Postavisen FREMTID. Her er vår

Transkript

1 OSS MENNESKER IMELLOM BASEFRIMERKE Baehopperne André Bach og Terje Halvoren er kommet på frimerker i Kina. MIDTEN BOX SIVERT Box-budet Sivert Nebø Eide er å glad i jobben in at han yklet fra Liboa til. SIDE VERNEOMBUD Verneombud Julia Ramuen på breventeret i vil at alle kal nakke nork. SIDE Potavien K O N S E R N A V I S F O R P O S T E N N O R G E N R. 2 / J A N U A R 5 4. Å R G A N G NOME BER POSTFOLK GI Bruk innbetalingblanketten om følger med Potavien, og tøtt flodbølgerene, er Petter Nome oppfordring. SIDE 6 SERVICE GA BANKBONUS Wenche Torland Aatveit og reten av algnettet ga kundene å god ervice at Poten får bonu. SIDE 9 PROSJEKTLEDER: Per Inge Nordvik i nett har anvaret for den nye teknologien i Landlogitikken. Foreløpig er det mete bare på han pc, men i løpet av 2007 kal mye høyteknologi være på pla i terminalene Foto: Ander Bortne Her er vår ANSATTE PÅ JOBBMESSE Anne Eliabeth Nielen og andre potanatte i Kritianand tilbød in kompetane. SIDE 18 FREMTID GIGANTANBUD: Se nøye på modellen på pc-en til Per Inge Nordvik. Den vier en av de 60 meter lange multiortererne om blir entral i Poten nye, indutrialierte fremtid. Nå er kjøpet av tilammen 45 høyteknologike flerbrukmakiner endt ut på anbud. Budjettet ligger på 350 til 400 millioner kroner. SIDE 4-5 ÅPNER FOR STUBBERUD Byråd Grete Horntvedt i er poitiv til at det bygge ny brevterminal på Stubberudfeltet. SIDE 3 VIL HA FLERE I AKTIVITET: Gunnar Hundhammer i Poten Idrett- og Fritidforbund vil ha med datterelkapene anatte. SIDE 22

2 2 POSTAVISEN NR JANUAR 2005 POSTAVISEN NR JANUAR MENINGER Dagen itat: En fantatik mulighet for bedrifter på Sørlandet til å kaffe eg tabil og dyktig arbeidkraft. Tillitvalgt Terje Broen i Kritianand om jobbmeen med potanatte (e ogå ide 18) WEB-SPØRSMÅLET: Hvor tror du Poten nye brevterminal blir liggende? Se ak på ide 4 Gi ditt var på Konernnyheten foride på intranettet. Reultatet kommet i nete utgave av Potavien. Svarfrit er ondag 2. februar. Tror på kvalitet I forrige utgave purte vi om leerne tror Poten klarer å ha 95 proent leveringkvalitet innen proent varte «Ja, helt ikkert», 28,6 proent vare «Neten helt ikkert», 7.1 proent varte «Kankje, men janen er liten», men 9.5 proent avga varet «Nei, helt ikker ikke» POSTEN NORGE AS Potavien 0001 redakjonen@poten.no BESØKSADRESSE: Pothuet (19. etaje), Bikop Gunneru gate 14A 0001 Tlf: Fak: ANSVARLIG REDAKTØR: Eliabeth H. Gjølme Tlf: eliabeth.gjolme@poten.no REDAKTØR: Morten Stenland Tlf: morten.tenland@poten.no VAKTSJEF/DESKEN: Jørn Michalen Tlf: jorn.michalen@poten.no REDAKSJONEN: Ander Bortne Tlf: ander.bortne@poten.no Thor S. Kritianen Tlf : thor.kritianen@poten.no Henriette Louie Krogne Tlf: henriette.krogne@poten.no Nil Midtbøen Tlf: nil.midtboen@poten.no Anne Chritine F. Olen Tlf : Epot : anne-chritine.olen@poten.no Ander Skjerdingtad Tlf: ander.kjerdingtad@poten.no Arvid Steen Tlf: arvid.teen@poten.no Jan I. Thoren Tlf: jan.thoren@poten.no STILLINGSANNONSER: Kritin Fremmergård Tlf: kritin.fremmergard@poten.no LAYOUT OG PRODUKSJON: Cato Geerten Tlf: cato.geerten@poten.no TRYKK: Mediatrykk, Bergen OPPLAG: Potavien UTGIVER: Poten Norge AS Ettertrykk tillatt hvi kilde oppgi Effektivt og nykapende Iforrige utgave av Potavien lovet konerndirektør Aniela Gjø et kjempeløft i brevkvaliteten opp til formidable 95 proent innen Samtidig er nett tørte projekt i amme periode en halvering av antall MORTEN STENSLAND, terminaler. Hvordan er Redaktør i Potavien dette mulig? Et av de viktigte varene ligger i dagen ak om Poten anbud på orteringmakiner om er å avanerte at Poten Norge vil være blant de førte i verden om tar dem i bruk. Pot er indutri, og om i all annen konkurraneutatt indutri er effektiviering og nykapning viktig for å lykke med et bedre tilbud til kundene. Poten har vært gjennom en maiv omtilling de ite firefem årene. Det er vankelig å effektiviere arbeidet til den enkelte anatte ytterligere. Nå er vi over i en fae der kippertakene kal ertatte av kontinuerlig utvikling, trukturelle endringer og proeforbedringer. Den nye terminaltrukturen om ble vedtatt høten 2003 kal bidra til dette. Antallet brevterminaler reduere fra 32 til 12 og pakketerminaler fra 21 til 13. For at den nye terminaltrukturen kal bli effektiv må proeene forbedre optimalt. Konkret betyr dette makinell ortering. Enkelte av de bete internajonale potbedriftene makinorterer 90 proent av poten. Vi ligger på 59 proent. Målet er å makinortere 84 proent av poten innen Derfor vil tilynelatende kjedelige betegneler om multiorterer, G-loader og equencemakiner bli blant de pennende og avgjørende elementene i arbeidet med å ikre fremtiden for Poten Norge. Totalt kal det invetere rundt en milliard «Pot er indutri» kroner i ombygging og makiner, og det forvente at reultatet blir at de årlige kotnadene vil reduere med 500 millioner kroner hvert år fra På denne måten kal vi ikre både lønnom drift i et fallende marked, og økt kvalitet for å møte konkurrentene. 95 proent av alle A-brev kal være fremme ho mottaker over natten. Neten hundre proent av alle landet hutander, øvert i liene, innert i fjordene, yttert mot havet og midt i byene, vil ha potlevering ek dager i uken. Dermed vil Poten Norge bli effektiv nok til ikke bare å møte konkurranen og drive lønnomt, men ogå forbedre leveringkvalitet i dette lange og kronglete landet til et nivå i verdenklae. VIKTIGE DATOER FREMOVER ONSDAG 26. JANUAR Logitikk og Kommunikajon har amling for torkunder i Tromø. LØRDAG 29. OG SØNDAG 30. JANUAR Motivajonamling for 200 Konumentanatte i og Akerhu. ONSDAG 9. FEBRUAR Konernjef Kaare Frydenberg holder foredrag på topplederkonferanen til Cico Strategy Group i. TIRSDAG 1. FEBRUAR Preentajon av Poten traineeprogram på BI i Sandvika. TIRSDAG 1. FEBRUAR Mellomlederprogrammet kull 11 tarter in førte amling. TIRSDAG 8. FEBRUAR PNL har kundeeminar i Stokke. TORSDAG 10.FEBRUAR Preentajon av Poten traineeprogram på NTNU i Trondheim. ONSDAG 16. OG TORSDAG 17. FEBRUAR Verdiamling i Konument Vet i Bergen. MANDAG 21. FEBRUAR Preentajon av det foreløpige årreultatet i Poten Norge i Pothuet. MANDAG 21. FEBRUAR Preentajon av Poten traineeprogram på Norge Markedhøykole i Bergen. SAGT OM POSTEN Netthandler 1 PAKKEVEKST: Det er verken kølapper eller dårlig ervice foran min pc, å jeg kjønner godt at Poten endte flere pakker denne julen enn året før. VG Nettjef Torry Pederen kriver i Budtikka om in julehandling Netthandler 2 SPORING: Poten har ogå en utmerket poringtjenete på nettet. Pederen vite ogå hele tiden hvor i løypa dvd-pilleren han hadde kjøpt var. PiB og ekpre EKSPRESSPAKKER: Ei god tart frå Poten i ide for å gjere noko med problemene, må vere å halde fram og forere arbeidet med å utvide tenetetilbodet i Pot i Butikk. Redaktør Svend Arne Vee i Firdapoten om Poten ekpretjeneter i ditriktene Konkurrane LIBERALISERING: For øvrig kan nevne at det var AP i regjering om innførte at Poten kun har enerett på endinger under 50 gram. Dette med virkning fra 1. januar Statekretær Leif Helge Konghaug (V) dikuterer amferdel med Amund Kritferen (A) Ikkje utkant POSTLEVERING: Hovedpoenget er at me vil ha poten til potkaa vår, om andre folk. Me kjenner o lett ikkje om nokon utkant, her like ved Europavegen. Kjetil Rie på Bergtø til Haugeund Avi om at familien får pot bare en dag i uken. Liten repekt UADRESSERT REKLAME: Poten repekterer klitremerkene om tår på potkaene, men det gjer ikkje dei andre private ditributørane av uadreert reklame. Innringer til Vetlandnytt Ny terminal STUBBERUD: Det yne om om de tunge utbyggerne vinner over de lokale miljøkreftene i byråden plan. Aker Avi/Groruddalen om byråd Grete Horntvedt forlag til reguleringplan for Groruddalen (e ogå ide 3) Byråden åpner for Stubberud TERMINAL-JA: Fra itt tåted i Rådhu går byråd for byutvikling i, Grete Horntvedt (H), i høringutkatet til Helhetlig utviklingplan for Groruddalen inn for å la Poten bygge nytt breventer på Stubberud. Foto: Scanpix Poitive ignaler, ier projektlederen Byråd Grete Horntvedt går inn for å la Poten bygge nytt breventer på Stubberud-tomta i Groruddalen. ANDERS SKJERDINGSTAD ander.kjerdingtad@poten.no Poitive ignaler, men det hater med en endelig avgjørele, ier projektleder Bjørn Hellqvit i Poten. Forrige fredag endte byråden for byplanlegging i «Helhetlig utviklingplan for Groruddalen» ut på høring. Der heter det blant annet at «byråden anbefaler etablering av Poten nye breventer på Stubberudfeltet næringdel». Et viktig argument er at dette vil bidra til å reduere tranportbehovet med bil, og dermed luftforurenningen i Groruddalen, ammenlignet med et lokalieringalternativ nord for bygrenen. I høringutkatet undertreke det ogå at det vil knytte en del miljøkrav til en eventuell etablering. Mer god over på jernbane er ett moment. Opprydding i grunnforholdene et annet. Dårlig tid Projektleder Bjørn Hellqvit i Poten er tilfred med at byråd Horntvedt nå ignalierer velvilje i forhold til ny terminal på Stubberud. Han undertreker imidlertid at det hater med et endelig grønt ly fra kommune. Dette er poitive ignaler og et viktig teg videre, men det er langt igjen og vi begynner å få dårlig tid, ier Hellqvit. Poten mål er fortatt at en ny terminal kal tå klar i Derfor må vi jobbe parallelt med flere alternativer, ier projektlederen til Potavien. Kommunal proe kommune har nå endt utviklingplanen på høring med frit 1. mar. Deretter blir det adminitrativ og politik behandling av aken. Når en endelig avgjørele kan foreligge, er foreløpig uikkert. DETTE ER SAKEN: Poten kal bygge nytt breventer for Øtlandet, fordi dagen terminal i entrum ikke tilfredtiller de krav om tille til en moderne potterminal. Flere tomtealternativer vurdere: Blant annet en tomt på Stubberud i Groruddalen i og en tomt på Robrud i Lørenkog. Forrige fredag ble det klart at byråd for byutvikling i, Grete Horntvedt, går inn for å la Poten bygge ut på Stubberud. Forlaget er ute på høring til 1. mar. Det nye breventeret må ifølge Poten behov tå klart i Fortetter Hanne Torp er oppnevnt om elkapet hovedverneombud for 2005 og I tillegg er det oppnevnt hovedverneombud for divijonene. Hun har vært hovedverneombud for elkapet Poten Norge AS iden vinteren Die er oppnevnt om hovedverneombud for de ulike divijonene: Kommunikajon: Lill Stenrud Logitikk: Tove Feyling Konument: Sigrunn Nilen nett: Jan Flentad.

