Høringsuttalelse fra NVE- Forslag om ny lov om sikring mot og erstatning for naturskader - Naturskadeloven

Transkript

1 Landbruks- g matdepartementet Pstbks 8007 Dep 0030 OSLO Vår dat: Vår ref.: NVE aj/sgu Arkiv: 008 Saksbehandler: Deres dat: Silje Gundersen Deres ref.: /EIE Høringsuttalelse fra NVE- Frslag m ny lv m sikring mt g erstatning fr naturskader - Naturskadelven NVE har det verrdnede ansvaret fr statlige frvaltningsppgaver innen frebygging av skredulykker. NVE er følgelig pptatt av bestemmelsene m kmmunenes ansvar g mulighet til å gjennmføre sikringstiltak mt skred i gjeldende naturskadelv. Etter NVEs syn går disse bestemmelsene lengre enn plan- g bygningslvens bestemmelser. Det er viktig at bestemmelsene m sikring mt naturskader ikke svekkes i frbindelse med utarbeidelsen av ny naturskadelv mtivert av behvet fr klarere g bedre regler m erstatning fr naturskader. NVE støtter Landbruks- g matdepartementets frslag m at bestemmelsene m sikring inntil videre videreføres i ny naturskadelv. Det frutsetter at det tas sikte på å igangsette et arbeid fr å revidere sikringsbestemmelsene g m mulig styrke lvreguleringen av dette mrådet. Dette er begrunnet i lvtekniske hensyn, samt at bestemmelsene m sikring er en viktig del av den samlede lvreguleringen av kmmunenes ansvar g mulighet til å frebygge skred g andre naturskader i lkalmiljøet. NVE støtter frslaget m å avvikle lensmannsksjønnet, g har frøvrig nen kmmentarer til enkelte av paragrafene i lvfrslaget. Nrges vassdrags- g energidirektrat (NVE) viser til Landbruks- g matdepartementets (LMD) høringsbrev av 11. september 2009 vedrørende høring av frslag m ny lv m sikring mt g erstatning fr naturskader (naturskadelven). NVE sm skredmyndighet NVE har siden 1. januar 2009 hatt det verrdnede ansvaret fr statlige frvaltningsppgaver innen frebygging av skredulykker. Skred er en av de naturhendelsene sm naturskadelven mfatter. Målet med det statlige engasjementet er å skape tryggere lkalsamfunn g økt samfunnssikkerhet ved å redusere risiken ved skredulykker. Da NVE fikk dette ansvaret i 2009 innebar det både en samling g

2 Side 2 en utvidelse av statens innsats når det gjelder frebygging av skredulykker, samtidig sm det var et tiltak sm skulle gjøre det lettere fr kmmunene å søke hjelp til skredfrebygging. Utver det ansvar sm ligger til den enkelte tiltakshaver eller eier av fast eiendm, er det kmmunene sm er ansvarlig fr å sikre innbyggerne mt skred g andre naturfarer ifølge plan- g bygningslven g naturskadelven. I tillegg pålegger sivilfrsvarslven kmmunene en generell beredskapsplikt. Kmmunenes lvpålagte ansvar g behv fr bistand har vært førende fr hvrdan NVE har innrettet g ivaretar sitt verrdnede ansvar i frhld til arbeidet med skredfrebygging. I tråd med St.mld. nr. 22 ( ) Samfunnssikkerhet, samvirke g samrdning, g St. prp. nr. 1 ( ) fr budsjettåret 2009 er NVEs ppgave å bistå kmmunene g samfunnet fr øvrig med kmpetanse g ressurser innen frebygging av skader sm følge av skredulykker innenfr følgende fem tiltakstyper: Kartlegging g infrmasjn m faremråder Rettledning g ppfølging av arealplanlegging g arealdispnering Bistand i frm av kmpetanse/finansiering/planlegging g gjennmføring av sikringstiltak mt skred Overvåking g varsling av skredfare Skredfaglig hjelp i beredskaps- g krisesituasjner. I St. prp. nr. 1 ( ) fr budsjettåret 2009 fremheves kmmunenes ansvar fr å sikre innbyggerne mt naturfarer pålagt dem gjennm plan- g bygningslven, naturskadelven, samt den nye sivilfrsvarslven. Når det gjelder den statlige bistanden legges det derimt til grunn at det ikke er behv fr lvregulering av NVEs frvaltningsppgaver innen skredfrebygging. Dette frdi NVE er et direktrat underlagt Olje- g energidepartementet (OED) g den statlige bistanden til skredfrebygging