Rapport. Nasjonalt beredskapsbarometer

Transkript

1 Rapport Nasjonalt beredskapsbarometer 2007

2 Nasjonalt beredskapsbarometer 2007

3

4 Innhold Forord Innledning Hva er nasjonalt beredskapsbarometer? Formål Rapportering Trusselvurderinger, oppfatninger av risiko og krisebevissthet Trusselvurdering sannsynlighet for ulike typer hendelser Nærmere om trusselvurderinger og risiko-oppfatninger av ulike hendelser Temaspørsmål i enkeltår Forurensning av drikkevann Klimaendringer Fugleinfluensa eller en annen global epidemi Risikovurderinger etter bakgrunnsvariabler Krisebevissthet Myndighetenes krisehåndtering og kriseberedskap Tiltro til myndighetenes krisehåndtering Samlet inntrykk av kriseberedskap Kriseadferd Kanalvalg i en krise Oppsummering Om vedleggene Vedlegg 1: Spørreskjema og hovedresultater Vedlegg 2: Fritidsaktiviteter og risiko for ulykker

5

6 Forord Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet. Vi skal være pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser. Vi skal sørge for god beredskap og effektiv ulykkes- og krisehåndtering. Direktoratet har gjennom flere år arbeidet systematisk med å kvalitetssikre og forberede offentlige myndigheters evne til å forebygge og mestre større hendelser og kriser. Nasjonalt beredskapsbarometer er et verktøy for å følge med i befolkningens vurderinger av beredskapsrelevante tema. Gjennom systematisk og langsiktig datainnsamling kan vi få økt kunnskap på aktuelle risiko- og sårbarhetsområder. Vi opplever i økende grad at befolkningen og media er med på å bestemme hva som er en krise og ikke. Informasjonsbehovet er stadig økende, og helt grunnleggende for at en krise skal bli håndtert godt, er at befolkningen har tillit til den myndighet som håndterer krisen. Denne undersøkelsen viser blant annet at den norske befolkningen har stor tiltro til beredskapsmyndighetene, og at myndighetene vil håndtere ulike situasjoner på en god måte. Dette er et godt utgangspunkt for videre arbeid. Til nå er det utført syv målinger i form av nasjonalt beredskapsbarometer. Acceptus har bistått DSB i årets undersøkelse og resultatene er sammenlignet med tidligere års funn. Jon Lea Direktør 5

7

8 1 Innledning 1.1 Hva er nasjonalt beredskapsbarometer? Nasjonalt beredskapsbarometer er et verktøy for å følge med i befolkningens vurderinger av beredskapsrelevante tema. Gjennom beredskapsbarometeret får en opp et bilde av hvilke hendelser befolkningen bekymrer seg mest for, hvilken tiltro befolkningen har til myndighetenes krisehåndtering og kriseberedskap, samt hvilke informasjonskanaler som vil være de mest foretrukne. Grunnlaget er representative og landsomfattende befolkningsundersøkelser som gjennomføres med jevne mellomrom. Så langt er det gjennomført syv målinger, henholdsvis i januar og august i og, i oktober 2004 og i september 2006 og Undersøkelsene har form av spesialmålinger hvor det kun stilles spørsmål om beredskapstema. Intervjuene gjennomføres på telefon med en utvalgsstørrelse på Det gir landsrepresentative data med muligheter for nedbrytninger på viktige undergrupper. Hver måling består dels av faste spørsmål med sikte på å måle endringer over tid, dels av en temadel med aktuelle spørsmål som kan variere fra måling til måling. Nytt i årets undersøkelse er at en mindre undersøkelse om befolkningens holdninger til fritidsaktiviteter og risiko for ulykker følger med som vedlegg i Beredskapsbarometeret (vedlegg 2). 1.2 Formål Formål med beredskapsbarometeret er å: Øke kunnskapen på aktuelle områder gjennom en systematisk og langsiktig planlagt datainnsamling. Styrke DSBs rolle som ressurs- og kompetansesenter for kriseberedskap innenfor offentlig forvaltning. Sikre aktuelle myndigheter løpende og relevant styringsinformasjon gjennom aktiv formidling av resultatene. Bidra til større bevissthet og samfunnsdebatt omkring samfunnssikkerhet og aktuelle beredskapstema. 1.3 Rapportering Fra hver måling utarbeides en kommentarrapport som trekker ut hovedfunn og peker på viktige sammenhenger i materialet og endringer over tid. Vedlegg 1 viser en oversikt over de tema og spørsmål som stilles under barometeret. Fullstendig spørreskjema med hovedtall foreligger i vedlegg 2. Acceptus AS har gjennomført datainnsamling og statistisk tilrettelegging av grunnlagsmateriale i undersøkelsen i Ansvarlig for undersøkelsen hos Acceptus har vært Terje Svendsen. Hos DSB har Cathrine Andersen vært ansvarlig prosjektleder. I tidligere undersøkelser har også Agenda Utredning og Utvikling og Opinion vært faglig bidragsyter. 7

9

10 2 Trusselvurderinger, oppfatninger av risiko og krisebevissthet I samtlige målinger som er utført, er befolkningen spurt om sannsynlighet for at ulike typer hendelser eller kriser kan inntreffe i de kommende 5 10 år. Til sammen er det spurt om sannsynlighet for ti forskjellige alvorlige hendelser med bruk av samme skala. Hendelser med store industri- og transportulykker er nytt tema fra 2004, mens fugleinfluensa/global epidemi er nytt tema fra Figuren nedenfor viser andelen av befolkningen som mener det er en stor eller en viss sannsynlighet for at de ulike krisene kan inntreffe. 2.1 Trusselvurdering sannsynlighet for ulike typer hendelser 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % jan.02 aug.02 jan.03 aug.03 okt.04 sep.06 sep.07 Terroraksjoner Naturkatastrofer Atomulykke Store kollektivtransportulykker Store forurensninger Sammenbrudd i el./tele/data Krig på norsk jord Matvarekrise Industri- eller transportulykker Fugleinfluensa/global epidemi Figur 1. Andel av befolkningen som mener det er en stor eller en viss sannsynlighet for at ulike typer kriser kan inntreffe de neste 5 10 år. N=1000. Hovedresultater: De krisene som befolkningen mener det er mest sannsynlig kan inntreffe er naturkatastrofer, store kollektivtransportulykker, industri- eller transportulykker og store forurensinger. Sannsynligheten for at disse krisene kan inntreffe vurderes omtrent likt med andeler mellom 77 og 81 prosent. For samtlige av disse krisene er det en økning i andelen som anser det sannsynlig for at de kan inntreffe sammenlignet med Andelen som anser det sannsynlig med naturkatastrofer, er den som har økt mest ved de siste to målingene. Antagelsen om at denne typen hendelser skal inntreffe har økt fra 63 til 81 prosent siden målingen i 2004 Siden målingene startet har store kollektivtransportulykker vært den type krise som befolkningen mener er mest sannsynlig. Andelen som mener det er en stor eller viss sannsynlighet for slike hendelser er likevel litt redusert ved de to siste målingene og ligger i 2007 på 78 prosent. 9

