09 VE rilaed p N p IN o G rt NasjoNaLt beredskaps- barometer 2008

Transkript

1 09 RAPPORT VEILEDNING Nasjonalt beredskapsbarometer 2008

2 Nasjonalt beredskapsbarometer 2008

3 2

4 Innhold 1 Innledning Formål Rapportering Trusselvurderinger, oppfatninger av risiko og krisebevissthet Trusselvurdering sannsynlighet for ulike typer hendelser Nærmere om trusselvurderinger og risiko-oppfatninger av ulike hendelser Temaspørsmål i enkeltår Forurensning av drikkevann Klimaendringer Fugleinfluensa eller en annen global epidemi Risikovurderinger etter bakgrunnsvariabler Krisebevissthet Myndighetenes krisehåndtering og kriseberedskap Tiltro til myndighetenes krisehåndtering Samlet inntrykk av kriseberedskap Kriseinformasjon Kanalvalg i en krise...33 Oppsummering: Vedlegg 1: Spørreskjema og hovedresultater

5 4

6 Forord Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet. Vi skal være pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser. Vi skal sørge for god beredskap og effektiv ulykkes- og krisehåndtering. Nasjonalt beredskapsbarometer er et verktøy for å følge med i befolkningens vurderinger av beredskapsrelevante temaer. Beredskapsbarometeret gir et bilde av hvilke hendelser befolkningen bekymrer seg mest for, hvilken tiltro befolkningen har til myndighetenes krisehåndtering og kriseberedskap, samt hvilke informasjonskanaler som vil være de mest foretrukne. Vi opplever i økende grad at befolkningen og media er med på å bestemme hva som er en krise. Informasjonsbehovet er stadig økende, og helt grunnleggende for at en krise skal bli håndtert godt, er at befolkningen har tillit til den myndighet som håndterer krisen. Nasjonalt beredskapsbarometer 2008 viser at befolkning har stor tiltro til at myndighetene vil håndtere hendelser og kriser på en god måte. Dette er et godt utgangspunkt for videre arbeid. De hendelser befolkningen mener er mest sannsynlige er store kollektivtransportulykker, industri- eller transportulykker, naturkatastrofer og store forurensingsulykker. Til nå er det utført åtte nasjonale beredskapsbarometer. Synovate Norge (tidligere MMI) har bistått DSB i årets undersøkelse, og resultatene er sammenlignet med tidligere års funn. Jon A. Lea direktør 5

7 6

8 1 Innledning 1.1 Formål Nasjonalt beredskapsbarometer er et verktøy for å holde oversikt over befolkningens vurderinger av beredskapsrelevante tema. Beredskapsbarometeret gir et bilde av hvilke hendelser befolkningen bekymrer seg mest for, hvilken tiltro befolkningen har til myndighetenes krisehåndtering og kriseberedskap, samt hvilke informasjonskanaler som vil være de mest foretrukne. Grunnlaget er en representativ, landsomfattende befolkningsundersøkelse som gjennomføres med jevne mellomrom. Det er gjennomført åtte målinger siden. Undersøkelsene har form av spesialmålinger hvor det kun stilles spørsmål om beredskapstemaer. Intervjuene gjennomføres på telefon med en utvalgsstørrelse på Det gir landsrepresentative data med muligheter for nedbrytning til viktige undergrupper. 1.2 Rapportering For hver måling utarbeides en kommentarrapport som trekker ut hovedfunn og peker på viktige sammenhenger i materialet og endringer over tid. I årets rapport er tallene for januar og januar utelatt fra grafene for å forenkle det visuelle uttrykket. Vedlegg 1 viser en oversikt over de temene og spørsmålene som stilles under barometeret. Fullstendig spørreskjema med hovedtall foreligger i vedlegg. Synovate Norge (tidligere MMI) har gjennomført datainnsamling og statistisk tilrettelegging av grunnlagsmateriale i undersøkelsen i Ansvarlig for undersøkelsen hos Synovate har vært Wenche Berntsen. Hos DSB har Mats Ruge Holte vært ansvarlig prosjektleder. I tidligere undersøkelser har også Agenda Utredning og Utvikling, Opinion og Acceptus AS vært faglige bidragsytere. Hver måling består dels av faste spørsmål med sikte på å måle endringer over tid, dels av en temadel med aktuelle spørsmål som kan variere fra måling til måling. 7

9 8

10 2 Trusselvurderinger, oppfatninger av risiko og krisebevissthet I samtlige målinger som er utført, er befolkningen spurt om sannsynlighet for at ulike typer hendelser eller kriser kan inntreffe i de kommende 5 til 10 år. Til sammen er det spurt om sannsynlighet for 10 forskjellige alvorlige hendelser med bruk av samme skala. Hendelser med store industri- og transportulykker var nytt tema i 2004, mens fugleinfluensa/ global epidemi var nytt tema i Figuren nedenfor viser andelen av befolkningen som mener det er en stor, eller en viss sannsynlighet for at de ulike krisene kan inntreffe. 9

11 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % aug.02 aug.03 okt.04 sep.06 sep.07 sep.08 Terroraksjoner Naturkatastrofer Atomulykker Store kollektivtransportulykker Store forurensninger Sammenbrudd i el./tele/data Krig på norsk jord Matvarekriser Industri- eller transportulykker Fugleinfluensa/global epidemi Figur 1. Andel av befolkningen som mener det er en stor eller en viss sannsynlighet for at ulike typer kriser kan inntreffe de neste 5 til 10 år. N= Trusselvurdering sannsynlighet for ulike typer hendelser Fra til 2006 var det en gradvis vekst i andelen som vurderte terroraksjoner i Norge som en sannsynlig trussel. Deretter har andelen falt betydelig, og er nede på 53 prosent i Hovedresultater: De krisene som befolkningen mener er mest sannsynlige er store kollektivtransportulykker, industri- eller transportulykker, naturkatastrofer og store forurensninger. Mellom 78 og 73 prosent av befolkningen mener det er sannsynlig at slike hendelser kan inntreffe de kommende 5 til 10 år. Denne typen kriser har folk ansett som mest sannsynlig gjennom hele måleperioden. Den generelle utviklingstendensen det siste året er at folk vurderer risikoen for kriser som noe lavere eller på samme nivå som i For seks av de ti hendelsene vi har spurt om, er andelen bekymrede lavere enn i Fra 2004 til 2007 var det en markant vekst i andelen som vurderte naturkatastrofer som en mulig hendelse. Det siste året har denne andelen falt betydelig, fra 81 prosent i 2007 til 73 prosent i Tallene for store forurensninger har stort sett vært stabilt høye. Andelen som anser store forurensninger som sannsynlig, har falt noe fra 2007 (77 prosent) til 2008 (73 prosent). Andelen som anser en atomulykke som sannsynlig har gått tilbake i de siste målingene, og inngår ikke blant de viktigste hendelsene i risikobildet. Andelen som vurderer omfattende sammenbrudd i elektrisitet, tele eller data som sannsynlig, har hatt en jevn nedgang fra toppnivået i august til september I 2008 ligger andelen på samme nivå som i Befolkningens risikovurdering av fugleinfluensa eller en global epidemi har falt signifikant fra 2007 (53 prosent) til 2008 (44 prosent). Heller ikke matvarekrise inngår blant de hendelsene som vurderes som mest sannsynlig. Tallene for matvarekrise har ligget stabilt rundt 30 prosent i hele måleperioden. Krig på norsk jord framstår fortsatt som den minst sannsynlige hendelsen. I september 2008 anser åtte prosent av befolkningen det som sannsynlig at det vil bli krig på norsk jord i løpet av de nærmeste 5 til 10 år. 10

