Pensjonistundersøkelsen tidsbruk og myter

Transkript

1 Pensjonistundersøkelsen tidsbruk og myter En kartlegging gjennomført av TNSGallup på oppdrag av Statens seniorråd Johnér

2 Innhold 1 Forord 3 2 Hovedfunn 5 3 Oppsummering 4 Dokumentasjon av undersøkelsen og rapporten 5 Pensjonistenes aktivitetsnivå 45 Ikke-pensjonistenes vurdering av pensjonistenes aktivitetsnivå 8 55 Samlet vurdering av pensjonister 8 Vedlegg 4 Pensjonistenes tidsbruk 18 2

3 1 Forord Rebecca Ravneberg

4 Forord Denne rapporten viser at vi omgir oss med masse myter når det gjelder pensjonistenes trivsel og tidsbruk. Statens seniorråd arbeider for å endre synet på eldres plass i arbeids- og samfunns-livet, og for å bekjempe aldersdiskriminering. Vårt fokus er en sunn og aktiv aldring. Vi er oppnevnt av regjeringen for å drive holdningsskapende arbeid og gi råd til nasjonale myndigheter om forhold som angår seniorbefolkningen. Rådet opplever at det er mye synsing, mange myter og meget begrenset med fakta om pensjonistene og hva de bruker tiden sin til. Skal vi kunne påvirke holdninger og bidra til å endre synet på de eldres plass i samfunnet og få frem hvilke ressurser de eldre er, må vi ha fakta og ikke baserer oss på synsing og myter. Derfor har vi valgt å dykke ned i dette temaet gjennom å spørre pensjonisten selv om hvorvidt de er fornøyde og hva de bruker tiden på. Vi har også valgt å spørre befolkningen for øvrig om hva de tror pensjonistene i Norge bruker dagene til. Vi har kartlagt følgende områder: Hjelpe venner og naboer Passe barnebarn Yte omsorg, hjelpe eller besøke ektefelle, samboer eller slektninger Møter eller oppgaver knyttet til organisasjoner, politikk, velforeninger, borettslag, menigheter og liknende Kulturarrangement og opplevelser Kurs, seminar, foredrag og liknende Oppgaver på tidligere arbeidsplass Fysisk aktivitet Sosial omgang TV-titting Reiser til varmere strøk Til slutt har vi spurt om hvor tilfreds pensjonistene er med hverdagen, og hva resten av befolkningen mener om det. Resultatene er brutt ned på kjønn, alder, sivilstatus, utdanning og fylke for slik å kunne få kunnskap om forskjeller og likheter mellom landets pensjonister. Pensjonistundersøkelsen 2015 tidsbruk og myter er laget i samarbeid med TNS Gallup. Med vennlig hilsen Leder Statens seniorråd 4

5 2 Hovedfunn Niklas Bernstone/Johnér

6 Hovedfunn Pensjonistenes aktivitetsnivå Pensjonistene er mer aktive, jo yngre de er, og jo høyere utdanning de har. Pensjonistene som er aktive på visse områder, er som regel også aktive på andre områder. De yngste og eldste pensjonistene bruker omtrent like mye tid på frivillig arbeid og kunnskapsutvikling. For alle de andre aktivitetene, er de eldste pensjonistene mindre aktive. Hvis relevansen og muligheten til å være aktiv i andre aktiviteter reduseres med alderen, kan en tenke seg at det er størst potensiale for å aktivisere pensjonistene med frivillighetsarbeid og «kunnskapsutvikling». Vurdering av pensjonistenes aktivitetsnivå Når ikke-pensjonister blir spurt om tidsbruken til pensjonister, tror de at pensjonistene bruker langt mer tid til å passe barnebarn, se på TV og dra på reise til varmere strøk enn det pensjonistene oppgir. De tror samtidig at pensjonistene bruker langt mindre tid på fysisk aktivitet. De aller fleste ikke-pensjonister undervurderer pensjonistenes tilfredshet med hverdagen. Det ser ut til å finnes en vrangforestilling om at pensjonister er «TV-slaver», bruker mye tid på reiser til varmere strøk, og bruker mye tid på å passe barnebarn. På den andre siden er pensjonistene langt mer fysisk aktive enn det ikke-pensjonister tror.

7 3 Oppsummering Fredrik Schlyter/Johnér

8 Oppsummering: pensjonistenes aktivitetsnivå 4 % av pensjonistene sier at de hjelper venner eller naboer. 30 % gjør dette ukentlig, mens 31 % gjør det månedlig, og % årlig. 58 % av pensjonistene som har barnebarn passer barnebarna. 25 % gjør dette ukentlig, mens 21 % gjør dette månedlig, og % årlig. 82 % av pensjonistene yter omsorg, hjelp eller besøker ektefeller, samboere eller slektninger. 44 % gjør dette ukentlig, 2 % gjør det månedlig, og % gjør det årlig. % av pensjonister bruker tid på kulturarrangementer og opplevelser som kino, teater, konserter osv. 8 % gjør det ukentlig, 30 % gjør det månedlig, og 2 % gjør det årlig. 30 % av pensjonister bruker tid på kurs, seminar, foredrag og lignende. 5 % gjør dette ukentlig, % gjør det månedlig og % gjør det årlig. % av pensjonistene gjør oppgaver på tidligere arbeidsplasser. 5 % gjør dette ukentlig, 3 % gjør det månedlig og 3 % gjør det årlig. 8 % av pensjonistene driver med fysisk aktivitet. 81 % sier at de gjør dette ukentlig, 5 % sier at de gjør det månedlig, mens 1 % sier at de gjør det årlig. 4 % av pensjonistene bruker tid på sosial omgang. 2 % gjør dette ukentlig, 1 % gjør det månedlig, mens 3 % gjør det årlig. De fleste pensjonister (0 %) ser på TV mellom 1 og 3 timer hver dag. 5 % ser på TV mindre enn 1 time hver dag. 28 % ser på TV 3-3 timer daglig. % ser på TV mer enn 5 timer daglig. 1 % svarer at de aldri ser på TV. Hele 8 % av pensjonistene oppgir at de er fornøyde med innholdet i hverdagen sin. 53 % sier at de er meget fornøyde. 33 % sier at de er fornøyde. % sier at de er «midt på treet». 3 % sier at de er (svært) lite fornøyde. 8

9 Oppsummering: Ikke-pensjonistenes vurdering av pensjonisters aktivitetsnivå På bakgrunn av forutsetningene i kapittel 8 viser grafikken til høyre en samlet oversikt over hvor riktig ikke-pensjonistenes vurdering av pensjonistenes aktivitetsnivå er. Ikke-pensjonistene tror pensjonistene gjennomsnittlig bruker mer tid på: Å gjøre oppgaver på tidligere arbeidsplass, Kulturarrangementer, Kurs, seminar, foredrag og lignende Å yte hjelp til naboer og venner, Å yte omsorg, hjelpe eller besøke ektefelle, samboer eller slektninger, Å passe barnebarn, Å reise til varmere strøk og Å se på TV Ikke-pensjonistene tror pensjonistene gjennomsnittlig bruker mindre tid på: Sosial omgang, Frivillighet og Fysisk aktivitet Tallene viser også at de aller fleste ikkepensjonister undervurderer pensjonistenes tilfredshet med hverdagen. Man bør først og fremst vektlegge de største forskjellene, på grunn av forutsetningene.

