Grant Thornton. informerer. Nr. 3/2010

Transkript

1 Grant Thornton informerer Nr. 3/2010

2 Din samarbeidspartner innen revisjon, skatt og rådgivning - et kunnskapshus i vekst. Grant Thornton Informerer I forrige nummers leder omtalte vi den senere tids internasjonale utvikling i næringslivet. Grant Thornton International Ltd har siden publisert en rapport som presenterer lederes tanker og syn på nåtid og fremtid. Rapporten, International Business Report 2010, er basert på tilbakemeldinger fra ledere i over 7400 privateide virksomheter i 36 land, og er faktisk den 18 i rekken av slike undersøkelser. International Business Report 2010 viser at ledere verden over stort sett mener at fremtiden ser lysere ut enn hva den gjorde i 2009, men at det er meget store forskjeller. Ledere i Japan, Spania, Hellas og Irland er overveldende pessimistiske til den økonomiske utviklingen det kommende året. På den andre siden av skalaen finner vi ledere i raskt voksende markeder som Chile, India, Vietnam, Brasil og Australia. Ledere i EU og USA/Canada virker noe mer avmålte, men ser mer positivt på det kommende året enn hva de gjorde for ett år siden. Rapporten tar for seg områder som kapitaltilgang, virksomhetssammenslåing, sysselsetting, skatt, stress osv. Ta gjerne kontakt med oss for et eksemplar eller last ned rapporten på Dette er interessant lesning for alle som har virksomhet rettet mot utlandet enten det er utenlandske datterselskaper, eksport eller import. I dette nummeret av Revisor Informerer er det som vanlig artikler fra flere fagområder, herunder - nye regler for formuesverdsetting av bolig - hvilket kan endre formuesskatteposisjonen til mange. God lesning! Grant Thornton informerer Utgitt i samarbeid med DnR Kompetanse AS Kontaktinformasjon Grant Thornton Grant Thornton AS Hans Christian Axelsen Bogstadveien 30 N-0355 Oslo Tlf Faks e-post: oslo@grant.thornton.no Kontaktinformasjon DnR Kompetanse DnR Kompetanse AS Postboks 2914 Solli N-0230 Oslo Tlf Faks revisorforeningen.no Redaksjon Redaktør Alf Asklund, tlf alf.asklund@revisorforeningen.no Redaksjonsutvalg Advokat Tom Larsen Registrert revisor Rune Tystad Rådgiver Børge Busvold Rådgiver merverdiavgift Margit Kjetsaa Utgivelsesplan 2010 Nr. 1 - Tirsdag 16. februar Nr. 2 - Torsdag 3. juni Nr. 3 - Fredag 1. oktober Nr. 4 - Mandag 29. november Opplag Oktober 2010: 400 Produksjon 07 Gruppen a.s. Jan Møller International Practice Partner Grant Thornton Revisjon AS

3 AKTUELLE DATOER 11. oktober Terminoppgave og betaling av moms 12. oktober Levering av kompensasjonsoppgave for moms 20. oktober Skattelisten legges ut og skatteoppgjørene sendes ut (personlige skattytere og selskaper) 10. november Frist for betaling av restskatt 1. termin (høstutlegget) INNHOLD>03>2010 Formuesverdsetting av ikke-utleid nærings eiendom Side 4 Skattefrihet selv om selvangivelsen var feil utfylt Side 6 Fleksibelt uttak av pensjon fra fylte 62 år: Arbeidstakers krav på redusert arbeidstid Side 13 Aktuelle satser Side 14 Ofte stilte spørsmål om justeringsreglene Side 16 Klagefrist skatteoppgjøret 15. november Terminoppgave arbeidsgiveravgift og skattetrekk Betaling av forskuddsskatt Betaling av arbeidsgiveravgift og skattetrekk 1. desember Skatteoppgjør fra Oljeskattekontoret 10. desember Terminoppgave og betaling av moms Levering av kompensasjonsoppgave for moms 15. desember Frist for betaling av restskatt 2. termin (høstutlegget) Nye regler for formuesverdsetting av bolig Side 8 Innbetalt kapital i E-selskaper Side 9 De nye opptjenings reglene i folketrygden Side 10 Bokføring: Nyheter og god bokføringsskikk Side 18 Når aksjeselskaper eier aksjer i seg selv Side 22 Skattlegging av gjenlevende samboer i uskifte Side 26 03:2010 > Side 3

4 Formuesverdsetting av ikke-utleid næringseiendom Finansdepartementet sendte 19. april 2010 på høring et forslag til utfyllende forskriftsbestemmelser med merknader. Vi skal i denne artikkelen se litt nærmere på dette forslaget. Verdsettingsmodellen Departementet foreslår at beregnet kvadratmeterleie for ikke-utleid næringseiendom skal fastsettes sjablonmessig ut i fra en verdsettingsmodell utarbeidet av Statistisk sentralbyrå, som tar hensyn til hvordan geografisk plassering, areal og eiendomstype påvirker utleieprisene. Modellen bygger på innrapporterte data fra faktisk utleid næringseiendom for 2008, men vil bli årlig oppdatert i samsvar med innrapporteringen av faktisk utleide næringseiendommer. Modellen bygger på følgende variabler: Konstantledd er et fast tall som tildeles alle næringseiendommer uavhengig av eiendomstype, areal og geografisk sone. I eksempelet i høringsnotatet som også gjengis nedenfor er konstantleddet satt til 8,494. Eiendomstype foreslåtte kategorier er: industri, lager, butikk/kjøpesenter, kontor, verksted, hotell, tomt, annet. Variabelen skal ta hensyn til at for eksempel kontorlokaler normalt verdsettes høyere enn lagerlokaler. Dersom en eiendom omfatter flere kategorier, skal verdsettingen ta utgangspunkt i den kategori som representerer det eiendommen i hovedsak benyttes til. Hele eiendommen verdsettes så under ett ved bruk av samme kvadratmetersats. Arealjustering ut i fra størrelsen på eiendommen. Arealjusteringen skal blant annet ta hensyn til at kvadratmeterleien normalt faller når arealet øker. For eiendommer hvor bygningene utgjør hovedfunksjonen, vil det være bygningsarealet som er avgjørende for verdsettingen. For eiendommer hvor tomt/grunnareal utgjør eiendommens hovedfunksjon, vil summen av tomte- og bygningsarealet legges til grunn for verdsettingen. For verdsettingen av bygningsarealet benyttes bygningens bruksareal (BRA). Sonetillegg tar hensyn til geografisk plassering. Norge er inndelt i syv geografiske soner og de største byene utgjør i tillegg egne soner. Summen av variablene utgjør logaritmen til den beregnede kvadratmeterleien. Eksempelet nedenfor er hentet fra høringsnotatet, og viser beregningen for et kontorlokale på 500 kvadratmeter beliggende i Kristiansand. Tallverdiene er kun midlertidige og vil ikke nødvendigvis samsvare med de endelige tallverdiene som vil ligge til grunn for formuesverdsettingen i Eksempel: Konstantledd 8,494 Arealjustering 2,231 Eiendomstype 0,341 Sonetillegg 0,353 Sum (logaritmen til kvadratmeterleien) = 6,957 Kvadratmeterleien (e 6,957) = Den beregnede kvadratmeterleien benyttes så til å beregne en ligningsverdi på samme måte som for utleid næringseiendom: Standardfradrag for eierkostnader x (kvmleie x areal) Ligningsverdi = x 0,4 kalkulasjonsfaktor Regelen om at ligningsverdien maksimalt kan utgjøre 60 % av eiendommens omsetningsverdi (sikkerhetsventilen) skal fortsatt gjelde. 2 Valg av verdsettingsmetode Klassifisering av eiendom (valg av verdsettingsmetode) skal i utgangspunktet skje under ett for hver matrikkelenhet, dvs. for hver eiendom med eget gårds-, bruks- og seksjonsnummer. Hvis eiendommen benyttes til ulike formål, for eksempel dels leies ut og dels benyttes selv, skal eiendommen verdsettes etter sjablonmetoden når mindre enn 50 % av eiendommens verdi (eventuelt areal) er utleid. Dersom bruken endres i løpet av året, er det reell status for utleie pr som er avgjørende for om man skal benytte Side 4 > 03:2010

