ÅRSPLAN EKNE BARNEHAGE GRØNN AVDELING 2013/2014

Transkript

1 ÅRSPLAN EKNE BARNEHAGE GRØNN AVDELING 2013/2014 EKNE BARNEHAGE BURSFLATA EKNE TLF / ekne.barnehage@levanger.kommune.no

2 Navneliste på personalet INNHOLDSLISTE Barnegruppa. Lokaler. Dagsrytme. Utegruppe. Mat. Grønt flagg Årsoversikt Skolegruppe Progresjon i forhold til Rammeplan Antall, rom og form Samarbeid med hjemmet. Barns medvirkning. Hvordan forholde seg til andre. Voksenrollen. De utrolige årene. 2 av 13

3 ANSATTE Haugom, Ruth Langås, Turid Røstvik, Grete Gunn Elin Rangul Assistent Ped. leder Assistent Assistent 3 av 13

4 BARNEGRUPPA Barnegruppa på Grønn avdelinga består av 11 barn, alle født Gruppa består av 6 gutter og 5 jenter. LOKALER I påvente av nybygg på Ekne barnehage, har Grønn avdelinga base på Haugen forsamlingshus, der vi leier garderobe, toaletter og rommet foran storsalen. I tillegg har vi en grillhytte på området til barnehagen. Vi bruker også Blå avdelinga, og vi har tilgang på gymsal på skolen. DAGSRYTME Vi har tre utedager i uka. Disse dagene begynner vi å kle på oss kl. 9.00, og prøver å dra fra barnehagen kl To dager i uka er vi inne på formiddagen. Noen dager leker vi nede i blåavdelinga, noen dager leker vi på Haugen. Disse dagene har vi også skolegruppe, sangstund, formingsaktiviteter osv. Vi spiser lunsj kl. 11, og ettermiddagsmat kl. 14. Kjernetida i barnehagen er fra kl UTEGRUPPE Vi har ulike turmål både i nærområde og andre steder i kommunen. Vi er så heldige at vi har både sjø, skog og fjell i gangavstand fra barnehagen. Vi har også meldt oss på 10 på topp og har som mål å klare minst 10 topper i løpet av barnehageåret. Vi har som mål at barna skal oppleve glede ved å være ute på tur i all slags vær og i ulikt terreng. Vi legger inn mye tid til å undre seg, studere, observere og samtale om ting vi opplever underveis og etterpå. Vi ønsker også å formidle lærdom om hva som skjer i naturen i de ulike årstidene og navn på ulike vekster, dyr, fugler, fisker. Vi ønsker at alle skal få erfaring med å bruke kniv, tenne bål, være med å lage mat ute. MAT Matvaner etableres tidlig, og innholdet av hva som serveres er av stor betydning. Mat og måltider er en sentral del av barnehagens hverdag, og vi ønsker å formidle barna sunne 4 av 13

5 matvarer. Vi forholder oss til mattilsynets råd. Vi er ikke en sukkerfri barnehage, men vi bruker lite sukker i det vi serverer. Vi serverer varmtmåltid en gang i uka, og bruker mye grønnsaker der. Vi ønsker at barna er med på å tilberede måltider, og da snakker vi ofte om hva som er bra mat for kroppene våre. Vi er en 5 om dagen barnehage, og dvs. at vi sammen med maten barna får hjemme, skal være med å bidra til at barna spiser fem frukt/grønnsaker om dagen. Vi i utegruppa har med matpakker på tur, og vi lager også en del mat ute. Vi legger vekt på at dette er hverdagen til barna, og vi ønsker ikke søtsaker (tursjokolade, kjeks osv) i matpakkene de har med seg hjemmefra heller. Sukker og søtsaker ønsker vi skal holde seg til helg eller spesielle anledninger. På bursdager serverer vi ikke kaker, men barnet får være med å velge varmtmåltid. GRØNT FLAGG Ekne barnehage har nettopp blitt sertifisert til grønt flagg barnehage. Grønt Flagg er en internasjonal miljøsertifiseringsordning rettet mot barnehager, grunnskole og videregående skole. Formålet med Grønt Flagg er å sikre bærekraftig utvikling gjennom miljøopplæring. I år har vi valgt kosthold og matlaging som tema for Grønt flagg. Da ønsker vi å formidle sunne matvaner, samt å lage måltider ute i naturen. 5 av 13