3 4 POSTAVISEN NR JANUAR 2005 POSTAVISEN NR JANUAR Rana-kontrakt med Ergo Rana kommune etter bort in IT-drift til ErgoGroup i en kontrakt verd 7,5 millioner kroner over tre år. Avtalen omfatter alle tjeneter knyttet til drift og vedlikehold av kommunen dataanlegg og nettverk, amt brukertøtte. Kommunen har totalt 530 brukere og tunge fagapplikajoner, kriver Finanavien. Kjem ein time einare Dei flete i Kvinnherad får poten ein time einare etter at Poten la om utkøyringa frå Bergen, kriv avia Grenda. Tidlegare kom poten til Kvinnherad over Stord, men kjem no over Gjermundhamn aman med pot til Hardanger. Åraka er at me førebur o til den fri konkurranen om kjem frå 1. januar 2007, eier informajonjef Eivind Roen (biletet) i Poten, til avia. Sytematik vindler En 52 år gammel tromøværing forynte eg på retauranter og på Poten. Overalt betalte han med et Via-kort om han vite var uten dekning. I alt vindlet han for over kroner. Alle uttak ble ytematik gjort på terminaler om ikke var «online» til tiltalte bankkonto, lik at de berørte ikke kunne kontrollere vindelen, kriver Nordly. Lølatt på tiårdagen Den overlevende gieltageren fra Torpdramaet ble lølatt fra fengelet Smalteryd i Borå 28. eptember i fjor, ti år etter potranet om innledet marerittet 28. eptember Det opplyer Monica Petteron i Kriminalvårdtyrelen til VG. Han ble lølatt etter å ha onet to tredjedeler av dommen. Rapporterer elektronik Hver tredje næringdrivende leverer nå momoppgaven elektronik via Fra portalen Altinn ble etablert ved årkiftet, har elektronik levering av merverdiavgiftoppgaver vokt med 36 proent. Ved utgangen fjerde termin i år leverte bedrifter elektronik momoppgave elektronik. Altinn drive av Brønnøyundregitrene. Ført i verden med ny teknologi Gigantanbud på «kindereggmakiner» Poten er nå ute med anbud på orteringmakiner til den nye Landlogitikken. JØRN MICHALSEN jorn.michalen@poten.no Og det er ikke måtterier: Tre ordning- og templingmakiner, fem brevmakiner, 30 equencemakiner og ju åkalte multiorterere må ankaffe for å få den enorme kabalen til å gå opp. Budjettet på alle makinene ligger på millioner kroner. Kinderegg Multiorteren er kinderegget om gjør hele Landlogitikken mulig, forklarer projektleder Per Inge Nordvik. Vi kaller den kinderegg, iden makinen gjør flere ting på en gang: den orterer klump, bunter og tore brev på en gang. Vi er de førte i verden til å ta i bruk denne typen teknologi. Leverandørene har gjort inveteringer i millionklaen for å kunne innfri kravene våre, ier Nordvik. Den 60 meter lange multiorteren kal ut på de fem tørte terminalene: FAKTA: Multiorteren: Sorterer tore brev, klump og bunt amtidig. Kan ortere inn i alle typer latbærere. Flerbruken er utviklet av Poten Norge, om foreløpig er de enete i verden til å ta i bruk multiorteren. Poten kal ha ju multiortere på ine terminaler til nete år. Siden 2003 har Poten arbeidet for fullt med å realiere ny terminaltruktur. RANDI LØVLAND randi.lovland@poten.no Trondheim, Bergen, Stavanger, Vetfold og. Speialutvikle Sitnevnte kal ha tre makiner. Flerbruken av makinen er utviklet av Poten, om har hatt med eg flere leverandører på utviklingen. Det har vært et godt år ingeniørmeig for Poten, mener Nordvik. G-loaderen En annen nyvinning er den åkalte G- loaderen, om kal tå for interntranporten inne på terminalene. Den er ogå tegnet av Poten, forteller projektlederen. Vi hadde behov for å kunne tranportere potkaetter rakere inne på terminalen, og en av våre ingeniører kom opp med denne løningen. I tedet for å ta en og en kaett, tar den fire i gangen. Leverandøren om bygget prototypen for o, har allerede en rekke henvendeler fra andre logitikkbedrifter. Interntranportanleggene er etimert til 80 millioner kroner, ier Nordvik. Montere nete år Anbudrunden avlutte 15. februar. En kontrakt kal ignere før ommeren. Og de nye makinene kal etter planen montere i 2006 og 2007, avlutter Nordvik. G-loaderen: Robot for interntranport inne på potterminalene. Firedoblet hatigheten fra tidligere. Deignet av Poten Norge. Poten andel av makinorterte brev: I dag: 54 proent Målet: 84 proent Bakgrunnen for vedtaket er et forventet fall i brevvolum og et marked i full konkurrane i Styret forekrevne mediin for å møte fremtiden er få, men tore terminaler med en oppgradert teknologik plattform. Dette kal gi flekibilitet og mulighet for rak tilpaning til nye produkter. MULTISORTEREN: Poten nye multiorter orterer både, klump, bunt og tore brev. Her fra en prototypteting av multiorteren i Tokyo it eptember. nett er i rute med Landlogitikken Forbedring Vi lovet i 2003 en kvalitetforbedring for brev på mellom 1,3 og 3 proentpoeng innen På pakkeiden forpliktet vi o amtidig til å øke ervicegraden. Vår ambijon er å innfri våre lovnader om et minimum, ier projektleder Bjørn Hellqvit. Bergenterminal Layouten begynner nå å bli klar for alle terminalene, med unntak av Øtlandterminalen og Bergenterminalen. Når det gjelder løning for Bergen er projektet fortatt på to løninger. En eventuell bygging av ny terminal nær Fleland er en tor invetering for Poten. Ved å utnytte dagen arealer på Minde bedre, vil vi få en rimeligere løning, men en løning der vi ikke får amlet alle linjene under et tak. Driftkotnadene blir dermed høyere enn ved en ny terminal. Alle elementene må med i vurderingen, og jeg er opptatt av å ha et bet mulig grunnlag for belutning i en vært viktig ak for Poten, ier projektleder Bjørn Hellquit. Ombyggingbehovene er ogå definert. I all hovedak betår die i en utvidele av Vetfoldterminalen og bygging av kaldt lager i Trondheim. Projektet har hatt en ambijon om å ette av rikelig med arealer til opptilling og omlating av pot ved laterampen ved alle terminaler. Bekaffenheten gjør imidlertid at dette ikke lar eg gjøre i amme grad overalt. Det dukker tidvi opp utfordringer om ligger utenfor projek- tet handlingrom. Flyelkapene endrer rutetidene og de kanellerer tadig potførende ruter. Det medfører at poten flere teder blir et døgn forinket. Dette er en nøtt om må knekke. Vi må tenke alternativt for å ikre et tabilt kvalitetnivå. Det er ærlig på kyten i nord at flyelkapene vikter. Vi arbeider intent med å finne løninger om gjør at vi får tabilitet i potgangen i die områdene, poengterer Hellqvit. SKAL BYTTE UT: Å ertatte de gamle makinene er viktig for at Bjørn Hellquit kal lykke med Landlogitikken. FAKTA: Die terminalene beholde Brev: Hamar Drammen Vetfold Stavanger Bergen Åleund Molde Trondheim Bodø Evene Tromø Pakker: Hamar Sarpborg Drammen Vetfold Kritianund Stavanger Bergen Åleund Molde Trondheim Fauke Tromø Die terminalene forvinner Er lagt ned: Sarpborg, brevterminal Mo i Rana Skal legge ned i år: Alta Kirkene Hammerfet Vadø Lakelv Finnne Hartad Sortland Evene (pakketerminal) Lekne Mojøen Brønnøyund Sandnejøen Hønefo Haugeund Værne Kritianand (brevterminal) Skal legge ned i 2006: Florø (pakketerminal) (Med forbehold om endringer under det videre arbeidet med planleggingen av landlogitikken) FAKTA: Projekt Landlogitikk har klaifiert terminalene i tre kategorier; Små, mellomtore og tor. Stor: Øtlandterminalen. Mellomtor: Vetfold, Stavanger, Bergen og Trondheim. Små: Tromø, Evene, Bodø, Fauke, Molde, Åleund, Sarpborg og Kritianand STORE BILER: Poten har en tor bilpark. Nå kal det ankaffe 130 nye. Foto: Nil Midtbøen 130 nye latebiler Poten kal bytte ut en rekke latebiler. Derfor er det bedt om tilbud på 130 tørre og mindre kjøretøy. NILS MIDTBØEN nil.midtboen@poten.no Det var like før jul i fjor Poten gikk med anbud på kjøp av omlag 130 nye latebiler. Friten går ut ført i februar i år. Konernavtale Dette er et av de tørte anbudinnbydelene innen tranport på mange år. Jeg er veldig pent på tilbudene, ier tranportdirektør Bjørn Kritianen. For førte gang ber Poten om tilbud ogå for datterelkapene Nor- Cargo, Nettlat og Wajen. Om lag 100 latebilene kal Poten elv ha, fordelt på 70 til Tranport og 30 til. Kritianen håper de førte bilene kan levere i mai, og videre utover høt. Standardiert bilpark Kritianen forteller at de i forbindele med anbudet har tandardiert kraftig. Antallet biler kal ogå reduere. Vi har bedt om tilbud på tre type biler til Nett 2 (lokalpotgangen, om vil få de flete bilene) og kun en type bil Nett 1 (hovedpotgangen tørre vogntog). Begrenningen vil gjøre o mer flekible til å flytte biler. Det er ogå lagt vekt på en tandardiering. Miljø vektlegge ogå terkt. Dette er et kjempetort anbud innen tranport, å vi regner med at vi vil få gode prier. Poten kal ikke elv eie bilene, det gjør Leaeplan og å leier Poten kjøretøyene av dem. Avtalen vil ha en periode på fem år, forteller Bjørn Kritianen.

4 6 POSTAVISEN NR JANUAR 2005 POSTAVISEN NR JANUAR Fornøyd med Pot i Butikk Arbeidtilynet er fornøyd med arbeidforholdene i butikkene om har pottjenete i Bukerud, Vetfold og Telemark. Etter å ha kontrollert 102 butikker fikk 61 merknader. Die var imidlertid enkle å rette opp, ifølge inpektør Han Blåfjell. Som ekempel nevner han at enkelte anatte ikke hadde kriftlig arbeidavtale, melder NRK Vetfold. Potkaeliga herjar Den ite tida er ni av Poten ine raude potkaar i Mafjorden øydelagt av vandalar, fortel politiførtebetjent Bernhard Krokå til Strilen. Dei har vridd om låane med ein eller annan gjentand og einare kata jølve låane vekk. Krokå har por i aka, men oppfordrar alle om har ett nokon tyra med potkaane om å kontakta politiet. Poten viktet ikke Nyåpnede Torggården i Sande inviterte til julealg. Men flygebladet til 4000 andeokninger kom aldri fram. Vi har viktet, ier ditribujonleder Sveinung Lunde i NorPot. Vi gjorde et nytt forøk noen uker etter med en ny reklameflyer, og ga Poten oppdraget. Det fungerte helt utmerket, ier butikkjef Kathrine Brunæ til Drammen Tidende. Såpeglatte veier Dagen brød lå utover i kråningen da potbilen, Falken og en latebil kjørte ut på den åpeglatte veien. Vi fikk advart to tømmerbiler, ier potjåfør Karl Magne Wakvik til Varden. Han og en kollega blinket med lyene og gjorde det de kunne for å ignaliere at tømmerbilen var på vei inn i et åpeglatt og kaotik ulykketed. Potkaar i lufta På Fjelltad i Sveio blei det natt til øndag 2. januar prengt potkaar. To, tre kaar vart det berre fillebitar igjen av og fleire vart kada. Ein potkaeeigar høyrde mellet, heiv eg i bilen, tok opp jakta og lukkat i å ta bilnummeret. Han varla politiet om fekk toppa bilen på veg inn mot Haugeund, kriv avia Vetavind. Ber om din tøtte til flodbølgerene Benytt blanketten om ligger ved denne utgaven av Potavien og hjelp flodbølgerene i Aia! Petter Nome i Flyktningerådet håper på maiv tøtte. Barna om innamling til de rammede områdene. Ett felle kontonummer er opprettet, og organiajonene diponerer og fordeler midlene i fellekap. De fire organiajonene har ulike kompetaneområder lik at de utfyller hverandre. Nome fremhever at amarbeidet på tver av humanitære organiajoner fungerer godt både her hjemme og i utlandet. Samarbeidet ikrer at hjelpen kommer frem der den treng aller met. Organiajonene har til ammen enorm kunnkap og erfaring, legger han til. CHRISTINE SONSTAD Chritine.ontad@poten.no I denne utgaven av Potavien følger det med en innbetalingblankett om kan bruke for å tøtte Flyktningerådet arbeid med å hjelpe rene etter flodbølgekatatren i Sørøt-Aia. Behovet for hjelp er tort, og Poten, Potkom og Flyktningerådet går ammen om å oppfordre Potenanatte til å være raue og gi å det monner. Pengene vil i førte fae bli brukt til akutt nødhjelp, opprydningarbeid, gjenoppbygging og til å ørge for rent vann. Renovering av kolebygninger er en annen høyt prioritert oppgave, forteller kommunikajonjef Petter Nome i Flyktningerådet. Viktigt å redde liv nå Under normale forhold jobber Flyktningerådet med å hjelpe flyktninger, men i nødituajoner lik om hendelen i Aia, vil peialieringen i noen grad falle bort. Nå er det å redde liv det viktigte, ier Nome. Organiajonen ordinære hjelpeprojekter påvirke i tor grad av flodbølgekatatren, og Flyktningerådet opprinnelige programvirkomhet i die områdene er lagt om, idet alle tilgjengelige medarbeidere deltar i nødhjelparbeid etter katatren. Sri Lanka og Aceh-provinen i Indoneia er de tedene om er hardet rammet, og dette er områder hvor Flyktningerådet er terkt engajert fra før. Borgerkrig og indre tridigheter har ført millioner av menneker på flukt i landene, og når denne typen katatrer inntreffer er det flyktninger om blir aller met berørt. Samarbeid Flyktningerådet amarbeider med Kirken Nødhjelp, Nork Folkehjelp og Redd «Nå er det å redde liv viktigt» Etter at Flyktningerådet etterlyte kvalifiert peronell til å bitå nødhjelparbeidet, har over jobbøknader trømmet inn til organiajonen. Speielt er det behov for folk med kompetane innenfor logitikk, ditribujon og byggfag. Poten og Nor-Cargo har tilbudt å tille med peronell, og Nome er vært poitiv til at Poten vil bidra med in kompetane. Dere i Poten vet jo bedre enn noen hvor Hver krone mangedoble Hjelpen nytter, ier Petter Nome. Det mange kankje ikke vet, er at hver krone man gir mangedoble, i den fortand at når Flyktningerådet tiller med for ekempel 15 proent av kotnadene til et projekt, vil myndighetene eller FN bidra med reten, fortetter han. Enormt behov Nome inner at mange allerede har bidratt med penger til nødhjelparbeidet i Sørøt-Aia, men han oppfordrer til reflekjon omkring det tore behovet for hjelp om fortatt ekiterer i områdene. Det at nordmenn er rammet, i tillegg til den enorme mediedekningen av hendelen, har gjort at katatren har kommet tett på o alle. Når vi tenker over det, er det kankje ting vi kan unnvære for å kunne gi litt mer. Det går kankje an å tenke over om det er helt nødvendig å bruke penger på akkurat den generen nå, avlutter han. FLYKTNINGERÅDET: Den enete norke humanitære organiajonen om er peialiert på internajonal hjelp for flyktninger og menneker på flukt i eget land. Har arbeidet for menneker på flukt iden 1946 Har i dag 1000 anatte i 20 land verden over. Alle projekter har internajonale projektledere med lang erfaring og tyre fra hovedkontoret i. Organiajonen hovedaktiviteter er å tilrettelegge ditribujon, huly, utdanning og juridik rådgivning. Jobber peielt med tilrettelegging av flyktninger tilbakevending til hjemlandet. Samarbeider med Poten og Potkom om en innamlingakjon blant Poten-anatte til inntekt for rene for flodbølgen i Sørøt- Aia. Kilde: Flyktningerådet nettider Trenger kompetane ogå fra Poten avgjørende det er med kommunikajon om fungerer, og dere fortår viktigheten av at uttyr ditribuere til rett ted på en effektiv måte, bemerker han. DET NYTTER: Kommunikajondirektør Petter Nome i Flyktningerådet håper på giverglede blant Poten anatte. Foto: Nil Midtbøen DIPLOMOVERREKKELSE: Fornøyde anatte på breventeret i fikk takk fra UNICEF: Fra ventre: Chritian Dahl, Morten Bruer, Benjamin Baran, Tone Witveen, Ban-Oai Tan, Lone Jacoben, Siv Wacay, Ola Wiig-Hanen. Foto: Nil Midtbøen Fikk diplom for UNICEF-hjelp Medarbeidere på breventeret i ørget for at UNICEF innamlingakjon ikke ble forinket. For det ble de belønnet med diplom. CHRISTINE SONSTAD Chritine.ontad@poten.no Sporty og handlekraftige medarbeidere ved Mottak/Avgang ørget for at feilmerkede brev rakt kom frem til avenderne i perioden etter flodbølgen i Aia. Brevene var et ledd i en pontan innamlingakjon, og det var av tor betydning at brevene kom rakt ut. «Når UNICEF ringer og ber o om noe lik, å ier vi ja» Rak akjon Da katatren inntraff 26. deember, var UNICEF trak opptatt av å gi potenielle givere mulighet til rakt og enkelt å kunne tøtte hjelpearbeidet. Organiajonen, om allerede befant eg i områdene, beluttet mandag 27. deember å ende ut DM lik at midler rakt kunne amle inn. I katatrer gjelder det å komme rakt på banen med penger til hjelpearbeidet, forteller Ola Wiig-Hanen om er Fundraiing Manager i UNICEF. Feilmerket Problemet var bare at brevene om kulle ende til giverne ved en feil ble merket om B-pot, og ikke A- pot. Dermed var det fare for en unødig forinkele på flere dager. UNICEF kontaktet Bervein Gylland ved Mottak/avgang og forklarte ituajonen. Dette reulterte i at en e-pot ble endt til nett, med bekjed om at de aktuelle brevene kulle behandle om A- pot. Allerede nyttåraften var brevene trygt fremme ho mottakerne. Vi var aldri i tvil om vi kulle gjøre det eller ikke, ier produkjonjef Aril Becher ved Inntektikring. Når UNICEF ringer og ber o om noe likt, å ier vi ja. Takknemlig Wiig-Hanen berømmer Poten for den rake reakjonen. UNICEF er veldig takknemlig, det dere gjorde betydde enormt mye. Det at det var midt i romjulen gjør det bare enda mer imponerende, ier han.

