Barnehagens samarbeid med foreldre

Transkript

1 Barnehagens samarbeid med foreldre - hva styrker et godt samarbeid? Moss 13. november 2012 Målfrid Bleka, NAFO

2 Er barnehagen preget av mangfold? Hvordan forstår vi mangfoldet? Får barns og foreldres språklige, kulturelle og religiøse bakgrunn konsekvenser for barnehagens innhold, organisering og arbeidsmåter?

3 Barnehagens arbeid med å fremme likeverd Får foreldre likeverdige muligheter for samarbeid, deltagelse og medvirkning? Møter barn likeverdige muligheter for lek, læring og utvikling i barnehagen?

4 Flerkulturelle perspektiver i rammeplanen det norske samfunnet er langt mer sammensatt enn tidligere. Det er derfor mange måter å være norsk på. Det kulturelle mangfoldet skal gjenspeiles i barnehagen. (Kunnskapsdepartementet 2011:7)

5 Synliggjøring av mangfold i praksis Planer og rammer Organisering Innholdet i hverdagen Materiell, leker, bøker, interiør og utstyr

6 Spørsmål å stille seg Hvem er foreldrene i vår barnehage? Hvordan tilrettelegger vi for foreldres medvirkning og deltagelse? Hva ønsker vi å formidle til foreldrene og hvordan gjør vi det? I hvilken grad får foreldrene snakke om det som oppleves meningsfylt for dem?

7 Foreldre i barnehagen - ingen ensartet gruppe Ulik sosial og kulturell bakgrunn Ulikt utdanningsnivå Ulike livssituasjoner Ulike ønsker og behov Målfrid Bleka, Nafo

8 Kultur i stadig bevegelse Migrasjon innebærer store endringer i livssituasjonen til mennesker over relativt kort tid - endringer som bokstavelig talt fører til en kultur-i-bevegelse-situasjon hos menneskene det gjelder. Langt i fra å være statisk, er innvandrernes kultur og identitet i rask endring og vil nødvendigvis bære preg av å utvikles innenfor "grenseoverganger" "gråsoner" og travle "veikryss" hvor ulike identiteter og interesser vil møte mangfoldige andre identiteter og interesser. (Rosaldo, 1989)

9 Felles for mange foreldre med minoritetsbakgrunn De kommer fra samfunn som på ulike måter er forskjellig fra det norske: Andre tradisjoner for barneomsorg og skolegang Fokus på andre verdier i barneoppdragelse Forholder seg til barn med spesielle behov på andre måter Religion har en mer sentral plass i samfunnet Annet forhold til myndigheter og offentlighet

10 Felles for alle foreldre: De vil barna sine det beste!!

11 Uformelt og formelt samarbeid Daglig kontakt Foreldremøter Foreldresamtaler/ konferansetimer Samarbeidsutvalg Samarbeid med andre instanser

12 Det vanskelige er nok å få med seg det som vert forventa av meg, som mor. Det å kunne være i førekant og forstå. (En mor fra Eritrea i boka Sjå mangfaldet vårt! Tankar kring barndom sett fra foreldreståstaden )

13 Dialog En genuin dialog mellom likeverdige samarbeidspartner forutsetter gjensidighet, dvs. at en ser likheter mellom seg selv og de andre. (S. Loona)

14 At deres liv og levemåte er like meningsfull, sammenhengende og forståelig som vårt. At deres liv, i likhet med vårt liv er strukturert av økonomiske, politiske og kulturelle forhold. At de i likhet med oss er opptatt av å tilpasse seg sine omgivelser og om nødvendig også er i stand til å forme, motstå og endre sin virkelighet. At de er individer med egen identitet og egne meninger og ikke et resultat av vår analyse av dem. (S. Loona)

15

16 Flerspråklige bøker Det flerspråklige bibliotek har Den lille larven Aldrimett på åtte ulike språk: Arabisk, finsk, kinesisk, somali, thai, tyrkisk, urdu og vietnamesisk.