6 ÅRSOVERSIKT Måned Tema Annet August September Tilvenning Fiske Bær og grønnsaker Brannøvelse Høst Frukt og grønnsaker 12. Planleggingsdag 24. Foreldremøte TRAS kartlegging Oktober 27 Internasjonale bamsedagen TRAS kartlegging Foreldresamtaler 29. Foreldrekaffe November Julehemmeligheter 22. Planleggingsdag Desember 4. Julevandring 5. Lysmesse Julehemmeligheter Markere advent Baking 13. Besteforeldre til St. Lucia Julebord Nissefest Gløgg til foreldre Behovsprøving for jula Juletrefest Januar Snø- og vinteraktivitet 2. Planleggingsdag Februar Snø- og vinteraktivitet 28. Markere fastelavn 6. Markere samefolkets dag 20. Foreldrekaffe 27. Karneval Mars Påskeaktiviteter 17. Planleggingsdag April 2. Påskevandring Påskeaktiviteter Påskelunsj til foreldrene TRAS kartlegging Foreldresamtaler Mai Juni Juli August 8. Falstadskogen Markere 17. mai Brannøvelse 4. Pinsevandring Vannleik Blomster Insekter Avslutningstur for skolegruppa. Vannleik Insekter Blomster Ferieavvikling Ferieavvikling Tilvenning av nye og gamle barn Falstadskogen 30. Planleggingsdag 12. Foreldrekaffe Sommeravslutning 6 av 13

7 PLAN FOR 6. ÅRSKLUBBEN Skolegruppa har som overordnet mål å skape samhold i gruppa, samt å forberede barna på skolestart. Vi ønsker å skape en så trygg skolestart som mulig. Vi kommer til å ha fokus på det sosiale samholdet, men vi kommer også til å ta utgangspunkt i progresjonsplanen angående begreper (rom, form, antall, språk, tekst, bokstaver). Vi kommer også til å bruke mye tid på samtaler om ulike temaer, for eksempel vennskap, mobbing, hvordan forholde seg til hverandre. Flere skolegrupper har vi en bokstav i fokus, og i løpet av året har alle barna hatt sin bokstav i fokus. DATO AKTIVITETER/TEMA MÅL 22. AUG Forventninger til skolegruppa. Finne navn. Lage forside i boka. Få høre barnas forventninger til skolegruppa. Gjøre erfaringer med likt og ulikt, lære å sortere. 20. SEP Matematiske begreper: Likt/Ulikt, klassifisering. Bokstaven I 4. OKT Klippe og lime. Bokstaven L Øve på å bruke saks. 17. OKT Trafikk med Tarkus. Bokstaven S Få vite hvorfor det er så viktig med refleks. 7. NOV Matematiske begreper: Former, mønstre Bokstaven O Gjøre erfaringer med ulike former og mønstre, bruke begreper. Oppdage at det er flere måter å lage bokstaver på. Glede oss over å glede besteforeldrene. 21. NOV Leke med bokstaver. Forme bokstaver på ulike måter. Bokstaven T 12. DES Vi øver på St. Lucia og ordner til besteforeldrene kommer på besøk 9. JAN Vi spiller spill. Bokstaven A Øve på terning, turtaking, glede over å spille sammen. 23. JAN Matematiske begreper: Rom og Gjøre erfaringer med rom romforståelse og romforståelse. 6. FEB Tema: Vennskap, mobbing. Bokstaven M Snakke om hva hva venner er, hvordan oppfører man seg mot hverandre. 13. FEB Trafikk med Tarkus. Bokstaven D Hvor går vi i trafikken? Hva er viktig i trafikken? 27. FEB Klippe og lime. Bokstaven H Øve på å brukes saks 6. MAR Tekstskaping. Bokstaven J Se sammenhengen mellom muntlig og skriftlig språk. 14. MAR Leke med bokstaver. Forme bokstaver på Bli kjent med bokstaver. ulike måter. Bokstaven B 27. MAR Ulike forsøk. Bokstaven V Oppdage og undre over hvorfor ting skjer. 7 av 13

8 DATO AKTIVITETER/TEMA MÅL 3. APR Trafikk 11. APR Male etter et maleri Øve på å se detaljer, prøve å lage et eget på sin egen måte. 24. APR Tema: Vennskap, mobbing Hva kan vi gjøre dersom noen ikke har det så godt. Hvordan kan man være en venn. 7. MAI Samling om Falstadskogen Få høre om hva som skjedde på Falstad under krigen. 15. MAI Matematiske begreper: Måling og veiing Gjøre erfaringer med mål og veiing. 23. MAI Rim og regler Øve på rim, hva rimer. 29. MAI Forventninger til skolestart. Få høre barnas forventninger til skolestart, og oppklare ting de lurer på. Gjøre skolestarten tryggere. JUNI Besøk på skola Avslutningstur for skolegruppa Bli kjent med skolen før skolestart 8 av 13

