Morsmålet er hjertets språk
|
|
- Anette Holmen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Har morsmålet en egenverdi eller er det kun et verktøy for å lære seg norsk? Vi ser på Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, Kunnskapsløftet og Strategiplanen, likeverdig opplæring i praksis! Morsmålet er hjertets språk Hege Fareed, Laila-Brith Josefsen, Tone Mathissen, Shirley Moen, Marianne Solvang
2 Hva skjer i den offentlige debatten? Morsmål er foreldrenes ansvar Dere er i Norge nå, så. Dypest sett handler debatten om morsmålsundervisning- om hvilken type deltagelse vi ønsker av innvandrere i det norske samfunnet. (Thomas Hylland Eriksen/Torunn Arntzen Sørheim.) Kulturforskjeller i praksis
3 Ta fra meg mitt morsmål, og det er som du hudfletter meg Ta fra meg mitt morsmål, og det er som om du hudfletter meg. Modersmålet är vår hud, och det främmande språket tajta jeans som til början känns ovana och styva men som efter att man har gått med dem en tidkänns medgörlige och bra, men som endå aldri kan erstätta huden. Det främmande språket är en overrock som man kan ta på sig och kasta av för att på sig en ny-vi kan iklä oss en ny klädedrakt (läs språkdrakt)men det är andå något ytligt jämfört med huden. Att ta ifrån oss vårt modersmål är som att hudflänga oss, flå oss levande. (Skutnabb-Kangas 1981)
4 Definisjoner Definisjoner er viktige, de sier noe om holdninger, menneskesyn, makt og politikk. Morsmål Det eksisterer en rekke ulike definisjoner av morsmål. I den «folkelige definisjonen» heter det at morsmål er det språket man tenker på, drømmer på, teller på osv. Morsmålet kan defineres som det språket barnet lærer først. Hvis en velger å legge vekt på ferdighet eller kompetanse, vil en kunne si at morsmålet er det språket en behersker best. Fra en funksjonssynsvinkel kunne en si at morsmål er det språket en bruker mest, og Fra en holdningsvinkel vil man se på morsmål som det språket en identifiserer seg med. Et tospråklig minoritetsbarns morsmål er et språk som snakkes i barnets hjem, enten av begge foreldrene eller av den ene av foreldrene, i kommunikasjon med barnet. Barnet kan derfor ha to morsmål. (NOU 1995: 12 (4.2.2)
5 Ressursorientert eller problemorientert tilnærming til mangfold? Ressursorientert: Språklige, kulturelle og religiøse forskjeller ses på som en berikelse for fellesskapet. Ulike språk, kulturer og religioner anerkjennes og synliggjøres i innhold, planer og organisering Alle barn, foreldre og personale er inkludert i det flerkulturelle fellesskap Virksomheten har en flerkulturell pedagogisk forankring
6 Ressursorientert eller problemorientert tilnærming til mangfold? Problemorientert: Annerledeshet og forskjeller ses på som et problem og et hinder. Språklig, kulturelt eller religiøst mangfold underkommuniseres eller ignoreres manglende anerkjennelse. Barn, foreldre og personale med majoritetsbakgrunn utgjør vi fellesskapet. Målet for arbeidet er norskhet : språklig og kulturelt altså en monokulturell forankring
7 Cummins teori
8 HVA STYRER BARNEHAGEN OG GRUNNSKOLEN Strategiplan, likeverdig opplæring i praksis! 2007 Offentlig utvalg, oppnevnt oktober-2008 som skal se på opplæringstilbud til minoritetsspråklige barn, unge og voksne. Delinnstilling om barnehage og grunnskole skal leveres i slutten av 2009, med ferdig utgreiing innen juni Hvert menneske er unikt og skal møtes av en barnehage og skole som forstår og tar hensyn til dets individuelle ferdigheter og ulike forutsetninger. I et samfunn som i økende grad preges av kulturelt, språklig og livssynsmessig mangfold, vil en ved å benytte mangfoldet konstruktivt til utvikling av nye ideer og løsninger, kunne øke mulighetene for anerkjennelse, likeverdig tilbud, mestring og utvikling for alle. En flerkulturell barnehage og skole kjennetegnes av et personale som ser på det kulturelle og språklige mangfoldet som normaltilstanden. Og som anvender dette mangfoldet som en ressurs. BARNEHAGEN Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, 2006 Temahefte om språklig og kulturelt mangfold, 2006 GRUNNSKOLEN Kunnskapsløftet, læreplanen, den generelle delen, Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter
9 Hvilket grunnsyn preger rammeplaner og læreplaner? Har morsmålet en egenverdi eller er det kun et verktøy til å lære norsk? Vi eller vi og de andre? Mangfold som ressurs eller problem?