12 Terroraksjoner sep.08 8 % 45 % 46 % sep % 46 % 40 % sep % 53 % 32 % okt % 52 % 35 % aug % 49 % 39 % aug % 46 % 44 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Stor sannsynlighet En viss sannsynlighet Liten/Ingen sannsynlighet Ikke sikker Figur 2. Antatt sannsynlighet for at det vil inntreffe terroraksjoner i Norge eller i norske havområder i løpet av de kommende 5 til 10 årene Andelene er angitt i prosent. 2.2 Nærmere om trusselvurderinger og risiko-oppfatninger av ulike hendelser I det følgende presenteres utfyllende resultater for hver av de 10 typer hendelser som er omtalt i 2.1 og vist i figur 1. Trusselvurderinger og oppfatninger av risiko for de ulike hendelsene er kartlagt gjennom følgende spørsmål: Hvor sannsynlig tror du det er at det vil inntreffe følgende hendelser i Norge i løpet av de kommende 5 til 10 årene? Hovedresultater: Fram mot 2006 har det vært en svak økning i andelen som mener det er stor eller en viss sannsynlighet for at terroraksjoner kan inntreffe i Norge. Etter 2006 er denne andelen i tilbakegang, med fortsatt reduksjon fra 2007 til Endringene er ikke spesielt store, og andelen som vurderer denne typen hendelse som sannsynlig faller fra 59 prosent i 2007 til 53 prosent i Det er først og fremst andelen som anser det som en stor sannsynlighet som er redusert. Frykten for terroraksjoner er størst blant de over 50 år. 11

13 Naturkatastrofer sep % 40 % 26 % sep % 39 % 19 % sep % 35 % 26 % okt % 4 36 % aug % 42 % 20 % aug % 44 % 35 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Stor sannsynlighet En viss sannsynlighet Liten/Ingen sannsynlighet Ikke sikker Figur 3. Antatt sannsynlighet for at det vil inntreffe naturkatastrofer i Norge i løpet av de kommende 5 til 10 årene. Andelene er angitt i prosent. Hovedresultater: Fra 2004 til 2007 var det en markant økning i andelen som vurderte naturkatastrofer som sannsynlig. Fra 2007 til 2008 har andelen falt, og det har først og fremst blitt færre som ser det som en stor sannsynlighet. Folk i alderen år anser naturkatastrofer som mer sannsynlig enn øvrige aldersgrupper. Folk som bor i husstander med barn under 18 år, anser risikoen som større enn folk i husstander uten barn under 18 år. 12

14 Atomulykke sep.08 4 % 28 % 67 % sep.07 6 % 30 % 62 % 2 % sep.06 5 % 28 % 66 % okt.04 6 % 32 % 6 aug.03 7 % 37 % 54 % 2 % aug.02 9 % 44 % 45 % 2 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Stor sannsynlighet En viss sannsynlighet Liten/Ingen sannsynlighet Ikke sikker Figur 4. Antatt sannsynlighet for at det vil inntreffe en atomulykke som medfører radioaktivt nedfall i Norge i løpet av de kommende 5 til 10 årene. Andelene er angitt i prosent. Hovedresultater: Som i fjor mener omtrent to tredjedeler at det er liten eller ingen sannsynlighet for atomulykke i landet. Siden målingene startet i har det blitt stadig færre som anser en atomulykke i Norge som sannsynlig. Det er ingen forskjeller i risikovurdering etter alder, men det kan se ut til at menn er noe mindre bekymret enn kvinner. 13

15 Store ulykker innenfor kollektivtransporten sep % 53 % 22 % sep % 49 % 2 sep % 53 % 24 % okt % 50 % 16 % aug % 19 % aug % 50 % 14 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Stor sannsynlighet En viss sannsynlighet Liten/ingen sannsynlighet Ikke sikker Figur 5. Antatt sannsynlighet for at det vil inntreffe store ulykker innenfor kollektivtransporten i løpet av de kommende 5 til 10 årene. Andelene er angitt i prosent. Hovedresultater: 78 prosent mener at det er stor eller en viss sannsynlighet for at store ulykker innenfor kollektivtransporten (tog, fly, båt osv.) kan inntreffe. Det er ingen forskjeller i vurdering mellom undergrupper av befolkningen. Gjennom hele måleperioden har et klart flertall vurdert store ulykker innen kollektivtransporten som en sannsynlig hendelse. 14

16 Store forurensninger sep % 43 % 26 % sep % 47 % 23 % sep % 3 okt % 50 % 26 % aug % 50 % 24 % aug % 52 % 25 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Stor sannsynlighet En viss sannsynlighet Liten/Ingen sannsynlighet Ikke sikker Figur 6. Antatt sannsynlighet for at det vil inntreffe store forurensninger i løpet av de kommende 5 til 10 årene. Andelene er angitt i prosent. Hovedresultater: Det er en relativt stabil historikk i tallene for hvordan folk vurderer sannsynligheten for store forurensninger. En klar majoritet har sett dette som en potensiell fare ved samtlige måletidspunkt, og i 2008 gjelder dette 73 prosent av befolkningen. Personer over 30 år ser det som mer sannsynlig enn de under at større forurensninger kan ramme de kommende årene. Blant de under 30 år mener 63 prosent at dette er sannsynlig, mens den tilsvarende andelen i de øvrige aldersgruppene ligger mellom 70 og 84 prosent. Personer i alderen år er mer bekymret enn folk i øvrige aldersgrupper. Personer i hustander med barn under 18 er også mer bekymret enn gjennomsnittet. Når disse to undergruppene slår ut likt har det sammenheng med at det er de samme personene som er blitt spurt. Personer i Midt-Norge er mindre bekymret enn folk i øvrige deler av landet. 15

