GENERELL MERKNAD UTKAST NY KPA - DERES SAKSNUMMER:

Transkript

1 Ntat Til: Bergen kmmune Fra: Advkatfirmaet Harris v/advkat/partner Olav Pedersen Dat: 21. desember 2017 Saknr.: GENERELL MERKNAD UTKAST NY KPA - DERES SAKSNUMMER: INNLEDNING Vi viser til Byrådssak 2017/ g inngir med dette våre merknader til frslag til ny kmmuneplan arealdel (KPA) med frslag til endringer. Etter vår ppfatning er frslaget fr detaljrik til å være en verrdnet plan g svarer ikke til den plitiske bestillingen av g behvene fr en frenklet KPA fr å stimulere til videre utvikling av Bergen sm Nrges nest største by. Planfrslaget innehlder fr mange abslutte krav sm gir lite grunnlag fr plitisk g praktisk skjønn. Den er etter vårt syn heller ikke egnet til å skape ssial utjevning g en by fr alle. Virkemidlene i så henseende er langt på vei fraværende. Krt ppsummert anføres: Ny KPA er fr mfattende g ressurskrevende (pkt 2) Plannivåene g «analysene» er uklare risik fr mtstrid Flere planer g analyser vil innebære altfr lang saksbehandlingstid Det er betydelig usikkerhet ift hva sm skjer i periden før kmmunen får alle planer, temakart g analyser på plass 2 plannivå er nrmalt nk g ppfyller lvens krav Plankravet er fr mfattende g innebærer en utvidelse ift gjeldende KPA Mulighet fr skjønnsutøvelse g unntakene fra plankravene er fr få Bergen kmmune har ikke tilstrekkelige ressurser g tilstrekkelig kmpetanse til å gjennmføre KPA Det er fr abslutte føringer m frtetting nen B-mråder, g eventuelt andre egnede mråder, må avsettes til blig fr å ppfylle kmmunens mål m ssial utjevning g en by fr alle (pkt 3) Utfrdringene ved frtetting er betydelige (pkt 4) Miljøaspektet er ikke tilfredsstillende utredet (pkt 5) Avslutningsvis vil vi knytte kmmentarer til enkelte av bestemmelsene (pkt 6) / harris.n Side 1 av 12

2 2 NY KPA ER FOR OMFATTENDE OG RESSURSKREVENDE 2.1 Innledning Illustrasjnen nedenfr viser ulike plannivåer i ny KPA: Før byggesak kan behandles, må følgende planer g analyser være utført: Bergen sentrum (S1) KDP gjelder fremdeles (, men ikke ved mtstrid med KPA) Stedsanalyse (utarbeides av kmmunen) Reguleringsplan De øvrige sentrumsmrådene (S2-S32): Områdereguleringsplan (utarbeides av kmmunen) Stedsanalyse (utarbeides av kmmunen) Detaljreguleringsplan (utarbeides av private) ROS-analyse (utarbeides av private) Lven: Kun i plansaker g hvr tiltaket vil ha str innvirkning på miljøet Sne 2 g 3: Stedsanalyse (utarbeides av kmmunen) 62196/ harris.n Side 2 av 12

3 Detaljreguleringsplan (utarbeides av private) Kmmunen skal gså utarbeide: Kulturminneplan (KDP) fr hele kmmunen Temakart fr sammenhengende blågrønn strategi (på høring - skal være juridisk bindende) Ny handelsanalyse Ny kartlegging av LNF-areal Ny arkitekturstrategi M.fl. Frslaget til KPA legger således pp til flere juridiske plannivå i tillegg det nye verktøyet «Stedsanalyse» g andre «temakart» g «analyser». 2.2 Plannivåene g «analysene» er uklare risik fr mtstrid Det fremstår freløpig uklart hvrdan de ulike planene skal virke sammen, hvrdan skal de samrdnes? Hvilke rettsvirkninger har f eks stedsanalyse? Hvilken mulighet har innbyggerne til påvirkning? g hvrdan det skal være mulig å få versikt ver alle detaljer sm vil være bindende fr nye tiltak. Erfaringsmessig medfører dette str fare fr mtstrid g uklarhet, g manglende frutsigbarhet fr utbyggere g grunneiere. Frslaget til KPA må klargjøres på dette punkt. 2.3 Tidsmment flere planer g «analysene» tar tid Vi ser en reell fare fr at alle planene blir en «prpp i systemet». Tidsaspektet skal ikke undervurderes her; erfaringsmessig tar f eks mrådeplaner flere år å få vedtatt. I den videre behandling må en vurdere m en virkelig ønsker alle disse planene. Siden det i frslaget er lagt pp til at kmmunen selv skal utarbeide mange av planene g analysene må det settes TIDSFRISTER fr når de ulike planer g analyser skal ferdigstilles / harris.n Side 3 av 12