5 8 POSTAVISEN NR JANUAR 2005 POSTAVISEN NR JANUAR Fra Spar til Prix 4. januar tengte Spar på Ørje dørene. Konkuren var et faktum og ti anatte mitet jobben. Poten har ogå holdt til på Spar, men blir nå flyttet til Prix, og vil fiielt være på pla der rundt 25. januar. Men allerede fra i dag av (6. januar) kan en levere inn brev og pakker på Prix, ier Robert Morberg (bildet) i Poten til Smaalenene. Fruktbart i nord I løpet Av 2004 leverte vi ut godt og vel 100 tonn frukt, forteller daglig leder for Tromø ASVO AS, Ivar M. Bertelen til Tromø. I fem år har yrkehemmede i byen levert fruktkaer til bedrifter i Tromø. Vi kjøper 97 kilo frukt i uka, og det er greit å få frukten levert delikat på døra, ier Ole Jen Danielen ved Poten i Tromø til avien. Hører bedre på Poten Bedre tilgjengelighet for hørelhemmede er et viktig atingområde for Kvinnherad Høyrellag. med tekting av film og fjernynprogrammer og intallering av telelynger på fentlige teder. Det ite har arbeidet med lokalt, og gleder eg nå over at både apotek, banker og potkontor i Kvinnherad har tatt i bruk telelynger, kriver Grenda. Halverer kotnadene Linjegod konoliderer 12 ervere og «elektronike potkontorer» ned til ett. Den tidligere løningen innebar 12 ervere predt rundt i landet. Nå har alle kontorer bredbånd. Dermed er det tid for å amle de 12 erverne til én, på ett «potkontor». Linjegod regner med å halvere kotnadene med e-pot, kriver Finanavien. 800 herreløe pakker Hvert år er det rundt 800 pakker om Poten ikke klarer å finne verken mottaker eller avender på. Av drøyt 25 millioner pakker om blir endt i løpet av et år, er det noen tuen om Poten liter med å få finne ut av. De flete blir poret opp. Innholdet i de ubeørgede pakkene blir olgt på aukjon etter et år derom ingen melder eg. Starter ny evaluering 26. januar tarter evalueringen av hvordan arbeiddagen er blitt for de anatte i Konument etter LØVE-projektet. KJETIL AARSETH kjetil.aareth@poten.no Gjennom tidligere evalueringrunder, høten medarbeiderunderøkele og medarbeideramtaler, har Konument allerede mange innpill på projektet. Likevel vil Konument ledele vite enda mer om effektene. Den kommende underøkelen vil komplettere vårt bilde av projektet, mener Bernt Sætaberget, analyeanvarlig i Konument. Ingen i Poten vil e varene på individnivå. Bare reultatene for enhetene blir tilgjengelig for ledelen i Konument. Arbeidtilynet får ogå tilgang til reultatene for å få et godt bilde av hvordan proeen i divijonen har vært. At noen av varene i underøkelen ogå gjøre kjent for tilynet, vil bli opplyt i underøkelen. Benchmarking Evalueringen inngår om ett av flere tiltak for å tyrke Konument om en alg- og ervicebedrift. Et annet entralt tiltak er en benchmark om kal bidra til å avdekke bete praki og nedbemanningpotenialet i divijonen. I en kommentar på nettidene til Potkom nylig, uttrykte divijontillitvalgt Jacqueline Hopkinon kepi til at «en matematik modell om benchmarking er» ville være et tiltrekkelig redkap i en lik proe. På alle nivåer må benchmarkmodellen ikke bruke om noe annet enn et verktøy om indikerer forkjeller mellom potkontorer. Modellen ier ingenting om årakene til ulikhetene, undertreket Hopkinon. Helhetlige vurderinger Konerndirektør Erik Johanneen forikrer at det blir lagt helhetlige vurderinger til grunn i proeen videre. Det vil alltid være individuelle forkjeller og forhold knyttet til driften av det enkelte potkontor og de kal ivareta. Die faktorene vil elvfølgelig bli vurdert og tatt med i betraktningen når potenialene blir målt og ynliggjort på de enkelte potkontorene. Bete Praki og benchmark er kommet for å bli i Konument. Kun gjennom viljen til å lære av de bete og tadige forbedringer kan vi bli den algog ervicebedriften vi tar mål av o til å bli. Nye konkurrentar for Poten Den ite tida er fleire nye ditribujonelkap etablert. Bergen Tidende kriv om nye aviditributørar i Sunnhordland. Dette kreiv Bergen Tidende nyleg. «Poten avviklar frå årkiftet ditribujonen av Bergen Tidende på Stord, og på Bømlo taper Poten lokalavia» heiter LÆRINGSVILLING: Kun gjennom vilje til å lære kan Konument få en konkurranedyktig algorganiajon, mener konerndirektør Erik Johanneen FAKTA: LØVE er et forbedringprojekt i Konument, om inngikk i det konernoverkridende projektet «Kvanteprang», der målet var å etablere Poten Norge om en kotnadledende aktør. Slik gjennomføre benchmarken: Inntektene ved potkontorene regne om til et aktivitetnivå ved hjelp av en omregningnøkkel. Aktivitetnivået krye mot antallet effektive årverk (fravær er ikke med). Slik får man fram hvor mange årverk kontoret bruker i forhold til andre med like tort aktivitetnivå. Når man ammenligner potkontorene med høyet bemanning i forhold til aktivitet med dem om har lavet bemanning, får man et potenial for nedbemanning. det i notien. BT går inn i eit amarbeid med Bladet Sunnhordland og Bømlo-Nytt i det nye elkapet Sunnhordland AS (SuDi) om aviditribujon i kommunane Fitjar, Stord og Bømlo. Ogå Bergenavien, Vårt Land, Dagen Næringliv og Finanavien blir med på den felle nattlege omkøyringa, om Stord-elkapet IBOX kal utføre. Stord- og Fitjar-abonnentar kal få aviene levert innan klokka ju på kvardagar, på Bømlo kal runden inntil vidare vere fullført innan klokka 10. Laurdagavier kal vere ute før klokka åtte og øndagavier før klokka ni. Fornøyde kunder gir bonu Poten får 67,5 millioner for god ervice Potbanken kunder er vært fornøyde med kundebehandlingen de får ho Poten. Så fornøyde at Poten for 2004 får 67,5 millioner i bonu fra Potbanken. : ANDERS SKJERDINGSTAD ander.kjerdingtad@poten.no Kundetilfredhetindeken (KTIen) blant Potbanken privatkunder endte i fjor på 75,7 poeng. I avtalen med mellom Poten og Potbanken eier, DnB NOR, inngår KTI om et viktig element i alg og kundepleie. Derfor mottar Poten årlig et bonubeløp baert på kundene tilfredhet. En KTI på 75,7 for 2004 er et trålende reultat, og det gir o altå en bonu på 67,5 millioner, ier Geir Anderen, om er markeddirektør i Konument. Han begrunner det gode reultatet med den bevite atingen på kompetaneheving, kundepleie og kundeervice Kompetaneheving Kompetaneutvikling har vært entralt for o. Kunnkap om produktene er eenielt for å kunne gi kundene gode råd. Og gode råd gir fornøyde kunder, poengterer Anderen. Et konkret tiltak er ertifiering av finankonulentene gjennom et program utviklet av DnB NOR. Samtidig er vi blitt flinkere til å ynliggjøre kompetanen vår, mener Anderen. Han fullroer innaten til de potanatte, men innrømmer at ogå andre forhold piller inn på kundetilfredheten. Rentenivået, for ekempel. Lave renter bidrar logik nok fornøyde lånekunder ble generelt et rekordår for landet banker. Ifølge Aftenpoten ligger DnB NOR alene an til å få et overkudd etter katt på 6,6 milliarder kroner. Poten og DnB NOR evaluerer i «Kunnkap om produktene er eenielt for å kunne gi kundene gode råd» FORNØYD: Markeddirektør Geir Anderen i Konument. amarbeid reultatet av KTI-underøkelen, om gjennomføre i to omganger hvert år. En viktig del av evalueringarbeidet er å take ut nye mål for fremtiden. Dette kan dreie eg om både najonale, regionale og lokale tiltak. For uanett hvor fornøyde kundene er, finne det alltid et forbedringpotenial. Kjøper tjeneter Rent praktik fungerer amarbeidet mellom DnB NOR og Poten lik at banken kjøper tjeneter av Poten. Landet potkontorer er en viktig del av Potbanken kundegrenenitt. Slik har det vært iden DnB kjøpte Potbanken i Den økonomike kompenajonen til Poten er delt i en fat og en reultatavhengig del. I tillegg kommer altå kundetilfredhetbonuen om ble innført i Dette er en bevit trategi for å utvikle kundelojaliteten. Avtalen mellom DnB NOR og Poten Norge er nå inne i en forhandlingfae. Poten forhandler ogå med andre banker om en fremtidig bankavtale. FAKTA: Kundetilfredheten blant Potbanken, KTI-en, måle årlig på en kala fra Landgjennomnittet danner grunnlag for en bonuutbetaling fra Potbanken til Poten. En KTI på 75,7 i 2004 gir en bonu på 67,5 millioner kroner. Potbanken eie av DnB NOR. SMITTENDE HUMØR: Wenche Torland Aatveit trive i jobben om finankonulent ved Lier potkontor. Er man blid og fornøyd på jobben, mitter det over på kundene, poengterer hun. Foto: Nil Midtbøen Gledelig og motiverende Å ha fornøyde kunder er motiverende i eg elv. At det gir Poten bonupenger i tillegg er elvfølgelig ektra gledelig, ier Wenche Torland Aatveit. Hun jobber om finankonulent ved Lier potkontor, og er dermed en av de mange om har bidratt til å øke tilfredheten blant Potbanken kunder. Aatveit er rutinert i faget, og vet hva det betyr å pille på lag med kundene: Det er viktig å ette eg inn i hvilke behov den enkelte kunden har. Så må man være flekibel i forhold til møtetidpunkter, og ikke mint må man følge opp etter møtet. Kunden må føle at han blir tatt på alvor, at vedkommende er viktig. Gode råd Hvilke forventninger har kundene til deg? De forventer at jeg kal kunne gi dem gode råd om hvordan de kan få met mulig ut av pengene ine. Det kan for ekempel være veiledning om paring, der rådet vil avhenge av hvor tor riiko kunden er villig til å ta. Hva mener du Poten kan gjøre for å øke tilfredheten ytterligere blant bankkundene? Teamarbeid Det handler om å hele tiden bli bedre på det vi jobber med. Vi må øve o på kundemøter, kundeamtaler og kundeoppfølging. Vi må deuten jobbe om et team. Kundekontakten i kaapunktet er like viktig om møtene med o finankonulenter. Hele teamet må ønke å bli bedre og alltid e etter nye muligheter til å informere og elge. I tillegg er det viktig å ha en god tone på kontoret. Hvi vi er blide og poitive, mitter det over på kunden. Dermed får vi fornøyde kunder! Kjemper mot akjon Flere branjeorganiajoner har ett eg lei på at renholdelkaper klitrer merker med «Reklame - Nei Takk!» på folk potkaer uten å pørre ført. Vi vet om flere tilfeller der renholdelkaper feter like klitremerker på tilfeldige hutander potkaer uten å pørre om lov ført. Blant annet har dette kjedd i Stavanger og i Bærum, ier adminitrerende direktør Cato Kjøltad i VISKOM, en branjeorganiajon om blant annet amler en rekke grafike bedrifter og trykkerier. Nå varler Kjøltad opprydding. Han får tøtte fra Øytein Svarød, om er daglig leder i NORDMA, branjeorganiajonen til norke direktemarkedførere. I Norge har alle enkeltperoner rett til å reervere eg mot reklame om kommer i potkaa. Det vi her er, er at utenfortående aktører tar eg til rette på vegne av hutander, uten å pørre om lov ført. Dette er et overgrep mot folk rett til å velge elv, påpeker Svarød.

6 10 POSTAVISEN NR JANUAR 2005 POSTAVISEN NR JANUAR Det går mot lyere tider 3977 norke bedrifter gikk konkur i Det er 15 proent færre enn året før, vier tall fra analyeelkapet CreditInform. Størt er nedgangen innen finan og IT. Det vitner om at vi er inne i terkere tider økonomik enn de to ite årene, mener adminitrerende direktør Lar Carlon (bildet) i CreditInform. Julenien er gått konk Jylland-poten i Danmark forteller at barn om it jul hadde krevet til julenien på Grønland ikke fikk var. Nien har ikke lenger råd til å vare. Enete mulighet er derom mor og far er villig til å betale 80 kroner for varet. Forklaringen er at det grønlandke hjemmetyret ikke lenger betaler tøtte til Santa Clau Greenland, firmaet bak julenien. Lønnomt med pothandel Legal Parkering legger om parkeringordningen på Teigland på Nettun. Vi går over til refujon av den førte parkeringtimen, ier Gutav Søbak i Legal. Ordningen er valgt fordi Teigland Eiendom ønker å belønne kundene om handler i forretningene om leier av firmaet: Meny, Mixkioken, Poten og Hødnebø Møbler, kriver Fanapoten. Fikaravgift på Internett Direktoratet for naturforvaltning opplyer at fikeavgifta no kan betalat på Internett. Fikarar over 16 år om vil fike lak, jøaure og jørøye i vadrag, har hittil vore nøydd til å betale den årlege fikeavgifta til taten anten i banken eller på potkontoret, kriv avia Ytre Sogn. Gründer-rekord i 2004 Det ble etablert nye bedrifter i Ikke iden Foretakregiteret ble opprettet i 1988 har å mange tartet ny virkomhet. Økningen er på 18 proent for hele 2004 ammenlignet med året før. Mot lutten av fjoråret økte etableringlyten enda mer, med hele 35 proent, vier tall fra analyeelkapet CreditInform. Kvalitetkutt i Japan? Regjeringen i Japan vurderer å reduere potomdelingen fra dagen daglige til annenhver dag. Sunn uke i Sortland JØRN MICHALSEN jorn.michalen@poten.no Det kjer i forbindele med at det tatlige potelkapet kal privatiere fra 2007, kriver Financial Time. Ifølge avien er Japan Pot verden tørte finanintitujon, med avdelingkontorer, noe om er 45 ganger mer enn Mizhuo, om er Japan tørte bank. Japan tatminiter Junichiro Koizumi kal ha gjort alget av potelkapet til in viktigte ak de to ite årene av in periode. Det er ventet at forlaget om å halvere ervicen med henyn til ditribujon av pot, vil kape opprør i parlamentet. Oppoijonen er terkt imot forlaget, og ogå innen tatminiteren eget parti kal mottanden være tor. Forlanger garanti Nå forlanger mottanderne av privatieringen at det blir gitt garantier for at den ikke kal føre til ervicevikt. Ogå ledelen i det japanke potelkapet er overraket og kuffet over forlaget, kriver Financial Time. Japan Pot har tuen anatte. Kvelertak En 32 år gammel nittedøl kulle levere en pakke og hadde tanet in privatbil på et parkeringfelt merket varelevering. Samtidig kom en potjåfør med varebil kjørende. Han ignalierte at 32-åringen to feilparkert. Potbudet kjørte forbi og parkerte ved iden av. Da han gikk ut, kom døren borti tiltalte bil. Dermed lo tiltalte potbudet i hodet og tok å kraftig kvelertak på ham at mannen klappet ammen. Nå har tingrett dømt mannen til betinget fengel for vold og truler. Mannen, om i utgangpunktet nektet kyld, valgte å vedta dommen. FULL FART: Annete Røne ( ittende) og Evy Berg Hanenn har det moro når de pakker ned Fri Flyt-produktene fra pakkehallen til Veterålen Naturprodukter. Langt borte, men likevel nær ine kunder. En av Skandinavia tørte leverandører av Omega-3-knak, får god hjelp av Poten. ARVID STEEN arvid.teen@poten.no SORTLAND: Det piller neten ingen rolle hvor man velger å plaere bedriften in i dag. Veterålen Naturprodukter holder hu i Sortland. Fra et anonymt lokale over pothuet i entrum, pøer helekotleverandøren ut Omega- 3-produktet Fri Flyt til ine nærmere abonnenter. Vi har om lag 6000 forendeler i uken. Det er mye helekot om går med poten ut til det ganke land. Men vi har i alle år hatt et utmerket amarbeid med Poten. Kundene får produktene ine til avtalt tid, og da er vi alle fornøyd, ier markedjef Børge Benten. Abonnnenter over hele landet mottar pakker med helnack fra ditributøren på Sortland. Bedriften er blant de tør- HEKTISK: På pakkeavdelingen til Veterålen Naturpodukter foregår det hektik pakking av Omega-3-produktet Fri Flyt. te i itt lag i Skandinavia. Deignet egen emballaje Markedjef Benten og han kolleger i Veterålen Naturprodukter har gjort itt for å utnytte Poten ytemer, amtidig om de fant på «Nordmenn etter pri på å abonnere på helekot» noe lurt for at kundene kulle lippe å gå på potkontoret og hente ine Omega-3-produkter. Det ble for tungvint å gå på potkontoret for å hente våre pakker i tore emballajer. Sammen med en leverandør tok vi patent på en ny emballaje for Omega-3- kapler. Samtidig lagde vi en ny ytteremballaje. Dette ble gjort i amvar med Poten regler. Reultatet ble en vinn-vinn-ituajon: Poten fikk det enklere å levere og bedre pla på ine potkontorer; kundene fikk produktet rett i potkaen, og vi fikk mer tilfrede kunder. Bedre og enklere kan det ikke bli elv om bedriften ligger flere hundre mil unna mange av våre kunder, ier Børge Benten. Så en åpen helenije Veterålen Naturprodukter ble tartet i Gründerne å en nije innen helekot og Omega-3. Salget gikk ikke via vanlige butikker, men om potordre. De fikk kunder til å abonnere på Omega 3- tabletter, og dermed var en av de tørte konkurrentene til Møller Tran etablert. I 2003 var ometningen på hyggelige 130 millioner kroner. I alle kanaler I dag er vi blant de tørte forhandlerne av Omega-3 i Norden. Det vite eg tidlig at blant annet nordmenn etter pri på å abonnere på helekot, ier Benten. Veterålen Naturprodukter kan ta betillinger 24 timer i døgnet via de kanalene om finne: Internett, fak, telefon, kuponger, e-pot, betillingautomat og m. 35 anatte I de nye lokalene jobber 35 menneker. De er fordelt på egne deignere om lager reklame og kundemagainer; folk om manuelt pakker hver enete forendele, adminitrajon og kundeenter. Alt i amme hu. Vi gjør mye, bortett fra å drive eget ditribujonelkap, humrer markedjefen. Være eller ikke være Vi er veldig avhengig av et godt amarbeid med Poten, og at varene våre kommer fram i rett tid. Vi får høre det umiddelbart om en pakke av en eller grunn kommer for ent fram. Da er det ikke Poten om får kjeften, men vi. Og det er heller ikke de om kan riikere å mite en verdifull kunde. Heldigvi gjør Poten det mulig for o å drive vår buine. For noen reelle alternativer finne ikke, ier Benten. FAKTA: Veterålen Naturprodukter elger hovedakelig Omega-3-produktet Fri Flyt gjennom potordre. Selkapet har iden 1997 årlig økt i ometning. I dag har de abonnenter over hele Norge. Selkapet er blant Skandinavia tørte formidlere av Omega 3. Ometningen i 2003 var på 80 millioner kroner i Norge. Selkapet har hovedkontor på Sortland i Nordland. Veterålen Naturprodukter er et av flere elkaper i Norge om er avhengig av Poten Norge AS for å få formidlet ine produkter fra utkanttrøk reten av landet. Mer info på: PROSJEKTLEDER: Janette Fjeldtad og reten av projektgruppen har gått gjennom Poten regnkappoter for å forberede konernet på den nye IFRS-tandarden innen rapportering. Ny regnkaptandard innføre Poten Norge kal nå rapportere itt konernregnkap etter internajonale regnkaptandarder. ANDERS BORTNE ander.bortne@poten.no Den nye regnkaploven, om trådte i kraft ved årkiftet, forplikter børnoterte elkaper å levere regnkaper etter de nye IFRS-reglene (International Financial Reporting Standard). Poten Norge er ikke børnotert, men har valgt å legge eg på amme tandard. I forkant Poten Norge har om måletting å preentere ine regnkaper i henhold til de rapporteringkrav om tille til børnoterte elkaper, forklarer Janette Fjeldtad, konerncontroller i Poten og leder av IFRS-projektet. Vi vil gjerne være i forkant av utviklingen på regnkapområdet, for å vie o om en fremtidrettet bedrift. Mange er poitivt overraket over at Poten har vært å rak til å gå over på denne tandarden, forteller projektlederen. Balane Men den tidligere norke tandarden for regnkaprapportering har vært reultatorientert, vil den nye tandarden ha mer foku på balanen. Dette vil ærlig gi utlag i tallene rundt immaterielle eiendeler, penjon og varige driftmidler, ier Fjeldtad. Projektgruppen har brukt 2004 til å gå gjennom alle regnkappoter i Poten for å finne forkjeller mellom tidligere praki og IFRS. Det vite eg ikke å være å mange avvik, avlutter Fjeldtad. IFRS: International Financial Reporting Standard En del av den nye regnkaploven om gjennom EØS-avtalen trer i kraft i januar i år. Børnoterte elkaper forplikter å rapportere konernregnkap etter denne tandarden. Poten Norge har ogå valgt å gå over til denne regnkaptandarden. Pakkeprodukjon kifter eier 17. januar overtok Poten all pakkeprodukjon fra Nor-Cargo Bedriftpakker AS. Det gir en årlig gevint på 27 millioner kroner. HENRIETTE LOUISE KROGNESS henriette.krogne@poten.no Overtakelen av innhenting, terminalhåndtering, hovedtrafikk og utkjøring tyrker Poten in poijon i markedet. Totalt har Poten fått 750 nye kunder, hvorav omlag 55 proent tilfaller godterminalen i. Synlige kitt Overføringen er kankje det tørte og met ynlige kritt om nå ta operajonelt i forhold til ynergier mellom Nor-Cargo og Poten, ier direktør for produkjonproeer Logitikk, Albert de Groot.