17 Sammenbrudd i el, tele og data sep % 36 % 5 sep % % sep % 36 % 50 % 2 % okt % 37 % 48 % 2 % aug % 44 % 40 % aug % 40 % 46 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Stor sannsynlighet En viss sannsynlighet Liten/Ingen sannsynlighet Ikke sikker Figur 7. Antatt sannsynlighet for at det vil inntreffe omfattende sammenbrudd i el, tele og data i løpet av de kommende 5 til 10 årene. Andelene er angitt i prosent. Hovedresultater: Like under halvparten mener at det er en stor eller en viss sannsynlighet for at det vil inntreffe et omfattende sammenbrudd i el-tele-data i løpet av de kommende 5 til 10 årene. Med unntak av august har folks vurderinger av sannsynligheten for denne hendelsen holdt seg på samme nivå gjennom hele måleperioden. 16

18 Krig sep.08 6 % 9 sep.07 6 % 90 % sep.06 4 % 94 % okt.04 6 % 93 % aug.03 7 % 92 % aug.02 8 % 9 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Stor sannsynlighet En viss sannsynlighet Liten/Ingen sannsynlighet Ikke sikker Figur 8. Antatt sannsynlighet for at Norge skal bli rammet av krig de nærmeste 5 til 10 årene. Andelene er angitt i prosent. Hovedresultater: De aller fleste nordmenn anser risikoen for krig på norsk jord som liten, og denne holdningen har vært rådende ved samtlige målinger. Åtte prosent av befolkningen ser det som sannsynlig at det kan bli krig i Norge de kommende 5 til 10 årene. 17

19 Matvarekrise sep.08 4 % 25 % 70 % sep.07 5 % 28 % 65 % sep.06 5 % 24 % 7 okt.04 4 % 26 % 69 % aug.03 5 % 26 % 68 % aug.02 5 % 29 % 65 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Stor sannsynlighet En viss sannsynlighet Liten/Ingen sannsynlighet Ikke sikker Figur 9. Antatt sannsynlighet for at Norge skal bli rammet av en matvarekrise de nærmeste 5 til 10 årene. Andelene er angitt i prosent. Hovedresultater: Nordmenn flest mener det er liten eller ingen sannsynlighet for en matvarekrise i landet. Rundt 30 prosent av befolkningen mener at det kan komme en matvarekrise. Trygdede og pensjonister, samt elever, studenter og lærlinger frykter matvarekrise i klart større grad (rundt 40 prosent) enn folk som er yrkesaktive (24 prosent). 18

20 Industri- eller transportulykke sep % 55 % 22 % sep % 58 % 2 sep % 55 % 28 % okt % 58 % 24 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Stor sannsynlighet En viss sannsynlighet Liten/Ingen sannsynlighet Ikke sikker Figur 10. Antatt sannsynlighet for at store industri- eller transportulykker skal ramme Norge de nærmeste 5 til 10 årene. Andelene er angitt i prosent. Hovedresultater: I 2008 er det 77 prosent som mener det er stor eller en viss sannsynlighet for at store industri- eller transportulykker skal ramme Norge. Dette er på samme nivå som i

21 Forurensning av drikkevann sep.08 5 % 18 % 76 % sep.07 6 % 14 % 78 % sep.06 6 % 17 % 76 % aug.02 4 % 20 % 73 % 2 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Stor sannsynlighet En viss sannsynlighet Liten/Ingen sannsynlighet Ikke sikker Figur 11. Antatt sannsynlighet for forurensning av drikkevann. Andelene er angitt i prosent. 2.3 Temaspørsmål i enkeltår Forurensning av drikkevann Spørsmål om forurensning av drikkevann ble stilt i august og i september 2006, 2007 og Hvis vi tenker på drikkevannsforsyningen i ditt nærområde. Hvor sannsynlig tror du det er at drikkevannet blir forurenset, slik at det blir uegnet som drikkevann i løpet av de kommende 5 til 10 årene? Hovedresultater: Tallene for 2008 viser at nærmere en fjerdedel av befolkningen ser for seg at drikkevannet deres kan bli forurenset de kommende 5 til 10 årene. Dette er på nivå med de tidligere målingene. Resultatene tolkes som høye tall hvis svarene er basert på konkret kjennskap til kvaliteten på drikkevannsforsyningen i eget nærområde. Som sannsynlig forekommende fenomen på linje med andre typer kriser og ulykker som kan inntreffe, er imidlertid tallene ikke spesielt høye. Folk i Oslo er mer bekymret for drikkevanne (39 prosent) enn folk ellers i landet. Det må tolkes lys av at Oslos befolkning faktisk opplevde en slik hendelse høsten 2007, da det ble påvist parasitter i drikkevann fra Maridalsvannet. Det er naturlig at det å ha erfart en slik hendelse nylig utløser bekymring også for fremtiden. 20

22 Klimaendringer sep % 45 % 10 % 4 % sep % 30 % 7 % 3 % sep % 42 % 10 % 2 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Helt enig Delvis enig Delvis uenig Helt uenig Figur 12. Vurdering av klimaendring. Andelene er angitt i prosent Klimaendringer I undersøkelsene som har blitt gjennomført i september 2006, 2007 og 2008 har det blitt stilt spørsmål knyttet til klimaendringer. Det blir hevdet at klimaet er i ferd med å endre seg. Hvor enig eller uenig er du i at klimaet er i ferd med å endre seg? Hovedresultater: Påstanden om at klimaet er i ferd med å endre seg får solid støtte i befolkningen, men det siste året har andelen som sier seg helt enig falt signifikant fra 60 prosent i 2007 til 40 prosent i Personer under 40 år, og personer bosatt i Oslo støtter påstanden i større grad enn gjennomsnittsbefolkningen. Folk i Nord-Norge sier seg noe mer uenig (27 prosent) enn gjennomsnittet. 21

23 Vurdering av hvordan klima vil endre seg Mer nedbør Perioder med ekstremvær 26 % 32 % 40 % 43 % 38 % 43 % Mildere vintre Mer ustabilt vær Varmere klima 28 % 37 % 37 % 38 % 36 % 36 % 34 % 42 % 52 % Kaldere klima Kaldere vintre Mindre nedbør Andre måter Ikke sikker 3 % 3 % 2 % 2 % 2 % 2 % % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % Figur 13. Vurdering av hvordan klima vil endre seg. Andelene er angitt i prosent. De som var helt eller delvis enig i at klimaet er i endring (835 personer) fikk et oppfølgingsspørsmål om hvilke effekter vi vil komme til å se av klimaendringene: På hvilken måte tror du vi i Norge vil merke disse klimaendringene i årene fremover? To svar var mulige. Det er ingen store endringer sammenlignet med undersøkelsen i 2007, men det har blitt noen flere som forventer mildere vintre, og noen færre som forventer perioder med ekstremvær. Hovedresultater: I 2008 tror folk at klimaendringer først og fremst vil merkes gjennom mildere vintre, mer nedbør og/eller mer ustabilt vær. 22