dermed kan reguleres gjennm årlige budsjett g tildelingsbrev. Det ble imidlertid påpekt i budsjettprpsisjnen at det var behv fr tilpasninger i naturskadelven ettersm rdningen der Statens Naturskadefnd ga tilskudd til sikring mt naturskade skulle avvikles g verføres til NVE. Med virkning fra ble følgelig tredje ledd i dagjeldende naturskadelv 1 pphevet slik at Statens Naturskadefnd ikke lenger har til ppgave å fremme sikring mt naturskade, eller å yte tilskudd til sikringstiltak. I dag har Statens Naturskadefnd kun til ppgave å yte erstatning fr naturskader i de tilfeller hvr det ikke er adgang til å frsikre seg mt skaden ved en alminnelig frsikring. NVE bemerker at bestemmelsene sm regulerer kmmunenes ansvar g virkemidler når det gjelder tiltak til sikring mt naturskader fremdeles finnes i tredje kapittel i gjeldende naturskadelv. Dette selv m de øvrige bestemmelsene i naturskadelven retter seg mt de sm har vært utsatt fr naturskade g regulerer retten til erstatning fr naturskade. I gjeldende naturskadelv finnes gså en hjemmel i 20 andre ledd fr Kngen, delegert til LMD ved kgl.res. 12. januar 1996, til ved frskrift eller i det enkelte tilfellet å fastsette at staten skal hjelpe til med visse slags sikringstiltak. I 21 andre ledd finnes hjemmel til å gi nærmere frskrift m planlegging g gjennmføring av sikringstiltak g m vedlikehld av sikringstiltak. Førstnevnte frskriftshjemmel er benyttet av LMD til å fastsette Frskrift m tilskudd til sikring mt naturskader, sm etter 1 har sm frmål å gi kriterier fr Statens naturskadefnds tildeling av tilskudd til sikring fr å redusere samfunnets belastninger ved naturskader. I dag er det NVE sm innen gitte budsjettrammet gir statlig tilskudd til sikringstiltak mt skred g i tillegg bidrar med planlegging g faktisk gjennmføring av slike sikringstiltak, men det finnes ikke tilsvarende frskriftshjemler innenfr Olje- g energidepartementets sektr.

3 Side 3 I frbindelse med utarbeidelsen av ny naturskadelv er NVE pptatt av at lvbestemmelsene m kmmunenes ansvar g juridiske g øknmiske muligheter fr å frebygge naturskader i frm av sikringstiltak i allerede utbygde mråder ikke skal kmme i skyggen av ønsket m en bedre regulering av adgangen til å få erstatning fr naturskader sm skadelidte ikke har adgang til å frsikre seg mt skaden ved en alminnelig frsikring i Nrge. Fr NVE er det viktig at kapittelet m kmmunenes ansvar fr sikring, inkludert hjemlene til å fastsette frskrifter m statens bistand til sikringstiltak, videreføres g eventuelt styrkes ved en fremtidig revisjn. Bestemmelsene m sikring mt naturskade Dagens lv m sikring mt g erstatning fr naturskader (naturskadelven) består av fire kapitler hvrav første kapittel dreier seg m statens naturskadefnd, andre kapittel m erstatning fr naturskader, tredje kapittel m tiltak til sikring mt naturskader g fjerde kapittel m ikrafttredelse g endringer i andre lver. I Statens landbruksfrvaltnings (SLF) Utredning ny naturskadelv, 2008 er det reglene m Statens naturskadefnd g reglene m erstatning fr naturskade sm er revidert g kun dette frvaltningsmrådet SLF freslår skal reguleres i en ny lv. I sitt lvfrslag freslår SLF å ppheve alle bestemmelser i dagens naturskadelv sm mhandler Statens naturskadefnd g reglene fr erstatning fr naturskade g erstatte disse med en ny lv med tittelen Lv m erstatning fr naturskader (naturskadeerstatningslven). Da det ikke var endelig avklart hvilket rgan sm skulle få det statlige frvaltningsansvaret innen frebygging av skredulykker eller hvrdan dette ansvaret skulle følges pp da SLF utarbeidet sin utredning, ble ikke bestemmelsene i naturskadelvens tredje kapittel Tiltak til sikring mt naturskader revidert i samme mgang. Når det gjelder bestemmelsene m sikring i dagens naturskadelv, freslår SLF