10 PÅSTANDER om styringsdokumentene BARNEHAGEN RAMMEPLANEN Morsmålet har en egenverdi - Språket er personlig og identitetsdannende og nært knyttet til følelser. Morsmålet er viktig for opplevelse av egen identitet og mestring på mange områder. Kunnskapsdepartementet 2006a.29 Ressursorientert tilnærming - Det kulturelle mangfoldet skal gjenspeiles i barnehagen Vi (- og de andre) - Ulike kulturelle ytringer møtes i respekt for det som er forskjellig - Fokus i rammeplanen i tillegg til eget temahefte GRUNNSKOLEN LÆREPLANEN Morsmålet er et verktøy for å lære norsk - Hovedformålet med opplæringen er å styrke elevenes forutsetninger for å beherske det norske språket og dermed deres læringsmuligheter.. Problemorientert tilnærming - Utdanningen må derfor formidle kunnskap om andre kulturer og utnytte de muligheter til berikelse som minoritetsgrupper og nordmenn med annen kulturell bakgrunn gir Vi og de andre - Vår norske kulturarv.. - Det flerkulturelle for de spes. interesserte - Ikke fokus i læreplanens generelle del, kun i læreplan for morsmål og grunnleggende norsk for språklige minoriteter
11 Spørsmål til drøfting - Har morsmålet en egenverdi eller er det et verktøy til å lære norsk? - Er styringsdokumentene preget av en ressursorientert eller en problemorientert tilnærming til morsmål? - Er styringsdokumentene preget av vi eller vi og de andre?
FLERKULTURELL BARNEHAGE. det starter med foreldresamarbeidet
Flerkulturell pedagogikk i barnehagen, 15stp. Fredrikstad 2008 Høgskolen i Østfold FLERKULTURELL BARNEHAGE det starter med foreldresamarbeidet Ann Kristin Amdahl Gøthberg, Rolvsøy barnehage Astrid Kristine
DetaljerTil refleksjon hvis du har barnehagebarn eller elever fra nasjonale minoriteter
hvis du har barnehagebarn eller elever fra nasjonale minoriteter Alle barn, unge og familier i barnehage og skole skal møtes som enkeltindivider og enkeltfamilier uavhengig av sosial, etnisk og religiøs
DetaljerHvordan styrke samarbeidet med minoritetsspråklige foreldre ved hjelp av bilder og konkreter?
Hvordan styrke samarbeidet med minoritetsspråklige foreldre ved hjelp av bilder og konkreter? Flerkulturell pedagogikk i barnehagen Høgskolen i Østfold SKUT-2008 Elin Johannessen Guro Vatn Marita Bjørnstad
DetaljerPlan for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i bergen kommune
Plan for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i bergen kommune 1 Innhold Om denne planen 3 Del 1. Grunnlaget for samarbeid og sammenheng 4 Samarbeid, sammenheng og overgang 4 Samarbeidet mellom
DetaljerRessurshefte. for flerspråklig arbeid i barnehagen
Ressurshefte for flerspråklig arbeid i barnehagen Ressurshefte for flerspråklig arbeid i barnehagen Basert på NAFOs kompetanseutviklingsprosjekt for barnehageansatte 2005-10 Marit Gjervan, Gro Svolsbru
DetaljerHvorfor kommer de ikke? Minoritetsspråklige foreldres erfaringer med hjem skole-samarbeid Tone Evensen
Hvorfor kommer de ikke? Minoritetsspråklige foreldres erfaringer med hjem skole-samarbeid Tone Evensen Innledning Både internasjonal og nyere norsk forskning mener å kunne vise at foreldrenes involvering
DetaljerMangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet
Kunnskapsdepartmentet postmottak@kd.dep.no Vår dato: 29.09.2010 Vår ref.: KA-7310 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Kjersti Ø. Tveit Høringssvar til Kunnskapsdepartementet: Mangfold og mestring. Flerspråklige
DetaljerMottak nye barn og familier
Mottak nye barn og familier Barnehageloven sier: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnets behov for omsorg og lek. (Barnehageloven 1) Vi ønsker å ha foreldre som er deltakende
DetaljerVeileder for arbeid med minoritetsspråklige barn i barnehage og skole
Veileder for arbeid med minoritetsspråklige barn i barnehage og skole Veileder for arbeid med minoritetsspråklige barn i barnehage og skole 1 Innhold: Innledning Bakgrunn for veilederen side 3 Styringsdokumenter
DetaljerEt flerkulturelt perspektiv. Skoleeiers ansvar for elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling
Et flerkulturelt perspektiv Skoleeiers ansvar for elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling Oversikt Introduksjon - Hva er et flerkulturelt perspektiv - Innvandring i Norge i dag Migrasjon
DetaljerSAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE
SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Av Elsa Westergård & Hildegunn Fandrem Om Respekt Dette heftet er produsert som en del av arbeidet under Respekt programmet, som består av kurs, veiledning og eget arbeid
DetaljerUlik bakgrunn Felles framtid
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 Ulik bakgrunn Felles framtid Uttalelse til Oslo SVs årsmøte 2010 om prinsipper
DetaljerNasjonalt senter for flerkulturell opplæring. Sammen om språk. Språkløftet og Utviklingsprosjektet
Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring Sammen om språk Erfaringer fra prosjektene Språkløftet og Utviklingsprosjektet Forsidefoto: Marte Garmann forord Språk og språkutvikling er et viktig satsningsområde
DetaljerKapittel 3. Den bimodalt tospråklige opplæringen
Kapittel 3. Den bimodalt tospråklige opplæringen Dette kapittelet fokuserer på den bimodale tospråklige opplæringen og de prinsippene og ideene som ligger bak. Det sier seg selv at et grunnleggende prinsipp
DetaljerGod, bedre, best! Kvalitetsplan for skole 2011 2015
God, bedre, best! Kvalitetsplan for skole 2011 2015 God, bedre, best! Kvalitetsplan for skole 2011 2015 Innhold Forord...7 Innledning...8 Fokusområder og skolenes planer... 10 Læringsplakaten...11 Lesing,
DetaljerLæreplanverket for Kunnskapsløftet
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,
DetaljerFra 2008 til 2010 var verdier vårt satsingsområde i personalgruppen.
