ÅRSPLAN EKNE BARNEHAGE GRØNN AVDELING 2015/2016

Transkript

1 ÅRSPLAN EKNE BARNEHAGE GRØNN AVDELING 2015/2016

2 EKNE BARNEHAGE BURSFLATA EKNE TLF / ekne.barnehage@levanger.kommune.no Årsplanen må sees i sammenheng med barnehagens virksomhetsplan

3 Innholdsliste Oversikt over barn og ansatte Ansatte Barnegruppa lokaler dagsrytme og åpningstider utegruppe Gode vaner starter tidlig Skolegruppe og samarbeid med skolen Årsoversikt Fagområder fra rammeplanen med progresjon, lokalt tilpasset 5-6 år Samarbeid med hjemmet Barns medvirkning Hvordan forholde seg til andre Voksenrollen Evaluering

4

5 ANSATTE Hilde Sjømæling Styrer Haugom, Ruth Assistent 100% Langås, Turid Ped. leder 80% fri hver onsdag Veie, Ingebjørg Barne-og ungdomsarbeider onsdager Røstvik, Grete Matberg, Torunn Assistent Spes.ped

6 BARNEGRUPPA Barnegruppa på Grønn avdelinga består av 12 barn. Alle barna er født i gutter og 5 jenter. LOKALER Vi holder til på Grønn avdelinga på Ekne barnehage. I tillegg har vi en grillhytte på området til barnehagen. Vi bruker også Blå avdelinga, og vi har tilgang på gymsal på skolen. DAGSRYTME OG ÅPNINGSTIDER Barnehagens åpningstid er kl Grønnavdelingas åpningstid er kl , så barn som kommer mellom kl og leveres på blåavdelinga, og etter kl samarbeider vi med de andre avdelingene. Vi har tre utedager i uka. Disse dagene begynner vi å kle på oss kl. 9.00, og prøver å dra fra barnehagen kl To dager i uka er vi inne på formiddagen. Noen dager leker vi på blåavdelinga, noen dager leker vi på Grønnavdelinga. Disse dagene har vi også skolegruppe, sangstund, formingsaktiviteter osv. Vi spiser lunsj kl. 11, og ettermiddagsmat kl. 14. Kjernetida i barnehagen er fra kl UTEGRUPPE Vi har mange ulike turmål i nærområde til barnehagen, og ønsker å komme oss til fots til de fleste turmålene på Ekne, for vi er så heldige at vi har både sjø, skog og fjell i gangavstand fra barnehagen. Vi har som mål at barna skal oppleve glede ved å være ute på tur i all slags vær og i ulikt terreng. Vi legger inn mye tid til å undre seg, studere, observere og samtale om ting vi opplever underveis og etterpå. Vi ønsker også å formidle lærdom om hva som skjer i naturen i de ulike årstidene og navn på ulike vekster, dyr, fugler, fisker. Vi ønsker at alle skal få erfaring med å bruke kniv, tenne bål, være med å lage mat ute. I år har vi også meldt oss på 10 på topp, og vi har fått dispensasjon til å begynne i høst og fortsette i vår dvs. at vi følger barnehageåret. Målet er av vi da skal få til litt lengre turer og oppleve andre steder i kommunen.