følgelig at disse videreføres uendret i dagens naturskadelv, men at lven endrer tittel til Lv m sikring mt naturskader. SLF lvfrslag innebærer følgelig at den freslåtte lv m sikring mt naturskader kun vil bestå av dagens 20 til 24 med unntak av 24 sjette ledd. NVE finner det psitivt at Landsbruks- g matdepartementet i høringsbrevet freslår at bestemmelsene m sikring inntil videre tas med i ny naturskadelv sm et eget kapittel samtidig sm dette reflekteres i den nye naturskadelvens tittel sm LMD freslår til: Lv m sikring mt g erstatning fr naturskader (naturskadelven). Kmmunenes ansvar g adgang til å gjennmføre sikringstiltak g statlig tilskudd til sikring NVE har str frståelse fr SLFs ønske m en tydeliggjøring av skillet mellm erstatning fr g tilskudd til sikring mt naturskader. NVE deler gså ppfatningen m at dette er snakk m t frskjellige frvaltningsmråder. NVE nterer imidlertid at SLF legger til grunn at det sm er igjen av naturskadelvens bestemmelser i realiteten er lvens regler m statlig tilskudd til sikringstiltak, ettersm 20 i str grad er en henvisning til plan- g bygningslven. Gjeldende 20 første ledd lyder Kmmunen plikter å treffe frhldsregler mt naturskader slik sm bestemt i plan- g bygningslven 25 første ledd nr. 5 g 68, samt ved nødvendige sikringstiltak. Etter NVEs ppfatning går denne bestemmelsen ne lenger i å pålegge kmmunen ansvar enn det sm følger av plan- g bygningslven, særlig ettersm naturskadelvens 20 ikke begrenser kmmunens plikter til ny bebyggelse slik plan- g bygningslven gjør, samt at 20 lvfester kmmunenes plikt til å treffe frhldsregler mt naturskader ved nødvendige sikringstiltak. NVEs erfaring er at kmmunene er kjent med, g med bistand fra ffentlig myndigheter, ivaretar sitt ansvar fr å frebygge skred g andre naturulykker gjennm arealplanlegging g arealdispnering etter plan- g bygningslven. Mye

4 Side 4 tyder imidlertid på at kmmunene i svært liten grad er kjent med bestemmelsene m sikring i naturskadelven g er usikre på hvr langt kmmunens ansvar fr frebygging av skred går i allerede utbygde mråder, samt i hvilken grad kmmunen har plikt eller muligheter til å ppføre g vedlikehlde fysiske sikringstiltak mt skred g andre naturskader. Dette er ne av bakgrunnen fr at NVE er pptatt av at bestemmelsene m sikring i gjeldende naturskadelv ikke nedpririteres i frbindelse med revisjnen av lvreguleringen av statlig erstatning fr naturskader. NVE vurderer bestemmelsene i naturskadelvens sikringsdel 20 til 24 sm viktige frdi disse gir kmmunen, m ikke en ubetinget plikt, så i alle tilfeller et ansvar ifht. frebygging mt naturskade i allerede utbygde mråder, de gir kmmunene rett til å kreve avstått grunn til sikringstiltak g andre restriksjner, de gir kmmunene rett til å eksprpriere grunn til flytting av byggverk g til å få refundert g frdelt kstnader ved sikringstiltak. Når det gjelder bestemmelsene i naturskadelvens sikringsdel 20 g 21, er disse i tillegg viktige frdi disse er de eneste aktuelle hjemlene sm åpner fr en eventuell frskriftsfesting av NVEs retningslinjer g saksbehandlingspraksis fr tilskudd til sikringstiltak mt skred. Ettersm det nå er NVE sm har til ppgave å yte statlig bistand til sikringstiltak mt naturskade, mener NVE at det ville være hensiktsmessig at OED får delegert frskriftskmpetansen etter 20 andre ledd g 21 andre ledd. Bestemmelsene m sikring må inkluderes i ny lv NVE deler Justisdepartementets g Olje- g energidepartementets syn i at det er lvteknisk uheldig å videreføre bestemmelsene m sikring mt naturskader sm de eneste bestemmelsene i eksisterende naturskadelv, mens det gis en ny lv fr erstatning fr naturskader. Det kan imidlertid diskuteres i hvilken lv det passer best å innta bestemmelsene m kmmunens ansvar g muligheter til å gjennmføre sikringstiltak