5 Rådgiver skatt Trine Husaas, Revisorforeningen Stortinget har med virkning fra og med inntektsåret 2010, vedtatt en ny verdsettingsmetode for ikke-utleid næringseiendom. Hovedtrekkene for verdsettingsmetoden ble gitt i forbindelse med statsbudsjettet høsten 2009, og innebærer at ikke-utleid næringseiendom skal verdsettes på grunnlag av en beregnet kvadratmeterleie. 1 reglene for utleid næringseien dom, eller sjablonmetoden. Dersom man ved nyttår har avsluttet et utleie forhold for eksempel for å ta lokalet i bruk selv, er det reglene om ikkeutleid næringseiendom som skal benyttes. Det foreslås imidlertid ingen endringer i reglene om verdsetting av utleid næringseiendom som står tom hele inntektsåret pga. dårlig utleiemarked. Slik eiendom skal verdsettes i henhold til reglene om utleid næringseiendom. Endring av eiendomstype, nyoppføring, riving mv. Dersom en eiendom endrer eiendoms type i løpet av et inntektsår, for eksem pel ved at lagerlokaler omgjøres til kontorlokaler, er det eiendomstypen ved slutten av året som er avgjørende for verdsettingen, forutsatt at endringen er av varig karakter. Innvendig ved likehold og påbygning skal normalt ikke påvirke eiendommens klassifi sering. Bygninger under oppførelse skal settes til en forholdsmessig andel av anslått formuesverdi av ferdigstilt eiendom. Det tas utgangspunkt i beregnet areal av den ferdigstilte eiendommen multiplisert med en kvadratmetersats for denne eiendomstypen. Det inntektsåret næringseiendommen er ferdigstilt, skal verdsettingen gjennomføres etter sjablonmetoden eller etter metoden for verdsetting av utleid næringseiendom. Dersom bygningsmassen rives, kan eiendommen etter en konkret vurdering klassifiseres som tomt etter sjablonmetoden. Overgang til bolig og fritidseiendom Næringseiendom som går over til boligeiendom ved bruksendring eller realisasjon, skal i overgangsåret verdsettes etter det nye systemet for formuesverdsetting av bolig. Ved overgang fra næringseiendom til fritidseiendom skal ligningsverdien i overgangsåret bygge på formuesgrunnlaget for eiendommen fastsatt ved ligningen for foregående inntektsår. Dersom utleid bolig- og fritidseiendom ikke lenger leies ut i næringsvirksomhet, vil eiendommen i overgangsåret være omfattet av sikkerhetsventilen for bolig og fritidseiendom. Sikkerhetsventil for primærbolig og fritidseiendom er 30 prosent av dokumentert omsetningsverdi, mens sikkerhetsventil for sekundærbolig er 60 prosent av dokumentert omsetningsverdi. Utland Ikke-utleid næringseiendom i utlandet unntas fra sjablonmetoden, fordi det ikke foreligger tilstrekkelig statistisk grunnlag. Slike eiendommer skal fortsatt verdsettes iht. takseringsreglene. Ved første gangs taksering skal ligningsverdien verken overstige 60 % av kostpris, eller markedsverdi. Påfølgende inntektsår kan den fastsatte formuesverdien endres ved generelle prosentvise justeringer. Omsetning vil normalt ikke påvirke eiendommens fastsatte formuesverdi. Boligselskaper Departementet varsler om at det på sikt vil bli innført beregning av individuell ligningsverdi også for andelshavere i boligselskaper. Rapportering Forslaget innebærer at skattyterne skal beregne og rapportere formues verdien av ikke-utleid næringseiendom, hvert år. Posten ikke-utleid næringseiendom, vil i følge forslaget ikke lenger være forhåndsutfylt i selvangivelsen for næringsdrivende. Det er forutsatt at Skattedirektoratet skal utarbeide en nettbasert kalkulator hvor den enkelte skattyter kan gå inn og beregne ligningsverdien selv. Det vurderes også om det kan være mulig å beregne formuesverdien direkte i forbindelse med innrapportering via Altinn. De nye reglene skal tre i kraft fra inntektsåret Grunnlaget vil imidlertid etter forslaget ikke inngå i beregningen ved forskuddsutskrivningen før Det forutsettes at skattyterne selv sørger for å be om endring av forskuddsutskrivningene for inntektsårene 2010 og 2011, for å unngå restskatt. 1 Prop. 1 L ( ), kap Skatteloven 4-10 (1) 3. punktum. 03:2010 > Side 5

6 Skattefrihet selv Rådgiver skatt Børge Busvold, Revisorforeningen I en dom fra Asker og Bærum tingrett 26. april 2010 fikk skattyterne medhold i at de kunne påberope seg overgangsregel E selv om E-selskapet feilaktig hadde oppgitt virkelig verdi på aksjene som ble overført som skattemessig innbetalt kapital på vederlagsaksjene i sine ligningspapirer. En rekke transaksjoner, bl.a. fusjoner, fisjoner og omdanninger av enkeltpersonforetak eller ansvarlig selskap til aksjeselskap kan gjennomføres skattefritt forutsatt at transaksjonen skjer til skattemessig kontinuitet. Skattemessig kontinuitet innebærer at inngangsverdier, ervervstidspunkt og andre såkalte skatteposisjoner i det overdragende selskapet eller foretaket videreføres i det overtakende selskapet (selskapet som har overtatt eiendelen eller virksomheten). Eierens eller aksjonærens inngangsverdi på aksjene eller eiendelene som er overført, må overføres som inngangsverdi på vederlagsaksjene han mottar. Det samme gjelder skatteposisjonen skattemessig innbetalt kapital. Det er en forutsetning at skattyter fyller ut selvangivelsen slik at den skattemessige kontinuiteten blir ivaretatt. Skrives inngangsverdiene opp til virkelig verdi i selvangivelsen, kan dette føre til at selve transaksjonen blir regnet som skattepliktig. Samtidig må det være adgang til å rette rene feil i selvangivelsen. Også overføring av aksjer til et holdingselskap etter overgangsregel E i bygget på prinsippet om skattemessig kontinuitet. På visse vilkår kunne personlig eide aksjer overføres til et aksjeselskap uten beskatning forutsatt at inngangsverdi og andre skatteposisjoner, for eksempel skatteposisjonen innbetalt kapital, som aksjonæren hadde på de overførte aksjene, ble videreført som inngangsverdi og skattemessig innbetalt kapital på aksjene han mottok i E-selskapet. Overgangsregelen kunne benyttes frem til utgangen av 2005 og formålet var at aksjonæren skulle få anledning til å eie aksjer i en holdingstruktur. Holdingselskapet (E-selskapet) kunne dermed motta aksjeutbytte og aksjegevinster skattefritt etter fritaksmetoden. Beskatning skulle først skje når disse midlene ble delt ut fra E-selskapet til den personlige aksjonæren. Overgangsregel E var tidsbegrenset. Det var mye usikkerhet knyttet til hvordan man praktisk skulle gå frem når man skulle overføre aksjene til et E-selskap, og det skjedde nok mange feil både ved selve overføringen og ved utfylling av ligningspapirene og aksjonærregisteroppgaven. Saken som ble avgjort i dommen fra Asker og Bærum tingrett, gjaldt et E- selskap som ble stiftet av tre familier og et nederlandsk aksjeselskap i fellesskap. Det var nødvendig å gå sammen om å stifte E-selskapet da det var et krav etter overgangsregel E at selskapet skulle eie minst 10 % av aksjekapitalen i selskapene som skulle overføres. Kort tid etter at aksjene var overført, ble E-selskapet fisjonert i fire selskaper slik at hver av familiene og det nederlandske selskapet ble eier av hvert sitt holdingselskap etter fisjonen. Dette var det adgang til etter overgangsregel E. I beholdningsoppgaven som aksjonærene fikk tilsendt fra skatteetaten høsten 2006 var inngangsverdien på aksjene i E-selskapene angitt som ukjent og skattyterne oppga deretter den opprinnelige inngangsverdien på de underliggende aksjene som inngangsverdi og returnerte skjemaet til skattemyndighetene. Inngangsverdien var dermed korrekt innrapportert. I E-selskapet ble imidlertid de overførte aksjenes virkelige verdi oppgitt som skattemessig innbetalt kapital på aksjene i skjemaet for avstemming av Side 6 > 03:2010

7 om selvangivelsen var feil utfylt ÅPENBART URIMELIG: Retten fant at det var åpenbart urimelig av skattemyndighetene ikke å akseptere en endring av egenkapitalskjemaet og i stedet realisasjonsbeskatte skattyterne. egenkapital (RF-1052 post 207). I E-selskapet fremsto det derfor som om transaksjonen ikke var gjennomført med skattemessig kontinuitet. Skattemessig innbetalt kapital er en viktig skatteposisjon på aksjer. Den skattemessig innbetalte kapitalen representerer det beløpet aksjonærene (nåværende og tidligere aksjonærer) har innbetalt til selskapet ved stiftelse eller kapitalforhøyelse og kan utdeles (tilbakebetales) til aksjonærene uten beskatning. Til gjengjeld vil en tilbakebetaling av innbetalt kapital medføre at inngangs verdien reduseres tilsvarende, og øke en eventuell senere gevinst ved realisasjon av aksjene. Skatt Øst la til grunn at vilkårene for overgangsregel E dermed var brutt og traff vedtak om endring av ligningen der aksjonærene ble beskattet som om aksjene var realisert til virkelig verdi. Totalt ble inntekten økt med 215 millioner kroner for aksjonærene. Skattyterne argumenterte for at feilen var av en slik art at den ikke rokket ved adgangen til å benytte seg av overgangsregel E. Feilen måtte kunne rettes ved at det ble levert korrekt skjema for avstemming av egenkapitalen. Alle andre skjemaer var korrekt utfylt, bl.a. aksjonærregisteroppgaven. Rettens bemerkninger Retten la til grunn at det var bevist at skattyterne hadde til hensikt å overføre aksjene etter overgangsregel E. Aksjonærene hadde oppgitt riktig inngangsverdi i aksjonærregisteroppgaven som ble returnert til skattemyndighetene. Det var en åpenbar feil når E-selskapet hadde oppgitt virkelig verdi på de overførte aksjene som skattemessig innbetalt kapital på sine aksjer. Skattemyndighetene viste til at feilen medfører at aksjonærene kunne få tilbakebetalt den innbetalte kapitalen uten beskatning. Feilen var ikke lett å oppdage, og kontrollen blir særlig vanskelig når det har gått noe tid, ikke minst dersom aksjene blir overført til ny eier. Retten mente imidlertid at skattemyndighetenes argumentasjon forutsetter at skattyterne bevisst ville benytte seg av feilen eller ikke hadde oversikt over verdiene. Det var det ikke grunnlag for, mente retten. Retten viste til at det foreligger praksis for at skattemyndighetene i andre tilfeller der det forutsettes at en transaksjon er gjennomført med skattemessig kontinuitet har akseptert at ligningsdokumenter rettes uten at selve transaksjonen har blitt ansett som skattepliktig. I en sak fra Oslo ligningskontor referert i Utv side 606 (på side 611) som gjaldt fisjon, hadde selskapet oppgitt virkelig verdi på eiendelene som skattemessig inngangsverdi på saldoskjema, egenkapitalskjemaet og skjemaet for midlertidige forskjeller. Selskapet hadde imidlertid ikke krevd skattemessige avskrivninger. I dette tilfellet ga skattemyndighetene selskapet adgang til å rette ligningsdokumentene uten at det gikk på bekostning av skattefriheten ved fisjonen. Det fremstår som åpenbart urimelig av skattemyndighetene ikke å akseptere en endring av egenkapitalskjemaet og i stedet realisasjonsbeskatte skattyterne, bemerket retten avslutningsvis. Skattemyndighetene har ikke anket dommen. 03:2010 > Side 7