7 GODE VANER STARTER TIDLIG Fylkeskommunens oppvekstprogrammets satsingsområde i år er Gode vaner starter tidlig, og dette skal Ekne barnehage delta på. Kort fortalt handler det om viktigheten av økt fysisk aktivitet og sunt kosthold for barn. Det er viktig at vi voksne tenker gjennom vår egen rolle som forbilder. Matvaner etableres tidlig, og innholdet av hva som serveres er av stor betydning. Mat og måltider er en sentral del av barnehagens hverdag, og vi ønsker å formidle barna sunne matvarer. Vi forholder oss til mattilsynets råd. Vi er ikke en sukkerfri barnehage, men vi bruker lite sukker i det vi serverer. Vi serverer varmtmåltid cirka en gang i uka, og bruker mye grønnsaker der. Vi ønsker at barna er med på å tilberede måltider, og da snakker vi ofte om hva som er bra mat for kroppene våre. Vi er en 5 om dagen barnehage, og dvs. at vi sammen med maten barna får hjemme, skal være med å bidra til at barna spiser fem frukt/grønnsaker om dagen. Vi i utegruppa har med matpakker på tur, og vi lager også en del mat ute. Vi legger vekt på at dette er hverdagen til barna, og vi ønsker ikke søtsaker (tursjokolade, kjeks osv) i matpakkene de har med seg hjemmefra heller. Sukker og søtsaker ønsker vi skal holde seg til helg eller spesielle anledninger. På bursdager serverer vi ikke kaker, men barnet får være med å velge varmtmåltid eller fruktfat. I år har vi tilpasset temaet vårt i Grønt flagg til sunn mat, og alle avdelingene skal i løpet av hver måned lage en sunn matrett sammen med barna og skrive ned oppskriften slik at vi deler med de andre avdelingene. Vi er også med på fiskesprellkurs for de ansatte. Fysisk aktivitet er viktig for barnas fysiske helse, det gir overskudd og en viktig del av læringa hos barn. Barn lærer av å gjøre learning by doing. Barna må bli oppfordret til å bruke hele kroppen, vi skal gå, løpe, hoppe, krype, rulle, åle, stupe kråke, balansere, kaste, ta i mot, klatre, hinke osv. I Ekne barnehage går vi ut av barnehageområdet tre dager i uka, på kortere og lengre turer, og i tillegg bruker vi gymsalen. Om vinteren er så vi heldige å ha skiløypa rett utenfor barnehagen, og denne bruker vi når det er skiføre. Akebakke har vi både i barnehagen og i nærmiljøet. I tillegg bruker vi en del leker som innebærer fysisk aktivitet, for eksempel bokstavstafett, henteleik, alle mine kyllinger, haien kommer, hinderløype. Det skal være gøy og røre seg og det er viktig å få med alle.

8 SKOLEGRUPPA OG SAMARBEID MED SKOLE Skolegruppa har som overordnet mål å skape samhold i gruppa, samt å forberede barna på skolestart. Vi ønsker å skape en så trygg skolestart som mulig. Vi kommer til å ha fokus på det sosiale samholdet, men vi kommer også til å ta utgangspunkt i progresjonsplanen angående begreper (rom, form, antall, språk, tekst, bokstaver). Vi kommer også til å bruke mye tid på samtaler om ulike temaer, for eksempel vennskap, mobbing, hvordan forholde seg til hverandre. Vi innfører ukas bokstav, dvs. at vi jobber med en bokstav pr. uke. Vi legger vekt på at barna skal bli trygge på skolestart, og siden vi er så heldige å ha kort vei til skolen, bruker vi skolens områder ofte, for eksempel gymsal, spiser inne på skolen, leker ute på uteområdet, og vi bruker å bli bedt nedover på konsert. Vi har også overføringsmøte med skolen hver vår da vi forteller om hvert enkelt barn. Henviser også til - der finner dere dokumentet overgang barnehage skole. ÅRSOVERSIKT 2015/2016 Måned Tema Annet August Tilvenning Fiske 10 på topp Velkomstfest Skolegruppe: Tall og mengde 17. Planleggingsdag September Bær og Grønnsaker Grønnsakstrykk Fiske og strand 10 på topp Brannøvelse Tarkus: I trafikken Skolegruppe: Likt og ulikt/sortering, vennskap 28. Foreldremøte TRAS kartlegging og barnesamtaler Oktober 10 på topp 12. Forestilling på Åsen

9 Måned Tema Annet November Desember Januar Februar Høst høstfarger Høstbilde Tarkus: Bruk refleks Skolegruppe: Klippe og lime, målinger (høyere enn/kortere enn/tyngre enn/lettere enn). Tekstskaping Tarkus: Husk bilbelte Vi lager julehemmeligheter Skolegruppe: Former, Bokstaver. Vi maler etter et maleri Julevandring Lysmesse Julehemmeligheter Markere advent Baking Foreldre til St. Lucia Nissefest Gløgg til foreldre Julebord Tarkus: Trafikk om vinteren Tema: Eventyr Skolegruppe: Brettspill, rom og form, Bokstavleker. Funksjoner hva brukes ting til. Tarkus: Vinter på lekeplassen Tema: Eventyr Skolegruppe: Mønster, rim og regler. Bilde av melkekorker. Mengde 22. Foreldrekaffe 27. Internasjonale bamsedagen TRAS kartlegging og barnesamtaler Foreldresamtaler Foreldresamtaler 27. Planleggingsdag 1. Julevandring kl Lysmesse kl Besteforeldrelunsj Behovsprøving for jula Juletrefest 4. Planleggingsdag 6. Samefolkest dag 16. Foreldrekaffe 19. Karneval Mars Påskeaktiviteter 8. Påskevandring kl. 11