11 Tallene for store forurensninger har stort sett vært stabilt høye. Andelen som anser store forurensninger som sannsynlig, falt noe i 2006 men stiger markant igjen i årets undersøkelse. Fra målingene startet i januar fram til 2006 er det registrert en gradvis vekst i andelen som vurderer terroraksjoner i Norge som en sannsynlig trussel. Denne faller imidlertid i årets undersøkelse fra 66 prosent i 2006 til 59 prosent i Andelen som anser en atomulykke som sannsynlig, har gått tilbake i de siste målingene og inngår ikke blant de viktigste hendelsene i risikobildet. Andelen som ser på omfattende sammenbrudd i elektrisitet, tele eller data som sannsynlig, fortsetter nedgangen fra toppnivået i august. Andelen er nå på samme nivå som de første målingene. Ved de tre siste målingene er det i tillegg spurt om sannsynlighet for store industri- eller transportulykker som brann, eksplosjon, gassutslipp eller liknende. Store industri- og transportulykker vurderes som en av de mest sannsynlige hendelsene. I 2007 var det 78 prosent som anså dette som en sannsynlig hendelse. Befolkningens risikovurdering av fugleinfluensa eller en global epidemi er middels høy (53 prosent). Heller ikke matvarekrise inngår blant de hendelsene som vurderes som mest sannsynlig. Tallene for matvarekrise har ligget stabilt i overkant av 30 prosent i hele måleperioden. Krig på norsk jord framstår fortsatt som den minst sannsynlige hendelsen. I september 2007 svarer kun syv prosent av befolkningen at de anser krig på norsk jord som en sannsynlig hendelse. 10

12 2.2 Nærmere om trusselvurderinger og risiko-oppfatninger av ulike hendelser I det følgende presenteres utfyllende resultater for hver av de ti typer hendelser som er omtalt i 2.1 og vist i figur 1. Trusselvurderinger og oppfatninger av risiko for de ulike hendelsene er kartlagt gjennom følgende spørsmål: Hvor sannsynlig tror du det er at det vil inntreffe følgende hendelser i Norge i løpet av de kommende 5 10 årene? Terroraksjoner sep sep okt aug jan aug jan % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Stor sannsynlighet En viss sannsynlighet Liten/Ingen sannsynlighet Ikke sikker Figur 2. Antatt sannsynlighet for at det vil inntreffe terroraksjoner i Norge eller i norske havområder i løpet av de kommende 5 10 årene. Andelene er angitt i prosent. Hovedresultater: Etter at det over de seks foregående målingene har vært en svak økning i andelen som tror det er stor eller en viss sannsynlighet for at terroraksjoner kan inntreffe i Norge, går denne andelen noe tilbake i årets måling. Endringene er ikke spesielt store og andelen som vurderer denne typen hendelse som sannsynlig faller fra 66 prosent i 2006 til 59 prosent i Frykten for terroraksjoner er størst blant de over 50 år. 11

13 Naturkatastrofer sep sep okt aug jan aug jan % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Stor sannsynlighet En viss sannsynlighet Liten/Ingen sannsynlighet Ikke sikker Figur 3. Antatt sannsynlighet for at det vil inntreffe naturkatastrofer i Norge i løpet av de kommende 5-10 årene. Andelene er angitt i prosent. Hovedresultater: Etter at sannsynligheten for naturkatastrofer hadde en markant lavere risikovurdering i 2004, er tallene for 2007 de høyeste som er målt og omtrent på nivå med resultatene fra og. Ser man bort fra unntaksåret 2004, har det vært en liten, men gradvis økning i antall som tror at det kan inntreffe en naturkatastrofe i Norge. Ser vi kun på andelen som svarer stor sannsynlighet har den økt betraktelig siden første måling i. I motsetning til undersøkelsen fra 2006 er det ingen forskjell mellom ulike aldersgrupper i trusselvurderingen for naturkatastrofer. 12

14 Atomulykke sep sep okt aug jan aug jan % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Stor sannsynlighet En viss sannsynlighet Liten/Ingen sannsynlighet Ikke sikker Figur 4. Antatt sannsynlighet for at det vil inntreffe en atomulykke som medfører radioaktivt nedfall i Norge i løpet av de kommende 5 10 årene. Andelene er angitt i prosent. Hovedresultater: I årets måling, som i fjor, er det omtrent to tredjedeler som mener det er liten eller ingen sannsynlighet for en atomulykke i landet. Vurderingen av en atomulykke som en risiko i Norge har hatt relativt jevn nedgang fra undersøkelsen startet i januar. Bakgrunnstallene viser at de som er yngre enn 30 år mener i større grad at det er liten eller ingen sannsynlighet for at en atomulykke skal inntreffe, sammenlignet med de som er eldre enn 30 år. Dette kan ha sammenheng med at det nå er 21 år siden en atomulykke (Tsjernobylulykken, 1986) medførte radioaktivt nedfall i Norge. 13

15 Store ulykker innenfor kollektivtransporten sep sep okt aug jan aug jan % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Stor sannsynlighet En viss sannsynlighet Liten/ingen sannsynlighet Ikke sikker Figur 5. Antatt sannsynlighet for at det vil inntreffe store ulykker innenfor kollektivtransporten i løpet av de kommende 5 10 årene. Andelene er angitt i prosent. Hovedresultater: 78 prosent mener at det er stor eller en viss sannsynlighet for at store ulykker innenfor kollektivtransporten, tog, fly, båt osv. kan inntreffe. Andelen som vurderer en risiko for ulykker innen kollektivtransporten har vært relativ stabilt høy siden målingene startet. Folk som bor i Nord-Norge vurderer en risiko for store ulykker innen kollektivtransporten som mindre sannsynlig enn i landet for øvrig. 14

16 Store forurensninger sep sep okt aug jan aug jan % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Stor sannsynlighet En viss sannsynlighet Liten/Ingen sannsynlighet Ikke sikker Figur 6. Antatt sannsynlighet for at det vil inntreffe store forurensninger i løpet av de kommende 5 10 årene. Andelene er angitt i prosent. Hovedresultater: Etter at målingen i 2006 viste den laveste andelen som vurderer forurensing som en risiko, er resultatene i 2007 tilbake på samme nivå som i. I 2007 er det tre firedeler av befolkningen som mener det er en stor eller en viss sannsynlighet for det skal inntreffe store forurensninger. Personer under 30 år vurderer risikoen for store forurensninger som større enn de over 30 år. Blant de under 30 er det 40 prosent som mener at det er stor sannsynlighet for denne type krise mens andelene i de andre aldersgruppene ligger under 30 prosent. 15

17 Sammenbrudd i el-tele-data sep sep okt aug jan aug jan % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Stor sannsynlighet En viss sannsynlighet Liten/Ingen sannsynlighet Ikke sikker Figur 7. Antatt sannsynlighet for at det vil inntreffe omfattende sammenbrudd i el-tele-data i løpet av de kommende 5 10 årene. Andelene er angitt i prosent. Hovedresultater: Det er litt under halvparten som mener at det er en stor sannsynlighet eller en viss sannsynlighet for at det vil inntreffe et omfattende sammenbrudd i el-tele-data i løpet av de kommende 5 10 årene. Resultatene på dette spørsmålet er i årets undersøkelse omtrent på samme nivå som tidligere års undersøkelser med unntak av august. 16