8 Nye regler for formuesverdsetting av bolig Advokat Tom Larsen, Revisorforeningen Alle boligeiere må innrapportere opplysninger om sin(e) bolig(er) for å få fastsatt riktig formuesverdi for inntektsåret Verdien har ingen betydning for inntekts skatten, bare for eventuell formuesskatt. Fra og med 2010 er det innført et nytt system for å fastsette ligningsverdien av boligeiendommer. De nye ligningsverdiene legges til grunn ved beregning av formuesskatt, og har ingen betydning for inntektsskatt. Følgende eiendommer er unntatt fra de nye verdsettingsreglene: fritidseiendom, våningshus og bolig i utlandet. Det innføres nye regler fordi gamle ligningsverdier ikke ivaretok behovet for et enhetlig takstgrunnlag. Det var for store variasjoner mellom en eiendoms omsetningsverdi og ligningsverdi, både mellom landsdeler og innenfor den enkelte kommune. Lovgiverne mener at det nye verdsettingssystemet gir vesentlig bedre sammenheng mellom ligningsverdier og omsetningsverdier enn hva det gamle gjorde. Satser oppdateres årlig Ligningsverdien skal nå beregnes ut fra boligens areal multiplisert med en kvadratmetersats som er differensiert ut fra boligtype, areal, byggeår og geografisk beliggenhet. Nye boligformuesberegninger fra Statistisk sentralbyrå (SSB) skal være grunnlaget for kvadratmetersatsene. Satsene vil bli oppdatert årlig i takt med prisutviklingen på bolig, og skal etter lovgivers oppfatning derfor være mer robust for endringer i boligprisene. For skattyters primærbolig settes kvadratmetersatsen til 25 prosent av beregnet kvadratmeterpris. For andre boliger (typisk utleiebolig utenfor næring og pendlerbolig) settes kvadratmetersatsen til 40 prosent av beregnet kvadratmeterpris. Innføring av det nye verdsettingssystemet må ses i sammenheng med økningen av bunnfradraget i formuesskatten fra kroner til kroner ( kroner for ektefeller), og at primærbolig fjernes fra formuestillegget i skattebegrensningsregelen. Omsetning påvirker ikke verdien Etter hovedregelen i skatteloven 4-1 skal skattepliktige formuesobjekter verdsettes til omsetningsverdien pr. 1. januar i ligningsåret. Skatteloven 4-10 åpner fortsatt for at verdien av fast eiendom kan settes lavere enn omsetningsverdien. Ligningsverdien ble tidligere fastsatt i forbindelse med nybygg, og ble ikke endret i forbindelse med omsetning, men ved generelle prosentvise justeringer. Etter det nye verdsettingssystemet vil heller ikke omsetning av eiendommer påvirke verdsettingen, men uansett vil den hvert år bli beregnet på nytt basert på kvadratmetersatsene utarbeidet av SSB. For at myndighetene skal kunne fastsette korrekt verdi på din bolig, må du som eier oppgi følgende: Boligareal, boligtype og byggeår. Alle boligeiere vil få brev fra skatteetaten med et skjema for hver bolig man eier hvor de skal innrapportere ovennevnte opplysninger. Boligareal Med boligareal i denne sammenheng menes boligens primære areal (P-ROM). Man skal gi opplysninger om alt som kan defineres som oppholdsrom i boligen. Har man ikke opplysninger om P-ROM, kan boareal (BOA) oppgis. Mange vil kjenne disse størrelsene fra salgsoppgave eller takst for boligen. Det er kun hvis man ikke allerede kjenner P-ROM eller BOA for boligen at den aktuelle boligen må måles. Orienteringen fra skatteetaten vil gi nærmere forklaring på hva man skal ta med ved innrapporteringen. Når det gjelder boligtype, må man innrapportere om man bor i enebolig, småhus eller leilighet. Dette for å kunne finne den mest mulig korrekte kvadratmeterprisen for den aktuelle boligen basert på SSBs årlige beregninger for samme type bolig i det samme området. Med byggeår menes det året boligen ble ferdigstilt. Senere rehabilitering, oppussing eller påbygning vil ikke endre byggeåret. For senere år må man Side 8 > 03:2010

9 Innbetalt kapital i E-selskaper Rådgiver skatt Børge Busvold, Revisorforeningen For aksjer som er overført til et holdingselskap etter overgangsregel E, er skatteposisjonen innbetalt kapital i behold både på aksjene i det underliggende selskapet og på aksjene i E-selskapet, slår Skattedirektoratet fast i en uttalelse. sørge for å innrapportere eventuelle påbygninger slik at ligningsverdien får med seg en utvidelse av P-ROM. Kan rapportere fra 31. august Skatteetaten vil som nevnt ovenfor tilskrive alle boligeiere og man kan fra og med 31. august innrapportere sine boligopplysninger, enten elektronisk på skatteetaten.no, via SMS eller ved å returnere det skjemaet man mottar. Siste frist for å sende inn opplysningene er 15. oktober, hvis myndighetene skal kunne ta hensyn til den nye ligningsverdien ved beregning av skatte trekk for Hvis man ikke har gitt opplysningene innen fristen for levering av selvangivelsen, vil skattemyndighetene fastsette verdien ved skjønn. Ligningsmyndighetene har beholdt sikkerhetsventilen for både primærog sekundærboliger. Sikkerhetsventilen innebærer at skattyter kan kreve å få nedsatt ligningsverdien dersom det dokumenteres at den er høyere enn 30 prosent av eiendommens omsetningsverdi. For andre boliger (sekundærboliger) settes sikkerhetsventilen til 60 prosent av eiendommens omsetningsverdi. En aksjes skattemessig innbetalte kapital er en viktig skatteposisjon. Dette beløpet kan utbetales (tilbake betales) til aksjonæren uten beskatning. Det følger av overgangsregel E at skattemessig inngangsverdi på vederlagsaksjene skal settes lik inngangsverdien på de overførte aksjene og at skattyters øvrige skatteposisjoner knyttet til de overførte aksjene, videreføres på vederlagsaksjene. Dette gjelder bl.a. skatteposisjonen inn betalt kapital. Mange har lurt på om det er i tråd med intensjonen om skattemessig kontinuitet i overgangsregel E at innbetalt kapital på aksjene i det underliggende selskapet skal være uforandret ved salg. Det har vært hevdet at i så fall vil den samme innbetalte kapitalen kunne brukes flere ganger. Dersom aksjene i det underliggende selskapet selges, vil både den nye eieren av aksjene i det underliggende selskapet og eieren av E-selskapet kunne ta ut det samme beløpet som skattefri tilbakebetaling av innbetalt kapital. Skattedirektoratet avviser disse argumentene ganske kategorisk og skriver i en uttalelse den 28. mai 2010 at dersom skatteposisjonen innbetalt kapital skulle falle bort i det underliggende selskap, måtte dette ha kommet klart frem i lovtekst eller i forarbeider. Også hensynet til likebehandling taler for det samme, mener direktoratet. Dersom en person (Per) stifter et selskap med en innbetalt kapital på for eksempel kr som benyttes til å stifte et nytt underliggende selskap, vil innbetalt kapital på aksjene i det underliggende selskapet være kr I et slikt tilfelle ser vi at skatteposisjonen innbetalt kapital på aksjene vil være lik både på aksjene i holdingselskapet og aksjene i det underliggende selskapet. Ved salg av aksjene i det underliggende selskapet til ny aksjonær (Kari) kan Kari få tilbakebetalt innbetalt kapital på kr , samtidig som skatteposisjonen er i behold i det opprinnelige selskapet for Per. Direktoratet kan ikke se at dette innebærer at skatteposisjonen innbetalt kapital kan brukes flere ganger, selv om det er de samme kontantene. 03:2010 > Side 9