7 12 POSTAVISEN NR JANUAR 2005 OSS MENNESKER IMELLOM POSTAVISEN NR JANUAR HOPPENDE GLADE: Andre Bach og Terje Halvoren ble folkehelter i Kina og havnet på frimerker etter hoppene fra landet høyete bygning. Hopphelter på kineike frimerker André Bach og Terje Halvoren har hoppet fra Kina høyete bygning og er kommet på frimerker for 1.3 milliarder kineere. ARVE STALLVIK redakjonen@poten.no SHANGHAI, KINA: På bakken foran Kina høyete bygning, 420 meter høye Jin Mao Tower, tår en flokk kineere og tuderer de nye frimerkene. De har hørt at baehopperne om kater eg ut i lufta på bildet på frimerkene, er fra Norge, har rare navn om Terje og André og at de kal hoppe ut fra taket av akkurat denne bygningen om en time. Bunad og lak På toppen av amme bygning tår to nordmenn: En i bunad og en med en nork lak mellom hendene. I baklomma har de frimerker med bilde av eg jøl. Laken er ufrankert, men kal likevel levere der nede på bakken luftpot på en måte Dette er reultatet av ti år jobbing. Førte gang vi hoppet her ble vi lagt i jern. Behandlet om kriminelle. Arretert av etterretningfieren. De trodde vi var pioner. Nå blir vi behandlet om folkehelter og er avbildet på fiielle kineike frimerker, ier André, og flirer. «Heroik innat» Han yne det er tor ta å e eg elv på frimerkene. De er et reultat av forrige gang nordmennene var i Shanghai for å hoppe. Baehopperne er helter! De gjør en «heroik innat» ved å hoppe fra Kina aller høyete bygning. I Kina liker vi å dyrke helter, elv om de er fra Norge. Die gutta er gode repreentanter for Norge, og vi liker å ha dem her. De er folkehelter nå! Derfor vil vi pre bilder av dem til å mange om mulig. Det gjør vi bet ved å avbilde dem på våre fiielle frimerker, ier Xiao Dao Wang, leder for arrangementet i Shanghai. Fra nei til ja Vi hopper igjen tilbake litt i tid: Til 1998 da Terje Halvoren (36) og André hoppet ulovlig fra ulike kykrapere i denne byen. De landet trygt fra toppen av Bank Of China og flere kykrapere. Jin Mao Tower, byen tørte bygning, to nå på ønkeliten. De økte om å få hoppe. Tiden gikk. Etter to lange år fikk de avlag. Kineerne betemmer itt eget tempo. Så: I fjor fikk duoen Bach og Halvoren plutelig en telefon: Mr. Halvoren! Dere får hoppe likevel. Og gjør det tort! Vi vil at du og dere nordmenn kal organiere det hele! Halvoren ble den aller førte lovlige baehopperen i Kina. Kineerne har gjort helomvending, og behandler nordmennene om folkehelter. Plakater tore om baketballbaner med bilde av de norke hopperne er hengt opp. Mange hundre fotografer løper om kapp for å avbilde de langveireiende luftakrobatene. Hjelper næringlivet Å få komme hit og hoppe fra landet aller høyete bygning, er tort i eg elv. Og det å bli avbildet på egne frimerker for 1,3 milliarder kineere, ier André Bach Ogå Terje Halvoren (36), baehopper og finanrådgiver fra, er avbildet på frimerkene. Ogå han yne det er ta: Det er ikke å mange nordmenn om kan kryte av at de er avbildet på frimerker over hele det kineike riket. Dette er tort, ier Terje. Dette er flott ogå for det norke næringlivet her nede, ier Halvoren. Jan Foberg, om jobber for Ekportutvalget for fik i Kina, vil ha André Bach til å hoppe med en nork ek kilo lak på magen. Og Bach hopper, med laken i fanget. Kineik fjernyn er i ektae. Han gir laken videre til hoppkollega Bjørn Magne Bryn, om nettopp har landet i nork bunad. Dette er mini-17.mai i Shanghai. Promoterer lak Foberg er for anledningen utkledd om kokk og tar imot laken på ølvfat. PR-fremtøtet for nork lak lår an til de grader. Det gjør ogå frimerketuntet. Bilder av nordmennene med nork lak amt at de er avbildet på kineike frimerker vie på torkjerm i gjentatte ganger på kineik TV. Over en milliard kineere får med eg nordmennene på frimerkene i løpet av die dagene!

8 14 POSTAVISEN NR JANUAR 2005 OSS MENNESKER IMELLOM POSTAVISEN NR JANUAR Julia jobber for nork om pråk Kjærligheten lurte henne fra Zambia til Norge. Nå er hun hovedverneombud for 1600 anatte på breventeret i. HENRIETTE LOUISE KROGNESS Mer antiraitik arbeid og kun nork om arbeidpråk. Det er hovedverneombud Julia Ramuen ønke for breventeret. Julia kom til Norge fra Zambia i Det var kjærlighet, vet du, ier hun og miler. Hun møtte in norke mann men han jobbet i Fredkorpet. I 1988 begynte hun i Poten. Møtet med arbeidlivet Jeg økte jobb både ho Poten og ho en konkurrerende logitikkbedrift, ier hun. Jeg ble ført innkalt til intervju ho konkurrenten. Der ble hun ittende og vente i en time, men en mann jevnlig kom inn og kikket på venterommet. Han lette etter Julia Ramuen, men å bare en brun dame om att der, ier Julia. Da det gikk opp for ham at den brune damen var Julia, fikk hun bekjed om at tillingen var beatt. Like etter ble hun innkalt til intervju til en lignende jobb i Poten, og den fikk hun. God kulturfortåele Julia yne kulturfortåelen er god i Poten. Mulimer får nå lov til å feire ramadan, og nylig fikk de et ledig rom på breventeret om kal bruke om bønnerom. Ola Nordmann MÅ på fjellet i påken. Da jobber andre overtid for å få makineriet til å gå rundt. Man må trekke det poitive ut av forkjellene, ier hun. For kulturfortåelen har ikke alltid vært noe å kryte av. Julia opplevde mye fremmedfrykt i begynnelen. De ville ikke itte ved iden av meg i kantina eller prate med meg, ier hun. Men, jeg er åpen, å jeg oppøkte folk og tok kontakt. Og det har blitt bedre. Rare nordmenn Julia er ikke ikker på om det er nordmenn om er rare eller hva det er. Leer de noe poitivt om landet mitt i avien, tar de kontakt med meg, ier hun. De er nygjerrige og tiller pørmål og vil vite mer. Står det noe negativt lår de ned rullegardinen. Det er litt litomt, for du vet ikke hva du møter fra dag til dag, mener Julia. Kulturdager Julia yne det er poitivt med arrangementer om blant annet kulturdager. Det etter Poten på kartet i forhold til at integrering er bra, ier Julia. Breventeret har hatt flere kulturdager hvor man har med mat fra eget hjemland, kler eg i tradijonelle klær og forteller hverandre om egen kultur. Julia elv mener hun har lært mye både om pakitank, indik og kurdik kultur ho Poten. Og konernjefen har ogå tilt på kulturdagene. Det yne jeg er kjempebra, ier Julia. Bedre kollegakontakt Julia har lagt merke til at folk begynner å prate ammen etter like arrangement. Folk har jobbet ammen i årevi uten å vite hvor den andre kommer fra. Så kommer de i kontakt med hverandre og plutelig hiler de når de møte i gangen. Skeptikere kan forbedre Hovedverneombudet yne ikke hun jobber på en raimefri arbeidpla. Det er mange må epioder om gjør at vi ikke er der enda, ier hun og referer til erfaringer fra kantina om når andre varmer medbrakt mat i mikrobølgeovnen. Æj, at det går an å pie det, ier de, gjenforteller Julia. Hun har overhørt de amme «Poten har kommet lengre enn andre arbeidplaer når det gjelder antiraime» utagnene under kulturdagene, men hun mener likevel at keptikerne har godt av å bli med på like arrangement og at de forhåpentligvi blir mindre keptik til det om er annerlede over tid. Ligger i forkant Poten har kommet lengre enn andre arbeidplaer når det gjelder antiraime, tror Julia. Her har vi blant annet repekt for hverandre kledrakt, og de kan bruke å lenge det ikke tår i veien for ikkerheten. De om bruker hijab tår fritt til det å lenge de knyter det på en lik måte at det ikke etter eg fat i makinene. Poten er på riktig vei, men vi har langt igjen, ier Julia. Kan aldri bli helt raimefri Jeg tror ikke det er realitik å i at vi blir en hundre proent raimefri one, ier Julia. Bedriften er for tor, og det går ikke an å nu alle ammen. Vi kan bli bedre enn vi er, men da må viljen forankre bedre ho ledelen på breventeret, ier hun. Det er viktig at vi vier hva vi tår for. Hun yne det er viktig at vi OGSÅ fokuerer på det hun kaller motatt raime. Folk fra andre kulturer om nakker nedettende om nordmenn. - Det er viktig å huke at raime går alle veier, ier hun. Nork om arbeidpråk Julia kjepphet er innføringen av bare nork om arbeidpråk på breventeret. Dette forlaget har vært fremmet flere ganger, men hun tror mange ledere er redde for å videreformidle dette til ine team i redel for å bli kalt raiter. Man kan unngå vankelige ituajoner hvi alle nakker amme pråk, ier Julia. Hvi en gruppe på fire har tre om nakker amme pråk, vil fjerdemann automatik føle eg utenfor. Det er ingen god følele. Det er viktig for de med annen kulturell bakgrunn ogå, ier Julia. Så lærer de pråket bedre. VIL HA NORSK: Hovedverneombud Julia Ramuen på breventeret i yne kulturdagene vil at alle om jobber der kal bruke nork om arbeidpråk. Foto: Nil Midtbøen

9 Faeroe Iland 6OW 0 O 6OE O Longitude WEST12O Greenwich Longitude EAST12 Greenwich 18OE 24 OE 30 OE OE Ladoga 36 42OE Volkhov Tikhvin 66 ON 24 OW 18 OW Denmark Sandoy MØRE OG ROMSDAL Gulf LÄNSI-SUOMEN ETELÄ-SUOMEN VOLOGDASKAYA KOSTROMSKAYA YAROSLAVSKAYA LENINGRADSKAYA Kotroma Kinehma Hämeenlinna Su}uroy LÄÄNI LÄÄNI Rybink Reervoir Gorki Re. GÄVLEBORG Rybink Bothnia Mochtchni Íafjör}ur Gogland SOGN OG Gatchina Yarolavl' IVANOVSKAYA Vantaa FJORDANE OPPLAND Ivanovo HEDMARK VESTFIR]IR Húnaflói Epoo NOVGORODSKAYA Hermanverk Turku Bay Kinggiepp Shetland Iland Narva Lillehammer DALARNA United Kingdom Gävle Brei}afjör}ur Siljan Narva Re. Kovrov Yell Unt Hamar Falun ÅLAND Sau}árkrókur Velikiy Novgorod UPPSALA Fetlar Mariehamn TALLINN Ilmen Vyhniy-Volochek Vladimir Akureyri Åland Bergen Uppala Finland VESTURLAND NOR]URLAND Foula Peipu Murom Faxaflói VESTRA NOR]URLAND EYSTRA BUSKERUD VLADIMIRSKAYA HORDALAND 2 VÄSTMANLAND Tver Sergiyev Poad Mainland Borgarne OSLO 1 Torzhok Lilletrøm VÄRMLAND Väterå STOCKHOLM Tartu Pkov Drammen Klin Nogink Orekhovo-Zuyevo Keflavík REYKJANES ÖREBRO Fair Ile STOCKHOLM TVERSKAYA REYKJAVÍK Orkney Hiiumaa Iland Pkov Mytihchi REYKJANES Egilta}ir United Kingdom Karltad Võrt Zhukovkiy Selfo Haugeund Mo 3 Örebro Rockall United Kingdom 5 Tønberg SÖDERMANLAND Skien 4 Fredriktad Halden Rzhev Nyköping PSKOVSKAYA MOSKOVSKAYA SU]URLAND Porgrunn Podol'k Kolomna AUSTURLAND OTHER NORWEGIAN 8 24 OW Gulf Lewi COUNTIES Vänern Saaremaa Ryazan' Stavanger Norrköping Ruhnu Etonia Naro-Fomink 1 OSLO Stupino Linköping St Kilda 2 AKERSHUS 6 Serpukhov 54 ON United Kingdom Gotland Rìga Obnink 3 ØSTFOLD 7 ÖSTERGOTLAND Harendal Velikiye Luki VÄSTRA 4 VESTFOLD Vättern RYAZANSKAYA 5 TELEMARK GÖTALAND Viby Vyaz'ma Kritianand Alekin RÌGA Tula OW 6 AUST-AGDER 18 12OW 7 VEST-AGDER Kaluga Novomokovk Jönköping GOTLAND Skye SMOLENSKAYA 8 ROGALAND Göteborg DANISH DEPARTMENTS Loch (Gothenburg) Yartevo Shchekino Ne 1 NORDJYLLAND JÖNKÖPING KALMAR Rhum Aberdeen 2 VIBORG Daugavpil Vityebk TUL'SKAYA LIPETSKAYA 3 RINGKØBING 1 Læø Liepàja Smolenk KALUZHSKAYA 4 ÅRHUS Växjö Aalborg HALLAND Kalmar Öland 5 VEJLE Yefremov Mull Lipetk 6 iauliai Panev+ y RIBE KRONOBERG Anholt Halmtad Dundee 7 SØNDERJYLLAND Jura DUTCH PROVINCES VITSYEBSK Orha Yelet 8 FYN 2 Rolavl' 1 GRONINGEN BLEKINGE Karlkrona ORLOVSKAYA 9 VESTSJÆLLAND Viborg Klaip+da Ilay Edinburgh 2 FRIESLAND 4 Orel 10 SKÅNE FREDERIKSBORG Bryank 54 ON 3 NOORD-HOLLAND Livny Glagow 11 KØBENHAVN 3 Århu 10 Helingborg 4 DRENTHE 12 ROSKILDE Ringkøbing Hillerød VILNIUS Mahilyow 5 OVERIJSSEL 5 Kauna MINSK Arran 13 Voronezh STORSTRØM BRYANSKAYA Bay 6 Jylland Rokilde 11 Sovetk MAHILYOW FLEVOLAND Londonderry 14 BORNHOLM Vejle Malmö 7 GELDERLAND Courland Sjælland VORONEZHSKAYA ULSTER 6 12 Zheleznogork 8 UTRECHT Odene Sorø Gulf Donegal Bay Fanø Kaliningrad KALININGRAD NORTHERN Newcatle upon Tyne Ribe ZUID-HOLLAND Rønne Bornholm Fyn Gdañk Klinty Kurk Staryy Okol IRELAND 10 (RUSSIAN FED.) ZEELAND 7 Rømø Al Lough Neagh Langeland Belfat Sunderland 11 NOORD-BRABANT Åbenrå Møn Gdynia HRODNA Babruyk 12 LIMBURG 13 KURSKAYASKAYA Sylt Stockton-on-Tee Æro Lolland Nykøbing Gdañk Mazuria Middlebrough Hrodna ULSTER ISLE OF MAN Falter Homye} Kieler Bucht CONNAUGHT Dundalk WARMIÑSKO-MAZURSKIE BELGORODSKAYA BELGIAN PROVINCES Rügen Fehmarn POMORSKIE Olztyn Ile Man 1 WEST-VLAANDEREN Kozalin Baranavichy Kiel Uedom Galway IRISH SEA Blackpool 2 OOST-VLAANDEREN Rotock Walin Galway LEINSTER HOMYEL' Bradford York Deutche Bia ytok Belgorod Bay 3 ANTWERPEN SCHLESWIG- Bucht DUBLIN Preton ZACHODNIO- Blackburn Leed Lübeck Sumy Kington upon Hull 4 LIMBURG HOLSTEIN MECKLENBURG- Dún Laoghaire Bolton Liverpool Mancheter VORPOMMERN POMORSKIE KUJAWSKO- 5 PODLASKIE VLAAMS BRABANT POMORSKIE Chernihiv Angleey Szczecin Birkenhead 6 BRUXELLES or BRUSSEL HAMBURG Schwerin Sheffield Bydgozcz MAZOWIECKIE BREST Warrington Bremerhaven Limerick 7 HAINAUT Toruñ 8 BRABANT WALLON 1 Stoke-on-Trent WARSZAWA Nottingham 9 NAMUR Leeuwarden Bret Dingle Bay Derby Groningen P ock Bremen 10 Gorzów W oc awek LIEGE (Waraw) Cardigan Kiev MUNSTER 2 Oldenburg BREMEN Wielkopolki Bay 11 LUXEMBOURG Aen Reervoir Dudley Walall Poznañ Cork Leiceter Norwich 4 BERLIN Coventry 3 Poltava Lelytad Potdam Cambridge Hannover Wolfburg LUBUSKIE LUBELSKIE Zwolle WIELKOPOLSKIE Northampton (Hanover) Braunchweig Ωód Haarlem 6 5 BRANDENBURG Lublin Bedford