10 Måned Tema Annet April Mai Juni Juli August Påskelunsj til besteforeldre Påskevandring Tarkus: Pass på i trafikken Så karse og mal på egg Tema: Kroppen Skolegruppe: Eksperimenter. Målinger. Vennskap - konflinktløsning 10 på topp Tarkus: Sykle med hjelm Tema: Kroppen Båtsnekkering Skolegruppe: Sunn mat. Male etter et maleri. Vennskap/mobbing 10 på topp Vårtegn Markere 17. mai Pinsevandring Brannøvelse Plukke søppel Ruskenaksjonen Strandryddeaksjonen Sykkelprøve Skolegruppe: Falstadskogen. Forventninger til skolestart. Tekstskaping. 10 på topp Tarkus: Å vente og å gå Skolegruppe: Besøk på skola. Avslutningstur for skolegruppa Ferieavvikling Ferieavvikling Tilvenning av nye og gamle barn 15. Påskefrokost til foreldrene 27. Planleggingsdag Foreldremøte 9. Falstadskogen (8.mai er søndag) 10. Pinsevandring kl Planleggingsdag

11 FAGOMRÅDER FRA RAMMEPLANEN MED PROGRESJON, LOKALT TILPASSET ALDEREN 5-6: Nærmiljø og samfunn Bli kjent med og delta i samfunnet; naturen, skolen, hjemmebesøk, kirken. Utvikle forståelse for ulike tradisjoner og levesett. Mobbing. Samer og samiske språk, fortellinger og sagn. Forståelse for ulike tradisjoner og levesett. Etikk, religion og filosofi Få kjennskap om de ulike kristne høytider og tradisjoner; jul, påske, pinse. Filosofere, undre og tenke gjennom hverdagsobservasjoner. Konfliktløsning. Natur, teknikk og miljø Tur i nærområdet til barnehagen. Bli miljøbevisst og kunne sortere søppel. Matlaging av det vi høster i naturen; bær, frukt, fisk, grønnsaker. Bruke plante- og dyrebøker for å artsbestemme. Eksperimentere. Trafikkopplæring med Tarkus. Antall, rom og form Antall: stort/lite, flere enn/færre enn, begrepene 1, 2, 3. Forandring av antall og mengde. Å gjøre antallet større/legge til, gjøre antallet mindre/trekke fra. Lyder: sterk, svak, dyp, høy. Lyder i naturen; vind, dyr. Først, sist. Mønster: stripet, rutet, prikket, blomstret osv. Funksjoner: hva brukes ting til. Stoff-arter. Overflate. Stoff egenskaper: tung, lett, hard osv. Vekt: Tung, lett, vekt i forhold til noe, veiing. Temperaturer: kald, varm. Lukt: God/vond, matlukt osv. Smak: sur, søt, salt, eplesmak. Tid: dag, natt, morgen, kveld, årstid, ukedag, måned. Forandringer. Fart/Hastighet. Verdi. Rette eller gale vurderinger. Kommunikasjon, språk og tekst Rim, rytme, få erfaringer med tall og bokstaver. Lekeskriving. Tekstskaping. Telle, sortere. Samtale om følelser. Ønsker og erfaringer. Konfliktløsning. Bilde/Tekst som utgangspunkt for estetiske opplevelser og kunnskap, samtaler, fabulering og nyskaping. Se mening i tekst og nytte ved å formidle gjennom ord og beskjeder. Bli kjent med media som blader, film, data, teater. Kropp, bevegelse og helse Turer i ulikt terreng/natur. Aking. Ski. Skøyter. Klatring. Gymsal. Finmotoriske aktiviteter. Kunnskap om kropp, sunt kosthold, hva er det? Sykkelprøve.

