LILLA AVDELING BARNEHAGEÅRET 2013/2014. EKNE BARNEHAGE - BURSFLATA EKNE TELEFON:

Transkript

1 LILLA AVDELING BARNEHAGEÅRET 2013/2014 EKNE BARNEHAGE - BURSFLATA EKNE TELEFON: ekne.barnehage@levanger.kommune.no

2 INNHOLD I ÅRSPLANEN NAVNELISTE ANSATTE ÅRSOVERSIKT PROGRESJONSPLAN HVORDAN MAN ARBEIDER MED DUÅ I AVDELINGA HVORDAN MAN ARBEIDER MED TIDLIG INNSATS PÅ AVDELINGA HVORDAN MAN ARBEIDER MED ANTALL, ROM OG FORM DAGSRYTME LEIK MOTORIKK SPRÅK KOSTHOLD 5-OM-DAGEN GRØNT FLAGG 2 av 12

3 NAVNELISTE PERSONALET Levanger kommune - Ekne barnehage Årsplan lilla avdeling barnehageåret 2013/2014 NAVN STILLING HEGE-BEATHE IVERSEN BRIT VIKTIL FRØYDIS ÅKER INGEBJØRG LEIRVIK PEDAGOGISK LEDER FAGARBEIDER FAGARBEIDER ASSISTENT 3 av 12

4 ÅRSOVERSIKT MÅNED TEMA ANNET August Tilvenning Bli kjent Brannøvelse September Bli kjent Meg selv 12. PLANLEGGINGSDAG 24. Foreldremøte TRAS-kartlegging Oktober Høst 27. Internasjonale bamsedagen TRAS-kartlegging Foreldresamtaler 29. Foreldrekaffe November Julehemmeligheter 22. PLANLEGGINGSDAG Desember Julehemmeligheter Markere advent Baking 13. Besteforeldre med på Lucia-feiring Julebord Nissefest Gløgg til foreldrene Behovsprøving for jula Juletrefest Januar Snø- og vinteraktivitet 2. PLANLEGGINGSDAG Februar Snø- og vinteraktivitet 20. Foreldrekaffe 4 av 12

5 MÅNED TEMA ANNET 28. Markere fastelaven Mars Påskeaktiviteter 17. PLANLEGGINGSDAG April Påskeaktiviteter TRAS-kartlegging Mai Juni Juli August Påskelunsj til foreldrene Vår Markere 17.mai Brannøvelse Sommer Vannleik Sommer Vannleik Ferieavvikling Ferieavvikling Tilvenning av nye og gamle barn Foreldresamtaler 30. Planleggingsdag 12. Foreldrekaffe Sommeravslutning 5 av 12

6 PROGRESJONSPLAN FOR LILLA AVDELING Nærmiljø og samfunn Etikk, religion og filosofi Natur, teknikk og miljø 0-2 år: Bli kjent og trygg i barnehagen 0-1 år: Sette ord på handlinger 0-1 år: Lek ute i barnehagen og tur i skogen Antall, rom og form 0-1 år: Orientere seg i barnehagen Kommunikasjon, språk og tekst 0-2 år: Sang på den voksnes fang. Begrep under rutinesiyuasjoner som måltid, skift og påkledning. Bruk av billedbøker. Kropp, bevegelse og helse 0-1 år: Lek inne og ute. Bevege seg og sanse. Samspill med voksne; Bevegelse og den voksne setter ord på kroppsdeler. Kunst, kultur og kreativitet 0-1 år: Orientere seg i barnehagen og bli kjent. Sang og dans. 1-2 år: Den gyldne regel ; Gjør mot andre slik du vil at andre skal gjøre mot deg 1-2 år: Tur i skogen. Samtale. Oppleve. 1-2 år: Farger og tellevers Samhandling bar/voksen 1-2 år: Navn på kroppsdeler. Bevegelsessanger. Fingervask og håndhygiene 1-3 år: Tellevers. Maling. Eventyr. Klippimg og liming. Henge opp produkt på veggen eller ha med hjem. 6 av 12

7 Nærmiljø og samfunn 2-3 år: Bli kjent med og delta i samfunnet; naturen, butikken og hjemme Etikk, religion og filosofi 2-3 år: Undre og tenke sammen Natur, teknikk og miljø 2-3 år: Tur i skogen og fjæra. Samtale. Oppleve. Undre. Antall, rom og form 2-3 år: Former; rund, rettlinjet, trekant, sirkel, firkant, terning og kule Kommunikasjon, språk og tekst 2-3 år: Sang, rim, dikt og bøker. Begrep Samhandling barn/voksen Støtte til å løse konflikter og til å skape positive relasjoner i leik Kropp, bevegelse og helse 2-3 år: Ferdsel i ulent terreng. Aking. Bevegelsessanger. Håndvask og hygiene. Kunst, kultur og kreativitet Lage gaver. Dans, sang og musikk. 7 av 12

