HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FRA AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS. Hvilken teknologi og ekspertise gjør Europas mest moderne sykehus mulig?

Transkript

1 Hele og ny teknologi På inniden av nye AHUS Alt er planlagt og deignet med paienten bete for øye. HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FRA AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Erik Kreyberg Normann Hvilken teknologi og ekpertie gjør Europa met moderne ykehu mulig? Paienter ved Ahu nyter godt av miljøog brukervennlig teknologi. En egen divijon for ykepleie gir faglige og driftmeige muligheter. Ahu er blant de met automatierte i Europa innen laboratoriemediin. Side 17 Side 19 Side 6 7

2 Flekibel organiering, tett amhandling med førtelinjetjeneten, automatierte proeer og gjennomtenkte teknike løninger Slik kal det nyåpnede Akerhu univeritetykehu frigjøre reurer til hovedoppgaven, nemlig å behandle paienter. Kapaitet: Ahu har ca årlige innleggeler og ca poliklinike konultajoner. Reepjonen: Mariann Blomberg (t.v.) og Cathrine Eidvold (t.h.) gir nyttig informajon. Foto: Marion Halien Behandling om tidligere ville krevd innleggele over flere dager, kan nå gjøre lik at paienten kan reie hjem amme dag. Innovajonykehuet i Lørenkog Det er invetert i framtiden i Lørenkog. 8,3 milliarder kroner ble luttregningen for Europa met moderne ykehu. Adminitrerende direktør Erik Kreyberg Normann kan kontatere at paienter og anatte har kommet gjennom de krevende innkjøringmånedene. Det har vært en krevende igangetting, men takket være en fantatik innat fra ykehuet anatte er vi nå i ferd med å realiere de planlagte effektivitetgevintene om ligger i bygningen, teknologien og organieringen. Dette blir en meget effektiv virkomhet med tor behandlingkapaitet, fatlår ykehudirektøren. Et bilag fra Akerhu univeritetykehu Bilaget ditribuere med Dagen Næringliv juni 2009 Teknologi i verdenklae Det er neppe tomme ord, for den nye bygningen er tappfull av teknologi i verdenklae fra det helautomatike vakeriet, rørpotytemet om tranporterer blodprøvene til laboratoriet, til robotene om ørger for korrekt behandling av prøvene. Når det helautomatierte ytemet for framhenting og levering av mediiner er oppe og tår kommende høt, vil det etter alt å dømme være enetående i itt lag i verden. Vi er opptatt av å behandle paienter, og alt er planlagt og deignet med det for øye. Jo flere proedyrer og proeer om er tandardiert, jo flere kan vi behandle. En pekepinn på at Ahu er på rett vei er belutningen om å innlemme Follo i opptakområdet fra Det betyr flere innbyggere å betjene. Normann og Ahu vil være klar for oppgaven. Med årlige innleggeler og poliklinike konultajoner er kapaiteten allerede høy. Attraktiv arbeidpla Men ykehuet er mye mer enn bygninger og teknologi. En av utfordringene er å ha riktig bemanning og kompetane i forhold til vingende behov. Selv om totalbelegget er relativt jevnt, er vi tore variajoner mellom avdelingene og fagområdene. Det er å enkelt om at flere brekker beinet på holka om vinteren enn i ommerhalvåret, kontaterer Normann. Bemanningbehovet vil derfor variere gjennom året. For å kape å tor flekibilitet om mulig har vi valgt å organiere de om lag 1000 ykepleieårverkene ved ykehuet i én enkelt divijon. Slik kaper vi en mulighet til å ette inn kapaiteten der den behøve met, forklarer Normann. Som en konekven av dette er alle engeområder utformet helt likt, lik at ykepleiere lett kal kunne finne fram derom de bytter avdeling. Men noen fri flyt er det lett ikke nakk om. Vi er naturligvi veldig opptatt av at den enkelte anatte kal føle eg både kompetent og komfortabel med å kifte avdeling. Derfor vil vi nok ført og fremt e utvekling av kapaitet mellom belektede fagområder. Målet er jo at den kompetaneutviklingen og ikke mint variajonen om ligger i denne modellen kal være med på å gjøre Ahu til en Anne Chritel Johngaard varer på pørmål om innholdet, tlf.: e-pot: anne.chritel.johngaard@ahu.no pennende og attraktiv arbeidpla, ier Normann. Har tyvtartet amhandlingreformen I juni har Heledepartementet varlet amhandlingreformen. Målet er å behandle flet mulig paienter på et å lavt nivå i heletjeneten om mulig helt før det blir nødvendig med ykehuinnleggele. Ahu har tyvtartet. Folk flet vil helt unngå å komme på ykehu. Vi gjennomfører flere grep for å gi et tilbud utenfor ykehuet, blant annet gjennom opprettelen av 62 plaer i det vi kaller peialierte korttidenheter, ier Normann. Kortidenhetene gir paienter om er frike nok til å få behandling utenfor ykehuet, men for yke til å ende hjem, et tilbud. Enhetene drifte av kommunene i forbindele med ykehjemmene, men peialitheletjenetene er ykehuet anvar. I tillegg arbeider vi med et konept der paienter, ærlig kronikere om for ekempel diabetikere og KOLS-paienter, får tilbud om behandling hjemme. Poenget er å føre paientene ut av ykehuet, men gi oppfølging med våre peialierte reurer. Akuttmottaket Den amme tenkningen gjør eg gjeldende i organieringen av akuttmottaket på Ahu. Målet er å ette reurene inn å tidlig om mulig, lik at paienter kan hjelpe før de må legge inn. projektleder: Øyvind Dutheil tlf.: tektforfattere: Kjell Jørgen Holbye, Tor Holm og Epen Nordal grafik form: Johnny Thoreen De aller flete paienter om blir akutt yke, blir rakt frike igjen ogå. Ved å ette inn erfarne klinikere tidlig i forløpet ved akutte tiltander, ikrer vi at paienter får tilyn, vurdering og nødvendig behandling ofte uten innleggele, ier Normann. Slik blir ykehuet plaer forbeholdt de om trenger dem, og reurene brukt der de er met nødvendig. Teknologi, flekibilitet og paienten i entrum er nøkkelord ved Ahu. Innovajonykehuet. Det er lik jeg er det for meg, avlutter Erik Kreyberg Normann Vålerveien Mo foridefoto: trykk: repro: Ahu Dagbladet trykk JMS Foto: Ahu Erik Kreyberg Normann, adminitrerende direktør ved Akerhu univeritetykehu. Ønker du informajon om bilag fra Markedmedia, kontakt Øyvind Dutheil, e-pot: oyvind@markedmedia.no Med anvar for peialitheletjeneter til befolkningen i den delen av Norge om har den terkete befolkningvekten, følger adminitrerende direktør i Hele Sør-Øt Bente Mikkelen det nye univeritetykehuet nøye. Følger med: Bente Mikkelen er adminitrerende direktør i Hele Sør-Øt. Foto: Aud Ingebjørg Heldaa Vi følger erfaringene med tor interee. Her får vi kunnkap om er nyttig både for o og for de andre heleforetakene i regionen, undertreker Mikkelen. Det er likevel ikke enkeltløninger om er viktigt, men helheten. Ahu er et heldigitalt ykehu, der organiajon, teknologi og arbeidproeer utgjør en helhet om til ammen kal gi god og moderne paientbehandling. Hvilke apekter ved Ahu er peielt viktige for Hele Sør- Øt? I planleggingfaen for det nye ykehuet har brukerne, det vil i paientene, hatt en tydelig temme. Repreentanter forelått av de tore paientorganiajonene har deltatt aktivt og poitivt både i planlegging av elve bygget og av arbeidmåter i bygget. For Hele Sør-Øt er det et grunnleggende prinipp at paienten behov kal være førende for tjeneten innhold og truktur. Hva er Hele Sør-Øt oppfatning av måten Ahu er organiert på? Før det nye ykehuet ble tatt i bruk, var hele Ahu gjennom en omfattende organiajonutvikling. De flete enheter måtte planlegge nye måter å arbeide på. Noe