9 FAGOMRÅDER FRA RAMMEPLANEN MED PROGRESJON, LOKALT TILPASSET ALDEREN 5-6: Nærmiljø og samfunn Bli kjent med og delta i samfunnet; naturen, butikken, skolen, hjemmebesøk, kirken. Utvikle forståelse for ulike tradisjoner og levesett. Mobbing. Samer og samiske språk, fortellinger og sagn. Forståelse for ulike tradisjoner og levesett. Mobbing. Etikk, religion og filosofi Få kjennskap om de ulike kristne høytider og tradisjoner; jul, påske, pinse. Filosofere, undre og tenke gjennom hverdagsobservasjoner. Konfliktløsning. Natur, teknikk og miljø Tur i nærområdet til barnehagen. Grønt flagg aktiviteter; bli miljøbevisst og kunne sortere søppel. Matlaging av det vi høster i naturen; bær, frukt, fisk, grønnsaker. Bruke plante- og dyrebøker for å artsbestemme. Eksperimentere. Trafikkopplæring med Tarkus. Antall, rom og form Antall: stort/lite, flere enn/færre enn, begrepene 1, 2, 3. Forandring av antall og mengde. Å gjøre antallet større/legge til, gjøre antallet mindre/trekke fra. Lyder: sterk, svak, dyp, høy. Lyder i naturen; vind, dyr. Først, sist. Mønster: stripet, rutet, prikket, blomstret osv. Funksjoner: hva brukes ting til. Stoff-arter. Overflate. Stoff egenskaper: tung, lett, hard osv. Vekt: Tung, lett, vekt i forhold til noe, veiing. Temperaturer: kald, varm. Lukt: God/vond, matlukt osv. Smak: sur, søt, salt, eplesmak. Tid: dag, natt, morgen, kveld, årstid, ukedag, måned. Forandringer. Fart/Hastighet. Verdi. Rette eller gale vurderinger. Kommunikasjon, språk og tekst Rim, rytme, få erfaringer med tall og bokstaver. Lekeskriving. Tekstskaping. Telle, sortere. Samtale om følelser. Ønsker og erfaringer. Konfliktløsning. Bilde/Tekst som utgangspunkt for estetiske opplevelser og kunnskap, samtaler, fabulering og nyskaping. Se mening i tekst og nytte ved å formidle gjennom ord og beskjeder. Bli kjent med media som blader, film, data, teater. Kropp, bevegelse og helse Turer i ulikt terreng/natur. Aking. Ski. Skøyter. Klatring. Gymsal. Finmotoriske aktiviteter. Kunnskap om kropp, sunt kosthold, hva er det? Sykkelprøve. Kunst, kultur og kreativitet Rim, dikt, tekstskaping, lage historier selv og sammen med andre. Tankekart. Bearbeide inntrykk gjennom ulike uttrykksformer. Bomiljø og byggeskikk. Oppleve lokal kunst og 9 av 13

10 kulturuttrykk. Møte kunstnere. Teater, film, bibliotek. Kulturlandskap og lokale kulturminner som bl.a. Falstad. IKT Få oppleve at digitale verktøy kan være inspirasjon til leik, kommunikasjon og innhenting av informasjon. 10 av 13

11 ANTALL, ROM OG FORM Turid og Marianne går i år et kurs som heter Antall, rom og form, som er en del av Levanger kommunes satsningsområde Tidlig og tverrfaglig innsats for barnehagene i Levanger kommune Måletningen er at barnehagene skal legge til rette for å utvikle barnas matematiske kompetanse gjennom: Lek, hverdagsaktiviteter, eksperimentering og læring i garderoben, borddekking, matlaging, spill, butikklek, formingsaktiviteter, konstruksjonsleik, sandkasseleik, inneuteleik, turer o.a. Voksne som tar ansvar for å oppmuntre og delta i barnas egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimuling. Det er svært avgjørende at de voksne er bevisste og kompetente i forhold til_ - Å ta barnas perspektiv, undre seg og filosofere sammen med barna, barns medvirkning. - Å gripe muligheter ved å være tilstede og delta i det barna er opptatt og interessert i, for eksempel når vi er på tur. - Å tenke matematikk være i matematikkmodus, bruke matematiske begrep bevisst. Strukturert planlegging, gjennomføring, evaluering og pedagogisk dokumentasjon. Hver enkelt barnehage skal sette egne mål og utarbeide egne planer, i forhold til fagområder/progresjon o.a. Temaene på kurset er: - Kreativitet, begreper. Klassifisering - Former, mønster - Barns utvikling av tallbegrep - Rom og romforståelse - Kunst og digitale ferdigheter - Målinger 11 av 13

