ÅRSPLAN EKNE BARNEHAGE GRØNN AVDELING 2014/2015

Transkript

1 ÅRSPLAN EKNE BARNEHAGE GRØNN AVDELING 2014/2015 EKNE BARNEHAGE BURSFLATA EKNE TLF / ekne.barnehage@levanger.kommune.no

2 INNHOLDSLISTE Navneliste på barnegruppa (ikke i nettutgave) Navneliste på personalet Barnegruppa. Lokaler. Dagsrytme. Utegruppe. Mat. Grønt flagg Årsoversikt Skolegruppe Progresjon i forhold til Rammeplan Antall, rom og form Samarbeid med hjemmet. Barns medvirkning. Hvordan forholde seg til andre. Voksenrollen. De utrolige årene. Besøkshund i regi av Røde-kors Årsplanen for lilla avdeling skal sees i sammenheng med barnehagens virksomhetsplan, samt Lokal Rammeplan for barnehagene i Levanger Kommune. Disse planene ligger på barnehagen sin hjemmeside OS/Ekne-barnehage/ 2 av 16

3 ANSATTE Haugom, Ruth Assistent 100% Langås, Turid Ped. leder 80% fri hver onsdag Røstvik, Grete Assistent Andersen, Nina Ped. leder 20% onsdager BARNEGRUPPA Barnegruppa på Grønn avdelinga består av 11 barn. 9 av plassene er faste, og består av 5 barn født i 2009 og 4 barn født i plasser rulerer på barn født i 2010 på blåavdelinga. Turnus på Grønnavdelinga: 15. august 31. oktober: ** 1. november 31. desember: ** 1. januar 31. mars: ** 1. april 10. mai: ** 11. mai juni: ** 15. juni 19. juli: ** 3 av 16

4 LOKALER Vi holder til på Grønn avdelinga på Ekne barnehage. I tillegg har vi en grillhytte på området til barnehagen. Vi bruker også Blå avdelinga, og vi har tilgang på gymsal på skolen. DAGSRYTME Vi har tre utedager i uka. Disse dagene begynner vi å kle på oss kl. 9.00, og prøver å dra fra barnehagen kl To dager i uka er vi inne på formiddagen. Noen dager leker vi på blåavdelinga, noen dager leker vi på Grønnavdelinga. Disse dagene har vi også skolegruppe, sangstund, formingsaktiviteter osv. Vi spiser lunsj kl. 11, og ettermiddagsmat kl. 14. Kjernetida i barnehagen er fra kl UTEGRUPPE Vi har mange ulike turmål i nærområde til barnehagen, og ønsker å komme oss til fots til de fleste turmålene, for vi er så heldige at vi har både sjø, skog og fjell i gangavstand fra barnehagen. Vi har som mål at barna skal oppleve glede ved å være ute på tur i all slags vær og i ulikt terreng. Vi legger inn mye tid til å undre seg, studere, observere og samtale om ting vi opplever underveis og etterpå. Vi ønsker også å formidle lærdom om hva som skjer i naturen i de ulike årstidene og navn på ulike vekster, dyr, fugler, fisker. Vi ønsker at alle skal få erfaring med å bruke kniv, tenne bål, være med å lage mat ute. MAT Matvaner etableres tidlig, og innholdet av hva som serveres er av stor betydning. Mat og måltider er en sentral del av barnehagens hverdag, og vi ønsker å formidle barna sunne matvarer. Vi forholder oss til mattilsynets råd. Vi er ikke en sukkerfri barnehage, men vi bruker lite sukker i det vi serverer. Vi serverer varmtmåltid en gang i uka, og bruker mye grønnsaker der. Vi ønsker at barna er med på å tilberede måltider, og da snakker vi ofte om hva som er bra mat for kroppene våre. Vi er en 5 om dagen barnehage, og dvs. at vi sammen med maten barna får hjemme, skal være med å bidra til at barna spiser fem frukt/grønnsaker om dagen. 4 av 16

5 Vi i utegruppa har med matpakker på tur, og vi lager også en del mat ute. Vi legger vekt på at dette er hverdagen til barna, og vi ønsker ikke søtsaker (tursjokolade, kjeks osv) i matpakkene de har med seg hjemmefra heller. Sukker og søtsaker ønsker vi skal holde seg til helg eller spesielle anledninger. På bursdager serverer vi ikke kaker, men barnet får være med å velge varmtmåltid. GRØNT FLAGG Ekne barnehage har blitt sertifisert til grønt flagg barnehage. Grønt Flagg er en internasjonal miljøsertifiseringsordning rettet mot barnehager, grunnskole og videregående skole. Formålet med Grønt Flagg er å sikre bærekraftig utvikling gjennom miljøopplæring. I år har vi valgt søppelsortering og gjenbruk. 5 av 16

