Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage. Semra Sabri Ilkichi Elisabeth Foss Knutsen

Transkript

1 Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage Semra Sabri Ilkichi Elisabeth Foss Knutsen

2 Fjell barnehage: Bakgrunn Fjell barnehage har 115 barn, fordelt på to bygg og 6 avdelinger. Fjell barnehage ca 85 % flerspråklige Fjell barnehage er ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage som ivaretar og utvikler sin pedagogiske virksomhet ut fra et flerkulturelt perspektiv. Fjell barnehagens fokusområder: respekt og mangfold Vi jobber kontinuerlig med språk og språkutvikling

3 Fjell barnehage: Ansatte Ansatte totalt: 27, m/ hele og delte stillinger Antall flerspråklige ansatte: 13 3 av de 13 ansatte, er pedagogiske ledere og 10 er pedagogiske medarbeidere. Alle ansatt i grunnbemanningen. Språkkompetanse blant de ansatte er på : Tyrkisk, Persisk, Urdu, Albansk, Bosnisk, Marokansk

4 Flerkulturell barnehage Fjell barnehage- ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage En barnehage som ivaretar og utvikler sin pedagogiske virksomhet ut fra et flerkulturelt perspektiv. Satsningsområder: Fokus på mangfold, gjensidig respekt og toleranse, samt språk- språkutvikling Vi jobber etter mål om ikke å være assimilerende og problemorientert, men inneha en ressursorientert forståelse som er inkluderende, integrerende og likeverdbasert.

5 Fjell barnehage ser mangfold som en ressurs og gir mulighet for kulturelt og språklig refleksjon Fjell barnehage har en flerkulturell pedagogisk forankring Alle barn, foreldre og personale er en del av det flerkulturelle fellesskapet

6 Holdninger Holdningsskapende arbeid Holdninger, kunnskaper og ferdigheter

7 Kulturelt mangfold og Rammeplan Rammeplanen gjelder for alle barn. Barnehagens samfunnsmandat understreker at det norske samfunnet består av ulike grupper i tillegg til majoritetsbefolkningen. Mangfoldet skal gjenspeiles i barnehagen. Flerkulturelt perspektiv er ikke avhengig av antall minoritetsspråklig barn. Barnehagen skal gi et individuelt tilpasset og likeverdig tilbud og bidra til en meningsfull oppvekst for alle.

8 Integrering i barnehagen Barnehagen skal være et miljø hvor ulike individer og ulike kulturelle ytringer møtes i respekt for det som er forskjellig. Å belyse ulikhetene og det som er felles kan gi grunnlag for forståelse og innsikt. (Kunnskapsdepartementet 2006b:18) Både lokale og nasjonale kulturverdier, slik disse gjenspeiles i barnas oppvekstmiljø, må være representert i barnehagens virksomhet. Barnehagen har en viktig rolle som arena for utvikling av kulturell identitet.

9 Foreldresamarbeid Ressursperspektiv i foreldresamarbeidet Symmetrisk deltakelse og forståelse Et symmetrisk samarbeid innebærer at partene respekterer hverandres synspunkter, og at man finner løsninger på problemer som begge parter kan akseptere (Hauge 2004) Myndiggjøring (Thomas Nordal 2003)

10 Forts. foreldresamarbeid To begrep i loven, forståelse og samarbeid, dekker ulike sider ved kontakten mellom barnehagen og foreldrene. Med forståelse menes gjensidig respekt og anerkjennelse for hverandres ansvar og oppgaver i forhold til barnet. Med samarbeid menes regelmessig kontakt der informasjon og begrunnelser utveksles ( Rammeplan s. 14) Barnehagen må være lydhør for foreldrenes forventninger og ønsker både som enkeltpersoner og gruppe. Praktiseringen av barnehagens verdigrunnlag bør derfor drøftes jevnlig i foreldreråd og samarbeidsutvalg. Det er av særlig betydning at det skapes gjensidig forståelse og trygghet mellom barnehagen og hjemmene på dette området ( Rammeplan s. 15)

11 Personalet har ansvar for å gi foreldrene nødvendig informasjon om og begrunnelse for barnehagens virksomhet og invitere foreldrene til medvirkning ( Rammeplan s: 15) Foreldre som individer og ikke som gruppe Det er like store forskjeller mellom minoritetsspråklige foreldre som det er mellom majoritetsspråklige. Foreldre har ulikt utdanningsnivå og ulik kulturell kapital, sosioøkonomisk situasjon og fremmedrettslig status ( Hauge 2004: 244)