18 Krig sep sep okt aug jan aug jan % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Stor sannsynlighet En viss sannsynlighet Liten/Ingen sannsynlighet Ikke sikker Figur 8. Antatt sannsynlighet for at Norge skal bli rammet av krig de nærmeste 5 10 årene. Andelene er angitt i prosent. Hovedresultater: Frykten for krig på norsk jord har holdt seg stabilt lav i årene undersøkelsen er gjennomført. Ni av ti mener det er liten eller ingen sannsynlighet for at Norge skal blir rammet av krig slik at mobilisering og bruk av militære styrker mot en ytre fiende er påkrevd. 17

19 Matvarekrise sep sep okt aug jan aug jan % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Stor sannsynlighet En viss sannsynlighet Liten/Ingen sannsynlighet Ikke sikker Figur 9. Antatt sannsynlighet for at Norge skal bli rammet av en matvarekrise de nærmeste 5 10 årene. Andelene er angitt i prosent. Hovedresultater: Det er en liten andel som mener det er stor sannsynlighet for en matvarekrise i landet. Personer under 30 år vurderer sannsynligheten for en matvarekrise som langt større enn personer over 30 år. 18

20 Industri- eller transportulykke sep sep okt % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Stor sannsynlighet En viss sannsynlighet Liten/Ingen sannsynlighet Ikke sikker Figur 10. Antatt sannsynlighet for at store industri- eller transportulykker skal ramme Norge de nærmeste 5 10 årene. Andelene er angitt i prosent. I 2007 er det 78 prosent som mener det er stor eller en viss sannsynlighet for at store industri- eller transportulykker skal ramme Norge. Dette er en økning fra 2006 og litt over resultatet fra

21 2.3 Temaspørsmål i enkeltår Forurensning av drikkevann Spørsmål om forurensning av drikkevann ble stilt i august og i september 2006 og Hvis vi tenker på drikkevannsforsyningen i ditt nærområde. Hvor sannsynlig tror du det er at drikkevannet blir forurenset, slik at det blir uegnet som drikkevann i løpet av de kommende 5 10 årene? Forurensning av drikkevann sep sep aug % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Stor sannsynlighet En viss sannsynlighet Liten/Ingen sannsynlighet Ikke sikker Figur 11. Antatt sannsynlighet for forurensning av drikkevann. Andelene er angitt i prosent. Hovedresultater: Tallene fra 2007 viser at omtrent en femtedel av befolkningen ser på forurensning av eget drikkevann som en sannsynlig hendelse i løpet av de kommende 5 10 årene. Dette er en liten nedgang fra de to forrige målingene. Resultatene tolkes som høye tall hvis svarene er basert på konkret kjennskap til kvaliteten på drikkevannsforsyningen i eget nærområde. Som sannsynlig forekommende fenomen på linje med andre typer kriser og ulykker som kan inntreffe, er imidlertid tallene ikke spesielt høye. 20

22 2.3.2 Klimaendringer I undersøkelsene som har blitt gjennomført i september 2006 og 2007 har det blitt stilt spørsmål knyttet til klimaendringer. Det blir hevdet at klimaet er i ferd med å endre seg. Hvor enig eller uenig er du i at klimaet er i ferd med å endre seg? Klimaendringer sep sep % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Helt enig Delvis enig Delvis uenig Helt uenig Figur 12. Vurdering av klimaendring. Andelene er angitt i prosent. Hovedresultater: Fra 2006 til 2007 ser vi en relativ stor økning i andelen som er helt enig i at klimaet er i ferd med å endre seg. Andelen som er helt enig i dette øker fra 47 til 60 prosent. Hele ni av ti sier seg helt eller delvis enig i at klimaet er i endring. Personer under 40 år, personer med høyere utdannelse og personer bosatt i Oslo er i større grad enig i at klimaet er i ferd med å endre seg. 21

23 De som var helt enig og delvis enig i at klimaet er i endring (903 personer), fikk et oppfølgingsspørsmål om hvilke effekter vi vil komme til å se av klimaendringene: På hvilken måte tror du vi i Norge vil merke disse klimaendringene i årene fremover? To svar var mulig. Vurdering av hvordan klima vil endre seg Mer nedbør Perioder med ekstremvær Mildere vintre Mer ustabilt vær Varmere klima Kaldere klima 1 3 Kaldere vintre Mindre nedbør Andre måter Ikke sikker % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % Figur 13. Vurdering av hvordan klima vil endre seg. Andelene er angitt i prosent. Hovedresultater: I 2007 er mer nedbør den effekten av klimaendringer som flest tror de vil merke. De store endringene fra undersøkelsen i 2006 er at andelen som tror at vi vil få et varmere klima er sterkt redusert, mens vi ser en tilsvarende økning i andelen som tror at vi få mer nedbør som følge av klimaendringene. Dette kan tyde på at vurderingene av hvordan klima vil endre seg henger tett sammen med hvilket vær man selv har opplevd den sist tiden. 22

24 2.3.3 Fugleinfluensa eller en annen global epidemi Spørsmålet om et utbrudd av fugleinfluensa eller en global epidemi kan inntreffe i Norge, var et nytt tema i 2006 og er blitt gjentatt i årets undersøkelse. Hvor sannsynlig tror du det er at det vil inntreffe fugleinfluensa eller en annen global epidemi en såkalt pandemi? Pandemi = epidemi som rammer flere land eller verdensdeler. Fugleinfluensa eller en annen global epidemi sep sep % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Stor sannsynlighet En viss sannsynlighet Liten/ingen sannsynlighet Ikke sikker Figur 14. Vurdering av sannsynlighet for fugleinfluensa eller annen global epidemi. Andelene er angitt i prosent. Resultatene viser at litt over halvparten av befolkningen mener at det er sannsynlig at en fugleinfluensa vil ramme Norge, mens den andre halvparten ser det som usannsynlig. Andelen som mener det er stor sannsynlighet, er høyere i 2007 enn i 2006, mens andelen som oppgir en viss sannsynlighet, er om lag den samme. 23

25 2.4 Risikovurderinger etter bakgrunnsvariabler 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Nord-Norge Midt-Norge Vestlandet Østre Østland Vestre Østland Oslo Terroraksjoner Naturkatastrofer Atomulykke Store kollektivtransportulykker Store forurensninger Sammenbrudd i el./tele/data Krig på norsk jord Matvarekrise Industri- eller transportulykker Fugleinfluensa/global epidemi Figur 15. Andel som mener det er en stor eller en viss sannsynlighet for ulike typer kriser etter landsdel. Andelene er angitt i prosent. Hovedresultater: I årets måling er det totalt sett ikke store forskjeller i vurderingen av risiko mellom de ulike landsdelene. I enkeltvurderinger er det imidlertid noen forskjeller i oppfatningen av risiko. Befolkningen i Vestre Østland (Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark) har generelt en noe lavere risikovurdering enn i de øvrige landsdelene. En rekke av de mulige krisene blir vurdert som minst sannsynlige av befolkningen i den landsdelen. Dette gjelder terroraksjoner, naturkatastrofer, atomulykker, matvarekrise og fugleinfluensa. På den annen side har befolkningen på Vestre Østland den høyeste risikovurderingen knyttet til krig på norsk jord. Befolkningen i Oslo og på Vestlandet frykter terrorhendelser og en stor ulykke med kollektivtransport i større grad enn i resten av landet. Folk bosatt i Nord-Norge anser en atomulykke for mer sannsynlig enn i resten av landet. 24