mt naturskader. Kmmunens ppgaver er nrmalt regulert i sektrlvgivningen. Slik NVE ser det, vil det være lite aktuelt å plassere bestemmelsene m det å ta frhldsregler mt naturskader i kmmunelven da denne i all hvedsak regulerer kmmunene g fylkeskmmunene sm rgan. Ansvaret fr frebygging av naturskader i frm av sikring hører heller ikke tematisk hjemme i energi- eller vassdragsregelverket sm frvaltes av OED/NVE, ei heller i plan- g bygningslven sm kun regulerer arealplanlegging g utbygging, mens naturskadelvens tredje kapittel gså mfatter eksisterende bebyggelse. SLF antyder i utredningen at det vil være best at man etter en full revidering av sikringsrdningen fastsetter en helt ny lv. Det er ikke helt klart fr NVE at disse bestemmelsene passer best i en egen lv. NVE bemerker at ansvaret fr å ta frhldsregler mt naturskade henger nøye sammen kmmunens nye plikt sm helhetlig beredskapsmyndighet sm nå er tatt inn i sivilfrsvarslven. Det kan tenkes å være mest hensiktsmessig m lvreguleringen av kmmunenes plikter g rettigheter knyttet til sikringstiltak ble en del av sivilfrsvarslven. Sivilfrsvarslven er imidlertid nettpp revidert uten at det der ble tatt inn nen generell plikt fr kmmunene til å sikre mt naturskader. Ettersm flytting av sikringsbestemmelsene til en annen lv ikke nødvendigvis vil være å fretrekke, g i alle tilfeller ikke kan gjøres uten en mfattende lvendringsprsess, mener NVE det er klkest at reglene m sikring mt naturskader inntil videre inkluderes uendret i ny lv m sikring mt g erstatning fr naturskader slik sm freslått. Fr å skille bestemmelsene m sikring fra bestemmelsene m erstatning er det viktig at bestemmelsene m sikring plasseres i et eget kapittel slik LMD freslår i høringsbrevet. NVE legger imidlertid til grunn at departementet vil marbeide de innledende bestemmelsene i lvfrslagets kapittel 1 slik at de reflekterer at den nye lven gså mfatter bestemmelsene m sikring mt naturskader.

5 Side 5 NVE bemerker fr øvrig at det ikke er med på å klargjøre de statlige ansvarsfrhldene når det gjelder arbeidet med å frebygge naturulykker at Frskrift m tilskudd til sikring mt naturskader (FOR nr 499) fremdeles ikke er pphevet, men ligger lett tilgjengelig på Lvdata, selv m Statens naturskadefnd ikke lenger har ansvar fr dette. Behv fr ytterligere lvarbeid Basert på nærhetsprinsippet er det naturlig at det lkale ansvaret fr å sikre innbyggerne mt naturfarer ligger hs kmmunene. Det er imidlertid sentralt fr målet m trygge lkalmiljøer at ansvaret fr å ta frhldsregler mt naturskader i allerede utbygde mråder er klart g tydelig lvregulert g naturlig frdelt mellm eiere av fast eiendm g kmmunen. Det er gså viktig at kmmunen er klar ver g bevisst sitt ansvar g sine juridiske g øknmiske virkemidler til å få gjennmført sikringstiltak g at reglene fr sikring av eksisterende bebyggelse er harmnisert med plan- g bygningslvens bestemmelser m at grunn bare kan bebygges dersm det er tilstrekkelig sikkerhet mt blant annet naturskade. På lik linje med det sm er tilfelle i gjeldende naturskadelv der bestemmelsene m sikring finnes i kapittel 3, vil det å inkludere bestemmelsene m sikring mer elle mindre uendret inn i SLFs frslag til ny naturskadelv ikke bli nen fullgd løsning. Det er ingen direkte sammenheng mellm bestemmelsene m sikring g de frutgående bestemmelsene m erstatning fr naturskade. Også i dagens lv har bestemmelsene m sikring blitt stående litt tilfeldig plassert i tredje kapittel, uten at dette kan leses ut av lvens innledende bestemmelser sm kun har fkus på Statens naturskadefnds ppgaver g adgangen fr skadelidte til å få naturskadeerstatning. NVE har ntert seg at SLF i utredningen til ny naturskadelv legger til grunn at arbeidet med å revidere bestemmelsene m sikring mt naturskader må gjøres når