10 4 Dokumentasjon av undersøkelsen og rapporten Johnér

11 Bakgrunn Bakgrunn og formål Statens seniorråd sitt mandat: Statens seniorråd skal være et uavhengig og rådgivende organ som skal gi råd til offentlige myndigheter og instanser på nasjonalt nivå om vesentlige forhold som angår seniorbefolkningen. Rådet skal legge vekt på forhold som angår en sunn og aktiv aldring. Som del av Statens seniorråd sitt arbeid, ønsker rådet å kartlegge pensjonisters aktivitetsnivå, samt å teste hvorvidt ikkepensjonisters oppfatning av pensjonister er korrekt. Denne undersøkelsen er gjennomført av TNS Gallup. Ansvar Sekretariatsleder Eilin Ekeland har vært kontaktperson for Statens seniorråd. TNS Gallup, ved prosjektleder Joakim Wold Nylén, har vært ansvarlig for gjennomføring og rapportering av undersøkelsen. Spørreskjema og metode ble bestemt i samarbeid mellom TNS Gallup ved Joakim Wold Nylén og Statens seniorråd ved Eilin Ekeland, Inger Molvik og Anne Kjersti Toft.

12 Metode Metode Det ble gjennomført to undersøkelser som denne rapporten i hovedsak bygger sine funn på. Den ene undersøkelsen ble gjennomført blant pensjonister ved hjelp av telefonintervju. Den andre undersøkelsen ble gjennomført blant ikke-pensjonister gjennom GallupPanelet, TNS Gallup sitt eget internettpanel bestående av medlemmer som har sagt seg villige til å svare på undersøkelser. Det ble gjennomført totalt 15 intervjuer med pensjonister, og 2821 intervju blant ikke-pensjonister. Grunnlaget for å inkludere så mange respondenter, var ønsket om å kunne se etter geografiske forskjeller på fylkesnivå. Undersøkelsene ble først testet gjennom en pilot blant ikke-pensjonister og 2.8 blant pensjonister. Det ble gjort mindre endringer i spørreskjema etter denne testen, og intervjuene som var tatt i piloten ble forkastet. Feltperiode Undersøkelsene ble sendt ut / påbegynt 23. for begge målgrupper. Intervjuene blant pensjonister ble avsluttet.. Intervjuene blant ikke-pensjonister ble avsluttet 23..

13 Målgruppe og utvalg Målgruppe og Utvalg - pensjonister Pensjonistene ble definert som hjemmeboende heltidspensjonister i alderen 2 år eller eldre. For å nå denne målgruppen ringte vi innbyggere i alderen 2 år eller eldre, og spurte om yrkesstatus og bosted (institusjon eller hjemme). Kun innbyggere som oppgav at de var heltidspensjonister og bodde hjemme ble intervjuet. Utvalgsbasen er TNS Gallup sin befolknigsbase, kopi av Bisnode Match. Denne basen inneholder blant annet innbyggernes bostedsadresse og alder. Utvalget inneholdt kvoter for å gi et utvalg som inneholdt like mange respondenter (ca. 0) fra hvert fylke. Målet var totalt 2000 intervju. Målgruppe og Utvalg ikke-pensjonister Ikke-pensjonistene ble definert som innbyggere under 2 år som ikke er delvis- eller helt pensjonert. Utvalget ble stratifisert for å få omtrent like mange intervju i hvert fylke. På grunn av mangel på unge i undersøkelsen, ble undersøkelsen sendt ut til ekstra respondenter. Målet var 2000 intervju, men på grunn av ekstra utsendelse endte undersøkelsen opp med 2821 intervju. Utvalget ble trukket på bakgrunn av alder, og bostedsadresse fra GallupPanelet, TNS Gallup sitt eget internettpanel.

14 Utvalg og vekting Utvalg For å gjøre undersøkelsen representativ for målgruppene ble nettoutvalget (de som ble intervjuet) vektet i henhold til offentlig statistikk om alder, kjønn, fylkesstørrelse, og utdanning. For pensjonistene i alderen 2-2 år ble dette gjort på bakgrunn av NAVtall*. Pensjonister over 2 år ble vektet på bakgrunn av befolkningsstatistikk fra SSB (der trolig de aller fleste er pensjonister). For ikke-pensjonistene ble tallene vektet i henhold til statistikk fra SSB. Tallene som presenteres er representative for ikke-pensjonister og pensjonister på landsbasis. Ikke-pensjonister Uveid % Veid % Menn 20-2 år 0 5 % 338 % Menn år % % Menn 45-2 år 34 2 % % Kvinner 20-2 år 32 % 323 % Kvinner år 385 % % Kvinner 45-2 år 3 28 % % Østfold 1 % % Akershus 182 % 3 % Oslo % 3 % Hedmark 8 5 % 1 4 % Oppland 2 5 % 8 4 % Buskerud % 5 % Vestfold 10 % 5 % Telemark 5 % 0 3 % Aust-Agder 8 5 % 0 2 % Vest-Agder 3 4 % 3 % Rogaland 158 % 25 % Hordaland 15 % 2 % Sogn og Fjordane 2 5 % 5 2 % Møre og Romsdal 1 5 % 8 5 % Sør-Trøndelag 14 % 12 % Nord-Trøndelag 2 5 % 2 % Nordland % 4 % Troms 0 5 % 8 3 % Finnmark 54 2 % 41 1 % Grunn/videregående % 10 3 % Høyskole/universitet 15 2 % 40 3 % Pensjonister Uveid % Veid % Menn 0- år % 8 % Menn - år 2 % 18 % Menn 0- år % % Menn 80+ år % 202 % Kvinner 0- år % 53 3 % Kvinner - år 18 % 18 % Kvinner 0- år 5 2 % % Kvinner 80+ år 1 8 % % Østfold 4 5 % 3 % Akershus 1 % 2 % Oslo 8 5 % 185 % Hedmark 2 5 % 5 % Oppland 3 5 % 0 5 % Buskerud 5 5 % 1 % Vestfold 3 5 % 5 5 % Telemark 5 % 8 4 % Aust-Agder 2 5 % 4 2 % Vest-Agder 0 5 % 3 % Rogaland 5 % % Hordaland 4 5 % 18 % Sogn og Fjordane 4 5 % 48 2 % Møre og Romsdal 8 5 % 1 % Sør-Trøndelag 5 % 5 % Nord-Trøndelag 3 5 % 1 3 % Nordland 5 5 % 5 % Troms 1 5 % 4 3 % Finnmark 5 5 % 2 1 % Grunn/videregående 0 1 % % Høyskole/universitet 83 3 % % *

15 Feilmarginer Feilmarginer og generalisering Ved en hver utvalgsundersøkelse vil resultatene være omfattet av en viss usikkerhet når vi generaliserer funnene fra utvalget (de som er intervjuet) til populasjonen (som i de fleste tilfeller er alle ikke-pensjonister, eller alle pensjonister i Norge). Gitt at utvalget er representativt, kan denne (u)sikkerheten beregnes statistisk. I et såkalt «uendelighetsunivers», hvor populasjonen er minst ganger så stor som utvalget, gjelder feilmarginene, vist i tabellen til høyre. Ved generalisering fra utvalg til populasjon kan denne tabellen være veiledende. Jo nærmere målt svarfordeling er 0/0 %, jo mindre blir de statistiske feilmarginene. Jo nærmere 50/50 %, jo større. Feilmarginene er estimert på bakgrunn av ønsket om å kunne generalisere med 5 % sikkerhet. Dvs. at når vi finner ut at 48 % av pensjonistene driver med frivillig arbeid, vil vi med 5 % sikkerhet si at mellom 45,8 % og 50,2 % driver med frivillig arbeid, men det mest sannsynlige er 48 %. Ved generalisering av resultater på fylkesnivå, bør vi derfor se på raden for 0 enheter. Tabell: Feilmarginer i uendelighetsunivers Antall enheter/svar Størrelsen på feilmarginen i +/- prosentpoeng 50(50) % 40(0) % 30(0) % 25 (25) % 20(80) % (0) % 5(5) % 50,3,0,1,4,4 8,,2 0,1,8,2 8, 8,0,0 4,4 200,1,,5,1 5, 4,3 3, ,0 4, 4, 4,3 4,0 3,0 2, ,5 4,4 4,1 3, 3, 2, 2,0 00 4,1 4,0 3, 3,5 3,3 2,5 1, ,5 3,5 3,2 3,1 2,8 2,1 1,5 00 3,2 3,1 2, 2, 2,5 1, 1, , 2,5 2,4 2,2 2,1 1,5 1, ,2 2,2 2,0 1, 1,8 1,3 1, ,0 2,0 1,8 1, 1, 1,2 0, ,8 1,8 1, 1, 1,4 1,1 0, ,4 1,4 1,3 1,2 1,1 0,8 0, 15