4 2.4 Tidsmmentet hva skjer i periden før kmmunen får alle planer, temakart g analyser på plass? I realiteten et bygge- g delefrbud Bystyret har vedtatt at sm hvedregel skal planarbeid i ppstartsfase avslås før ny KPA er vedtatt. 1 Kmmunen skal etter frslaget utarbeide mrådereguleringsplan g stedsanalyse i sentermrådene før detaljregulering kan fretas, jfr bestemmelsene 8 pkt 2. Vi finner grunn til å spørre hva sm skal skje i periden før dette freligger. Er det i realiteten et bygge- g delefrbud sm freslås? Det vil i tilfelle kunne frsinke hensiktsmessig utvikling betydelig, g bør vurderes grundig av kmmunen. Endelig KPA må regulere hva kmmunen mener skal gjelde. 2.5 T plannivå bør være nk Plan- g bygningslven angir i prinsippet t plannivåer: 1) Kmmuneplanens arealdel (KPA) 2) Reguleringsplan I dag er det i realiteten 4 plannivå i Bergen kmmune sm ny KPA søker å videreføre: 1) Kmmuneplan 2) Kmmunedelplan 3) Områderegulering 4) Detaljregulering Sm gjennmgått ver pkt 2.1 legger kmmunen i tillegg pp til stedsanalyse sm et ytterligere krav, samt at det skal utarbeides en rekke øvrige planer g analyser. Et av frmålene bak KPA var frenkling g mer effektive planprsesser. Det ppnår en ikke med det frslag sm ligger til høring. 2 plannivå bør være nk. 2.6 Plankravet er fr mfattende g innebærer en utvidelse i frhld til gjeldende KPA Etter frslag til ny KPA gjelder et generelt plankrav fr tiltak, jf. bestemmelsene 3 punkt 1: 1 Private planfrslag i samsvar med gjeldende KPA sm er utlagt til ffentlig ettersyn før vedtakelse av strategisk temakart 2030 (21. september 2016), skal sm hvedregel fremlegges fr sluttbehandling 62196/ harris.n Side 4 av 12

5 «Tiltak etter pbl bkstav a, d, g, k, l g m skal inngå i reguleringsplan vedtatt med hjemmel i pbl eller nyere lv» Dette mfatter følgende tiltak: Nybygg, tilbygg, påbygg Bruksendring (nytt) Oppdeling / sammenføyning av bruksenheter (nytt) Vesentlige terrenginngrep Veg, parkeringsplass, landingsplass Fradeling (nytt) Ny KPA representerer en utvidelse i frhld til plankravet fr nye tiltak i gjeldende KPA. Dette innebærer igjen ytterligere byrder på tiltakshavere, g vi finner grunn til å spørre m det er hensiktsmessig med en så mfattende utvidelse. En utvidelse sm er strengere enn plan g bygningslven. Vi ser ingen grunn til at KPA skal være strengere enn lven ift plankrav. Bestemmelsene til ny KPA innehlder videre krav m mråderegulering, jf. 3 punkt 4: «Det skal utarbeides mrådereguleringsplan, jf. pbl. 12-2, før detaljreguleringsplan i mrådene S2- S32. Unntak fra dette gjelder fr Bergen sentrum, der avgrensning av reguleringsplan fastsettes av kmmunen etter en knkret vurdering.» Det gjelder altså krav m mråderegulering fr alle sentrumsmrådene (unntatt Bergen sentrum) Ny KPA vil ved mtstrid gjelde fremfr reguleringsplaner sm er eldre enn Dette skjæringspunktet mener vi bør endres til at de reguleringsplaner sm er vedtatt under gjeldende KPA (201/2011) bør gå fran. Dette handler m frutberegnelighet. Flere av sentrumsmrådene er i dag ikke mfattet av mrådeplaner, mens mange av sentrumsmrådene er mfattet av mrådeplaner fra før Kun S8 (Lagunen), S25 (Paradis) g S30 (Råstøl) har mrådeplaner nyere enn 2013 Vil man i praksis måtte vente på ny mrådereguleringsplan fr de fleste sentrumsmrådene? I så tilfelle vil dette kravet kunne innebære betydelige frsinkelser ved utbygging. Endelig KPA må være helt klar på hva sm skal gjelde. Se nærmere nedenfr pkt m dette gså. 2.7.Mulighetene fr skjønnsutøvelse burde vært større. Unntakene fra plankravene er fr få Når det gjelder unntak fra plankrav, er følgende unntatt i bestemmelsene til KPA 3 punkt 2: «Tiltak etter pbl bkstav a, b, e g 20-5» 20-4 mhandler søknadspliktige tiltak sm kan frestås av tiltakshaver selv: Mindre tiltak på bebygd eiendm (a) 62196/ harris.n Side 5 av 12