12 Kunst, kultur og kreativitet Rim, dikt, tekstskaping, lage historier selv og sammen med andre. Tankekart. Bearbeide inntrykk gjennom ulike uttrykksformer. Bomiljø og byggeskikk. Oppleve lokal kunst og kulturuttrykk. Møte kunstnere. Teater, film, bibliotek. Kulturlandskap og lokale kulturminner som bl.a. Falstad. IKT Få oppleve at digitale verktøy kan være inspirasjon til leik, kommunikasjon og innhenting av informasjon. SAMARBEID MED HJEMMET For at vi i barnehagen skal kunne samarbeide med hjemmet, er vi avhengige av en åpen dialog. Det er viktig at foreldrene kommer med sine forventninger til barnehagen, og at barnehagen gjør rede for sine forventninger til foreldrene. Dette gjøres i nyforeldresamtale, i første foreldremøte på høsten, og man kan når som helst ha ny dialog om dette. BARNS MEDVIRKNING Et sentralt område i rammeplanen vi er opptatte av er barns rett til medvirkning. Det betyr ikke at barna skal få gjøre som de vil, men de skal få si sin mening om sin hverdag i barnehagen, de kan velge, ønske, mene og personalet skal møte barna med respekt, tiltro og tillit, altså anerkjennelse. Personalet må forstå barnas ulike uttrykksformer, og det er viktig å merke seg at ansvaret for det som skjer i barnehagen fortsatt ligger hos de voksne, ikke hos barna. HVORDAN FORHOLDE SEG TIL ANDRE I alle situasjoner er det å forholde seg til andre på en hensiktsmessigmåte viktig. For å kunne forholde seg til andre på en hensiktsmessig måte, må en inneha noen egenskaper som vi fremmer i barnehagehverdagen: Empati: å gjenkjenne og sette ord på egne og andres følelser, lytte og være medfølende. Prososial adferd: å ta hensyn til andre, hjelpe, dele, vise omsorg og inkludere. Selvkontroll: å kompromisse i konflikter, tilgi andre og være i stand til å oppgi sinne. Selvhevdelse: å tørre å være seg selv og ta initiativ. Å gi uttrykk for uenighet med andre på en sosial akseptert måte. Lek, glede og humor: å føle glede ved lek og humor. Å skille lek fra annen aktivitet og tre inn og ut av leken. På Grønn avdeling bruker vi en del av strategiene nederst i læringspyramiden, som vi lærte fra De utrolige årene.

13 Vi jobber mye med EMPATI, det å klare å sette seg inn i andres situasjon og forstå deres følelser. Det er viktig at alle blir INVOLVERT og får være med i det sosiale fellesskapet. Sammen drøfter vi PROBLEMLØSNINGER, hva er gode løsninger, hva er dårlige løsninger. Er det flere løsninger? I alt vårt arbeid med barna, er det viktig å LYTTE TIL BARNA, gi de rom for å sette ord på sine følelser og tanker, og ut fra det Å SNAKKE MED BARNA, og sammen komme fram til gode løsninger. ROS brukes mye hvor vi beskriver den fine atferden som barnet gjør. Ved å rette oppmerksomheten mot det positive er det med å forsterker den ønskede atferden som den voksne ønsker hos barnet. OPPMUNTRING er en annen strategi som vi også benytter oss av. Den voksne er i dialog med barnet og støtter opp om barnet at det er kompetent til å prøve og mestre selv. Den voksne tilrettelegger slik at barnet har mulighet til å få mestringsfølelse og en positiv opplevelse. Dette gjelder bl.a. en del ting man trenger for å bli selvstending: klare å dra strikken over støvelen, klare å skjære osten selv. Vi har også en del KLARE GRENSER som går på sikkerhet, f.eks når vi spikker med kniv må vi sitte. Vi har også en del grenser som går på hvordan man behandler hverandre. Det er ikke greit å være fysisk harde mot hverandre, og det er ikke greit å kalle hverandre stygge ting.

14 VOKSENROLLEN Vi voksne må være gode modeller for barna. Vi må jobbe med sosial kompetanse i alle situasjoner enten det er ute i sandkassa, ved matbordet eller i samlinga. Vi voksne skal være veiledere for barna ved å stille spørsmål og komme mer erfaringer. Vi voksne må være aktive og tilstede. Vi skal ikke godta utestenging og erting. Vi skal behandle både barn og voksne med respekt og bruke anerkjennende kommunikasjon. Vi har jobbet mye med DUÅ, de utrolige årene, og bruker en del strategier derifra. EVALUERING For at barnehagen skal utvikle seg framover er vi avhengige av å evaluere. Dette gjøres kontinuerlig etter aktiviteter, tema, sammen med barna i samtaler, personalet sammen på avdelingene og på møter og i foreldresamtaler. Vi ønsker tilbakemeldinger fra foreldre og barn slik at vi kan gjøre barnehagen best mulig.