16 Rapporten Rapportens innhold - pensjonister Rapporten vil først presentere resultater for pensjonistene. Pensjonistene ble stilt spørsmål om hvor ofte de har gjort ulike aktiviteter det siste året. Resultatene vises totalt for alle pensjonister, og med nedbrytninger på kjønn, alder, sivilstatus og fylker. Dette gjøres i kap. 5. Deretter er det gjort noen overordnede analyser av pensjonistenes aktivitetsnivå. Her sammenlignes det aggregerte aktivitetsnivået til pensjonistene. I tillegg forsøker vi å få svar på om tidsbruken på spesifikke aktiviteter går på bekostning av andre aktiviteter. Mer om dette i kap.. Rapportens innhold ikke-pensjonister I kapittel presenteres resultatene for ikkepensjonister. Ikke-pensjonistene blir spurt om hvor stor andel av hjemmeboende pensjonister de tror gjør aktivitet X, ukentlig eller månedlig. De blir også spurt hvor stor andel av pensjonistene de tror ser på TV mer enn 5 timer hver dag, og hvor stor andel av pensjonistene de tror er fornøyde med innholdet i hverdagen sin. Svarene sammenlignes samtidig med svarene pensjonistene har oppgitt for å se om ikkepensjonistenes inntrykk ser ut til å stemme. Statens seniorråd og TNS Gallup har hatt flere diskusjoner på hvordan spørsmålet bør stilles. Det kan oppleves som frustrerende å svare på vegne av en «gjennomsnittlig» pensjonist, når pensjonisters tidsbruk trolig varierer fra pensjonist til pensjonist. For å unngå å spørre om hvor ofte en gjennomsnittlig pensjonist gjør aktivitet X, ble det bestemt å spørre hvor stor andel som gjør aktivitetene så og så ofte. Dette, inkludert med svarskalaen, gjør at det ligger forutsetninger bak hva som anses som et «korrekt» svar fra ikke-pensjonistene. Til slutt (kap. 8) blir det gjort noen tanker om ikkepensjonistenes over- og undervurdering av pensjonistenes tidsbruk. 1

17 Rapporten II Rapportens innhold ikke-pensjonister II Svarskalaen til ikke-pensjonistene er: «svært få», «mindre enn halvparten», «halvparten», «mer enn halvparten» eller «nesten alle». Det er gjort en skjønnsmessig vurdering av hva som er korrekt, i forhold til pensjonistenes svar, for å kunne si noe om ikke-pensjonisters under- og overvurdering av pensjonistenes tidsbruk. Følgende kategorisering ligger til grunn: Definisjon av "korrekt" svar Pensjonistenes svar for ikke-pensjonistene 0-20 % Svært få % Mindre enn halvparten 41-0 % Halvparten 1-80 % Mer enn halvparten 81-0 % Nesten alle Rapportens innhold ikke-pensjonister III Eksempelvis ser vi at 30 % av pensjonistene hjelper venner eller naboer minst én gang i uka. De som har svart «svært få» undervurderer implisitt pensjonistenes gjennomsnittlige tidsbruk på fysisk aktivitet. De som har svart «halvparten», «mer enn halvparten» eller «nesten alle» overvurderer implisitt pensjonistenes gjennomsnittlige tidsbruk på fysisk aktivitet. Konklusjonene om ikke-pensjonistenes oppfatning av pensjonisters aktivitetsnivå må ses i sammenheng med forutsetningene som ligger til grunn. 1

18 5 Pensjonistenes tidsbruk Johnér

19 Tidsbruk: hjelp til venner eller naboer I løpet av det siste året, vil du si du flere ganger i uka, minst én gang i uka, minst én gang i måneden, minst én gang i året eller aldri har... Hjulpet venner eller naboer (n=1888) Totalt (n=1888) % av pensjonistene sier at de hjelper venner eller naboer. 30 % gjør dette ukentlig, mens 31 % gjør det månedlig, og % årlig. Mann (n=4) Kvinne (n=41) Menn oppgir at de hjelper venner og naboer noe oftere enn kvinner. 2-0 År (n=8) 1-80 År (n=858) Over 80 År (n=250) Andelen pensjonister som har hjulpet venner eller naboer er sterkt avtakende med alder. Nesten halvparten av de over 80 år har ikke hjulpet venner eller naboer det siste året. Gift (n=1) Samboende (n=82) Ugift (n=) De som ikke er gift eller er tidligere gift har i noe mindre grad hjulpet venner eller naboer det siste året. Tidligere gift\skilt\enke\enkemann (n=08) Flere ganger i uka Minst én gang i uka Minst én gang i måneden Minst én gang i året Aldri 1

20 Tidsbruk: hjelp til venner eller naboer I løpet av det siste året, vil du si du flere ganger i uka, minst én gang i uka, minst én gang i måneden, minst én gang i året eller aldri har... Hjulpet venner eller naboer (n=1888) Totalt (n=1888) Østfold (n=8) Akershus (n=5) Oslo (n=4) Hedmark (n=8) Oppland (n=2) Buskerud (n=) Vestfold (n=) Telemark (n=4) Aust-Agder (n=8) Vest-Agder (n=4) Rogaland (n=5) Hordaland (n=4) Sogn og Fjordane (n=) Møre og Romsdal (n=4) Sør-Trøndelag (n=8) Nord-Trøndelag (n=) Nordland (n=) Troms (n=4) Finnmark (n=) Flere ganger i uka Minst én gang i uka Minst én gang i måneden Snitt 3,2 3,0 3,3 3,3 3,1 3,1 3,0 3,3 3,3 3,3 3,3 3,5 3,3 3,2 3,3 3,2 3,0 3,2 3,1 3, Pensjonistene i Finnmark og Rogaland hjelper venner eller naboer sjeldnest. I Finnmark oppgir kun halvparten av pensjonistene at de har hjulpet venner eller naboer det siste året. En større andel oppgir det samme i Rogaland, men mange av disse gjør det relativt sjeldent - 3 % av de som hjelper venner eller naboer gjør det månedlig eller sjeldnere, mens de resterende 2 % gjør det oftere. Til sammenligning sier henholdsvis 4 % og 51 % av pensjonistene som hjelper venner eller naboer det samme i Finnmark. Det finnes ingen fylker som skiller seg nevneverdig ut ved å ha pensjonister som bruker mer tid på å hjelpe venner eller naboer, men pensjonistene i Østfold, Buskerud og Nord-Trøndelag har i gjennomsnitt noe mer «hjelpsomme» pensjonister. Minst én gang i året Aldri 20