peielt område du vil trekke frem? Tilbudet til barn er blitt veentlig tyrket. Tidligere var bare en del av barna på ykehuet innlagt i barneavdeling. Mange barn måtte være på andre avdelinger på grunn av behandlingen. Nå får alle barn om er innlagt, pla i det nye barneenteret, og peialitene kommer til barna, i tedet for ikke omvendt. Mikkelen undertreker ogå at teknologien gjør behandlingen mer kånom. Behandling om tidligere ville krevd innleggele over flere dager, kan nå gjøre lik at paienten kan reie hjem amme dag. Ahu har uttyr om gjør at de kan være i front i denne utviklingen. Hva er Hele Sør-Øt yn på Ahu arbeid for å amarbeide med førtelinjetjeneten og kommunene? Ahu har kommet langt i amhandling med kommunene. Sykehuet har etablert behandlingtilbud ved Stenby ykehu og i flere kommunale ykehjem. Dette er tilbud om er tilpaet paienter om trenger et mer omfattende og peialiert tilbud enn det kommunen kan gi alene, men om ikke har behov for innleggele i ykehuet. Ahu er godt forberedt på amhandlingreformen om heleminiteren har varlet. Sykehu for framtiden Ahu er et ykehu for framtiden, ier hele- og omorgminiter Bjarne Håkon Hanen. Med nytt bygg, nytt uttyr og ny teknologi ligger alt til rette for bet mulig behandling og oppfølging av paienter og pårørende. Sykehuet gir et høypeialiert tilbud for paienter om trenger det og har på amme tid et nært amarbeid med de omkringliggende kommunene for å gi et godt tilbud til dem om bor hjemme og får in oppfølging fra kommunen. Dette er etter mitt yn en riktig måte å jobbe på, ier hele- og omorgminiter Bjarne Håkon Hanen. Bjarne Håkon Hanen: Foto: Bjørn Sigurdøn, Scanpix 2 3

3 Høyteknologik vak Teknologien ved Ahu imponerer de beøkende. Men ikke alle vet at noen av de met avanerte automatene befinner eg dypt nede i kjelleren. «Flytt deg!» De nakkende, automatierte, gående vognene, AGV-ene, om frakter uttyr rundt i ykehuet, er med på å effektiviere ykehudriften. IP-telefoni: Helge Røjø, lege og tipendiat, bruker IP-telefon til amtaler, men ytemet kan ogå motta elektronik melding om at AGV har ankommet avdelingen med det betilte uttyret. Vakerijef Merete Gime er fornøyd med det nye, automatierte entralvakeriet på Ahu. Da vi avviklet det gamle ytemet, amlet vi inn tre tonn tøy om ikke var i bruk, forteller hun. Hun forklarer at det dreide eg om plagg om hadde hopet eg opp rundt omkring på det gamle ykehuet. Og det er klart at det var kotbart at å mye tøy forvant ut av irkulajon. Effektiv teknologi Gime forteller at vakeriet nå leverer ut 8000 færre plagg enn da det hadde manuelle rutiner. Og ytemet krever veldig lite adminitrajon, undertreker hun. I garderoben har vi bare en halv tilling, elv om vi har 3800 regitrerte brukere og fremdele har å mye om 6800 plagg i irkulajon. Tøyautomatene utenfor garderobene, hvor de anatte henter rent tøy før hvert kift, bidrar til denne imponerende effektiviteten. Automatene leer av de anatte ID-kort og leverer ut plagg etter funkjon og tørrele. I alle plaggene er det en Automat: De anatte på Ahu har egne databrikker og kan hente og levere arbeidtøy i en av automatene i gangen utenfor garderobene. databrikke om regitrerer når plagget hente ut av automaten, forklarer Gime. Dermed kan automaten etterfylle eg elv. Vakeriet Etter hvert kift legger peronalet det kitne tøyet i en annen automat, om uger det inn i en container. Når containeren er full, hente den av en AGV, en robot om utfører mange av de tunge oppgavene ved Ahu. Tøyet frakte å til vakeriet, hvor det amle i tore ekker om henge i tranportbånd i taket. Ferden går nå inn i vaketunellen, om betår av 14 kamre om hvert vaker 50 kilo av gangen. Deretter tørke tøyet i tromler, før det pree, brette og ende tilbake til garderoben. Og neten alle die proeene kjer automatik! Fornøyd med reultatet Det var en unik erfaring å delta i planleggingen av et å tort ykehu. Integreringen av ytemene våre var en tor utfordring, og vi er veldig fornøyde med reultatet, avlutter en tolt vakerijef. Vakeriet: Aitent May-Britt Hagbro henger opp nyvaket arbeidtøy på klehengere. Derfra går de videre til retting før de ender opp i automaten for arbeidtøyutdeling. Begge Foto: Marion Halien Teknologien ved Ahu kal gjøre arbeidet lettere Ahu har hatt en ambiiø teknologik trategi. Målet har vært å utnytte reurene bedre, og å gjøre arbeidet lettere for de anatte. Ahu har brukt teknologi om trategik virkemiddel for å effektiviere og lette arbeidet for de anatte. Direktør for Senter for e-hele, IKT og mediink-teknik uttyr (SEIM), Mariann Hornne, forteller at det har vært viktig å forankre løningene i brukerne behov. Brukerne behov Vi ønket å la de anatte behov tyre. Vi teknologer kal vie brukerne de ulike mulighetene om finne, men teknologien må tilpae dere hverdag. Den kal undertøtte god paient- og arbeidflyt i den klinike hverdagen. Hornne forteller at det er met moden teknologi Ahu har tatt i bruk, men at de har att den ammen på nye og pennende måter. Og fokuet har hele tiden vært å finne ut hvordan de teknologike løningene kal kunne bidra til en bedre organiering av arbeidet. Man må e helheten mellom bygg, uttyr, proeer og mennekene, ier Hornne. Derfor var det viktig å være i dialog med brukerne både i planleggingog utviklingfaen. Informajon der du trenger det Hovedtanken med den teknologike infratrukturen er at all informajon kal være tilgjengelig der brukeren trenger den. Teknologien kal bidra til effektive proeer og arbeidflyt for brukerne, og dermed til helhetlige og ikre paientforløp, ier Hornne. Hun forteller at IKT-løningen delvi er baert på tynne klienter om gir brukerne tilgang til de amme fagytemene fra alle avdelinger. Løningen gir tor mobilitet, og martkort garanterer for ikkerheten. Flekibiliteten øke ogå ved tandardiering. De anatte finner de amme løningene på alle avdelingene. Det bidrar ikke bare til mobiliteten og effektiviteten, men dermed ogå til ikkerheten ved Ahu. Sikker informajonflyt Stikkordet for Hornne og SEIM er informajonflyt, og hun påpeker at integrajon mellom de ulike fagytemene er veldig viktig på et moderne ykehu. Det digitale paientjournalytemet DIPS er kjernen i dette, forklarer hun. DIPS gjør all relevant informajon tilgjengelig for den om behandler paienten, uavhengig av hvor den befinner eg på ykehuet, og å å i i anntid. Målet er at informajonen kal være tilgjengelig for de anatte uanett hvor de befinner eg. Og det viktigte er at dette øker ikkerheten for paientene. Stort anvar Selv om Hornne er opptatt av å e nye muligheter, er hun ogå nødvendigheten av å være ydmyk. Man må tenke eg om mer enn én gang når man vil innføre nye løninger, ærlig når brukerne gjør en å viktig og krevende jobb om leger og ykepleiere. Vi teknologer bør være ganke ikre på at det vi forelår, virkelig vil innebære en forbedring. Det er et veldig tort anvar, ier Hornne, om innrømmer at opptartfaen har vært krevende. Det er lagt ned en utrolig tor jobb både i utvikling, implementering og opplæring. Og ykehuet har jo vært i drift hele tiden, undertreker Hornne, før hun berømmer det mediinke peronalet. De er vant til å hanke med de vankelige ituajonene om kan opptå på et tort akuttykehu. Og det gjorde nok endringproeen litt lettere. Må ha ambiiøe mål Selv om det var noen innkjøringproblemer, mener Hornne