24 Fugleinfluensa eller en annen global epidemi sep.08 8 % 36 % 55 % sep % 4 45 % 2 % sep.06 8 % 42 % 49 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Stor sannsynlighet En viss sannsynlighet Liten/ingen sannsynlighet Ikke sikker Figur 14. Vurdering av sannsynlighet for fugleinfluensa eller annen global epidemi. Andelene er angitt i prosent fugleinfluensa eller annen global epidemi Spørsmålet om et utbrudd av fugleinfluensa eller en global epidemi kan inntreffe i Norge, er stilt i 2006, 2007 og Hvor sannsynlig tror du det er at det vil inntreffe fugleinfluensa eller annen global epidemi en såkalt pandemi? Pandemi = epidemi som rammer flere land eller verdensdeler. Fra 2007 til 2008 har det skjedd et skifte i befolkningens holdninger: Fra et knapt flertall som forventer en global epidemi, til et knapt flertall som mener dette er mindre sannsynlig. Det er ingen stor endring vi snakker om, men den er statistisk signifikant. 23

25 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Nord-Norge Midt-Norge Vestlandet Østre Østland Vestre Østland Oslo Terroraksjoner Naturkatastrofer Atomulykker Store kollektivtransportulykker Store forurensninger Sammenbrudd i el, tele og data Krig på norsk jord Matvarekriser Industri- eller transportulykker Fugleinfluensa/global epidemi Figur 15. Andel som mener det er en stor eller en viss sannsynlighet for ulike typer kriser etter landsdel. Andelene er angitt i prosent. 2.4 risikovurderinger etter bakgrunnsvariabler Hovedresultater: I Midt-Norge finner vi generelt sett noe lavere andeler som forventer at ulike hendelser skal inntreffe. Det gjelder med unntak av naturkatastrofer, der denne landsdelen fremstår som mest bekymret. Befolkningen i Vestre Østland (Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark) skiller seg fra folk i resten av landet ved at de er mer bekymret for terroraksjoner, store kollektivtransportulykker, matvarekrise og krig på norsk jord. Befolkningen i Oslo og på Vestre Østland frykter fugleinfluensa i større grad enn folk i andre landsdeler. Folk bosatt på Vestlandet anser store industri- eller transportulykker og store forurensninger som mer sannsynlig enn folk i resten av landet. 24

26 Sannsynlighet for ulike typer kriser Terroraksjoner Naturkatastrofer Atomulykker Store kollektivtransportulykker Store forurensninger Sammenbrudd i el, tele og data Krig på norsk jord Matvarekriser Industri- eller transportulykker Fugleinfluensa/global epidemi 7 % 9 % 50 % 57 % 29 % 34 % 47 % 50 % 28 % 30 % 4 47 % 73 % 74 % 77 % 78 % 70 % 77 % 75 % 80 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Mann Kvinne Figur 16. Andelen som mener det er en stor eller en viss sannsynlighet for ulike typer kriser fordelt etter kjønn. Andelene er angitt i prosent. Hovedresultater: Generelt sett mener kvinner det er større risiko for alle typer kriser enn det menn gjør. Dette har også vært et mønster ved de tidligere målingene. De største utslagene mellom kjønnene finner vi for terroraksjoner, store forurensinger og pandemi. 25

27 Sannsynlighet for ulike typer kriser Terroraksjoner Naturkatastrofer Atomulykker Store forurensninger Sammenbrudd i el, tele og data Krig på norsk jord Matvarekriser Store kollektivtransportulykker Industrieller transportulykker Fugleinfluensa/ global epidemi 10 % 6 % 7 % 10 % 22 % 43 % 56 % % 30 % % 35 % 44 % 53 % 48 % 47 % 30 % % 4 47 % 63 % 69 % 63 % 70 % 69 % 82 % 79 % 79 % 82 % 79 % 75 % 84 % 78 % 82 % 77 % 77 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Under 30 år år år 50 år+ Figur 17. Andelen som mener det er en stor eller en viss sannsynlighet for ulike typer kriser fordelt etter alder. Andelene er angitt i prosent. Hovedresultater: Alderseffekter gjør seg gjeldende for de fleste typer kriser med unntak av atomulykker, krig og fugleinfluensa/global epidemi. Personer under 30 år har mindre tro på kommende kriser enn de over 30 år. Personer i alderen år anser det som mer sannsynlig at ulike krisesituasjoner kan inntreffe enn i øvrige aldersgrupper. 26

28 Krisebevissthet Ofte 7 % 6 % 5 % 7 % 3 % Av og til 24 % 29 % 38 % 38 % 39 % Sjelden eller aldri 54 % 56 % 54 % 66 % 72 % Ikke sikker 0 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % aug.02 okt.04 sep.06 sep.07 sep.08 Figur 18. Andelen som tenker på at kriser kan inntreffe. Andelene er angitt i prosent. 2.5 Krisebevissthet Temaet krisebevissthet er kartlagt gjennom spørsmålet: Hender det at du tenker på at du selv eller din familie kan bli berørt av større hendelser eller kriser? I så fall hvor ofte? Hovedresultater: Det siste året har det vært en klar nedgang i folks bekymring for å bli berørt av større hendelser eller kriser. I 2008 registrerer vi det laveste bekymringstallet for hele måleperioden. Kvinner er mer urolige for at kriser kan inntreffe enn menn. I tidligere undersøkelser er det registrert en noe større krisebevissthet i Nord-Norge. I årets undersøkelse ser vi ingen store forskjeller mellom landsdelene, men folk bosatt på Vestre Østland rapporterer i noe større grad at de ofte eller av og til tenker på at de kan bli berørt av en krise. 27

29 Krisebevissthet knyttet til hendelser Terroraksjoner Naturkatastrofe Atomulykke Stor kollektiv/ -transportulykker Store forurensninger Sammenbrudd i el./tele/data Krig på norsk jord Matvarekrise Industri- eller transportulykker 5 % 2 % 4 % 2 % 4 % 3 % 5 % 2 % 0 % 3 % 2 % 3 % 4 % 3 % 2 % 4 % 5 % 3 % 8 % 12 % 12 % 15 % 13 % 1 8 % 9 % 8 % 20 % 18 % 24 % 24 % 29 % 38 % 4 38 % 32 % aug.02 okt.04 sep.06 sep.07 sep.08 Pandemi Ja, annet Ikke sikker 8 % 8 % 6 % 9 % 12 % 15 % 19 % 22 % 25 % 26 % 28 % 3 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % Figur 19. Krisebevissthet knyttet til hendelser. Andel som ofte eller av og til tenker på at de kan bli berørt av ulike hendelser. Andelene er angitt i prosent Til de personene som ofte eller av og til tenker på at de kan bli berørt av en større hendelse eller krise (280 personer), ble det stilt følgende oppfølgingsspørsmål: Er det noen spesiell type hendelse du tenker på? Det var mulig å oppgi flere hendelser på dette spørsmålet. Hovedresultater: Årets måling bekrefter at store ulykker innen kollektivtransporten fortsatt står i en særstilling i befolkningens krisebevissthet, men samtidig bekrefter årets måling at andelen er i tilbakegang. Andelen som tenker på terroraksjoner falt betraktelig fra 2006 til 2007, og årets tall er på nivå med For de øvrige hendelsen, er det mindre endringer. Resultatene antyder at en fjerdedel av befolkningen tenker på andre typer hendelser og kriser enn de som er spesifisert i spørsmålet på forhånd. 28