6 ÅRSOVERSIKT 2014/2015 Måned Tema Annet August Tilvenning Bær og grønnsaker September Oktober November Desember Høst Fiske Frukt og grønnsaker Velkomstfest 18. Brannøvelse Matematikk: Likt og ulikt. Sortering Grønt flagg: Merk søppeldunkene og tøm søppel i riktig dunk. Ta opp grønnsaker. Lag grønnsakssuppe. Tømme glass og metall Tarkus: I trafikken 22. Foreldrekaffe 24. Markere FN dagen 27 Internasjonale bamsedagen Matematikk: Målinger. Tall, telling og mengde Grønt flagg: Grønnsakstrykk på gråpapir. Tømme glass og metall Tarkus: Bruk refleks Julehemmeligheter Matematikk: Former. Tall, telling og mengde Grønt flagg: Lag lykt. Tømme glass og metall Tarkus: Husk bilbelte 3. Julevandring 5. Lysmesse Julehemmeligheter Markere advent Baking 12. Foreldre til St. Lucia Julebord Nissefest 18. Gløgg til foreldre 15. Planleggingsdag TRAS kartlegging TRAS kartlegging Foreldresamtaler Foreldrekaffe 28. Planleggingsdag Behovsprøving for jula Juletrefest Foreldregløgg 6 av 16

7 Måned Tema Annet Grønt flagg: Bruk grønnsakstrykket og pakk inn lykt. Tømme glass og metall Januar Februar Mars April Mai Snø- og vinteraktivitet Matematikk: rom og romforståelse Grønt flagg: Kast julegavepapir og bånd i riktig søppel. Tømme glass og metall Tarkus: Trafikk om vinteren Snø- og vinteraktivitet 6. samefolkest dag 13. Karneval 23. Foreldrekaffe Matematikk: Mønster Grønt flagg: Trene på sortering av søppel. Tøm glass og metall Tarkus: Vinter på lekeplassen Påskeaktiviteter Påskevandring 24. Påskelunsj til besteforeldre Matematikk: Målinger. Grønt flagg: Male på egg og lage vaffel. Tøm glass og metall Tarkus: Pass på i trafikken Matematikk: Mengde Grønt flagg: Søppel lotto. Tøm glass og metall Tarkus: Sykle med hjelm 8. Falstadskogen Markere 17. mai Pinsevandring Brannøvelse Matematikk: Tall, telling og mengde Grønt flagg: Plukke søppel så det blir fint til 17.mai.Besøke gjenbrukstorget på Mule. Tøm glass og metall Tarkus: Å vente og å gå 2. Planleggingsdag Påskelunsj til besteforeldre TRAS kartlegging Foreldresamtaler 15. Planleggingsdag Juni 9. Foreldrekaffe/utstilling grønt 26. Planleggingsdag 7 av 16

8 Måned Tema Annet Juli August flagg Vannleik Blomster Insekter Avslutningstur for skolegruppa. Matematikk: Former Grønt flagg: Plukk søppel i fjæra. Foreldrekaffe med bildeutstilling fra grønt flagg. Tøm glass og metall Vannleik Insekter Blomster Ferieavvikling Ferieavvikling Tilvenning av nye og gamle barn Sommeravslutning PLAN FOR 6. ÅRSKLUBBEN Skolegruppa har som overordnet mål å skape samhold i gruppa, samt å forberede barna på skolestart. Vi ønsker å skape en så trygg skolestart som mulig. Vi kommer til å ha fokus på det sosiale samholdet, men vi kommer også til å ta utgangspunkt i progresjonsplanen angående begreper (rom, form, antall, språk, tekst, bokstaver). Vi kommer også til å bruke mye tid på samtaler om ulike temaer, for eksempel vennskap, mobbing, hvordan forholde seg til hverandre. Flere skolegrupper har vi en bokstav i fokus, og i løpet av året har alle barna hatt sin bokstav i fokus. Vi kommer også til å ha en fortsettelsesbok, som vi leser fra hver gang. DATO AKTIVITETER/TEMA MÅL September Forventninger til skolegruppa. Finne navn. Lage forside i boka. Få høre barnas forventninger til skolegruppa. Oktober Matematiske begreper: Likt/Ulikt, klassifisering. Bokstaven A Klippe og lime. Bokstaven L Matematiske begreper: Målinger Gjøre erfaringer med likt og ulikt, lære å sortere. Øve på å bruke saks. Bli kjent med begreper som høyere enn/kortere enn/tung/lett/tyngre 8 av 16