lett ikke at IKT-trategien var for ambiiø. Et likt projekt må ha ambiiøe mål. Men man må være klar over at det krever innat og endringvilje. Og det mener jeg virkelig at vi på Ahu har vit. Hornne forteller at det har vært gøy å gå på jobben i denne krevende perioden. Selvfølgelig har det vært pennende for en teknolog å være med på et å ambiiøt projekt. Men det met inpirerende Fornøyd teknolog: Mariann Hornne vier frem en AGV, en robot, om utfører mange av de tunge oppgavene ved Ahu. Bl.a. flytter de vaken til ulike avdelinger. Foto: Marion Halien er å e amholdet i teamet henne, og på ykehuet om en helhet. Alle har tatt anvar og vokt med oppgaven. Vi har gjennomført en enormt krevende proe, men den nye teknologien gir leger og ykepleiere mer tid til å ta eg av paientene. Jeg er tolt av det vi har fått til ammen, avlutter Hornne. Akerhu univeritetykehu vil bli det førte ykehuet i verden om tar i bruk et helautomatiert og digitaliert ytem for håndtering av legemidler. Foto: Ahu Fremynt IT-trategi De banebrytende IT-løningene er en viktig ukefaktor for Ahu. Devoteam davinci var amarbeidpartner da IT-trategien ble utviklet. Da IT-trategien for nye Ahu ble utviklet i 2000, virket deler av planene om den renete cience fiction. Men nå er planene realiert, og Kjell Arne Grøtting i davinci er tolt av reultatet. Fremynt Akerhu fylkekommune var fremynt, forteller Kjell Arne Grøtting i davinci. Man å verdien av å legge en IT-trategi for ykehuet tidlig i projekteringfaen, og det har gitt unike reultater. Grøtting mener at Ahu, lik ykehuet fremtår litt over et halvt år etter åpningen, er det bete beviet på at det lønner eg å planlegge informajonteknologi i nybygg å tidlig om mulig. IT-trategien dannet en premi for videre planlegging, og reultatet er et topp moderne ykehu hvor teknologi, organiajon og bygg piller godt ammen. Spennende utfordring Dette projektet var en veldig pennende utfordring, ier Grøtting, om ammen med projektleder Jørn Øian i davinci, Jan Holteng fra Akerhu fylkekommune og Sverre Knuten fra Ahu var entrale i utarbeidelen av trategien. Dette er en av de viktigte trategijobbene vi har gjort. Stolt av reultatet Grøtting legger ikke kjul på at han er fornøyd med reultatet. Og han kryter av Ahu: Devoteam davinci ble etablert i Selkapet er i dag Norge tørte uavhengige rådgivingelkap og kombinerer kunnkap om forretning, informajonteknologi, endringproeer og innovajon for å utvikle kunden virkomhet. davinci er i dag en del av franke Devoteam Group, om har ca anatte i 19 land. Kjell Arne Grøtting Ahu gjorde det riktige da de beluttet å kjøre de teknologike trategiproeene ført. Vi i Devoteam davinci er tolte av å ha bidratt! 4 5

4 Det treng mer enn myke hender for å levere verden bete heletjeneter Foto: f. v. Tor Holm, Ahu, Maion Halien, Ahu Laboratorium i verdenklae 1)Blodprøven ta ved den poliklinike prøvetakingenheten på Ahu. 2) Prøven ende med rørpot til laboratoriet. 3 4) Roboten «Roberta» på prøvemottaket pakker ut og regitrerer prøven. 5) Prøven ta imot av en bioingeniør og ende videre inn i analyehallen. 6) Bioingeniørene ved Ahu betjener et av verden met automatierte ytemer innen laboratoriemediin. Dagen ykehu, med ine komplierte, livreddende og årbare ytemer, trenger ingeniører og teknologer om beherker vår tid met avanerte teknologi. Ahu er blant de met automatierte ykehuene i Europa innen laboratoriemediin. Over 200 ulike analyer gjøre helt automatik, tre millioner ganger i året. Laboratoriemediink enter ved Ahu er et felle laboratorium for hele Akerhu univeritetykehu HF. Senteret yter diagnotik ervice for ykehuet inneliggende og poliklinike paienter amt paienter henvit fra primærheletjeneten i Olo og Akerhu. I 2008 utførte enteret over 4 millioner analyer. Langt fremme Den poliklinike prøvetakingenheten ligger i glagaten. Speialbioingeniør Nærmil Ghadani forteller at rekviijonene fra primærheletjeneten kan ende elektronik og da blir automatik lagt inn i Laboratorieenteret laboratoriedataytem. Vi er langt fremme når det gjelder elektronik utvekling med primærheletjeneten, ier Ghadani, om legger til at ogå betillinger fra engeområdene på ykehuet ende digitalt via det digitale journalytemet DIPS. Og her ved Ahu lærer vi opp ykepleierne til å ta blodprøver elv. Det betyr blant annet at vi bioingeniører lipper å løpe mellom engeområdene for å ta prøver. Imponerende automajon For å fortå hvordan ytemet fungerer, betemmer jeg meg for å ta en blodprøve. Ghadani vier meg inn i et av de lye rommene hvor prøven kal ta. Jeg bretter opp ermet men hun finner frem nål og prøverør. Med tø hånd og et beroligende mil tar hun to prøver om hun å merker og pakker inn i bobleplat. Så ende de med rørpoten om knytter alle avdelinger ved Ahu til Laboratorimediink enter i fjerde etaje. Ved prøvemottaket blir prøvene tatt imot av en robot om pakker dem ut av rørpotpatronen, regitrerer dem og ender dem videre inn i analyehallen. Sytemet vet automatik hvilke analyer om kal utføre. Ahu er blant de med met automatirerte innen laboratoriemediin i Europa, forteller avdelingjef ved Tverrfaglig laboratoriemediin, Kariann Vangen Frøytein. Hun forteller at bioingeniørene holder oppyn med makinene, men de flete analyer gjøre helt automatik. Makinene våre kan utføre over 500 ulike analyer, ier Vangen Frøytein. Kvalitet og kvantitet Laboratoriemedink enter begynte å kjøre inn makinene i mar 2008, og frem til åpningen i oktober tod alle på alt de orket. Det kotet blod, vette og tårer, og jeg er veldig tolt av hva vi har fått til ammen, ier Vangen Frøytein. Hun forteller at ytemet har fungert bra fra førte dag, og at hun er en tor kvalitetforbedring etter at laboratoriet ble automatiert. En forbedring om bekrefte ved at laboratoriet er akkreditert etter tandarden ISO Det er et kvalitettempel, ier Vangen Frøytein, om ogå undertreker at kapaiteten er utvidet. Men det tidligere tok omtrent to timer å utføre en CRP-analye, tar det automajonen bare 35 minutter. Automatene, om er i drift 24 timer i døgnet, 365 dager i året, vil utføre omtrent tre millioner analyer i løpet av et år. De parer bioingeniørene for repetitive arbeidoppgaver og lar dem bruke kompetanen in til mer utfordende oppgaver. Etter at makinene har analyert prøvene, legge reultatene automatik inn i enteret informajonytem. Men derom reultatene er avvikende, og det er ikke jelden på et ykehu, må de godkjenne av en bioingeniør før den digitale journalen oppdatere. Slik får primærlege og engeområdene på ykehuet umiddelbar tilgang til reultatet, og dermed kan behandlingen begynne rakere enn før. Heldigvi vier mine prøver ingen avvik. Hemoglobinnivået røper ingen kader eller mangelykdommer, og CRP-analyen avlører ingen bakteriell infekjon, å det blir ikke nødvendig med noen behandling for mitt vedkommende. Ingeniørfaget finne overalt i et moderne ykehu. Fra laboratoriet avanerte analyer til CT og MR i røntgenavdelingen. Fra operajonrommet overvåkinguttyr og kikkhullkirurgi til uttyr ved ykeengen og paientnær analyering. Teknologi tår entralt i utviklingen av mediin fra fag til vitenkap. Ingeniør et yrkevalg for livet NITO er Norge tørte organiajon for ingeniører og teknologer. Mange av våre medlemmer arbeider med å ikre liv og hele. Vår tørte medlemgruppe innen hele er bioingeniørene, om