6 Alminnelige driftsbygninger i landbruket (b) Andre mindre tiltak (e) mhandler mindre tiltak sm er helt unntatt søknadsplikt, typisk garasje, små tilbygg, altaner mv. Unntaket i frslaget til KPA 3 pkt. 2 synes derfr å være av mindre praktisk betydning. Av bestemmelsene til ny KPA 3 punkt 3, fremgår følgende unntak: «Tiltak sm kan unntas fra plankravet: 3.1 Tiltak i sentrumskjerne S1 Bergen sentrum, byfrtettingssne g ytre frtettingssne der stedsanalyse viser at: Tiltaket ikke utløser behv fr ytterligere mrådevurderinger, g Felles infrastruktur har tilstrekkelig kvalitet g kapasitet, eller at nødvendig ppgradering/nyetablering kan ivaretas i byggesak 3.2 Tiltak i øvrig byggesne ( 26.5) g i øvrige arealfrmål ( 27-32) sm samsvarer med KPA fr øvrig» Unntaksbestemmelsen krever bl.a. at Tiltaket ikke utløser krav m mrådevurderinger, jf. stedsanalyse Infrastruktur har tilstrekkelig kapasitet/kvalitet eller kan få det ifm. byggesak, jf. stedsanalysen Tiltaket må samsvare med øvrige bestemmelser i KPA Ikke andre tungtveiende grunner til at tiltaket må reguleres Utfrdringen slik vi ser den, er at det er få «reelle» unntak (mindre tiltak). Vi etterlyser her større handlingsrm fr kmmunens skjønn i enkeltsaker. 2.8 Bergen kmmune har ikke ressurser g kmpetanse til å gjennmføre KPA Vår erfaring er at planarbeid i Bergen kmmune ftest har vært svært langvarige prsesser. Det har en ikke råd til m ny KPA skal være et praktisk verktøy fr utvikling.. KPA vil bli en «prpp» i systemet istedenfr det effektive virkemiddel det er ment sm. En arealplan sm går så langt i å verføre ansvaret fr fremdrift g utvikling til kmmunen vil stille helt andre krav til kmmunen enn i dag g frdrer etter vårt syn et massivt «løft» innen den kmmunale frvaltning i frhld til dagens situasjn. Dette går både på tilgjengelige ressurser, kmpetanse, gjennmføringsvilje g en langt mer effektiv saksbehandling / harris.n Side 6 av 12