8 HVORDAN MAN ARBEIDER MED DE UTROLIGE ÅRENE PÅ AVDELINGA På Lilla avdeling bruker vi strategiene som er nederst i læringspyramiden. ROS brukes mye hvor vi beskriver den fine atferden som barnet gjør. Ved å rette oppmerksomheten mot det positive er det med å forsterker den ønskede atferden som den voksne ønsker hos barnet. OPPMUNTRING er en annen strategi som vi også benytter oss av. Den voksne er i dialog med barnet og støtter opp om barnet at det er kompetent til å prøve og mestre selv. Den voksne tilrettelegger slik at barnet har mulighet til å få mestringsfølelse og en positiv opplevelse. OMDIRIGERING brukes også en del, hvor den voksne hjelper barnet til å finne på noe annet slik at barnet slipper å komme i konflikt med noen andre barn. Vi hjelper barnet til å finne andre løsninger hvor man unngår konflikter med andre. De minste barna ønsker ofte å ha det samme som de andre barna og da er dette en strategi hvor den voksne hjelper barnet til å finne andre gode løsninger. HVORDAN MAN ARBEIDER MED TIDLIG INNSATS For de minste barna er de voksne på avdelinga en viktig trygghetsfaktor. Dvs. at den voksne er tilstede hele tiden og er tilgjengelig for barnet. Det sentrale i tidlig innsats er den såkalte TRYGGHETSSIRKELEN hvor man plasserer den voksne i midten/inni sirkelen. Den voksne er den trygge basen for barnet mens det utforsker verden rundt seg. Barnet vet at den voksne er der å gir barnet trygghet, mens det beveger seg til og fra den voksne. Den voksne er en trygg havn for barnet hvor det vet at den voksne bekytter meg, trøster meg, viser godhet for meg og organiserer følelsene mine. Den voksne er en trygg base hvor barnet vet at den voksne passer på meg, gleder seg over meg, hjelper meg og har det fint i lag med meg. Når barnet er trygg på at den voksne har disse faktorene, så vil det selv bli nysgjerrig på omverdenen og utforske den, samtidig som barnet må tilbake til den voksne som tar imot det når det kommer. Barnet trenger den voksne til å støtte seg mens det utforsker og for å være sikker på at den voksne er tilstede når barnet trenger den voksne. 8 av 12

9 HVORDAN MAN ARBEIDER MED ANTALL, ROM OG FORM Matematikk for de minste blir først og fremst flettet inn i leiken og i hverdagssituasjoner. Vi fokuserer for eksempel på tallene 1,2 og 3 hvor vi teller i alle forskjellige situasjoner både i leik, bleiestell, håndvask, måltid, på- og avkledning, leggetid og i leik. Man tar tak i de aktuelle situasjonene og lærer på dette viset. Vi leser og dramatiserer eventyr, har tallene hengende opp på veggen og teller forskjellige ting. Har mest fokus på fargene rød, gul, blå og grønn og leiker med formene trekant, sirkel og firkant. Den voksne har en viktig rolle med å beskrive matematiske hendelser i hverdagen. Jmfr. Progresjonsplanen ang. Antall,rom og form. DAGSRYTMEN PÅ AVDELINGA Nedenfor er det en grov skisse på hvordan de hverdagslige hendelsene på avdelingen er. BARNEHAGEN ÅPNER KLOKKA FROKOST KLOKKA LEIK KLOKKA LEIKEGRUPPER/UTELEIK KLOKKA SANGSTUND KLOKKA FORMIDDAGSMAT KLOKKA SOVETID KLOKKA ETTERMIDDAGSMÅLTID KLOKKA INNE ELLER UTE-LEIK KLOKKA BARNEHAGEN STENGER KLOKKA av 12