rammen fr en statlig skredetat er fastsatt. NVE har fått det verrdnede ansvaret fr statlige frvaltningsppgaver innen frebygging av skred g mener tiden er inne fr å vurdere en slik revisjn av sikringsbestemmelsene. Det er behv fr å tydeliggjøre kmmunenes ansvar fr å frebygge naturulykker i allerede utbygde mråder, g det er behv fr en harmnisering av naturskadelvens bestemmelser m sikring pp mt den nye plan- g bygningslven. Slik NVE ser det er det ingenting i veien fr at dette kapittelet i naturskadelven revideres fr seg. NVE går i så fall ut fra at både NVE g OED vil bli trukket tidlig inn i prsessen. Det at de t delene av naturskadelven revideres i hver sin mgang kan sågar være med på å tydeliggjøre skillet mellm statlig bistand i frm av erstatning fr naturskade g tilskudd til sikringstiltak. Vurdering av frslaget m å fjerne lensmannsskjønn NVE støtter frslaget m å ppheve dagens tsprede erstatningsbehandling (først lennsmannsskjønn g deretter et frvaltningsvedtak) g erstatte det med den såkalte frvaltningsmdellen, der erstatningen sm helhet fastsettes i en frvaltningsmessig behandling av saken. Dette gir grunnlag fr raskere, mer effektiv g lik behandling av søknader m erstatning g klager på vedtak. I mange tilfeller vil det etter en naturskade i tillegg til erstatning være ønsker m sikring fr å hindre gjentatt skade. At erstatningssakene behandles av et frvaltningsrgan i samsvar med frvaltningsmdellen vil gjøre det enklere å avklare ansvarsdelingen fr de ulike deler av tiltak i det samme mrådet, g samarbeid mellm de ulike myndigheter m en best mulig helhetlig løsning på gjenppretting g sikring mt nye skader.

6 Side 6 Kmmentarer til lvfrslaget Til 1 Frmål, sammenhldt med 8 Dekning av merkstnader g 9 Redningsmkstninger Siste setning i lvfrslagets 1 slår tydelig fast at Utgifter til sikringstiltak, tiltak sm har til frmål å hindre nye naturskader eller frhindre en skadeutvikling, erstattes ikke. Slik dette er frmulert kan det ppfattes å være i mtstrid med både 8 g 9 sm åpner fr å gi erstatning knyttet til utgifter til tiltak sm har til frmål å hindre nye naturskader eller frhindre en skadeutvikling. I en rekke tilfeller er det med enkle midler g små ekstrakstnader mulig å utbedre naturskade på en slik måte at faren fr ny naturskade minskes. NVE ser det følgelig sm psitivt at det i lvfrslagets 8 åpnes fr at det kan gi delvis dekning til slike merkstnader. Vi frutsetter at presiseringen i 1, siste setning, ikke skal virke begrensende på muligheten fr å dekke merkstnader etter 8. Vi freslår at dette føyes til i kmmentaren til 1. Til 4 Definisjner I lvfrslagets 4 a) listes pp hva sm i ny naturskadelv skal frstås sm naturulykke. Det fremkmmer klart i kmmentardelen til lven at de definerte naturhendelser sm er å anse sm naturulykke etter lven er en videreføring av gjeldende rett, g at den freslåtte definisjnen er ment å være uttømmende. NVE bemerker imidlertid at ettersm vulkanutbrudd er inkludert i ppregningen, bør en gså vurdere å inkludere meternedslag. NVE ser det gså sm hensiktsmessig at det presiseres i merknadene at skader fra isgang sm har ført til flm (sm ikke er en følge av nedbør eller snøsmelting) hører inn under begrepet flm i 4 b). Til 13Utbetaling g bruk av erstatningen I nen tilfeller er det ut fra samfunnets ønsker, f. eks hensyn til naturmiljøet, ikke ønskelig å gjenpprette en naturskade. I slike tilfeller bør en ikke pålegge den skadelidte å bruke erstatning til gjenpprettning, en bør i stedet utbetale erstatningen til fri rådighet. NVE frutsetter at slike tilfeller mfattes av de særlige grunner i 13 første ledd g freslår at dette mmentet mtales i kmmentarene til bestemmelsen. Med hilsen Gunn Oland avdelingsdirektør Ingunn Åsgard Bendiksen seksjnssjef Kpi: Olje- g energidepartementet,