10 De nye opptjenings - reglene i folketrygden Redaktør Alf Asklund, Revisorforeningen Artikkelen tar først og fremst for seg de nye opptjeningsreglene i folketrygden. Er du født i 1963 eller senere, tjener du opp alderspensjon utelukkende etter nye regler, men personer født før den tid påvirkes også i større eller mindre grad av de nye reglene. Er du født i perioden , omfattes du både av gamle og nye regler for opptjening av alderspensjon. Er du født i 1954, får du beregnet 9/10 av pensjonen etter gamle regler og 1/10 etter nye. Er du født i 1962, får du beregnet 1/10 av pensjonen etter gamle regler og 9/10 etter nye regler for opptjening av alderspensjon. Selve opptjeningen Etter nye regler kan du tjene opp pensjon helt til du er 75 år og opptjeningen skjer hvert år ved at 18,1 prosent av din arbeidsinntekt opp til 7,1 G settes av til din pensjonsbeholdning. Basert på grunnbeløpet i folketrygden pr. 1. mai 2010 ( kroner) utgjør det maksimalt kroner (18,1 prosent av kroner) pr. år. Pensjonsbeholdningen reguleres i takt med lønnsveksten så lenge den er under opptjening. I tillegg til ordinær arbeidsinntekt får du også opptjening til pensjonsbeholdningen av førstegangstjeneste (militær eller sivil), omsorgsarbeid samt dagpenger ved arbeidsledighet og uførepensjon. Pensjonsopptjeningen for 12 måneders førstegangstjeneste beregnes av et beløp tilsvarende 2,5 ganger grunnbeløpet. Opptjeningen gis forholdsmessig pr. måned. Denne opptjeningen kommer i tillegg til ev. annen opptjening. Garantipensjon erstatter minstepensjon I den nye opptjeningsmodellen erstattes dagens minstepensjon med en garantipensjon. Har du vært medlem i folketrygden i til sammen minst tre år i alderen mellom 16 og 66 år, har du rett til garantipensjon. Full garantipensjon oppnås ved medlemskap i folketrygden i 40 år. Har du vært medlem i mindre enn 40 år, får du tilsvarende mindre pensjon. Garantipensjonen vil være på samme nivå som dagens minstepensjon og differensieres etter sivilstand som i dagens folketrygd. Ordinær sats for garantipensjon skal tilsvare dagens minstepensjon til pensjonistektepar, mens høy sats skal tilsvare dagens minstepensjon til enslige. Ordinær sats gis til den som lever sammen med en ektefelle som får foreløpig uførepensjon, uførepensjon eller alderspensjon, eller som har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn to ganger grunnbeløpet. I ny alderspensjon vil alle som har pensjonsopptjening få noe igjen utover det garanterte minstenivået. Dette i motsetning til dagens regler der ganske mange blir minstepensjonister selv om de har jobbet i mange år. Det skyldes at garantipensjonen kun avkortes med 80 prosent av inntektspensjonen. Har du opptjent pensjonsrettigheter som i seg selv vil gi mindre pensjon enn garantipensjon, vil du få en pensjon bestående av en andel opparbeidet pensjon og en andel garantipensjon. Denne beregnes ved at du legger sammen de opparbeidede rettighetene og legger til garantipensjon avkortet med 80 prosent av inntektspensjonen. Personer som ikke har opptjent pensjonsrettigheter, vil utelukkende få garantipensjon. Justering av pensjonsbeholdningen Summen av de årlige avsetningene (justert for lønnsveksten) av din pensjonsbeholdning er utgangspunktet for beregning av dine pensjonsutbetalinger. Du kan til enhver tid se hvor mye pensjonsbeholdningen utgjør ved å gå inn på: Ved pensjonering omgjøres pensjonsbeholdning (pensjonsformuen) til årlige livsvarige ytelser. Pensjonsbeholdningen deles da på forventet antall gjenstående leveår (delingstall). Delingstallet er likt for alle i samme aldersgruppe og likt for kvinner og menn. Dette vil være en fordel for kvinner som i gjennomsnitt lever lenger enn menn og dermed samlet sett får utbetalt mer som pensjonister. Side 10 > 03:2010

11 Alderspensjon reguleres 1. mai hvert år. Mens alderspensjon under opptjening reguleres i takt med lønnsveksten, reguleres alderspensjon under utbetaling med lønnsveksten fratrukket en faktor på 0,75 prosent. Er lønnsveksten i 2015 er 5,2 prosent, reguleres alderspensjonen med 5,16 prosent (5,2 prosent minus 0,75 prosent). Uttak av pensjon De nye reglene for uttak av pensjon som innføres 1. januar 2011, innebærer at du kan ta ut alderspensjon fra folketrygden om du er 62 år eller eldre og har høy nok pensjonsopptjening. Pensjonsopptjeningen er høy nok når opptjent pensjonsbeholdning fra folketrygden er såpass høy at også pensjonsnivået ved fylte 67 år minst tilsvarer garantipensjonen beregnet for full trygdetid. Har du ikke tjent opp nok alderspensjon til å gå av med 100 prosent pensjon ved fylte 62 år, kan du likevel ha tjent nok til å pensjonere deg delvis (20,40, 50, 60 eller 80 prosent). Avtalefestet pensjon skal i denne sammenhengen medregnes i den grad den er livsvarig og gjenstand for regulering. Banklovkommisjonen har også foreslått at det skal innføres en rett til uttak av alderspensjon fra 62 år i eksisterende foretakspensjonsordninger og det foreslås regler for omregning av pensjonsytelsene avhengig av fra hvilke tidspunkt som den enkelte velger å ta ut alderspensjon. I dette ligger også uttak av fripoliser/pensjonskapitalbevis fra fylte 62 år. Det blir imidlertid ikke mulig med gradert uttak av fripoliser. Har du ikke opptjent nok til å fylle kravene om garantipensjon, må du fortsette å jobbe helt til du har oppnådd dette. 1. Du kan fortsette å jobbe som før uten å ta ut pensjon 2. Du kan kombinere jobb med helt eller delvis uttak (20,40, 50, 60 eller 80 prosent) av pensjon 3. Du kan pensjonere deg 100 prosent og ikke jobbe Velger du å jobbe uten uttak av pensjon, vil din pensjonsbeholdning fortsette å vokse som følge av nye avsetninger og fordi hele pensjonsbeholdningen justeres i takt med lønnsveksten. Jo lenger du venter med uttak, jo høyere vil de årlige utbetalingene bli. Dette både på grunn av høyere pensjonsbeholdning, men også fordi utbetalingene forventes å skje over færre antall år siden forventet levealder fra pensjoneringstidspunktet går ned. Utbetaling av et større beløp fordelt over et mindre antall år gir med andre ord større årlige utbetalinger. Kombinerer du jobb med helt eller delvis uttak av pensjon, forbruker du noe av pensjonsbeholdningen (den delen som går til din pensjon), men fyller dette helt eller delvis opp dersom du fortsatt har arbeidsinntekt. Du kan jobbe 100 prosent fra fylte 62 år og samtidig ta ut 100 prosent pensjon. Ulempen er at du bruker av sparekapitalen (dvs. pensjonsbeholdningen) og at mer penger kan forsvinne i skatt dersom du betaler toppskatt enn om du hadde ventet til etter at den yrkesaktive karrieren var over. Fordelen er at du faktisk får pensjonsutbetalingene. At staten viderefører utbetalingene selv om du lever lenger enn antatt, er den positive delen av folketrygden, men ulempen er at staten inndrar resten av potten dersom du skulle falle fra tidligere enn antatt. De som av forskjellige årsaker har en lavere forventet levealder enn gjennomsnittet, bør derfor vurdere å ta ut hele pensjonen så tidlig som mulig selv om det kan gi høyere beskatning. Tjener du mindre enn innslagspunktet for toppskatt, betaler du ikke mer i skatt ved å ta ut gradert pensjon så lenge samlet inntekt blir mindre enn innslagspunktet for toppskatt. Pensjon og full opptjening Tjener du bra, er det også mulig å ta ut gradert pensjon og likevel ha full opptjening av pensjon i folketrygden. Dette fordi kun inntekt opp til 7,1 G teller ved avsetning til pensjonsbeholdningen. Tjener du minst 8,875 G ( kroner basert på G pr. 1. mai 2010), vil du for eksempel Tre valgmuligheter Har du høy nok pensjonsbeholdning ved fylte 62 år, har du tre valgmuligheter (har du rett til offentlig tjenestepensjon gjelder andre regler): Nyttige internett sider om pensjon :2010 > Side 11

12 kunne gå ned til 80 prosent stilling og likevel ha full opptjening i folketrygden. Tjener du 11,83 G ( ), vil du kunne gå ned til 60 prosent stilling og fortsatt få full opptjening. For de fleste er det både et økonomisk spørsmål og et spørsmål om hva de ønsker å fylle dagen med når valget skal tas om de fortsatt vil jobbe eller bli pensjonist på heltid. Har du ikke andre pensjonsordninger (eller AFP) eller oppsparte midler i tillegg til folke trygden, skal du i hvert fall leve ganske så sparsommelig dersom du pensjoner deg fra fylte 62 år. TRE VALG: Har du høy nok pensjonsbeholdning ved fylte 62 år, kan du velge å jobbe uten å ta ut pensjon, kombinere jobb med delvis uttak av pensjon eller pensjonere deg 100 prosent uten å jobbe. De forskjellige AFP-ordningene Garantipensjon skal også etter nærmere vilkår kunne tas ut fra fylte 62 år og vil på samme vis som annen pensjon fra folketrygden utgjøre et høyere beløp jo senere den tas ut. Ikke for sent å søke Rett over sommeren starter Banklovkommisjonen arbeidet med å lage forslag til nye produktløsninger som er bedre tilpasset de nye pensjonsordningene i folketrygden. Produkter som har karakter av å være både ytelsesbaserte og innskuddsbaserte, såkalte hybridprodukter, vil da bli utredet. For dem som ønsker å få pensjonere seg fra 1. januar 2011 var siste frist for å få behandlet søknaden (du får ikke pensjonen automatisk) og være garantert utbetaling i januar, 1. august Leverer du søknad senere, kan du likevel få innvilget pensjon fra 1. januar, men det kan hende at første utbetalingsdato blir senere. Mens ordningen med avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig sektor vil bli videreført som i dag, er det vedtatt ny lov om AFP i privat sektor. Den nye AFP-ordningen i privat sektor innebærer at det gis et livsvarig tillegg til fleksibel alderspensjon fra 62 år. De finnes i alt fem forskjellige AFP-ordninger tre i privat sektor (LO/NHO-ordningen, Finansnæringen og Spekter) samt AFP-ordningene i staten og kommunene. På internettsidene hos Fellesordningen for AFP (nyafp.no) og hos NAV (nav.no) finnes detaljert informasjon om de forskjellige ordningene. Endringene i privat sektor gjelder for alle med rett til AFP født i 1944 eller senere og som tar ut AFP fra 1. januar 2011 eller senere. Det er verdt å merke seg at de som er født mellom 1944 og november 1948 kan velge mellom å ta ut dagens AFP i 2010 eller tidligere, eller å ta ut ny AFP i 2011 eller senere. For dem som er født i desember 1948 eller senere gjelder bare den nye AFP-ordningen. Personer født i 1943 eller tidligere, berøres ikke av endringene. Søk før 1. desember De som velger den nye AFP-ordningen, vil kunne kombinere pensjon med arbeidsinntekt uten at pensjonen avkortes. De som velger å følge dagens ordning, vil motta AFP frem til fylte 67 år, men i denne perioden vil dagens regler for avkorting av pensjonen ved arbeidsinntekt videreføres. Dette innebærer at pensjonen reduseres forholdsmessig ved en arbeidsinntekt ut over et årlig beløp på kroner. Dette vil også gjelde dem som tar ut AFP i offentlig sektor. Søker du om uttak av AFP senest 1. desember 2010, får du gammel AFP. Venter du til 1. januar, får du ny AFP. Når du skal ta dette valget, er det veldig viktig at du undersøker om du kvalifiserer til begge ordningene. Dersom du bare har rett til AFP etter reglene i den gamle ordningen, må du ta ut AFP innen 1. desember 2010, ellers mister du muligheten til å ta ut AFP (det er imidlertid mulig å søke med tilbakevirkende kraft før årsskiftet for å komme med på den gamle ordningen). Det er ingen angrefrist, så det er viktig at du undersøker dette nøye. Hva som lønner seg for deg, er avhengig av yrkeshistorikken din, tidligere pensjonsopptjening, og om du planlegger å jobbe videre etter at du tar ut AFP. Ring NAV ny pensjon på og be om en «serviceberegning.» Da har du best grunnlag for å vurdere hva du bør gjøre i forhold til din økonomi. Side 12 > 03:2010