7 3 DET ER FOR ABSOLUTTE FØRINGER OM FORTETTING NOEN B-OMRÅDER, OG EVENTUELT ANDRE EGNEDE OMRÅDER, MÅ OGSÅ AVSETTES TIL BOLIGFOR Å OPPFYLLE KOMMUNENS MÅL OM SOSIAL UTJEVNING OG EN BY FOR ALLE Frslaget til KPA søker å gjennmføre de verrdnede målsettinger i kmmuneplanens samfunnsdel i frm av by-frtetting, redusert transprtbehv, kmpakt by g gangavstand. Prinsippsak Strategisk temakart BERGEN 2030 med syv kmpakte byutviklingsmråder g syv næringsareal til lager g industri viser kmmunens verrdnete arealstrategi frem mt I følge vedtak i bystyret i sak , skal byens vekst «i hvedsak kmme i disse mrådene.» Bystyret uttalte likevel i merknader til vedtaket at det må utvises skjønn i en vergangsperide, g at hensynet til tilgang på bliger av variert størrelse g kstnad veier tungt. Arealkartet med tilhørende bestemmelser gir likevel inntrykk av at rmmet fr utbygging utenfr angitte sner er begrenset, m det er ne rm i det hele. Dette vil kunne føre til en ensartet utbygging med svært høye tmtekstnader, rivnings/saneringskstnader g byggekstnader. Frslaget til KPA tar i liten grad hensyn til at fr eksempel barnefamilier kan ha ønske m å b andre steder enn i dyre små leiligheter i gangavstand til bybanen. Etter vår ppfatning må skjønnsmuligheten g hensynet til en mer variert utbygging enn frslaget legger pp til, kmme tydeligere frem i frslaget til KPA. Byrådet uttrykker at det vil priritere sårbare g utsatte grupper, bekjempe fattigdm g utjevne ssiale frskjeller. Det er vår ppfatning at dette ikke er mulig å ppnå uten gså å åpne pp fr utbygging i nen av B-mrådene, samt eventuelt andre mråder sm er gdt egnet fr frtetting sm ligger i eller i nær tilknytning til eksisterende bebyggelse Byrådet har pekt på utbyggingsavtaler med utbyggerne sm virkemiddel fr å frebygge ssial skjevhet. En ønsker bl.a. å spre den ssiale bligmassen, sette krav m familiebliger i byfrtettingssnen g innføre kmmunal frkjøpsrett til markedspris i nye utbyggingsprsjekter til ssiale bliger. Man vil gså at hensynet til barn g unge skal være premissgivende fr byutviklingen i hele frtettingsmrådet. Det er lite å si på disse mål, men er massiv frtetting i et begrenset antall mråder rette virkemiddel? Vi trr ikke det. I g med at utbyggingen i det alt vesentlige vil skje ved private, vil det bli en meget utfrdrende kabal å få til å gå pp. Her freligger en rekke kryssende hensyn sm skal frenes. Kravene til kmmunen er betydelige fr å få dette til. Er de fr «slappe» i klypen, vil de ssiale frskjellene frsterkes. Er de fr hard i klypen, vil utbyggerne heller bygge i nabkmmunene. Vår ppfatning er at kmmunens verktøykasse ikke har det innhld sm kreves fr å få dette til. Til det er utfrdringene fr stre, m en ikke tar nen av B-mrådene i bruk / harris.n Side 7 av 12

8 Fr eksempel vil Haukås (B8) være et meget velegnet mråde å åpne pp: Gang- g sykkelavstanden til bybane g Åsane sentrum g Haukås senter er i tråd med prinsippene fr Gåbyen Bergen. Grunneierne er rganisert ingen knflikter. Området er ubebygget ingen knflikter. Rimelige g gde familiebliger er mulig å tilrettelegge siden mrådet ikke allerede er utbygget. Området har stre bkvaliteter med sl g grøntarealer. Service g næring ligger i umiddelbar nærhet. Kmmunen har anledning til å avsette flere slike mråder til bligfelt i ny KPA. Det er i str grad pp til kmmunens skjønn hvrvidt den vil avsette slike mråder til bebyggelse. Da Bystyret i september 2016 vedtk strategisk temakart fr frtetting (sak ), ble det presisert etter frslag fra Kmiteen at byens vekst «i hvedsak» skulle skje i byutviklingsmrådene. Ved gjennmgang av gjeldende planfrslag, kan vi ikke se at klausulen «i hvedsak» er å finne igjen i frslaget, verken i bestemmelsene eller plankartet. Det ser ut til at samtlige frslag til utleggelse av mråder til bebyggelse utenfr byutviklingsmrådene er avslått i frslaget. Alle B-mrådene fra frrige KPA er tatt ut. Det virker ikke sm det er gjrt en tilstrekkelig knkret vurdering av de enkelte mrådene. Var det dette plitikerne hadde i tankene ved vedtagelse av temakartet? Det er heller ikke «urealistisk» at flere av de påtenkte B-mrådene vill kunne bli utbygd. Flere av mrådene er i dag gdt dekket av kllektivtilbud g lkalisert tett pp til påtenkte frtettingssner. Det er ikke nødvendig å fjerne samtlige B-mråder fra ny KPA. Det er rm fr knkret skjønnsutøvelse i henhld til nasjnale, reginale g kmmunale føringer. Bergen Bystyre har ved utlegging av frslag til ny KPA på høring frbehldt seg muligheten fr skjønnsutøvelse, g har uttrykt ønske m en mer variert bligutbygging enn det sm kan ppnås gjennm frtetting kun i de utvalgte syv snene. Den verrdnede målsettingen m redusert persnbiltrafikk g kmpakt by kan nås gså m kmmunen tillater mderat feltutbygging i mråder sm er velegnet fr dette. 4 UTFORDRINGER VED FORTETTING ER BETYDELIGE Det er betydelige utfrdringer ved å gjennmføre en slik frtetting sm frslaget til KPA legger pp til: Tidsaspektet: Planlegging g utbygging i allerede utbygde mråder tar erfaringsmessig langt mer tid enn m en skal bygge på «jmfruelig» mark / harris.n Side 8 av 12