har anvaret for det teknike arbeidet i mediinke laboratorier. Bioingeniører tar blodprøver, analyerer biologik materiale, kontrollerer analyemetoder og prøvereultater, vedlikeholder kompliert teknologik uttyr, og utvikler og anvender metodene om bruke i alt fra rutinemeig diagnotikk til banebrytende forkning. Bioingeniørene faglige intereer ivareta av Bioingeniørfaglig intitutt (BFI). I tillegg organierer NITO mange ingeniører med peialkompetane for arbeidoppgaver i heleektoren: Kjemiingeniører, IT-ingeniører, elektroingeniører, tråleterapeuter, radiografer, mediink teknike ingeniører, ortopediingeniører, perfujoniter (ingeniører med anvar for hjertelungemakiner) og ingeniører innen generelle teknike fag og matikkerhet. En del av fremtiden Det er mange ingeniøroppgaver om kal løe i årene fremover. Ingeniører og teknologer i heleforetakene og i kommuneheletjeneten vil tadig gjøre en forkjell og bidra til verdikapningen i amfunnet. Le mer om pennende jobbmuligheter for ingeniører innen heleektoren på I trygge hender: Det tar ikke mange minuttene fra prøvene er tatt til de er kommet under bearbeiding av kyndige hender på labben. Julianne Sunde Thoren, peial bioingeniør, er fornøyd med rørpotytemet om gir betydelig effektiviering og ikring av ykehuet innkommende labprøver. Foto: Marion Halien 6 7

5 Trygt og enkelt Innovatørene innen ykehu har tatt i bruk Vial-Mate. Dette nye koneptet gjør intravenø antibiotikabehandling tryggere både for paienter og ykepleiere. Viaflo-infujonpoen n Inert polyolefin-baert film: høy kompatibilitet n Harde porter: permanent tilkobling til Vial-Mateadapter n Høyt tiletningvolum: enkel tilberedning n Lavt reidualvolum: Paienten får hele den ordinerte doen. Vial-Mate-adapteren n Lukket ytem n Ferdig ammenkoblet, aktivere ho paienten n 6 måneder holdbarhet i romtemperatur ved aeptik tilberedning * n PVC-fri nålebekyttet ytem * Vial-Mate Technical Letter, kontakt din lokale Baxter-repreentant Hetteglaet n Legemiddel etter dere behov (med 20 mm hal) n Hetteglaet perforere ikke før aktivering og tilberedning n Permanent kobling til infujonpoen: ikker identifiering av legemiddelet og et lukket ytem ogå ved avfallhåndtering Norke ykehu fokuerer på å reduere mediineringfeil. Mye har vært gjort, men tilberedningen av intravenøe medikamenter forblir en kompliert proe, og riikoen for feilmediinering og kontaminajon av produktet har vit eg vankelig å fjerne med tradijonelle midler. Derfor har man tenkt nytt og tatt i bruk Vial-Mate, om er utviklet av Baxter. Lukket ytem Koneptet vårt er en løning for tilberedning og adminitrering av intravenø antibiotika, forklarer adminitrerende direktør i Baxter, Sverre Slaatad. Antibiotikaen og oppløningveken levere til ykehuapoteket lukket og ferdigkoblet. Slaatad påpeker at det lukkede ytemet ikke bare å godt om fjerner riikoen for feilmediinering og kontaminering. Koneptet gjør ogå hverdagen tryggere for heleperonell, om ikke lenger behøver å bekymre eg for å pute inn antibiotika. Lønnom invetering Initiativet til utviklingen av entraliert tilberedning med Vial-Mate kom fra de nordike ykehuene. Heleperonellet ønket et lukket ytem, og koneptet ble utviklet i amarbeid med fagmiljøene, forteller Slaatad, om er glad for å kunne tilby økt ikkerhet for paient og heleperonell. Han undertreker ogå at Baxter Vial-Mate er tidbeparende fordi mindre tid bruke til tilberedning, og at det deuten bedrer poringen av hvilke legemidler om adminitrere. Koneptet Vial-Mate er tilpaet alle ykehu om ønker å legge om til entraliert og paientpeifikk legemiddelditribujon, ier Slaatad, om ikke er i tvil om at en invetering i Baxter konept vil betale eg i løpet av kort tid. Gode tilbakemeldinger Slaatad ier at tilbakemeldingene på det nye koneptet har vært gode: «Erfaringene å langt har vært vært poitive», uttaler ykehuapoteker Anne Grøntad i et intervju med Romerike Blad 15. april «Vi kommer etter hvert til å ha evaluering av ytemet, men å langt er vi fornøyde», ier fagjef i apotekprodukjon ved Sykehuapotekene HF, Wendy Klem, til Farmatid.no 29. april Slaatad tror at lukkede ytemer er veien ykehuene vil gå når det gjelder adminitrering av antibiotika. Ahu er ført ute, men vi forventer at andre ykehu vil følge etter, avlutter en optimitik direktør i Baxter. Fakta: Vial-Mate Vial-Mate er et lukket ytem for intravenø antibiotika i endoe. Viaflo-infujonpoe, antibiotika og Vial-Mate-adapteren koble ammen i et terilt område i Baxter produkjonanlegg. Sytemet aktivere ho paienten, og legemiddelet adminitrere til riktig tid med riktig konentrajon. For farmaøyten n Høyteknologik aeptik tilberedning gir lavere riiko for mediineringfeil og infekjoner. * n Kvalitetikret proe garanterer at riktig legemiddel blande i riktig oppløningvæke. n Ektern ammenkobling i tore volum frigjør tid til andre oppgaver. n Ingen tilberedning av intravenø antibiotika på avdelingene. For heleperonell n Et enkelt og ferdigkoblet ytem gir mindre riiko for feilmediinering. n Et lukket ytem bekytter pleiere, paienter og legemiddel. n Sytemet bekytter mot tikkkader. n Rak og lukket tilberedning av utabile antibiotika. n Mindre tid bruke til tilberedning. n Mer tid til paienten. * Bate D. W., Couin D. D., Flynn E., Gobee J. W., Richardon L., Schneider P. J. - Conenu Development Conference Statement on the Safety of Intravenou Drug Delivery Sytem: Balancing Safety and Cot Hopital Pharmacy, February 2000, Volume 35 (2): Baxter AS Pb 70 Grefen 0409 Olo Ahu er det førte ykehuet i verden om har tatt i bruk Vial-Mate. Det gjør hverdagen enklere for ykepleier Hanne Nordhagen. Foto: Bjørn Sigurdøn/Scanpix HD2009_037NO 05/

6 Talegjenkjenning fra Max Manu AS har vært i bruk ho norke radiologer helt iden Talegjenkjenning gir mer effektiv journalkriving Kuntopplevele: Her er noe av kunten du kan oppleve på Ahu. Allerede ved hovedinngangen møte den beøkende av både hørel- og yninntrykk. FAKTA Kunten i Nye Ahu har kotet 22 millioner kroner. En lang rekke teknikker er repreentert: maleri, kulptur, tegning, lyd- og lyintallajon. Clae Söderquit har vært kurator og produkjonleder for kuntprojektet. En kuntreie gjennom Ahu Kunten på Ahu er ikke ment å være helbredende. Vi ville kape anelige oppleveler og tankeproeer i møtet med ykehuet offentlige rom, ier Anne Beate Hovind, om ledet kuntprojektet under byggeproeen. Et ykehu er et peielt ted å vie kunt. Folk kommer dit i vidt forkjellige temninger og livituajoner fra den høyete lykke til den dypete org. Og ingen har egentlig bedt om å få e kunt, ier Hovind. Hun mener kunten oppgave i ykehuet er å aktivere tankeproeer og kape mening. Tolv nordike verk Kunt er en naturlig del av det offentlige rom, og de anvarlige for kuntprojektet avgjorde tidlig at ambijonen for kunten på Ahu kulle være nordik: Et blikk om Anvarlig: Anne Beate Hovind ledet kuntprojektet på Ahu. hever eg over det rent norke, men om allikevel begrener eg til nabolandene, blant annet av kotnadhenyn. Reultatet er en amling på tolv integrerte kuntverk om peiler vidt forkjellige teknikker, materialer og medier. Vi var opptatt av å kape variajon. Deuten hadde vi om mål å la kuntverkene fremtå om kuntverk. De kulle være tydelige og kommuniere in kunttatu klart, ier Hovind. De tolv verkene om er integrert i bygget, befinner eg