21 Tidsbruk: passe barnebarn I løpet av det siste året, vil du si du flere ganger i uka, minst én gang i uka, minst én gang i måneden, minst én gang i året eller aldri har... Passet barnebarn (n=180) Totalt (n=180) % av pensjonistene som har barnebarn passer barnebarna. 25 % gjør dette ukentlig, mens 21 % gjør dette månedlig, og % årlig. Mann (n=82) Kvinne (n=851) % av pensjonistene har ikke barnebarn. Av alle pensjonister passer halvparten (50 %) på barnebarn. 2-0 År (n=1) År (n=) Over 80 År (n=230) Gift (n=31) Samboende (n=8) Ugift (n=30) 3 Tidligere gift\skilt\enke\enkemann (n=54) Flere ganger i uka Minst én gang i uka Minst én gang i måneden Minst én gang i året Aldri En vesentlig større andel av mannlige pensjonister oppgir at de passer barnebarn, sammenlignet med kvinner. Selv om en større andel menn sier at de passer barnebarn ukentlig, månedlig og årlig er det fremfor alt en større andel menn som sier at passer barnebarn månedlig. Andelen pensjonister som passer barnebarn avtar sterkt med alder. Kun 2 % av pensjonistene over 80 år som har barnebarn passet dem det siste året. Å passe barnebarna blir trolig mindre relevant når barnebarna kommer til en viss alder. Dette gjør det mindre relevant for mange gamle pensjonister å passe barnebarn, og kan derfor forklare noe av nedgangen med pensjonistenes alder. Gifte pensjonister hjelper i størst grad barnebarn. 21

22 Tidsbruk: passe barnebarn I løpet av det siste året, vil du si du flere ganger i uka, minst én gang i uka, minst én gang i måneden, minst én gang i året eller aldri har... Passet barnebarn (n=180) Totalt (n=180) Østfold (n=) Akershus (n=0) Oslo (n=5) Hedmark (n=88) Oppland (n=84) Buskerud (n=0) Vestfold (n=85) Telemark (n=8) Aust-Agder (n=8) Vest-Agder (n=0) Rogaland (n=2) Hordaland (n=8) Sogn og Fjordane (n=8) Møre og Romsdal (n=) Sør-Trøndelag (n=) Nord-Trøndelag (n=85) Nordland (n=83) Troms (n=2) Finnmark (n=85) Flere ganger i uka Minst én gang i uka Minst én gang i måneden Snitt 3, 3,4 3, 4,0 3,8 3,8 3,5 3, 3, 3,5 3,3 3,3 3,4 3, 3,5 3,5 3, 3,8 3,8 4,2 Blant pensjonistene som har barnebarn, har pensjonistene i Oslo og spesielt Finnmark i minst grad passet barnebarna. Det motsatte er tilfellet for pensjonister fra Vest-Agder og Rogaland. I snitt passer disse pensjonistene barnebarna oftest. Minst én gang i året Aldri 22

23 Tidsbruk: yter omsorg, hjelper eller besøker ektefelle, samboer eller slektninger I løpet av det siste året, vil du si du flere ganger i uka, minst én gang i uka, minst én gang i måneden, minst én gang i året eller aldri har... Ytt omsorg, hjulpet eller besøkt ektefelle, samboer eller slektninger (n=12) Totalt (n=12) Mann (n=0) % av pensjonistene yter omsorg, hjelp eller besøker ektefeller, samboere eller slektninger. 44 % gjør dette ukentlig, 2 % gjør det månedlig, og % gjør det årlig. Kvinne (n=5) 2-0 År (n=803) Hvor ofte pensjonister yter omsorg, hjelper eller besøker ektefelle, samboer eller slektninger avtar noe med alder År (n=81) Over 80 År (n=254) Gift (n=1) Ugifte pensjonister yter minst omsorg, hjelp eller besøker ektefelle, samboer eller slektefelle sjeldnest, mens pensjonister som er gift gjør dette oftest. Samboende (n=81) Ugift (n=0) Tidligere gift\skilt\enke\enkemann (n=25) Flere ganger i uka Minst én gang i uka Minst én gang i måneden Minst én gang i året Aldri 23

24 Tidsbruk: yter omsorg, hjelper eller besøker ektefelle, samboer eller slektninger I løpet av det siste året, vil du si du flere ganger i uka, minst én gang i uka, minst én gang i måneden, minst én gang i året eller aldri har... Ytt omsorg, hjulpet eller besøkt ektefelle, samboer eller slektninger (n=12) Totalt (n=12) Østfold (n=2) Akershus (n=) Oslo (n=4) Hedmark (n=0) Oppland (n=) Buskerud (n=0) Vestfold (n=1) Telemark (n=5) Aust-Agder (n=0) Vest-Agder (n=8) Rogaland (n=2) Hordaland (n=0) Sogn og Fjordane (n=0) Møre og Romsdal (n=) Sør-Trøndelag (n=5) Nord-Trøndelag (n=8) Nordland (n=0) Troms (n=8) Finnmark (n=1) Flere ganger i uka Minst én gang i uka Minst én gang i måneden Minst én gang i året Aldri Snitt 2,8 2, 2, 3,3 2, 2, 2, 2,8 2, 2, 2,8 2,8 2, 2, 2, 2, 2, 3,0 3,0 3,1 Det finnes mindre forskjeller etter geografi, men pensjonistene i Oslo og til dels Finnmark yter omsorg, hjelper eller besøker ektefelle, samboer eller slektninger noe sjeldnere enn pensjonister i andre fylker. Det finnes ingen fylker som har pensjonister med vesentlig høyere tidsforbruk med tanke på å yte omsorg, hjelpe eller besøke ektefelle, samboer eller slektninger, men det er en indikasjon på at de mest aktive pensjonistene befinner seg i Trøndelag, Hordaland, Aust-Agder, Buskerud, Østfold og Akershus. Likevel er forskjellen mellom disse og mange andre fylker liten. 24

25 Tidsbruk: møter eller oppgaver knyttet til organisasjoner, politiske partier, velforeninger, borettslag, menigheter og liknende I løpet av det siste året, vil du si du flere ganger i uka, minst én gang i uka, minst én gang i måneden, minst én gang i året eller aldri har... Brukt tid på møter eller oppgaver knyttet til organisasjoner, politiske partier, velforeninger, borettslag, menigheter og liknende (n=13) Totalt (n=13) 24 4 Halvparten (51 %) av pensjonistene driver med frivillig* arbeid. 18 % gjør dette ukentlig, 24 % gjør det månedlig, og % gjør det årlig. Mann (n=8) Kvinne (n=8) 2-0 År (n=81) Pensjonistene som er gift eller tidligere gift er vesentlig mer aktive på frivillighetsfronten enn pensjonister som ikke er ugifte År (n=81) 25 4 Over 80 År (n=24) Ellers finnes det små forskjeller. Gift (n=) 24 4 Samboende (n=8) Ugift (n=5) Tidligere gift\skilt\enke\enkemann (n=43) Flere ganger i uka Minst én gang i uka Minst én gang i måneden Minst én gang i året Aldri * Vi har operasjonalisert frivillighet som «møter eller oppgaver knyttet til organisasjoner, politiske partier, velforeninger, borettslag, menigheter og lignende». Det kan hende at dette innbefatter betalte verv etc. som teknisk sett faller utenfor definisjonen «frivillighet». 25