Onabrück Kaliz Kremenchuk Ipwich '-Gravenhage Utrecht Magdeburg Zielona Góra Radom 7 Hildeheim Zhytomyr (The Hague) Salzgitter Luton Reervoir Oxford 9 8 Bielefeld Rivne Bila Terkva Arnhem Münter Cottbu ΩÓDZKIE Deau Lut'k Cardiff Britol Rotterdam Cherkay Kremenchuk Baildon CELTIC SEA '-Hertogenboch NORDRHEIN-WESTFALEN SACHSEN-ANHALT SWIETOKRZYSKIE 48 ON Southend-on-Sea Eindhoven Duiburg Dniprodzerzhyn'k Middelburg Halle Leipzig Wroc aw Kielce Antwerpen Czãtochowa 48 ON Brugge (Bruge) (Antwerp) 3 Krefeld Exeter Southampton Mönchengladbach Kael SACHSEN DOLNOSL(SKIE OPOLSKIE Dreden Düeldorf L'viv (Lviv) Vinnytya Kirovohrad Bournemouth Dunkerque Opole Brighton Gent Zaporizhzhya Channel (Ghent) 2 LASKIE 1 Erfurt Wa brzych Rzezów Tunnel Bytom Poole Portmouth BRUXELLES Köln (Cologne) Chemnitz Plymouth Zabrze Sonowiec Ternopi} Eatbourne Hating Haelt 12 Jena Gera Liberec Calai 6 5 Khme}nyt'kyy Torquay Tourcoing Leuven Maatricht (Bruel) 4 Aachen Utí nad Labem Tarnów Kryvyy Rih Ile Wight Roubaix THÜRINGEN Zwickau PODKARPACKIE Nikopo} NORD- 7 8 Wavre Liège Bonn HESSEN Gliwice Katowice Kraków Ile Scilly Lille PAS-DE-CALAIS Mon Charleroi Namur 10 Hradec Králové Bielko-Bia a ENGLISH CHANNEL 9 Karlovy Vary Otrava Kakhovka Arra Koblenz Pardubice MAΩOPOLSKIE Melitopo} Frankfurt am Main Ivano-Frankiv'k Reervoir Wiebaden Olomouc 11 Offenbach Plze Guerney Amien RHEINLAND- St-Quentin Mainz Preƒov Soroca HAUTE- Charleville-Mézière Edinefi LUXEMBOURG PFALZ Jhlava Zlín Zilina Chernivti Jerey Le Havre Arlon Trier CHANNEL ISLANDS NORMANDIE PICARDIE Uzhhorod Laon Mykolayiv Rouen LUXEMBOURG Mannheim Brno Koƒice BOTOÇANI Bålfii (UNITED KINGDOM) Beauvai Ludwighafen Fürth CZECH REGIONS St-Lô SAARLAND Nürnberg Kheron Caen Kaierlautern Heidelberg have the name their capital Botoçani (Nuremberg) Tren{ín Banká Bytrica Reim Khut Orhei Dubåari Saarbrücken Regenburg [eké Suceava Metz Heilbronn Châlon- SLOVAK REGIONS 19 Budëjovice CHIÇINÅU (Kichinev) Uhant I. BASSE- Evreux ILE-DE-FRANCE MARAMURES IAÇI Ungheni en-champagne Karlruhe Mikolc Nyíregyháza Bret Trnava Satu Mare Iaçi Tirapol St-Brieuc NORMANDIE LORRAINE NIEDERÖSTERREICH have the name their capital SUCEAVA Pforzheim Bender CHAMPAGNE- Bar-le-Duc Stuttgart Ingoltadt Nitra Salgótarján 20 Baia Mare BISTRIflA- (ou Tighina) Nancy Strabourg Eger SATU NEAMfl Låpuçna NÅSÅUD RESPUBLIKA Raz Point BRETAGNE Alençon Chartre Melun ARDENNE Linz BRATISLAVA 13 WIEN MARE Piatra-Neamfi Quimper Renne Reutlingen Augburg Sankt Debrecen Troye Ulm Bitrifia ALSACE 14 Valui KRYM Wel Pölten Laval BADEN- Zalåu Gy r Bacåu Comrat Chaumont Lorient Le Man Epinal Eientadt 6 18 Colmar WÜRTTEMBERG OBERÖSTERREICH 12 BIHOR SÅLAJ VASLUI 15 Simferopo} Orléan Tatabánya BUDAPEST MUREÇ Cluj-Napoca Vanne 1 HARGHITA BACÅU Freiburg Salzburg BURGENLAND Auxerre Szolnok Oradea Tîrgu Mureç Miercurea-Ciuc PAYS DE LA LOIRE 11 CLUJ Cahul Székefehérvár Belle-Ile Mulhoue Sevatopo} St-Nazaire Anger Bloi Belfort Szombathely GALAflI Tour Veoul Contance Vezprém Keckemét VRANCEA Nante Bael Bregenz STEIERMARK 10 Békécaba COVASNA ALBA Focçani Innbruck Balaton Galafii Noirmoutier I. Dijon SALZBURG Sfîntu Gheorghe Zürich Graz ARAD Alba Iulia Beançon VORARLBERG Zalaegerzeg Braçov Bråila Bourge Tulcea BOURGOGNE TIROL 16 SIBIU BRAÇOV LIECHTENSTEIN Yeu Iland Never Szeged Arad Sibiu FRANCHE- TIROL 3 8 La Roche-ur-Yon Châteauroux Chalon- BERN KÄRNTEN 4 BUZÅU UKRAINIAN PROVINCES (Oblat) Villach Klagenfurt Maribor Kapovár Szekzárd Deva BRÅILA ur-saône COMTE Buzåu TULCEA have the name their capital. Crimea (Republika Krym) Poitier [akovec Subotica Bolzano Péc Timiçoara Moulin Lon-le-Saunier Vara din 9 HUNEDOARA PRAHOVA i an Autonomou Republic Ukraine 18 OW VÎLCEA Ré Iland Niort Lauanne Koprivnica Ploieçti Geneva TRENTINO- FRIULI- Krapina Rîmnicu La Rochelle Slobozia Mâcon Vîlcea Tîrgoviçte Oléron Iland Guéret Genève Bjelovar Virovitica VOJVODINA * TIMIÇ ARGEÇ MOLDAVIAN DISTRICTS ALTO ADIGE VENEZIA IALOMIflA Reçifia Contanfia Bourg-en-Bree LJUBLJANA Trento Udine Tîrgu Jiu Piteçti DÎMBOVIflA have the name their chief town POITOU- GIULIA Oijek Zrenjanin CARAÇ- BUCUREÇTI CÅLÅRAÇI CONSTANflA CHARENTES Maggiore Como Limoge Annecy ZAGREB SEVERIN GORJ Cålåraçi Vukovar Novi Sad BULGARIAN REGIONS Clermont-Ferrand LOMBARDIA Villeurbanne Garda Triete Siak Po ega Drobeta-Turnu Angoulême Lyon Aota Karlovac Severin Bergamo VENETO have the name their capital Monza Vicenza Pan{evo Slatina LIMOUSIN GIURGIU St-Chamond VALLE D'AOSTA Rijeka St-Etienne Chambéry Brecia Venezia (Venice) Slavonki Brod Smederevo Craiova Alexandria Dobrich Périgueux Novara Giurgiu Verona Gulf Pazin Krk Rue Padova SERB REP. OF BOSNIA-H. MEHEDINflI AUVERGNE abac BEOGRAD (Padua) DOLJ OLT TELEORMAN Brive-la-Gaillarde Grenoble Banja Luka Bay Bordeaux Le Puy-en-Velay Torino (Turin) Tuzla (Belgrade) Varna 42 ON Piacenza Venice Pula Cre Shumen Dordogne Aurillac Valjevo Valence Bicay Ferrara Pleven 42 ON Cape Ortegal Parma Modena Pag Gopi Kragujevac Priva PIEMONTE CROATS COUNTIES Zenica Cahor Gap Reggio nell'emilia Bologna Montana have the name their chief town [a{ak Mende Lovech Genova (Genoa) Ravenna A Coruña Ferrol Rodez EMILIA-ROMAGNA Sliven SARAJEVO Niπ Burga Avilé Agen Zadar Forlì Yambol Gijón LIGURIA Alè Rimini Cape de Finiterre La Spezia Oviedo Mont-de-Maran Montauban Digne ibenik CROAT-MUSLIM FED. Cape de Ajo SAN MARINO Santander Albi Avignon Gulf Stara Zagora Santiago de Compotela Nîme Prato SERB REP. OF ASTURIAS MIDI-PYRENEES Auch Touloue Nice Pia Firenze (Florence) Ancona Split BOSNIA-H. CANTABRIA PROVENCE-ALPES- Barakaldo San Sebatián MONACO Genoa Pernik GALICIA Montpellier Bra{ Bilbao COTE D'AZUR Priπtina Plovdiv Livorno Pontevedra Pau Aix- MARCHE MONTENEGRO * Tarbe en-provence Canne ADRIATIC Hvar Bézier TOSCANA Pe Khakovo PAIS VASCO Sariyer Vigo KOSOVO Izmit Orene León Mareille LIGURIAN SEA Perugia Adapazari SEA * Kor{ula Toulon Vitoria Pamplona Foix Cape Corica Gorgona Dubrovnik Podgorica LANGUEDOC-ROUSSILLON UMBRIA SEA OF Hyère I. Burgo NAVARRA * Yugolavia i divided into 2 federated tate : SKOPJE Viana do Catelo Scutari MARMARA Iznit Logroño Perpignan Komotini Batia Elba Terni Montenegro and Serbia. Vojvodina and Koovo are Gulf Pecara Braga Bragança Palencia LA RIOJA ANDORRA Autonomou Province Serbia. Since June 1999, Koovo F.Y.R.O.M L'Aquila Bura Giglio (Former Yugolav Republic Macedonia) ANATOLIKI MAKEDONIA Lion i under protectorate UNO. Eki ehir Montecrito Porto LAZIO ABRUZZO KAI THRAKI Ku Vila Real Ulubat Zamora CORSE TIRANË (Tirana) Samothraki Vila Nova de Gaia Valladolid CATALUÑA Girona VATICAN 17 Durrë KENTRIKI MAKEDONIA O W Thao Zaragoza Manrea Ajaccio MOLISE Kütahya Lérida Elbaan Campobao Ohrid Thealoniki Foggia Porto Santo Aveiro Salamanca Sabadell (Salonica) Terraa Gökçeada Vieu Mataró Latina Balikeir 33 O N Prepa Ak ehir Iland Bari PORTUGUESE DISTRICTS L'Hopitalet Badalona Guarda ARAGÓN Koani have the name their chief town Coimbra Reu CAMPANIA Vilanova Limno Afyon PUGLIA MADRID Tarragona DYTIKI i la Geltrú U ak Ainara Potenza MAKEDONIA E ridir Pontine Iland Funchal Alcalá de Torre del Greco Northern Mytilini Lecce Bey ehir Leiria Deerta Legané Henare Salerno Taranto Laria VOREIO AIGAIO Catelo Branco Iland Getafe Saari BASILICATA Sporade Lebo Mania MADEIRA Ioannina THESSALIA Iparta Madeira Santarém Toledo Gulf Burdur Kerkyra Acigöl Burdur Portugal Portalegre Cácere Taranto (Corfu) IPEIROS Catelló de la Plana ISLAS BALEARES Skyro 0 km 50 km Cape da Roca Corfu Amadora Majorca Chio Denizli O Queluz SARDEGNA Minorca TYRRHENIAN SEA Lamia Aydin Longitude WEST12 Greenwich EXTREMADURA Euboea Corvo 27 Almada Barreiro STEREA ELLAS Mérida CALABRIA O IONIOI NISOI Samo AEGEAN SEA 30O W W Setúbal Badajoz Valencia Coenza Antalya Flore Évora Bay Gulf Valencia IONIAN SEA Leucade Palma ATTIKI Andro Ikaria Mu la VALENCIA Gulf Gracioa Setúbal Albacete Keffalonia Cagliari Catanzaro Antalya 39 O N Patra Terceira HUNGARIAN COUNTIES Peiraia Tino Beja Ibiza San Antioco DYTIKI ELLAS Faial Alcoy 1 GYŸR-MOSON-SOPRON 36 ON São Jorge Ermoupoli Naxo Utica 2 VAS Zante Pico Spain Cape Teulada Paro Formentera 3 ZALA São Miguel Alicante Tripoli Córdoba Linare Meina Amorgo Rodo (Rhode) Megiti Elche 4 SOMOGY Greece ARQUIPÉLAGO DOS AÇORES Ponta Delgada Sevilla Reggio di Calabria 5 VESZPRÉM C y c l a d e Rhode Azore Murcia Palermo Cape St Vincent (Seville) Jaén 6 KOMÁROM-ESZTERGOM PELOPONNISOS Portugal Strait 7 FEJÉR Milo Huelva NOTIO AIGAIO Faro Thira Santa Maria Lorca MURCIA 8 TOLNA Egadi 0 km 150 km Meina Cartagena Iland 9 BARANYA Granada Catania 10 BÁCS-KISKUN Karpatho Gulf ON MER DE CRETE O Jalitah Iland 11 PEST Canary Iland W Mazarrón Tuniia Cape White Kythira Jerez de la Frontera Lanzarote 12 BUDAPEST Kao Epagne Bizerte Cádiz Cap de Fer Arrecife Gulf Siracua 13 NÓGRÁD Antikythira ISLAS CANARIAS Málaga Almería Tuni Cape Good 14 HEVES Fuerteventura SKikda Annaba La Palma Bejaïa Ariana 15 JÁSZ-NAGYKUN-SZOLNOK Irakleio Santa Cruz TUNIS Pantelleria Santa Cruz Puerto del Roario Algecira La Línea Tizi-Ouzou 16 CSONGRÁD Italy de la Palma de Tenerife Gibraltar (U.K) Blida 17 BÉKÉS KRITI Strait Gibraltar La Palma ALBORAN SEA 28 O N Ceuta (Spain) Alborán Chlef 18 HAJDÚ-BIHAR Tenerife de Gran Canaria MOROCCO Tangier Médéa Spain Oran Contantine 19 BORSOD-ABAÚJ-ZEMPLÉN Tétouan Gran Canaria Motaganem Gulf Gavdo WESTERN SAHARA Sétif MALTA 20 SZABOLCS-SZATMÁR-BEREG 0 km 100 km Hammamet MOROCCO VALLETTA 6 OW O 0 6OE Longitude EAST12O Greenwich 18OE 24OE 30OE Tagu Douro Douro Guadiana Guadalquivir nnon Sh a Tagu Co St Jabalón H e b ta del Sol r Ebro Záncara i d Douro l e Channel Tagu Severn Gironde Thame Ebro Trent Loire Sein e Allier Loire Seine Rhone F r Saone i Maa i a Rhone n Rhine Moel Durance I l a n M oel Po d Rhine Rhone Weer Rhine Main Rhine Weer Inn Elbe t Ljunan Saale Inn Elbe Po Inn Tiber Drava Oder il y M u r Elbe Danub e Sava Warta Oder Vitula Drava Oder Warta Sava Neman Drina Tara Bug Tia Tia Wetern Dvina Neri Mureç Bug Vardar Neman Tia ïa Vili Dnietr N eva Pripet Ik r Wetern M oldova Olt D v Prut Siret Olt Lovat Marita vina D Siret ieper n D Pripet Prut Volga Dena D the Bug Volga G e diz Volga Sakarya Dnieper 16 POSTAVISEN NR JANUAR 2005 OSS MENNESKER IMELLOM POSTAVISEN NR JANUAR Sivert yklet Europa på lang Sykkelbud Sivert Nebø Eide (22) ykler ju mil i jobben hver dag. Men han er ikke om andre ykliter. Han tok eg fri for å trå 500 mil fra Liboa til på to hjul. HØYDETRENING: Veien opp til Port De La Bonaigua (2070 m.o.h.) i Pyrenéene har opptil 10 proent tigning. HØYDEMÅLER: Hendig med digitalur med høydeangivele og temperatur oppe i Pyreneene og i de franke alper. TELTLIV: Ruteplanlegging i det medbrakte enmannteltet et ted langt oppe i fjellheimen. THOR S. KRISTIANSEN thor.kritianen@poten.no Sykkelbudene fra BoxDelivery er lett gjenkjennelige der de farer i ine grønne trikoter og platryggekker i -gatene. Og du kal være rimelig glad i tohjulingen for å jobbe om ykkelbud. Box-bud Sivert Nebø Eide tok jobbpaue om ykkelbud for å vie for eg elv at det er mulig å ykle 5000 kilometer helt på egen hånd gjennom hele Europa. Jeg betemte meg for nart to år iden. Jeg ville ykle fra Liboa til, tarter Sivert. Høten 2003 tartet han om elvtendig ykkelbud i. For å bygge opp lårmuklene og for å ha LUNCH: Sandwich med ot og alami, kylt ned med munnfull vann, maker perfekt denne grå formiddagen. penger til ykkelekpedijonen. Jeg er vant til å være i full aktivitet, forklarer Sivert, om ogå tuderer idrettbiologi ved Norge idretthøgkole, der han etter planen kal ta avluttende ekamen i løpet av Iberia Han la av gårde fra Liboa 15. mar med telt, ykkel og 25 kilo oppakning. Han la opp til dagetapper på rundt 10 mil per dag. Jeg ville om agt tete meg elv. Men ogå møte folk direkte, og e landkap og lokalamfunn fra ykkeletet, forteller Sivert, om ikke er tø verken i pank eller frank. Møtet med mennekene ble etter hvert viktigere enn den fyike utfordringen. Han ga med jevne mellomrom reierapporter over telefon til lokalavien Firda, om kommer ut i Førde. I Madrid tok han flere uker etepaue da kjæreten kom på beøk. Forruten å e byen og påkeparaden ammen, har de begge amme lidenkap: å forere tupbratte fjellider med klatreuttyr, kroker og rep. Fulgte vinteren Budyklingen har gitt både penger og mukler. Det ite er viktig for å makte å trå mil etter mil med 25 kilo oppakning på ykkelen - hver dag. Under turen nordover vokte lårmuklene til hitorike proporjoner. Tor Huhovd ykler opptil 1200 mil i løpet av et år. I fjor rundet jeg 800 mil totalt, beretter Sivert, før han veiper innom en kikkelig matforgiftning om han motvillig måtte oppøke lege for å få bukt med. Og villvinet om gryntet i kogbrynet, om han ført trodde var ei bikkje. Det er midt i april, og Sivert er på vei opp i Pyrenéene, fjellkjeden mellom Spania og Frankrike. Her hadde jeg noen av mine flottete inntrykk undervei. Utrolig vakkert, ier han. Men våren fikk han ikke. Snarere tok han med eg vinteren opp i over 2000 meter høyde. Her var det virkelig