALTA FLERSPRÅKLIG UTVIKLING OG HOLDINGSSKAPENDE ARBEID 11.September 2013 ALTA LOMAKKA BARNEHAGE I VADSØ LOMAKKA BARNEHAGE 4 avdelings barnehage med 56 plasser Lomakka barnehage åpnet i 1996 Vi har tatt imot

Detaljer

Klatremus familiebarnehage avd. Knerten

Klatremus familiebarnehage avd. Knerten Klatremus familiebarnehage avd. Knerten ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2016 dmellbye@online.no Telefon: 22 14 26 25 Webside på kommunens portal: https://www.oslo.kommune.no/barnehage/alle-barnehager-ioslo/klatremus-familiebarnehage-avd-knerten/

Detaljer

Progresjonsplan fagområder

Progresjonsplan fagområder Progresjonsplan fagområder Natur, miljø og teknikk. Målsetning i barnehagen Vi ønsker at alle barn skal oppleve glede av å være ute Vi ønsker å vise barna ulike sider ved i naturen Vi ønsker å lære barna

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere 9. desember 2014 Anne Kirsti Welde Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

Vetlandsveien barnehage

Vetlandsveien barnehage Vetlandsveien barnehage kontor@vetlandsveienbhg.no Telefon: 22260082 Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM

Detaljer

Artikkel i spesialpedagogikk nr. 8, 2010. Barnehagen og flerspråklige barn. Finnborg Scheving, rådgiver ved Torshov kompetansesenter

Artikkel i spesialpedagogikk nr. 8, 2010. Barnehagen og flerspråklige barn. Finnborg Scheving, rådgiver ved Torshov kompetansesenter Artikkel i spesialpedagogikk nr. 8, 2010 Barnehagen og flerspråklige barn Finnborg Scheving, rådgiver ved Torshov kompetansesenter I dagens debatt fokuseres det på barnehagen som en viktig arena for læring

Detaljer

VEILEDER FOR ARBEIDET MED FLERSPRÅKLIGE BARN OG DERES FAMILIE I BARNEHAGENE I MOLDE.

VEILEDER FOR ARBEIDET MED FLERSPRÅKLIGE BARN OG DERES FAMILIE I BARNEHAGENE I MOLDE. VEILEDER FOR ARBEIDET MED FLERSPRÅKLIGE BARN OG DERES FAMILIE I BARNEHAGENE I MOLDE. INNHOLD Innledning 1. Forankring i loven og rammeplanen 2. Den flerkulturelle barnehagen 3. Foreldresamarbeid i den

Detaljer

BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING. Katrine Giæver

BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING. Katrine Giæver BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING Katrine Giæver Organisering av språkarbeid Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder (Rundskriv F01-2011)

Detaljer

FLERSPRÅKLIG PLAN FOR BARNEHAGENE I STJØRDAL KOMMUNE

FLERSPRÅKLIG PLAN FOR BARNEHAGENE I STJØRDAL KOMMUNE FLERSPRÅKLIG PLAN FOR BARNEHAGENE I STJØRDAL KOMMUNE Foto: Morten Wold Stjørdal kommune Etat oppvekst oktober 2015 Innhold 1. Innledning... 2 2. Før barnet begynner i barnehagen... 3 Foreldresamtalen...

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Våre åpningstider: Mandager, Babykafè kl 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl 10.00 14.30

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Soneplan for Rød sone

Soneplan for Rød sone Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE 2012-2014

ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE 2012-2014 ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE 2012-2014 I årsplanen presenterer vi det pedagogiske innholdet i barnehagen, som skal være et arbeidsredskap for de ansatte. Den gir også foreldre en mulighet til å

Detaljer

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi planlagt slik: Tumleplassen 0-2 - få en positiv selvoppfatning

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene

Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene er utarbeidet av en prosjektgruppe bestående av representanter fra Pedagogisk psykologisk tjeneste

Detaljer

ÅRSPLANEN 2015/16 VI ER BEST SAMMEN

ÅRSPLANEN 2015/16 VI ER BEST SAMMEN ÅRSPLANEN 2015/16 Årsplanen er et forpliktende dokument som barnehagen skal styre etter. Den er en del av vår kvalitetssikring i tråd med lover og forskrifter. På den måten sikrer vi et målrettet arbeid

Detaljer

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage Årsplan 2013-2014 Forord Årets årsplan har fått et annet utseende og innhold enn de tidligere planene hadde. Dette oppsettet er felles for de kommunale barnehagene, og noe av innholdet er felles. Det er

Detaljer

Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013

Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013 Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013 Med for alle Innhold Vår visjon... 3 Barnehagens pedagogiske grunnsyn... 4 Barns medvirkning:... 4 Fagområdene... 5 Satsningsområdet:... 6 Språklig utvikling:...

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015.