26 Tidsbruk: møter eller oppgaver knyttet til organisasjoner, politiske partier, velforeninger, borettslag, menigheter og liknende I løpet av det siste året, vil du si du flere ganger i uka, minst én gang i uka, minst én gang i måneden, minst én gang i året eller aldri har... Brukt tid på møter eller oppgaver knyttet til organisasjoner, politiske partier, velforeninger, borettslag, menigheter og liknende (n=13) Totalt (n=13) Østfold (n=4) Akershus (n=8) Oslo (n=) Hedmark (n=1) Oppland (n=3) Buskerud (n=3) Vestfold (n=3) Telemark (n=) Aust-Agder (n=1) Vest-Agder (n=0) Rogaland (n=) Hordaland (n=2) Sogn og Fjordane (n=3) Møre og Romsdal (n=8) Sør-Trøndelag (n=) Nord-Trøndelag (n=1) Nordland (n=4) Troms (n=1) Finnmark (n=4) Flere ganger i uka Minst én gang i uka Minst én gang i måneden Snitt 3,8 3,5 4,0 4,1 3, 3, 3,8 3,5 3, 3,8 3, 3, 4,0 3,8 4,0 3,8 3,5 3, 3,8 4,0 Pensjonistene i Østfold, Vestfold og Nord-Trøndelag er driver mest med frivillighetsarbeid. Pensjonistene i Oslo, Akershus, Hordaland, Møre og Romsdal og Finnmark er mindre aktive på frivillighetsfronten. Minst én gang i året Aldri 2

27 Tidsbruk: kulturarrangementer og opplevelser som kino, teater, konserter osv. I løpet av det siste året, vil du si du flere ganger i uka, minst én gang i uka, minst én gang i måneden, minst én gang i året eller aldri har... Brukt tid på kulturarrangementer og opplevelser som kino, teater, konserter osv. (n=15) Totalt (n=15) 3 5 Mann (n=82) % av pensjonister bruker tid på kulturarrangementer og opplevelser som kino, teater, konserter osv. 8 % gjør det ukentlig, 30 % gjør det månedlig, og 2 % gjør det årlig. Kvinne (n=) Kvinner bruker noe mer tid på kulturarrangementer enn menn. 2-0 År (n=81) År (n=888) Over 80 År (n=253) Tidsbruken på kulturarrangementer er avtakende med alder. Gift (n=) Samboende (n=8) Ugift (n=0) Pensjonistene som er gift, eller har vært gift bruker mer tid på kulturarrangementer enn pensjonister som har samboere eller er ugifte. Tidligere gift\skilt\enke\enkemann (n=35) Flere ganger i uka Minst én gang i uka Minst én gang i måneden Minst én gang i året Aldri 2

28 Tidsbruk: kulturarrangementer og opplevelser som kino, teater, konserter osv. I løpet av det siste året, vil du si du flere ganger i uka, minst én gang i uka, minst én gang i måneden, minst én gang i året eller aldri har... Brukt tid på kulturarrangementer og opplevelser som kino, teater, konserter osv. (n=15) Totalt (n=15) Buskerud (n=3) Møre og Romsdal (n=8) Troms (n=8) Østfold (n=3) 2 3 Akershus (n=1) Oslo (n=) Hedmark (n=) Oppland (n=3) Vestfold (n=3) 1 4 Telemark (n=4) Aust-Agder (n=0) 1 4 Vest-Agder (n=8) 2 2 Rogaland (n=5) Hordaland (n=3) Sogn og Fjordane (n=0) 2 3 Sør-Trøndelag (n=8) Nord-Trøndelag (n=2) Nordland (n=4) 1 4 Finnmark (n=1) Flere ganger i uka Minst én gang i uka Minst én gang i måneden Snitt 3,8 3, 3, 3, 3, 3, 4,0 3,8 3, 4,0 3, 3, 3, 3, 4,1 3, 3, 4,0 4,0 4,2 Selv om forskjellene ikke er spesielt store, ser vi en indikasjon på at pensjonistene som bor i Akershus og Oslo, samt Rogaland, Hordaland og Sør-Trøndelag bruker mest tid på kulturrangementer. Til sammenligning bruker pensjonistene i Finnmark, Møre og Romsdal, Nordland, Troms, Aust-Agder og Buskerud noe mindre tid på kulturarrangementer. Oslo, Rogaland, Hordaland og Sør- Trøndelag inneholder Norges 4 største byer. De fleste innbyggerne i Akershus har kort vei til Oslo. Det kan tenkes at kulturtilbudet for disse pensjonistene er større eller lettere tilgjengelig enn i de andre fylkene, og at dette forklarer forskjellene i tidsbruk. Minst én gang i året Aldri 28

29 Tidsbruk: kurs, seminar, foredrag og lignende I løpet av det siste året, vil du si du flere ganger i uka, minst én gang i uka, minst én gang i måneden, minst én gang i året eller aldri har... Brukt tid på kurs, seminar, foredrag og lignende (n=15) Totalt (n=15) 0 30 % av pensjonister bruker tid på kurs, seminar, foredrag og lignende. 5 % gjør dette ukentlig, % gjør det månedlig og % gjør det årlig. Mann (n=1) Kvinne (n=84) Pensjonister som ikke er gift, eller har vært gift bruker noe mindre tid på kurs, seminar, foredrag og lignende. 2-0 År (n=81) År (n=8) Over 80 År (n=21) Gift (n=1) Samboende (n=85) 0 8 Ugift (n=5) Det finnes små forskjeller etter kjønn og alder. Det er i og for seg interessant at de eldste pensjonistene ikke bruker nevneverdig mindre tid på «kunnskapsutvikling». Det kan tyde på at pensjonisters behov og ønske for å lære, ikke avtar særlig med alderen. Tidligere gift\skilt\enke\enkemann (n=38) 1 8 Flere ganger i uka Minst én gang i uka Minst én gang i måneden Minst én gang i året Aldri 2

30 Tidsbruk: kurs, seminar, foredrag og lignende I løpet av det siste året, vil du si du flere ganger i uka, minst én gang i uka, minst én gang i måneden, minst én gang i året eller aldri har... Brukt tid på kurs, seminar, foredrag og lignende (n=15) Totalt (n=15) Snitt 4,5 Pensjonister bosatt i Oslo og Vestfold bruker mest tid på kunnskapsutvikling. Østfold (n=4) 4 3 Akershus (n=1) 1 8 Oslo (n=) 5 Hedmark (n=1) Oppland (n=3) 1 8 Buskerud (n=4) 01 8 Vestfold (n=3) Telemark (n=) Aust-Agder (n=0) Vest-Agder (n=) 1 Rogaland (n=) Hordaland (n=1) Sogn og Fjordane (n=3) 21 Møre og Romsdal (n=) 0 4 Sør-Trøndelag (n=0) 03 Nord-Trøndelag (n=3) Nordland (n=3) Troms (n=0) Finnmark (n=3) ,4 4,4 4,3 4, 4,5 4, 4,3 4,5 4, 4, 4,4 4,5 4, 4, 4, 4, 4,5 4, 4, Pensjonistene i Finnmark, Aust-Agder og Buskerud bruker minst tid på kunnskapsutvikling. Flere ganger i uka Minst én gang i uka Minst én gang i måneden Minst én gang i året Aldri 30