26 Sannsynlighet for ulike typer kriser Terroraksjoner Naturkatastrofer Atomulykke Store kollektivtransportulykker Store forurensninger Sammenbrudd i el./tele/data Krig på norsk jord 5 12 Matvarekrise Industri- eller transportulykker Fugleinfluensa/global epidemi % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Mann Kvinne Figur 16. Andelen som mener det er en stor eller en viss sannsynlighet for ulike typer kriser fordelt etter kjønn. Andelene er angitt i prosent. Hovedresultater: Generelt har kvinner høyere risikovurderinger enn menn for alle typer kriser. Dette har også vært et mønster i tidligere målinger. De største utslagene mellom kjønnene finner vi for atomulykker, store forurensinger, sammenbrudd i el-tele-data og pandemi. 25

27 Sannsynlighet for ulike typer kriser Terroraksjoner Naturkatastrofer Atomulykke Store kollektivtransportulykker Store forurensninger Sammenbrudd i el./tele/data Krig på norsk jord Matvarekrise Industri- eller transportulykker Fugleinfluensa/global epidemi % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Under 30 år år år 50 år+ Figur 17. Andelen som mener det er en stor eller en viss sannsynlighet for ulike typer kriser fordelt etter alder. Andelene er angitt i prosent. Hovedresultater: Som i tidligere målinger slår alder ut i vurderingen av særlig terroraksjoner og atomulykker. Personer over 40 år har en langt høyere risikovurderinger for disse to typer kriser enn de under 40 år. I årets undersøkelse vurderer personer under 30 år sannsynligheten for matvarekrise og krig på norsk jord som høyere enn personer som er over 30 år. Det er ellers en ganske sammenfallende vurdering av sannsynlighet for de ulike typer kriser på tvers av alle aldersgrupper. 26

28 2.5 Krisebevissthet Temaet krisebevissthet er kartlagt gjennom spørsmålet: Hender det at du tenker på at du selv eller din familie kan bli berørt av større hendelser eller kriser? I så fall hvor ofte? Krisebevissthet Ofte Av og til Sjelden eller aldri Ikke sikker % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % jan.02 aug.00 jan.03 okt.04 sep.06 sep.07 Figur 18. Andelen som tenker på at kriser kan inntreffe. Andelene er angitt i prosent. Hovedresultater: Målingen i 2006 viste en nedgang i andelen som sier at de ofte eller av og til tenker på at de selv eller familien deres kan bli berørt av en krise. Resultatene fra årets undersøkelse er tilbake på samme nivå som tidligere målinger. Bakgrunnstallene viser at kvinner gir et høyere uttrykk for krisebevissthet enn menn. I tidligere undersøkelser er det registrert en noe større krisebevissthet i Nord-Norge. I årets undersøkelse er det folk bosatt i Oslo og Nord-Norge som har den laveste andelen av personer som oppgir at de ofte eller av og til tenker på at de kan bli berørt av en krise. 27

29 Til de personene som ofte eller av og til tenker på at de kan bli berørt av en større hendelse eller krise (458 personer), ble det stilt følgende oppfølgingsspørsmål: Er det noen spesiell type hendelse du tenker på? Det var mulig å oppgi flere hendelser på dette spørsmålet. Krisebevissthet knyttet til hendelser Terroraksjoner Naturkatastrofe Atomulykke Stor kollektiv/-transportulykker Store forurensninger Sammenbrudd i el./tele/data Krig på norsk jord Matvarekrise Industri- eller transportulykker Pandemi Ja, annet Ikke sikker % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % jan.02 aug.02 jan.03 okt.04 sep.06 sep.07 Figur 19. Andel av befolkning som har tiltro til at myndighetene vil håndtere ulike typer kriser på en svært eller nokså god måte. Andelene er angitt i prosent. Hovedresultater: Årets måling bekrefter at store ulykker innen kollektivtransporten fortsatt står i en særstilling i befolkningens krisebevissthet, selv om tilbakegangen er relativt stor sett i forhold til tidligere målinger. Andelen som tenker på terroraksjoner faller betraktelig etter å ha ligget høyt ved de to foregående målingene. Siden forrige måling er det en markert økning i andelen som tenker på naturkatastrofer. For de øvrige hendelsen er det mindre endringer. 28

30 3 Myndighetenes krisehåndtering og kriseberedskap 3.1 Tiltro til myndighetenes krisehåndtering Følgende spørsmål er stilt i alle syv målinger: Hvordan tror du de ansvarlige myndigheter vil klare å håndtere følgende hendelser hvis de skulle inntreffe? Det ble spurt om de samme typer kriser som i spørsmål om trussel- og risikovurdering. Dvs. ti forskjellige hendelser, inklusive risiko for fugleinfluensa/ global epidemi som det kun er spurt om i september 2006 og Svarene må tolkes i lys av at utfordringene i krisehåndteringen vil være svært forskjellig mellom de ulike hendelsene. Befolkningens tiltro til myndighetens mestring kan for eksempel forventes å være lavere for en atomulykke og krig enn for andre hendelser. Tiltro til myndighetenes krisehåndtering Terroraksjoner Naturkatastrofe Atomulykke Stor kollektiv/-transportulykker Store forurensninger Sammenbrudd i el./tele/data Krig på norsk jord Matvarekrise Industri- eller transportulykker Pandemi 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % jan.02 aug.02 jan.03 aug.03 okt.04 sep.06 sep.07 Figur 20. Andel av befolkning som har tiltro til at myndighetene vil håndtere ulike typer kriser på en svært eller nokså god måte. Andelene er angitt i prosent. 29

31 Hovedresultater: Figuren viser at det er en relativt stor stabilitet i befolkningens vurdering av myndighetenes evne til å mestre de ulike hendelsene gjennom de årene som undersøkelsen er foretatt. Likevel synes tiltroen til myndighetenes håndtering å være noe lavere i 2007 enn i 2006 for flere av hendelsene. Generelt er befolkningens tiltro til myndighetenes mestring av en atomulykke og krig lavere enn de andre hendelsene, men dette må ses i lys av at utfordringene ved slike hendelser vil være spesielt store og forskjellige fra de andre hendelsene. Tiltroen til myndighetenes mestringsevne er fortsatt meget høy for samferdselsulykker (86 prosent) og naturkatastrofer (75 prosent), lavest for krig på norsk jord (38 prosent) og atomulykke (35 prosent). Befolkningen har også meget høy tiltro til myndighetenes evne til å håndtere en stor industri- eller transportulykke (81 prosent). I bakgrunnstallene finner vi denne gangen visse utslag etter alder og utdanning, delvis også kjønn og bosted. Når det gjelder kjønn, har kvinner noe høyere tiltro til myndighetenes mestring av terroraksjoner og krig enn menn. Når det gjelder mestring av store forurensninger, finner vi denne gangen ingen forskjell mellom menn og kvinner. Alderseffekter gjør seg gjeldende for alle typer kriser det er spurt om med unntak for atomulykke. Eldre har til dels betydelig mindre tiltro til myndighetenes krisehåndtering enn de unge. Det er også et gjennomgående trekk at personer med høy utdanning har høyere tillit til myndighetenes krisehåndteringsevne enn personer med lav utdanning. Mellom landsdelene finner vi relativt små variasjoner i tiltroen til myndighetenes håndtering. 30