både utendør og innendør. De har det til felle at de alle er tilgjengelige for alle beøkende. Multimedialt Og variajon preger virkelig kunten i det nye ykehubygget. Ved hovedinngangen møte den beøkende av både hørelog yninntrykk. Tony Cragg monumentale bronekulpturer tjener om viuelt landemerke, der de med ine organike former kjuler de to tore ventilajontårnene om hører til bygningen. Men man beveger eg lang den lange gaten mot hovedinngangen og betrakter Cragg verk, blir man med ett var en mengde uvanlige lyder. Det er kuntnerduoen Niunen og Grönlund om tår bak lydintallajonen om aktiverer ulike lyder når man beveger eg lang gaten. Alle foto: Guri Dahl Dette er pennende og til og med litt humoritik. Ni ulike enorer er koblet til hver in høyttaler og aktiverer lyder når man paerer. Lydbiblioteket er kapt av kuntnerne og kifter for hver dag, forteller Hovind. Verdt et beøk Maleriene og kulpturene på det nye ykehuet i Akerhu opptrer høflig og uten overdreven empati, krev Morgenbladet anmelder etter at kuntamlingen ble vit på verniaje i forkant av åpningen av ykehuet. Aftenpoten anmelder var ogå begeitret. I det hele tatt er Hovind opptatt av at dette er en betydelig amling i in egen rett. Hvorfor ikke ta turen til Ahu en helg for å e kunten? oppfordrer hun, og minner om at Ahu, ved iden av Den norke opera, er det nyete tore byggeprojektet med en betydelig ating på kunt her til land. Her får man en kaffe i kioken og å kan man e kunt. Ahu er vel en kuntreie verdt, ier hun. Dette er kuntnerne: Troel Wörel, f. 1950, Danmark. Maleri. Gunilla Klingberg, f. 1966, Sverige. Utendør gulv. Mari Slaattelid, f. 1960, Norge. Glamoaikk. Knut Henrik Henriken, f. 1970, Norge. Skulptur. Jan Chritenen, f. 1977, Norge. Veggtektil. Tony Cragg, f. 1949, England/ Sverige. Skulptur. Birgir Andréon, , Iland. Veggmaleri. Petteri Niunen og Tommi Grönlund, f og 1967, Finland. Lydintallajon. Julie Nord, f. 1970, Danmark. Tegninger. Per Sundberg, f. 1964, Sverige. Lamper. Vea Honkonen, f. 1958, Finland. Lyintallajon. Janna Thöle-Juul, Kritine Halmrat og Mikkel Ramuen Hofpla, f. henholdvi 1979, 1982 og 1984, Tykland/Norge. Skulptur. Beathe C. Rønning og Tone Hanen, f og 1970, Norge. Nyhenging av ykehuet gamle amling, fotografi. I tillegg øker nøyaktigheten, og journalen blir ferdig på mye kortere tid, ier Jen Aamundtveit, adminitrerende direktør i Max Manu AS. Det er det tradijonrike elkapet om har levert talegjenkjenningytemene baert på SpeechMagic til det nye ykehuet. Den internajonale giganten Nuance Healthcare har utviklet programvaren SpeechMagic. Max Manu AS har amarbeidet med Nuance Healthcare for å gjøre det mulig for legene å diktere journaler direkte til datamakinen på nork. Mer preit Med tradijonell diktering og avkrift tar det gjerne flere dager før journalen kommer tilbake til legen for godkjenning. Med et talegjenkjenningytem er journalen ferdig med en gang den er talt inn. Dikteringen vil ta noe lenger tid der og da fordi eventuelle feil kal rette, men å nart reultatet foreligger, er informajonen tilgjengelig i ytemet. Det gjør det enklere å overholde yvdagerfriten for epikrier, ier Aamundtveit. Sukekriterier Max Manu AS er ledende på talegjenkjenningytemer i Norge og har lang erfaring med implementering av ytemene i flere norke ykehu. De har følgende råd til ykehu om ønker å innføre teknologien. Belutningen må forankre i ledelen, den må være klar og tydelig, og den må kommuniere i organiajonen. Fakta: Ny funkjonalitet på trappene Jen Aamundtveit, adm. dir. i Max Manu AS Ledelen må tille eg bak belutningen uten å ta noen forbehold, lik det ble gjort på Ahu, ier Aamundtveit. Med en klar belutning i ryggen begynner den egentlige jobben. Arbeidflyten både før og etter at talegjenkjenning blir innført, må kartlegge og analyere. Det er viktig å utarbeide planer for hvordan arbeidet kal utføre. Opplæring Makiner er ikke martere enn mennekene om programmerer dem. Det gjelder ikke mint for talegjenkjenningytemer, der makinen må lære eg å kjenne igjen temmen til den enkelte brukeren. Når man innfører talegjenkjenning, er det ikke bare brukerne om må lære opp makinen må ogå på kur, miler Aamundtveit. SpeechMagic levere med et tilpaet mediink vokabular og inkluderer en automatik læringmekanime om bidrar til den automatike tilpaningen til både temmen og nye vokabular om bruke. Max Manu AS arbeider kontinuerlig med å forbedre talegjenkjenningytemene baert på Nuance teknologi om bruke på norke ykehu. All utviklingen baerer eg på prinippet om trukturert talegjenkjenning, om gjør det lettere å trekke ut informajon og bitå legen i det daglige arbeidet. Avdelingvie tandardtekter med navigajonfelt om kan tyre med temmen, er ett ekempel på tidparende nyvinninger om har medført over 30 proent tidbeparele. Nuance er verden ledende leverandør av løninger for tale, tekt og bilde til elkaper og privatperoner. Nuance Healthcare løninger tilbyr fulltendige diktering- og trankripjontjeneter om forbedrer måten paientdata fange, proeere og bruke på, og endrer måten folk arbeider med mediink informajon på. For mer informajon, vennligt beøk:

7 Informajon kaper ampill Et moderne ykehu tiller enorme krav til informajonflyten, og ake til riktig informajon til rett tid kan i mange tilfeller være livviktig. På Ahu er det Telenor Norge om har vært anvarlige for informajonytemet, om antagelig er blant verden met avanerte. Vi har vært opptatt av å levere IT-løninger om kan tøtte og optimaliere arbeidproeene i det nye ykehuet og bidra til å virkeliggjøre Ahu vijon. Ragnar Kårhu Det kan ammenligne med en enormt bred motorvei: I nettverket om er informajonryggraden i Ahu, ende det om lag meldinger i døgnet. I tillegg kommer telefonamtaler, radio- og tvignaler, bruk av pc på internett Og da er ikke tyringytemer, byggautomajon og en rekke andre proeer inkludert. Ahu vijon om å være et åpent ykehu om kommer paienter, anatte og pårørende i møte tiller nye krav til teknologien. Vi har vært opptatt av å levere IT-løninger om kunne tøtte og optimaliere arbeidproeene i det nye ykehuet og bidra til å virkeliggjøre Ahu vijon, forteller Ragnar Kårhu. Store dimenjoner Det er dimenjoner over Telenor leverane. Som anvarlig for en totalentreprie på neten 300 millioner kroner har elkapet håndtert og koordinert leveraner fra et tort antall underleverandører. Motorveien har krevd over 1200 kilometer kabling, og det er intallert uttakpunkter baetajoner ørger for at trådløe ignaler kommer dit de kal. På Ahu har man valgt å benytte IP-teknologi til alle kommunikajonformål inkludert tale trådløe telefoner er en del av leveranen. Det er en tor utfordring å håndtere tale i å mange baetajoner. Det har å gjøre med at den om nakker, ikke kal oppleve noen form for avbrudd eller fortyrrele når amtalen hopper fra baetajon til baetajon når man beveger eg rundt i bygget. Taleytemet er av helt unik komplekitet, ier Rune Døland, om har vært projektdirektør for Telenor ved Ahu. Krav til oppetid vært nær oppunder ett hundre proent gjør elvagt itt til å gjøre leveranen mer kompliert, fatlår han. Det krever økt kapaitet og redundan dobbeltdekning i ytemet. Vi arbeider hele tiden med ytemer om kal leve i bygninger om kal fungere i et langt tidperpektiv, år mint. Balanen mellom framtidrettede løninger og