9 Det er en rekke privatrettslige utfrdringer ved å gjennmføre frtetting i sentrumsmrådene. Hva gjør en m nen ikke vil selge, eller det mangler vegrett, rett til vann/ avløp, eller det er påheftet villaklausuler? Er kmmunen innstilt på å eksprpriere fr å gjennmføre frtetting? Det er dyrt å frtette, g vi finner grunn til å spørre m de markedsmessige knsekvensene er gjennmtenkt i frslaget til KPA. Det fremstår sm uavklart m utbyggere g bligkjøpere vil dette. Mange av disse utfrdringene vil en dempe m en gså vurderer å tillate utbygging utenfr de 7 mrådene, i alle fall i en vergangsfase. 5 MILJØKONSEKVENSENE ER IKKE TILFREDSSTILLENDE UTREDET Det synes sm m den vesentlige frtetting skal skje ved sanering av eksisterende bebyggelse g ppføring av bygg med langt høyere utnyttelse, til sammen enheter. Mange vil få sine bmiljø ødelagt m frslaget til KPA realiseres. Næring, sm f eks på Mindemyren skal flyttes til landbruksareal i nærheten av Flesland. Dette er dramatiske endringer. Plan g bygningslven 4-2, 2. ledd lyder 4-2.Planbeskrivelse g knsekvensutredning Fr reginale planer 1 g kmmuneplaner 2 med retningslinjer eller rammer fr framtidig utbygging g fr reguleringsplaner sm kan få vesentlige virkninger fr miljø g samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering g beskrivelse - knsekvensutredning - av planens virkninger fr miljø g samfunn.» Planbeskrivelsen gir ingen tilfredsstillende «særskilt vurdering g beskrivelse knsekvensutredning av planens virkninger fr miljø g samfunn». Det er ikke tilfredsstillende kun å se på det psitive ved å frtette langs bybanen. Dette har knsekvenser langt utver dette. Vi kan vanskelig se at plan g bygningslvens krav er ppfylt i dette tilfellet. 6. KOMMENTARER TIL NOEN AV BESTEMMELSENE 6.1 Generelt Det har gså vært fkus på at kmmuneplanen ikke skal være fr detaljert, slik at man får lite spillerm g mange dispensasjnssaker. Se f.eks. hen til Osl kmmune, hvr det blir færre g færre bestemmelser g hvr de prfesjnelle utbyggere får en mer sentral rlle ved siden av kmmunen.i mtsetning til dette fremstår planfrslaget sm svært detaljert med direktiver til utbyggerne / harris.n Side 9 av 12