13 Fleksibelt uttak av pensjon fra fylte 62 år: Arbeidstakers krav på redusert arbeidstid Av advokat Espen Rebbestad, Advokatfirmaet Haavind AS Ny fleksibel alderspensjon innebærer at den enkelte kan ta ut pensjon helt eller delvis fra fylte 62 år. Ved delvis pensjon kan arbeidstaker kreve redusert arbeidstid når reduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. I ny fleksibel alderspensjon er det forutsatt at den enkelte skal kunne ta ut pensjon og arbeide fritt ved siden av pensjonen uten at den avkortes. Det er selvfølgelig ikke et krav at man skal arbeide ved siden av pensjonen, verken hos eksisterende arbeidsgiver eller andre. Spørsmålet blir imidlertid hvorvidt arbeidstakeren kan kreve redusert stilling dersom han ønsker det i kombinasjon med pensjon. Svaret på spørsmålet er som utgangspunkt ja. Fra og med 1. juli 2008 fikk alle arbeidstakere som har fylt 62 år rett til redusert arbeidstid. Det kreves i den anledning ingen særskilt begrunnelse, i motsetning til tidligere hvor det kun var arbeidstakere som hadde helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner som hadde en tilsvarende rettighet. Det er ikke fastsatt grenser for hvor mye eller hvordan reduksjonen kan gjøres. Reduksjonen kan for eksempel tas ut i form av kortere daglig arbeidstid, færre arbeidsdager per uke eller samles opp til lengre arbeidsfrie perioder. Fra utgangspunktet om rett til redusert arbeidstid gjøres det imidlertid unntak der reduksjonen ikke kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Hvis det er tilfelle, kan altså arbeidsgiver avslå et krav om redusert arbeidstid. Vesentlig ulempe Hva som er en vesentlig ulempe, må vurderes konkret i det enkelte tilfelle. I en slik vurdering vil blant annet følgende forhold være av betydning: Er det praktisk mulig å skaffe tilstrekkelig kvalifisert erstatning tilsvarende den reduserte arbeidstiden? Er det økonomisk forsvarlig å drive virksomheten med redusert arbeidstid? Er det faglig forsvarlig å drive virksomheten med redusert arbeidstid? Hvordan ønsker arbeidstakeren å ta ut den reduserte arbeidstiden? Er det mange arbeidstakere som har fått redusert arbeidstid? Summen av dette kan gjøre at det vil medføre en vesentlig ulempe. Hvor stor er virksomheten? Ulempen vil kunne være større for en liten virksomhet enn for en stor som kanskje har større mulighet for fleksibilitet. Avgjørelsen av om det foreligger vesentlig ulempe eller ikke, må tas etter en samlet vurdering av alle relevante forhold i saken. Uenighet om hvorvidt det foreligger vesentlig ulempe Uenighet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver om hvorvidt det foreligger rett til redusert arbeidstid eller om det foreligger en vesentlig ulempe, avgjøres av Tvisteløsningsnemnda. Fristen for å bringe saken inn for nemnda er fire uker etter at arbeidsgiver avslo kravet fra arbeidstaker. Redusert arbeidstid eller stilling Det er viktig å være klar over at det her er snakk om redusert arbeidstid, ikke redusert stilling. Dette innebærer at når avtalt periode med redusert arbeidstid er over, har arbeidstakeren rett til å gå tilbake til tidligere arbeidstid. Dersom arbeidstaker ønsker å øke sin arbeidstid igjen før den avtalte perioden er over, behøver ikke arbeidsgiver etterkomme dette hvis en annen er ansatt for å dekke opp den redusert arbeidstiden. Normalt vil situasjonen imidlertid være at reduksjonen enten består frem til full pensjon eller at arbeidstiden reduseres ytterligere jo eldre arbeidstaker blir. Fortrinnsrett Som nevnt har ikke arbeidstaker krav på å øke sin arbeidstid igjen før den avtalte perioden er over. Dersom det blir ledig stilling i virksomheten, og stillingen i det vesentlige er tillagt de samme oppgavene, har imidlertid arbeidstaker en fortrinnsrett til stillingen. 03:2010 > Side 13

14 Aktuelle satser > A jour pr. > AVGIFTSSATSER Arbeidsgiveravgift Ordinære næringer Landbruk og fiske Sone 1 14,1 % 14,1 % Sone 1a 10,6 % / 14,1 % * 10,6 % Sone 2 10,6 % 10,6 % Sone 3 6,4 % 6,4 % Sone 4 5,1 % 5,1 % Sone 4a 7,9 % 5,1 % Sone 5 0 % 0 % * Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgiften som ville følge av en sats på 14,1 % og den arbeidsgiveravgiften som ville følge av en sats på 10,6 % overstiger for foretaket (kr for foretak som driver veitransport), er satsen 10,6 %. Etter det er satsen 14,1 %. Sone for arbeidsgiveravgift fastsettes etter hvilken kommune selskapet driver virksomheten, dvs. hvor foretaket, ev. underenheter av foretaket er registrert. For ambulerende virksomhet og virksomhet som driver arbeidsutleie benyttes satser i den sonen hvor hoveddelen av arbeidet er utført. Det er særregler for foretak som driver med bygging og reparasjoner av skip og produksjon av stålprodukter. Merverdiavgift Ordinært 25 %, matvarer 14 %, persontransport, kino, romutleie 8 % Avgift på arv og gaver Av netto formuesoverføring ved arv eller gave svares avgift til staten etter følgende satser: Barn, fosterbarn, stebarn, foreldre Andre Av de første % 0 % Av de neste % 8 % Av overskytende beløp 10 % 15 % BETALINGSTERMINER VIKTIGE DATOER A = Terminoppgave og betaling av skattetrekk og arbeidsgiveravgift M = Terminoppgave og betaling av MVA F = Forskuddsskatt personlige skattytere (næringsdrivende) E = Forskuddsskatt upersonlige skattytere, f.eks. AS A M F E 1. termin termin termin termin termin termin Gebyrer til Brønnøysundregistrene mv. Forsinkelsesgebyrer ved innsending av årsregnskap Første 8 uker 1R kr 860 pr. uke Neste 10 uker 2R kr 1720 pr. uke Neste 8 uker 3R kr 2580 pr. uke Forsinkelsesgebyr beregnes når regnskapet leveres etter 31. juli. Ved elektronisk innsending via Altinn er fristen 31. august. RENTESATSER Forsinkelsesrente (morarente) fra ,75 % p.a. Fra til ,00 % p.a. I forbindelse med skatt og avgift: Etterskuddspliktige: Rente på resterende skatt 2,4 % (Rente unngås ved betaling innen ) Rentegodtgjørelse 1,8 % Personlige skattytere som omfattes av juniutlegget: Rente på restskatt 3,9 % Rentegodtgjørelse 3,6 % Rentegodtgjørelse på tilleggsforskudd 0,5 % Personlige skattytere som ikke omfattes av juniutlegget: Rente på restskatt 4,8 % Rentegodtgjørelse 4,5 % Rentegodtgjørelse på tilleggsforskudd 1,5 % Rentesatser ved forsinket betaling av skatt og avgift: Ved forsinket innbetaling av skatter og avgifter svares forsinkelses renter etter den ordinære satsen for forsinkelsesrenter. (Betaling etter forfall). Utgiftsgodtgjørelser Godtgjørelse til kost og overnatting Innland Dagsreiser uten overnatting: fra 1.3. Fra 5 til 9 timer: kr 170 kr 175 Fra 9 til 12 timer: kr 260 kr 270 Over 12 timer: kr 425 kr 445 Reiser med overnatting: Over 12 timer: kr 560 kr 580 For reiser som varer mer enn ett døgn, regnes 6 timer eller mer inn i det nye døgnet som et helt nytt døgn. Måltidstrekk i godtgjørelsen: Frokost: kr 56 (10 %), lunsj kr 224 (40 %), middag kr 280 (50 %). Fra 1. mars 58/232/290. Nattillegg Ulegitimert nattillegg ved overnatting: kr 400 Utland I utlandet gjelder det egne satser for hvert land, se odin.dep.no/fad/ norsk/dok/regelverk/reglement/ /dok-bn.html Skattedirektoratets forskuddssatser for trekkfri kostgodtgjørelse For arbeidstaker som bor på pensjonat eller hybel/brakke uten mulighet for å koke mat: kr 292 For arbeidstaker som bor på hybel/brakke der det er mulighet for å koke mat eller har overnattet privat: kr 189 Matpenger (fravær fra hjemmet minst 12 timer) kr 81 Bilgodtgjørelse Generelt Tromsø km kr 3,50 pr. km kr 3,55 pr. km 9001 km og mer kr 2,90 pr. km kr 2,95 pr. km Fra 1. mars km kr 3,65 pr. km kr 3,70 pr. km 9001 km og mer kr 3,00 pr. km kr 3,05 pr. km Bruk av El-bil kr 4,00 pr. km Tillegg pr. passasjer pr. km kr 0,75, fra 1. mars kr 0,90 Tillegg for tilhenger pr. km kr 0,60 Satsene gjelder for kjøring både innenlands og utenlands. Bilgodtgjørelse etter disse satser vil ikke gi skattepliktig overskudd. Naturalytelser Bilbeskatning 2009 og 2010 Fordelen ved privat bruk av firmabil skal med i grunnlaget for beregning av forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift. Fordelen fastsettes til 30 % av bilens listepris inntil kr (kr i 2009) og 20 % av overskytende listepris. Ved følgende forhold reduseres listeprisen til: Ordinær bil El-bil El-bil 50,00 % Eldre bil enn tre år pr. 1. jan. 75,00 % 37,50 % Yrkeskjøring over km 75,00 % 50,00 % Eldre bil og yrkeskjøring over km 56,25 % 37,50 % For el-biler skal det tas utgangspunkt i 50 % av bilens listepris som ny. Dette gjelder også dersom yrkeskjøringen overstiger km i inntektsåret. Ved kombinasjon av eldre bil enn tre år og el-bil skal det tas utgangspunkt i 37,5 % av bilens listepris som ny. Ved firmabilordning i deler av inntektsåret fastsettes fordelen forholdsmessig for antall hele og påbegynte måneder bilen har stått til disposisjon. Biler som faller utenfor standardreglene (i liten grad egnet for privat bruk) Arbeidsreise t.o.m km, pr. km 2,85 3,15 Over 4000 km, pr. km. 1,50 1,50 Side 14 > 03:2010