30 3 Myndighetenes krisehåndtering og kriseberedskap 3.1 tiltro til myndighetenes krisehåndtering Følgende spørsmål er stilt i alle syv målinger: Hvordan tror du de ansvarlige myndigheter vil klare å håndtere følgende hendelser hvis de skulle inntreffe? Det ble spurt om de samme typer kriser som i spørsmålet om trussel- og risikovurdering, dvs. ti forskjellige hendelser. Svarene må tolkes i lys av at utfordringene i krisehåndteringen vil være svært forskjellig mellom de ulike hendelsene. Befolkningens tiltro til myndighetenes mestring kan for eksempel forventes å være lavere for en atomulykke og krig enn for andre hendelser. Hovedresultater: Alt i alt viser resultatene at det er en relativt stor stabilitet i befolkningens vurdering av myndighetenes evne til å mestre de ulike hendelsene gjennom de årene som undersøkelsen er foretatt. Det er kun moderate endringer fra 2007 til Tiltroen til myndighetenes mestringsevne er fortsatt meget høy for samferdselsulykker (85 prosent) og store industrieller transportulykker (82 prosent). Befolkningen har også stor tillit til at myndighetene vil kunne håndtere naturkatastrofer (77 prosent) og matvarekriser (70 prosent). Generelt sett har befolkningen mindre tiltro til at myndighetene kan håndtere atomulykke og krig enn de øvrige hendelsene, men dette må ses i lys av at utfordringene ved slike hendelser vil være spesielt store og forskjellige fra de andre hendelsene. Kvinner har noe større tiltro til myndighetenes mestring av terroraksjoner, naturkatastrofer, krig og pandemier enn menn. Det er visse, men ingen dramatiske forskjeller, mellom aldersgrupper når det gjelder tillit til myndighetene. De eldste (folk over 50 år) har mindre tiltro til myndighetenes håndtering av naturkatastrofer og store forurensninger enn som er yngre. De eldste og de yngste (under 30 år) har lavere tiltro til myndighetenes håndtering av store industri-/transportulykker og pandemi enn de i alderen år. Personer med høy utdanning har stort sett større tillit til myndighetenes krisehåndteringsevne enn personer med lav utdanning. Håndtering av krig er imidlertid et unntak fra denne regelen, der folk med høyere utdanning fremstår som mer skeptiske enn personer med lav utdanning. Det er relativt små variasjoner mellom landsdelene i tiltroen til myndighetenes krisehåndtering, men i Nord- Norge og på Vestlandet er befolkningen mer tvilende til myndighetenes evne til å håndtere en atomulykke enn folk ellers i landet. Myndighetene synes å nyte større tillit mht til krisehåndtering blant de yrkesaktive enn blant de som ikke er i jobb. 29

31 Terroraksjoner Naturkatastrofe Atomulykke Stor kollektiv/- transportulykker Store forurensninger Sammenbrudd i el, tele og data Krig på norsk jord Matvarekrise Industri- eller transportulykker Tiltro til myndighetenes krisehåndtering 33 % 4 36 % 4 35 % 36 % 35 % 43 % 38 % 40 % 38 % 35 % 49 % 5 57 % 6 54 % 57 % 57 % 73 % % 75 % 77 % 78 % 82 % 86 % % 85 % 65 % 69 % 74 % 65 % 67 % 65 % 66 % 65 % 69 % 65 % 65 % 68 % 72 % 69 % % 80 % 85 % 8 82 % Pandemi 62 % % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % aug.02 aug.03 okt.04 sep.06 sep.07 sep.08 Figur 20. Andel av befolkningen som har tiltro til at myndighetene vil håndtere ulike typer kriser på en svært eller nokså god måte. Andelene er angitt i prosent. 30

32 Inntrykk av dagens kriseberedskap Svært godt inntrykk Nokså godt inntrykk 5 % 6 % 7 % 8 % 8 % 7 % 62 % 67 % 65 % 67 % 60 % 65 % Mindre godt inntrykk Dårlig inntrykk Ikke sikker 6 % 6 % 5 % 4 % 8 % 7 % 4 % 3 % 2 % 23 % 22 % 20 % 19 % 2 20 % 0 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % aug.02 aug.03 okt.04 sep.06 sep.07 sep.08 Figur 21. Befolkningens generelle inntrykk av dagens kriseberedskap i Norge. Andelene er angitt i prosent. 3.2 samlet inntrykk av kriseberedskapen Spørsmålet om befolkningens inntrykk av dagens beredskap er stilt i alle beredskapsbarometerene: Hvilket inntrykk har du alt i alt av dagens beredskap mot større ulykker og kriser i Norge? Hovedresultater: Drøyt syv av ti nordmenn 72 prosent har alt i alt et svært godt eller nokså godt inntrykk av dagens beredskap mot større ulykker og kriser i Norge. Det er ingen signifikante endringer i folks holdninger fra 2007 til Et flertall av befolkningen har hatt et stabilt godt inntrykk siden målingene startet i. Tallene stemmer godt overens med tallene for tillit til myndighetenes evne til å håndtere enkelthendelser, som også ligger høyt for flere typer hendelser. 31

33 Inntrykk av kriseberedskapen fordelt på undergrupper Total 7 % 65 % Mann 7 % 62 % Kvinne 7 % 67 % Under 30 år 7 % 73 % år 8 % 66 % år 5 % 67 % 50 år + 8 % 60 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % Svært godt inntrykk Nokså godt inntrykk Figur 22. Befolkningens generelle inntrykk av dagens kriseberedskap i Norge fordelt på kjønn. Andelene er angitt i prosent. Hovedresultater: Det er relativt små forskjeller mellom undergruppene i til inntrykket av myndighetenes kriseberedskap. De som er under 30 år mener at dagens beredskap alt i alt er noe bedre sammenlignet med øvrige aldersgrupper. Andelen med godt inntrykk avtar med stigende alder. 32