12 SAMARBEID MED HJEMMET For at vi i barnehagen skal kunne samarbeide med hjemmet, er vi avhengige av en åpen dialog. Det er viktig at foreldrene kommer med sine forventninger til barnehagen, og at barnehagen gjør rede for sine forventninger til foreldrene. Dette gjøres i nyforeldresamtale, i første foreldremøte på høsten, og man kan når som helst ha ny dialog om dette. BARNS MEDVIRKNING Et sentralt område i rammeplanen vi er opptatte av er barns rett til medvirkning. Det betyr ikke at barna skal få gjøre som de vil, men de skal få si sin mening om sin hverdag i barnehagen, de kan velge, ønske, mene og personalet skal møte barna med respekt, tiltro og tillit, altså anerkjennelse. Personalet må forstå barnas ulike uttrykksformer, og det er viktig å merke seg at ansvaret for det som skjer i barnehagen fortsatt ligger hos de voksne, ikke hos barna. HVORDAN FORHOLDE SEG TIL ANDRE I alle situasjoner er det å forholde seg til andre på en hensiktsmessigmåte viktig. For å kunne forholde seg til andre på en hensiktsmessig måte, må en inneha noen egenskaper som vi fremmer i barnehagehverdagen: Empati: å gjenkjenne og sette ord på egne og andres følelser, lytte og være medfølende. Prososial adferd: å ta hensyn til andre, hjelpe, dele, vise omsorg og inkludere. Selvkontroll: å kompromisse i konflikter, tilgi andre og være i stand til å oppgi sinne. Selvhevdelse: å tørre å være seg selv og ta initiativ. Å gi uttrykk for uenighet med andre på en sosial akseptert måte. Lek, glede og humor: å føle glede ved lek og humor. Å skille lek fra annen aktivitet og tre inn og ut av leken. VOKSENROLLEN Vi voksne må være gode modeller for barna. Vi må jobbe med sosial kompetanse i alle situasjoner enten det er ute i sandkassa, ved matbordet eller i samlinga. Vi voksne skal være veiledere for barna ved å stille spørsmål og komme mer erfaringer. Vi voksne må være aktive og tilstede. Vi skal ikke godta utestenging og erting. Vi skal behandle både barn og voksne med respekt og bruke anerkjennende kommunikasjon. Vi har jobbet mye med DUÅ, de utrolige årene, og bruker en del strategier derifra. 12 av 13

13 DE UTROLIGE ÅRENE På Grønn avdeling bruker vi fremdeles en del av strategiene som er nederst i læringspyramiden. Vi jobber mye med EMPATI, det å klare å sette seg inn i andres situasjon og forstå deres følelser. Det er viktig at alle blir INVOLVERT og får være med i det sosiale fellesskapet. Sammen drøfter vi PROBLEMLØSNINGER, hva er gode løsninger, hva er dårlige løsninger. Er det flere løsninger? I alt vårt arbeid med barna, er det viktig å LYTTE TIL BARNA, gi de rom for å sette ord på sine følelser og tanker, og ut fra det Å SNAKKE MED BARNA, og sammen komme fram til gode løsninger. ROS brukes mye hvor vi beskriver den fine atferden som barnet gjør. Ved å rette oppmerksomheten mot det positive er det med å forsterker den ønskede atferden som den voksne ønsker hos barnet. OPPMUNTRING er en annen strategi som vi også benytter oss av. Den voksne er i dialog med barnet og støtter opp om barnet at det er kompetent til å prøve og mestre selv. Den voksne tilrettelegger slik at barnet har mulighet til å få mestringsfølelse og en positiv opplevelse. Dette gjelder bl.a. en del ting man trenger for å bli selvstending: klare å dra strikken over støvelen, klare å skjære osten selv. Vi har også en del KLARE GRENSER som går på sikkerhet, f.eks når vi spikker med kniv må vi sitte. Vi har også en del grenser som går på hvordan man behandler hverandre. Det er ikke greit å være fysisk harde mot hverandre, og det er ikke greit å kalle hverandre stygge ting, og det er ikke greit å utestenge. 13 av 13