15 Rentefordel ved rimelig lån hos arbeidsgiver Rentefordelen settes til differansen mellom normrentesatsen og den faktisk betalte renten. Normrentesatsen følger den alminnelige rente utviklingen og kan endres av Finansdepartementet inntil seks ganger i året. Normrente satsen offentliggjøres på Skattedirektoratets hjemmeside, Mindre, kortsiktige lån beskattes ikke (lånebeløp på inntil 3/5 G = kr med til bakebetalingstid høyst ett år). Normrentesatser i Januar og februar 6,00 % 2,00 % Mars og april 5,25 % 2,25 % Mai og juni 3,25 % 2,50 % Juli og august 2,75 % 2,50 % September og oktober 2,25 % 2,75 % November og desember 2,00 % Fastsettes senere Skjermingsrente Skjermingsrente på lån til selskaper Optimal rente Januar februar 2,5 % 1,3 % 1,8 % Mars april 1,7 % 1,3 % 1,8 % Mai juni 1,4 % 1,6 % 2,2 % Juli august 1,4 % 1,6 % 2,2 % September oktober 1,0 % 1,6 % 2,2 % November desember 1,3 % Fastsettes senere Renter på lån fra personer til selskaper er skattepliktig som alminnelig inntekt. Renter som overstiger skjermingsrenten, skattlegges en gang tilsom alminnelig inntekt. Skjermingsrenten fastsettes på forskudd for to og to måneder av gangen og offentliggjøres på Skatteetatens hjemmeside Elektronisk kommunikasjon Skattepliktig fordel ved arbeidsgivers dekning av kostnader til telefon og Internett mv. settes til opptil kr 4000/6000 ved dekning av henholdsvis en og dekning av flere kommunikasjonstjenester. Dekning inntil kr 1000 er skattefri. Dekker arbeidstakeren selv kostnader, skal fordelen reduseres tilsvarende. FERIEPENGER (opptjeningsåret er fra ) Etter ferieloven: Personer under 60 år 10,2 % Personer over 60 år m/inntekt inntil 6 G 12,5 % For inntekt utover 6 G 10,2 % Med 5 uker ferie: Personer under 60 år 12,0 % Personer over 60 år m/inntekt inntil 6 G 14,3 % For inntekt utover 6 G 12,0 % GRUNNBELØP I FOLKETRYGDEN Grunnbeløpet (1 G) pr = kr Gjennomsnittlig grunnbeløp for 2010 er kr GAVER I OG UTENFOR ANSETTELSESFORHOLD Skattefrihet for mottaker Verdi Fradrag for giver Ansettelsestid 25, 40, 50 og 60 år kr 8000 ja Gullklokke m/innskrip. kr ja Bedriften har bestått i 25 år eller antall år delelig med 25 kr 3000 ja Bedriften har bestått i 50 år eller antall år delelig med 50 kr 4500 ja Arb.taker gifter seg, går av med pensjon, slutter etter min. 10 år, eller fyller 50, 60, 70, 75 eller 80 år kr 3000 ja Premie for forbedringsforslag kr 2500 ja Andre gaver i arbeidsforhold kr ) nei Erkjentlighetsgave utenfor arbeidsforhold kr 500 ja Ovennevnte gjelder kun for gaver i form av naturalia. SKATTESATSER 2009 OG Aksjeselskaper Inntektsskatt 28,0 % 28,0 % Personer Alminnelig inntekt (Nord-Troms og Finnmark 24,5 %) 28,0 % 28,0 % Trygdeavgift lønnstakere og næringsinntekt jordbruk, skogbruk og fiske 7,8 % 7,8 % Trygdeavgift næringsinntekt 11,0 % 11,0 % Trygdeavgift pensjons- og lønns- og næringsinntekt for personer under 17 år eller over 69 år 3,0 % 3,0 % Toppskatt Innslagspunkt trinn, sats 1,9 % 1) Innslagspunkt trinn 2, sats 12 % ) I Nord-Troms og Finnmark er satsen 7 % Personfradrag Klasse Klasse Formuesskatt Innslagspunkt, sats 1,1 % Minstefradrag i lønn Sats 36 % 36 % Minimum kr Maksimum kr kr Minstefradrag i pensjonsinntekt Sats 26 % 26 % Nedre grense kr kr Øvre grense kr kr Gaver til frivillige organisasjoner: kr kr AVSKRIVNINGER DRIFTSMIDLER Grp. Gjenstand A: Kontormaskiner 30 % 30 % B: Ervervet goodwill 20 % 20 % C: Vogntog, varebiler, lastebiler, busser, drosjebiler og kjøretøy for transport av funksjonshemmede 20 % 20 % D: Personbiler, traktorer, annet rullende maskineri og materiell, andre maskiner, redskap, instrumenter, inventar m.m. 20 % 1) 20 % E: Skip, fartøyer, rigger m.m. 14 % 14 % F: Fly og helikopter 12 % 12 % G: Anlegg for overføring og distribusjon av elkraft og elektronisk utrustning i kraftforetak 5 % 5 % H: Bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder m.m. 4 (8) % 2) 4 (8) % 2) I: Forretningsbygg 2 % 2 % J: Fast teknisk installasjon i bygninger, herunder varmeanlegg, kjøle- og fryseanlegg, elektrisk anlegg, sanitæranlegg, heisanlegg o.l. 10 % Grensen for aktiveringsplikt og utgiftsføring av restsaldo er kr Saldogruppene A D representerer samlesaldoer. Alle driftsmidler innenfor samme næring som tilhører gruppen, skal føres på samme saldo. Drifts midler i gruppene E I skal føres på egne saldoer. Ervervede immaterielle eiendeler (eksklusive goodwill) kan bare avskrives dersom verdifallet er åpenbart. Skattemessig gevinst ved salg av driftsmidler kan ikke reinvesteres, men skal inntektsføres etter spesielle regler. Tilsvarende gjelder for kostnads føring ved tap. 1) Driftsmidler i denne gruppe som er anskaffet eller påkostet i 2009 kan startavskrives med 10 % i 2009 i tillegg til ordinær avskrivning for gruppen. 2) Bygg med kort levetid kan avskrives med inntil 8 %. 03:2010 > Side 15