34 4 Kriseinformasjon Lokal eller regionsavis Riksavis Lokal eller regionale radio/tv- sendinger Riksdekkende radio Riksdekkende TV Hjemmeside på internett E-post Tekstmelding Annet Kanalvalg i en krise 37 % 26 % 2 29 % 27 % 27 % 14 % % 15 % 15 % 9 % 24 % 19 % 15 % 20 % 16 % 13 % 35 % 43 % 37 % 30 % 37 % 3 0 % 3 4 % 20 % 15 % 24 % 0 % 6 % 0 % 8 % 1 0 % 19 % 26 % 19 % 22 % 17 % 32 % 2 % 0 % 3 % 2 % 5 55 % 53 % 63 % 63 % 58 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % aug.02 aug.03 okt.04 sep.06 sep.07 sep.08 Figur 23. Befolkningens mening om hvordan informasjon fra myndighetene best kan nå dem. To svar mulig. Andelene er angitt i prosent. 4.1 Kanalvalg i en krise Spørsmålet om informasjonskanaler ved en krise er stilt seks ganger: På hvilken måte ville informasjon fra myndighetene best nå til deg? Det ble lest opp aktuelle kanaler og bedt om inntil to svar fra hver respondent. Hovedresultater: Samtlige målinger viser at riksdekkende TV er den viktigste informasjonskanalen ved en krise. Dette gjelder for alle aldersgrupper. I årets undersøkelse kommer tekstmelding, riksdekkende radio og lokal- eller regionsavis ut som omtrent like viktige informasjonskanaler. Disse er også de nest viktigste kanalene i en krisesituasjon. For folk under 30 år er internett den nest viktigste informasjonskanalen. I aldersgruppen år er tekstmelding nest viktigste kanal etter riksdekkende TV. Riksdekkende radio betyr mest for de over 50 år. Hvis det skal gis informasjon gjennom trykte medier, fremstår lokal- og regionalavisene som viktigere enn de riksdekkende avisene. 33

35 34

36 Oppsummering Nasjonalt beredskapsbarometer 2008 viser at befolkning alt i alt har et svært godt eller nokså godt inntrykk av dagens beredskap mot større ulykker og kriser i Norge, og at myndighetene vil håndtere ulike situasjoner på en god måte. De hendelser befolkningen mener er mest sannsynlige er store kollektivtransportulykker, industri- eller transportulykker, naturkatastrofer og store forurensningsulykker. Hendelser som har inntruffet det seneste året vil være med på å påvirke resultatene fra undersøkelsen, særlig de hendelsene som har fått stor mediadekning og som har inntruffet kort tid før undersøkelsen. Det har vært færre større ulykker og hendelser så langt i 2008 sammenlignet med tidligere år. Dette kan være med på å forklare den generelle nedgangen i befolkningens vurdering av sannsynligheten for kriser. 35

37 Vedlegg 1: Spørreskjema og hovedresultater Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap: NASJONALT BAROMETER FOR BEREDSKAPSINFORMASJON LANDSOMFATTENDE BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE Trusselvurderinger og oppfatninger av risiko 1. Jeg skal nå lese opp noen hendelser som kan inntreffe. Hvor sannsynlig tror du det er at det vil inntreffe følgende hendelser i Norge i løpet av de kommende 5-10 årene? a) Terroraksjoner i Norge eller i norske havområder? Oktober Stor sannsynlighet En viss sannsynlighet Liten/ingen sannsynlighet 8 % 10 % 1 12 % 12 % 13 % 13 % 8 % 42 % 46 % 5 49 % 52 % 53 % 46 % 45 % 49 % 44 % 37 % 39 % 35 % 32 % 40 % 46 % Ikke sikker 1% Antall spurte b) Naturkatastrofer med store materielle ødeleggelser og fare for tap av menneskeliv? FLOM, RAS, ORKAN ETC. Oktober Stor sannsynlighet En viss sannsynlighet Liten/ingen sannsynlighet 29 % 30 % 33 % 38 % 22 % 39 % 42 % 33 % 44 % 44 % 42 % 42 % 4 35 % 39 % 40 % 26 % 25 % 25 % 20 % 36 % 26 % 19 % 26 % Ikke sikker 0 % Antall spurte

38 c) En atomulykke som medfører radioaktivt nedfall i Norge? Oktober Stor sannsynlighet En viss sannsynlighet Liten/ingen sannsynlighet 8 % 9 % 7 % 7 % 6 % 5 % 6 % 4 % 4 44 % 43 % 37 % 32 % 28 % 30 % 28 % 49 % 45 % 48 % 54 % 6 66 % 62 % 67 % Ikke sikker 3 % 2 % 2 % 2 % 2 % Antall spurte d) Store ulykker innenfor kollektivtransporten, tog, fly, båt osv.? Oktober Stor sannsynlighet En viss sannsynlighet Liten/ingen sannsynlighet 36 % 35 % 34 % 3 34 % 23 % 29 % 25 % 49 % 50 % 48 % 49 % 50 % 53 % 49 % 53 % 14 % 14 % 16 % 19 % 16 % 24 % 2 22 % Ikke sikker 2 % 0 % 0 % 0 % Antall spurte e) Store forurensninger som truer helse eller miljø? (oljeutslipp, forurensning av drikkevann osv.) Oktober Stor sannsynlighet En viss sannsynlighet Liten/ingen sannsynlighet 20 % 23 % 27 % 26 % 24 % 2 30 % 30 % 50 % 52 % 49 % 50 % 50 % 47 % 47 % 43 % 30 % 25 % 23 % 24 % 26 % 3 23 % 26 % Ikke sikker 0 % Antall spurte

39 f) Omfattende sammenbrudd i elektrisitet, tele eller data med lengre varighet? Oktober Stor sannsynlighet En viss sannsynlighet Liten/ingen sannsynlighet 9 % 12 % 1 15 % 14 % 12 % 16 % 13 % 35 % 40 % 37 % 44 % 37 % 36 % 3 36 % 54 % 46 % 5 40 % 48 % 50 % 5 5 Ikke sikker 2 % 2 % 2 % Antall spurte g) Krig på norsk jord? KRIG = MOBILISERING OG BRUK AV MILITÆRE STYRKER MOT EN YTRE FIENDE PÅ NORSK JORD Oktober Stor sannsynlighet En viss sannsynlighet Liten/ingen sannsynlighet 2 % 9 % 8 % 8 % 7 % 6 % 4 % 6 % 7 % 90 % 9 90 % 92 % 93 % 94 % 90 % 9 Ikke sikker 0 % 0 % Antall spurte h) Matvarekrise som følge av dyresykdom, forsyningssvikt eller liknende? Oktober Stor sannsynlighet En viss sannsynlighet Liten/ingen sannsynlighet 6 % 5 % 5 % 5 % 4 % 5 % 5 % 4 % 28 % 29 % 29 % 26 % 26 % 24 % 28 % 25 % 65 % 65 % 65 % 68 % 69 % 7 65 % 70 % Ikke sikker 0 % 2 % 0 % Antall spurte