12 Hva er foreldrenes og vår felles interesse? Vi kan ha ulike verdier, men felles interesse: BARNETS BESTE Nøkkelord: tillit og sammen komme frem til ordninger som ivaretar hverandres ønsker. Eller man kan inngå kompromisser. Det viktige er den gjensidige respekten og symmetrien i forholdet, slik at det ikke er profesjonsutøveren som alltid forvalter de riktige synspunktene og kun handler i forhold til dette ( Hauge 2004: 246)

13 Språkutvikling En god språkutvikling er viktig for barn både på kort og lang sikt. St. meld. Nr 23 ( ) Språk bygger broer, St. meld. Nr 41 ( ) Kvalitet i barnehagen og Rammeplanen slår fast at språkstimulering er en av de viktigste oppgavene i barnehagen. Det er den meningsfulle bruken av språk knyttet til barnets hverdagserfaringer som må være basis for språkarbeid med førskolebarn (Gjervan 2006:134)

14 Språkutvikling dreier seg både om at barnet lærer hva det kan bruke språket til, og at det lærer selve språksystemet. Når barn tar del i språklig samspill med andre, lærer de begge disse sidene ved språket. ( Kunnskapsdepartementet, temaheftet)

15 Faktorer som fremmer språkutvikling/ flerspråklig utvikling -Språklig samspill, språkmiljø -Språkrike omgivelser som fremmer både språk forståelse og produktive språk ferdigheter.( Sand, 2008) -Barna er aktive deltagere -Utvidelse av barnas ytringer -Organisering av rutiner, regelmessige og forutsigbare aktiviteter -Positive, gode relasjoner til voksne/andre barn -Motivasjon og behov for å snakke -Vennskap, lek, tilhørighet -Bruk av tilrettelagt materiell; språkposer, snakkepakker, bilder, spill, bøker

16 Faktorer forts.. Jo flere språk en kan, jo lettere blir det å lære nye språk Kunnskapsmessig (begrepsmessig) utvikling og språklig utvikling henger nøye sammen Sosiale kontakter og språklige erfaringer i aksepterende, anerkjennende og inkluderende miljøer (Øzerk i Bråten 1996) Personalets prioriteringer er avgjørende Samvær, positivt samspill, gode samtaler og deling av gode opplevelser er den viktigste ressursen (Kunnskapsdepartementet) Grunnleggende, positive holdninger til språklig mangfold Personalets kompetanse om språkutvikling/ flerspråklig utvikling Foreldresamarbeid

17 Lærings begrepet i fokus. Kunnskaps tilegnelse, læring - forutsetter en god tekstforståelse. Forskning viser at et godt språklig miljø kan snu et læringsforløp og kan bidra til bedre forutsetninger for barnas skolegang. Et godt språkmiljø og språklige erfaringer påvirker barns senere læringsbetingelser. Hva med her og nå. Hva betyr språktilegnelse for barnas trivsel og muligheter i barnehagen?

18 Språkutvikling og foreldre involvering Språket læres i samspill med andre og det må ha en funksjon. Foreldrenes deltagelse er vesentlig for barnets språk utvikling. Viktig å involvere foreldre i arbeidet som gjøres rundt deres barn. Foreldrene og morsmålet er en viktig del av barnas kulturelle kapital

19 Foreldre involvering forts Positive holdninger, ressursperspektiv, anerkjennelse og symmetri i forholdet. Myndiggjøring og ansvarliggjøring. Oppstartssamtaler/ foreldre samtaler Bli kjent med foreldrene og barnet gjennom foreldrene. Inkludere foreldre ved å spørre om barnets vaner, ståsted, interesser etc. og lære noen sentrale, viktige ord på barnets morsmål. Avklare forventninger: Hva forventer de av oss, hva vi kan gjøre/ gjør og hva kan foreldrene bidra med hjemme. Oppmuntre foreldre til å engasjere seg i barnas barnehage hverdag ved å følge planer/ dokumentasjoner, samtaler med personalet og ved å ha samtaler med barnet om det som skjer i barnehagen.

20 Foreldre skal ikke være barnas norsklærere, men de kan støtte opp om barnas språkutvikling på begge språk som språklige forbilder for barna gjennom å snakke, synge, leke, fortelle og lese for barna på morsmålet. (Sand, 2008: 127) Gode, ryddige, detaljerte planer. Nøkkelord? Er bilder, sanger/ rim og regler/ bøker/ eventyr som blir brukt i barnehagen tilgjengelige for foreldre? Bruke foto som utgangspunkt for samtaler både i barnehagen og hjemme. Felles opplevelse - inkludere foreldre i det som skjer i barnehagen.