32 3.2 Samlet inntrykk av kriseberedskap Spørsmålet om befolkningens samlete inntrykk av dagens beredskap er stilt i alle syv omganger av beredskapsbarometeret: Hvilket inntrykk har du alt i alt av dagens beredskap mot større ulykker og kriser i Norge? Inntrykk av dagens kriseberedskap Svært godt inntrykk Nokså godt inntrykk Mindre godt inntrykk Dårlig inntrykk Ikke sikker % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % jan.02 aug.02 jan.03 aug.03 okt.04 sep.06 sep.07 Figur 21. Befolkningens generelle inntrykk av dagens kriseberedskap i Norge. Andelene er angitt i prosent. Hovedresultater: Drøyt to tredeler 68 prosent har alt i alt et svært godt eller nokså godt inntrykk av dagens beredskap mot større ulykker og kriser i Norge. Årets måling viser en liten nedgang i inntrykket av dagens kriseberedskap i Norge sammenlignet med de siste målingene. Imidlertid har befolkningen i hele perioden hatt et relativt godt og stabilt inntrykk siden målingene startet i. Tallene stemmer godt overens med tallene for tillit til myndighetenes evne til å håndtere enkelthendelser, som også ligger høyt for flere typer hendelser. 31

33 Inntrykk av kriseberedskap fordelt på undergrupper Total 8 60 Mann 9 57 Kvinne 8 64 Under 30 år år år år % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % Svært godt inntrykk Nokså godt inntrykk Figur 22. Befolkningens generelle inntrykk av dagens kriseberedskap i Norge fordelt på kjønn. Andelene er angitt i prosent. Hovedresultater: Det er relativt små forskjeller mellom undergrupper i forhold til inntrykket av myndighetenes kriseberedskap. Det er noen flere kvinner enn menn som alt i alt har et godt inntrykk av dagens beredskap mot større ulykker og kriser i Norge. De som er mellom år mener alt i alt at dagens beredskap er noe bedre sammenlignet med øvrige aldersgrupper. 32

34 4 Kriseadferd 4.1 Kanalvalg i en krise Spørsmålet om informasjonskanal ved en krise er stilt fem ganger: På hvilken måte ville informasjon fra myndighetene best nå til deg? Det ble lest opp aktuelle kanaler og bedt om inntil to svar fra hver respondent. Kanalvalg i en krise Lokal eller regionsavis Riksavis Lokal eller regionale radio/tvsendinger Riksdekkende radio Riksdekkende TV Hjemmeside på internett E-post Tekstmelding Annet % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % aug.02 aug.03 okt.04 sep.06 sep.07 Figur 23. Befolkningens mening om hvordan informasjon fra myndighetene best kan nå dem. To svar mulig. Andelene er angitt i prosent. Hovedresultater: Tallene fra alle fem målinger viser at riksdekkende TV vil være viktigste informasjonskanal ved en krise. Dette gjelder for alle aldersgrupper. I årets undersøkelse kommer lokal- eller regionsavis og riksdekkende radio ut som omtrent like viktige informasjonskanaler. Disse er også de nest viktigste kanalene i en krisesituasjon. For de under 30 år kommer riksdekkende radio lenger ned på prioriteringslisten, etter både internett og tekstmeldinger. Hvis det skal gis informasjon gjennom trykte medier, fremstår lokal- og regionalavisene som viktigere enn de riksdekkende avisene. 33

35

36 Oppsummering Direktoratet har gjennom flere år arbeidet systematisk med å kvalitetssikre og forberede offentlige myndigheters evne til å forebygge og mestre større hendelser og kriser. Nasjonalt beredskapsbarometer er et verktøy for å følge med i befolkningens vurderinger av beredskapsrelevante tema. Gjennom systematisk og langsiktig datainnsamling kan vi få økt kunnskap om aktuelle risiko- og sårbarhetsområder. Nasjonalt beredskapsbarometer 2007 viser at befolkning alt i alt har et svært godt eller nokså godt inntrykk av dagens beredskap mot større ulykker og kriser i Norge, og at myndighetene vil håndtere ulike situasjoner på en god måte. Av de hendelser befolkningen mener det er mest sannsynlig kan inntreffe er naturkatastrofer, store kollektivtransportulykker, industri- eller transportulykker og store forurensinger. Vi opplever i økende grad at befolkningen og media er med på å bestemme hva som er en krise og ikke. Informasjonsbehovet er stadig økende og helt grunnleggende for at en krise skal bli håndtert godt. Formidlere av informasjon og tillit til informasjonskilden er viktig for hvordan informasjon oppfattes. Dersom mottaker ikke innehar egen kunnskap eller erfaring med en type risiko, vil vår vurdering bero på fremstillingen av den informasjonen vi har fått. Gjennom beredskapsbarometeret kan det dannes et bilde av befolkningens oppfatning, som igjen kan fortelle noe om informasjonsbehov og om hvordan og hvorfor folk mottar informasjon slik de gjør. Vi vet at hendelser som har inntruffet det seneste året vil være med på å påvirke resultatene fra undersøkelsen, særlig de hendelsene som har fått stor mediadekning og som har inntruffet i nær tid før undersøkelsen. Oversikt over større hendelser i perioden september 2006 til september 2007: Øvelse Oslo okotober 2006 tema var flere terrorangrep i Oslo Jordskred på E6 nord for Uddevalla i Sverige desember 2006 Strømutfall i Steigen kommune, en uke uten strøm januar 2007 Server-forliset ved Fedje med påfølgende oljeforurensning januar 2007 Kraftig snøvær på Sørlandet februar 2007 Bourbon Dolfin forlis april 2007 Vest Tank eksplosjonen mai 2007 Flom i Buskerud og Vestfold juli 2007 Flom i flere land i Europa juli 2007 Styrtregn og flom i Oppland august 2007 Terror i London juni 2007 Store skogbranner i Europa (Makedonia, Hellas etc.) Om vedleggene Vedlegg 1: Spørreskjema og hovedresultater Vedlegg 2: Fritidsaktiviteter og risiko for ulykker I april 2007 gjorde DSB en mindre spørreundersøkelse om befolkningens holdninger til fritidsaktiviteter og risiko for ulykker. Undersøkelsen er utført av Synovate MMI som en del av en større, ukentlige Omnibus-undersøkelse. I vedlegg to presenteres noen hovedresultater fra denne undersøkelsen. 35