40 i) Store industri- eller transportulykker som brann, eksplosjon, gassutslipp eller lignende? Punkt i) er kun stilt i 2004, 2006, 2007 og Oktober Stor sannsynlighet 17 % 15 % 20 % 22 % En viss sannsynlighet 58 % 55 % 58 % 55 % Liten/ingen sannsynlighet 24 % 28 % 2 22 % Ikke sikker Antall spurte j) Fugleinfluensa eller en annen global epidemi en såkalt pandemi? Pandemi = epidemi som rammer flere land eller verdensdeler Stor sannsynlighet 8 % 12 % 8 % En viss sannsynlighet 42 % 4 36 % Liten/ingen sannsynlighet 49 % 45 % 55 % Ikke sikker Antall spurte 0 % 2 % Hender det at du tenker på at du selv eller din familie kan bli berørt av større hendelser eller kriser? I så fall hvor ofte tenker du på det? Oktober Ja, ofte 7 % 7 % 10 % 6 % 5 % 7 % 3 % Ja, av og til 39 % 38 % 36 % 38 % 29 % 39 % 24 % Nei, sjelden eller aldr 54 % 54 % 53 % 56 % 66 % 54 % 72 % Ikke sikker 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Antall spurte

41 Hvis svar på spørsmål 2 er Ja, ofte eller Ja, av og til 3. Er det noen spesielle type hendelser du tenker på? Merk! I spørsmål 3 var det mulig å oppgi flere hendelser. Svarfordelingen summerer seg derfor til mer enn 100 %. Oktober Terroraksjoner i Norge/ norske havområder 13 % 8 % 14 % 24 % 24 % 12 % 12 % Naturkatastrofe 13 % 15 % 19 % 13 % 1 20 % 18 % Atomulykke med radioaktivt nedfall 5 % 5 % 6 % 2 % 4 % 2 % Stor ulykke med tog, fly, båt 45 % 38 % 37 % 4 38 % 32 % 29 % Store forurensninger 6 % 8 % 9 % 4 % 3 % 5 % 9 % Omfattende sammenbrudd i el./tele/data 5 % 3 % 2 % 0 % Krig på norsk jord 3 % 3 % 7 % 2 % 3 % 4 % Matvarekrise 4 % 2 % 3 % 2 % 2 % 4 % Store industri- eller transportulykker % 5 % 3 % Annet 8 % 9 % 15 % 6 % 15 % 12 % 25 % Nei, ikke noe spesielt/ikke sikker 25 % 28 % 20 % 19 % 22 % 3 26 % Antall spurte Hvis vi tenker på drikkevannsforsyningen i ditt nærområde. Hvor sannsynlig tror du det er at drikkevannet blir forurenset, slik at det blir uegnet som drikkevann i løpet av de kommende 5-10 årene? Stor sannsynlighet 4 % 6 % 6 % 5 % En viss sannsynlighet 20 % 17 % 14 % 18 % Liten/ingen sannsynlighet 73 % 76 % 78 % 76 % Ikke sikker 2 % 0 % Antall spurte

42 Kanalvalg i krise 5. På hvilken måte ville informasjon fra myndighetene best nå til deg? Velg de to viktigste av de jeg nå leser opp. TO SVAR MULIG Merk! I spørsmål 5 er det mulig å oppgi flere svar. Svarfordelingen summerer seg derfor til mer enn 100 %. Oktober Lokal eller regionsavis 37 % 26 % 29 % 2 27 % 27 % Riksavis 14 % 10 % 10 % 15 % 15 % 9 % Lokal eller regionale radio/ TV-sendinger 24 % 19 % 20 % 15 % 16 % 13 % Riksdekkende radio 35 % 43 % 37 % 37 % 30 % 3 Riksdekkende TV 5 55 % 53 % 63 % 63 % 58 % Hjemmeside på internett - 3 % 4 % 20 % 15 % 24 % E-post - 6 % 8 % -* 1 - Tekstmelding 19 % 26 % 19 % 22 % 17 % 32 % Annet 2 % 2 % 3 % 0 % 2 % Ikke sikker 0 % 0 % Antall spurte * I 2006 var kategoriene hjemmeside på internett og e-post slått sammen til én kategori, kalt Internett. Tillit til myndighetenes krisehåndtering 6. Hvordan tror du de ansvarlige myndigheter vil klare å håndtere følgende hendelser hvis de skulle inntreffe: a) Myndighetenes håndtering av terroraksjoner i Norge eller i norske havområder? Oktober Svært godt 8 % 7 % 7 % 7 % 8 % 7 % 8 % 7 % Nokså godt 46 % 42 % 43 % 44 % 53 % 50 % 46 % 50 % Mindre godt 27 % 30 % 27 % 29 % 23 % 29 % 30 % 29 % Dårlig 13 % 15 % 17 % 15 % 13 % 12 % 13 % 12 % Ikke sikker 6 % 6 % 7 % 4 % 4 % 2 % 2 % 2 % Antall spurte

43 b) Myndighetenes håndtering av naturkatastrofer med store materielle ødeleggelser og fare for tap av menneskeliv? FLOM, RAS, ORKAN ETC. Oktober Svært godt 19 % 12 % 14 % 15 % 2 14 % 15 % 12 % Nokså godt 60 % 6 59 % 66 % 60 % 63 % 60 % 65 % Mindre godt 13 % 17 % 17 % 13 % 12 % 16 % 17 % 18 % Dårlig 5 % 7 % 6 % 4 % 5 % 5 % 7 % 5 % Ikke sikker 3 % 3 % 5 % 2 % 2 % Antall spurte c) Myndighetenes håndtering av en atomulykke som medfører radioaktivt nedfall i Norge? Oktober Svært godt 6 % 3 % 3 % 5 % 5 % 4 % 5 % 6 % Nokså godt 28 % 30 % 24 % 36 % 3 37 % 30 % 30 % Mindre godt 34 % 35 % 36 % 36 % 34 % 37 % 39 % 39 % Dårlig 26 % 27 % 30 % 20 % 25 % 18 % 22 % 22 % Ikke sikker 6 % 5 % 7 % 3 % 5 % 4 % 4 % 4 % Antall spurte d) Myndighetenes håndtering av store ulykker innenfor kollektivtransporten, tog, fly, båt osv? Oktober Svært godt 19 % 17 % 17 % 17 % 26 % 23 % 24 % 2 Nokså godt 60 % 6 60 % 65 % 60 % 63 % 62 % 64 % Mindre godt 13 % 15 % 17 % 15 % 8 % 10 % 9 % 9 % Dårlig 5 % 5 % 6 % 4 % 4 % 3 % 4 % 5 % Ikke sikker 2 % 2 % 4 % 2 % 3 % 2 % Antall spurte