kravet til ikkerhet og robut drift er helt entral, legger Døland til. Sikkerhet og brukervennlighet Foku på ikkerhet er noe om går igjen i alle ledd fra ytemer for fyik adgangkontroll via porbarhet til ikring av enitiv informajon. Samtidig kal de integrerte løningene betjene brukergrupper med vidt ulike behov. Utfordringen er å ørge for at alle får tilgangen til den informajonen og de tjenetene de kal ha tilgang til og ikke noe annet, fortetter Døland. Leger, paienter, ykepleiere, tudenter og forkere er ekempler på brukeregrupper med æregne behov. Løningen er rollebaert adgangkontroll. Brukerne identifierer eg med en rolle. Det kan for ekempel være vakthavende lege ved en peiell avdeling. Etter å ha jekket i ytemet at vedkommende faktik har rett til å inneha denne rollen, blir tilgang til informajon tilpaet. Bred kompetane Det er enheten Enterprie Contractor i Telenor Norge (TEC) om har tått anvarlig fra Telenor ide. Enheten håndterer tore og kompleke projekter og tår blant annet ogå bak IT-infratrukturen ved St. Olav Hopital i Trondheim. Med breddekompetane fra Telenor virkomheter i teleektoren er enheten peielt godt rutet til å påta eg kompleke oppgaver. Vår vijon er å levere teknologike løninger i verdenklae. Med kunder om St. Olav Hopital og Ahu har vi vært å heldige å ha med organiajoner å gjøre om har vært ambiiøe og ett verdien av teknologiutviking, ier Ragnar Kårhu. Utfordrer underleverandører Totalentreprie på dette nivået handler lett ikke bare om å levere ferdige løninger. Vår oppgave er å ta kunden behov og funkjonelle krav og omette die i robute og fremtidrettede IT-løninger, undertreker Kårhu. Ofte dreier det eg om teknologi om er på tegnebrettet ho leverandørene. Telenor tar på eg oppgaven å få løningene omgjort til virkelighet. Vi planlegger, utvikler og implementerer marte løninger innenfor gitte budjetter og rammer. Det innebærer at vi må utfordre våre underleverandører, og det ier eg elv at det krever tyngde og kompetane når mange av leverandørene er blant verden tørte innenfor ine felt. Denne kompetanen har Telenor, ier Kårhu. Rune Døland, projektdirektør for Telenor ved Ahu. Motorveien har krevd over 1200 kilometer kabling, og det er intallert uttakpunkter baetajoner ørger for at trådløe ignaler kommer dit de kal. På Ahu har man valgt å benytte IP-teknologi til alle kommunikajonformål inkludert tale trådløe telefoner er en del av leveranen. Foto: Telenor TEC ivaretar rollen om totalleverandør og håndterer all kontakt med og koordinering av underleverandører. Kunden har ett kontaktpunkt, og det er i Telenor. Fra opptart til den formelle overtagelen har vi full kontroll over projektet i henhold til kontrakt, kvalitet, tid og økonomi, ier Kårhu. Utfordrende oppgave Både Kårhu og Døland undertreker viktigheten av å få med organiajonen når nye teknologike løninger kal innføre. Et riktig foku på organiajonutvikling kan være det om killer uke fra fiako. Både St. Olav Hopital og Ahu har tatt dette på alvor, ifølge de to. Anvaret for egen organiajon ligger ho kunden, men vi er ofte med om pådriver og ballpiller, ier Døland om organiajonutviklingproeen. Om amarbeidet med Ahu har de to bare godord. Det er pennende for o å bli utfordret av kunden, og det har vi blitt. Men de har ogå latt eg utfordre på en kontruktiv og pennende måte, ier Kårhu. Etter to ykehuprojekter er Telenor Enterprie Contractor klar for flere oppgaver innen heleektoren. Ambijonen er å bygge videre på den betydelige kompetanen og erfaringen enheten har opparbeidet med Ahu og St. Olav Hopital. Vijonen er et heleveen om i mye tørre grad tar i bruk teknologike muligheter ogå utenfor de aller tørte ykehuene. Den virkelig tore gevinten ligger foran o, når man tar i bruk kommunikajonteknologien i et tørre perpektiv, for ekempel i kommunikajonen mellom ykehu og førtelinjetjeneten i kommunene. Her er det tort potenial for mer effektiv drift, og Telenor er rede til å være med, avlutter Ragnar Kårhu. Ragnar Kårhu, leder for Telenor Norge, er tolt over å ha levert motorveien for all kommunikajon på Ahu. Foto: Ole Walter Jacoben 12 13

8 Paientene nyter godt av amhandling Speialiert korttidenhet Nordbyhagen er et ekempel på hva amhandling kan føre til. Ahu bidrar med peialiter til kommunene hjemmetjenete. Bruker nettverk i behandlingen Den nye peialierte korttidenheten på Nordbyhagen er reultatet av et godt amarbeid mellom Ahu og de fire kommunene Lørenkog, Skedmo, Nittedal og Rælingen. Enheten er et tilbud til eldre, omatike paienter om har behov for pleie, opptrening og mediink behandling etter at de er ferdig utredet på Ahu. Noe helt nytt Dette er en helt ny måte å avlutte en ykehubehandling på, ier avdelingleder Trine Knobel. Hun er anatt av vertkommunen Lørenkog og påpeker at denne enheten verken er et ykehu eller et ykehjem. Vi er generelt ett høyere faglig bemannet enn et ykehjem, ier Knobel, om forklarer at enheten er underlagt kommunene hjemmetjenete. Paientene kommer hit fra Ahu før de er ferdigbehandlet, og målet er at de kal bli både frikere og prekere enn de ville vært med hjemreie. Dermed får paienten mindre behov for hjelp fra hjemmetjeneten. Oppfølging fra peialiter Samarbeidet med Ahu, om ligger bare et teinkat unna, er avgjørende for å nå målene til kommunene om drifter enheten. Det er oppfølgingen fra legene ved Ahu om gjør o til noe mer enn et ykehjem, ier Knobel, om kryter av det gode amarbeidet med ykehuet. Og amarbeidet lønner eg for Ahu ogå. Ved å utføre oppgaver om eller ville vært gjort på Ahu, frigjør vi enger Ahu gir nå paienter med kronik obtruktiv lungeykdom (KOLS) tilbud om behandling hjemme. Hilde Lurå, avdelingjef ved Forkningenteret, forteller at projektet er et integrert behandlingprogram. Det betyr at peialitene på Ahu går ut til primærheletjenete og paienter. Vi mener at et likt amarbeid er viktig for å gi paientene et bet mulig tilbud, ier Lurå. Bedre for paientene Utgangpunktet vårt er at kronikere med ammenatte behov ikke har det å bra i dagen heleveen. Hovedmålet er å finne fram til en bedre løning for paientene, undertreker Lurå. Men hun er ikke bort fra at nye måter å organiere behandlingene på vil vie eg å være kotnadbeparende fordi det vil lette preet på engeplaer i norke ykehu. Paientene om deltar i projektet, får beøk av en peialykepleier fra Ahu FAKTA Speialiert kortidenhet Nordbyhagen har 15 engeplaer for omatike paienter over 60 år i overgangen mellom ykehu og eget hjem. Totalt tilbyr Ahu 60 like plaer. Enhetene på Romå og Skedmotun er kommunalt driftet, men ved enheten på Stenby er det Ahu elv om tår for driften. der, undertreker Knobel. Deuten håper vi å bidra til å reduere antallet reinnleggeler, noe ykehuet vil vinne på. Fornøyde paienter Det viktigte for Knobel er imidlertid at paientene er tilfrede. Hun tror det kylde at de opplever at peronalet har mer tid til hver enkelt. Deuten får alle et tilbud om opptrening om ykehuet ikke kan gi. Og ikke mint hjelper vi dem med utfordringene knyttet til hjemreien. Knobel er at tilbudet har tor betydning for paientene, men det er hjemmetjeneten om må e gevinten for at det kal bli flere like enheter. Derfor er det om å gjøre for de om brenner for projektet å bevie at det er verdt å ate på. Vi må vie at det lønner eg å tenke helhetlig, initerer en