37

38 Vedlegg 1: Spørreskjema og hovedresultater Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap: NASJONALT BAROMETER FOR BEREDSKAPSINFORMASJON LANDSOMFATTENDE BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE Trusselvurderinger og oppfatninger av risiko 1. Jeg skal nå lese opp noen hendelser som kan inntreffe. Hvor sannsynlig tror du det er at det vil inntreffe følgende hendelser i Norge i løpet av de kommende 5-10 årene? a) Terroraksjoner i Norge eller i norske havområder? Januar Januar Oktober Stor sannsynlighet 8 % 10 % 11 % 12 % 12 % 13 % 13 % En viss 42 % 46 % 51 % 49 % 52 % 53 % 46 % sannsynlighet Liten/ingen 49 % 44 % 37 % 39 % 35 % 32 % 40 % sannsynlighet Ikke sikker 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % Antall spurte b) Naturkatastrofer med store materielle ødeleggelser og fare for tap av menneskeliv? FLOM, RAS, ORKAN ETC. Januar Januar Oktober Stor sannsynlighet 29 % 30 % 33 % 38 % 22 % 39 % 42 % En viss 44 % 44 % 42 % 42 % 41 % 35 % 39 % sannsynlighet Liten/ingen 26 % 25 % 25 % 20 % 36 % 26 % 19 % sannsynlighet Ikke sikker 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % 0 % 1 % Antall spurte

39 c) En atomulykke som medfører radioaktivt nedfall i Norge? Januar Januar Oktober Stor sannsynlighet 8 % 9 % 7 % 7 % 6 % 5 % 6 % En viss 41 % 44 % 43 % 37 % 32 % 28 % 30 % sannsynlighet Liten/ingen 49 % 45 % 48 % 54 % 61 % 66 % 62 % sannsynlighet Ikke sikker 3 % 2 % 2 % 2 % 1 % 1 % 2 % Antall spurte d) Store ulykker innenfor kollektivtransporten, tog, fly, båt osv.? Januar Januar Oktober Stor sannsynlighet 36 % 35 % 34 % 31 % 34 % 23 % 29 % En viss 49 % 50 % 48 % 49 % 50 % 53 % 49 % sannsynlighet Liten/ingen 14 % 14 % 16 % 19 % 16 % 24 % 21 % sannsynlighet Ikke sikker 1 % 1 % 2 % 1 % 0 % 0 % 1 % Antall spurte e) Store forurensninger som truer helse eller miljø? (oljeutslipp, forurensning av drikkevann osv.) Januar Januar Oktober Stor sannsynlighet 20 % 23 % 27 % 26 % 24 % 21 % 30 % En viss 50 % 52 % 49 % 50 % 50 % 47 % 47 % sannsynlighet Liten/ingen 30 % 25 % 23 % 24 % 26 % 31 % 23 % sannsynlighet Ikke sikker 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % 0 % Antall spurte f) Omfattende sammenbrudd i elektrisitet, tele eller data med lengre varighet? Januar Januar Oktober Stor sannsynlighet 9 % 12 % 11 % 15 % 14 % 12 % 16 % En viss 35 % 40 % 37 % 44 % 37 % 36 % 31 % sannsynlighet Liten/ingen 54 % 46 % 51 % 40 % 48 % 50 % 51 % sannsynlighet Ikke sikker 1 % 1 % 1 % 1 % 2 % 2 % 2 % Antall spurte

40 g) Krig på norsk jord? KRIG = MOBILISERING OG BRUK AV MILITÆRE STYRKER MOT EN YTRE FIENDE PÅ NORSK JORD Januar Januar Oktober Stor sannsynlighet 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % 2 % En viss 9 % 8 % 8 % 7 % 6 % 4 % 6 % sannsynlighet Liten/ingen 90 % 91 % 90 % 92 % 93 % 94 % 90 % sannsynlighet Ikke sikker 0 % 1 % 1 % 1 % 1 % 0 % 1 % Antall spurte h) Matvarekrise som følge av dyresykdom, forsyningssvikt eller liknende? Januar Januar Oktober Stor sannsynlighet 6 % 5 % 5 % 5 % 4 % 5 % 5 % En viss 28 % 29 % 29 % 26 % 26 % 24 % 28 % sannsynlighet Liten/ingen 65 % 65 % 65 % 68 % 69 % 71 % 65 % sannsynlighet Ikke sikker 1 % 0 % 2 % 1 % 1 % 1 % 1 % Antall spurte i) Store industri- eller transportulykker som brann, eksplosjon, gassutslipp eller lignende? Punkt i) er kun stilt i 2004, 2006 og Oktober Stor sannsynlighet 17 % 15 % 20 % En viss sannsynlighet 58 % 55 % 58 % Liten/ingen sannsynlighet 24 % 28 % 21 % Ikke sikker 1 % 1 % 1 % Antall spurte j) Fugleinfluensa eller en annen global epidemi en såkalt pandemi? Pandemi = epidemi som rammer flere land eller verdensdeler Stor sannsynlighet 8 % 12 % En viss sannsynlighet 42 % 41 % Liten/ingen sannsynlighet 49 % 45 % Ikke sikker 0 % 2 % Antall spurte

41 2. Hender det at du tenker på at du selv eller din familie kan bli berørt av større hendelser eller kriser? I så fall hvor ofte tenker du på det? Januar Januar Oktober Ja, ofte 7 % 7 % 10 % 6 % 5 % 7% Ja, av og til 39 % 38 % 36 % 38 % 29 % 39 % Nei, sjelden eller aldri 54 % 54 % 53 % 56 % 66 % 54 % Ikke sikker 0 % 1 % 1 % 0 % 0 % 0 % Antall spurte Hvis svar på spørsmål 2 er «Ja, ofte» eller «Ja, av og til» 3. Er det noen spesielle type hendelser du tenker på? Merk! I spørsmål 3 var det mulig å oppgi flere hendelser. Svarfordelingen summerer seg derfor til mer enn 100 %. Januar Januar Oktober Terroraksjoner i Norge/ 13 % 8 % 14 % 24 % 24 % 12 % norske havområder Naturkatastrofe 13 % 15 % 19 % 13 % 11 % 20 % Atomulykke med radioaktivt 5 % 5 % 6 % 2 % 4 % 2 % nedfall Stor ulykke med tog, fly, båt 45 % 38 % 37 % 41 % 38 % 32 % Store forurensninger 6 % 8 % 9 % 4 % 3 % 5 % Omfattende sammenbrudd i 5 % 1 % 3 % 2 % 1 % 1 % el./tele/data Krig på norsk jord 3 % 3 % 7 % 2 % 1 % 3 % Matvarekrise 4 % 1 % 2 % 3 % 2 % 2 % Store industri- eller transportulykker 8 % 1 % 5 % Annet 8 % 9 % 15 % 6 % 15 % 12 % Nei, ikke noe spesielt/ikke 25 % 28 % 20 % 19 % 22 % 31 % sikker Antall spurte Hvis vi tenker på drikkevannsforsyningen i ditt nærområde. Hvor sannsynlig tror du det er at drikkevannet blir forurenset, slik at det blir uegnet som drikkevann i løpet av de kommende 5-10 årene? Stor sannsynlighet 4 % 6 % 6 % En viss sannsynlighet 20 % 17 % 14 % Liten/ingen sannsynlighet 73 % 76 % 78 % Ikke sikker 2 % 1 % 1 % Antall spurte