21 Vise ekte interesse overfor foreldre og hvert enkelt barn. / Være nysgjerrig? Foreldresamtaler er en fin anledning for å snakke om språkutvikling. Bekymring/ kartlegging og tiltak drøftes med foreldre og samarbeides for videre handling.

22 En liten undersøkelse Intervju med 6 foreldre fra småbarns avdeling om betydningsfulle forhold for språkutvikling, av Kjersti Juelsen/ ped. leder ved Fjell barnehage: Hvilke språk brukes i hjemmet med barnet? Har dere barnebøker i hjemme, evnt på hvilke språk? Ser barnet på TV, hvor ofte og hvilke kanaler? Hva gjør foreldre og barn sammen i fritiden? Hva forventer dere at barnehagen skal gjøre for å støtte barnets flerspråklig utvikling? Hva kan vi samarbeide om for å stimulere barnets språkutvikling på best mulig måte?

23 Har dere barnebøker i hjemmet? Alle svarer ja. Evnt på hvilke språk? 1. Andre språket og litt norsk. 2. Morsmål og norsk (50/50) 3. Norsk og engelsk. 4. Mange på mors morsmål, 1 på fars morsmål og 3 norske. 5. Norsk. 6. Norsk. Tiltak: Felles morsmål på samme avdeling. Utveksle bøker. Informere om bibliotek. Snakke om bilder og innhold; varierte tema.

24 Ser TV norsk, morsmål? Alle de 6 barna ser på norsk tv daglig, i tillegg til morsmål Tiltak: Utgangspunkt for samtale. Opptak fra tv. Bøker, bilder, leker fra barne-tv.

25 Hva gjør foreldre og barn sammen i fritiden? 1. Koser seg sammen; mest inne hjemme, leker, spiser på kafe, på lekeland, griller, (takker for barna, fin tid i livet) 2. I hagen. Turer til lekeplassen og kjøpesenter. 3. Spiller data sammen, leser barnebøker sammen og ser barne-tv sammen. 4. Hjemme. Jobber. Mye ute; skogturer, rir, leker, kjører traktor. 5. Leker, går til byen eller hos familie. 6. Mye forskjellig: kjører/går turer, familiebesøk, handler, leker inne eller ute, aktiviteter sammen, leser, tv. Tiltak: Barnas erfaringer utgangspunkt for tema-arbeid og litteratur. Utveksle foto fra hverdagen.

26 Hva forventer dere at barnehagen skal gjøre for å støtte barnets flerspråklige utvikling? 1. Bruke norske barnesanger. Ha planer. Planlegge dagene. Barnehagen bruke norsk, foreldrenes oppgave at flerspråklig. 2. Snakke norsk, vi tar morsmål. 3. Lese barnebøker og se på barnefilmer sammen med dem. 4. Perfekt nå. Norsk er viktig. Tenker at barnet bare skal skrive norsk. 5. Vil at de skal lære norsk, men beholde morsmål for å ha kontakt med familien. Vet ikke hvordan man skal jobbe med dette. 6. Lært mer morsmål hvis barnehagen hadde kompetanse. Får tilbakemeldinger om norsk. Tiltak: Gi foreldrene kunnskap om generell språkutvikling og tospråklig utvikling.

27 Hva kan vi samarbeide om for å stimulere barnets språkutvikling på best mulig måte? 1. Ikke noe spesielt. 2. Fortelle historier og vise gjenstander, som dere gjør i dag. 3. Planlegge flere turer sammen. 4. Vil ha flere norske bøker. Barnehagen kan få fokusordene på morsmålene til bruk/for å forstå i barnehagen. 5. Tror vi må jobbe sammen for at de skal lære språket, men ikke glemme at de må huske sitt morsmål. 6. Kjempefornøyd. Tiltak: Gi barnehagens rim/regler, sanger og litteratur hjem. Turer/samvær med barn og foreldre. Ord på lydrett morsmål.

28 Avslutning. Intervjuene ga nyttig informasjon om barna og hjemmet. Nært samarbeid og forståelse med hjemmet er viktig for språkutviklingen. Skape nærhet hjem barnehage og felles referanserammer. Kjersti Juelsen 2012

29 Til slutt Skal språkarbeidet i barnehagen bære frukter, kreves det høy kompetanse hos personalet om språk og språkutvikling- også i et tospråklig perspektiv (Kunnskapsdepartementet, temahefte) Et tospråklig/flerspråklig perspektiv forutsetter en flerkulturell forståelse og ressurs tilnærming. Involvering av foreldre er en stor og viktig del av språkarbeidet i barnehagen.