kaldt og rått, både på etet og i teltet, der han fulgte nirklete veier opp og ned fjellpa. I hjulporene av Tour de France aller met beryktete klatreetapper TUR-RETUR DRAMMEN: Sivert Nebø Eide tråkker mellom ju og til mil hver dag. - med fullatet ykkel. Bremekloene luktet vidd, og måtte bytte ut daglig. Frankmennene var fantatike. Jeg ble invitert inn til folk på mat og et gla vin, og ble te tilbudt både duj og overnatting. Varme, høflige og gjetfrie folk, om ogå var villige til å nakke engelk, ifølge Sivert. Alpene Han hadde ogå ine tøffe tunder i Frankrike, med en illint tarminfekjon og mae bitende uvær. I OL-byen Grenoble oppe i de franke alper meldte hjemlengelen eg for alvor. Jeg betemte meg for å vende nea hjemover og ta kortete vei til, ier Sivert. Han krinla der om da planene I PYRENEENE: Sykkelbud Sivert Nebø Eide ved fjellpaet Port du Binaigua (2072m.o.h.), vet for Andorra. Han yklet olo fra Liboa til våren 2004 med telt og 25 kilo på tohjulingen. Alle foto: Privat han hadde om å ykle gjennom Tjekkia, Polen og de baltike tatene på hjemturen. Men han forerte Frankrike, Tykland og hele Jylland opp til Frederikhavn på 14 over 1,000,000 over 500,000 over 200,000 dager, med dagetapper på 20 mil other main city på det lengte. Da han kom fram, kjøpte han fergebillett til. Jeg var godt fornøyd allerede, oppummerte Sivert i in ite reierapport før han ankom havn 22. mai i fjor. Strait De nmark ATLANTIC OCEAN GREENLAND SEA ICELAND 0 km km National Capital Adm. capital or chief town Other city Arctic Circle LISBOA (Libon) B r i PORTUGAL Guadiana h t i I l e O u t e r Ireland IRELAND MADRID SPAIN A N D A L U C Í A George North Channel Channe Britol CASTILLA-LEÓN The Minch CASTILLA-LA MANCHA SCOTLAND Great UNITED KINGDOM Britain Birmingham WALES Co ta B lanca ENGLAND LONDON Garonne AQUITAINE Strait Dover NORTH SEA PARIS FRANCE CENTRE Cota Barcelona Brava AMSTERDAM Balearic Iland NETHERLANDS BELGIUM RHONE-ALPES NORWAY Een Dortmund Côte d'azur Corica France Sardinia Italy Skagerrak DENMARK NIEDERSACHSEN SWITZERLAND Kat tega MEDITERRANEAN SEA Glomma Hamburg GERMANY Milano (Milan) ALGER (Algier) ALGERIA TUNISIA REISERUTE: Strekningen Liboa - er på kilometer. Klarälven Öt erdalälven SWEDEN KØBENHAVN (Copenhagen) B A Y E R N Str ait München (Munich) ROMA (Rome) BERLIN PRAHA (Prague) S ic Vitava AUSTRIA ITALY SLOVENIA Napoli (Naple) HELSINKI «Jeg ville ESTONIA om agt LATVIA tete BALTIC SEA meg LITHUANIA MINSK elv. BELARUS Men ogå POLAND møte folk direkte» SLOVAKIA CZECH REP. CROATIA Sicily Aeolian Iland Moravia WIEN (Vienna) SICILIA Gulf BOSNIA-HERZEGOVINA Vitula HUNGARY Strait Finla Otranto I o n nd i a n Sankt Peterburg (St Peterburg) YUGOSLAVIA * I l V. Morav a SERBIA * ALBANIA a n d J. Morava SOFIYA (Sia) MEDITERRANEAN SEA Struma Volkhov ROMANIA i nawetern Byarezino Boug méridional BULGARIA Sertifiert tindebetiger MOSKVA (Mocow) RUSSIAN FEDERATION Dnieper KYYIV (Kiev) ATHINA (Athen) GREECE Dnietr MOLDOVA BUCUREÇTI (Bucharet) Sivert har iden jobbet om ykkelbud i grønt tre-fire dager i uka. Å jobbe fem Kharkiv dager i uka er for treende Dnipropetrov'k UKRAINE - både fyik og mentalt. Sykkelbudene, om er elvtendig Odea næringdrivende, får hele tiden hateoppdrag og nye bekjeder over radioen. Oppdragene fordele BLACK SEA Zonguldak om i en taxientral: Den Itanbul om er ledig og er nærmet, tar TURKEY oppdraget. Die må Izmir pugge, for de kommer i farta. Samtidig har de ogå med mobiltelefon. Crete Sivert innrømmer glatt at ykkelbud er litt peielle Marita Dardanelle od ec Dena Southern Mouth an e Boporu Büyük Mendere e Dnieper folk. Selv bruker han ikke piggdekk når han ykler i bygatene vintertid, men en del andre bud gjør det. Tindefører 22-åringen kal jobbe om ykkelbud noen år til - fram til han er ertifiert tindebetiger. Jeg ikter mot å få et UIAGM-ertifikat. Det er et internajonalt bevi på at du kan føre grupper med klatrere verden over - en ertifiert tindeveileder, forteller Sivert. Det tar tre år med kuring i regi av Nortind og mye egenpraki for å kunne ta ekamen om ertifiert tindebetiger. Bare rundt 60 nordmenn har «tinde-lappen». Gammel drøm Han drømmer om tørre klatreutfordringer i Alaka og på Grønland, i trøk der bare polarrever har att in fot. Å krye Grønland på ki er ogå en gammel drøm Sivert har. Men nete projekt blir ikke alene, forikrer han.

10 18 POSTAVISEN NR JANUAR 2005 POSTAVISEN NR JANUAR Grønlandk frimerke til topp Hvert år gir de 45 potelkapene innenfor PotEurop ut et frimerke med felle tema. I 2004 var temaet «ferie». PotEurop har kåret Grønland bidrag til året (2004) vakrete. Frimerket vier to grønlandke piker iført najonaldrakter. Det amme frimerket er ogå kåret til «året grønlandke frimerke» av leerne av frimerkebladet Greenland Collector. Ny redaktør i NFT Steinar Furune har vært redaktør i Nork Filatelitik Tidkrift (NFT) i fem og et halvt år. Nå har han takket for eg, og Mariu Brinch Gabrielen overtok redaktørtolen 1. januar i år. NFT er medlembladet for Nork Filatelitforbund. I år vil det populære tidkriftet komme ut åtte ganger, mot ti i fjor. Potkunder lipper bomtur Poten åpnet Pot i Butikk utenfor bomringen i Tønberg for at kunder kal lippe å kjøre gjennom bomringen for å komme på Poten, melder NRK Vetfold. Jørn Stenne i Poten ier til NRK at Poten har fått henvendeler fra flere av de 1100 hutandene i området, om ikke ønker å kjøre gjennom bomringen for å komme på potkontoret. Overkudd i TUBFRIM TUBFRIM overkudd for 2004 ble kroner det amme om året før, til tro for enda et nytt år med nedgang i innamlingen av brukte frimerker, heter det i en melding fra elkapet. «Vi har hatt nedgang i mer enn 15 år og amler nå inn cirka halvparten av hva vi gjorde i våre glandager», kriver TUBFRIM. Her er verden førte I Potavien julenummer hadde vi en artikkel om julemerker. Det aller førte julemerket ble gitt ut i Danmark i 1904, og initiativtaker var potmeter Einar Hobøll i København. Ved en beklagelig feil ble artikkelen illutrert med Norge førte julemerke, om kom ut i Men nå har vi gleden av å kunne vie deg verden førte julemerke. Summende hele REKLAMEPLAKAT: Året kampanjemateriell har hentet inpirajon fra Charlie Chaplin film Modern Time fra Dette var Chaplin ite «tille» film og ble laget men andre entuiatik produerte filmer med lyd. EDI er fremtiden Med humor og elementer fra Charlie Chaplin-filmen Moderen Time, kal Logitikk få flet mulig kunder over på EDI. TEKST : HENRIETTE LOUISE KROGNESS henriette.krogne@poten.no EDI (elektronik datainformajon) gir kunden tørre muligheter, og Poten kan tilby bedre overikt, tørre trygghet og bedre tjeneter og ervice. Lettere poring Electronic Data Interchange, eller trekkodepakkene, gjør det lettere å pore pakker amtidig om det åpner for m- og e-potvarling. 13. januar tarter Logitikk nok en EDI-kampanje, om varer frem til 1. april. Målet er at 90 proent av kundemaen kal benytte EDI innen januar På lang ikt er EDI et mut, ier informajonjef i Logitikk, Katrine Bjerke. Fremtiden Logitikk mener EDI er en forutetning for å kunne følge opp kundene behov og å henge med i konkurranen. Regitreringen av pakker blir mer overiktlig og tjeneten billigere. I tillegg vil alle nye løninger utvikle med utgangpunkt i EDI. I løpet av kampanjen vil 8000 kunder motta tilbud om EDI- tilknytning og rundt 3000 kunder vil bli fulgt opp via telefon. PÅ JOBBJAKT: Anne Eliabeth Nielen fra breventeret i Kritianand var en av mange om tok turen innom jobbmeen i Kritianand. Her i amtale med Anita Sædberg og Geir Rannneberg Nilen fra Adecco. Potanatte med egen jobbmee Repreentanter for ju tørre bedrifter på Sørlandet gjorde eg intereante for de anatte ved breventeret i Kritianand på en vellykket jobbmee mandag. EIVIND ROSSEN Eivind.roen@poten.no Svært mange av de anatte ved Kritianand breventer benyttet jobbmeen til å gjøre eg kjent med hvilke muligheter om finne i det lokale arbeidmarkedet. Styrevedtaket om ny landlogitikk i oktober 2003 innebærer at breventeret oppgaver kal overføre til Vetfold og Stavanger våren Breventeret på Sørlandet med nær 130 anatte er den tørte enkelttående arbeidplaen i Poten om er berørt av landlogitikkprojektet. Sytematik arbeid Det ite året er det jobbet ytematik med å bitå anatte med å finne annet arbeid. Jobbmeen mandag er et av flere tiltak om er kommet i tand, og i løpet av dagen var det en jevn trøm med potfolk om var innom for å høre hvilke muligheter elkaper om Buen, Hennig Olen, Securita, Ricahotellene, Aetat, Talk2Me og Adecco kunne tilby. I tillegg har man inngått en lokal amarbeidavtale med «logitikklokomotivet» på Sørlandet - netthandelen.no. Inpirajon Mange ga uttrykk for at meen ga nyttig informajon, og at den ga poitiv og kontruktiv inpirajon til å komme videre i jobbøkingproeen. Det var nyttig å oppleve egen kompetane fra arbeid i Poten om konkurranedyktig på andre arbeidplaer. Jobbmeen er del av en handlingplan om omfatter flere konkrete tiltak. Vi ønker å arrangere flere jobbmeer. Samtidig tar vi ikte på å etablere et eget jobbøkerrom og gjøre ledige tillinger, både potale og ekterne, mer ynlige. Vi har ogå etablert en fat kontakt mot Aetat, kan produkjonjef Olav Sevland fortelle. Mange involverte Lokal ledele, verneombud, tillitvalgte, peroner med HMS-faglig kompetane har vært - og er - involverte i analyer og kontinuerlig arbeid for å kartlegge behov, muligheter og konekvener, fortetter Sevland. Vi har i tillegg inngått amarbeid med ekterne leverandører om Aetat, HMS Norge og Adecco Dette arbeidet følge opp gjennom handlingplaner for informajon, oiale tiltak, omtilling og arbeidmiljø, amt kompetaneutvikling med blant annet jobbøkerkur, EDB-kur og fagbrevkur, avlutter Sevland. Fant pot i kogen I et kogholt ved Volleberget på Grevik fant Jan Aage Oppedal adreerte brev og åpnede potpakker. Delvi kjult Det var pot til mint ti hutander om lå delvi kjult under noen kviter. Jeg tror det må være en eller flere peroner om har gått fra potkae til potkae og tatt med eg innholdet, ier Oppedal til Fredriktad Blad. Oppedal er elv blant de rammede i aken. BIJOBB MED SMAK AV HONNING: Potbud og birøkter Wenche Glene ved Sotra ditribujon utenfor Bergen, ørger for at henne potkolleger får honning til lunj hver dag. Alle mener at dette er med på å få ned ykefraværet. To millioner bier og en aura-fotograferende healer har vært med på å få ned ykefraværet dratik på Sotra ditribujon utenfor Bergen. ARVID STEEN arvid.teen@poten.no SOTRA: Når et par hundre, mådovne, men hiige bier kommer uende om projektiler mot aniktet mitt, er jeg glad potbud og birøkter Wenche Glene har uttyrt meg med birøkteruniform. Dovne typer enhøte, men de vet å forvare eg. Jeg yne dette er en utrolig facinerende hobby. Det kan ta flere tiår før man lærer å fortå die hiigproppene. Men det bete av alt er at vi kan dra nytte av maten dere om 100 proent naturlig helekot, ier Wenche. Bieffekt La gå. Healeren og biene er bare en liten bi-effekt av alt det andre HMS-arbeidet om er gjort på Sotra ditribujon i Fjell kommune. Men alle monner drar, og honning har i alle fall vært unt iden tidene morgen. Det vet potbud Wenche Glene, om fra in egen honning-farm fôrer ine anatte med honning hver dag. Summende hele En dag uten honning, er om en dag uten ol, nynner Wenche Glene mellom bikubene ine på lyngheiene på Sotra. Ved iden av jobben in har hun putlet på med bijobben og honningprodukjon i et par år nå. Honningen fra de drøyt 20 kubene foredler hun hjemme i kjelleren, og elger privat. Men jeg pleier å ta med et par honninggla om tår fat på lunjrommet. Uten å kryte for mye av biene mine, å er det noen om er avhengig av å få in daglige doe honning før de går ut på potruten, ler hun. Sykefraværet dratik ned på Sotra Brit Helen Stuholm er ditribujonleder på Sotra. Hun mener at honningen til in kollega er med på å holde ykefraværet nede. SOTRA: Men Sotra-gjengen på til ammen 58 peroner potbud, har vært igjennom flere tiltak for å få ned et altfor høyt ykefravær, forteller hun. I juni i fjor hadde vi 11 langtidykmeldte. Nå er vi nede i null. Korttidfraværet er nede i tre proent. Vi er omtrent amme antall anatte, å dette er gledelige tall. Vi har alle amen jobbet iherdig for å bedre arbeidmiljøet ho o. I tillegg til den honningen, kan tiltakene ummere opp lik i korte trekk. Individuell oppfølging av hver anatt. Økt ating på leder anvar. Tett amarbeid med HMS, med dere tøttepillere om oionom og pykolog. Aromaterapi, healing og flere private ammenkomter og feter etter arbeidtid. Leder anvar Brit Helen Stuholm har i tillegg engajert eg mer enn forventet i å få ned ykefraværet. Tett oppfølging og et helhjertet arbeid med å være med å loe anatte gjennom byråkratiet, derom de har lyt på omkolering fra Poten. Skal ykefraværet ned må ledere engajere eg. Tørrprat og fine foiler uten action er jeg ingen tilhenger av, ier Brit Helen. LEDERE MÅ TA ANSVAR: Leder ved Sotra ditribujon, Brit Helen Stuholm, har hatt hjelp av bier, healer og godt amarbeid mellom leder og anatt på Sotra.