17

18 Den internasjonale morsmålsdagen 21. februar

19 De voksnes innsikt i barns livsverden På mandager pleier vi å bruke samlingsstunden til å fortelle om hva vi har gjort i helgen. Jeg lurer på om vi må slutte med det, for mens de etnisk norske barna forteller i vei, svarer de tospråklige barna bare «ingenting». Slik er det når de har vært på ferie i hjemlandet også.. (Førskolelærer med majoritetsbakgrunn)

20 Informasjonshefte Barn i flerspråklige familier

21 Morsmålets betydning for læring og utvikling Identitetsutvikling: Relasjoner til foreldre/familie Kognitiv utvikling: Å utfolde seg på sitt alders- og utviklingsnivå Språkutvikling: Viktig for andrespråksutviklingen Individuell og samfunnsmessig kapital! (Valvatne og Sandvik 2004) 21

22 Jeg får ikke frem et ord. I stedet tenker jeg: Det er så mye jeg vil si deg, mor. Så mye, men mitt kurdisk er for fattig på poesi til å kunne uttrykke det jeg egentlig vil si. Min følelsesmessige stumhet på dødsleiet hennes er den endelige bekreftelsen på at morsmålet mitt ( ) til stor del er berøvet meg. (Fra Tett inntil dagene. Fortellingen om min mor av Mustafa Can, 2008:57) 22

23 Flerspråklig ansatte kan: gjenspeile mangfoldet i barne- og foreldregruppa muliggjøre tospråklig utvikling og opplæring bidra til at språklig, kulturelt og religiøst mangfold preger barnehagens hverdag bidra til refleksjon og alternative perspektiver på barn, barndom, læring, omsorg være gode rollemodeller for alle barn Styrke samarbeidet med foreldre

24 Prosjekt om tospråklig assistanse: «Skal vi leke butikk?»

25 Tema morsmål - barnehage Formidler nettressurser for barnehager, barn og foreldre på flere språk En tospråklig profil

26 Tospråklig barnehagemeny Sanger og musikk Rim og regler Les og lytt til en bok Lån en bok Andre bøker Eksempler fra praksis Foreldre

27 Alle som ønsker kan sende oss stoff!

28 Mine barn ser kva norsk standard er, og krev det. Det har dei rett til. Eg veit kvifor, men kan ikkje hjelpe dei no. Eg har mista det eg hadde i Rwanda, men er takknemleg for å ha livet i behald. (...) Det er ikkje lett å gløyme kor ein kjem i frå. Og det skal ein ikkje heller, men mine barn kjem ikkje frå same staden som den eg kjem ifrå! Og dei skal få leva eit heilt anna liv enn det eg har! (En far fra Rwanda i boka Sjå mangfaldet vårt! Tankar kring barndom sett fra foreldreståstaden )

29 Når eg tenkjer tilbake på min tid som barn i barnerhage i Polen, og så ser og opplev mine ungar sine liv i den norske barnehagen, får eg mange tankar og meiningar. Eg opplev at barndom i Noreg er høgt respektert og at ungar får ein sterk sjølvtillit, vert flinke sosialt og har ein stor grad av fridom. Dette er flott. Likevel meiner eg at det kan verte litt for fritt og ustyrleg. Eg saknar det eg kallar disiplin, og med det meiner eg ein respekt og konsentrasjon rundt tilrettelagte og organiserte verksemder. (En mor fra Polen i boka Sjå mangfaldet vårt! Tankar kring barndom sett fra foreldreståstaden )

30 Det er ikke så mange av minoritetsforeldrene i vår barnehage som liker foreldremøter. De synes det er vanskelig å si noe når det er så mange norske foreldre som snakker det er ikke så lett å si noe høyt på andrespråket ditt når det er mange som hører på. Jeg sa det til førskolelæreren, og nå har vi foreldretreff fra klokka tre til fem to ganger i året isteden. Det er mange flere som kommer, for det føles ikke så skummelt. Og vi får alltid tatt opp det vi skal selv om det er fest og ikke møte. Det er flere som tør å si noe også. (Tospråklig assistent) (Kunnskapsdepartementet 2006:20)

31 Hvordan skape en felles kultur i barnehagen? Det aller største utfordring for "det flerkulturelle felleskapet" er ikke å forstå "de andre", men å redefinere seg selv i møte med dem. En felleskultur er ikke en kultur hvor alle tenker likt, men en kultur hvor alle uansett kulturbakgrunn får mulighet til å delta i prosjektet med å forme et fornyet fellesskap. «Hvis vi ikke gjenkjenner fremmedheten i oss selv, klarer vi heller ikke å håndtere fremmedheten utenfor oss (...) Gjennom utlendingens blikk kan vi kanskje fornye vårt eget samfunn«(julia Kristeva 1994).

32 For at dialogen skal være fruktbar, må man kunne se andres ståsted uten å slipe sitt eget av syne. (Gjervan, Andersen og Bleka 2012)

33 Foreldrestøtte Foreldrestøtte innebærer å hjelpe foreldre til å bli mer bevisst egen oppdragelsespraksis. Fagpersonen kan bidra med sin kunnskap og erfaring, og bli spesielt viktig som spørsmålsstiller. (V. Glaser Holthe 1998)