44 e) Myndighetenes håndtering av store forurensninger som oljeutslipp, forurensning av drikkevann osv? Oktober Svært godt 9 % 6 % 7 % 9 % 16 % 18 % 14 % 10 % Nokså godt 52 % 5 49 % 56 % 53 % 56 % 5 57 % Mindre godt 24 % 28 % 28 % 26 % 20 % 19 % 25 % 23 % Dårlig 10 % 1 12 % 8 % 8 % 5 % 9 % 8 % Ikke sikker 5 % 4 % 4 % 2 % 3 % Antall spurte f) Myndighetenes håndtering av omfattende sammenbrudd i elektrisitet, tele eller data med lengre varighet? Oktober Svært godt 13 % 9 % 10 % 1 17 % 12 % 16 % 12 % Nokså godt 55 % 56 % 53 % 55 % 48 % 57 % 49 % 53 % Mindre godt 19 % 20 % 22 % 24 % 20 % 23 % 24 % 24 % Dårlig 9 % 1 10 % 8 % 10 % 7 % 9 % 9 % Ikke sikker 4 % 4 % 4 % 3 % 5 % 2 % 2 % 2 % Antall spurte g) Myndighetenes håndtering av krig på norsk jord? Oktober Svært godt 9 % 4 % 5 % 7 % 7 % 10 % 10 % 8 % Nokså godt % 3 30 % 28 % 27 % Mindre godt 27 % 29 % 27 % 26 % 25 % 29 % 26 % 30 % Dårlig 25 % 27 % 27 % 24 % 29 % 24 % 3 30 % Ikke sikker 8 % 8 % 10 % 7 % 8 % 7 % 5 % 5 % Antall spurte

45 h) Myndighetenes håndtering av en matvarekrise som følge av dyresykdom, forsyningssvikt eller liknende? Oktober Svært godt 15 % % 18 % 14 % 17 % 14 % Nokså godt 55 % 57 % 54 % 57 % 5 57 % 54 % 56 % Mindre godt 19 % 2 19 % 19 % 16 % 20 % 18 % 19 % Dårlig 8 % 9 % 10 % 7 % 10 % 8 % 8 % 8 % Ikke sikker 3 % 4 % 5 % 3 % 5 % 2 % 2 % 3 % Antall spurte i) Myndighetenes håndtering av store industri- eller transportulykker som brann, eksplosjon, gassutslipp eller lignende? Punkt i) er kun med i 2004, 2006, 2007 og Oktober Svært godt 20 % 19 % 19 % 16 % Nokså godt 60 % 66 % 62 % 66 % Mindre godt 1 10 % 13 % 12 % Dårlig 4 % 3 % 5 % 4 % Ikke sikker 5 % 2 % 2 % Antall spurte j) Myndighetenes håndtering av fugleinfluensa eller en annen global epidemi en såkalt pandemi? Pandemi = epidemi som rammer flere land eller verdensdeler. Punkt j) er kun stilt i 2006, 2007 og Svært godt 16 % 19 % 13 % Nokså godt 55 % 43 % 48 % Mindre godt 19 % 25 % 25 % Dårlig 7 % 9 % 1 Ikke sikker 2 % 3 % 3 % Antall spurte

46 7. Hvilket inntrykk har du alt i alt av dagens beredskap mot større ulykker og kriser i Norge? Har du et LES OPP Oktober Svært godt inntrykk Nokså godt inntrykk Mindre godt inntrykk 5 % 5 % 5 % 6 % 7 % 8 % 8 % 7 % 6 62 % 59 % 67 % 65 % 67 % 60 % 65 % 24 % 23 % 22 % 22 % 20 % 19 % 2 20 % Dårlig inntrykk 5 % 6 % 8 % 6 % 5 % 4 % 8 % 7 % Ikke sikker 5 % 4 % 5 % 3 % 3 % 2 % 2 % Antall spurte Det blir hevdet at klimaet er i ferd med å endre seg. Hvor enig eller uenig er du i at klimaet er i ferd med å endre seg: Helt enig 47 % 60 % 40 % Delvis enig 42 % 30 % 45 % Delvis uenig 10 % 7 % 10 % Helt uenig 2 % 3 % 4 % Antall spurte

47 Hvis svar på spørsmål 8. er Helt enig eller Delvis enig : 9. På hvilke måter tror du vi i Norge vil merke disse klimaendringene i årene fremover? Velg de to viktigste av de jeg nå leser opp. TO SVAR MULIG Merk! I spørsmål 9 er det mulig å oppgi flere svar. Svarfordelingen summerer seg derfor til mer enn 100 % Varmere klima 52 % 34 % 36 % Kaldere klima 2 % 3 % Mer nedbør 26 % 43 % 40 % Mindre nedbør 2 % Mildere vintre 37 % 37 % 42 % Kaldere vintre 2 % 2 % 2 % Perioder med ekstremvær 43 % 38 % 32 % Mer ustabilt vær 28 % 36 % 38 % Andre måter Ikke sikker Antall spurte Bakgrunnsvariabler: Kjønn 2008 Mann 49 % Kvinne 5 Antall spurte 1000 Alder 2008 Under 30 år 16 % 30 9 år 23 % år 19 % 50+ år 43 % Antall spurte

48 Hva er din høyeste fullførte utdannelse? Utdanning 2008 Grunnskole/folkekole 14 % Videregående 33 % Universitet/høyskole (1-3 år) 24 % Universitet/høyskole (4 år eller mer) 29 % Antall spurte 1000 Hvor mange personer er det i husstanden din? Personer i husstanden person 16 % 2 personer 33 % 3 personer 18 % 4 personer 20 % 5 eller flere personer 12 % Antall spurte 1000 Antall barn under 18 år i husstanden. Barn 2008 Ingen 48 % 1 barn 19 % 2 barn 2 3 barn 10 % 4 barn 5 barn eller flere 0 % Antall spurte

49 Hva er din hovedbeskjeftigelse? Er du? Hovedbeskjeftigelse 2008 Yrkesaktiv 67 % Student, skoleelev 8 % For tiden arbeidsløs Trygdet, pensjonist 2 Hjemmeværende 2 % Antall spurte 1000 Hvilket fylke bor du i? Fylke 2008 Finnmark Troms 3 % Nordland 5 % Nord-Trøndelag 3 % Sør-Trøndelag 6 % Møre og Romsdal 5 % Sogn og Fjordane 2 % Hordaland 1 Rogaland 8 % Vest-Agder 3 % Aust-Agder 3 % Telemark 4 % Vestfold 4 % Buskerud 5 % Oppland 4 % Hedmark 4 % Østfold 7 % Akershus 1 Oslo 12 % Antall spurte

50 Fordeling på regioner Region 2008 Nord-Norge 10 % Midt-Norge 14 % Vestlandet 20 % Østre Østland 35 % Vestre Østland 9 % Oslo 12 % Antall spurte 1000 Regionsinndeling: Nord-Norge: Finnmark, Troms og Nordland Midt-Norge: Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal Vestlandet: Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Østre Østland: Vestfold, Buskerud, Oppland, Hedmark, Østfold og Akershus Vestre Østland: Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark Oslo: Oslo 49

51 RAPPORT Postboks Tønsberg Tlf.: Faks: HR-2163 ISBN Mars 2009