11 20 POSTAVISEN NR JANUAR 2005 POSTAVISEN NR JANUAR Byggeøknad på Internett Hver fjerde innbygger kan fra nyttår ende byggeøknad til kommunen via Internett. Det elektronike verktøyet ByggSøk er utviklet av Staten bygningteknike etat for kommunene. De ti kommunene om foreløpig tar i mot byggeøknad på internett er Alta, Bergen, Kritianand,, Sandne, Skedmo, Ski, Sola, Stavanger og Time. En million kiftet mobilelkap I 2004 var det mobilnummer om kiftet mobilelkap, melder Pot- og teletilynet. Totalt er det foretatt overflyttinger av nummer til et annet iden denne ordningen ble innført 1. deember Det burde indikere at konkurranen i det fulliberalierte telemarkedet virker. STILLINGER Søknadfrit 4. februar: Til alle tillinger krive egen øknad, og CV legge ved. Følgende opplyninger må alltid gå fram i øknaden: navn, rullenummer, nøyaktig angivele av hvilken tilling om øke, utdanning og erfaring. Søker du flere tillinger må du oppgi prioritering. ENDRING: Her kan du endre e-potignaturen din. Slik ignerer du e-poten Nå kal du ta med nettadreen til poten i ignaturen om du bruker når du ender e-pot. KJETIL AARSETH kjetil.aareth@poten.no Godt amarbeid reddet rutene Kunngjøringer merket med **) e Intranett, Ledige tillinger, for fulltendig kunngjøringtekt.tikk LOGISTIKK POSTBETJENT (DELTIDSSTILLING) (13-25): Godenteret Sarpborg (1) (12,5 t/u) Tjenete mandag-fredag kl Hovedgjøremål: Sortering av lettgod. Kvalifikajoner: Vi ønker en peron om: har gode kommunikajon- og amarbeidevner, er kvalitetbevit, nøyaktig og punktlig, har evne til å takle hektike perioder, tå på vilje og evne til å ta initiativ. Det er helt nødvendig å kunne takle fyik tungt arbeid. Nærmere opplyninger få ved henvendele til vaktleder, tlf Søknad ende: Bluegarden AS, Potbok 1353, 8001 BODØ eller via e-pot: rekruttering.bodo@bluegarden. no Søknad merke: B POSTBETJENT (DELTIDSSTILLING) (28): Godenteret Trondheim (3) (19,5 t/u) Turnutjenete over 4 uker, 3 uker morgen og 1 uke ettermiddag. Hovedgjøremål: Lating/loing til/fra vekelbeholder. Sortering av pakkepot. Kjøring med truck. Arbeidet er fyik krevende. De om tilette må ha/kaffe truckførerbevi. Ved tiletting vil det bli lagt vekt på: Redelighet. Arbeiddiiplin. Samarbeidegenkaper. Evne til å kape trivel. Selvtendighet. Være trukturert og anvarbevit. Nærmere opplyninger få ved henvendele til vaktleder Karin Fineth, Wenche Karlen eller Unni Refeth, tlf Søknad ende: Bluegarden AS, Potbok 1353, 8001 BODØ eller via e-pot: rekruttering.- bodo@bluegarden.no Søknad merke: B VAKTLEDER (VIKARIAT) (DELTIDSSTILLING) (45): Godenteret /Akerhu (24,0 t/u) (1) I tilfelle varig ledighet vil anettele om vikar omgjøre til fat anettele. Hovedgjøremål/anvarområde: Peronalanvar i egen gruppe etter tillingbekrivele, anvar for økonomi og intern regnkap i egen gruppe, oppfølging av HMS- arbeid, planlegge, lede og følge opp arbeid i egen gruppe. De om tilette må: Være mål-, kvalitet-, løning og reultatorientert, ha foku på målkriterier, om produktivitet, kvalitet, miljø og kompetane, ha evne til å e rajonell drift, ha gode produktkunnkaper, være anvarbevit, initiativrik, flekibel og omtillingdyktig, ha evne til å kape tillit og trygghet, ha evne til å motivere andre, ha gode kommunikajon- og amarbeidevner. Arbeidtid: Uke 1: Mandag, ondag og fredag: , uke 2: tirdag og tordag: Søknad ende: Bluegarden AS, Potbok 1353, 8001 BODØ eller via e-pot: rekruttering.- bodo@bluegarden.no Søknad merke: B DISTRIBUSJONSNETT DISTRIBUSJONSLEDER (46): Akdal ditribujonenhet (1) Akdal ditribujonenhet er en av 10 enheter i Rogaland 2 ditribujonditrikt. Enheten har 19,66 årverk fordelt på 26 tillinger inkludert en atellitt i Sveio. Enheten har anvaret for ditribujon av brevpot og pakker for det mete i Tyvær og Sveio kommune. Vi øker nå etter ny leder for ditribujonenheten. leder anvar: Legge til rette for kundeorientert og effektiv drift, lik at enheten når ine mål og kundene får ine produkter og tjeneter til avtalt tid, kvalitet og ervicegrad. Utvikle forretningfoku ho medarbeiderne. Kontinuerlig utvikle/forbedre ditribujonen, og få med eg medarbeiderne på nødvendige endringer. Prilere Poten innad og utad. Kompetanekrav: Utdanning fra univeritet/høykole innen ett eller flere av fagområdene marked, logitikk, økonomi og ledele/ou. Leder- og arbeiderfaring fra operativ tjenete innen produkjon/logitikk. Praktik erfaring vil kunne kompenere for manglende formell utdanning. God fortåele for fagområdet logitikk. Erfaring fra bruk av tyringverktøy og kontortøtteytemer. Peronlige egenkaper: Forretningan, handlekraft, god til å motivere og følge opp, kunde- og løningorientert. Samarbeider og kommunierer godt. Spørmål om tillingen kan rette til ditribujonjef Steen Jarle Johanen, tlf Søknad med CV merke O og ende innen til: Bluegarden AS, Potbok 476 Sentrum, 0105 eller via e-pot: rekruttering.olo@bluegarden.no Alt kal krive i Arial punkt 8, med unntak av ditt peronlige navn, om krive i Arial punkt 10 og fet. Poten Norge AS kal i tillegg til Arial 8 krive med fet krift. Huk AS med tore boktaver. Enhetlig pril Lager du et mellomrom etter vil den bli klikkbar. Skriver du «mailto:» uten mellomrom foran e-potadreen din, blir den ogå klikkbar. Signaturen kal være helt ryddig, ikke noe ikoner eller grafikk kal ette til - dette gir en enhetlig pril for alle anatte og parer kapaiteten på nettverket. Til alle tillinger krive egen øknad, og CV legge ved. Følgende opplyninger må alltid gå fram i øknaden: navn, rullenummer, nøyaktig angivele av hvilken tilling om øke, utdanning og erfaring. Søker du flere tillinger må du oppgi prioritering. Om krav til utdanning vie det til gjeldende avtaler og/eller til kravet om er oppgitt i kunngjøringtekten for den enkelte tilling. Reglene om moderat kjønnkvotering i taten gjelder ved rekruttering og tiletting i alle tillinger (jf. hovedavtalen 21). Kjønnfordelingen kal vurdere for hver enkelt tillingtittel innen det enkelte tilettingområdet. Poten ønker flere kvinner i høyere og ledende tillinger, og kvinner blir derfor peielt oppfordret til å øke like tillinger. I kunngjøring av elger/kundebehandler føye til: Det vil bli lagt vekt på anlegg for ervice og alg, gode produktkunnkaper, evne til initiativ og amarbeid, anvarbevithet og evne til å arbeide elvtendig. Stillinger merket med x) er ogå kunngjort ekternt. FOR DE OVERTALLIGE: Overtallige arbeidtakere må være peielt oppmerkomme på kunngjøringene og øknaden må inneholde opplyninger om overtalligheten. Unnlatele av å øke kunngjorte paende tillinger kan vekke den interne fortrinnretten og muligheten for videre arbeid i Poten. Søk på tilling nå, elv om overtalligheten inntrer på et einere tidpunkt. Ekempel på korrekt ignatur til e-poten: Per Normann Poten Norge AS Breventeret Telefon: Mobil: mailto:per.pot@poten.no Endre en ignatur Velg Alternativer på Verktøy-menyen, og velg deretter kategorien E-potformat. Velg Signatur. Merk ignaturen du vil endre, i boken Signatur, og velg deretter Rediger. Skriv inn tekten du vil ta med i ignaturen, i boken Signaturtekt. Hvi du vil endre avnittformat eller kriftformat, merker du tekten, velger Skrift eller Avnitt, og velger deretter alternativene du vil bruke. Die alternativene er ikke tilgjengelige hvi du bruker ren tekt om meldingformat. Sette inn en ignatur Når e-poten du vil krive er åpen, velg Sett inn å Signatur. SAMARBEIDET: Jarle Snørteland, Henning Gran og Vegard Stuen er godt fornøyd med amhandlingen rundt bilhærverket. Til tro for at tre potbiler ble ramponert over natten og fikk ødelagt rutene, gikk rutene i Poten lik at kundene fikk ervice om normalt. HENRIETTE LOUISE KROGNESS henriette.krogne@poten.no SANDEFJORD: Tordag 6. januar var det innbruddforøk i tre potbiler i Sandefjord. Reultatet ble to knute frontruter og en bakrute. I den ene bilen var tereoanlegget forøkt tjålet, men det var kun kjørebøker tyvene fikk med eg. Hærverket ble oppdaget halv ti da poten kulle kjøre ut. Larvik tilte opp jef i Sandefjord, Jarle Snørteland, ringte porentrek til Larvik, hvor de hev eg rundt og tilte to biler til dipoijon. Tre kvarter enere var bilene i Sandefjord, og poten gikk om normalt. Vi gjorde vie tiltak for å frigjøre bilene, ier Henning Gran fra enhet 2 i Larvik. Det var fem peroner involvert og alle tok ektra ruter og pot. Fire biler og ett ykkelbud tok anvar. Det var innmari porty gjort, ier Snørteland. Bil-Rep Snørteland hev eg videre på telefonen til Bil-Rep i Larvik om hentet bilene halvannen time enere. Halv fire amme dag var de ferdige. Vi forkjøv litt i rekkene å vi fikk tid, ier Vegard Stuen fra Bil- Rep. Heldigvi var det ingen annen brannlukning den dagen. Deuten er Poten vår tørte kunde og gutta er flekible, ier Stuen. Godt naborhold Sandefjord og Larvik har et godt amarbeid og kryter gjerne av hverandre. Vi har et veldig godt amarbeid og vi er heldige i forhold til ditane ogå, ier Snørteland. Gran er enig og vier til avtandene han mener er langt tørre i nord. Gode råd Snørteland råd til andre om kommer opp i amme ituajon er klare. Ta kontakt med team rundt deg før du kontakter Avi bilutleie. Videre legger han vekt på fordelen med en beredkapplan og gode avtaler med bilfirma. Denne hitorien vier hvor viktig amhandling er, ier Gran. Og både han og Snørteland mener dette er et godt verdiekempel. Gleder eg til nye lokaler Poten omdelingavdeling flytter inn i lokalene til Steinar Leverne på Indutrifeltet. Flyttingen kjer trolig om en måned. Lokalene her vil bli langt mer funkjonelle for o. Størrelen er ganke lik det vi diponerer i dag, men her får vi alt på ett plan, og vi lipper de trafikale problemene vi har i dag, ier Svein Kaaterud i Poten til Rakketad Avi. Lærerik HMS-tet Høten HMS-revijoner var en nyttig temperaturmåler på HMS-kunnkapene ho ledere i Poten. THOR S. KRISTIANSEN thor.kritianen@poten.no I november utførte HMS Norge 11 revijoner innen HMS ho Potenenheter i Hamar, Tromø og Trondheim. Lederne måtte dokumentere itt HMS-arbeid lokalt og bevare helt konkrete pørmål om HMS-SØK: Terje Demroen, om er daglig leder ved Stange potkontor, vier reviorene Bjørnar Fladrud (til ventre) og Tore Aaberg fra HMS Norge hvor han finner relevante HMS-retninglinjer på intranettet og Peronalportalen. arbeidmiljø fra ekpertene om reviderte. Revijonmetoden ligger veldig tett opptil metoden om Arbeidtilynet benytter under ine kontroller ute på lokale arbeidplaer. For Poten er like revijoner en fin måte å avdekke vakheter og mangler på, ier Stine Kolrud i Konerntaber HR/HMS. Teori og praki Funnene bekrefter at ledere rundt om i pot-norge arbeider godt og ytematik med arbeidmiljø, involvering, planlegging og oppfølging. Men de mangler generelt noen av de teoretike kunnkapene om kreve om innholdet i arbeidmiljøloven, HMS-forkrifter og andre veiledninger. Nå blir det lagt opp til å forenkle tilgangen til relevante lover og regler i Peronalportalen på Poten intranett (PIA). Ledergrupper om føler at de mangler overikt over regelverket, kan ogå kontakte HMS Norge for en kort gjennomgang. Det er planlagt en ny HMSrevijon til høten. Den vil ogå ta for eg kjennkap til og bruk av avtalen om Inkluderende Arbeidliv, beretter Kolrud. Svindlet for kroner En 45 år gammel trondheimmann er varetektfenglet i fire uker, iktet for å ha vindlet en kvinne for kroner. I tillegg kal han ogå ha mibrukt og tjålet et Viakort. Svindelen kal ha kjedd ved en av Poten butikkfilialer og utført ved hjelp av falke fullmakter. Dagen etter kom bakruen: Politiet banket på døren, melder Adreeavien. Anmeldt for tyveri av pot 20. deember i fjor anmeldte Poten en potbetjent til politiet på Kongberg. Ifølge anmeldelen mener Poten at mannen har tjålet brev og potendinger han kulle formidlet videre til kundene. Tyveriene kal ha kjedd i løpet av det ite året, ier avdelingjef Ottar Kaaa ved kriminalavdelingen på Kongberg til Laagendalpoten.