9 DATO AKTIVITETER/TEMA MÅL November Matematiske begreper: Former enn/lettere enn Gjøre erfaringer med ulike former, bruke begreper. Januar Februar Mars April Leke med bokstaver. Forme bokstaver på ulike måter. Bokstaven M Vi spiller spill. Bokstaven F Matematiske begreper: Rom og romforståelse Tema: Vennskap, mobbing. Bokstaven E Matematiske begrep: Mønster Rim og regler Tekstskaping. Bokstaven I Ulike forsøk. Bokstaven V Matematiske begreper: Målinger. Male etter et maleri Tema: Vennskap, mobbing Matematiske begrep: Mengde Oppdage at det er flere måter å lage bokstaver på. Øve på terning, turtaking, glede over å spille sammen. Gjøre erfaringer med rom og romforståelse. Snakke om hva hva venner er, hvordan oppfører man seg mot hverandre. Se ulike mønstre, lage mønstre selv. Finne ut hva rim er Se sammenhengen mellom muntlig og skriftlig språk. Oppdage og undre over hvorfor ting skjer. Gjøre flere erfaringer med begreper som høyere enn/kortere enn/tung/lett/tyngre enn/lettere enn Øve på å se detaljer, prøve å lage et eget på sin egen måte. Hva kan vi gjøre dersom noen ikke har det så godt. Hvordan kan man være en venn. Gjøre erfaringer med 9 av 16

10 DATO AKTIVITETER/TEMA MÅL Mai Samling om Falstadskogen mengder. Lage ulike mengder selv Få høre om hva som skjedde på Falstad under krigen. Juni Matematiske begreper: Tall, telling og mengde Forventninger til skolestart Besøk på skola Avslutningstur for skolegruppa Gjøre erfaringer med tall, telling og mengde. Få høre barnas forventninger til skolestart, og oppklare ting de lurer på. Gjøre skolestarten tryggere. Bli kjent med skolen før skolestart 10 av 16

11 FAGOMRÅDER FRA RAMMEPLANEN MED PROGRESJONS, LOKALT TILPASSET ALDEREN 5-6: Nærmiljø og samfunn Bli kjent med og delta i samfunnet; naturen, butikken, skolen, hjemmebesøk, kirken. Utvikle forståelse for ulike tradisjoner og levesett. Mobbing. Samer og samiske språk, fortellinger og sagn. Forståelse for ulike tradisjoner og levesett. Etikk, religion og filosofi Få kjennskap om de ulike kristne høytider og tradisjoner; jul, påske, pinse. Filosofere, undre og tenke gjennom hverdagsobservasjoner. Konfliktløsning. Natur, teknikk og miljø Tur i nærområdet til barnehagen. Grønt flagg aktiviteter; bli miljøbevisst og kunne sortere søppel. Matlaging av det vi høster i naturen; bær, frukt, fisk, grønnsaker. Bruke plante- og dyrebøker for å artsbestemme. Eksperimentere. Trafikkopplæring med Tarkus. Antall, rom og form Antall: stort/lite, flere enn/færre enn, begrepene 1, 2, 3. Forandring av antall og mengde. Å gjøre antallet større/legge til, gjøre antallet mindre/trekke fra. Lyder: sterk, svak, dyp, høy. Lyder i naturen; vind, dyr. Først, sist. Mønster: stripet, rutet, prikket, blomstret osv. Funksjoner: hva brukes ting til. Stoff-arter. Overflate. Stoff egenskaper: tung, lett, hard osv. Vekt: Tung, lett, vekt i forhold til noe, veiing. Temperaturer: kald, varm. Lukt: God/vond, matlukt osv. Smak: sur, søt, salt, eplesmak. Tid: dag, natt, morgen, kveld, årstid, ukedag, måned. Forandringer. Fart/Hastighet. Verdi. Rette eller gale vurderinger. Kommunikasjon, språk og tekst Rim, rytme, få erfaringer med tall og bokstaver. Lekeskriving. Tekstskaping. Telle, sortere. Samtale om følelser. Ønsker og erfaringer. Konfliktløsning. Bilde/Tekst som utgangspunkt for estetiske opplevelser og kunnskap, samtaler, fabulering og nyskaping. Se mening i tekst og nytte ved å formidle gjennom ord og beskjeder. Bli kjent med media som blader, film, data, teater. Kropp, bevegelse og helse Turer i ulikt terreng/natur. Aking. Ski. Skøyter. Klatring. Gymsal. Finmotoriske aktiviteter. Kunnskap om kropp, sunt kosthold, hva er det? Sykkelprøve. Kunst, kultur og kreativitet Rim, dikt, tekstskaping, lage historier selv og sammen med andre. Tankekart. Bearbeide inntrykk gjennom ulike uttrykksformer. Bomiljø og byggeskikk. Oppleve lokal kunst og 11 av 16