31 Tidsbruk: oppgaver på tidligere arbeidsplass I løpet av det siste året, vil du si du flere ganger i uka, minst én gang i uka, minst én gang i måneden, minst én gang i året eller aldri har... Gjort oppgaver på tidligere arbeidsplass (n=14) Totalt (n=14) % av pensjonistene gjør oppgaver på tidligere arbeidsplasser. 5 % gjør dette ukentlig, 3 % gjør det månedlig og 3 % gjør det årlig. Mann (n=88) Kvinne (n=8) En større andel menn enn kvinner gjør oppgaver på tidligere arbeidsplass. 2-0 År (n=8) 1-80 År (n=8) Jo eldre pensjonistene blir, jo færre gjør oppgaver på tidligere arbeidsplass. Over 80 År (n=22) Gift (n=) Gifte pensjonister gjør også i størst grad oppgaver på tidligere arbeidsplass. Samboende (n=8) Ugift (n=5) 2 Tidligere gift\skilt\enke\enkemann (n=44) Flere ganger i uka Minst én gang i uka Minst én gang i måneden Minst én gang i året Aldri 31

32 Tidsbruk: oppgaver på tidligere arbeidsplass I løpet av det siste året, vil du si du flere ganger i uka, minst én gang i uka, minst én gang i måneden, minst én gang i året eller aldri har... Gjort oppgaver på tidligere arbeidsplass (n=14) Totalt (n=14) Østfold (n=3) Akershus (n=1) Oslo (n=) 30 Hedmark (n=) 31 3 Oppland (n=2) Buskerud (n=2) Vestfold (n=2) Telemark (n=) 1 4 Aust-Agder (n=2) Vest-Agder (n=0) Rogaland (n=) Hordaland (n=2) Sogn og Fjordane (n=3) Møre og Romsdal (n=) Sør-Trøndelag (n=8) Nord-Trøndelag (n=2) Nordland (n=3) Troms (n=1) 5 3 Finnmark (n=4) 8 Flere ganger i uka Minst én gang i uka Minst én gang i måneden Snitt 4, 4,8 4, 4,8 4, 4, 4, 4, 4,8 4, 4,8 4,8 4, 4, 4, 4, 4, 4, 4,8 4, Svært få pensjonister gjør oppgaver på tidligere arbeidsplass, uavhengig av hvor de bor. Forskjellene mellom fylkene er relativt små. Likevel kan vi se en forskjell mellom «ytterpunktene»: Pensjonister som bor i Hordaland, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag og Finnmark bruker mest tid på oppgaver på tidligere arbeidsplass. Pensjonister som bor i Buskerud bruker minst tid på oppgaver på tidligere arbeidsplass. Minst én gang i året Aldri 32

33 Tidsbruk: fysisk aktivitet I løpet av det siste året, vil du si du flere ganger i uka, minst én gang i uka, minst én gang i måneden, minst én gang i året eller aldri har... Brukt tid på fysisk aktivitet (n=11) Totalt (n=11) % av pensjonistene driver med fysisk aktivitet. 81 % sier at de gjør dette ukentlig, 5 % sier at de gjør det månedlig, mens 1 % sier at de gjør det årlig. Mann (n=8) Kvinne (n=84) 2-0 År (n=81) 1-80 År (n=81) Over 80 År (n=21) Gift (n=18) Samboende (n=84) Tidsbruken på fysisk aktivitet reduseres noe med alderen, men ikke mye. 8 % av pensjonistene under 0 år sier at de bruker tid på fysisk trening, mens 84 % av de over 80 år sier det samme. Det er likevel en noe større andel av pensjonistene under 0 år som sier at de driver med fysisk aktivitet flere ganger i uka enn de over 80 år. Ugifte pensjonister bruker minst tid på fysisk aktivitet. Ugift (n=4) Tidligere gift\skilt\enke\enkemann (n=3) Flere ganger i uka Minst én gang i uka Minst én gang i måneden Minst én gang i året Aldri 15 Dersom respondenten spurte om hva som menes med fysisk aktivitet, ble det oppgitt at det er mer enn 30 minutters aktivitet som gjør deg andpusten. 33

34 Tidsbruk: fysisk aktivitet I løpet av det siste året, vil du si du flere ganger i uka, minst én gang i uka, minst én gang i måneden, minst én gang i året eller aldri har... Brukt tid på fysisk aktivitet (n=11) Totalt (n=11) Østfold (n=3) Akershus (n=1) Oslo (n=) Hedmark (n=2) Oppland (n=2) Buskerud (n=1) Vestfold (n=3) Telemark (n=) Aust-Agder (n=1) Vest-Agder (n=) Rogaland (n=) Hordaland (n=3) Sogn og Fjordane (n=1) Møre og Romsdal (n=) Sør-Trøndelag (n=) Nord-Trøndelag (n=3) Nordland (n=4) Troms (n=0) Finnmark (n=2) Flere ganger i uka Minst én gang i uka Minst én gang i måneden Snitt 1, 2,2 1, 1, 1,8 1, 1, 2,0 2,0 2,0 1, 1, 1, 2,0 1,8 1,8 1,8 1, 2,0 2,0 Det finnes ingen signifikante forskjeller etter hvor pensjonistene bor, men det finnes en indikasjon på at pensjonistene i Østfold er mindre fysisk aktive, og at pensjonistene i Akershus, Oppland, Vest- Agder og Hordaland er mest fysisk aktive. Minst én gang i året Aldri 34

35 Tidsbruk: sosial omgang I løpet av det siste året, vil du si du flere ganger i uka, minst én gang i uka, minst én gang i måneden, minst én gang i året eller aldri har... Brukt tid på sosial omgang (n=11) Totalt (n=11) % av pensjonistene bruker tid på sosial omgang. 2 % gjør dette ukentlig, 1 % gjør det månedlig, mens 3 % gjør det årlig. Mann (n=84) Kvinne (n=) Kvinner bruker noe mer tid på sosial omgang enn menn, uten at forskjellene er spesielt store. 2-0 År (n=81) År (n=88) Over 80 År (n=255) Det brukes mindre tid på sosial omgang, jo eldre pensjonistene er. Gift (n=1) Samboende (n=85) Ugift (n=1) En større andel av pensjonistene som er ikke er gift, eller er tidligere gift sier at de flere ganger i uka bruker tid på sosial omgang. Tidligere gift\skilt\enke\enkemann (n=38) Flere ganger i uka Minst én gang i uka Minst én gang i måneden Minst én gang i året Aldri 35

36 Tidsbruk: sosial omgang I løpet av det siste året, vil du si du flere ganger i uka, minst én gang i uka, minst én gang i måneden, minst én gang i året eller aldri har... Brukt tid på sosial omgang (n=11) Totalt (n=11) Østfold (n=4) Akershus (n=) Oslo (n=8) Hedmark (n=2) Oppland (n=2) Buskerud (n=1) Vestfold (n=2) Telemark (n=5) Aust-Agder (n=0) Vest-Agder (n=) Rogaland (n=5) Hordaland (n=3) Sogn og Fjordane (n=2) Møre og Romsdal (n=) Sør-Trøndelag (n=8) Nord-Trøndelag (n=3) Nordland (n=2) Troms (n=8) Finnmark (n=3) Flere ganger i uka Minst én gang i uka Minst én gang i måneden Snitt 2,0 2,0 1,8 2,0 1, 2,1 2,1 2,0 2,1 2,1 1, 1, 2,3 2,3 2,3 2,1 2,0 2,1 2,0 2,3 Pensjonistene i Akershus bruker mest tid på sosial omgang, mens pensjonistene i Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Finnmark bruker minst tid. Det er interessant å se at det i noen fylker kan være en mindre andel som sier de bruker tid på sosial omgang, samtidig som en større andel av de som bruker tid på sosial omgang gjør dette ofte. Gjennomsnittlig tidsbruk blant pensjonister i Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Finnmark er relativt lik. Likevel ser vi at andelen som bruker mye tid på sosial omgang («flere ganger i uka») varierer fra 24 % i Hordaland, til 3-38 % i Finnmark og Møre og Romsdal. Minst én gang i året Aldri 3