42 Kanalvalg i krise 5. På hvilken måte ville informasjon fra myndighetene best nå til deg? Velg de to viktigste av de jeg nå leser opp. TO SVAR MULIG Merk! I spørsmål 5 er det mulig å oppgi flere svar. Svarfordelingen summerer seg derfor til mer enn 100 %. Oktober Lokal eller regionsavis 37 % 26 % 29 % 21 % 27 % Riksavis 14 % 10 % 10 % 15 % 15 % Lokal eller regionale radio/tv-sendinger 24 % 19 % 20 % 15 % 16 % Riksdekkende radio 35 % 43 % 37 % 37 % 30 % Riksdekkende TV 51 % 55 % 53 % 63 % 63 % Hjemmeside på internett 3 % 4 % 20 % 15 % E-post 6 % 8 % * 11 % Telefonmelding (tekstmelding) 19 % 26 % 19 % 22 % 17 % Annet (se vedlegg) 2 % 2 % 3 % 0 % 1 % Ikke sikker 0 % 0 % 1 % 1 % 1 % Antall spurte * I 2006 var kategoriene «hjemmeside på internett» og «e-post» slått sammen til én kategori, kalt «Internett». Tillit til myndighetenes krisehåndtering 6. Hvordan tror du de ansvarlige myndigheter vil klare å håndtere følgende hendelser hvis de skulle inntreffe: a) Myndighetenes håndtering av terroraksjoner i Norge eller i norske havområder? Januar Januar Oktober Svært godt 8 % 7 % 7 % 7 % 8 % 7 % 8 % Nokså godt 46 % 42 % 43 % 44 % 53 % 50 % 46 % Mindre godt 27 % 30 % 27 % 29 % 23 % 29 % 30 % Dårlig 13 % 15 % 17 % 15 % 13 % 12 % 13 % Ikke sikker 6 % 6 % 7 % 4 % 4 % 2 % 2 % Antall spurte b) Myndighetenes håndtering av naturkatastrofer med store materielle ødeleggelser og fare for tap av menneskeliv? FLOM, RAS, ORKAN ETC. Januar Januar Oktober Svært godt 19 % 12 % 14 % 15 % 21 % 14 % 15 % Nokså godt 60 % 61 % 59 % 66 % 60 % 63 % 60 % Mindre godt 13 % 17 % 17 % 13 % 12 % 16 % 17 % Dårlig 5 % 7 % 6 % 4 % 5 % 5 % 7 % Ikke sikker 3 % 3 % 5 % 2 % 2 % 1 % 1 % Antall spurte

43 c) Myndighetenes håndtering av en atomulykke som medfører radioaktivt nedfall i Norge? Januar Januar Oktober Svært godt 6 % 3 % 3 % 5 % 5 % 4 % 5 % Nokså godt 28 % 30 % 24 % 36 % 31 % 37 % 30 % Mindre godt 34 % 35 % 36 % 36 % 34 % 37 % 39 % Dårlig 26 % 27 % 30 % 20 % 25 % 18 % 22 % Ikke sikker 6 % 5 % 7 % 3 % 5 % 4 % 4 % Antall spurte d) Myndighetenes håndtering av store ulykker innenfor kollektivtransporten, tog, fly, båt osv? Januar Januar Oktober Svært godt 19 % 17 % 17 % 17 % 26 % 23 % 24 % Nokså godt 60 % 61 % 60 % 65 % 60 % 63 % 62 % Mindre godt 13 % 15 % 17 % 15 % 8 % 10 % 9 % Dårlig 5 % 5 % 6 % 4 % 4 % 3 % 4 % Ikke sikker 2 % 2 % 4 % 2 % 3 % 1 % 1 % Antall spurte e) Myndighetenes håndtering av store forurensninger som oljeutslipp, forurensning av drikkevann osv? Januar Januar Oktober Svært godt 9 % 6 % 7 % 9 % 16 % 18 % 14 % Nokså godt 52 % 51 % 49 % 56 % 53 % 56 % 51 % Mindre godt 24 % 28 % 28 % 26 % 20 % 19 % 25 % Dårlig 10 % 11 % 12 % 8 % 8 % 5 % 9 % Ikke sikker 5 % 4 % 4 % 2 % 3 % 1 % 1 % Antall spurte f) Myndighetenes håndtering av omfattende sammenbrudd i elektrisitet, tele eller data med lengre varighet? Januar Januar Oktober Svært godt 13 % 9 % 10 % 11 % 17 % 12 % 16 % Nokså godt 55 % 56 % 53 % 55 % 48 % 57 % 49 % Mindre godt 19 % 20 % 22 % 24 % 20 % 23 % 24 % Dårlig 9 % 11 % 10 % 8 % 10 % 7 % 9 % Ikke sikker 4 % 4 % 4 % 3 % 5 % 2 % 2 % Antall spurte

44 g) Myndighetenes håndtering av krig på norsk jord? Januar Januar Oktober Svært godt 9 % 4 % 5 % 7 % 7 % 10 % 10 % Nokså godt 31 % 31 % 31 % 36 % 31 % 30 % 28 % Mindre godt 27 % 29 % 27 % 26 % 25 % 29 % 26 % Dårlig 25 % 27 % 27 % 24 % 29 % 24 % 31 % Ikke sikker 8 % 8 % 10 % 7 % 8 % 7 % 5 % Antall spurte h) Myndighetenes håndtering av en matvarekrise som følge av dyresykdom, forsyningssvikt eller liknende? Januar Januar Oktober Svært godt 15 % 11 % 11 % 15 % 18 % 14 % 17 % Nokså godt 55 % 57 % 54 % 57 % 51 % 57 % 54 % Mindre godt 19 % 21 % 19 % 19 % 16 % 20 % 18 % Dårlig 8 % 9 % 10 % 7 % 10 % 8 % 8 % Ikke sikker 3 % 4 % 5 % 3 % 5 % 2 % 2 % Antall spurte i) Myndighetenes håndtering av store industri- eller transportulykker som brann, eksplosjon, gassutslipp eller lignende? Punkt i) er kun med i 2004 og Oktober Svært godt 20 % 19 % 19 % Nokså godt 60 % 66 % 62 % Mindre godt 11 % 10 % 13 % Dårlig 4 % 3 % 5 % Ikke sikker 5 % 2 % 1 % Antall spurte j) Myndighetenes håndtering av fugleinfluensa eller en annen global epidemi en såkalt pandemi? Pandemi = epidemi som rammer flere land eller verdensdeler. Punkt j) er kun stilt i Svært godt 16 % 19 % Nokså godt 55 % 43 % Mindre godt 19 % 25 % Dårlig 7 % 9 % Ikke sikker 2 % 3 % Antall spurte

45 7. Hvilket inntrykk har du alt i alt av dagens beredskap mot større ulykker og kriser i Norge? Har du et LES OPP Januar Januar Oktober Svært godt inntrykk 5 % 5 % 5 % 6 % 7 % 8 % 8 % Nokså godt inntrykk 61 % 62 % 59 % 67 % 65 % 67 % 60 % Mindre godt inntrykk 24 % 23 % 22 % 22 % 20 % 19 % 21 % Dårlig inntrykk 5 % 6 % 8 % 6 % 5 % 4 % 8 % Ikke sikker 5 % 4 % 5 % 3 % 3 % 2 % 2 % Antall spurte Det blir hevdet at klimaet er i ferd med å endre seg. Hvor enig eller uenig er du i at klimaet er i ferd med å endre seg: Helt enig 47 % 60 % Delvis enig 42 % 30 % Delvis uenig 10 % 7 % Helt uenig 2 % 3 % Antall spurte Hvis svar på spørsmål 8. er Helt enig eller Delvis enig : 9. På hvilke måter tror du vi i Norge vil merke disse klimaendringene i årene fremover? Velg de to viktigste av de jeg nå leser opp. TO SVAR MULIG Merk! I spørsmål 9 er det mulig å oppgi flere svar. Svarfordelingen summerer seg derfor til mer enn 100 % Varmere klima 52 % 34 % Kaldere klima 1 % 2 % Mer nedbør 26 % 43 % Mindre nedbør 2 % 1 % Mildere vintre 37 % 37 % Kaldere vintre 2 % 2 % Perioder med ekstremvær 43 % 38 % Mer ustabilt vær 28 % 36 % Andre måter 1 % 1 % Ikke sikker 1 % 1 % Antall spurte