12 kulturuttrykk. Møte kunstnere. Teater, film, bibliotek. Kulturlandskap og lokale kulturminner som bl.a. Falstad. IKT Få oppleve at digitale verktøy kan være inspirasjon til leik, kommunikasjon og innhenting av informasjon. 12 av 16

13 ANTALL, ROM OG FORM Både Turid, Marianne og Hege-Beathe har gått et kurs som heter Antall, rom og form, som er en del av Levanger kommunes satsningsområde Tidlig og tverrfaglig innsats for barnehagene i Levanger kommune Måletningen er at barnehagene skal legge til rette for å utvikle barnas matematiske kompetanse gjennom: Lek, hverdagsaktiviteter, eksperimentering og læring i garderoben, borddekking, matlaging, spill, butikklek, formingsaktiviteter, konstruksjonsleik, sandkasseleik, inneuteleik, turer o.a. Voksne som tar ansvar for å oppmuntre og delta i barnas egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimuling. Det er svært avgjørende at de voksne er bevisste og kompetente i forhold til_ - Å ta barnas perspektiv, undre seg og filosofere sammen med barna, barns medvirkning. - Å gripe muligheter ved å være tilstede og delta i det barna er opptatt og interessert i, for eksempel når vi er på tur. - Å tenke matematikk være i matematikkmodus, bruke matematiske begrep bevisst. Strukturert planlegging, gjennomføring, evaluering og pedagogisk dokumentasjon. Hver enkelt barnehage skal sette egne mål og utarbeide egne planer, i forhold til fagområder/progresjon o.a. Temaene på kurset var: - Kreativitet, begreper. Klassifisering - Former, mønster - Barns utvikling av tallbegrep - Rom og romforståelse - Kunst og digitale ferdigheter - Målinger 13 av 16

14 SAMARBEID MED HJEMMET For at vi i barnehagen skal kunne samarbeide med hjemmet, er vi avhengige av en åpen dialog. Det er viktig at foreldrene kommer med sine forventninger til barnehagen, og at barnehagen gjør rede for sine forventninger til foreldrene. Dette gjøres i nyforeldresamtale, i første foreldremøte på høsten, og man kan når som helst ha ny dialog om dette. BARNS MEDVIRKNING Et sentralt område i rammeplanen vi er opptatte av er barns rett til medvirkning. Det betyr ikke at barna skal få gjøre som de vil, men de skal få si sin mening om sin hverdag i barnehagen, de kan velge, ønske, mene og personalet skal møte barna med respekt, tiltro og tillit, altså anerkjennelse. Personalet må forstå barnas ulike uttrykksformer, og det er viktig å merke seg at ansvaret for det som skjer i barnehagen fortsatt ligger hos de voksne, ikke hos barna. HVORDAN FORHOLDE SEG TIL ANDRE I alle situasjoner er det å forholde seg til andre på en hensiktsmessigmåte viktig. For å kunne forholde seg til andre på en hensiktsmessig måte, må en inneha noen egenskaper som vi fremmer i barnehagehverdagen: Empati: å gjenkjenne og sette ord på egne og andres følelser, lytte og være medfølende. Prososial adferd: å ta hensyn til andre, hjelpe, dele, vise omsorg og inkludere. Selvkontroll: å kompromisse i konflikter, tilgi andre og være i stand til å oppgi sinne. Selvhevdelse: å tørre å være seg selv og ta initiativ. Å gi uttrykk for uenighet med andre på en sosial akseptert måte. Lek, glede og humor: å føle glede ved lek og humor. Å skille lek fra annen aktivitet og tre inn og ut av leken. VOKSENROLLEN Vi voksne må være gode modeller for barna. Vi må jobbe med sosial kompetanse i alle situasjoner enten det er ute i sandkassa, ved matbordet eller i samlinga. Vi voksne skal være veiledere for barna ved å stille spørsmål og komme mer erfaringer. Vi voksne må være aktive og tilstede. Vi skal ikke godta utestenging og erting. Vi skal behandle både barn og voksne med respekt og bruke anerkjennende kommunikasjon. Vi har jobbet mye med DUÅ, de utrolige årene, og bruker en del strategier derifra. 14 av 16