37 Tidsbruk: TV-titting Nå vil jeg spørre om hvor mange timer du ser på TV på en vanlig dag. Ser du på TV mindre enn én time, 1 til 3 timer, 3 til 5 timer, over 5 timer eller aldri? (n=13) Totalt (n=13) 1 5 Mann (n=1) 1 (Kvinne=2) De fleste pensjonister (0 %) ser på TV mellom 1 og 3 timer hver dag. 5 % ser på TV mindre enn 1 time hver dag. 28 % ser på TV 3-5 timer daglig. % ser på TV mer enn 5 timer daglig. 1 % svarer at de aldri ser på TV. 2-0 år (n=81) 1-80 år (n=88) Over 80 år (n=25) Det finnes ellers små forskjeller, men pensjonister som ikke er gift eller har samboer ser noe mer på TV. Gift (n=15) Samboende (n=8) Ugift (n=2) Tidligere gift\skilt\enke\enkemann (n=32) Aldri Mindre enn én time 1-3 timer 3-5 timer Over 5 timer 3

38 Tidsbruk: TV-titting I løpet av det siste året, vil du si du flere ganger i uka, minst én gang i uka, minst én gang i måneden, minst én gang i året eller aldri har... Ser du på TV mindre enn én time, 1 til 3 timer, 3 til 5 timer, over 5 timer eller aldri? (n=13) Totalt (n=13) Snitt 3,3 Det finnes svært små forskjeller i tidsbruk på TV mellom pensjonistene, etter hvor de bor. Østfold (n=3) Akershus (n=1) Oslo (n=) Hedmark (n=2) Oppland (n=1) Buskerud (n=2) Vestfold (n=2) Telemark (n=5) Aust-Agder (n=1) Vest-Agder (n=8) Rogaland (n=) Hordaland (n=4) Sogn og Fjordane (n=1) Møre og Romsdal (n=4) Sør-Trøndelag (n=8) Nord-Trøndelag (n=1) Nordland (n=5) Troms (n=0) Finnmark (n=0) ,4 3,3 3,4 3,3 3,3 3,3 3,4 3,3 3,2 3,3 3,4 3,3 3,2 3,4 3,2 3,3 3,4 3,4 3,5 Aldri Mindre enn én time 1-3 timer 3-5 timer Over 5 timer 38

39 Tidsbruk: Reiser til varmere strøk Nå vil jeg spørre om hvor mye tid du har brukt på reiser til varmere strøk det siste året. Har du brukt... (n=182) Totalt (n=182) Mann (n=4) % av pensjonistene reiste til varmere strøk det siste året. 2 % var der i inntil 1 måned. % var der i 1 til 2 måneder. 2 % var der i 3 til 4 måneder. 1 % var der over 4 måneder. Kvinne (n=88) År (n=818) Det er med andre ord fremfor alt kortere opphold (inntil 1 måned) som er vanlig blant de som har reist til varmere strøk År (n=88) Over 80 År (n=25) Gift (n=) Samboende (n=85) En langt lavere andel av de eldste pensjonistene dro på reise til varmere strøk det siste året. Kun 20 % av de over 80 år har reist til varmere strøk. Nær halvparten (41-4 %) av pensjonistene under 80 år har gjort det samme. Ugift (n=3) Tidligere gift\skilt\enke\enkemann (n=45) Ugifte og tidligere gifte pensjonister har brukt mindre tid på reiser til varmere strøk det siste året. Ingen tid Inntil 1 måned 1 til 2 måneder 3 til 4 måneder Over 4 måneder 3

40 Tidsbruk: Reiser til varmere strøk Nå vil jeg spørre om hvor mye tid du har brukt på reiser til varmere strøk det siste året. Har du brukt... (n=182) Totalt (n=182) Østfold (n=4) Akershus (n=1) Oslo (n=) Hedmark (n=2) Oppland (n=3) Buskerud (n=4) Vestfold (n=2) Telemark (n=) Aust-Agder (n=) Vest-Agder (n=) Rogaland (n=) Hordaland (n=4) Sogn og Fjordane (n=3) Møre og Romsdal (n=) Sør-Trøndelag (n=0) Nord-Trøndelag (n=2) Nordland (n=3) Troms (n=0) Finnmark (n=5) Snitt 1,5 1,4 1, 1, 1,5 1,4 1,5 1, 1,5 1,5 1, 1, 1, 1,3 1,4 1,5 1,4 1,5 1, 1,3 Den største andelen pensjonister som har reist til varmere strøk det siste året, bor i Rogaland, Vestfold, Akershus og Hordaland. Den minste andelen finner vi fra fylkene Finnmark, Sogn og Fjordane og Oppland. Ingen tid Inntil 1 måned 1 til 2 måneder 3 til 4 måneder Over 4 måneder 40

41 Tidsbruk: Reiser til varmere strøk pensjonister sammenlignet med befolkningen Hele befolkningen (n=100) -1 år (n=30) 20-2 år (n=28) 30-3 år (n=244) 40-4 år (n=351) 50-5 år (n=25) 0 år+ (n=531) Hele befolkningen (n=122) 0% 20% 40% 0% 80% 0% 42% 3% 38% 3% Reist til til varmere strøk 45% 44% 43% 0% 20% 40% 0% 80% 0% 42% Totalt har 42 % av befolkningen reist til varmere strøk det siste året. Hvis vi sammenligner andelen over 0 år sine reiser til varmere strøk fra en annen undersøkelse fra TNS, ser vi at tallene stemmer godt overens med pensjonistenes svar, og at forskjellene mellom de over 0 år og de under 0 år er svært små. Andelen som har reist til varmere strøk er noe større for de over 40 år, sammenlignet med de under 40 år. Vi ser også svært små forskjeller hvis vi sammenligner alders-/uførepensjonister og ikkepensjonister. Det kan tenkes at uførepensjonistene trekker andelen noe ned. Forskjellene er såpass små at det ser ut til å avkrefte myten om at pensjonister reiser langt mer til varmere strøk enn ikke-pensjonister. Tallene er hentet fra Forbruker & Media, TNS Gallup. Undersøkelsen ble gjennomført i Ikke-pensjonist (n=1) Alders-/uførepensjonist (n=403) Reist til varmere strøk 43% 41% «Varmere strøk» er definert som reiser til ett eller flere av følgende land, i løpet av de siste måneder: Italia (inkl. øyer), Spania (inkl. Mallorca, Ibiza, Menorca), Kanariøyene, Portugal (inkl. Madeira), Hellas (inkl. de greske øyene), Tyrkia, Israel, Kroatia/Slovenia, Sør-/Mellom-Amerika, Karibien/Cuba, India/Pakistan, Sørøst-Asia (Thailand, Malaysia, Vietnam, Kambodsja, Singapore), Egypt, Marokko/Tunisia, Sør-Afrika, Øvrige Afrika, Australia/Oceania 41