10 LEIK På en småbarnsavdeling er det alfa omega at den voksne sitter i golvet i lag med barna og er på samme nivå/høyde som barnet. Da er den voksne mer kompetent til å se verden gjennom barnet`s øyne. Små barn leker gjerne PARALELLEIK. Og dvs. at barna er opptatt av ulike leikeaktiviteter ved siden av hverandre uten særlig samhandling. De minste barna er i oppdagelsesfasen som ofte innebærer at de orienterer seg om hvilke ting som finnes ved å ha utover leikene for så og gå videre til noe nytt å finne ut hva som er der. Dette kan virke som rot, men det er barnet`s måte og få oversikt over det fysiske miljøet på. Barna er ennå veldig ego-sentriske som betyr at de har først og fremst har fokuset rettet mot seg selv hva angår behov, ønsker og oppmerksomhet. Barnet har seg selv i sentrum.. I 1- og 2-årsalderen særpreges leiken av undring, nysgjerrighet og utforsking. Barna er opptatt av hvordan man kan bruke de forskjellige leikene og hvordan de fungerer. Gjentakelse er også en viktig faktor, hvor barna holder på med de samme leikene over tid og synes det er spennende og oppdage nye måter og bruke leikene på. Det er trygt og godt med de samme leikene - det gir forutsigbarhet. Barna i 1- og 2-årsalderen leiker ofte den samme leiken om og om igjen da de trenger repetisjon for og kunne gå videre og ta leiken et hakk lengre. Repetisjon gir trygghet og tid til å få leiken`s innhold under huden. Det viktigste er at leik betyr lyst og glede for barna. Det skal være artig. I leiken lærer barna og overvinne hindringer på en skapende måte, og evnen til å leike har en gjennomgripende virkning på utviklingen fremover. Når barn får leike på alle slags mangfoldige vis og blir stimulert til det av personalet i barnehagen, har barnet et innvendig grunnlag for å møte hindringer på en skapende måte i framtiden. Da kan barnet til og med sette pris på utfordringer. 10 av 12

11 MOTORIKK Når man skal legge til rette for små barn`s motoriske utvikling er det viktig at barna får mange og ulike erfaringer. Jo flere relevante motoriske erfaringer et barn får, desto bedre er det. Barna må få lov til å holde på med bevegelsesaktiviteter over tid, på mange forskjellige og varierende måter i ulike miljø. Gjentakelse er en viktig faktor, hvor barna får muligheter til å prøve den samme aktiviteten om og om igjen, slik at barnet til slutt får automatisert bevegelsene, som betyr at de får det under huden og barnet husker de forskjellige bevegelsene - de har lært det Barnet må få prøve å erfare for å finne ut på hvilken måte ting må gjøres for at barnet får til å mestre. Mestringsfølelsen er av stor betydning for at barnet får interesse for og utforske og mestre nye ting. Barnet er i oppdagelsesfasen og behøver mye ros og bekreftelse fra den voksne på det som barnet gjør. Den voksne må støtte,motivere og veilede barnet i det`s motoriske utvikling. SPRÅK Ettåringen har i størst grad et nonverbalt språk hvor man som voksen må være oppmerksom på barnet`s kroppsspråk og lydløse uttrykk for å forstå barnet. De minste barna har såkalt bable -språk hvor de lager forskjellige lyder men ikke ord. Det er viktig at den voksne er lydhør for disse lydene og gir barnet bekreftelse på at den voksne hører det. Å herme etter barna sine lyder er stimulerende og bekreftende ovenfor barnet som igjen motiverer barnet til å utvikle språket sitt. Året mellom to og tre er spesielt spennende, fordi barnet`s evne til å kommunisere og forstå øker. Barnet snakker stadig mer og forstår det meste som blir sagt. Barnet kan nå lettere uttrykke sine ønsker og behov verbalt. Den voksne må oppfordre barnet til å bruke språket aktivt ved å snakke mye med barnet, beskrive og forklare ting slik at den voksne blir en god språkmodell. Den voksne må være lyttende og undrende i lag med barnet og kontinuerlig være i dialog med barnet. På en småbarnsavdeling er det innholdet i språket som vektlegges og ikke uttalen!!!!! - det viktigste er at barnet bruker språket sitt aktivt og har glede av å kommunisere med andre 11 av 12

12 KOSTHOLD - Vi forholder oss til råd fra mattilsynet hvor målet er å formidle gode og sunne matvaner. Matvaner etableres tidlig og da er innholdet i det som serveres av stor betydning. Mat og måltider er en sentral del av barnehagen`s hverdag, og vi ønsker å formidle sunne matvaner til barna. Vi er ikke en sukkerfri barnehage men vi bruker lite sukker i det som vi serverer. Vi har varmt måltid en gang i uka hvor vi bruker mye grønnsaker som tilbehør. 5-OM-DAGEN Vi er en 5-om-dagen barnehage og dvs. at vi skal være med å bidra til at barna spiser fem frukt/grønnsaker om dagen sammenlagt med maten som barna får hjemme. GRØNT FLAGG Ekne barnehage ble sommeren 2013 sertifisert til Grønt Flagg-barnehage. Grønt Flagg er en internasjonal sertifiseringsordning rettet mot barnehager, grunnskole og videregåene skole. Formålet med Grønt Flagg er å sikre bærekraftig utvikling gjennom miljøopplæring. I år har vi valgt kosthold med hovedfokus på 5-om-dagen, hvor vi ønsker å formidle gode matvaner. 12 av 12