16 Ofte stilte spørsmål om justeringsreglene Juridisk rådgiver Margit Kjetsaa, Revisorforeningen De såkalte justeringsreglene, som ble innført med virkning fra 1. januar 2008, er regler om korrigering justering av opprinnelig avgiftsbehandling som følge av begivenheter som inntreffer i justeringsperioden. Vi kommenterer noen av de mest vanlige spørsmålene. Justeringsreglene gjelder kapitalvarer; herunder blant annet maskiner, inventar og andre driftsmidler der inngående mva utgjør minst kr , samt fast eiendom som har vært gjenstand for ny-, på- eller ombygging der inngående mva på kostnadene ved dette utgjør minst kr Formålet med bestemmelsene er at fradragsføringen av inngående mva i størst mulig grad skal gjenspeile kapitalvarers tilknytning til avgiftspliktig virksomhet over tid, ikke bare på anskaffelsestidspunktet. Innføringen av justeringsreglene medfører ingen endringer med hensyn til omfanget av fradragsretten for inn gående merverdiavgift og retten til frivillig registrering for utleie av fast eiendom. I denne artikkelen vil vi kommentere noen av de vanligste, generelle spørsmålene vi har mottatt vedrørende justeringsreglene. For øvrig viser vi til merverdiavgiftsloven av 2009 kapittel 9 samt forskrift til merverdiavgiftsloven samme kapittel. 1. Fra hvilket tidspunkt får justeringsreglene anvendelse? Justeringsreglene kommer til anvendelse på kapitalvarer som er anskaffet, fremstilt eller fullført etter Fradragsført inngående mva på bygg eller anlegg som er fullført før , skal ved salg mv. tilbakeføres. 2. Er biler å anse som kapitalvarer i forbindelse med justeringsreglene? Justeringsreglene gjelder fast eiendom som har vært gjenstand for ny-, påeller ombygging og maskiner, inventar og andre driftsmidler der inngående mva av kostpris utgjør en viss sum. Kjøretøy som er fritatt for mva etter mval. 6-6 annet ledd anses ikke som kapitalvare med hensyn til justeringsreglene. 3. Når skal fradragsretten for inngående merverdiavgift vurderes? Fradragsretten for inngående merverdiavgift skal fortsatt vurderes på anskaffelsestidspunktet. Det er først ved endret bruk innenfor justeringsperioden at korrigering av opprinnelig avgiftsbehandling skal skje. 4. Når skal det justeres? Den avgiftspliktige skal justere inngående mva når bruken av en kapitalvare etter anskaffelsen, fremstillingen eller fullføringen endres fra fradragsberettiget til ikke-fradragsberettiget formål og motsatt. 5. Finnes det en bagatellgrense? Det skal likevel ikke justeres dersom endringen i fradragsprosenten er mindre enn ti prosentpoeng i forhold til fradragsprosenten ved justeringsperiodens begynnelse. Dersom for eksempel fradraget for inngående mva ved anskaffelsen var 80 % og ny fradragsprosent er 71 % (80 71 = 9 prosentpoeng), foreligger det ikke plikt til justering. Finansdepartementet har uttalt at bagatellgrensen skal vurderes isolert for det enkelte lokale/areal i bygget. 6. Hvordan skal justering skje? For fast eiendom skal 1/10 av inngående mva som påløp i forbindelse med ny-, på- eller ombygging justeres i det enkelte regnskapsåret. For kapitalvarene maskiner, inventar og andre driftsmidler skal 1/5 av inngående mva justeres. Eksempel: A kjøper en maskin til bruk i virksomheten og inngående mva utgjør kr A skal ved anskaffelsen benytte maskinen 80 % i avgiftspliktig virksomhet og 20 % i ikke-avgiftspliktig virksomhet. A fradragsfører derfor 0,8 * = kr Side 16 > 03:2010

17 Justeringsår 1 ( ): Maskinen brukes 80 % i avgiftspliktig virksomhet, og det skal derfor ikke gjøres noen justering. Justeringsår 2 ( ): I løpet av det andre justeringsåret brukes maskinen kun 60 % i avgiftspliktig virksomhet. Denne reduksjonen på (80 % 60 %) 20 prosentpoeng er større enn ubetydelighetsgrensen på 10 prosentpoeng og reduksjonen i den avgiftspliktige bruken av kapitalvaren utløser en plikt for A til å justere inngående merverdiavgift. Beløpet A må justeres beregnet slik: 1/5 * (80 60) % * = kr Inngående merverdiavgift må derfor reduseres med kr Hva er samlet justering? Ved salg og annen overdragelse av fast eiendom, som fisjon, fusjon og konkurs samt ved opphør av avgiftspliktig virksomhet skal det i utgangspunktet skje en samlet justering av de resterende delene av justeringsperioden. 8. Kan justeringsrett/plikt overføres til kjøper? For å unngå uheldige innelåsningseffekter er det åpnet for at både rett og plikt til å justere på nærmere bestemte vilkår kan overføres til kjøperen av den faste eiendommen. Kjøperen må være registrert næringsdrivende, ha minst samme fradragsrett for inngående merverdiavgift som selger, og kjøper må skriftlig samtykke i overføringen. 9. Når anses et byggetiltak fullført? Justeringsperioden for kapitalvaren fast eiendom er 10 år etter fullføringen av byggetiltaket. Byggetiltaket anses fullført når det er utstedt ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse, alternativt når kapitalvaren tas i bruk hvis slik attest/tillatelse ikke er nødvendig. 10. Hva anses som ett og samme byggetiltak? Dersom det i løpet av ett år skjer flere byggetiltak på et bygg, f.eks. først en ombygging og så en påbygging, skal inngående merverdiavgift på de ulike tiltakene summeres ved vurderingen av om beløpsgrensen er nådd og om det således foreligger en kapitalvare. Byggetiltak i form av nybygg, påbygg eller ombygging kan omfatte flere bygg. Finansdepartementet har lagt til grunn at hvorvidt et byggetiltak skal anses som en kapitalvare eller flere, har størst betydning for størrelsen på byggetiltaket og om beløpsgrensen for hva som er kapitalvare er overskredet. Større utbygninger, for eksempel av et kjøpesenter eller større kontorbygg, kan tenkes gjennomført i flere bygge trinn der det ene byggetrinnet fullføres før det andre. Finansdepartementet har antatt at det vil være hensiktsmessig og naturlig å anse de ulike byggetrinnene som flere byggetiltak og dermed som flere kapitalvarer. Dette vil gjelde selv om hele utbyggingen er omfattet av den samme hovedentreprisen. Øl og vin likestilles Det er i utgangspunktet ikke fradragsrett for kostnader til representasjon. Etter Skattedirektoratets forskrift til skatteloven gis det likevel fradrag for utgifter til «beskjeden bevertning» innenfor nærmere rammer. Helt siden 1974 har ett av vilkårene her vært at det ikke serveres vin eller brennevin til maten. Dersom det serveres vin eller brennevin, vil verken kostnadene til mat eller drikke være fradragsberettiget. Serveres det derimot øl til maten er det fradragsrett. I et brev til Skattedirektoratet skriver Finansdepartementet at utviklingen i norske samfunnsforhold og mat- og drikkekultur har gjort denne forskjellsbehandlingen mellom øl og vin nokså utidsmessig. Det er vanskelig å se noen tungtveiende grunner til at øl og vin skal behandles ulikt. Finansdepartementet ba derfor Skattedirektoratet endre reglene for fradragsrett for bevertning av forretningsforbindelser. Skattedirektoratet har på denne bakgrunn endret skatteforskriften første ledd slik at kostnader til servering av vin til måltid gir fradragsrett på linje med kostnader til f.eks. øl innenfor en fradragsramme (for tiden kr 360 pr. person). Endringen omfatter ikke brennevin. Det vil si at serveres det brennevin, gis det ikke fradrag for noen del av bevertningskostnadene. 03:2010 > Side 17

18 Bokføring: Nyheter og god bokføringsskikk Registrert revisor Rune Tystad, Revisorforeningen Denne artikkelen omtaler de siste endringene i bokføringsregelverket og gir en oversikt over hva som er god bokføringsskikk på enkelte områder. Spesifikasjon av pliktig regnskapsrapportering Konto- og merverdiavgiftsspesifikasjon Noen regnskapssystemer har som funksjonalitet å periodisere forskjellig for regnskaps- og mva-formål. Innenfor gjeldende regelverk aksepteres det at det er forskjell mellom saldoene i kontospesifikasjonen og avgiftsgrunnlaget som benyttes ved utarbeidelse av avgiftsoppgaven, forutsatt at differansen forklares og spesifiseres pr. transaksjon. I slike systemer vil eksempelvis dokumentasjon av varesalg og varekjøp bokføres på leveringstidspunktet. De salg og kjøp som det ved periodeslutt ikke er utstedt salgsdokument for, spesifiseres som forskjell. Ved å tillate dette reduseres bruk av korreksjonsbilag ved forskjellig regnskapsog avgiftsmessig periodisering. Bruk av underspesifikasjoner Etter bokføringsforskriften 3-1 skal alle poster vises enkeltvis i bokføringsspesifikasjonen, kontospesifikasjonen, kundespesifikasjonen og leverandørspesifikasjonen. Det er gjort et unntak for systemgenererte poster, men unntaket er kun gjort gjeldende for bokføringsspesifikasjonen. De tekniske løsningene vil i mange tilfeller legge opp til at den enkelte post ikke vises direkte i spesifikasjonene. Det er eksempelvis ikke uvanlig å spesifisere den enkelte salgstransaksjon i en fakturajournal, mens det i bokføringsspesifikasjonen kun fremkommer totaler for bestemte perioder. Dette er i overensstemmelse med gjeldende rett for så vidt gjelder bokføringsspesifikasjonen, under forutsetning av at det er systemgenererte poster som er lett kontrollerbare. En slik løsning kan etter god bokføringskikk også anvendes for kontospesifikasjonen, forutsatt at det foreligger kontrollspor mellom totalene og underliggende spesifikasjon, ved at underliggende spesifikasjon må vise postene oppsummert og kontrollerbare mot totalene. De underliggende spesifikasjonene vil således inngå som en del av spesifikasjonene, med de samme oppbevaringskrav. Prosjektregnskap i byggeog anleggsvirksomhet Bokføringsstandardstyret la i sin gjennomgang av bokføringsregelverket til grunn at kravene til innholdet i prosjektregnskapene er de samme som for øvrige spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering. Alle opplysninger som er nødvendige, må bokføres, jf. Side 18 > 03:2010