Stabekk barnehages fokusområder er språk og relasjoner. Gjennom flere år har vi fokusert på teori og konkrete metoder som omhandler verdier, språk og sosial kompetanse. Dette er gjort på kurs, gjennom
DetaljerHva kjennetegner 2. kl assingers leseferdigheter slik dette blir kartlagt i nasjonale kartleggings prøver?
Hva kjennetegner 2. kl assingers leseferdigheter slik dette blir kartlagt i nasjonale kartleggings prøver? En analyse Andreas Bråthen Masteroppgave i pedagogikk Ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet
DetaljerPROSJEKT: KVALIFIKASJONER BARNEHAGEBARN MÅ HA FØR SKOLESTART
PROSJEKT: KVALIFIKASJONER BARNEHAGEBARN MÅ HA FØR SKOLESTART Klar til start? Laura, Annabelle og Emma INNHOLD: Side 3 Side 4 Side 5 Side 6 Side 6 Side 7 Side 9 Side 10 Side 11 Side 12 Side 14 Side 15 Side
DetaljerLinedansen mellom to kulturer
Linedansen mellom to kulturer - Hvordan kan en oppvekst i to kulturer påvirke minoritetsungdommers opplevelse av egen identitet? Navnit Kaur Pahil Masteroppgave i Pedagogikk Allmenn Studieretning Det utdanningsvitenskaplige
DetaljerSkolen er fra Mars, elevene er fra Venus. OMOD-rapport 2010 Utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet og Oslo Kommune
Skolen er fra Mars, elevene er fra Venus UTDANNING I ET MULTIETNISK SAMFUNN OMOD-rapport 2010 Utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet og Oslo Kommune Skolen er fra Mars, elevene er fra Venus UTDANNING
DetaljerEdith Husby. «Hvis det ikke er noe som foregår, så blir det som å sovne på post»
Edith Husby «Hvis det ikke er noe som foregår, så blir det som å sovne på post» Om ledelse av implementeringa av utviklingsarbeidet «Plan for lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag» i grunnskolen
DetaljerOla fra Sandefjord, Charlotte fra Bergen,
fagartikkel Familieterapi Bodil Grønnevik Hansen er barnevernpedagog med videreutdanning som familieterapeut. Hun har jobbet både med forebyggende barnevern og på institusjoner, og er nå familieveileder
DetaljerLær meg norsk før skolestart!
Lær meg norsk før skolestart! Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen Margareth Sandvik og Marit Spurkland, 2009 1 Hva vektlegger Språkpermen? Hensikten med kartleggingen: I Språkpermen
DetaljerSpesialundervisning. Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning
Spesialundervisning Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning Innhold 1. Innledning... 5 1.1 Tidlig innsats...5 2. Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder...
Detaljer«Hvis man gjør en god jobb, så går ryktet fort»
«Hvis man gjør en god jobb, så går ryktet fort» 2/2013 - Tiltak for å øke andelen personer med etnisk minoritetsbakgrunn i styrer i offentlig eide foretak Foto: Harj Panesar KUN senter for kunnskap og
DetaljerHvordan blir flinke elever ivaretatt?
Hvordan blir flinke elever ivaretatt? Er det forskjell på offentlige og private skoler? Nils Georg Hansen og Torfinn Hansen Veileder Professor Gjert Langfeldt Masteroppgaven er gjennomført som ledd i utdanningen
DetaljerBarn i Torstadsonens barnehage skal oppleve mestring, til glede for seg selv og for felleskapet.
Tekst til årsplan for de på stor avdeling Liten og viktigst! Det er det nye slagordet for alle barnehagene i Asker. Hva betyr det for oss? Hvem er liten i vår barnehage? Er det bare de på småbarnsavdelingen
DetaljerErfaringer fra arbeid med konsultative tjenester i forhold til nettverk rundt personer som har hørselshemming og autisme.
NÅR TEGNSPRÅK IKKE ER NOK!! Erfaringer fra arbeid med konsultative tjenester i forhold til nettverk rundt personer som har hørselshemming og autisme. Det er viktig å kommunicera med barn, men det kan ikke
Detaljer