42 Tilfredshet med pensjonistenes hverdag På en skala fra 1 til 5, der 1 er svært lite fornøyd, og 5 er meget fornøyd: Hvor fornøyd er du med innholdet i hverdagen din? (n=18) Totalt (n=18) Mann (n=8) 3 4 Kvinne (n=) 2 5 Hele 8 % av pensjonistene oppgir at de er fornøyde med innholdet i hverdagen sin. 53 % sier at de er meget fornøyde. 33 % sier at de er fornøyde. % sier at de er «midt på treet». 3 % sier at de er (svært) lite fornøyde. 2-0 År (n=821) 1-80 År (n=82) Over 80 År (n=254) Det finnes ellers små forskjeller, men en indikasjon på at pensjonister som er gift er noe mer fornøyde med hverdagen sin. Gift (n=1) Samboende (n=8) 01 3 Ugift (n=2) Tidligere gift\skilt\enke\enkemann (n=32) Svært lite fornøyd Meget fornøyd Ettersom spørsmålet kan oppleves som svært personlig, er det grunn til å tenke at respondentene har et ønske om å vri svarene sine i «positiv» retning. Dette er desto mer relevant når respondenten snakker med en intervjuer på telefon, hvor respondenten kan oppleve seg selv som mer sårbar. Derfor kan det hende at resultatene fremstiller en noe overdrevet tilfredshet. 42

43 Tilfredshet med pensjonisters hverdag På en skala fra 1 til 5, der 1 er svært lite fornøyd, og 5 er meget fornøyd: Hvor fornøyd er du med innholdet i hverdagen din? (n=18) Totalt (n=18) Østfold (n=4) Akershus (n=1) Oslo (n=) Hedmark (n=0) Oppland (n=3) Buskerud (n=1) Vestfold (n=1) 04 Telemark (n=) Aust-Agder (n=1) 2 55 Vest-Agder (n=0) Rogaland (n=) Hordaland (n=2) Sogn og Fjordane (n=1) Møre og Romsdal (n=) Sør-Trøndelag (n=0) Nord-Trøndelag (n=1) Nordland (n=3) Troms (n=) Finnmark (n=3) Svært lite fornøyd Meget fornøyd Snitt 4,3 4,4 4,4 4,3 4,2 4,3 4,2 4,4 4,4 4,4 4,5 4,4 4,3 4,4 4,3 4,3 4,3 4,4 4,3 4,5 Pensjonistene i Vest-Agder og Finnmark er mest tilfredse med hverdagen. Pensjonistene i Hedmark og Buskerud er minst tilfredse med hverdagen. Forskjellene er ikke spesielt store. 43

44 Pensjonistenes tidsbruk Brukt tid på sosial omgang Brukt tid på fysisk aktivitet Ytt omsorg, hjulpet eller besøkt ektefelle, samboer eller slektninger Hjulpet venner eller naboer Brukt tid på kulturarrangementer og opplevelser som kino, teater, konserter osv Passet barnebarn Brukt tid på møter eller oppgaver knyttet til organisasjoner, politiske partier, velforeninger, borettslag, menigheter og liknende 24 4 Brukt tid på kurs, seminar, foredrag og lignende Gjort oppgaver på tidligere arbeidsplass Flere ganger i uka Minst én gang i uka Minst én gang i måneden Minst én gang i året Aldri 44

45 Pensjonistenes aktivitetsnivå Fredrik Schlyter/Johnér

46 Pensjonisters aktivitetsnivå Minst aktiv Mest aktiv Alle pensjonister (n=18) 2-0 år (n=44) 1-80 år (n=801) Over 80 år (n=222) Grafen over viser at aktivitetsnivået til pensjonistene er relativt jevnt fordelt. Det betyr at vi finner få pensjonister som jevnt over er svært inaktive, eller svært aktive, relativ til en gjennomsnittlig pensjonist. Samtidig ser vi klare aldersforskjeller, der de eldste (over 80 år) er overrepresentert blant de mindre aktive, og de yngste (2-0 år) er overrepresentert blant de noe mer aktive pensjonistene. Pensjonistenes totale aktivitetsnivå er beregnet ut i fra hvor ofte pensjonistene har gjort følgende aktiviteter: (1) Hjulpet venner eller naboer, (2) Ytt omsorg, hjulpet eller besøkt ektefelle, samboer eller slektninger, (3) Brukt tid på møter eller oppgaver knyttet til organisasjoner, politiske partier, velforeninger, borettslag, menigheter og liknende, (4) Brukt tid på kulturarrangementer og opplevelser som kino, teater, konserter osv., (5) Brukt tid på kurs, seminar, foredrag og lignende, () Gjort oppgaver på tidligere arbeidsplass, () Brukt tid på fysisk aktivitet og (8) Brukt tid på sosial omgang. Hvor ofte pensjonistene har passet barnebarn er utelatt, ettersom det ikke er relevant for alle pensjonister. De mest aktive og inaktive pensjonistene. Jo høyere snittverdi, jo mer aktiv. Topp 3 Bunn 3 Pensjonist Gj.snitt Pensjonist Gj.snitt Alle pensjonister (n=18) Har yrkesaktiv partner (n=18) Universitet\høyskole høy (mer enn 4 år) (n=30) Universitet\høyskole lav (inntil 3 år) (n=34) 4, Alle pensjonister (n=18) De mest aktive pensjonistene har yrkesaktiv partner og høy utdanning. At de har yrkesaktiv partner vil til dels gjenspeile pensjonistenes alder, som er en sterk indikator på pensjonistenes aktivitetsnivå. Likevel ser det å ha en yrkesaktiv partner ut til å ha en selvstendig effekt, og er ikke bare forklart av alder (se vedlegg). At alder spiller en rolle synes også ved at de over 80 år, er de minste aktive, sammen med pensjonister som har lav utdanning og ikke er gift (og heller ikke har vært det). Av bakgrunnsinformasjonen vi har sett nærmere på ser alder og utdanning ut til å ha størst betydning for pensjonistenes aktivitetsnivå (se også vedlegg). Vi ser nærmere på alder og utdanning på de neste sidene. 4, 5,3 Over 80 år (n=222) 4,3 5,3 Ugift (n=0) 4,3 5,1 Grunnskole (n=228) 4,1 4

47 Alderens påvirkning på pensjonisters aktivitetsnivå I 4,0 Hjulpet venner eller naboer Ytt omsorg, hjulpet eller besøkt ektefelle, samboer eller slektninger 3,5 Brukt tid på møter eller oppgaver knyttet til organisasjoner, politiske partier, velforeninger, borettslag, menigheter og liknende Brukt tid på kulturarrangementer og opplevelser som kino, teater, konserter osv. Brukt tid på kurs, seminar, foredrag og lignende 3,0 Gjort oppgaver på tidligere arbeidsplass Brukt tid på fysisk aktivitet 2,5 Brukt tid på sosial omgang Lineær (Hjulpet venner eller naboer) Lineær (Ytt omsorg, hjulpet eller besøkt ektefelle, samboer eller slektninger) 2,0 Lineær (Brukt tid på møter eller oppgaver knyttet til organisasjoner, politiske partier, velforeninger, borettslag, menigheter og liknende) Lineær (Brukt tid på kulturarrangementer og opplevelser som kino, teater, konserter osv.) 1,5 Lineær (Brukt tid på kurs, seminar, foredrag og lignende) Lineær (Gjort oppgaver på tidligere arbeidsplass) Lineær (Brukt tid på fysisk aktivitet) 1,0 Lineær (Brukt tid på sosial omgang) 0,5 0,0 Grafen viser pensjonistenes gjennomsnittlige aktivitetsnivå for ulike aktiviteter, mot alder. Jo høyere verdi, jo mer aktive er pensjonistene. Det er tegnet inn lineære trendlinjer som forsøker å si noe om den generelle utviklingen i pensjonistenes aktivitetsnivå etter hvert som de blir eldre. 0 = aldri, 1=årlig, 2=månedlig, 3=ukentlig, 4=flere ganger i uka. 4