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015. KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE Årsplan 2014-2015. 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne annen barnehagevirksomhet,

Detaljer

Språkplan for. Stella Maris Kultur. barnehage

Språkplan for. Stella Maris Kultur. barnehage Språkplan for Stella Maris Kultur barnehage Innhold Innledning... 2 Bruk av språk i alle hverdagssituasjoner gjennom hele barnehagedagen.... 3 Barneintervju... 3 Filosofiske samtaler... 5 Barnehagens rom,

Detaljer

PEDAGOGISK ARBEIDSPLAN FOR ELGEN HØSTEN 2014

PEDAGOGISK ARBEIDSPLAN FOR ELGEN HØSTEN 2014 PEDAGOGISK ARBEIDSPLAN FOR ELGEN HØSTEN 2014 Barnets tid ditt og mitt ansvar Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og

Detaljer

Årsplan for 2013/2014

Årsplan for 2013/2014 Årsplan for 2013/2014 For Trosvikhaven familie barnehage hos Anne-Marit Møller Årsplan 2013/2014 for Veumveien og Trosvikhaven familie barnehage. Velkommen til nytt barnehage år hos Annette i Veumveien

Detaljer

Nettverkssamling for barnehagemyndigheter Erfaringer fra kompetansetiltak for barnehagemyndigheter

Nettverkssamling for barnehagemyndigheter Erfaringer fra kompetansetiltak for barnehagemyndigheter Nettverkssamling for barnehagemyndigheter 12.10.2015 Erfaringer fra kompetansetiltak for barnehagemyndigheter 2013-2014 Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Progresjonsplan 2016/17

Progresjonsplan 2016/17 Progresjonsplan Vi har delt fagområdene opp i aldersgrupper med tanke på å synliggjøre en tenkt progresjon. Det betyr imidlertid ikke at vi isolerer arbeidet innenfor en aldersgruppe og slutter å arbeide

Detaljer

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Verbalt språk Bøker med tekst Sanger med mange vers Lyd- og billedlotto IKT Lekeskriving Fortsettelsesbøker Skrive sitt eget navn Gjenfortelle/gjenkalle

Detaljer

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE Kilde: Google bilder Avdeling oppvekst Revidert september 2014 INNLEDNING I rammeplan for barnehager, kap. 5.1 heter det: Barnehagen skal, i samarbeid

Detaljer

ÅRSPLAN 2014. SiO BARNEHAGE BAMSEBO

ÅRSPLAN 2014. SiO BARNEHAGE BAMSEBO ÅRSPLAN 2014 SiO BARNEHAGE BAMSEBO Innhold 1. Presentasjon av barnehagen Side 02 2. Våre verdier Side 03 3. Vår arbeidsmåte Side 06 a. Lek, læring og danning Side 06 b. Arbeidsprosesser Side 07 c. Rammeplanens

Detaljer

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 HÅ KOMMUNE BJORHAUG BARNEHAGE Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 Visjon: En felles opplevelse med trygghet og læring gjennom lek Bjorhaug barnehage Gudmestadvegen 24, 4365 Nærbø Tlf. 51 43 22 91 Email:

Detaljer

Lia barnehage ÅRSPLAN. Oslo kommune Bydel Søndre Nordstrand Lia barnehage. progresjonsplan og kalender

Lia barnehage ÅRSPLAN. Oslo kommune Bydel Søndre Nordstrand Lia barnehage. progresjonsplan og kalender Oslo kommune Bydel Søndre Nordstrand Lia barnehage Lia barnehage ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2016 lia@bsn.oslo.kommune.no Telefon: 23 49 63 00 Webside på kommunens portal: http://www.barnehager.oslo.kommune.no/oslobarnehagen/oversikt

Detaljer

Velkommen til Tøffe barnehage

Velkommen til Tøffe barnehage Velkommen til Tøffe barnehage Årsplan del 1 2013-1016 FORORD Velkommen til Tøffe Barnehage! Dette er del en av vår årsplan. Denne revideres hvert tredje år. Dokumentet skal gi informasjon om våre langsiktige

Detaljer

Flerspråklig utvikling. Rapport fra studietur for Haugatun barnehage 08-09.11.2012

Flerspråklig utvikling. Rapport fra studietur for Haugatun barnehage 08-09.11.2012 Flerspråklig utvikling Rapport fra studietur for Haugatun barnehage 08-09.11.2012 Mål: Vi er en mangfoldig og flerkulturell barnehage. Vi hadde som mål å få ny kunnskap om hvordan vi kunne arbeide med

Detaljer

Velkommen til. Kringletoppen barnehage

Velkommen til. Kringletoppen barnehage Velkommen til Kringletoppen barnehage Årsplan for barnehageåret 2014-15 Kringletoppen barnehage er en 2 avdelings barnehage som åpnet høsten 1988. Veslefrikk avdeling, fra 1-3 år Tyrihans avdeling, fra

Detaljer

OMSORG // ANERKJENNELSE // RESPEKT

OMSORG // ANERKJENNELSE // RESPEKT OMSORG // ANERKJENNELSE // RESPEKT Årsplan 2015-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE: VELKOMMEN TIL HOVLANDBANEN BARNEHAGE... SIDE 3 ANSATTE... SIDE 4 LOVER OG PLANER... SIDE 5 VISJON OG VERDIER... SIDE 7 DANNING...

