Nettbrettprosjekt i språkopplæringen for minoritetsspråklige barn

Transkript

1 ELLINGSØY BARNEHAGE ÅLESUND KOMMUNE Nettbrettprosjekt i språkopplæringen for minoritetsspråklige barn Turid Stette Barnehagelærer m/videreutdanning i Norsk som andrespråk med flerkulturell pedagogikk.

2 NETTBRETTPROSJEKT I SPRÅKOPPLÆRINGEN FOR MINORITETSSPRÅKLIGE BARN. Vinteren 2014 fikk både kommunale og private barnehager tilbud fra Ålesund kommune om å delta i et nettbrettprosjekt rettet mot minoritetsspråklige barn. Vi fikk en grunnleggende opplæring i bruk av nettbrett, innføring i nyttige apper og vi delte erfaringer med hverandre. Barnehagene fikk også nettbrett fordelt på antall minoritetsspråklige i barnehagene. I begynnelsen av 2015 kom vi i gang med regelmessige språksamlinger med barna i barnehagen. Vi valgt å dele barna i små grupper, 3-4 barn, fordi dette gir bedre rom for samtale og de barna som er

3 UTFORDRINGER I FORHOLD TIL FORELDRESAMARBEID MED FREMMEDSPRÅKLIGE FORELDRE. Flertallet av foreldrene kommer til Norge uten norsk kunnskap,og begrensede engelskkunnskaper. Arbeidsinnvandrere kommer til Norge for arbeid, og har ikke krav på språkkurs. I vår barnehage har vi ikke ansatte som snakker de aktuelle språkene. Tolketjenester er kostbare, og brukes bare i helt nødvendige situasjoner. Dette er faktorer som gjør at må finne gode alternativ for barna, men også for foreldrene. Viktig å fortelle hva vi forventer av foreldrene, og vise respekt og anerkjennelse for den barnehagekulturen de kommer fra.

4 SPRÅKSTIMULERING I BARNEHAGEN. Vi har valgt å ha språkgruppe for de minoritetsspråklige barna en gang pr uke. Dette gjelder barna på storbarnavdeling. De er seks barn fordelt på to avdelinger. Noen ganger er de sammen i gruppa, og andre ganger delt i to. I tillegg til språkgruppen arbeider avdelingene hver dag med språkstimulering rettet mot disse barna i fellesskap med resten av barnegruppen. Vi har et mål om at alle i barnehagen skal kunne mestre tegn til tale, da vi mener dette tjener både de tospråklige og de andre i språkutviklingen. Vi bruker også mye bilder fra hverdagsaktiviteter i kommunikasjon med både barn og foreldre.

5 DEFINISJON FLERSPRÅKLIGHET: Å være to -/ flerspråklig betyr at du bruker mer enn ett språk regelmessig i hverdagen.

6 SPRÅK. Språk er grunnlag for all kommunikasjon og samhandling. Gjennom språket lærer vi å forstå oss selv og omgivelsene rundt oss. Språket gir oss identitet, fellesskap og tilhørighet i samfunnet vi lever i. Når et barn lærer to språk samtidig kan det ta tid før språkene er etablert. Grunnleggende for all læring er trivsel, selvtillit, stolthet over egen identitet og kultur, og å bli vist respekt og anerkjennelse. Det er viktig å være bevisst at individuelle faktorer som det å være innadvent/utadvent, anlegg for å lære språk og det sosiale mijøet spiller inn når et barn skal lære seg et nytt språk.

7 RAMMEPLAN FOR BARNEHAGENS INNHOLD OG OPPGAVER: 1.9 Inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn: Bhg'en skal ta hensyn til barnas etniske og kulturelle bakgrunn. Barna skal være betydningsfulle i fellesskapet.

8 RAMMEPLAN FOR BARNEHAGENS INNHOLD OG OPPGAVER: 2.5 Språklig kompetanse: Språket er personlig, identitetsskapende og nært knyttet til følelser. Morsmålet er viktig for opplevelse av identitet og mestring på mange områder. Et godt utviklet morsmål er en grunnleggende forutsetning for den videre språklige utviklingen, også når det gjelder skriftspråk og leseforståelse.

9 RAMMEPLAN FOR BARNEHAGENS INNHOLD OG OPPGAVER: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst: Personalet må fremme tillit mellom barn, og mellom barn/voksne, slik at barn føler glede ved å kommunisere, og trygghet til å benytte ulike språk- og tekstformer i hverdagen.

10 I SPRÅKGRUPPA LAGER VI ORDBØKER OM KROPPEN OG

11 ORDBØKER OM KLÆR OG

12 ORDBØKER OM UTELEIK.

13 BARNA DRAMATISERER EVENTYRET OM BUKKENE BRUSE.

14 BUKKENE BRUSE APPLIKASJON.

15 VI BRUKER NETTBRETTET NÅR VI LÆRER OM INSEKTER. HER FINNER VI EN SNEGLE. VI FANT OGSÅ EDDERKOPPER, MEITEMARK, MAUR OG TORDIVLER.

16 VI LEKER KIMS LEK. SETTER ORD PÅ ULIKE GJENSTANDER VI BRUKER TIL Å TEGNE MED, OG DELER DOKUMENTASJONEN MED FORELDRENE.

17 DOKUMENTASJON.

18 APPLIKASJONER PÅ NETTBRETTET. HER SPILLER BARNA SE OG SI.

19 MY STORY-APPEN: Vi bruker appen til å lage e- bøker til å dele med foreldrene. Bøkene bruker vi også som støtte for samtale med barna i etterkant av en aktivitet. My story maker for kids:

20 APPLIKASJONER: SE OG SI, OG SPRÅKKISTA. Se og si har mange tema: I barnehagen, matvarer, leker etc. Språkkista har tema: Meg selv, familien min, kjøretøy, barnehagen etc. I tillegg gir språkkista mulighet til å velge språk.

21 FLERSPRÅKLIGHET ER EN RESSURS! Å VÆRE FLERSPRÅKLIG ER IKKE NOE HANDIKAP. MER OG MER SER DE ALLER FLESTE FORSKERE OG PEDAGOGER PÅ FLERSPRÅKLIGHET SOM EN RESSURS. ELSE RYEN OG OLAF HUSBY, BEGGE ER FØRSTEAMANUENSER I NORSK SOM ANDRESPRÅK.

22 SITAT FRA BOKA TYPISK NORSK Å VÆRE UHØFLIG? Når nordmenn er triste, går de på et fjell. Kinesisk student. Norske barn leker ute i regn og storm, norske kvinner og menn jogger også når det ligger snø på veien og går tur i all slags vær. Til og med gravide kvinner, kvinner og menn på over 80 år og barn på 4 år kan gå lange skiturer! Tyrkisk student. Egen kulturell bagasje oppdages lettest i møte med andre