10 I frslaget er det gså en utstrakt bruk av retningslinjer. I praksis blir fte disse retningslinjene benyttet sm m de var juridisk bindende, ne de ikke er. Bør skillet mellm bestemmelser g retningslinjer fremgå tydeligere? Og er det behv fr så inngående retningslinjer? På flere punkter er arealplanen gså strenger enn lven, både materielle krav g saksbehandlingsregler. Har dette vært intensjnen? 6.2 Knkrete eksempler Plankrav Plankravet skal etter 3 gjelde fr ppføring av nye tiltak, påbygg g tilbygg, bruksendring, ppdeling/sammenføyning av benheter, terrenginngrep, anlegg av veg/parkering/landingsplass, g fradeling/arealverføring. Dette innfører et mer mfattende plankrav enn i gjeldende KPA, hvr fradeling ikke er mfattet. Hva er begrunnelsen fr å innføre et plankrav fr fradeling? Dette vil f.eks. bli unødvendig kmpliserende ifm. generasjnsskifter. Unntak fra plankravet er regulert i 3 nr. 2. Unntaket gjelder bare dersm «øvrige krav» i KPA er ppfylt. Er man avhengig av dispensasjn fra andre bestemmelser i KPA, vil m.a.. ikke unntaket fra plankravet gjelde. Dette anses strengt, særlig f.eks. ved utlegging av såkalte resttmter hvr behvet fr plan er mindre. Frslaget til KPA er gjrt så detaljert at det skal lite til fr at man strider med nen av bestemmelsene. I plankravet ( 3 nr. 4) står det at fr sentrumsmrådene «skal tiltak inngå sm en del av en samlet reguleringsplan fr minimum hele sentrumskjernen». Vi tlker bestemmelsen slik at det allerede må freligger én reguleringsplan sm mfatter hele mrådet sm er avsatt til «Sentrumskjerne» i ny kmmuneplanen, fr at man skal slippe utarbeidelse av en ny felles reguleringsplan. Dersm deler av mrådet ikke er regulert, eller hvr det er flere planer sm til sammen dekker hele sentrumskjernen, må det utarbeides en ny reguleringsplan. Et eksempel er sentrumskjernen i Åsane. Der ligger Hrisnt i en annen reguleringsplan enn Åsane Senter g det øvrige sentrumsmrådet. Er det dette sm er kmmunens intensjn? Dette bør presiseres Stedsanalyse Det er gså freslått et nytt krav i 8 nr 2 m at det «skal lages en frenklet stedsanalyse fr nye tiltak i sentrumskjerne, byfrtettingssne g ytre frtettingssne». At kravet m stedssanalyse gjelder fr alle «tiltak» g ikke bare fr nye planer, betyr at stedsanalysen må utarbeides uavhengig m man skal bygge iht. gjeldende plan eller på uregulert tmt. Den gjelder gså fr fasadeendringer, arealverføringer m.v. I realiteten innfører man her et nytt «plannivå» sm kan føre til frsinkelser av planprsesser. Det er presisert i retningslinjene at det er kmmunen sm skal utarbeide stedsanalysen. Her frykter vi at fremtidig utvikling blir satt på vent i påvente av kmmunens utarbeiding av analysen. Det kan ptensielt frsinke kmmunens egne målsetninger m bygging av tilstrekkelig antall bliger fr å møte veksten i antall nye innbyggere. Settes det ne tidsfrist fr når kmmunen skal være ferdig med Stedsanalysen, slik at det ikke blir byggestpp ver en lengre peride i påvente av analysen, jfr ver? 62196/ harris.n Side 10 av 12