Detaljer

Skjema for egenvurdering

Skjema for egenvurdering Skjema for egenvurdering barnehagens arbeid med språk og språkmiljø I denne delen skal du vurdere påstander om nåværende praksis i barnehagen opp mot slik du mener det bør være. Du skal altså ikke bare

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære AUGUST DESEMBER 2013 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

1 2 år Kommunikasjon, språk og tekst

1 2 år Kommunikasjon, språk og tekst 1 2 år - Barn kommunisere en til en (verbalt og nonverbalt), og er i samspill voksen/barn, barn/barn - Møte enkle bøker, sanger, rim og regler, enkle og korte eventyr - Få gode erfaringer med varierte

Detaljer

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2011

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2011 Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2011 OG PLAN FOR KOMPETANSE OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2011-2014.

Detaljer

Periodeplan for Kardemommeby og Lønneberget høst/vinter 2013.

Periodeplan for Kardemommeby og Lønneberget høst/vinter 2013. Periodeplan for Kardemommeby og Lønneberget høst/vinter 2013. Dette barnehageåret skal vi ha ett fellestema for hele barnehagen. Det er DU OG JEG, VI OG VERDEN. I vår barnehagen har vi barn med familierøtter

Detaljer

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Vår 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2011 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2010-2013. Halvårsplana skal vise progresjon

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/ 2014 SOLVEIEN FAMILIEBARNEHAGE

ÅRSPLAN 2013/ 2014 SOLVEIEN FAMILIEBARNEHAGE ÅRSPLAN 2013/ 2014 SOLVEIEN FAMILIEBARNEHAGE Kontaktinformasjon Solveien familiebarnehage Adresse: Solveien 3 1415 Oppegård Tlf.nr til barnehagen: 91 24 60 50 E-post til barnehagen: Solveien3@hotmail.com

Detaljer

Pedagogisk plan 2013-2015

Pedagogisk plan 2013-2015 Pedagogisk plan 2013-2015 Bakkeli barnehage ~ Natur og sosial kompetanse Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Side 2 Litt om oss Side 3 Vårt verdigrunnlag Side 4 Barns medvirkning Side 5 Rammeplanens

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære AUGUST DESEMBER 2013 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13

Detaljer

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014.

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. «Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. 1. Lover, retningslinjer og visjon Barnehageloven, formålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens

Detaljer

Foreldrene oppfordres til å gi personalet tilbakemeldinger og innspill på barnehagedriften, slik at vi kan ha et best mulig samarbeid.

Foreldrene oppfordres til å gi personalet tilbakemeldinger og innspill på barnehagedriften, slik at vi kan ha et best mulig samarbeid. Årsplan for Einerhaugen Barnehage SA! Denne årsplanen ligger til grunn for vårt arbeid i barnehagen. Årsplanen er ment å være et arbeidsredskap for personalet samtidig som den skal si noe om hvilke tanker

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

PERIODEPLAN FOR KREKLING

PERIODEPLAN FOR KREKLING PERIODEPLAN FOR KREKLING April, mai og juni 2015 Satsningsområde: Vennskap Prosjektarbeid Mål: Alle barn skal ha en venn. Å få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. I samhandling

Detaljer

PROGRESJONSPLAN. med fokus på idrett og uteaktiviteter

PROGRESJONSPLAN. med fokus på idrett og uteaktiviteter PROGRESJONSPLAN med fokus på idrett og uteaktiviteter Forord Kropp, bevegelse og helse Nærmiljø og samfunn Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Kunst, kultur og kreativitet Kommunikasjon,

Detaljer

Borgejordet barnehage

Borgejordet barnehage Årsplan Borgejordet barnehage Respekt Omsorg - Samarbeid Borgejordet 74 3269 LARVIK Mail: torunn.hamre@larvik.kommune.no Tlf: 98253214 INNHOLD: Forside Innhold Om barnehagen Lover og planverk Barnehagens

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen ÅRSPLAN. Melkeveien barnehage. progresjonsplan og kalender. Telefon: 95338960 Webside på kommunens portal:

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen ÅRSPLAN. Melkeveien barnehage. progresjonsplan og kalender. Telefon: 95338960 Webside på kommunens portal: Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Melkeveien barnehage Melkeveien barnehage Telefon: 95338960 Webside på kommunens portal: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM BARNEHAGEN...3

Detaljer

ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE TROLLSKOGEN BARNEHAGE, KANTARELLEN 23, 1405 LANGHUS TLF.: 64 91 18 20-26 1 Innledning Velkommen til et nytt barnehageår! Som vanlig gir årsplanen oversikt over

Detaljer

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...

Detaljer

ÅRSPLAN. Akasia Paradis barnehage 2015/2016

ÅRSPLAN. Akasia Paradis barnehage 2015/2016 ÅRSPLAN Akasia Paradis barnehage 2015/2016 Akasia er en del av Bergen kirkelige fellesråd. Akasia eier og driver pr i dag 20 barnehager med rundt 380 ansatte og 1500 barnehageplasser. Akasia sin visjon

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1 1 Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til skog, vann, butikk og tog.

Detaljer