46 Bakgrunnsvariabler: Kjønn 2007 Mann 49 % Kvinne 51 % Antall spurte 1000 Alder 2007 Under 30 år 23 % år 18 % år 18 % 50+ år 41 % Antall spurte 1000 Hva er din høyeste fullførte utdannelse? Utdanning 2007 Grunnskole/folkeskole 10 % Videregående 37 % Universitet/høyskole (1-3 år) 26 % Universitet/høyskole (4 år eller mer) 27 % Antall spurte 1000 Hvor mange personer er det i husstanden din? Personer i husstanden person 18 % 2 personer 35 % 3 personer 16 % 4 personer 17 % 5 eller flere personer 13 % Antall spurte 1000 Antall barn under 18 år i husstanden. Barn 2007 Ingen 54 % 1 barn 19 % 2 barn 18 % 3 barn 7 % 4 barn 2 % 5 barn eller flere 0 % Antall spurte

47 Hva er din hovedbeskjeftigelse? Er du? Hovedbeskjeftigelse 2007 Yrkesaktiv 71 % Student, skoleelev 8 % Trygdet, pensjonist 18 % Hjemmeværende 3 % Antall spurte 1000 Hvilket fylke bor du i? Fylke 2007 Finnmark 2 % Troms 3 % Nordland 5 % Nord-Trøndelag 3 % Sør-Trøndelag 7 % Møre og Romsdal 5 % Sogn og Fjordane 3 % Hordaland 10 % Rogaland 8 % Vest-Agder 3 % Aust-Agder 2 % Telemark 4 % Vestfold 4 % Buskerud 5 % Oppland 4 % Hedmark 4 % Østfold 6 % Akershus 11 % Oslo 12 % Antall spurte

48 Fordeling på regioner Fylke 2007 Nord-Norge 10 % Midt-Norge 14 % Vestlandet 20 % Østre Østland 35 % Vestre Østland 9 % Oslo 12 % Antall spurte 1000 Regionsinndeling: Nord-Norge: Finnmark, Troms og Nordland Midt-Norge: Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal Vestlandet: Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Østre Østland: Vestfold, Buskerud, Oppland, Hedmark, Østfold og Akershus Vestre Østland: Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark Oslo: Oslo 47

49

50 Vedlegg 2: Fritidsaktiviteter og risiko for ulykker Bakgrunn og metode: På oppdrag fra DSB har Synovate MMI tatt inn fire spørsmål om befolkningens holdninger til fritidsaktiviteter og risiko for ulykker i sin ukentlige Omnibus-undersøkelse i uke 16 i Et representativt utvalg på i overkant av 1000 personer er telefonintervjuet. Resultatene i undersøkelsen er fordelt på standard bakgrunnsvariabler som kjønn, alder, husstandsinntekt, landsdel og utdanning. I dette vedlegget presenteres noen hovedresultater fra spørreundersøkelsen om fritidsaktiviteter og risiko for ulykker. Feilmarginer for totalresultater ligger i området 1,5 til 3 prosent. Det vil si at et resultat i utvalget (på 1000 personer) på 80 prosent betyr at det er stor grad av sikkerhet (95 %-nivå) for at det faktiske resultatet i hele befolkningen ligger mellom 77,5 og 82,5 prosent. Er utvalgsresultatet lik 50 prosent, er det stor grad av sikkerhet for at det faktiske resultatet i hele befolkningen ligger mellom 47 og 53 prosent (større usikkerhet med resultater nær 50 prosent enn nær 0 eller 100 prosent). Hovedresultater: Et klart flertall av befolkningen (70 prosent) tenker i stor grad (42 prosent) eller noen grad (28 prosent) på hvilke farer de kan bli utsatt for når de deltar på ulike fritidsaktiviteter. Om lag en fjerdedel oppgir at de i liten grad eller ikke i det hele tatt tenker på hvilke farer de kan bli utsatt for. Folk i aldersgruppen år tenker i større grad på hvilke farer de kan bli utsatt for ved fritidsaktiviteter enn andre aldersgrupper, 78 prosent mot 70 prosent totalt. De yngste, i aldersgruppen år, er minst opptatt av farene ved fritidsaktiviteter. 61 prosent i denne aldersgruppen oppgir at de i stor eller noen grad tenker på farer, og 37 prosent oppgir at de i liten grad eller ikke i det hele tatt tenker på dette, mot 24 prosent totalt. Folk i Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene tenker i noe mindre grad enn resten av landet på hvilke farer de kan bli utsatt for når de skal delta i fritidsaktiviteter. 32 prosent i denne regionen oppgir i liten grad eller ikke i det hele tatt på dette spørsmålet mot 24 prosent for hele landet. Nær to tredjedeler (63 prosent) vil i stor grad forberede seg for å redusere risikoen for ulykker når de skal delta i ulike fritidsaktiviteter. Kvinner er noe mer tilbøyelig enn menn til å ville forberede seg i stor grad for å redusere risikoen for ulykker, 66 prosent av kvinnene oppgir dette mot 60 prosent av mennene. Aldersgruppen år er minst tilbøyelig til å ville forberede seg i stor grad for å redusere ulykker (49 prosent), mens aldersgruppen år er mest tilbøyelig til å ville forberede seg i stor grad (69 prosent). Folk i Oslo og Nord-Norge er mer opptatt av å forberede seg for å redusere risikoen for ulykker enn i resten av landet. Over 70 prosent oppgir at de vil forberede seg i stor grad både i Oslo og Nord-Norge. Om lag 60 prosent av befolkningen mener at det er rimelig at myndighetene har ansvar for å hjelpe eller redde personer som rammes av ulykker/uhell etter å ha utsatt seg for risikofylte aktiviteter. 22 prosent mener at det er urimelig at myndighetene har et slikt ansvar. De yngste mener i vesentlig større grad enn de andre aldersgruppene at myndighetene har ansvar for å hjelpe personer som rammes av ulykker ved risikofylte aktiviteter, 75 prosent mot 60 prosent totalt. De som er over 40 år mener i størst grad at det er urimelig at myndighetene har ansvar for å hjelpe personer som rammes av ulykker ved risikofylte aktiviteter, om lag en fjerdedel av de over 40 mener dette mot om lag en femtedel totalt. Folk på Vestlandet synes å være mer innstilt på at det er myndighetenes ansvar å hjelpe ved ulykker knyttet til risikofylte aktiviteter enn i de andre landsdelene. 49