11 6.2.3 Rettsvirkninger / mtstrid Etter 2 skal KPA gjelde fremfr reguleringsplaner sm er eldre enn Lven åpner fr eksprpriasjn iht. reguleringsplan i 10 år. Dette bl.a. frdi det kan ta lang tid å få gjennmført byggesaker. Dersm man setter skjæringstidspunktet til fr når reguleringsplanene mister sin frrang fr kmmuneplanen, vil dette samsvare med lvens frist fr eksprpriasjn. Det fremgår videre av Retningslinjen til 2 at «Reguleringsplaner med hjemmel i pbl 1985 eller eldre lver bør ikke endres eller utfylles av hensyn til vedlikehld av planarkivet» I byrådsntatet s. 8 fremgår imidlertid: «Fagetaten freslår at reguleringsplaner vedtatt før pbl 1985 trådte i kraft ikke skal gi grunnlag fr nye tiltak, men kreve ny regulering. Byråden ber m innspill til dette grepet i høringen.» Dette er uklart. Hva mener en her? Rettsteknisk er fagetatens frslag å fretrekke Parkering I retningslinjene til 17 m parkering er det fastslått at «Biler må kunne snu på egen eiendm». Dette kan bli vanskelig i praksis i etablerte strøk, f.eks. i Fjellsiden. Ordlyden «må» vil trlig tlkes slik at man må søke m dispensasjn dersm det ikke kan parkeres på egen tmt. Det vil da ikke kunne åpnes fr unntak i tilfeller med gde alternative løsninger, f.eks. hvr det er felles snuplass i gaten Støy I 22 pkt 1.2 bkstav c sies det i byrådets frslag til bestemmelser: «c. Utepphldsareal Lydnivå på utepphldsareal (jf 14) skal ikke verstige grenseverdiene. Spesielt fr sentrumskjerner S1-8 ( 26.2): - Private utepphldsarealer kan verbygges eller innglasses fr å ppfylle støykrav. Skjerm må kunne åpnes. - Offentlig areal sm benyttes fr å dekke arealkrav fr blig kan ha inntil 3 db høyere lydnivå enn grenseverdi.» Byrådet tar imidlertid ut fagetatens gde frslag m særbestemmelser fr flystøysner, sm vi pplever sm meget knstruktivt g praktisk: «Spesielt fr flystøysner: - Kravet til lydnivå fr privat utepphldsareal skal ppfylles fr minimum 10 m2 pr benhet. Arealet kan verbygges eller innglasses fr å ppnå kravet. Skjerm må kunne åpnes. Eventuelt verskytende areal kan ha inntil 3 db høyere lydnivå / harris.n Side 11 av 12

12 - Lydnivå på minst 25 % av felles utepphldsareal skal ikke verstige grenseverdi fr flystøy. Resten av arealet kan ha inntil 3 db høyere lydnivå.» Dette bør inn igjen i bestemmelsene KPA er på nen punkt strengere enn lven KPA er på flere punkter strengere enn lven, både ved materielle krav g saksbehandlings-/ dkumentasjnskrav. Etter 19 skal ROS-analyser «inngå i arealplanlegging g søknad m tiltak». Etter lvens system skal imidlertid ROS-analysene nrmalt kreves ifm. knsekvensutredningen ved utarbeidelse av regulerings- g kmmuneplaner, ikke i byggesøknader. Slik rdlyden i KPA nå er frmulert må man utarbeide ROS-analyser fr samtlige tiltak gså mindre tiltak sm fasadeendringer, mindre tilbygg eller fradelinger. Lven innehlder etter vårt syn tilstrekkelige virkemidler fr å kreve tilleggsdkumentasjn hvr det er fare fr skade. Kravet m ROSanalyse anses fr mfattende, slik det nå er frmulert. Et annet eksempel er bestemmelsene m vern av kulturminner/kulturmiljø i 12. Etter retningslinje 2.1 kan det kun gis dispensasjn fra bestemmelsene m kulturvern «dersm viktige samfunnshensyn tilsier dette». Lven innehlder vilkår fr når det kan gis dispensasjn. I disse vilkårene er det ikke et krav m at «viktige samfunnshensyn» skal tale fr dispensasjn. Dette ble drøftet ifm. lvendringen av 19-2 i 2017, men ikke vedtatt/frkastet av Strtinget. Kmmunen stiller her strengere krav fr dispensasjn enn det lvgiver har fastslått. 7. AVSLUTNING Ny KPA er et særdeles viktig dkument fr Bergen kmmune. Hvedsvakheten med frslaget til ny KPA er etter vårt syn at vi er redd den ikke vil være det virkemiddelet den er ønsket å være. Frtettingsstrategien må bli mer dynamisk, i alle fall i en vergangsfase, slik bystyret har ønsket. KPA må videre frenkle, ikke kmplisere, g bli en prpp i systemet. Den må gså i langt større grad bidra til ssial utjevning g at Bergen skal bli en by fr alle. Det vises til fremstillingen ver. Vi ber Bergen kmmune hensynta venstående i sitt videre planarbeide. Fr Advkatfirmaet Harris Olav Pedersen Advkat/partner Tlf /p@harris.n 62196/ harris.n Side 12 av 12