12 22 POSTAVISEN NR JANUAR 2005 POSTAVISEN NR JANUAR POSTFOLK For tip, bilder og jubilanter kontakt Jan I. Thoren på telefon Dagen vidomord: Vi bør konentrere o om fremtiden, det er der vi kal være reten av livet. Mark Twain Blid potmann I 32 år har Åulv Landbø (54) vært blid potmann i Tvedetrand. Du kjenner ham på latteren. Alltid har han et nikk og et mil til dem han møter på potrunden. Han er lommekjent og velkjent av de flete. Han har ågar fått æren av å bli fremtilt på revycenen, og det tok han med et mil og in velkjente latter, kriver Agderpoten. Hederbukett til populært potbud Nil Håkon Oltad har jobbet i Poten iden 1965, ført i, deretter i Myen og Trøgtad der han fortatt deler ut poten. Oltad liker kontakten med menneker, og han er en populær potmann. Når folk er poitive mot meg, prøver jeg å være poitiv tilbake, ier Oltad bekjedent. Trøgtad egen Potman Pat får uken hederbukett fra o, kriver Smaalenene Avi. MIN HVERDAG! TOR YNGVE INDAL Landpotbud Tromdalen Han har jobbet i Poten i år. Jeg tarter arbeiddagen klokken Da er ankommet pot grovortert, lik at jeg kan gå i gang med å hekke (le: finortere) poten til to potruter. Hver dag orterer jeg nemlig pot ogå til naboruta. Den poten tar jeg med og overleverer til kollega Gunnar Sjurne om jeg møter ute i min rute. Etter at hekkingen er unnagjort, pakker jeg ned poten til begge rutene. Ifølge avtalen kal jeg tarte utkjøring klokken Det går om regel greit. Ute i ruta møter jeg om nevnt Gunnar. Han får in pot og tarter omdeling til ine potkunder, men jeg arbeider meg innover til Tromdalen igjen i min rute. Ruten er 55 km lang med cirka 400 huholdninger. Det hender at kundene henger ut gul brikke på potkaene ine. Det betyr at de har potale ærender om gjør at jeg må beøke dem hjemme. Det er en fin måte å bli kjent med kundene på. Tilbake i Tromdalen tar jeg oppgjør av bokførte endinger og leverer oppgjøret på potkontoret, om holder til i amme hu. Før jeg kan ta kvelden gjentår litt etterarbeid. Vil ha med døtrene Gunnar Hundhammer ønker anatte i datterelkapene med i potidretten. Han tror 2005 blir et aktivt år for bedriftidretten i Poten. JAN I. THORSEN jan.thoren@poten.no Lederen i Poten Idrett- og Fritidforbund (PIF) har planene klare for det året vi nettopp har tartet på. Vi vil bruke en del reurer på å få anatte i datterelkapene med i potidretten. Vi har allerede hatt amtaler med folk i Nor-Cargo og CityMail, og begge teder har vi fått poitive tilbakemeldinger. Så dette kan bli pennende, ier forbundlederen. Han er ogå optimitik når det gjelder idrettlig aktivitet i Lokale aktiviteter Arrangører til å godt om amtlige potmeterkap i år er på pla, bortett fra 7 er fotball og håndball. Men vi har kandidater og håper at det ordner eg innen rimelig tid. Deuten går Potmojoniten om før, men vi har foretatt noen må juteringer når det gjelder regitreringen av aktiviteter. Utfordringen er nemlig ikke bare å få potfolk i aktivitet, men ogå å få regitrert aktivitetene de deltar i, ier forbundlederen. Han legger ikke kjul på at det KRAFTTAK FOR POSTIDRETTEN: Gunnar Hundhammer er glad for amarbeidet mellom Poten og Rorbundet. Det har aktiviert mange potfolk rundt om i landet, ier forbundlederen. Foto: Nil Midtbøen er de lokale aktivitetene om er viktigt. Det arbeidet om potidrettlagene og velferdforeningene ute i landet gjør er avgjørende for at bedriftidretten i Poten kal bli vellykket. Heldigvi har vi mange dyktige tillitvalgte om er i tand til å tenke nytt og dra i gang aktiviteter om kan fenge flet mulig i potfamilien, ier Hundhammer. Populær rocup I den ammenheng er han glad for det tilbudet om Poten Norge har fått i tand i amarbeid med Norge Rorbund. Poten Concept Rocup tartet i november og er blitt godt mottatt flere teder. Vi håper derfor at aktivitetene kan fortette utover inneværende periode om avlutte i midten av februar, ier forbundlederen. Du kan lee mer om potidretten på STORT OG SMÅTT: Glemmer aldri marerittet Tordag i forrige uke vite NRK Nil Gaup filmatiering av gieldramaet på Torp om tartet med ranet av Øtre Halen potkontor i Larvik. Jeg trodde min ite time var kommet, forteller Frøydi Borgen til Telemarkavia. Borgen var alene på jobb da to deperate ranere tormet inn på potkontoret, mihandlet henne, truet med pitol og takk av med rundt 1,5 millioner kroner. I dag bor Borgen i Seljord. Selv om det er gått ti år iden den dramatike opplevelen er minnene fra den gang verken glemt eller fortrengt. Fant Ele i Fyllingdalen En tor takk til Poten, de gjør en fantatik god jobb! Det ier Ele Hjertholm i Fyllingdalen til Bergen Tidende. Nyttåraften fant hun en liten pakke i potkaen in, merket Ele, 5144 Fyllingdalen, Norway. Tenk at Poten fant frem til meg med en ånn adree. Imponerende, yne hun. Vi er helt enig og formidler takken til potdetektivene og potbudet i 5144 Fyllingdalen, kriver avien. BRA JOBBA! ÆRLIG POSTBUD: Kuhendran Vijayaundaram jobber om potbud i team 3 i Bærum. Stor var overrakelen da han like før nyttår fant en lommebok i en tømmepotkae. Lommeboken leverte han til ditribujonlederen in om tok kontakt med eieren. Det vite eg å være en gammel dame. Og gjett om hun ble jublende glad for å få tilbake lommeboken med alt innhold inntakt. Som takk for innat og ærlighet endte hun et takkekort amt et gavekort på ett hundre kroner. Med in handling har Kuhendran opptrådt ærlig og redelig og bidratt til å kape økt tillit til Poten helt i tråd med Poten verdigrunnlag. Bra jobba! Piaf for potfolk 530 billettar var elt til pottilette då Det Norke Teatret i inviterte til ei ærkild «pot-framyning» tydag 11. januar. Potfolk frå tore delar av autlandområdet var komne for å jå og høyre muikalen Piaf med Heidi Gjermunden om ongarinna Edith Piaf. Det blei ei flott oppleving, med kjende og udøyelege Piaf-ongar om «Milord», «Le Troi Cloche», «La vie en roe» og «Non, je ne regrette rien». DET SKJER I POSTEN: Ski og volleyball: 1. februar går påmeldingfriten ut til potmeterkapene på ki og volleyball Meterkapene arrangere henholdvi i Molde ( februar) og Fauke ( mar). Kontaktperon i Molde er Harald Ekroll (harald.ekroll@poten.no), men Gunleif Einaren (telefon ), er kontaktperon i Fauke. Potang i Bergen: Begge potkorene i Bergen har forlengt kommet i gang igjen med øveler etter juleferien. Poten damekor Bergen har øvele hver mandag klokken i Danckert Krohn Seniorenter. Potkoret Bergen ( møte til øvele hver tirdag klokken i Bergen potterminal, Kanalveien 52B. Vite du at... Verdenpotforeningen (UPU), med hovedete i Bern i Sveit, ble tiftet i I 1947 ble UPU knyttet til FN. Utgangpunktet for UPU er at medlemlandene danner ett potområde. Verdenpotkonvenjonen er foreningen grunnleggende avtaledokument. UPU øverte organ er kongreen om møte hvert femte år. Fra Potavien arkiv: FOR 10 ÅR SIDEN: Pot-Norge att igjen med en bedrøvet bakovervei tidlig på nyåret, da det ble kjent at Bjørn Flage Petteren har valgt å trekke eg om adminitrerende direktør i Potverket, naut to år før åremålperioden er ute. Den trate potmannen, den uhøytidelige, alltid tiltedeværende jef han kan da ikke bare gå? Men Flage Petteren mener han kan det. Etter over ti år i jobben om øverte jef for Poten yne han at tiden er inne for det nå. FOR 25 ÅR SIDEN: Det knyttet eg mer penning omkring lille Inger Theree Aandtad barnedåp i H Finnkog kirke enn det foreldrene Anne Eliabeth og Knut atte pri på. Dåpkjolen, et hundre år gammelt familieklenodium med ubrutte tradijoner, var kommet bort i poten på vei fra Tromø til H. Men ved et utrolig hell kom pakken til rette igjen i tolvte time etter at hjelpomme potfunkjonærer lette etter den berømmelige nåla i høytakken. FOR 50 ÅR SIDEN: Tiden rider fort. Vi har hatt en å fantatik utvikling på farten område de ite mannaldre, at en kan pørre eg elv om ikke farten er på vei til å ta makten over mennekene. De moderne kommunikajonmidler har brakt mennekene nærmere hverandre i tid, og de bringer nå poten fra verdendel til verdendel på like mange dager om de for noen år iden brukte uker, og for lengre tid tilbake måneder. En dag i januar reddet potfullmektig Kaare Fredheim en gutt fra å drukne i Verdalelva. Gutten lekte på ien og forvant i en råk. Fredheim katet eg i vannet, men kjempet for å komme opp på ien igjen med gutten. I ite øyeblikk ble folk oppmerkomme og fikk reddet dem. 21. JANUAR: 1643 oppdager Abel Taman Tonga rammer et jordkjelv av ukjent tyrke Bali i Indoneia. Ca drepte vinner Jutta Kleinchmidt, om den førte kvinne, rally Pari Dakar blir prinee Ingrid Alexandra født på Rikhopitalet i klokken GRATULERER 25 OG 40 ÅR I POSTEN FØDSEL JUBILANTER 30 år: 31. januar: Monica Lier Nikolaien, Breventeret 28. januar: Arvid Rogne, Vo 40 år: 25. januar: Roy Hannevold, Potreklameenteret 29. januar: Frode Rognå, Godenteret Bergen 40 år: 25. januar: Ragnar Sekkeeter, Molde 1. februar: Ann-Margreth Wetergaard, Brønnøyund 40 år: 30. januar: Trond Thormodrud, Kommunikajon 60 år: 22. januar: Grethe Marie Holterbakken, Gran 8. januar: Einar Johanneen, Solheimviken 60 år: 26. januar: Leif Simenen, Hamar 14. januar: Leif A. Berg, Konument Region Nord 60 år: 28. januar: Marit Annie Syrrit, Potkontoret Sandefjord 26. januar: Kirti Stalheim, Kommunikajon 60 år: 1. februar: Målfrid Nilen, Sortland 26. januar: Kjell Arne Petteren, Potkontoret Lørenkog 60 år: 1. februar: Bjørn Egil Seland, Potkontoret Lyngdal 22. januar: Ann-Britt Godtlund, Kongvinger 27. januar: Magnar Terje Nordgulen, Årdaltangen 29. januar: Yngvar Thomaen, Neoddtangen 60 år: 23. januar: Guri Lovie Haugne, Orkdal 27. januar: Anne Synnøve Bye, Bærum 3. januar: Ela Herøy, Fedje/Knarvik 29. januar: Svein Erik Eliaen, Potreklame, Bergen 3. januar: Klara Varpe Førde, Bremanger/Måløy 31. januar: Knut-Erik Hjelle, nett Produkjon 15. januar: Terje Moe, Potkontoret Sykkylven 31. januar: Trond-Arve Pederen, Lillehammer 22. januar: Wenche Fanebut, Potkontoret Bergen-Sandviken 40 år i Poten: 25. januar: Edvard Selvik, Åane 25. januar: Reidun Borge, Konument, Marked 40 år i Poten: 25. januar: Jann Odd Hegtad, Godenteret 27. januar: Gunn Hokvold, Potterminalen Molde 40 år i Poten: 29. januar: Steinar Sønterudbråten, Kongvinger 28. januar: Palinder Singh Grewal, Breventeret 40 år i Poten: 29. januar: Kåre Dagfinn Nyhagen, Lilletrøm 29. januar: Torill Siel Torjuul, Elnevågen 26. januar: Margunn Radal, Produkjon Bergen 28. januar: Berit Kritine Løberg, Røro Fødel: Hamdi kom til verden 30. deember klokken på Univeritetykehuet i Stavanger. Ved fødelen veide gutten 3408 gram og lengden var 50 cm. Lykkelige foreldre er Souhir Mejri Tønneen og Kai O. Tønneen (Kommunikajon Mediehuet).

13 Potavien Telefon redakjonen: UKAS BILDE Feil adree? Returpotadree: Er du tilatt i Poten Norge AS eller ErgoGroup og det er feil adree på dette nummer av Potavien - gi bekjed til ditt «Lønnkontor». Andre adreater gir melding til Poten Norge AS, Konerninformajon, 0001 om riktig adree. Redakjonen avluttet: 20. januar 2005 avluttet redakjonen itt arbeid med denne utgaven. Nete utgave av Potavien kommer 4. februar Salguke POPULÆR KONVOLUTT: : I løpet av noen få dager var peialkonvolutten revet bort. Ti tuen peialkonvolutter med gjengivele av det førte norke frimerket ble olgt på rekordtid. FRANSK POSTDEBATT: Potmannen Olivier Beancenot prøver å komme eg gjennom politiperringene om ble att opp for å toppe treikende potmenn i Pari tirdag. Akjonen var et reultat at av den franke najonalforamlingen denne dagen dikuterte å åpne potmarkedet for andre aktører enn det tatlige La Pote. Foto: APF/Scanpix JAN I. THORSEN jan.thoren@poten.no I år er det 150 år iden Norge fikk itt førte frimerke. Det feirer Poten Norge med blant annet å gi ut ti tuen nummererte peialkonvolutter med gjengivele av det førte norke frimerket fra Samtidig ble det laget et eget tempel til konvolutten. Prien for jubileumtaen var 39 norke kroner. Dette ble en kjempeuke. På få dager var hele opplaget revet bort, jubler Arnfinn Skåle i Frimerketjeneten. Han itter i dag med en lite over flere tuen om ikke fikk in betilling effektuert. Men verden førte frimerke, «The Penny Black», kom ut i England 6. mai 1840, måtte norke borgere vente til 1. januar 1855 før de kunne klitre frimerker på ine brev. Da var det klart for alg av Norge førte frimerke, firekilling blå, med N.A.H. Zarbell om kuntnerik anvarlig. Sleip og rik potmann Potmann Robert G. Swford jr. (53) hadde vært eparert fra kona i tre år da han vant 375 millioner kroner i Lotto. Han holdt nyheten for eg elv i to uker til kilmiepapirene med kona Ann var i orden. Ført da meldte han eg for Florida Lottery for å hente kjempegevinten. Men ved hjelp av ine advokater har kona fått potmannen til å bli enig om at hun kal ha 33 millioner kroner, amt at drøye ek millioner kal ette til ide til dere 11 år gamle ønn, kriver Dagbladet. DAGENS TBF: FFK I hver utgave av Potavien vil vi preentere en av Poten mange og te finurlige TBFer (TreBoktavForkorteler). Forkortelen denne gang er FFK, om tår for Ferdig Frankert Konvolutt. Ferdig frankerte konvolutter har påtrykt frimerke og er ferdig til bruk i Norge, Europa og verden. Det vil i at portoen er inkludert i prien kunden betaler for konvolutten, og at konvoluttene er gyldige elv om portoen kulle øke. De ende fram om Brev A-prioritert, det vil i rakete vei. Konvoluttene til utlandet har ferdig påatt A-prioritert etikett, og de tore konvoluttene til utlandet levere ogå med ferdig påatt tolletikett. Dagen TBF er det Jacob Falck i Kommunikajon om har forelått. Har du en treboktavforkortele du vil ha forklart? Send en e-pot til redakjonen@poten.no. Lar Mjøen Navn: Lar Mjøen (59) Boted: 0373 Aktuell: Spiller Gau Dal i Brødrene Dal Karakterier Poten med ett ord: Nødvendig. Når brukte du Poten it? I dag, da endte jeg to regninger. Får du mange brev? Tja, det blir vel met regninger. Skriver du mange brev? Ja, men jeg kriver tadig færre brev enn før, for det går jo met i e-pot nå. Det hender jo at man kriver brev hvi det gjelder noe mer peronlig. Hva er det met poitive med Poten? Det må være at Poten tadig finne. I tillegg å er pakkepoten viktig, men der vet jeg dere nart får konkurrane, men den er uanett meget viktig. Og det met negative? Færre potkontorer. Og å kan jeg legge til at det nå finne å mange ulike varer om kan kjøpe på Poten, at det minner meg litt om den ketjen vi hadde om benintajonen hvor man kunne få kjøpt alt mulig rart bortett fra benin. Tror du vi har potkaer om ti år? Jeg frykter at vi ikke har det; at vi må hente poten vår på et lag mer moderne amlingpunkt. Tekt: Ingrid S. Berg Foto: NRK.