engajert Knobel. Tilbyr hjemmeykehu Ahu tilbyr hjemmebehandling til flere paientgrupper. Forkningprojektet Hopital at home kal finne ut om det er mulig å reduere liggetiden for KOLS-paienter og amtidig bedre kvaliteten på behandlingen de får. lungeavdeling. Og de kan kontakte ykehuet på telefon når om helt. Internajonale tudier vier at det mediinke utbyttet er like godt om ho paientene om blir behandlet på ykehu. I tillegg vier det eg at paienter om får behandling hjemme, er mer fornøyde. Deuten er jo målet at paientene kal takle ykdommen i hverdagen hjemme, påpeker Lurå. Derfor bør kankje behandlingen kje der. Viktig å tenke nytt Dette er hovedtanken bak Hopital at home, og derom projektet vier poitive reultater, håper Lurå at modellen kal kunne overføre til behandling av andre kronike ykdommer. Målet må være å ivareta kronikere på en bedre måte enn i vi gjør dag. Og for å gjøre det, tror jeg det er viktig at amarbeidet mellom ykehu, kommuner og paienter blir bedre. Lurå tror nye måter å organiere behandling på vil komme, og peker på at Trive: Annie Guldhal (t. v.) og Ellen Solbrekke liker eg på Nordbyhagen. Dette er et veldig bra ted å være! Her får vi god mat og all den hjelpen vi trenger, ier Solbrekke. Bygg flere ånne teder, oppfordrer Guldhal. Lungetet: Sykepleier Karin Rønning og dr. tipendiat Ying Wang teter lungene til en KOLS-paient. Foto: Ahu hele- og omorgminiter Bjarne Håkon Hanen har flagget at regjeringen ønker like programmer. Den viktigte hindringen er finanieringordningen. I dag miter ykehuet inntekter når paientene behandle hjemme, men håpet er at den kommende amhandlingreformen kal endre dette. Lurå mener at paienten behov må ette foran kotnadhenyn. Men hun legger til at ordningen med hjemmebehandling for KOLS-paienter totalt ett kan kote amfunnet mindre. Vi må tenke nytt omkring kronikere med ammenatte behov. En bedre kronikeromorg er en mer helhetlig omorg. Og å tenke helhetlig lønner eg oftet ogå økonomik, avlutter Lurå. Vil kreddery heletjeneten Ahu har att i gang en rekke tiltak for å bedre amhandlingen med kommunene. Målet er en kredderydd heletjenete til bete for paienten. Ahu har opprettet en egen avdeling for amhandling. Avdelingjef Anne Marie Lervik forteller at Ahu ønker å ligge i forkant av utviklingen. Vi har tartet mange nye amarbeidprojekter hvor målet er at paientene kal oppleve en mer ammenhengende behandling, forteller Lervik. Jobber ammen Hun vil at forebygging og behandling kal være bet mulig og kje der hvor det paer bet for paienten. Vi trenger mange ulike løninger, undertreker Lervik. Samhandling dreier eg om at ykehu og primærheletjeneten jobber ammen om helhetlige og gode paientforløp. Selv om amhandlingreformen ennå ikke foreligger, har den allerede gitt reultater ved at det er blitt et økt foku på området. Ahu vil komme reformen i møte. Vi har elv ett behovet for økt amhandling, og vi håper at amhandlingreformen kal bidra til at det økonomik og juridik kal legge et bedre grunnlag for utvidede amhandlingløninger. Forventer bedre ordninger Spørmålet er hvordan finanieringen blir. I dag legger ikke ordningene ærlig godt til rette for amhandling, men Ahu og opptakkommunene gjør likevel mye for å organiere ine tjeneter på nye og bedre måter. Vi forventer at ordningene vil bli bedre, ier Lervik, om tror at reformen vil innebære at flere reurer og mer anvar vil overføre til kommunene. Da er det viktig at ykehuet amarbeider godt med kommunene. Utgangpunktet må være paientene behov. Ingen kal falle mellom to toler. Spennende utvikling Lervik arbeider med å legge til rette for amarbeidet med kommunene og kryter av amarbeidviljen dere. Det er en kjempeutfordring å kreddery heletjeneten til den enkelte behov, men det er en veldig pennende utvikling vi er inne i, avlutter Lervik. Åpningen: I fjor kunne de anatte ved Jeheim DPS flytte inn i nytt bygg. Daværende heleog omorgminiter Sylvia Brutad og tatminiter Jen Stoltenberg deltok på den offiielle åpningen. Jeheim ditriktpykiatrike enter er en del av Ahu tilbud til pyki atrike paienter. Nettverk er en viktig del av enteret behandling av pykike lideler. Behandlingmetoden ved Jeheim DPS er baert på mer aktiv medvirkning både fra brukere og pårørende enn hva om har vært vanlig. Man vektlegger en dialogik tilnærming for å bedre amtalen med paientene. Og ved å lytte til de pårørende, ønker man å utnytte reurene i dere oiale nettverk. Økt medvirkning Pykiatrik ykepleier Solveig Homble ved Jeheim DPS er glad for at man har valgt en nettverkfokuert tilnærming i behandlingen av pykike lideler. Paienten private nettverk vektlegge i dag like mye om våre profejonelle nettverk, ier Homble. Nettverkfokuet gir økt medvirkning fra brukeren og de pårørende. I tillegg til at amarbeidet i de profejonelle nettverkene blir tadig viktigere. Nytten av amarbeid Nettverkmøtene er et viktig virkemiddel i behandlingen. Her møter Homble blant andre pykiatere fra Ahu og hele- og oialarbeidere fra kommunene. Og i et eget nettverkforum er ogå brukerne egne organiajoner med på å utforme det pykiatrike tilbudet i opptakkommunene. Jeg yne utviklingen er veldig god. For ekempel tror jeg nytten av amarbeid undervei under et døgnopphold er åpenbar for de flete om arbeider med poliklinike paienter. Satt i ytem Homble forteller at amarbeidet mellom Jeheim DPS, kommunene og brukerne har blitt tadig bedre de ite årene. Vi har deltatt i flere amarbeidprojekter, og mange av dem har blitt permanente. Tidligere var amarbeid i tor grad peronavhengig, men det nå er att i ytem. Selv jobber Homble i pykoe- og rehabiliteringteamet, og hun mener at det er naturlig at teamet amarbeider tett med ykehuet. Vi er en del av Ahu, men på mange måter fungerer vi om et mellomledd Faade: Jeheim ditriktpykiatrike enter. Foto: Ottar Arkitekter FAKTA Jeheim DPS dekker kommunene Eidvold, Ne, Hurdal, Ullenaker, Gjerdrum og Nannetad. Kommunene har omtrent innbyggere til ammen. mellom ykehuene og kommunene. Samarbeidet med kommunene fungerer veldig godt, og amarbeidet med Ahu fungerer tadig bedre. Paienten i entrum Homble forteller at nå om amarbeidet er intitujonaliert, har både flekibiliteten, mobiliteten og kontinuiteten i behandlingen blitt langt bedre. Paienten har kommet mer og mer i entrum. Og lik bør det elvfølgelig være. Vi kan alltid bli flinkere, men jeg føler abolutt at vi er på rett vei. Dette amarbeidet og die nettverkene er virkelig verdifulle, konkluderer Homble