19 bokføringsforskriften 8-1-3, og deretter fremkomme i prosjektregnskapet som utarbeides av regnskapssystemet etter innholdskravene i Bokføringsstandardstyret har ikke ansett det nødvendig med noen endring i bokføringsforskriften 8-1-4, da bestemmelsen allerede krever at opplysningene skal fremgå av selve prosjektregnskapet. Prosjektregnskapene skal etter bestemmelsen i bokføringsforskriften inneholde alle direkte kostnader og alle inntekter knyttet til det enkelte prosjektet. Spesifikasjoner av kostnader og inntekter skal tilpasses oppdragets art. Kostnader skal minimum spesifiseres på lønnskostnader, materialkostnader, kostnader til underentreprenører og andre direkte kostnader. Etter ordlyden i bokføringsforskriften 8-1-3, er prosjektregnskapene å anse som spesifikasjoner av bokførte opplysninger, noe som fordrer at prosjektregnskapene er på transaksjonsnivå. Dette vil også være nødvendig av hensyn til muligheten for etterkontroll av prosjektregnskapene mot underliggende dokumentasjon. Bokføringsstandardstyret har ikke ansett det nødvendig med endringer i bestemmelsen i denne sammenheng. Et kontrollspor fra postene i prosjektregnskapet til underliggende dokumentasjon av de bokførte opplysningene forutsettes å være til stede, slik at det grunnleggende bokføringsprinsippet om sporbarhet etterleves. Det er foreslått å presisere dette i forskriften, men siden dette allerede følger av de grunnleggende prinsippene, må det oppfattes som god bokføringsskikk pr. i dag. Når det gjelder bokføring av andre regnskapsmessige disposisjoner, for eksempel periodiseringer, legges det til grunn at begrepene kostnader og inntekter benyttes på samme måte som i regnskapsloven; som periodiserte størrelser. Når bokføringsforskriften første ledd bokstav e og f krever at prosjektregnskapet skal inneholde alle direkte kostnader og alle inntekter knyttet til det enkelte prosjekt, må dette forstås som periodiserte resultatstørrelser. Dette gjør at periodiseringene må bokføres og dokumenteres for det enkelte prosjekt, slik at inntekter og kostnader fremkommer i prosjektregnskapet, periodisert i samsvar med det anvendte rammeverket for finansiell rapportering. Bokføringsstandardstyret har ikke ansett det nødvendig med endringer i bokføringsforskriften i den forbindelse, da begrepene kostnader og inntekter allerede er definerte i regnskapsterminologien, og fremkommer direkte av ordlyden i bokføringsforskriften Det presiseres at det ikke er krav om å bokføre periodiseringer ut over det som er nødvendig for pliktig regnskapsrapportering, for eksempel i forbindelse med utarbeidelse av årsregnskapet. Bokføring av egne periodiseringer for hver periode med prosjektregnskap er således ikke påkrevd. Etter bokføringsforskriften 3-1 første ledd nr. 1 kreves det at tilordningskoder skal fremgå av bokføringsspesifikasjonen. I forarbeidene er prosjektkoder nevnt som eksempler på tilordningskoder. Bokføringsstandardstyret har derfor lagt til grunn at prosjektkodene som identifiserer hvilket prosjekt bokføringen angår skal fremgå for hver enkelt post i bokføringsspesifikasjonen. Enkelte virksomheter i byggog anleggsbransjen benytter ikke integrerte systemer, men fører prosjektregnskapene adskilt fra den øvrige bokføringen. I slike tilfeller vil kontrollsporet mellom bokføring og prosjektregnskap ikke være til stede, eventuelt vil det kunne foreligge flere dokumentasjonshenvisninger for hver enkelt post en henvisning til bokføringen, og en annen til prosjektregnskapet. Slik organisering av bokføringen vil medføre brudd på gjeldende regler, da prosjektkodene i de fleste tilfellene ikke vil fremgå av bokføringsspesifikasjonen. Dokumentasjon av bokførte opplysninger Papirkvalitet Når salgsdokumenter utstedes på papir, er det en underliggende forutsetning at papirkvaliteten er så god at innholdet lar seg lese i hele oppbevaringsperioden. Dette følger av de grunnleggende prinsippene om dokumentasjon, sporbarhet og oppbevaring (bokføringsloven 4, nr. 6, 7 og 8). Det vises også til bokføringsloven 13 fjerde ledd, som krever at regnskapsmaterialet skal være tilgjengelig i lesbar form i hele oppbevaringstiden. Bokførte opplysninger skal være dokumentert på en måte som viser deres berettigelse, og oppbevaringen skal skje i en form som opprettholder muligheten for å lese materialet. Bokføringsstandardstyret har i forbindelse med gjennomgangen av bokføringsregelverket 03:2010 > Side 19

20 foreslått å presisere dette ved å ta inn en bestemmelse i forskriften om at salgsdokument skal utstedes med en trykk- og papirkvalitet som sikrer lesbarheten i hele oppbevaringsperioden. Dette kravet vil også gjelde utskrifter fra kassaapparat. Det antas at dette vil være god bokføringsskikk pr. i dag, men kjøper vil uansett ha en selvstendig plikt til å sikre at regnskapsmateriale opprettholder lesekvaliteten i hele oppbevaringstiden. Beskrivelse av ytelsens art i salgsdokumentet Etter bokføringsforskriften skal et salgsdokument angi ytelsens art og omfang. Bokføringsstandardstyret har i forbindelse med gjennomgangen av bokføringsregelverket drøftet hva dette betyr. Kravet om å spesifisere art for hvert enkelt salg, vil i en del tilfeller være umulig å etterkomme. Det forutsetter kassaapparater med system for strekkodelesing. I mange bransjer er det ikke etablert strekkodesystemer, og den bokføringspliktige detaljisten kan vanskelig pålegges å skaffe slik funksjonalitet. Alternativet kunne være kassaapparater som tillater programmering av et meget stort antall forskjellige koder. I bransjer hvor varesortimentet er stort, vil det imidlertid neppe være praktisk gjennomførbart å bruke et stort antall «manuelle» koder. Inntil videre må det derfor aksepteres at dokumentasjon av kontantsalg hos detaljister ikke i alle tilfeller spesifiserer hvert enkelt salg i detalj med hensyn til ytelsens art. Ved vurderingen av hvor spesifikk beskrivelsen av varens art må være, kan det være naturlig å ta utgangspunkt i kundens, det vil si kjøperens, behov. Selv om kundene i første rekke er private forbrukere, vil de kunne ha behov for dokumentasjon med et visst presisjonsnivå, blant annet for å kunne kontrollere at selgeren har benyttet korrekt mengde og priser. Det innebærer at dokumentasjonen i det minste må angi varegrupper. Disse bør være så spesifikke at det gir mening for kjøperen. Dette tilsier for eksempel at varekoder alene ikke kan brukes som arts-/varegruppebeskrivelse. Hva som vil være tilfredsstillende spesifikasjon, vil variere sterkt mellom både bransjer og virksomheter, og det er umulig å finne konkrete kriterier som passer i ethvert tilfelle. Bokføringsstandardstyret har gitt noen eksempler som kan være retningsgivende: I en virksomhet som selger ulike typer biltilbehør, vil en varegruppe som bilrekvisita ikke være tilstrekkelig spesifikk. En oppdeling av produktspekteret i grupper som bilbelysning, bilelektrisk, lasteprodukter, tilhengerprodukter, kupétilbehør, felger etc., vil derimot være akseptabel. I en forretning som selger herreklær, kan en hensiktsmessig inndeling i varegrupper være: dresser, skjorter, jakker, slips, tilbehør etc. Det kun å angi «klær», vil ikke være tilfredsstillende. I en kolonialforretning kan en hensiktsmessig oppdeling være: melk, brød, kjeks, mel, sukker, brus, øl, frukt, grønnsaker, sjokolade, rengjøringsmidler osv., uten at det konkret angis hva slags type melk, brød osv. det gjelder. Dersom kjøperen er bokføringspliktig, må vedkommendes kjøpsdokumentasjon tilfredsstille kravet i bokføringsloven 10: «Dokumentasjonen skal utstedes med et korrekt og fullstendig innhold og vise de bokførte opplysningenes berettigelse.» Dokumentasjonen må da være så detaljert at den kan bokføres og ikke minst etterkontrolleres av kjøperens kontrollører. Dette kan medføre et behov for ytterligere spesifikasjon i de tilfellene leverandører kun har spesifisert varegruppe. Et eksempel på dette kan være å spesifisere at «bilbelysning» gjelder lastebil. En kunde må derfor kunne be om ytterligere spesifikasjon, og få utskrevet tilleggsdokumentasjon, dersom det er behov for dette. Denne dokumentasjonen vil ikke være oppbevaringspliktig for selger. Dokumentasjon av korreksjoner ved opplæring Etter bokføringsforskriften skal det foreligge dokumentasjon av korreksjonsposter med angivelse av beløp, årsak og antall korreksjoner. Det fremgår av forarbeidene at dette var ment å være en videreføring av de tilsvarende bestemmelsene i 5-3 i forskrift 6. mai 1999 nr. 544 om regnskapssystem, registrering, dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger. Denne forskriften hadde følgende bestemmelse om korreksjonsposter: «Dersom kontantsalg registreres fortløpende på kassaapparat, terminal eller annet likeverdig system, skal det foreligge dokumentasjon av korreksjonsposter for opplæring, rabatter og feilslag med angivelse av beløp og antall korreksjoner.» Selv om ordlyden i bokføringsforskriften er noe endret, legger Bokføringsstandardstyret i sin gjennomgang av bokføringsregelverket til grunn at bokføringsforskriftens formulering om at korreksjonsposten skal vise «årsak», ikke innsnevrer de eksemplene som er angitt i forskrift nr Bokføringsstandardstyret har derfor lagt til grunn at dokumentasjon for opplæring, rabatter og feilslag fortsatt skal foreligge. Når det gjelder bruk av kassaapparat til opplæring, antas det at slik bruk ofte ikke inngår i den løpende registreringen som danner grunnlaget for det daglige kassaoppgjøret. Det er derfor ikke aktuelt å gjøre noen korreksjon for dette. I hvilken grad kassaapparat er brukt til slik opplæring, vil imidlertid kunne ha stor interesse i kontrollsammenheng. Ikke sjelden avdekkes det at kassaapparatet brukes i «opplæringsmodus» ved ordinært salg til kundene, og at dette salget holdes utenfor kassaoppgjørene. I den tidligere forskriften om bokføring og inntektslegitimasjon for frisører mv. (forskrift 12. desember 1998 nr. 1390) var det et krav om at kassarullene skulle inneholde all registrering som hadde skjedd i forbindelse med opplæring, og at de skulle skille mellom løpende registrering av Side 20 > 03:2010