15 DE UTROLIGE ÅRENE På Grønn avdeling bruker vi fremdeles en del av strategiene som er nederst i læringspyramiden. Vi jobber mye med EMPATI, det å klare å sette seg inn i andres situasjon og forstå deres følelser. Det er viktig at alle blir INVOLVERT og får være med i det sosiale fellesskapet. Sammen drøfter vi PROBLEMLØSNINGER, hva er gode løsninger, hva er dårlige løsninger. Er det flere løsninger? I alt vårt arbeid med barna, er det viktig å LYTTE TIL BARNA, gi de rom for å sette ord på sine følelser og tanker, og ut fra det Å SNAKKE MED BARNA, og sammen komme fram til gode løsninger. ROS brukes mye hvor vi beskriver den fine atferden som barnet gjør. Ved å rette oppmerksomheten mot det positive er det med å forsterker den ønskede atferden som den voksne ønsker hos barnet. OPPMUNTRING er en annen strategi som vi også benytter oss av. Den voksne er i dialog med barnet og støtter opp om barnet at det er kompetent til å prøve og mestre selv. Den voksne tilrettelegger slik at barnet har mulighet til å få mestringsfølelse og en positiv opplevelse. Dette gjelder bl.a. en del ting man trenger for å bli selvstending: klare å dra strikken over støvelen, klare å skjære osten selv. Vi har også en del KLARE GRENSER som går på sikkerhet, f.eks når vi spikker med kniv må vi sitte. Vi har også en del grenser som går på hvordan man behandler hverandre. Det er ikke greit å være fysisk harde mot hverandre, og det er ikke greit å kalle hverandre stygge ting. BESØKSHUND I REGI AV RØDE-KORS Ekne Barnehage har egen besøkshund etter avtale med Røde-kors. Avtalen innebærer at barnehagen får besøk av hunden Effie ca hver 14 dag i barnehageåret 2014/15. Dette avhenger av hvor kaldt eller varmt det er i lufta, da det skal være forsvarlig å ha en hund liggende i bil deler av dagen. 15 av 16

16 Effie er ei Jack-Russel-tispe som er 6 år gammel. Hun eies av Kari som er styrer i barnehagen og sammen er de en godkjent ekvipasje gjennom Røde-kors sitt godkjenningskurs. Godkjenning går ut på at instruktør på hund observerer og setter ekvipasjen ut i ulike miljøer og situasjoner som kan oppstå under institusjonsbesøk. I dag har Røde-kors besøkshunder i en rekke institusjoner som skoler, krisesenter, fengsel, sykehjem ol. Målet med besøkshund i barnehagen er at barna skal oppleve det positive i forhold til å omgås dyr. De skal lære seg hvordan en forholder seg til hunden når en hilser, når hunden er ute på tur, når en leker, når hunden står i bånd. Mange barn er redd for hunder, noe vi ønsker å jobbe med. Det er aldri noen som må borti hunden dersom de ikke vil, dette er frivillig. Likevel legger en til rette for at en gradvis får mulighet til å nærme seg og kanskje til slutt synes at det er helt greit med en hund rundt seg. Vi ønsker at barna skal mestre. Mange barn opplever en ro over det å kunne sitte å stryke på en hund. I hverdagen krever vi voksne det ene og det andre av barna, mens en hund krever bare å få være til. Alle kan lykkes i samværet med besøkshunden! Effie er en tålmodig hund som har vokst opp i et hjem med tre barn. Hun er maskot på hjemmebane og blir håndtert av barn daglig. Effie er trent i lydighet og har stilt i konkurranse. Hun er lett å omgås og lett å håndtere også for barn. Likevel er det slik at under besøk i barnehagen er det ekvipasjen som er godkjent, dvs. eier og hund sammen. Både eier og hund skal trives under besøket. Det er aldri aktuelt at barn er sammen med hunden uten at eier har kontroll over situasjonen. Den dagen Effie er med i barnehagen, så er det et bilde av henne på ytterdøra i henholdsvis lilla-avdeling, blå-avdeling og grønn-avdeling. Dette er barna informert om på forhånd. For Ekne Barnehage, grønn avdeling, Turid Langås, pedagogisk leder 16 av 16