9 Arne Vikengen, ba på Nye Ahu, i kompreorentral for mediink luft. Clae Lønnkvit (t. v.) og Finn Fearnley fra Ora monterer en av de 1800 ervantene på Ahu. Grunnlaget for en gjennomarbeidet miljøprofil legge allerede i planleggingen av et tort foretak om et ykehu. Ahu har vært bevit på dette helt fra tarten, og en tverrfaglig miljøgruppe jobber kontinuerlig med å forankre og formidle miljøfoku ut i bedriften. Holder miljøfoku: Trine Chr. Helgerud fra miljøgruppa ved Ahu. Kollektiv. Ahu jobber med å få et godt kollektivtilbud for anatte og paienter. Blant Europa tørte VVS-projekter Lang erfaring med ykehuprojekter, terk gjennomføringevne og rykte for kvalitet gjorde at rørentrepenøren Ora fikk kontrakten med Ahu, tror projektleder Erik Langeth. Så vidt vi vet, er dette et av Europa tørte landbaerte VVS-oppdrag, og vi har levert, ier han. På det mete har Ora og amarbeidpartneren Andenæ VVS a hatt 200 mann i ving på den kompleke byggeplaen, og er blant de tørte teknike leverandørene til det nye ykehuet. Kontrakten på over 300 millioner kroner har omfattet legging av mer enn 60 mil rør. Vi begynner å nærme o Værne utenfor Trondheim derom vi kulle legge rørene etter hverandre lang veien, ier Langeth med et mil. En annen måte å forklare komplekiteten på er å minne om at ykehuet har over 8000 rom. Alle har rørleggerarbeid i en eller annen form, å det ier eg elv at dette er komplekt, ier Langeth videre. Mange ytemer Det er mye mer enn vann og avløp om kal fungere på et moderne ykehu, elv om de 1800 ervantene og 600 toalettene i bygget i eg elv utgjør en tor leverane. I tillegg har Ora levert ytemer for mediink ga, kjøleanlegg, prinkleranlegg, rentvannytem og formalinanlegg. Vi har ogå intallert terapibaeng og dialyeanlegg, upplerer Langeth. Rørentreprien omfatter kort og godt alle ytemer der væker eller gaer kal frakte gjennom rør. HMS i foku Hele, miljø og ikkerhet har tått i foku i arbeidet med Ahu. Et ekempel på dette er anlegget for mediinke gaer. Det har vært vanlig å oppbevare gaene i beholdere om de anatte har måttet bære rundt på ykehuet. På Ahu bringer vi gaene helt frem til bruktedet i lukkede rørytemer. Det kåner de anatte for mye ektraarbeid, ier Langeth. Han trekker ogå fram formalinanlegget. Alle om har luktet formalin, vet at det ikke lukter godt. I tedet for å ha beholdere med dette toffet tående, tar vi ogå dette frem i rør dit det treng, forteller han. Smittevern At et ykehu er avhengig av rent vann, er ingen overrakele, og Ora har intallert et moderne anlegg for produkjon av helt rent vann til bruk til teriliering etc. åkalt RO-vann. Men ogå avløpvannet fra ykehuet blir renet og teriliert, lik at mittetoffer ikke kal lippe ut i omgivelene. Vi bruker UV-tråling. Avløpvannet blir betrålt, lik at eventuelle kadelige bakterier dør før de kommer å langt om til reneanlegget, ier Langeth. Å ha et ykehu i nabolaget kal ikke gi grunn til å engte eg. Flekibilitet I et moderne amfunn hører forandring og utvikling med til hverdagen. Endringer i funkjon og teknologi, utvideler og ombygginger kan være en del av fremtiden ogå for et plitter nytt ykehu. Ora er en landdekkende VVS-entrepenør og Norge ledende bedrift på itt felt. Selkapet ble etablert i 1904 om Olo Rørleggerbedrift, men kiftet i 1987 navn til Ora. Ora har 655 anatte, og i 2008 omatte konernet for 1145 millioner norke kroner. Andenæ VVS AS ble etablert i 1939 og er en lokal aktør med kontorer i Olo og Aker. Vite du at nye Ahu har prinklerhoder 2500 radiatorer 350 irkulajonpumper 1800 ervanter 600 toaletter Det har Ora-teamet tatt høyde for. Alle ytemene er lagt lik at de er lett tilgjengelige. Det gjør at bygget kan endre uten at alle rørene må rive, og med tilgjengelighet ligger ogå alt til rette for et effektivt vedlikeholdarbeid. Lange tradijoner Ora ble grunnlagt i 1904 og er en av Norge met tradijonrike leverandører av rørytemer til tore bygg. I dag er elkapet en landdekkende VVS-entreprenør med datterbedrifter fra Kritianand i ør til Bodø i nord. Selkapet er ingen nybegynner når det gjelder ykehu. Ora har arbeidet med ykehu i hele elkapet hitorie, forteller Langeth. Rikhopitalet, St. Olav Hopital og Telemark entralykehu er noen av ykehuprojektene elkapet har utført. Vi var med på å bygge opp Nordland entralykehu etter krigen. Dette er noe vi har mye erfaring med, og vi håper å få brukt denne kompetanen fremover, avlutter Langeth. Sykehu med miljøprofil Trine Chr. Helgerud fra miljøgruppa ved Ahu forteller at de ogå amarbeider med andre bedrifter på Nedre Romerike om miljøtiltak. Poten, Coca Cola Drikker og Ahu er tre tore arbeidplaer om yeletter tuenvi av menneker. Hvi vi kan øke kollektivandelen i die bedriftene, er miljøgevinten åpenbar: mindre utlipp, og mindre køer på veiene. Vil endre burutene Die bedriftene har tatt et initiativ overfor Ruter. Vi prøver å få endret rutetidene for bu lik at de temmer bedre med hvordan folk jobber. Dialogen med Ruter er opprettet, og håpet er at de i nete budjettperiode kan imøtekomme våre ønker, ier Helgerud. Vi har ogå mange om ykler til jobb ho o, og mange har dyre ykler om er tyveriutatt. Etter innpill fra de yklende, oppgraderer vi nå ykkelparkeringen lik at vi ogå nart kan tilby et lukket område der man må bruke adgangkortet for å komme inn, forteller Helgerud. Temperatur Det er en overdrivele å i at bonden om er nærmete nabo til Ahu, ørger for temperaturreguleringen på ykehuet. Men faktum er at 200 meter nede i han jorde magainerer ykehuet varme. Helgerud forklarer fordelene med Miljøvennlig: Sykkelparkeringen oppgradere. grunnvarme via varmepumpe på følgende måte: Om ommeren er det overkudd av varme, og magainet tilføre dette overkuddet. Om vinteren ta denne varmen ut igjen. Denne formen for varmegjenvinning gir to tre ganger å mye effekt ut av trømmen om oppvarming med panelovner, ier hun. Energientralen drifte for Ahu av Fortum, og Atle Nørtebø ho Fortum påpeker at denne løningen gjør at 70 proent av ykehuet energibehov baerer eg på fornybar energi. Et annet viktig miljøapekt er at man bruker ammoniakk til kjøling. Dette er ozonnøytralt og bidrar ikke til drivhueffekten, ier Nørtebø. Gjennomgående tankegang Miljøarbeidet lede av en tverrfaglig miljøgruppe, men det daglige miljøarbeidet utføre på avdelingnivå. Her nyter man godt av automatike tjeneter om ly- og varmeregulering. Tidmålere er intallert lik at for ekempel kaffetraktere lå av etter en tid uten bruk. Lyet lå ogå av i fellearealer derom ingen bevegele er regitrert der på en tund. Vi kan overvåke energibruken vår kontinuerlig, ier Helgerud. Neten hundre målere rundt på ykehuet gjør at enhver vingning i energiforbruket regitrere. Slik kan vi underøke årakene til variajonen og utføre tiltak for å korrigere. Avfallhåndtering en utfordring Steinar Engell Sommerud fra miljøgruppa jobber med blant annet avfallhåndtering. Utfordringen i forhold til ortering er at avfall fra ykehuet mediinke avdelinger i tor grad er peialavfall. Sprøytepier, poer for intravenø væke, latexhanker og annet bekytteleuttyr er i en tiltand om gjør dem dårlig egnet for ortering og gjenvinning. Det er åraken til at orteringgraden på et ykehu aldri vil nå hundre proent, forklarer Sommerud. Her på Ahu har vi ligget på 80 proent orteringgrad, og det er vi meget godt fornøyd med, ier han. Paientkontroll Selv om det overordnede anvaret for regulering av temperatur og ly ligger ho driftentralen, er ikke paienten helt uten påvirkningmulighet. Ved hver eng finne det en paientterminal der paienten gi muligheten til å øke eller enke temperaturen med inntil fire grader. Fire forhåndprogrammerte nivåer på lyet gir flekibilitet i forhold til tid på dagen og gjøremål. Perienner kan tyre fra driftentralen, men paienten har i tillegg egen kontroll på die fra terminalen. Anne Britt H Erichen yne terminalen er glimrende. Den er enkel å bruke og gir deuten tilgang til internett, radio og tv ved engen, forteller hun. Har tyringa på rommet: Anne Britt H. Erichen kontrollerer temperatur, ly og perienner fra paientterminalen. Her har hun ogå tilgang til Internett,, radio og tv. Alle foto: Marion Halien 16 17